Innspill til funksjons- og arealprogram for ny ungdomsskole i Sarpsborg

Transkript

1 STF22 A03520 bearbeidet for Læringssenteret RAPPORT Innspill til funksjons- og arealprogram for ny ungdomsskole i Sarpsborg Karin Buvik SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Desember 2003

2 Forord Innhold side Forfatteren har tatt utgangspunkt i eget veiledningsmateriale om utforming av skoleanlegg. Programmet er sjekket ut mot Trondheim kommunes program fra 2002 for ungdomsskoler med 450 elever. I tillegg er momenter hentet fra innlegg og gruppediskusjoner på et seminar som Sarpsborg kommune arrangerte i forbindelse med oppstart av planleggingen av skolen. En gruppe som besto av representanter for elever, lærere, foreldre og planleggere dro på ekskursjon til Bakkeløkka ungdomsskole i Nesodden kommune og Verket barne- og ungdomsskole i Moss kommune. Gruppen var også innom Dyrløkkeåsen barne- og ungdomsskole i Frogn kommune for å se på utearealene. Mange av bildene i rapporten er tatt på denne ekskursjonen. Elevbaser... 3 Flerfunksjonelle elevbaser Elevgarderober Personale... 5 Kontorabeidsplasser for lærerne Personalgarderober Spesialrom... 5 Kunst og håndverk Natur- og miljøfag Teknologi Musikk Heimkunnskap Skolebibliotek Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Administrasjon og service Verket skole. HUS arkitekter Trondheim AS. Møtesteder Velkommen inn Kantine Personalrom Møterom Lesbare prioriteringer Uteareal Sammendrag av arealprogrammet Arealprogram Arealene for kroppsøving er inkludert i arealprogrammet, men ikke i funksjonsprogrammet 2 3

3 Elevbaser Reform 97 legger opp til differensiering i opplæringen. Varierte arbeidsformer og en større vektlegging av individuelt tilpasset opplæring tilsier at skolen bør kunne tilby flere aktivitetsmuligheter samtidig, uten at elevene forstyrrer hverandre. I dag er det derfor ønskelig at elevbasene inneholder rom med forskjellige størrelser og utstyr. Flerfunksjonelle elevbaser Av hensyn til ønsket om medvirkning og ønske om oversikt og trygghet, bør elevbasene deles opp i avdelinger eller arbeidsenheter. I modellen «Skola 2000» består en arbeidsenhet av elever. En arbeidsenhet underdeles i arbeidsgrupper av varierende størrelse, eksempelvis fra 6 16 elever. For den nye skolen som skal prosjekteres, er det nærliggende å foreslå tre avdelinger, hver på ca. 120 elever. Skolen kan velge om elevene skal grupperes horisontalt eller vertikalt i forhold til alderstrinn, dvs. om det skal være aldersdeling eller aldersblanding i avdelingene. Uansett hvilken modell en velger, bør elevbasene kunne deles opp for ulike gruppestørrelser og utstyres for ulike aktiviteter. Målet er å tilrettelegge for varierte arbeidsformer og ulike romopplevelser. Elevene skal kunne arbeide individuelt og i grupper. Dessuten skal større grupper kunne samles til felles gjennomgåelser, samtaler, informasjon og diskusjon. Ønsket om temaundervisning og prosjektarbeid og ønsket om et praktisk innslag i mange fag har ført til behov for flerfunksjonelle elevbaser. I elevbasene bør det kunne foregå lettere praktiske aktiviteter. Fordelen ved større arbeidsrom er at informasjon og gjennomgåelse av lærestoff kan gis til en større gruppe samtidig. Ved individuelt arbeid og gruppearbeid kan noen av elevene få bruke hele rommet mens andre elever er andre steder. Elevbasene bør også inneholde rom og soner der elever kan trekke seg tilbake for å være for seg selv, eller for å arbeide sammen med andre i små grupper. Slike små rom kan gjerne ha nøytral adkomst, det vil si at de er tilgjengelige for flere grupper og ikke er øremerket for en bestemt gruppe eller klasse. Noen små rom eller grupperom kan være tilbaketrukket og avskjermet, andre kan ligge mer åpent. I fellessonen, ved inngangene til avdelingene, bør det tilrettelegges slik at avdelingene kan presentere seg. For øvrig er det ønskelig at det legges til rette for presentasjon av profesjonell kunst og elevenes uttrykk og arbeider. I gruppediskusjonene på oppstartseminaret ble betydningen av