Musikk- og scenekunstinstitusjonenes internasjonale virksomhet

Transkript

1 Utenriksdepartementet avdeling for kultur, norgesfremme og protokoll Kopi: Kulturdepartementet Vår ref.:10/65/ud/st Dato: 6. desember 2012 Musikk- og scenekunstinstitusjonenes internasjonale virksomhet Innspill til melding til Stortinget om den internasjonale kulturinnsatsen Vi viser til Norsk teater- og orkesterforenings innspill av 15. november til den varslede meldingen til Stortinget om den internasjonale kulturinnsatsen. Som varslet i innspillet ettersendes en beskrivelse av musikk- og scenekunstinstitusjonene internasjonale virksomhet. Den vedlagte fremstillingen er først og fremst basert på institusjonenes årsrapporter. Formålet er å gi et bilde av institusjonenes internasjonale virksomhet gjennom illustrerende eksempler på deltagelse i ulike nettverk og samarbeidsprosjekter, utveksling av kunstnerisk kompetanse, internasjonale turnéer og gjestespill med mer. Det er ikke gitt en uttømmende beskrivelse verken av internasjonal virksomhet på feltet eller av hver enkelt institusjons internasjonale virksomhet. De fleste eksemplene er hentet fra årsrapportene for 2010 og Vennlig hilsen Norsk teater- og orkesterforening Bernt Bauge (s) styreleder Morten Gjelten (s) direktør

2 2 INTERNASJONALE NETTVERK OG SAMARBEID OVER TID En del av institusjonene har over tid opparbeidet seg omfattende, internasjonale nettverk og kontaktflater av mer uformell art. I tillegg er flere medlemmer av ulike internasjonale nettverksorganisasjoner eller deltar i mer langsiktige samarbeidsprosjekter av ulik art. Det kan være nettverk som handler om å tilegne seg kunnskap og utveksle erfaringer og kompetanse, EU-støttede eller nordiske samarbeid som også kan omfatte produksjonssamarbeid og utveksling av forestillinger, utviklingsprosjekter med støtte fra UD eller lignende. Noen eksempler: En del av de teatrene som samarbeider mest utstrakt internasjonalt er medlemmer av den internasjonale nettverksorganisasjonen Informal European Theatre Meeting (IETM) Nettverket består av rundt 500 profesjonelle teatre fra 50 land. Det arrangeres bl.a. nettverksmøter og fagsymposier og legges til rette for samproduksjoner og utvekslingsprosjekter. Blant NTOs medlemmer er BIT Teatergarasjen, Black Box Teater, Teaterhuset Avant Garden, Carte Blanche og Norsk Scenekunstbruk med i nettverket. BIT Teatergarasjen deltar også bl.a. i de EU-støttede nettverkene - Advancing Performing Arts Networks (APAP) og House on Fire (HoF), samt det europeiske festivalnettverket Festival LAB. BIT Teatergarasjen, Black Box Teater og Teaterhuset Avant Garden er også med i Nordic excellence Network for nordiske plattformer for internasjonal scenekunst. Og Teaterhuset Avant Garden er medlem av BaNd (Baltisk-nordisk nettverk). Dansens Hus er bl.a. medlem i European Dancehouse Network (EDN) Formålet er å fremme og presenterer dansekunsten og kunstnere internasjonalt og bidra til utviklingen av dansekunsten gjennom kunnskaps- og erfaringsutveksling. Dansens Hus deltar i nettverkets EU-støttede prosjekt Chin-A-moves, et samarbeid mellom europeiske og kinesiske dansehus og festivaler. Carte Blanche er medlem av TryAngel - Performing Arts Research Laboratories tryangle.eu/ og RepNet, et nettverk for samarbeid og utveksling mellom fem nordeuropeiske repertoarkompani. Norsk Scenekunstbruk deltar bl.a. i keðja en samarbeidsplattform for fremme av samtidsdansen i de den nordisk-baltiske regionen. Scenekunstbruket er også den norske samarbeidspartneren i et nystartet nordisk dansenettverk, Satellit Nettverket har som formål å synliggjøre og styrke dansekunsten for barn og unge, samt øke mobiliteten av danseforestillinger mellom de nordiske landene.

