Utomhusplan. Solsida barnehage

Transkript

1 Solsida barnehage Utomhusplan Oppdragsgivar: Førde kommune Oppdrag: Planlegging av uteareal Solsida barnehage- tilgjenge for alle Rapport type: Rapport med illustrasjonsplan Prosjektnr Dato

2 Nordplan side 2 Førde kommune Utomhusplan Solsida barnehage Innhald: side 1 Bakgrunn Omsyn i planarbeidet Gjeldande reguleringsplanar Universell utforming Prinsipp for utforming av barn sitt leikemiljø Leidningsnett Dagens situasjon og tilstandsvurdering Tilkomst Utfordringar i høve forfall Kvalitetar som må takast vare på 11 2 Forslag til universelt utforma leikeanlegg Gangvegar Belegg Markering av inngangsparti Opphøgde bed og sandkasse Taktil markering Plass til ledsager Hørselshemma 17 3 Opparbeiding av uteområda til barnehagen Sone 1: Hovudtilkomst Sone 2: Sentralplassen Sykkelløype Klatre Balanse -Turne Overbygd sitteplass Barnehagen sin skråning i aust Akebakke Vannleik Rolleleik Roleg sone og småbarnsleik i sør 21 4 Vegetasjon 22 5 Leikeplass og sikkerhet 22 6 Vedlegg 22

3 Nordplan side 3 Utomhusplan Solsida barnehage 1 Bakgrunn Førde kommune skal renovere og utvide Solsida barnehage hausten I samband med dette ønskjer kommunen å planlegge utearealet for leik og opphald med tilgjenge for alle (universell utforming). Barnehagen har 3 avdelingar med ca.45 born. På synfaringa og oppstartsmøtet har ein kartlagt ynskje og behov frå brukarane slik at dette ligg til grunn for utarbeiding av analyse og konsept. Dette vil resultere i ein illustrasjonsplan med forslag til utforming av uteområda i barnehagen. Oppstartsmøtet for Solsida barnehage vart halde 16.sept Tilstades: Elin Hagen, Heidi Sognes (Solsida barnehage) Liv Janne Bell Jonstad (Foreldrerepresentant) Kjell Tonning ( Førde kommune - drift) Anne-Cathrine Neslein (NAV Hjelpemiddelsentral) Turid Grimeland, Elisabet Verås ( Førde kommune fysioterapi) Julie Daling ( Nordplan - landskapsarkitekt) Vi hadde ei god idèmyldring kring utvikling av uteområdet til barnehagen. Problemstillingar: Tilkomst frå parkeringsarealet til inngangen må vise ei løysing som tilfredsstiller tilgjenge for alle. Barnehagen har problem med vatn og gjørme (behov for drenering). Barnehagen har behov for sykleareal Tilkomst frå porten til inngang er bratt må vere tilgjenge for alle.. Vatn samlar seg langs muren ved inngangsparti. Kan området mellom mur og inngangsparti hevast slik at ein unngår rampe og lage ei dreneringsgrøft for vatn? Opne område rundt bygget, utfordring å kome rundt hjørne i nordaust. Tilkomst/port frå gangveg i sør - plassering Markere sone for gjennomgåande tilkomst til bygg og leikeapparat/område. Sone for stille aktivitet i sørvest Gode aktivitetar knytt til disse, sklie, sandkasse, klatrenett med tønne. Sandkasse i skråande terreng - fleire nivå. Naturområde må takast vare på åsen i sørvest vert mykje brukt. Fjell/berg i nord som klatreområde? Apparat med fleire plassar (vippe, disse, dyr) med plass til vaksen ved sida av. Brukarar i rullestol må kome til dei ulike leikeområda Fast dekke til sambruk som sykling, rullestol, leiketraktor m.m. Nyttevekstar og dyrkingsområde plasserast i nivå for rullestolbrukarar. Nytte fargar til å kjenne att leikeappart/område, inngang m.m. Fargelinje. Anna: Tilkomst til parkeringsareal er smal og bratt. Parkeringsplass utviding plass for bossbil som kan snu? Tilkomst frå parkeringsplass til grind må vere tilgjenge for alle. Oversikt over leidningsnett i området. Tidspunkt for start opparbeiding av parkeringsareal og bygging av tilbygg tidsramme? Eksisterande gangveg flyttast aust for eksisterande skur? Er det mogleg å få stigningsforhold maks 1:12? Øvste del flyttast vest?

