Presentasjon av reguleringsplanforslag E 6 Røskaft- Skjerdingstad

Transkript

1 Folkemøte Lundamo skole Presentasjon av reguleringsplanforslag E 6 Røskaft- Skjerdingstad

2 Reguleringsforslag E 6 Røskaft- Skjerdingstad Presentasjon 1. Nye veger AS 2. Planmaterialet 3. Beskrivelse av reguleringsplan 4. Konsekvenser av reguleringsplan Avbøtende tiltak 5. Geoteknikk og anleggsgjennomføring

3 E6 Ulsberg - Melhus Nye veier AS Oppstartsporteføljen er på 130 mrd. og omfatter 8 prosjekter i Sør-Norge E6 Ulsberg Melhus, unntatt E6 Vindåsliene Korporalsbrua, E6 Ranheim Værnes og E6 Kvithammar Åsen er prosjektene i Trøndelag. Interimsstyre etablert i august 2015 Ny administrerende direktør ansatt: Ingrid Dahl Hovland I virksomhet fra Nye veier vil søke etter en prosjektdirektør som skal ivareta prosjektporteføljen til selskapet i Trøndelag Etter har Nye Veier ansvaret for videre planlegging, og Statens vegvesen vil være innleid til å sluttføre reguleringsplanene (inntil 1 år).

4 Status i reguleringsarbeidet STATUSLINJE Milepæl 2 Milepæl 3 Milepæl 4 Milepæl 5 År kvartal 1. kv 2.kv 3.kv 4.kv 1.kv 2.kv 3. kv 4.kv Ulsberg Vindåsliene (Sweco) Kreativ fase Teknisk plan Reg.plan Oversende kommunen Off. ettersyn Vedtak i kommunen Vindåsliene Soknedal sent. (Sweco) Vedtatt regplan. Mindre endring Vedtak i MGK kommune Soknedal sent. Korporalsbrua (Sweco) Kreativ fase Teknisk plan Reg.plan Oversende kommunen Off. ettersyn Vedtak i kommunen Korporalsbrua Prestteigen (Sweco) Kreativ fase Teknisk plan Reg.plan Oversende kommunen Off. ettersyn Vedtak i kommunen Prestteigen Gyllan (Norconsult) Plan Innkjøp program konsulent Kreativ fase Teknisk plan KU/ Reg.plan Oversende kommune Off. ettersyn Vedtak i kommunen Gyllan Røskaft (Multiconsult) Kreativ fase Teknisk plan Reg.plan Oversende kommunen Off. ettersyn Vedtak i kommunen Røskaft Skjerdingstad (Egenregi SVV) Kreativ fase Teknisk plan Reg.plan Oversende kommunen Off. ettersyn Vedtak i kommunen

5 Planer under utarbeidelse - strekningsvis oversikt Konsentrert utbygging Investering 16 mrd. Reguleringsplan Melhus kommune, /uke l=16 km Reg plan Melhus kom, / kfr M Reguleringsplan og KU, Melhus og Midtre Gauldal, medio 2016 Reg plan, Midtre Gauldal kommune, / Reguleringsplan parsell 1: Reguleringsplan parsell 2: MGK / vedtak reg plan Byggeplan mars 2016 l=4km l=7 km l=8 km l=7 km Reguleringsplan Rennebu og Midtre Gauldal kommune, /7.1.16/ l=28 km

6 Reguleringsplan- Planmateriale Reguleringsplanen består av: Reguleringskart: Hvilket formål arealene skal brukes til Bestemmelser: Gir vilkår for bruken av formålene (Hensynssoner kan gå på tvers av formål) Reguleringsbeskrivelse: Redegjør for plan, virkninger og konsekvenser Reguleringskart og bestemmelser er Juridisk bindende