3 3 Det Norske Teatret er medlem i European Theatre Convention (ETC) Organisasjonen representerer offentlig støttede teatre og har medlemmer fra over 20 land. Formålet er å fremme teaterkunsten og fungere som en plattform for internasjonal utveksling og samarbeid gjennom en rekke ulike prosjekter og aktiviteter. Nationaltheatret er invitert til å bli medlem av det etablerte internasjonale teaternettverket Union de Theatre de l Europe (UTE) med 35 medlemmer fra 16 land. Den Norske Opera & Ballett (DNO&B) og Bergen Nasjonale Opera er medlemmer i Opera Europa som organiserer profesjonelle operaselskap og operafestivaler i Europa. Organisasjonen har i dag 120 medlemmer fra 36 ulike land. Bergen Nasjonale Opera er også medlem i European Network of Opera Academies (ENOA), et EUstøttet nettverk for talentutveksling som omfatter flere ledende operahus og utdanningsinstitusjoner i Europa. Det Norske Solistkor ble i 2009 tatt opp som medlem i Tenso et eksklusivt nettverk av profesjonelle kammerkor i Europa. Nettverket har i dag 13 medlemmer. Deltagelsen i nettverket er en anerkjennelse av at koret holder et høyt kunstnerisk nivå også i internasjonal målestokk og styrker Solistkoret muligheter til å nå ut til et større publikum internasjonalt, samt til å videreutvikle korets kunstneriske nivå i samhandling med andre profesjonelle kor i Europa. BIT20 Ensemble deltar i det EU-støttede musikk/teknologi-prosjektet Integra, som består av seks forskningssentre og fem musikkensembler. BIT20 ensemble og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester deltar også i det UD-støttede prosjektet Transposition et bredt anlagt utviklings- og samarbeidsprosjekt mellom musikkinstitusjoner i Norge og Vietnam. Transposition har lagt grunnlag for samhandling mellom norske og vietnamesiske musikere, og for overføring av kompetanse på ulike nivåer fra norske til vietnamesiske musikkinstitusjoner. Den Nationale Scene har siden 2002 samarbeidet med Afghanistan Nasjonalteater (ANT). Formålet er å bidra til å gjennoppbygge kompetansen ved ANT på alle områder teknisk, kunstnerisk og organisasjonsmessig gjennom utvekslingsprosjekter både i Kabul og ved Den Nationale Scene. Prosjektet har mottatt støtte bl.a. fra UD gjennom Den norske ambassaden i Kabul. Brageteatret leder det EU-støttede prosjektet Platform 11+ ( ) Prosjektet omfatter 14 teatre og tre universiteter, i tillegg til en rekke europeiske kunstnere. Et hovedmål er å utvikle ny dramatikk for ungdom fra år. Rogaland Teaters barne- og ungdomsteater (BUT) deltar bl.a. i RE:location network som har medført flere utvekslinger med andre europeiske land. Teatret deltar også som special guest i PromoteYT, en paraplyorganisasjon for ungdomsteatre i Skottland og Irland. I tillegg er BUT

4 4 partner i en søknad om midler til et flerårig tverrkunstnerisk europeisk prosjekt om ungdom og identitet. Rogaland Teaters barne- og ungdomsteaters internasjonale virksomhet er en viktig del av teatrets satsing på å bli et nasjonalt kompetansesenter for barne- og ungdomsteater, og teatret er også blitt en viktig kontaktformidler når utenlandske barne- og ungdomsteatergrupper søker samarbeidspartnere i Norge. UTVEKSLING AV KUNSTNERISK KOMPETANSE Internasjonal rekruttering Flere av institusjonene rekrutterer i høy grad kunstnerisk kompetanse internasjonalt. Dette gjelder i særlig grad Den Norske Opera & Ballett, Carte Blanche og de største symfoniorkestrene som rekrutterer musikere, dansere, koreografer, solister og dirigenter, men også annen kompetanse, internasjonalt. Internasjonal rekruttering og samarbeid med de fremste kunstnerne i et internasjonalt arbeidsmarked er viktig for å holde et høyt kvalitativt nivå etter en internasjonal målestokk. Samtidig er det flere av institusjonene som også er opptatt av å benytte norske kunstnere, både for å utvikle en egenart og for bidra til å fremme norske kunstnere både i Norge og i utlandet. Noen av de produserende teatrene inviterer hyppig utenlandske regissører, scenografer, kostymedesignere eller knytter til seg annen utenlandsk kompetanse i perioder. Det gjelder særlig Nationaltheatret, men også flere av de andre teatrene henter nokså ofte inn kunstnerisk kompetanse fra andre land, slik som Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, Trøndelag Teater, Rogaland Teater m.fl. Samtidig reiser norske kunstnere oftere ut og bidrar til produksjoner utenlands og tar med seg impulser tilbake. Slik utveksling bidrar til at internasjonalt anerkjente scenekunstnere er med på å prege de aktuelle teatrenes repertoar og kunstneriske utvikling. Enkelte av institusjonene arbeider også særskilt for å utvikle unge talenter gjennom ulike former for internasjonalt samarbeid som utvekslingsprogrammer, symposier og lignende. For eksempel har Bergen Nasjonale Opera i 2011 utvekslet talenter innen regi og komposisjon innenfor Network of Opera Academies (ENOA) og arrangerte i 2011 sommerakademi for unge musikere med instruktører fra Chicago Symphony Orchestra. Det Norske Blåseensemblet samarbeider med Norges Musikkhøyskole og The School of Improvisational Music i New York om Sanntidssymposiet, et årlig arrangement for studenter innen samtidsmusikken fra ulike deler av verden. Rogaland Teater har innledet et samarbeid med Stockholms Dramatiska Høgskole, som bl.a. innebærer at registudenter og ulike teaterkunstnere vil sette opp produksjoner på Rogaland Teater.