4 Nordplan side 4 Utomhusplan Solsida barnehage Opplysningar innhenta frå Førde kommune etter synfaring/møte: Parkeringsplass er planlagd av arkitekt, og det skal vere mogleg med snuplass for bossbil. Figur 1: Profil av p-plass (kjelde: Aaland arkitektkontor) Figur 2:Situasjonsplan for utviding av Solsida barnehage (Aaland arkitektkontor) Ny mur i sør, 4 m frå nytt tilbygg. Det er skissert port frå gangveg og parkeringsplass. Figur 3: Profil av oppfyllt areal og mur mot nabo i sør

5 Nordplan side 5 Utomhusplan Solsida barnehage Figur 4: Solsida barnehage; planområde Planområdet omfattar utearealet innanfor gjerde/port i tillegg til utviding i vest. Gangvegen i sør er ikkje inkludert i dette prosjektet. Nordplan har valgt ei planavgrensing som tek omsyn til ein event. endra trasè for gangveg. Det viser seg at den opprinnelege planavgrensinga vil føre til at gjerdet vert sett opp på innsida av eksisterande gangveg. Dette vil føre til at barnehagen sin akebakke vert sterkt redusert. Med denne trasèen vil dagens akebakke miste stopp-flata si. I Nordplan si skisse er det foreslått ein ny trasè aust for skur. Denne plasseringa vil gje rom for å legge inn eit stoppefelt før gjerde. Problemstillinga er sendt over til Berit Holme i Førde kommune. Ho kommenterte at ein slik trasè vert lagt på ikkje-kommunal grunn. Det må såleis avklarast om det kan vere naudsynt å kjøpe grunn for å ivareta akebakken sin funksjonalitet. Nordplan er beden om å utvikle konsept og plan for Solsida barnehage med fokus på universell utforming.

6 Nordplan side 6 Utomhusplan Solsida barnehage 1.1 Omsyn i planarbeidet Gjeldande reguleringsplanar Figur 5: Utsnitt av eksisterande reguleringsplan for barnehagen Universell utforming Definisjonar Byggforskblad : Universell utforming betyr brukbarhet for alle og at segregering unngås. Orienterings-, bevegelses- og miljøhemmede må i likhet med andre oppnå kontakt med andre barn og voksne, og integreres i leken. Elementer og funksjoner må tilpasses ulike mestringsnivå, se fig Utformingen bør bidra til å: opprettholde eksisterende evner styrke evner med utviklingsmuligheter erstatte evner som mangler Visuelle og taktile (følesansbaserte) signaler kan gi bedre orienterbarhet. De som bruker hjelpemidler som rullestol, må kunne bevege seg og ha tilstrekkelig plass, se Planløsning Dimensjonering for rullestol. Oppvarmede eller skjermede plasser egner seg for barn som har vansker med å holde varmen. Fig. 161 Brukbarhet for alle Vanninstallasjon, sand, grillplass eller dyrkingsfelt bør få høyder og detaljutforming tilpasset rullestolbrukere.

7 Nordplan side 7 Utomhusplan Solsida barnehage Prinsipp for utforming av barn sitt leikemiljø Den fysiske utforminga skal bidra til å støtte opp om born sitt behov for: Leik og utforsking Sosialt samspel og daglege gjeremål Sanseopplevingar og skapande aktivitet Medverknad og meistring Leidningsnett Tilkomst til parkeringsplass skal utvidast. Det skal opparbeidast grøft på nordsida for å samle vatn, og koplast til kum i parkeringsplass. Eksisterande bekk koplast til eks. kum. Figur 6: VA-kart for dagens situasjon i Solsida barnehage (kjelde: Førde kommune )

8 Nordplan side 8 Utomhusplan Solsida barnehage 1.2 Dagens situasjon og tilstandsvurdering Tilkomst Figur 7: Dagens tilkomst frå porten til hovudinngang er alt for bratt. Figur 8: Dagens passasje inn mot hovudinngang er for smal. Skråning med krattvekst sig innover mot bygg.

9 Nordplan side 9 Utomhusplan Solsida barnehage Utfordringar i høve forfall Figur 8: Dagens situasjon med eks. leikeapparat. Figur 9: Bilete av leikeplass tatt frå nord

10 Nordplan side 10 Utomhusplan Solsida barnehage Boss-skur: Det er innhenta informasjon frå referansegruppa v/ vaktmeister og dagleg styrar: «Det som har vore eit stort problem for Solsida barnehage, er at bossbilane ikkje køyrer ned på snuplassen og hentar bosset i dag. Personalet må trille dunkane opp på bakketoppen for tømming. Det gjeld og Tine når dei leverte mjølk til barnehagen. Når bossdunkane er fulle av bleier med snø / slaps ute er det ikkje alltid like enkelt. No håper vi att det blir lagt til rette for bosskur / lager for ute verktøy nede på snuplassen / parkeringa mot barnehagen». Det er i planen foreslått å legge boss-skur på p-plass i nord der bossbilen kan snu. Dette vil gå på bekostning av 1 p-plass i høve arkitekten sin plan (jf. Fig.2). Når det gjeld parkeringsdekning er det innhenta informasjon om at personalet kan parkere andre stadar i nærområdet. Tilstand leikeapparat: Nordplan har henta inn tilstandsvurdering frå Vaktmeisteren som står for tilsyn og vedlikehald: «Leikeapperata på Solsida barnehage på Haugum er moden for utskifting. Dei bør no ved oppgradering av barnehagen utfasast alle saman. Det gjeld også fallsanden og innramminga av apparata».det vert lagt ned mykje arbeid i reperasjon. Gjerde kring barnehagen med portar trengs skiftast med nytt. Figur 10: Situasjonen kring bygget i nordaust er mørk, trang og prega av vasstilsig. Tiltak: Noko av vatnet som kjem ovanifrå vert truleg drenert vekk ved bygging av ny tilkomstveg og oppsamling av vatn i grøft mot kum på p-plass. Det vil vere turvande å bygge opp nye støttemurar og grøfting som hindrar vatn og vegetasjon inn på bygget. Ved å utvide pasasjen kan ein legge til rette for vedlikehald og sykkel-løype kring bygget.

