Denne månaden har me hat fokus på kropp, og for dei minste inneber dette omgrepslære, rørsle, utfordringar, handhygiene og songleikar m.m.

Transkript

1 Denne månaden har me hat fokus på kropp, og for dei minste inneber dette omgrepslære, rørsle, utfordringar, handhygiene og songleikar m.m. Torsdag 7. april markerte me «Verdas helsedag» i barnehagen. Då skipa me til aktivitetsdag for barna og laga betesuppe på bålpanna ute. Det vart ein fantastisk kjekk dag. Barna var mykje ute, dei åt godt med suppe, og når kviletida kom så var dei heilt klar Tema for denne dagen var «bekjemping av diabetes», og for oss var det då naturleg å satse på aktivitet og eit sunt måltid. Denne dagen passa også godt inn i månadstemaet vårt «kroppens mogleikar og avgrensingar utforskast». Det har diverre ikkje vore høve til like mange turar som me skulle ynskja denne månaden, men me har vore mykje ute og i skogen vår å leika. Dei store barna, 2-6 år, har kutta grønsaker til suppa. Dei har jammen vore flinke. Det smakte utruleg godt med varm suppe etter at me var ferdig med aktivitetar. Kjersti og Else Jorunn ordna med bål og koking av suppe. Nathaniel ville vera med å finne ved til bålpanna. Alle fekk kryss på arket sitt når dei hadde delteke på aktivitetar

2 Kvifor kropp som tema? I løpet av småbarnsalderen tileignar barna seg grunnleggande motoriske ferdigheitar, kroppsbehersking, fysiske eigenskapar, vanar og innsikt i korleis dei kan ta vare på eiga helse og livskvalitet Barn er kroppsleg aktive og dei uttrykkjer seg mykje gjennom kroppen. Gjennom kroppslege aktivitetar lærer barn verda og seg sjølv å kjenne, skaffar seg erfaringar, ferdigheitar og kunnskapar på mange områder. Kontakten med andre barn startar ofte med kroppslege signal og aktivitetar, noko som blant anna verkar inn på deira sosiale kompetanse (frå Rammeplanen, 2011). Me på Marihøno ynskjer å legge til rette for rikelege og varierte erfaringar for å styrke barna si kjensle av meistring, samt bidra til ei betre forståing for seg sjølv og andre, både i høve til mogleikar og avgrensingar. Samstundes ynskjer me å bidra til språkleg forståing og utvikling gjennom omgrepslære det å sette ord på kjensler og ulike kroppsdelar for å kunna gje gode uttrykk for eigne behov på eigne premissar i eit samspel med vaksne som ynskjer å forstå og tek dei på alvor.

3 Er det løye det kan verta kaos i sko og klede i blandt? Kva held du på med? Eg ryddar i skoa vell Eg kan hjelpe deg Tar du i mot? Eg trur ikkje eg klarar bere fleire sko no Men eg har ein til..

4 Eit lite utdrag frå gruppeaktivitetar med «kropp» som tema: Ansikt me set saman og miksar ansikt. Me nyttar bilde av eigne ansikt morosamt! Med øyra kan me lytta me lagar lyd med blikkboksar og naturmaterial. Me har også hatt «kims leik» med dyr. Kva dyr er dette? Kva lyd lagar dyret? Dyra har og ein kropp, ei stemme, eit kroppsspråk, to øyrer, to augo, ei nase, men fire bein og ingen armar?!

5 Spanande å sette augo, nase, briller, bart og munn på eit ansikt og samanlikne med seg sjølv. Klede er også noko me nyttar på kroppane våre, både for å halda varme og kulde ute eller inne. Her har blå gruppe samling med klede og sko og barna får høve til å utforske og prøve sjølv.