7 Reguleringsplan Annet planmateriale (s i planbeskrivelsen) Teknisk detaljplan B Oversiktstegning C Plan og profil F Normalprofil og overbygning GH Drenering og vannbehandling (VA) J Byggtekniske detaljer K Konstruksjoner O Formgivning og vegetasjon U Typiske tverrprofil X Støy Vedlegg: Sammendrag av innspill Formingsveileder Støyutredning ROS- analyse for E6 Røskaft Skjerdingstad ROS-analyse for Homyrkamtunnelen Plan for ytre Miljø (YM- plan) Konsekvensvurdering ved brukryssing Plan for erosjonssikring Øvrig grunnlagsmateriale/ rapporter som er utarbeidet i forbindelse med planarbeidet: Forprosjekt konstruksjoner (Statens vegvesen) Forprosjekt VA (VIANOVA) Forprosjekt elektro (Statens vegvesen) Forprosjekt tunnel (Statens vegvesen) Tunnelventilasjon (Norconsult) Hydrologiske og hydraulisk analyse for bruene ved Kvål, Ler og Røskaft (SWECO) Notat NVE Kontroll av hydrologiske beregninger (NVE) Utfylling i Gaula ved Kleivhammaren- Konsekvenser for hydrologi, hydraulikk og allmenne interesser (Sweco) Notat: Omlegging av jernbanespor- vurdering av dobbeltspor mellom Fossgrenda og Øvre Røskaft (Multiconsult) Ivaretagelse av naturtyper, fisk og bunndyr (Sweco) Vurdering av avbøtende tiltak for å hindre hjortepåkjørsler (Sweco) Arkeologiske rapport Sandbrauta- Evjeøyan (Sør- Trøndelag Fylkeskommune) Ingeniørgeologisk rapport for Homyrkamtunnelen (Statens vegvesen) Geotekniske rapporter Forkastede løsninger Ler Grunnlag- arealregnskap Kan fås ved henvendelse til Statens vegvesen eller Melhus kommune

8 Førende planmateriale Planmateriale som skal være førende for byggeplanlegging og gjennomføring jfr egen reguleringsbestemmelse: - Ym- plan - Formingsveileder - O- tegninger (formgivning og vegetasjon) - Plan for erosjonssikring Ym- planen fastsetter miljømål, beskriver prosjektets utfordringer knyttet til ytre miljø, og gir konkrete tiltak for å nå disse målene. Ym- plan detaljeres i byggeplanfase

9

10 Beskrivelse av vegsystemet

11 Røskaft- Tunnel sør Reguleringsformål: - I Statens vegvesens planer er det samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur som er hovedformålet - Det omfatter veg med skjæringer og fyllinger,gsv, kollektivholdeplasser, parkeringsplasser og områder til teknisk anlegg - På plankartet er dette arealer som er farget grått, mørkt grønt, brunt og rosa. Arealer som erverves - Samtidig er det er betydelige arealer ved siden av vegen som er farget grønt. Dette er arealer som vi trenger å disponere midlertidig under anleggsarbeidet og omfatter, anleggsbelte, rigg og massedeponi og stabiliserende tiltak. Det er ikke sikkert at vi trenger å ta i bruk alt arealet. Midlertidig beslag - Etter at veganlegget er avsluttet skal områdene ryddes, istandsettes og føres tilbake til opprinnelig formål - Det merket blått (i Gaula) er arealer som vi midlertidig trenger å disponere i forbindelse med brubygging og erosjonssikring av brupillarer og elveskråninger

12 Røskaft- Tunnel sør

13 Røskaft- tunnel sør Jernbanen legges om over en strekning på ca 1.1 km Betydelig masseutskifting under jernbanen for å unngå setninger Eksisterende planovergang erstattes med kulvert B: 5 m H: 4,9 m Fossvegen rettes ut- legges i tilnærmet samme trase som dagens E6 Etableres GSV langs Fossvegen To busslommer i krysset mellom den gamle og den nye Fossvegen Støyskjerm med høyde 3 m på østsida av ny E6 Bru over Gaula får støyskjerm 2 m Grinnisvegen føres under ny bru og går parallelt med E6 til den koples til eksisterende trase ved Grinni Omlegging av Grinnibekken over en strekning på ca 200 m. Bekken vil gå i bunnløs kulvert under E6 og lokalveg Støyskjerm 4 m høyde på østsiden av ny E6 fra kulvertområde til og med bebyggelsen på østsida Driftskulvert under E 6 B: 5 m H: 4,9 m Etableres ny driftsveg parallelt med jernbanen fram til portalområde Lagt inn en liten lunneplass og snuplass langs driftsvegen Ny adkomst til to eiendommer ved tunnelportal som også fungerer som adkomst til tekniske bygg