11 Nordplan side 11 Utomhusplan Solsida barnehage Kvalitetar som må takast vare på Figur 11: «Fjellet» på dagens leikeplass er viktig å ta vare på som naturleg leike-element. Figur 12: Akebakke må takast vare på også med «stopp-flate».

12 Nordplan side 12 Utomhusplan Solsida barnehage Figur 13: «Skogen» er gull verdt for opphald og rolleleik Figur 14: Vest for barnehagen kan denne skråningen sikrast og tilretteleggast for klatring.

13 Nordplan side 13 Utomhusplan Solsida barnehage 2 Forslag til universelt utforma leikeanlegg Når ein leikeplass skal tilretteleggast for alle, er det avgjerande at ein sikrar tilgjenge og tryggleik for alle brukargruppar uansett funksjonshemming ( jf.def. i kap ). 2.1 Gangvegar Teknisk forskrift: 8-6 Gangatkomst til byggverk: Gangatkomst til bygning med boenhet og til byggverk med krav om universell utforming skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For byggverk med krav om universell utforming og for bratt terreng til at 1:20 kan oppnås, skal stigningen være maksimum 1:10. Hvileplan på 1,6 x 1,6 m for hver 0,6 m stigning. fri bredde minimum 1, 8 m (kortere strekning minimum 1, 4 m). tverrfall maks 2 %. fast og sklisikkert dekke. visuell og taktil avgrensing. nødvendig belysning. Figur 15: Prinsippsnitt for utforming av tilkomstvegar (kjelde: Veileder for universell utforming frå Husbanken og Hageselskapet). 2.2 Belegg Bruk av flater som er tilgjengeleg for alle skal tilstrebast. På leikeplassar må ein også ha støtdempande underlag. Gummibelegg er det underlaget som er best eigna som støtdempande underlag m.o.t tilgjenge for alle. Asfalt er eit mykje brukt belegg og som lett kan tilpassat inntil andre materiale. Fordelar med asfalt: - jamn overflate- tilgjengelig for alle - Sklisikker, også i våt tilstand - Formbar, kan tilpassast inntil andre materiale Ulempa med bruk av asfalt er at det lett vert einsformig på store areal. Grus: Gangvegar av subbus/grus (0-4 mm) er også tilgjengeleg for alle. Overflata vert jamn og grus vert truleg oppfatta som meir venleg og naturleg enn asfalt. Ulempene er større krav til vedlikehald m.o.t erosjon, kan gro igjen, meir skittsamt og ligg ikkje like stabilt som asfalt.

14 Nordplan side 14 Utomhusplan Solsida barnehage 2.3 Markering av inngangsparti Merking og belysning av atkomst til bygning fra kapittel X i REN 10-21: For at atkomst skal være lett å finne,kreves riktig bruk av lys, farger, kontraster, materialvariasjoner,skilting med bokstaver og skiltformat, samt en enkel og logisk plassering av merkingen. Begynnelsen av atkomstvei, samt et område rett foran inngangen, bør være markert med avvikende belegg, både i tekstur og med synlig kontrast til atkomstveien forøvrig. Avvikende belegg må ha en overflate som er sklisikker og som ikke er til ulempe for bevegelseshemmede. Ledelinjer bør være taktile slik at de kan føles. Atkomsten frem til inngangen må være uten hinder som kan innebære fare for blinde og svaksynte. Skilt må alltid plasseres på en slik måte at det ikke er fare for sammenstøt ved alminnelig ferdsel. For at atkomstveien skal kunne benyttes av orienteringshemmede, bør den være godt belyst slik at eventuelle ledelinjer er synlige også når det er mørkt ute. Blending må unngås. 2.4 Opphøgde bed og sandkasse Opphøgde bed gir betre tilgjenge for rullestol. Plasser det opphøgde bedet nært stien og la det faste dekket gå frå stien og heilt inn til det opphøgde bedet. Figur 16: Eksempel på opphøgd sandkasse frå Haug skole og ressurssenter, Bærum (kjelde: Veileder frå Husbanken og Hageselskapet 2009) Figur 17: Eksempel på universelt tilpassa bordbenk (kjelde: Norrekvisita) Møblane må vere robuste og stabile, helst mørke i farge. Armlener må gå heilt ut til seteavslutning og sittehøgda bør vere 53 cm (kjelde Sitjehøgda for born bør vere noko lågare enn 53 cm.