6 «Sølekjøkken» Lene og Kjersti har laga til sølekjøkken i skogen. Her er det spanande å leika. Aksel er ute å leikar med sykkelen, så peikar han på skuggen sin framføre seg og seier «min». «Ja, det er Aksel sin skugge» Så vender han om, ser litt rundt seg, og når han ser bak seg så er skuggen der, han ler. Det å oppdage sin eigen skugge kan vera spanande, men for nokre kan det også vera litt skummelt og, for den føl trass alt etter oss over alt... Dette hadde Aksel tydeleg erfaring med Leiken har ein viktig plass i barnehagen, og kvar dag får den frie leiken god plass i kvardagen vår både ute og inne. Den frie leiken er lystbetont, spontan og friviljug. Det er barna sjølve som driv den på fram og prosessar er viktigare enn resultat. Leiken er for barna ein naturleg måte å bearbeide sine eigne opplevingar på. Her kan dei sjølve forvandle eigne erfaringar, og integrere dei inntrykka dei møter i kvardagen sin, og eksperimentere med eigne kjensler. Barna lærer og utviklar seg ved å etterlikne det dei opplev i omgjevnadane sine, og dei minste barna er meir oppteken av menneska kring seg enn leiker dei observerer andre barn og vaksne, og prøver ut i leiken sjølv..

7 «Vatn!» Dammar innbyr til mykje leik og utforsking Kjøkkenleik Bygge med puter Bygge og rive er ein morosam aktivitet Utforske andre grupperom. Ein dag hadde me plutseleg heile barnehagen for oss sjølve, det er klart at slike mogleikar må utnyttast til utforsking av dei andre grupperoma. Besøk av ein jobbemann Det er spanande å sjå på når det kjem nokon for å fikse og flikke litt, men det hender dei bråkar i overkant mykje.

8 Undring i kvardagen Den kvardagslege undringa er viktig, det å oppdage noko nytt medan ein er på veg i livet, få tid og ro til å utforske, samtale og undre seg saman med andre kring kvardagslege ting og fenomen. «Kva har de funne? kan eg kjenne på?» «Sjå kva eg har funne!» Nathaniel har funne ein tørr og merkeleg jordklump i skogen. Han kjem mot meg og vil gje meg den. Eg set meg ned saman med han, og me granskar dette merkelege som han har funne. Kristian ser at me held på med noko spanande, så han kjem og til, vil sjå, kjenne på og undre seg saman med oss. Det sit masse røter og noko plast fast i klumpen. Me snur og vender på, barna peikar og me granskar nærare. Me held på slik ei stund til Nathaniel vil ha klumpen attende. Han tek den med seg og vil vise den fram til nokre av dei andre barna som leikar i nærleiken.

9 Særskilde hendingar denne månaden: ARON TRUDE Mauren Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt. på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? (Inger Hagerup)

10 Nokre av songane me har brukt mykje denne månaden: Hode, skulder, kne og tå Hompetitten Hode, skulder, kne og tå kne og tå Hode, skulder, kne og tå kne og tå Øre, øyne, kinn å klappe på Hode, skulder, kne og tå kne og tå Ja, nå har'n Per fått det slik som han vil, jakke og bukse og nå kjører'n bil, men vegen er hompete, hei hvor det går, det homper og domper i ruta vår. hompetitten, hompetatten, hompetutten teia, mjølkeruta kommer ifra Skomperud på heia, hold deg i stolkarmen, lek du er med, og dermed så homper vi opp og ned. Vi homper opp og ned, vi homper opp og ned, vi homper opp, vi homper ned, vi homper opp og ned

11 Blomster små Blomster små, Gule blå Titter opp av marka nå Vinker til Barna lill For dei er så snill Sola skin på himmelen blå Sola skin på himmelen blå Vekkjer meg og alle små Så me kan springa ut i lag Og leika heile dagen Tral-la-la-la-la-la-la-la Tral-la-la-la-la-la-la-la Tral-la-la-la-la-la-la-la Leika heile dagen! Hjulene på bussen Hjulene på bussen dei går rundt og rundt Rundt og rundt Rundt og rundt Hjulene på bussen dei går rundt og rundt Gjennom heile byen! Musikk og song er viktig for barna. Kommunikasjon gjennom song og «babbel» er eit vis for barna å vera i relasjon med andre på. Samstundes gjev musikk og song glede og energi, det bidreg til å skape ulike stemningar og det er god språktrening. Gjennom musikk og song får alle på eit vis eit felles språk som gjev ei kjensle av å vera like, meistra det same og ha ei positiv oppleving i fellesskap. Me er no klar for ny månad med nye opplevingar! Helsing alle oss på Marihøno