14

15 Tunnel nord til brukryssing Kvål På Losen etableres planfritt kryss og tverrforbindelse til Ler via Fv 672 over tunnelportal, over Gaula i ny bru og koples til dagens E6 med ny rundkjøring sør for Ler Ny gang og sykkelveg fra krysset og langs tverrforbindelsen helt fram til Ler Lebergvegen føres over portalområdet og det etableres ny adkomst til Gaula under ny bru Område for teknisk bygg utenfor portalområdet I kryssområdet blir det innfartsparkering hvor det vil være mulig å sette fra seg bil og sykkel Kollektivholdeplasser ved innkjøringa til krysset fra Ler og på nordvendte ramper Loa føres i ny kulvert under E6 sammen med omlagt adkomstveg til Gaula Kulverten B: 10 m L: 43 m H: 6,5 m Etableres støyskjerm på 3 m mot bebyggelsen på nordsida av ny E6 Ved Eidsmo føres E 6 over Lera i ny bru sammen med adkomstveg langs elva. Vil også fungere som viltundergang Adkomstveg til Kleppeshølen tilpasses ny situasjon og det etablerers ny adkomstveg videre sørover langs Gaula Når vi nærmer oss områder brukryssing til Kvål er det lagt inn erosjonssikringstiltak mot Gaula og støyskjerm på 3 m på vestsida av ny E 6 mot bebyggelsen på Kåsen Tilpasning av adkomstveg under Kåsabrua. Viltundergang

16

17 Bru kryssing Kvål til Skjerdingstad Når vi kommer over på Kvål- sida blir ny E 6 liggende på østsida av dagens E6 helt fram til Skjerdingstad Kryss mellom dagens E 6 og Bennavegen gjøres om til rundkjøring og flyttes noe sørover Bennavegen føres i bru under E6 Kvålsbekken legges om Tilpasninger for å gi plass til parallelført GS- veg Sammenhengende GS- veg langs lokalveg helt fram til Skjerdingstad Bennavegen føres i bru under E6 Fra Øya videregående skole planlegges ny adkomstveg vestover som føres under E 6 og fram til nytt gårdstun Kulvert B: 6 m H 4,9 m Det etableres kollektivholdeplasser ved Øya videregående skole Nytt planfritt kryss sør for dagens kryss med område for pendlerparkering Kollektivholdeplasser på nordgående ramper i krysset Kollektivholdeplasser like før og etter overgangsbrua i det planfrie krysset

18 3 D- modell av vegplanen

19 Alternative forbindelser til Ler (forkastede løsninger)

20 Alternativ forbindelse Ler (1) Reguleringsforslag Forkastet løsning

21 Alternativ forbindelse Ler (1) Forkastet løsning Reguleringsforslag

22 Alternativ forbindelse Ler (1)

23 Alternativ forbindelse Ler (2)

24 Vurdering av forkastede løsninger Reguleringsforslag Lang bru Bru/ kulvert Lengde tverrforbindelse 1400 m 740 m 740 m Lengde bru 400 m m Antall pillarer i Gaula Innløsning 1 bolig +1/-1? +1/ -1? Arealbeslag 36 da 30 da 30 da Kostnader 430 mill 675 mill 525 mill m kortere - Dominerende i landskapet (12 m høyde) - Kostnadsøkning +220 mill m kortere - Negative konsekvenser ved flom - Vegnormalkrav kan ikke tilfredsstilles - Kostnadsøkning +75 mill

25 Konsekvenser / Avbøtende tiltak De største konsekvensene i dette prosjektet er knyttet til omfanget av innløsning, støyproblematikk, dyrka mark og forholdet til Gaula med gytebekker

26 Innløsning av eiendommer

27 Innløsning av eiendommer Totalt 25 eiendommer som må innløses - 3 gårdsbruk - 18 boliger - 4 fritidseiendommer 8 eiendommer kjøpt i planfase ( + 3 eiendommer i forhold til KDP som følge av forlenget tunnel og luftforurensning ved tunnelpåhugg nord samt tverrforbindelse til Ler)

28 Innløsning Grunnerverv Vedtatt innløst i reguleringsplan («krysset»), men ikke vedtatt byggestart: Innløses til salgsverdi etter ønske fra boligeier Vedtatt innløst i reguleringsplan, og vedtatt byggestart: Gjenervervsverdi for bolig man selv bruker Bruksverdi f.eks. kapitaliserte utleieinntekter Erstatningen skal aldri være lavere enn salgsverdien

29 Støyforhold

30 Støy- Grunnlag Miljøverndepartementets retningslinje T gir tilrådning om støygrenser utendørs. NS Innendørs Utendørs: 55 db (uteplass) Innendørs: db (gjelder bare bolig stillerom) Dersom støyfaglig dokumentasjon viser at kostnadene ved støytiltak er uforholdsmessig høye, kan de anbefalte grenseverdiene for utendørs støy fravikes. Ved fravik skal eiendommer med støyømfintlig bruksformål som har støynivå over anbefalt grenseverdi sikres tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold.