15 Nordplan side 15 Utomhusplan Solsida barnehage Figur 18: Ei universelt utforma sandkasse er tilgjengeleg for born med forskjellige funksjonsevner. Slike sandkasser krever kontinuerleg påfyll av sand for å kunne fungere som planlagt (kjelde: Veileder frå Husbanken og Hageselskapet, 2009). Figur 19: Håndtak og plattformer letter forflytting fra rullestol til lekeutstyr (e. Harvard, I. 2006). Barnehøgde: Hjelpemiddelsentralen har målt barnerullestoler til ca cm opp til armlenet/klesbeskytter.. Det bør være ope rom på ca 60 cm fra undersida av bordet/kassa og ned på bakken. Snuareal framfor eit bord, kasse bør være ca 160 cm, og det bør være fast dekke.

16 Nordplan side 16 Utomhusplan Solsida barnehage 2.5 Taktil markering For å sikre tryggleik og tilgjenge for orienteringshemma, må omgjevnaden vere gjenkjenneleg og forutsigbar. Der det er fare for å ramle utfor, må det leggast inn taktil varsling i belegget. Brå snublekantar må unngåast. Figur 20: Eksempel på gummibelegg. Bruk av fargar og kontrastar må brukast besvisst m.o.t. orienteringshemma. Ein del detaljløysingar vil vere viktig å ta omsyn til når det gjeld plass, dekke og tilgang til leikeapparatene i dei enkelte sonene. Bruk av fargar, kontrastar og trillevenleg dekke inn i området. Dei beste kontrastane er mellom lyst og mørkt; kvitt og svart. Det er også viktig med taktil markering ved alle inngangar til bygget. 2.6 Plass til ledsager Leikeapparat må vere dimesjonert slik at det kan vere plass til ledsager. Både dagens småbarns-huske og sklie er dimensjonert slik at det er plass til ledsager. Figur 21: Disse med plass til ledsager

17 Nordplan side 17 Utomhusplan Solsida barnehage Figur 22: Sklia er brei nok til å ha plass til ledsagar ved sidan av. Eksempel på Fugleredehuske med gummidekke som fallunderlag. Fugleredehuske er svært populært og sosialt i.o.m at det er plass til fleire enn ein om gongen. 2.7 Hørselshemma For utforming av uteareal er det ikkje lagt til rette for spesielle tiltak for hørselshemma. Det er fyrst og fremst innandørs at det er viktig å tilrettelegge for denne gruppa.

18 Nordplan side 18 Utomhusplan Solsida barnehage 3 Opparbeiding av uteområda til barnehagen Figur 23: Skisse til soneinndeling av leikeplassen Det er pr. i dag ikkje avsett midlar til å sette opp nye leikeapparat (jf. referat datert ). Men i høve innhenta tilstandsvurdering, tek Nordplan som utgangspunkt at alle leikeapparat vert skifta ut ved den føreståande opprustinga av Solsida barnehage. Det er ikkje gått i detalj på kva leikeapparat som bør velgast. Det er i illustrasjonsplanen kun foreslått prinsipp for kva type apparat som bør velgast i dei ulike sonene. Nokre forlag til nye apparat/ element: Fugleredehuske Overbygd sandkasse Vannleik i skråning Sykkelløype Opphøgde dyrkingsbed Opphøgd sandkasse

19 Nordplan side 19 Utomhusplan Solsida barnehage 3.1 Sone 1: Hovudtilkomst Når det gjeld tilkomst frå nord vert innkøyringa dimensjonert for lastebil/ traktor med hengar. Dette m.o.t drift av leikeplass og tilkomst for brannbil. Porten for biltilkomst må kunne opnast minimum 3m og vil vere låst til vanleg. Hovudporten vil vere plassert ved inngang til rampa. Det er tenkt trinnfri tilkomst til alle inngangar. Hovudinngangen ligg på nivå +53,5. Rampe langs vegg med stigning 1:20 vil føre til at terrenget må fyllast inntil opp til ca 0,8 m opp på vegg i nordaustre hjørne. for å nå nivå frå 53,5 ved hovudinngang og i rampe 1:20 opp til nordaustre hjørnet av bygg. Dette vil krevje eit beslag på nedre del av ny kledning på delar av nordveggen. Illustrert situasjon vedlagt i Sketchup-skisse (teikning L-002) Figur 24: Svingradius for Lastebil er lagt til grunn for tilkomst til leikeplass. Rampe er illustrert i 3d i vedlegg L Sone 2: Sentralplassen «Sentralplassen» er nok det arealet som eignar seg best til universell utforming m.o.t terreng. Tilrettelegging med gummibelegg gir tilkomst heilt inn til leikeapparat. Asfaltert sykkelløype vil fungere som ledelinje for synshemma Sykkelløype Den asfalterte sykkelstien bør utformast med så lita helling som mogleg, maks 1:20. Stien kan brukast til rullestolar, trille dokkevogner på, sykle, gå tur og liknande. Den asfalterte stien vert anlagt på drenerande underlag med eit ca 10 cm topplag av godt komprimert pukk. Det er viktig med ein jamn asfaltkant for å få ein fin og haldbar overgangen mot omkringliggande areal. Den universelt utforma sykkelløypa vert lagt på sentralplassen aust for bygget der stigningen er mogeleg å tilpasse. Det er mogeleg å utvide sykkel-løype på nordsida av bygget. Det er diverre ikkje mogeleg å oppfylle krav til stigning for å runde hjørnet frå «sentralplassen» og vidare til nordsida av