estetiske omgivelser understreket gang på gang. Åpenhet og fleksibilitet er andre stikkord som går igjen. Naturlig lys og god akustikk har høy prioritet. Lagringsmøbler i elevbasene har stor betydning for at lokalene skal kunne holdes ryddige og pene. Elevene bør få hvert sitt skap slik at de kan rydde bord og benkeplater, og lokalene kan brukes av andre når de er ledige. ELEVER MED SÆRSKILTE BEHOV Det er opplæringsrett og -plikt for alle. Skolen skal ha et læringsmiljø som fanger opp alle. Noen har fysiske handikap som krever mer plass. Noen har behov for å være alene, trekke seg tilbake. Det må være mulig å gjennomføre opplegg med ulike arbeidsmåter samtidig innenfor avdelingen, både rolige og støyende aktiviteter. Veksling mellom praktiske og teoretiske oppgaver skal være lett å gjennomføre. I hver avdeling må arealet til minst én arbeidsgruppe være særskilt tilrettelagt for elever med ekstra behov for fysisk tilrettelegging. SAMLINGER Tema og prosjektarbeid vil bli en mer vanlig arbeidsform. Mange prosjekter vil munne ut i en presentasjonsfase. I elevbasene bør det være rom for fremføringer, presentasjoner, sang, osv. enten i åpne fellesarealer eller ved at en lager et samlingsareal ved å åpne store skyvedører eller foldevegger mellom arbeidsrom. Tekniske hjelpemidler hører hjemme i denne plenumsdelen, som altså skal være et sted for fellesopplevelser og felles gjennomgang av lærestoff. LAGER OG RENHOLDSROM Hver avdeling skal ha eget lager. Hver avdeling skal også ha eget renholdsrom, utstyrt slik at det er enkelt for elevene selv å foreta grovrengjøringen. Elevgarderober Desentraliserte garderober og toaletter bidrar til mindre trengsel og knuffing, sammenlignet med tidligere tiders sentrale løsninger. I garderobene skal det være låsbare elevskap. Det beregnes ett toalett per 20 elever. Skille mellom rene og skitne soner er ønskelig slik at elever og lærere kan bruke innesko av hensyn til komfort og innemiljø. Garderobene kan utstyres med gulvvarme slik at gulvene holdes tørre. Med tanke på skoskifte bør en legge vekt på å minimalisere kryssende trafikk. Det oppnår en lettest ved å legge garderoben som en lomme til trafikkarealet. I hver avdeling må minst én garderobe være særskilt tilrettelagt for elever med ekstra behov for fysisk tilrettelegging. HC-toalett skal også kunne fungere som stellerom med høyderegulerbar hvilebenk, samt dusjmulighet. garderobe lager gruppe allrom klasseareal gruppe kontorarbeidsplasser for pers. Prinsippløsning for arbeidsenhet på Byåsen videregående skole i Trondheim. Fleksibelt klasseareal som kan deles i rom med ulik størrelse. Allrom i Verket skole 4 5

4 Personale Kontorlandskap eller teamkontorer? I personalavdeling eller nær undervisningsarealer? Hvordan unngå overfylte pulter? Spesialrom Fag som krever spesielt utstyrte rom er kunst- og håndverk, natur- og miljøfag, musikk, heimkunnskap og kroppsøving. Skolebibliotek blir også betegnet som spesialrom. Kontorabeidsplasser for lærerne Et alternativ til den individuelle arbeidsplassen med skrivebord og rygg med bokhyller, kan være en innredning som en ofte finner på bibliotek. Det kan være langbord til fri benyttelse for de som er til stede. Det kan være lagringsmøbler med hyller og låsbare skuffer og skap. Det kan være benker med datamaskiner og fraleggingsplass til oppslagsverk og elevarbeider. Alt for ofte er lærernes kontorarbeidplasser overfylte individuelle pulter med rygger som skjermer for dagslyset. Tilstrekkelig med lagringsmøbler vil medføre at lærerne kan rydde bordplassen som dermed blir tilgjengelig for flere. Lagringsmøblene må plasseres slik at de ikke skjermer for dagslyset. Det bør også være plass for studenter, aktuelle samarbeidspartnere og gjester som er ved skolen i kortere perioder. Når en vurderer arealbehovet, må en tenke på at skolen er vertsinstans for disse gruppene. I dag er det en økende tendens til å plassere lærenes kontorarbeidsplasser i eller i nærheten av elevbasene i stedet for å legge dem samlet i en personalavdeling. Fordelen for lærerne