5 5 Utenlandsk samtidsdramatikk Under resultatmål 2: Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse, rapportere scenekunstinstitusjonene både antall produksjoner av norsk samtidsdramatikk/opera/musikkteater fra de siste 15 år og antall produksjoner av utenlandsk samtidsdramatikk/opera/musikkteater fra de siste 15 år. Samlet sett setter teatrene opp mer ny norsk samtidsdramatikk enn utenlandsk samtidsdramatikk. Andelen utenlandsk samtidsdramatikk har ligget rundt 30 pst. de siste årene. Det er imidlertid nokså store variasjoner fra teater til teater og fra år til år. Nationaltheatret er blant de teatrene som har satset sterkest på utenlandsk samtidsdramatikk. Flere teatre har imidlertid valgt å satse særskilt på ny norsk dramatikk, noe som med et produksjonstak naturlig nok fører til færre oppsettinger av utenlandsk samtidsdramatikk. Dramatikkens Hus er et kompetanse- og utviklingssenter for ny dramatikk/scenetekst. Samarbeid med scenekunstmiljøer også i utlandet er en viktig del av kompetanse- og utviklingsarbeidet. Blant annet samarbeider Dramatikkens Hus med Al-Ruwah teatret i Øst- Jerusalem og det er inngått samarbeid med Kazantsev-senteret i Moskva. Samtidig har Dramatikkens Hus i perioder knyttet til seg internasjonale dramatikere og regissører bl.a. i forbindelse med "artist in residence"-programmet og workshops. Utenlandske samtidsverk Under resultatmål 2 Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse rapporterer musikkinstitusjonene både antall norske samtidsverk komponert de siste 50 år og antall utenlandske samtidsverk komponert de siste 50 år. Samlet sett fremføres det årlig flere utenlandske samtidsverk enn norske samtidsverk. Også her er variasjonene likevel store, og noen av institusjonene har valgt å satse særskilt på norske eller nordiske samtidsverk og spiller en viktig rolle for å fremme norsk samtidsmusikk og komponister også internasjonalt. UTENLANDSTURNÉER OG INTERNASJONALE GJESTESPILL Scenekunst Scenekunstinstitusjonene rapporterer årlig antall forestillinger og publikum også i utlandet. I tillegg rapporteres antall mottatte gjestespill, men uten at de blir bedt om å skille mellom norske og internasjonale produksjoner. Likevel gis det en oversikt over egenproduksjoner/samarbeidsproduksjoner og gjestespill i årsrapportene.