20 Nordplan side 20 Utomhusplan Solsida barnehage bygget. Denne delen av sykkel-løypa vert på den måten ikkje universelt utforma, men bør ligge som ein trasè for dei større borna som treng ei utfordring på sykkelen. Figur 25: Eksempel på sykkel med pasasjer-transport Klatre Balanse -Turne Figur 26: Forslag til hinder og balanseløype på barnehageområdet Overbygd sitteplass Det er behov for at utebenkar vert plassert under tak. Dagens takoverbygde inngang vert foreslått til benkar og bord utvida med ein steinbelagd uteplass på austsida av bygget.

21 Nordplan side 21 Utomhusplan Solsida barnehage 3.3 Barnehagen sin skråning i aust Akebakke Problemstillinga kring akebakken og stoppfelt er omhandla i kap.1. Det vert foreslått å bygge opp terrenget langs nytt gjerde slik at akebrett vert stoppa før dei kolliderer i gjerdet (sjå vedlagt snitt-teikning). I tillegg må det monterast støtdempande matter på skuret sør for akebakken Vannleik Figur 27: Vannleik (eks: Natura Norge) Regnvatn vert samla opp i tønna der kranen kan kontrollerast av borna. Det er lagt inn eit kvilerepos og tilkomst for rullestol heilt fram til topp og botn av dette arrangementet for å sikre involvering av alle i leiken Rolleleik Figur 28: Eksempel på leikehus og rolleleik (t.h: Fantasifantasten) 3.4 Roleg sone og småbarnsleik i sør Sør og vest for bygningen er eit område som kan ligge noko i skugge. Dette området bør difor tilførast gode kvalitetar for å få det til å bli ein god stad å vere.

22 Nordplan side 22 Utomhusplan Solsida barnehage Figur 29 : Eksempel på overbygd sandkasse (Austrheim barnehage). Den overbygde sandkassa som vist i fig.20 må ha ei innfelt tilkomstsone for rullestol inn under takoverbygget. Dette er viktig for deltaking i leiken også for borna som sit i rullestol. Småbarnsleik-apparat for blå avd. bør vere tilpassa aldersgruppa 0-2 år. Tilpassa høgder er viktig for meistringskjensla til dei minste borna. Forslag til leikeapparat kan vere vippedyr, småbord og event. låge rekkverk for dei som nettopp har lært seg å gå. 4 Vegetasjon Plantar er både miljøskapande og viktig for born si læring. Det må leggast vekt på å nytte robust og villig vegetasjon, og vegetasjon som både har pryd- og nytteverdi. Barn set stor pris på, og det er mykje læring i å kunne hausta og ete sjølvplukka mat. Frukt og bær tiltrekk seg òg fugl og ekorn. Dei trea som er igjen på området skal i størst mogeleg grad behaldast. Det er foreslått planting av nye tre og busker for å gjere området lunare og triveligare. Det er foreslått å legge ein buffer av busker mot gangvegen i aust. Eple- og plommetre vert foreslått for hausting. Solsida har også kultur for kjøkenhage og ønskjer å fortsetje med det. Det er i planen foreslått å løfte kjøkkenhagen i opphøgd bed som UU-tiltak. Der kor det er foreslått busker/staudar må det minimum være et jordlag på 40 cm djupna og 50 cm breidde. For tre er kravet 1 m x 1 m. 5 Leikeplass og sikkerhet Leikeapparater skal ha ei sikringssone. I sikringssona skal det ikkje vere hindringar, stein, skarpe kantar eller andre ting som kan medvirke til skader. Krav til støtdemapande underlag og andre krav finn ein i vedlakt DSB-hefte. 6 Vedlegg Sikkerhetsfakta for leikeplassutstyr (DSB 2008). Illustrasjonsplan A1, målestokk 1:200. Snitt akebakke og 3d rampe.

23

24 Fakta Februar 2008 Lekeplassutstyr Eiere av lekeplassutstyr har ansvaret for at sikkerheten er ivaretatt. Det innebærer at den som anskaffer lekeplassutstyr og tilbyr det for bruk, må ha systemer og rutiner for ettersyn og vedlikehold av utstyret. Dette faktaarket kan være et hjelpemiddel i arbeidet med å vurdere hvilken risiko ulike typer lekeplass utstyr representerer, og gir tips om hvordan risikoen kan reduseres og sikkerheten ivaretas. Faktaarket omfatter ikke lekeplassutstyrets funksjonelle verdi, om utstyret er nødvendig eller hvilken pedagogisk betydning det har. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB ble opprettet 1. september 2003 og er underlagt Justis- og politidepartementet. Foto: Sverre Limtun, DSB Barn skal ha en trygg lekeplass