er at de kan være tilstede for elevene og samtidig få gjort noe av sitt eget arbeid når det er lite etterspørsel etter veiledning. Fordelen for elevene er at lærerne er like i nærheten dersom de trenger hjelp. Desentraliserte kontorarbeidsplasser er spesielt en stor fordel dersom skolen innfører fleksitid for elevene. Personalgarderober Det skal være atskilte dame- og herregarderober med dusj. Garderobene kan være felles for alle personalkategorier. Det er ikke alltid en god idé å bruke store møbler med fast rygg og innebygde hyller. Det gir en «stiv» og lite fleksibel innredning. Kunst og håndverk Elevene skal få erfaring med ulike materialer og teknikker. Aktivitetene i kunst og håndverksfaget (KOH) omfatter sløydpreget forming med tre, metall og andre materialer, forming i leire, søm og andre aktiviteter med tekstilmaterialer, tegning og maling. Elevene skal få øvelse i praktiske arbeidsmetoder. De skal lære å bruke, og behandle, verktøy og maskiner som f.eks. høvel, sag og symaskin. På ungdomstrinnet undervises det også i film, video og foto kombinert med data. Elevene bør få oppleve KOH som ett stort fagområde der materialer, teknikker og arbeidsmåter varieres og ulike materialer kan settes sammen til en helhet. For eksempel skal de kunne arbeide med tekstilmaterialer i kombinasjon med sløydmaterialer. Mange skoler ønsker å styrke den kreative delen av opplæringen bl.a. gjennom større vektlegging av praktiske og estetiske fag. Det er et ønske at aktivitetene i KOH skal utløse engasjement og interesse for skapende arbeid. Synliggjøring av KOHrommene samt utstillingsmuligheter for kunstverk, elevarbeider og demonstrasjonsmateriell bør derfor prioriteres høyt. Port ut til skolegården gjør det enkelt å ta med arbeid utendørs. Et overdekket uterom gjør det mulig å arbeide utendørs selv om været ikke er det aller beste. UTVIDET BRUK AV AREALENE KOH kan være en del av et prosjektarbeid der flere fag inngår. KOH-arealene kan også brukes til skolens og elevenes valg. I tillegg brukes arealene på aktivitetsdager. Skolen bør kunne låne ut KOH-arealene til grupper i nærmiljøet utenom skoletiden. KOHarealene bør kunne tas i bruk for å fremme kontakten mellom grupper, på tvers av generasjons-skillene. Det er ønskelig å utvikle elevbedrifter i tilknytning til faget KOH. Elevene bør kunne ta på seg mindre produksjons- og reparasjonsoppgaver. Elevbedriftene kan ha behov for eget «bedriftskontor». STØY, STØV OG LUKT Maskiner for sløydpreget forming skal stå i eget rom på grunn av støy og støv. Keramikkovn må stå i eget rom av hensyn til temperatur og avgasser. Bruk av maling, lakk o.l. skal foregå i eget tilrettelagt rom. LAGER Det trengs lager for materiell, utstyr og elevarbeider, både som avdelte lagerrom og i lagringsmøbler. Materiallager må ligge gunstig til med tanke på vareleveranser. Natur- og miljøfag Natur- og miljøfaget er tredelt og består av fysikk, kjemi og biologi. Disse tre delene skal, så langt det er mulig, integreres i hverandre. Miljøaspekter har en selvfølgelig plass i faget. Det er et praktisk rettet fag der elevene skal forske og delta på ekskursjoner og turer for å samle materiale som skolen skal ha mulighet for å ta imot. I arealprogrammet er det ført opp et eget rom for naturfag der det skal foregå demonstrasjoner og teoretisk undervisning for hele klassen fra demonstrasjonspult og tavle. Undervisningen omfatter eksperimenter og elevforsøk, og den er underlagt sikkerhetsbestemmelser og forskrifter for lagring av kjemikalier og utførelse av eksperimenter. Det må være avtrekk der det foregår øvelser med kjemikalier. Det kan være en fordel å legge rom for naturfag i tilknytning til rom for kunst og håndverk. Her er det snakk om flerfaglighet. Det kan gi fleksibilitet i undervisningen og være en fordel for prosjektarbeid som ofte omfatter disse fagene. Videre er det er en fordel om rommene ligger på bakkeplan med store dører ut til utendørs arbeidsplasser. Mange elevøvelser er sølete og trenger egnete arbeidsplasser. Veksthus, terrarier, akvarier og andre innretninger 6 7