6 6 Det er en nær sammenheng mellom gjestespill i utlandet og internasjonale gjestespill i Norge. Invitasjoner til gjestespill i utlandet er for en stor del et resultat av teatrenes egen internasjonale aktivitet i Norge slik som egne festivaler, gjestespill og kompetanseutveksling med mer. Slik virksomhet bidrar til at internasjonale programmatører får øynene opp for det som skjer på teatrenes scener også i form av egenproduksjoner og norske kompanier. Samtidig kan synlighet og suksess i utlandet bidra til at de aktuelle institusjonene blir attraktive for utenlandske kunstnere og kompanier. Flere av teatrene mottar årlig internasjonale gjestespill eller samarbeider internasjonalt som medprodusenter om produksjoner som vises både i Norge og i utlandet. Dette gjelder i særlig grad de tre programmerende teatrene, Dansens Hus, Den Norske Opera & Ballett (DNO&B), Den Nye Opera og Nationaltheatret som har internasjonale gjestespill og samproduksjoner som en viktig del av programmeringen. Noen eksempler: De programmerende teatrene presenterer både internasjonale prestisjenavn og utenlandske og norske grupper som det er gryende interesse for. Dette gir seg utslag i at internasjonale programmatører i stadig større grad viser interesse for det som skjer på teatrenes scener. De tre teatrene programmerer internasjonale kompanier og prosjekter både innenfor sesongprogrammet og innenfor sine internasjonalt orienterte festivaler BIT Teatergarasjens biennaler Oktoberdans og Meteorfestivalen, Black Box Teaters Marstrand og Teaterhuset Avant Gardens Bastard Trondheim internasjonale scenekunstfestival. Også Dansens Hus programmerer internasjonale gjestespill, i hovedsak i samarbeid med Coda Oslo International Dance Festival. I 2011 var Dansens Hus hovedscene for festivalens internasjonale program. Nationaltheatret formidler internasjonale gjestespill og samproduksjoner først og fremst i tilknytning til ICON-programmet og Ibsenfestivalen som består av både egenproduksjoner og norske og utenlandske gjestespill. ICON International Contemporary Stage Program ble lansert i 2011 og erstatter den tidligere Samtidsfestivalen for å sikre den samtidsorienterte, internasjonale scenekunsten en plass i repertoaret over hele året. ICON-programmet skal introdusere historiske høydepunkter, moderne teaterfornyere, toneangivende kompanier og regissører, samt peke fremover og være en del av helt nye initiativ med Nationaltheatret som medprodusent. Programserien er kuratert i samarbeid med kunstnerisk leder for BIT Teatergarasjen i Bergen. I 2011 besto ICONprogrammet av et gjestespill med amerikanske The Wooster Group og to samproduksjoner med henholdvis franske Giselle Vienne og italienske Societas Raffaello Sanzio/Romeo Castellucci. Gjennom Ibsenfestivalen og ICON-programmet får internasjonale teaterkompanier,

7 7 teatersjefer og festivalprogrammerere også anledning til å se teatrets egenproduksjoner. Teatret mottar på denne bakgrunn årlig flere invitasjoner til gjestespill ved anerkjente teatre og festivaler i ulike deler av verden. Den Norske Opera & Ballett samarbeider internasjonalt om samproduksjoner og programmerer årlig internasjonale gjestespill og presenterer gjestende orkestre. I 2011 var DNO&B vertskap for bl.a. to produksjoner fra Kungliga Operan i Stockholm, en produksjon fra danske Hotel Pro Forma i forbindelse med Ultima-festivalen, samt produksjoner av Pina Bauch, Alvin Ailey American Dance Theater og Netherlands Dans Theater II. Mariss Janson gjestet DNO&B med Royal Concertgebouw Orchestra. Bergen Nasjonale Opera har over flere år samarbeidet med andre operaselskaper og festivaler i utlandet og har bl.a. initiert et langsiktig samarbeid med det belgiske produksjonsselskapet Muziektheater Transparant som skal resultere i flere samproduksjoner. Men også andre teatre mottar gjestespill eller samarbeider med teatre i utlandet på nokså jevnlig basis. For eksempel mottar Det Norske Teatret internasjonale gjestespill tilnærmet årlig, i 2011 som en del av Norsk Dramatikk Festival. Rogaland Teater har et samarbeid med Betty Nansen Teatret i København som bl.a. har resultert i en samproduksjon som er vist både i Danmark og Norge. Trøndelag Teater samarbeider fra tid til annen med Teaterhuset Avant Garden om internasjonale gjestespill, og Den Nationale Scene har de senere årene presentert internasjonale gjestespill i samarbeid med Festspillene i Bergen. Nordland Teater presenterer gjerne internasjonale gjestespill som en del av Nordlysfestivalen, og Nord-Trøndelag Teater etablerte i 2011 en internasjonal festival for visuell scenekunst i samarbeid med teaterutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag som også omfatter utenlandske gjestespill. Norsk Scenekunstbruk formidler også internasjonal scenekunst gjennom sitt landsdekkende formidlingsnettverk og bygger, i samarbeid med fylkene og scenekunstnerne, kontaktnett med ulike land. Målet er å få gjestespill på turné i Norge, men også å koble norske og utenlandske scenekunstnere med tanke på et mer langsiktig kunstnerisk samarbeid og utveksling. Scenekunstbruket arrangerer årlig festivalen Showbox, en arena for forestillinger, erfaringsutveksling, nettverksbygging og prosjektsamarbeid for arrangører, scenekunstnere og andre. Showbox skaper også grobunn for videre dialog og møtepunkter mellom norske og utenlandske kollegaer, og bidrar til å styrke utvekslingen av forestillinger for barn og unge over landegrensene. Scenekunstbruket deltar i tillegg i et samarbeid om å bygge opp et internasjonalt nettverk for barne- og ungdomsfestivaler for å styrke utvekslingen av scenekunstnere og forestillinger. En stor andel av teatrene har også vist forestillinger i utlandet i løpet av de siste fire årene. Turnévirksomheten kan bestå av egne produksjoner eller samproduksjoner med teatre i inn- og utland.

8 8 Noen eksempler: De tre programmerende teatrene Black Box Teater, BIT Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden har velutviklede internasjonale kontaktflater. Gjennom aktivt rekrutteringsarbeid og som co-produsenter bidrar teatrene til at flere uavhengige kompanier og forestillinger får et videre liv på den internasjonale arenaen. Også Dansens Hus bidrar til internasjonal formidling norsk dans og kunstnere bl.a. gjennom deltagelse i ulike nettverk slik som Network of European Dancehouses og det nordiske samarbeidet om Ice Hot - Nordic Dance Platform for presentasjon av nordisk samtidsdans. Blant de produserende scenekunstinstitusjonene har Carte Blanche en årlig utenlandsaktivitet som er blitt styrket de siste årene. I 2011 gjennomførte kompaniet 17 forestillinger i utlandet, og bl.a. ble kompaniet i sin helhet presentert i USA, med 6 forestillinger under den prestisjetunge festivalen Jacobs Pillow. Også Den Norske Opera & Ballett og Nationaltheatret har forestillinger i utlandet tilnærmet årlig. I 2010 var for eksempel Nasjonaloperaen i Murmansk og Nasjonalballetten besøkte Houston i 2010 og Tallin i Nationaltheatret gjestet i 2010 Tokyo Internasjonale Ibsenfestival og Rotterdam poesifestival. Det samiske nasjonalteatret Beaivvás turnerer årlig i de samiske områdene, ikke bare i Norge, men også i Sverige og Finland, samt ved tilfeller i Russland. Rogaland Teaters barne- og ungdomsteater deltar årlig på internasjonale festivaler og har utvidet sitt internasjonale samarbeid de siste årene som en del av satsingen på å være et nasjonalt kompetansesenter for barne- og ungdomsteater. I tillegg har flere av de andre teatrene utenlandsturneer fra tid til annen. For eksempel gjestet Det Norske teatret den internasjonale teaterfestivalen i Shanghai med en forestilling i 2010 og Nottingham Playhouse i Riksteatret gjestet Kungliga Dramaten i Stockholm i 2010 og Berlin i Hålogaland Teater hadde i 2011 et samarbeidsprosjekt med russiske Arkhangelsk Drama Teater som omfattet gjesteforestilling i Arkhangelsk. Som en del av EU-prosjektet Platform 11+ gjorde Brageteatret en samproduksjon med Theater Junge Generation i Dresden som ble vist på både tyske og norske scener. Teater Ibsen har bl.a. samarbeidet med Kina og India og skulle til Beijing med en forestilling i 2011 som måtte avlyses p.g.a. samarbeidsklimaet mellom Norge og Kina. Som en del av Kabul-prosjektet har Den Nationale Scene gjort flere samarbeidsproduksjoner som er vist ved Afghanistan Nasjonalteater.