25 Ikke mellom 9-23 cm Ikke mellom 9-23 cm Ikke mellom 9-23 cm Fastdimensjonerte åpninger på mellom 9 og 23 cm skal ikke forekomme Tenk sikkerhet Lek er små barns hovedaktivitet, og det er forbundet med spontanitet, kreativitet, lyst og glede. Lek på lekeplasser er i hovedsak aktivitet hvor bevegelse og motorisk utfoldelse er vesentlig. Fantasi og kreativitet utvikles ved at barnet finner flere og nye måter å bruke lekeapparatene på. For å skape et lekeområde som er utfordrende og stimulerende, er det viktig å tenke g jennom barnas totale leke- og utfoldelsesmuligheter. Med utgangspunkt i områdets naturlige utforming kan det skapes gode lekemuligheter med begrenset innsats. Ved valg av lekeplassutstyr må det bl.a. tas hensyn til arealets størrelse, barnas alder og behov. Lekeplassutstyret skal være sikkert å bruke hele året. Skader Utgangspunktet for forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr er at barn skal ha en trygg lekeplass så vel innendørs som utendørs. Det er umulig å lage en lekeplass hvor barn aldri skader seg, men mange alvorlige ulykker kan unngås. Fall mot hardt underlag gir de fleste og alvorligste skadene. Det kan også skje ulykker som følge av at barn sitter fast i åpninger eller henger fast i skjerf, hetter eller snorer til klær. Plikt til internkontroll Som ansvarlig virksomhet er alle barnehager, skoler, boligsameier, velforeninger o.l. pliktig til å ha internkontroll for å ivareta sikkerheten ved lekeplassutstyr. Dette følger av forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Om virksomheten er offentlig eller privat er uten betydning. Internkontrollen skal inneholde mål for helse, miljø og sikkerhet i virksomheten. I følge internkontrollforskriften skal det foretas risikovurderinger, samt utarbeides planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Det finnes ingen godkjenningsordning for lekeplassutstyr. Risikovurderinger Produsent/importør er ansvarlig for at det er foretatt risikovurdering av utstyr før det tilbys i markedet. Virksomheter som anskaffer og tilbyr bruk av lekeplassutstyr er ansvarlig for ettersyn og nødvendig vedlikehold slik at utstyrets sikkerhetsegenskaper opprettholdes. Risikovurderinger er avhengig av flere faktorer: Hvilken type hendelse som kan inntreffe, sannsynlighet for at hendelsen kan inntreffe, samt konsekvensen av en slik hendelse. De vurderinger som foretas er en del av virksomhetens internkontroll og må dokumenteres skriftlig. På bakgrunn av de risikovurderinger som er foretatt må nødvendige tiltak prioriteres og iverksettes. De feil som er mest alvorlig, må utbedres først. Inntil alvorlige feil er rettet må lekeapparatet g jøres utilg jengelig. Til hjelp i sikkerhetsarbeidet er det utarbeidet standarder for lekeplassutstyr. Standardene angir spesifikke krav og testmetoder for produkter og tilhørende fallunderlag. De gir også nyttig informasjon vedrørende ettersyn og vedlikehold av lekeplassutstyret. Standarder er ikke juridisk bindende, men produsenten av lekeplassutstyret må uansett kunne dokumentere tilsvarende sikkerhetsnivå. Dersom standarder ikke finnes, må det foretas egne risikovurderinger av utstyret for å ivareta de sikkerhetsmessige egenskapene. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr trådte i kraft i juli 1996, og omfatter både nytt og eksisterende utstyr. Kravene til sikkerhet ved lekeplassutstyr g jelder enten utstyret produseres av profesjonelle produsenter, er egenprodusert, eller er laget på dugnad. Fysiske og mekaniske egenskaper Lekeplassutstyret må være slik utformet at voksne har tilgang til alle nødvendige steder for å hjelpe barn eller utføre vedlikehold. Åpninger og vinkler Det er spesielt viktig å være oppmerksom på mellomrom hvor barn kan bli hengende fast og bli kvalt. Utstyret skal enten ha åpninger som er så store at hele barnet kommer g jennom, eller så små at barnet stopper i brysthøyde hvis det sklir g jennom med bena først