5 kan gjerne ha en godt synlig plassering. Klekking og planteforsøk sies å virke som en magnet på elever på alle alderstrinn. En naturfagavdeling har alltid mange preparater, dyr og fugler som også gjerne kan være godt synlige. FLERFUNKSJONELLE ROM Med tanke på fleksibilitet er det en fordel om naturfagrommet også kan brukes til andre formål. Da bør en sørge for at rommet har generelle bruksmuligheter. Faste innredninger og installasjoner bør plasseres langs veggene, og gulvet bør møbleres med flyttbare møbler. LAGER I tilknytning til naturfagrommet er det vanlig med rom for lager og forberedelse. DEMONSTRASJONSTILTAK Både i bygninger og i uterom kan en integrere demonstrasjonstiltak som kan brukes som læremiddel for å utvikle en bedre forståelse for miljø og økologi. Bruk av fornybare energikilder kan være et slikt tiltak. F.eks. kan en vise hvordan solfangere kan brukes til vannoppvarming, og kanskje kan en montere noen solceller. En kan tilrettelegge for separasjon av avfall, matvareproduksjon og kompostering, samt bruk av gråvann til vanning av plantefelt. Hensikten er å fokusere på ressursøkonomisering, gjenbruk av materialer og dyrking av nyttige planter både innendørs og utendørs. Teknologi Kvalitetsutvalgets innstilling handler bl.a. om å innføre et nytt teknologifag i skolen. I et eventuelt samarbeid med Høgskolen i Østfold er det mulig å profilere skolen med en spesiell satsing på realfag og teknologi. Hvordan en skal tilrettelegge for et slikt mulig framtidig fag, bør derfor utredes i samarbeid med Høgskolen. Som eksempel nevnes her at noen få skoler etter hvert har fått en ny type spesialrom der det undervises i matematikk. Ønsket er å anskueliggjøre matematikken. Elevene skal få «oppleve» matematikk gjennom eksperimentering. Slike rom utstyres med materiell som f.eks. geometriske figurer, vekter og datamaskiner med spesielle programmer. Musikk Elevene skal ha anledning til å utforske og utøve egne skapende krefter, motta inntrykk, lytte, vurdere og diskutere. Lytting, sang, spill og bevegelse er sentrale aktiviteter. I L97 er komposisjon framhevet og i særlig grad betones improvisasjon som viktig. Det skal gis opplæring i bruk av datautstyr. Og det skal tilbys gruppesamspill i band, der elektrisk gitar, bass, mikrofonsang og slagverk inngår. Det legges også vekt på musikkundervisningens relasjon til dans og drama, i musikkdramatiske oppsetninger. Videre er det større vektlegging av tverrfaglig undervisning og aktiviteter i aldersblandete grupper. Bevegelsestrening og drama vil kreve et større fritt gulvareal. Instrumenter skal oppbevares på fast sted, oppstilte og klare til bruk. Det skal også være plass for ulike rekvisita og lyd- og lysutstyr. Musikkrom må lokaliseres og utformes slik at en har kontroll over lydgjennomgang og akustikk. Ved utforming av skoleanlegget må det tas hensyn til ønsket om at musikkfaget skal kunne berike skolemiljøet i form av skolekonserter og samspill i større og mindre grupper samt revyer og danseopptredener. Ved å søke etter kombinasjonsløsninger kan en tilrettelegge en arena for konserter og teater. F.eks. kan et musikkrom brukes som scene i en vestibyle, og rommene for kunst og håndverk kan fungere som verksteder når det skal lages kulisser. til ansvar og omsorg i hjem og nærmiljø og skal gi elevene kunnskaper og positive holdninger til arbeid i hjemmet. Elevene lærer om matlaging og riktig kosthold, de lærer fornuftig bruk av råstoffer og ressurser, og de lærer om vask og stell av tøy. Elevene spiser samlet maten som er laget. Det er nærliggende å spørre om arealet til det tradisjonelle rommet for heimkunnskap kan brukes på en annen måte. Kan f.eks. spiseplassene skilles fra kjøkkenet, slik at de også kan brukes uavhengig av kjøkkenet, f.eks. til prosjektarbeid og til pauseaktiviteter? Kan i så fall dette spiserommet få en «hjemlig» eller kafé-lignende innredning som kan bidra til å skape en hyggelig ramme rundt måltidene? Kan man gå et steg lenger og legge spiseplassene i et fellesrom som allrom