9 9 Musikk Under resultatmål 1. Formidle musikk av høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum rapporterer symfoniorkestrene også antall konserter og publikum i utlandet. Statistikken viser at samtlige av symfoniorkestrene har hatt konserter i utlandet i løpet av de fire siste årene og at de fleste turnerer internasjonalt tilnærmet årlig. Likevel representerer Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester hovedtyngden av den internasjonale turnévirksomheten. Oslo- Filharmonien har imidlertid måttet redusere ambisjonsnivå når det gjelder turnévirksomhet, innspillinger og «prisen» på gjestende artister som følge av sterkt reduserte sponsorinntekter. Etterspørselen internasjonalt er i høy grad avhengig av dirigentens internasjonale anerkjennelse, men også av mulighetene for å rekruttere solister og andre utøver på et høyt nivå internasjonalt. Noen eksempler: Oslo-Filharmonien gjennomførte i 2011 en europaturné til Berlin, Wien, Bratislava og Paris. Bergen Filharmoniske Orkester var på en omfattende konsertturné til Sverige, Tyskland og Østerrike. Stavanger Symfoniorkester gjennomførte sin første turné til USA og Nordnorsk Symfoniorkester var på turné i Japan. Trondheim Symfoniorkester gjennomførte i 2010 turnéer i Kina og Polen, og Kristiansand Symfoniorkester gjennomførte en turné i Ruhrområdet. Også Det Norske Kammerorkester (DNK) har en omfattende internasjonal turnévirksomhet. I 2010 gjennomførte DNK turne til Japan, Sør-Korea, København, Hamburg og London. BIT20 Ensemblet tar et særlig ansvar for utviklingen av norsk og nordisk musikk og spiller en betydelig rolle i arbeidet for å gjøre norsk og nordisk samtidsmusikk og komponister kjent i utlandet gjennom omfattende internasjonal virksomhet. BIT20 Ensemble har spilt på flere sentrale internasjonale arenaer for ny kunstmusikk, deriblant Festival Agora (IRCAM Centre Pompidou, Frankrike), Festival Précences (Radio France), Soundstreams (Canada), Stresa (Italia), Huddersfield Contemporary Music Festival og Barbican Centre (England), i Moskva og St. Petersburg. Også Det Norske Solistkor turnerer i utlandet og avsluttet 2011 med Nyttårskonsert i Berliner Philharmonie, i samarbeid med RIAS Kammerchor og Akademie für Alte Musik Berlin, direktesendt på tysk radio. Riksscenen nasjonal scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans programmerer også utenlandske artister og har samtidig som mål å utvikle arbeidet for å fremme norsk folkemusikk- og folkedans internasjonalt.

10 10 CD-INNSPILLINGER OG ANNEN DIGITAL DISTRIBUSJON Musikkinstitusjonene er også til stedet på den internasjonale musikkarenaen gjennom CDinnspillinger, både på norske og utenlandske plateselskap som distribuerer internasjonalt. Dette gjelder i særlig grad Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester. I 2011 har for eksempel BFO fått utgitt syv CDer på internasjonale plateselskapene BIS, Chandos og Hyperion, hvorav én mottok den franske prisen Diapason d`or. Hver CD-utgivelse distribueres og selges internasjonalt i flere tusen eksemplarer. Samtidig er det en utfordring både for symfoniorkestrene og for de store scenekunstinstitusjonene å implementere nye digitale distribusjonsplattformer som også kan åpne for styrket markedsføring og formidling i en internasjonal konkurransesituasjon. Vi viser til NTOs høringsuttalelse til statsbudsjettet 2013 hvor vi foreslår at det etableres en særlig finansieringsordning for overføringer av scenekunst- og musikkproduksjoner til digitale medier. AVSLUTTENDE KOMMENTAR Fremstillingen ovenfor viser at musikk- og scenekunstinstitusjonene samlet sett utvikler seg i dialog med den internasjonale kunstscenen og samarbeider internasjonalt på ulike nivåer. Internasjonale turnéer og gjestespill inngår som en del av dette samarbeidet og er nært knyttet til andre former for internasjonalt samarbeid som deltagelse i internasjonale nettverk og utveksling av kunstnerisk kompetanse. Selv om det er store variasjoner mellom institusjonene og fra år til år, tyder statistikken på at den internasjonale turnévirksomheten har vært nokså stabil de senere årene. Utfordringene for å utnytte potensialet for økt internasjonal virksomhet er primært av økonomisk art. I dag er slik virksomhet først og fremst finansiert gjennom sponsormidler, UD-støtte, EU-midler og nordiske midler. Tilgangen til slike midler er imidlertid begrenset og det finnes lite rom for å finansiere internasjonale turnéer og gjestespill innenfor institusjonenes rammebevilgninger uten at det går utover formidlingen til publikum i Norge. Samtidig er norske kostnadsrammer svært høye i en internasjonal kontekst og de senere årene har de utenlandske honorarene blitt redusert som følge av finanskrisen. Dette gjør at de norske produksjonene blir dyre for utenlandske arrangører og institusjonene må i økende grad bidra med egne midler eller skaffe tilleggsfinansiering. Ofte må det takkes nei til attraktive invitasjoner. Utfordringer og forslag til tiltak er nærmere beskrevet i NTOs innspill av 15. november.