26 og mister fotfeste. Er mellomrommet så stort at barnet får hodet g jennom, skal det også kunne få hodet tilbake. Fast dimensjonerte åpninger mellom 9 cm og 23 cm skal ikke forekomme. Åpninger med dimensjoner som varierer når bevegelse oppstår, skal ha tilstrekkelig størrelse eller mellomrom for å unngå risiko for skader ved klemming, knusing eller press. V-formede åpninger eller andre farlige åpninger/vinkler hvor barnet kan kile seg fast, eller hvor snorer, skjerf o.l. kan feste seg må unngås. Rekkverk For å hindre fall fra ramper, plattformer o.l. knyttet til klatrestativ, sklier m.v. skal det finnes sideavskjerminger. Rekkverk eller andre former for sideavskjerming skal utformes slik at de ikke innbyr til klatring. Dersom sideavskjermingen innbyr til klatring, vil den totale fallhøyden øke. Dette må det tas hensyn til ved valg av støtdempende underlag. Standarden angir når bruk av rekkverk er påkrevet, og gir norm for høyde. Frostskader Der det er risiko for frostskader fordi bar hud lett kommer i kontakt med metall (f.eks. gelendre og huskekjetting), må metallet tildekkes eller behandles slik at faren for skader fjernes eller reduseres. Det betyr at virksomheten må foreta en risikovurdering av hvor stort problemet er og vurdere hvor på utstyret frostskader kan oppstå. Sikkerhetssoner Det må være god avstand mellom de forskjellige lekeapparatene. Avstanden reduserer risikoen for at barn som løper fra en aktivitet til en annen, kolliderer med hverandre eller med lekeapparatene. Rundt hvert enkelt apparat skal det derfor være en sikkerhetssone. Apparatenes sikkerhetssoner kan overlappe hverandre dersom det ikke øker risikoen for helseskade. Sikker hetssonens størrelse skal ved kjøp av nytt utstyr være angitt i medfølgende produktinformasjon. Som et minimum kan sikkerhetssonene som angis i NS-EN 1176 følges. Fallunderlag For å forebygge alvorlige skader ved fall fra klatrehus, sklier o.l., skal utstyrets fallunderlag være støtdempende ved fallhøyder over 60 cm. Krav til fallunderlagets støtdempende evne vil avhenge av fallhøyden for det enkelte utstyr. Det er også her nødvendig å følge produsentens anvisninger gitt i produktinformasjonen. Som støtabsorberende materiale finnes flere alternativer. Den støtdempende evnen til ulike underlag varierer og påvirkes av bruk og værforhold. Jevnlig ettersyn og vedlikehold er derfor påkrevet for at den støtdempende evnen skal holdes ved like. Grunnen under det støtdempende materialet bør være skikkelig drenert. I situasjoner med snø og is vil underlagets støtdempende egenskaper reduseres. Det må vurderes om utstyret skal g jøres utilg jengelig, for eksempel ved at husker hektes av. Foto: Sverre Limtun, DSB Ved fallhøyder over 60 cm skal det være støtdempende underlag Sand eller grus er godt egnet som fallunderlag. Den støtdempende evnen er avhengig av blant annet drenering, kornstørrelse, hvor mye bindemiddel som er i blandingen, og tykkelsen på sandlaget. Sanden bør være av naturtypen (ikke knust masse) og fri for humus, leire eller annen forurensning. Pussesand og vanlig sandkassesand anbefales ikke som fallunderlag fordi den fort blir for hard. Bark har god støtdempende evne, forutsatt at den er fri for fliser og pinner, og at grunnen er drenert. Barkens egenskaper varierer med hvilket treslag den kommer fra. Gress kan benyttes som underlag opp til en fallhøyde på mellom 1-1,5 meter. Dette forutsetter bruk av «myk» plen og et meget godt vedlikehold. Det finnes flere typer syntetiske matter og gummiheller, men den støtdempende evnen varierer. Ved høyder over en meter skal syntetiske matter kun brukes dersom den støtdempende evnen kan dokumenteres av produsent/leverandør.

27 Fjell, betong og asfalt skal ikke brukes som fallunderlag for lekeplassutstyr. Merking og produktinformasjon Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr stiller spesifikke krav til merking og produktinformasjon. Utstyret skal være merket med navn og adresse til norsk importør eller produsent. Produktinformasjonen skal være på norsk eller annet nordisk språk som ikke kan misforstås. Produktinformasjonen skal bl.a. inneholde opplysninger om: plassering og evt. fundamentering av utstyret sikkerhetssoner og fallunderlag vedlikehold hvilken aldersgruppe utstyret er beregnet for. Ettersyn og vedlikehold Ettersyn og vedlikehold skal sikre at lekeplassutstyrets funksjoner og sikkerhet blir ivaretatt g jennom utstyrets levetid. Eier av lekeplassutstyret må sørge for: å føre kontroll med at utstyret er levert og montert riktig slik at alvorlige sikkerhetsmangler ikke forekommer (f.eks. at deler ved utstyret mangler eller er satt sammen feil). Leverandøren gir ofte tilbud om slik kontroll å etablere faste inspeksjonsrutiner for å kontrollere utstyret og spesielle slitedeler å g jennomføre jevnlig vedlikehold i tråd med anbefalinger fra produsenten at det utføres jevnlig ettersyn og vedlikehold av det støtdempende underlaget ved f.eks. å rake opp sand-/barkbassenget å sørge for at utstyret avstenges midlertidig dersom det er alvorlige mangler som må utbedres å sørge for at ødelagt/nedslitt utstyr blir fjernet eller reparert at rutinene ved ettersyn og vedlikehold er en del av internkontrollen. Rutinene som skal sikre trygt lekeplassutstyr, skal være skriftlig beskrevet i internkontrollsystemet, hvor det også må fremgå hvem som har ansvaret for at eventuelle feil/mangler rettes opp. Ulike typer lekeplassutstyr Som eier av lekeplassutstyr er det viktig å sette seg inn i de risikoelementene som er knyttet til det enkelte leke apparat. Husker Ulykker med husker skjer når barnet faller av husken og treffer hardt underlag eller deler av fundamentering, eller at et annet barn blir truffet av barnet som husker. Det er derfor viktig å kontrollere at: eventuell fundamentering er god og godt tildekket Huskens oppheng må kontrolleres jevnlig underlaget er støtabsorberende, og at steiner, leker eller lignende ikke er plassert under det er maks to husker på samme stativ og tilstrekkelig avstand mellom huskesetene avstanden til neste lekeapparat er tilstrekkelig (riktige sikkerhetssoner) festene i begge endene av kjettingene er i god stand huskesetene er av støtabsorberende materiale, f.eks. gummi konstruksjonen ikke er råteskadet. Lekehus og klatrestativ De vanligste ulykkene med lekehus og klatrestativ er fall mot andre deler av utstyret eller underlaget, og ved at barnet blir sittende fast i åpninger, noe som i verste fall kan medføre kvelning. Det er derfor viktig å kontrollere at: Foto: Sverre Limtun, DSB det ikke er farlige åpninger eller steder der snorer kan sette seg fast det er tilfredsstillende støtabsorberende underlag avhengig av fallhøyden det ikke er utstikkende deler i fallsonen (der barn kan falle fra høyere nivå) klatrenett og klatretau er festet både oppe og nede rekkverk, håndlist, gelender, trapper, ramper og avsatser er i orden.