eller vestibyle for å få et større sammenhengende areal som kan dekke flere funksjoner? Bakkeløkka ungdomsskole. Rom for naturfag. Åpen sone for forberedelser i bakkant av rommet. Kvernhuset ungdomsskole i Fredrikstad. PIR II Arkitektkontor AS. Elevenes hjemmebaser er delt i tre avdelinger som har demonstrasjonstiltak på hvert sitt spesielle område: I avdeling GUL er det fokus på solenergi og total energibruk. I avdeling GRØNN er det fokus på vekst og kretsløp. I avdeling BLÅ er det fokus på vann. UTVIDET BRUK AV AREALENE Musikkrom brukes også av musikkskolen og ulike kor og korps i nærmiljøet. Musikkrom vil kunne få brukstid fra morgen til kveld. Her kan det syde av aktiviteter som til tider skaper et høyt lydnivå. ØVINGSROM I tilknytning til musikkrommet er det programmert godt lydisolert rom til bandsamspill. (Kombinert lager for elektroniske instrumenter og slagverk) LAGERROM I tilknytning til musikkrommet må det være lager, både for skolen og for andre brukere. Det kan også være behov for avlåst oppbevaring for følsomme instrumenter som trenger jevn temperatur. Bakkeløkka ungdomsskole. Glassvegg mellom rom for heimkunnskap og kantine. Kan en videre tenke seg et kjøkken der en underviser f.eks. fire og ikke seksten elever samtidig? Det vil i så fall gi mulighet til å lage flere små desentraliserte kjøkken. Det er programmert to kjøkken. Ett kjøkken kan gjerne være større enn det andre og ha mer utstyr. Én arbeidsstasjon skal være tilpasset rullestolsbrukere. Begge rommene skal ha plass til PC. VASKEROM Vask og stell av tøy må foregå i eget rom av hensyn til støv, støy og lukt som følger med slik virksomhet. Heimkunnskap Undervisning i heimkunnskap omfatter emner knyttet LAGER Til oppbevaring av matvarer trengs kjølelager, 8 9

6 tørrvarelager og fryseskap. Fordel med lett tilgjengelighet for vareleveranser. GARDEROBE OG TOALETT Til oppbevaring av elevenes arbeidstøy trengs skap. Det kreves ofte eget toalett til avdelinger for heimkunnskap. UTVIDET BRUK AV AREALENE Rom for heimkunnskap kan bli brukt til produksjonsformål med sikte på både intern og ekstern virksomhet (elevbedrift). Rom for heimkunnskap brukes ofte utenom skoletiden, til kurs, arrangementer og møter. Rommene sies også å være spesielt godt egnet for tilpasset opplæring. KANTINE ELEVBEDRIFT Rommene for heimkunnskap ønskes plassert i tilknytning til elevkantinen. Kjøkken og lager for kantinen må vurderes i sammenheng med heimkunnskapsavdelingen. Skolebibliotek Det skal legges til rette for at elevene i større grad kan ta medansvar for egen læring og vinne ny kunnskap gjennom egen aktivitet.. Biblioteket skal være et redskap til å stimulere elevene til selvstendige studier og til lesing i fritiden. Det bør diskuteres om skolebiblioteket også skal være et tilbud for folk i lokalsamfunnet. I så fall bør biblioteket kunne åpnes og stenges uavhengig av det øvrige skolebygget. Biblioteket kan bestå av en åpen del pluss en del som kan låses av. Den åpne delen kan inneholde sitteplasser og arbeidsbord og brukes selv om det ikke er bibliotekar tilstede. Den låsbare delen kan inneholde utstyr og bøker som en vil skjerme når det ikke er tilsyn. Reoler med hjul som står på skinner, kan brukes til å låse inn utstyr og bøker. Slike reoler er vanlig utstyr i mange magasiner. Reolene skyves sammen og låses når biblioteket ikke er betjent. Låsbare reoler kan være et alternativ til vegger rundt biblioteket. Et bibliotek med god tilgjengelighet kan virke inspirerende på arbeidsmiljøet i skolen. Nærhet mellom elevenes arbeidsplasser og hjelpemidlene kan støtte elevenes selvstendige arbeid. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Datamaskiner i spesialrom eller spredt i undervisningsarealene? Dataprogrammene blir mer og mer brukervennlige. I framtida vil det kanskje ikke være behov for å drive opplæring i bruk av programmer, slik det gjøres i dag. Som et alternativ til datarom kan det da bli hensiktsmessig å spre de maskinene som skolen har råd til å kjøpe, slik at de blir mer tilgjengelige og kan brukes som verktøy i alle fag. Noen rike kommuner har utstyrt hver elev med bærbar datamaskin. ELEVBEDRIFT Også datamaskiner kan inngå som ressurs for en elevbedrift. For eksempel kan elever drive dataopplæring for pensjonister, og de kan være til hjelp for innvandrere i deres språktrening. Steindal skole. Datamaskiner i åpent skolelandskap. Administrasjon og service Denne avdelingen skal ha en ytre sone, der funksjoner som genererer mange henvendelser blir plassert. Det gjelder for eksempel resepsjon og plassering av kopimaskiner og lignende. Rådgiver, sosiallærer, helsesøster og sekretær skal ha god tilgjengelighet. Kontorer Administrasjonen består av sekretær, to inspektører og rektor. Deres kontorer skal ha god intern kommunikasjon. Administrasjonen bør ha ekspedisjon og møterom. Det kan være en god idé med en elevbetjent resepsjon som dekker noen av elevenes behov og som avlaster sekretæren. Det må være enkel forbindelse mellom en elevbetjent resepsjon og sekretæren. Dersom skolen skal ha egen vaktmester, er det ønskelig at vaktmesteren har sitt kontor i denne avdelingen. Vaktmesteren skal også ha et eget verksted annet egnet sted i skoleanlegget. Steindal skole. Eggen Arkitekter AS. Trematerialer og mye glass i administrasjonsavdelingen. SKOLEHELSETJENESTE Helsesøster har mye samarbeid med rådgiver og sosiallærer, og de bør ha kontorer i nærheten av hverandre. Skolelegen er på skolen noen dager i året. Legekontoret bør også kunne benyttes av andre. ARKIV OG LAGER Skolen har behov for arkiv i nærheten av sekretærens kontor. Økende krav til dokumentasjon i skolen medfører behov for et fjernarkiv. I avdelingen skal det være lager til rekvisita både til administrasjonen og personalet

7 Møtesteder Skoleanlegget bør utformes slik at ønsket om medmenneskelig kontakt og sosialt liv blir ivaretatt Møterom Samarbeid er basis i et godt skolemiljø. Det må være gode muligheter for samarbeid internt og samarbeid med parter som ikke har sitt daglige virke ved skolen. Møterommene kan gjerne ha nøytral adkomst slik at de er tilgjengelige for flere grupper. Velkommen inn Stort eller lite anlegg, få eller mange funksjoner uansett kompleksitetsgrad er det ønske om å skape møtesteder og å legge til rette for aldersblanding. Det kan derfor være en god idé å lage et inviterende inngangsparti som leder fram til fellesarealer som brukes både av skolen og lokalsamfunnet, i og etter skoletid. Dagens skoler har som regel desentraliserte elevinnganger. I noen skoler er det vanskelig for besøkende å orientere seg på grunn av mange likeverdige innganger. En tydelig markert hovedinngang, som gir atkomst til administrasjon og fellesrom, vil gjøre det lettere å finne fram i skoleanlegget. VESTIBYLE Vestibylen bør være et hyggelig innendørs møtested der elevene blir ønsket velkommen om morgenen, og der de kan bli kjent med hverandre på tvers av klasser og årstrinn. På oppstart-seminaret for planleggingen av skolen ble vi gjort kjent med en dansk skole der elevene blir ønsket velkommen til skoledagen med utstillinger, aviser, ord for dagen, månedens bilde (inklusive vernisager!) musikk, spørsmål til å undres over, etc. Det danske inngangsrommet var hyggelig innredet med sittemøbler, bord til å stå ved, grønne planter og benker med datamaskiner. TRANSPARENS Det kan være en berikelse for skolemiljøet dersom det fra vestibylen og andre åpne fellesarealer er mulig å se og oppleve noe av det som foregår i bygget. Aktiviteter som ikke forstyrres av innsyn, kan ha glassflater i veggen inntil vestibyle og trafikkareal. Det er alltid inspirerende å se andre mennesker i aktivitet. Det kan f.eks. brukes glass mellom vestibylen og biblioteket og mellom vestibylen og verkstedene. I eldre skoler ligger ofte rom for forming, musikk, bibliotek og heimkunnskap bortgjemt i sokkeletasjer. Kantine Kantinen bør møbleres med henblikk på både arbeid og rekreasjon, og ha karakter av oppholdsareal der man også kan arbeide. Rekreasjon er knyttet til pauser og fritimer. Bruk av skolen til kurs, møter og fritidsaktiviteter krever også arealer som egner seg til kortere og lengre pauser. Men arealrammene er knappe. Romprogrammet har ikke mange poster for det vi kan kalle pauseareal og vrimleareal. Kombinasjonsløsninger er det en må søke etter. Det er ønske om å kunne samle halvparten av elevene i en kantine. Det er i areal-programmet avsatt 150 m² til kantine, og det er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet for å samle halvparten av elevene. Det forutsettes derfor at resterende nødvendig areal skaffes gjennom sambruk med tilstøtende arealer. SCENE Det bør være direkte forbindelseslinje mellom musikkrom og scene, eller at scenen inngår i sambruksarealet med musikkavdelingen. Lyd- og lysoppsett til scenen må være mest mulig permanent. Scenekantavslutningen kan tenkes som en trappeformasjon for å forlenge scenearealet, gi muligheter for kor, danne sitteplasser o.l. I tilknytning til scene/musikkrom skal det være omkledningsrom. Disse bør kunne benyttes som små grupperom. Det vil også være behov for toalett i nærheten. Personalrom Atskilte pauserom eller felles møtesteder? Dersom en legger personalets pauserom nær elevenes sosiale arealer, kan elevene og personalet selv avgjøre hvordan og av hvem arealene skal brukes. F.eks. kan et større pauserom/møterom legges nær hovedinngang, vestibyle og kantine. Rommet kan derved få utvidet bruk ved at det egner seg godt til utlån. Rommet kan eventuelt åpnes og fungere som en utvidelse av kantinen ved spesielle anledninger. Lesbare prioriteringer Prioriteringer som gjøres, er lesbare i den fysiske utformingen. Kan vi lese ut av skoleanlegget at det blir lagt vekt på skolen som sosial arena? Er det tilrettelagt for uformelle møter mellom ulike grupper av elever? Er det tilrettelagt for uformelle møter mellom barn og voksne? Er vestibylen en finstue for voksne gjester, eller er den et møtested for store og små? Er personalets pauserom et tilbaketrukket «lærerrom», eller er det inviterende og tilgjengelig? Bilder fra Bakkeløkka ungdomsskole. NAV AS Arkitekter MNAL. Et stort åpent rom inneholder vestibyle, kantine, scene og kombinert trapp og amfi

8 Uteareal Skolegårder har alltid vært et sted for rekreasjon med lek og sosial kontakt. Men skolegården, så vel som skolebygget, kan utformes slik at den også blir et sted for målrettet læring, dvs. at noe av undervisningen foregår ute. Arealprogram Det er opp til hver enkelt kommune å velge arealstandarder for sine skoler. Dette arealprogrammet er ment som et utgangspunkt for diskusjon i fagetaten som gjør sine vurderinger og legger fram en innstilling for politisk behandling. God sammenheng mellom ute og inne I utforming og plassering av ulike rom og funksjoner, skal det tas hensyn til hvordan utearealet kan nyttes for å gi et tilskudd til innerommenes funksjoner. Møtesteder I tillegg til å være pause- og undervisningsareal for skolen kan skolegården være et møtested i nærmiljøet. Utearealet skal utformes slik at det stimulerer til aktivitet både i og utenom skoletid. Det må være så attraktivt at elevene vil være ute i pausene. En gangsti gjennom skolegården vil forhåpentligvis bidra til at også mange voksne vil være i området. Kanskje bør området få en parkmessig behandling. Ved utforming av utendørsarealene bør en utnytte og ivareta eksisterende terreng. Utformingen må ses i sammenheng med historiske spor som skal skjermes. It takes a willage (to raise a child) Hillary Clinton Tegning av siv.ark. Petter Ording Huskeliste: Sitteplasser, grillplass, amfi, utescene Lager for friluftsutstyr, for eksempel kano og sykler Sammendrag av arealprogrammet Arealprogram for ungdomsskole Nettoareal med 360 elever. i m 2 Elevbaser Personale 130 Spesialrom 960 Administrasjon og service 185 Møtesteder 360 Annet (helsetjeneste, byggservice, lager) 135 Kroppsøving 315 SUM Effektiv arealutnyttelse: Leting etter kombinasjonsløsninger Én brukergruppe Én funksjon Flere brukergrupper Én funksjon Én brukergruppe Flere funksjoner Flere brukergrupper Flere funksjoner Arealrammene er ofte svært knappe. Hensiktsmessige kombinasjonsløsninger er gjerne det en må søke etter. Arealbesparelser kan oppnås ved at flere brukergrupper sambruker arealer, og ved at arealer egner seg til flere funksjoner. Sambruksarealer krever høy grad av tilgjengelighet. Flerfunksjonsarealer krever høy grad av tilpasningsdyktighet. Senter for barn og eldre. Metsätähti Service House, Finland. Foto: Mauri Pietiläinen 14 15

9 Arealoversikt Side 1 av 4 SINTEF ved K.Buvik Dato : Nettoarealer UNGDOMSSKOLE Forslag til arealprogram for skole med 360 elever Forslag fra Kommentarer Avvik i forhold skoleadmin. til forslag Arealer i m 2 Arealer i m 2 ELEVBASER Elevareal inkl. grupperom 2,7 m 2 pr elev 972 Auditorium / Formidling 3 rom á 45 m Felles aktivitetsareal Fordeles på avdelingene 120 Nærlager Fordeles på avdelingene 20 Renholdsrom 2-3 bøttekott 10 Garderobe m/ toalett 0,75 m 2 pr elev + oppstillingsplass for rullestoler 283 Sum elevbaser PERSONALE Kontorarbeidsplasser 26 plasser á 4 m Garderober 0,5 m 2 pr. årsverk + 5 ekstra personer 26 Sum personale 130

10 Arealoversikt Side 2 av 4 SINTEF ved K.Buvik Dato : Nettoarealer UNGDOMSSKOLE Forslag til arealprogram for skole med 360 elever SPESIALROM Kunst og håndverk K & H 1 (tre / metall/keramikk) 90 Natur og miljøfag Lager trematerialer 10 Teknologi Lager keramikk 10 Lager lærer 10 Verksted ( maskiner) elevarbeid 60 Maling/lakk 5 K & H 2 (tekstil /tegning) 90 Lager 10 Studiorom / samlingsrom Data- K&H / Kurs/ fritid 40 Verksted for data 10 K & H 3 inkl. lager Vekstrom 10 Natur og miljøfag laboratorium 80 Teknologi 80 Lager / forberdelsesrom 20 Sum K&H og naturfag 525 Musikk Musikk / drama 80 Øvingsrom (20 m m 2 ) 40 Lager ( 10 m m 2 ) 20 Sum musikk 140 Heimkunnskap Kjøkken 1 45 Lager 5 Kjøkken 2 60 Lager 5 Spiserom 40 Vaskerom 10 Kjølerom 5 Garderobe Sum heimkunnskap 170 Bibliotek Bibliotek/mediatek/data inkl. lærerbibliotek 115 Kontor bibliotekar 10 Sum bibliotek 125 Forslag fra Kommentarer Avvik i forhold skoleadmin. til forslag Arealer i m 2 Arealer i m 2 SUM SPESIALROM 960

11 Arealoversikt Side 3 av 4 SINTEF ved K.Buvik Dato : Nettoarealer UNGDOMSSKOLE Forslag til arealprogram for skole med 360 elever Forslag fra Kommentarer Avvik i forhold skoleadmin. til forslag Arealer i m 2 Arealer i m 2 ADMINISTRASJON OG SERVICE Kontorer Resepsjon inkl. venteplasser. Elevbetjent 25 Sambrukskontor for elevråd og vertskap for skoleanlegget 20 Kontorleder Rektor 20 Inspektør 1 10 Inspektør 2 10 Inspektør 3 10 Rådgiver 10 Sosiallærer + spes. ped rådgiver 15 Vaktmester 10 Møterom Møter og konsultasjoner 15 Birom Kopi / skriver / fax mm 20 Servicerom for data og telekommunikasjon Arkiv, lager rekvisita 20 Sum administrasjon og service 185 MØTESTEDER Møterom Møterom. 40 personer à 1,5 m 2 60 Møterom 15 Møterom 25 Vestibyle / Hall Allrom / Kantine hovedrom inkl. scene 150 lager ( bord / stoler ) 20 Lager ( rekvisita ) 20 Kiosk 10 Kjølerom 10 Amfi Amfi (trapp) 50 Sum møtesteder 360

12 Arealoversikt Side 4 av 4 SINTEF ved K.Buvik Dato : Nettoarealer UNGDOMSSKOLE Forslag til arealprogram for skole med 360 elever ANNET Helsetjeneste inkl. venteplasser 20 Byggservice Lager/ Verksted 20 Lagerareal FAU / nærmiljø 25 "Storlager" 40 Tele/data 5 Renholdssentral / lager 25 Tilfluktsrom. Disponibelt areal Sum annet 135 Forslag fra Kommentarer Avvik i forhold skoleadmin. til forslag Arealer i m 2 Arealer i m 2 KROPPSØVING Gymnastikk Gymsal 200 Apparatrom/lager 30 Scene Garderobe elever 75 Garderobe lærere 10 Sum kroppsøving 315 MOTTAKSSKOLE Undervisningsrom 12 elever - 2 rom à 30 m 2 60 Grupperom Iliteratgruppe. 8 elever - 1 rom à 20 m 2 20 Tilleggsrom 24 Lærerkontor Morsmålslærere 4 plasser 16 Sum mottaksskole 120 TEKNISKE ROM Tekniske rom ikke programmert Ventilasjonsrom, Tavlerom. Trafo. Kjel&shunt. Nødstrømsaggregat. Sprinklersentral (?) Rengjøringsmaskiner. Vaskemidler. Moppevask. Embalasjelager. Avfallslager. Kjølt avfallslager. Spesialavfall. Kjølelager. Fryselager. Disponibelt lager. Utomhusmaskineri. Varemottak. SUM NETTOAREAL SUM BRUTTOAREAL Beregnet med brutto-nettofaktor 1,