31 Konsekvenser- Støy

32 Konsekvenser Støy Etter skjermingstiltak langs veg vil det være 7-8 eiendommer med støy over 65 db (rød sone) og eiendommer i gul sone mellom 55 db og 65 db 80 % av de i gul sone ligger i området mellom 55 og 60 db Eiendommene i gul og rød sone vil bli vurdert nærmere for lokale støytiltak i byggeplanfasen. (Eiendommene er listet bakerst i planbeskrivelsen) Konkret utforming og utførelse skal avklares etter samråd med den enkelte grunneier Der det vurderes lokale tiltak på boliger, som samtidig er eksponert for jernbanestøy, vil tiltakene dimensjoneres for støy fra både vegtrafikk og jernbane Det er foreslått støyskjermer langs veg fremfor støyvoller for å redusere arealbeslag. For å få gode overganger til terreng vil det ved enden av enkelte skjermer etableres voller Støytiltak langs veg gir noe effekt, men er generelt lite effektiv for skjerming av Gaula.

33 Skjermingstiltak- avbøtende tiltak Til sammen 5330 m med støyskjerming langs veg og bruer Høyde på skjerm varierer fra 2-4 m Skjermingstiltak på bru vil være 2 m høy med transparente flater Ved skjerm over 2,5 m skal deler av skjermen være transparent For å bryte monotom skjerm skal det hver m være minst 20 m sammenhengende transparente felter i skjermen Støyreduserende tiltak skal utføres samtidig med vegutbyggingen og ferdigstilles før vegen åpnes for trafikk

34 Skjermingstiltak- Grinni Ved Grinni forutsettes 4 m høy skjerm Øvrige skjermer 3 m

35

36

37

38 Anleggsstøy Retningslinje T 1442/ 2012 skal legges til grunn for anleggsperioden. Bygningstype Støykrav dagtid (LpAeq12h 07-19) Støykrav kveld (LpAeq4h 19-23) eller søn- /helligdag ( LpAeq16h 07-23) Støykrav natt (LpAeq8h 23-07) Bolig, fritid 65 db 60 db 45 db

39 Arealregnskap

40 Arealregnskap Permanent Midlertidig Fulldyrka 505 da 610 da Innmark/beite 10,8 da 8,2 da Åpen fastmark 101 da 48,5 da Bebygd 70,3 da 18 da Skog/ annen fastmark 223 da 370 da Sum 910 da 1055 da

41

42 Dyrket mark Det er lagt vekt på å optimalisere veglinja og forme terrenget på en måte som reduserer beslaget av dyrket mark. Enkelte steder er det regulert inn slake skråninger (1:8)som gjør det mulig å dyrke arealene i ettertid, mens andre steder er skråningene skjerpet for å redusere skråningene Dyrket mark skal beskyttes mot at stein trenger ned i jordsmonnet og mot spredning av ugress og plantesykdommer Det legges på duk for å hindre sammenblanding av masser Matjord mellomlagres i ranker med max høyde 2 m Matjorda brukes som topplag ved reetablering av dyrka mark

43 Vannbehandling

44 VA / Forurensning av jord og vann Kommunal spillvannsledning føres langs E6 fra Røskaftbrauta gjennom tunnel til område ved Kvålsbrua Vaskevann fra tunnelen føres til kommunalt spillvannsnett, som igjen føres til Høvringen avløpsanlegg i Trondheim Alt overvann fra ny E 6 er planlagt samlet opp og føres til utslipp i Gaula i lukkede ledninger Det etableres et felles system for overvann fra veg og terrengvann Ikke planlagt rensning av overvannet som slippes i Gaula Det skal utarbeides overvåkingsprogram for vannmiljø i byggeplanfasen Krav om sikring mot avrenning av forurensende stoffer til undergrunn og sideterreng i midlertidig anlegg-, rigg og deponiområder

45 Gaula med sidebekker

46 Bekkeomlegging- forutsetninger i plan Planen berører flere gytebekker, og det er i planen gitt føringer for omlegging av bekkene Ved omlegging av gytebekker skal nytt bekkeløp utformes med variasjon i dybde, substrat og strømningshastighet Vegetasjon skal søkes bevart Naturlig revegetering evt med tilplanting av stedegne arter Anleggsarbeidet skal gjennomføres utenom gytetiden

47 Konsekvenser av brukryssinger og erosjonstiltak i Gaula Norconsult har utredet konsekvenser av brukryssingene: Hydrologiske forhold: Små endringer under normalvannføring Pillarene i elva vil medføre innsnevring av vannløpet, oppstuvning og økt vannhastighet ved 200- års flom Erosjonssikring er anbefalt både for å sikre brukonstruksjon og elvebredder Brutiltakene/ erosjonssikringen vil: Berøre registrerte gyteområder for laks (direkte arealbeslag) Legge fysisk beslag på viktige naturtyper og funksjonsområder for laks Det er grunn til å regne med at de dimensjonerende flommene vil kunne vaske bort gytesubstratet som blir lagt tilbake etter plastring Dersom gyteforholdene opprettholdes med godt substrat over plastringene vil ikke brutiltakene nødvendigvis få varige følger for fiskeproduksjonen. Det er flere eksempler der fisk opprettholder gyteplasser under eller i områder med brutiltak Andre mulige virkninger fra brukryssingene er fare for forurensning, påvirkning av adferdsmønstre i forhold til oppvandring av gytefisk og nedvadring av smolt og tilslamming i anleggsperioden En del av påvirkningene er potensielle, og derfor er vurderingene gjort med en «før var» tilnærming Konsekvensene av tiltakene er vurdert som stor negativ

48 Forslag til avbøtende tiltak i plan Nedsenket plastring med dekke av naturlig elvebunn med gytegrus for å avbøte habitatforringelse. Dybden på gytesubstratet bør være minst 1m Tiltaksplan for reparasjon etter flomødeleggelse av gyteområder Siltgjerder som holder tilbake sediment på anleggsplassen for å hindre tilslamming og avrenning. Sedimentmatter og siltgardin for å fange sediment i elva. Erosjonssikringsnett i bratte skråninger Sprengstein som blir brukt for erosjonssikring avvaskes før utlegging. Belysning på bruene anbefales å slås av i fiskesesongen. Benyttelse av LED- belysning som ikke gir så stor spredning utenfor vegbanen Før anleggsstart skal det utarbeides et overvåkingsprogram med tiltaksplaner som viser hvordan Gaula og dens sidebekker skal sikres og hvordan inngrepene som berøres skal utføres. Tiltaksplanen skal beskrive avbøtende tiltak for å utforme gyte- og oppvekstområdene, samt en plan for oppfølging av og jevnlig kontroll av tiltakene Anleggsarbeidet gjennomføres vintertid

49 Erosjonssikring - Røskaft

50 Erosjonssikring Ler

51 Erosjonssikring- Kvål

52 Kompenserende tiltak Økologisk kompensasjon innebærer at man restaurerer, etablerer eller beskytter naturverdier som fysisk skal kompenserer for uungåelige negative konsekvenser ved et utbyggingsprosjekt. I byggeplanfase skal det utarbeides tiltaksplan for kompenserende tiltak i samarbeid med sentrale aktører- tiltakshaver, offentlige myndigheter og fiskeinteresseorganisasjoner, f.eks Gaula fiskeforvaltning Omfanget av avbøtende og kompenserende tiltak må stå i rimelig forhold til de negative konsekvensene ved prosjektet

53 Oppsummerende kommentarer Reguleringsplanen legger til rette for bygging av ny E6 tilpasset framtidas behov og krav til standard for europaveg Ny E 6 vil gi økt trafikksikkerhet og bedre fremkommelighet Tiltaket vil tilrettelegge for overføring av lokal trafikk fra dagens E 6 til ny E6 Tilbudet for gående og syklende bedres Tilkomst til Gaula og lokale turstier er sikret i planen Behovet for driftsunderganger er ivaretatt

54 Geoteknikk og anleggsgjennomføring

55 E6 Ulsberg - Melhus Anleggsgjennomføring Områder med sensitiv leire Det er områder på strekningen som både har bløt leire og det som betegnes som kvikkleire Ofte skepsis fra naboer ved bygging i slike områder. Det har vi full forståelse for, og noe som må tas på alvor. Bygging i slike områder krever god kartlegging og planlegging. Dette gjøres i samråd med geoteknikere som har god kunnskap og erfaring på området. På denne parsellen er det i stor grad snakk om avlastning av arealer (egen skisse). Det er ikke spesielt komplisert rent geoteknisk. Det er ikke behov for innløsning av boliger i randsonen av prosjektet på grunn av stabilitet. Hvis det er naboer som likevel føler ubehag i forhold til anleggsgjennomføring i slike områder, kan det være mulig med midlertidig flytting i anleggsperioden det er personavhengig hvordan vi reagerer på dette.

56