28 Det må ikke være åpninger hvor barn kan henge fast Foto: Sverre Limtun, DSB Rutsjebaner Ulykker med rutsjebaner skjer ved at barnet faller ut av selve rutsjebanen i fart eller slår seg ved stor fart i utgangen av rutsjebanen. Det er også risiko for fall fra rutsjebanens topp og fra stiger/trapper til og fra rutsjebanen. Oftest skyldes dette kø og at barna dytter hverandre. Det er derfor viktig å kontrollere at: det ikke er farlige åpninger ved starten av rutsjebanen hvor snorer, skjerf, hetter eller lignede kan feste seg og medføre kvelning det er rekkverk på plattformen på toppen av rutsjebanen rutsjebanen og sidevangene ikke har skjøter eller sprekker på tvers av fartsretningen underlaget er støtabsorberende det er bremsningsflate på slutten av rutsjebanen avslutningen er avrundet og ikke for høyt over bakken.

29 B Retur Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks Tønsberg Nyttige opplysninger Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er den sentrale myndighet for sikkerhet ved produkter og forbrukertjenester. Statens forurensingstilsyn (SFT), eller den som SFT bemyndiger, følger opp den del av forskriften som omhandler hygieniske og kjemiske egenskaper samt kjemisk merking. DSB og SFT fører tilsyn med at produsenter, importører og eiere/ansvarlig av lekeplassutstyr har internkontroll og følger forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Alle henvendelser vedrørende sikkerhet ved lekeplassutstyr skal derfor rettes til DSB eller SFT. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr er hjemlet i produktkontrolloven av Produktkontrolloven er en rammelov som regulerer produkter som ikke er dekket av særlover. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr har grenseflater til andre lover og forskrifter som f.eks. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., barnehageloven, opplæringslova, samt plan- og bygningsloven. Standarder anerkjente normer Følgende standarder er utarbeidet av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN: NS-EN Lekeplassutstyr Del 1: Generelle sikkerhetskrav og prøvingsmetoder NS-EN Lekeplassutstyr Del 2: Spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder for husker NS-EN Lekeplassutstyr Del 3: Spesielle tilleggskrav og prøvingsmetoder for rutsjebaner NS-EN Lekeplassutstyr Del 4: Spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder for svevebaner NS-EN Lekeplassutstyr Del 5: Spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder for karuseller NS-EN Lekeplassutstyr Del 6: Spesielle tilleggskrav til sikkerhet og prøvingsmetoder for vippeutstyr NS-EN Lekeplassutstyr Del 7: Veiledning for montering, ettersyn, vedlikehold og drift NS-EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder. EN 1176 Del 1-7 Lekeplassutstyr og EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder har status som anerkjent norm i henhold til lekeplassforskriften 5 fordi innholdet i standardene er det samme i hele Europa. Opplysninger om standardene: Standard Norge Postboks Lysaker Telefon: Telefaks: E-post: info@standard.no Internett: Mangler ved lekeplassutstyr Hvis lekeplassutstyr ved kjøp viser seg å ha vesentlige mangler, kan en i følge kjøpsloven innen visse frister kreve kjøpet hevet eller de svake delene skiftet ut. Nærmere informasjon får du ved Forbrukerrådet i fylket. ( Postboks 2014 Sentrum 3103 Tønsberg Besøksadresse: Rambergveien 9 Telefon Telefaks postmottak@dsb.no

30 Nordplan AS Telefon NO MVA Telefax Bankkonto: