RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2015

Transkript

1 RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2015 PILAR 3 APRIL 2016

2 Innhold Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risikoog kapitalstyring 3 1. Innledning 3 2. Sparebanken Vest 3 3. Norsk økonomi 2015 og viktige utviklingstrekk 3 4. Konsolidering 4 5. Kapitaldekning og tilpasning til kapitalkravforskriften Uvektet kjernekapitalandel Ansvarlig kapital Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravsforskriften 5 6. Organisering og ansvar / Styring og kontroll Risiko- og kapitalstyring Risikoområder Organisering og ansvar Rapportering Godtgjørelsesordninger Kredittrisiko Definisjon Kredittstrategi og kredittpolicy Bevilgningsrammer Risikoklassifisering Scorekortmodeller Prismodeller Kredittvurderingsprosess Engasjementsoppfølging Kreditteksponering Beregning av regulatorisk kapital Personmarked og SMB-segment Bedriftsmarked Andre eksponeringer Validering Kvalitativ validering Kvantitativ validering Kredittkontroll Stresstesting Tapsvurdering 16 8 Motpartsrisiko og Verdipapirisering 16 9 Markedsrisiko Definisjon Markedsrisikostrategi og policy Styring og rapportering Styringsmål/-rammer og modeller Renterisiko Valutarisiko Aksjerisiko Kredittspreadrisiko Regulatorisk kapital Likviditetsrisiko Definisjon Likviditetsrisikostrategi Styring og rapportering Styringsmål og stresstester Overordnede styringsindikatorer og finansieringsgrad Likviditetsindikator Stresstester Finansieringskilder Forfallsstruktur Rating Operasjonell risiko Definisjon Grunnlaget for den operasjonelle risikostyring Styring og rapportering Regulatorisk kapital Beregning av regulatorisk kapital Pilar-I Kapitalvurdering/ICAAP Pilar-II Prosess og metodikk Stresstester Soliditetsmål Styringsnivå Kapitalstrategi Estimert kapitalbehov 23 2

3 Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risiko- og kapitalstyring 1. Innledning Risiko- og kapitalstyringsrapporten til Sparebanken Vest er utarbeidet for å gi markedet informasjon om risikoog kapitalstyringen i banken og sett opp motkravene i kapitalkravforskriften. Rapporten oppdateres årlig. Opplysninger om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital oppdateres kvartalsvis og blir publisert i eget vedlegg til rapporten. (Pilar III-vedlegg) Metodene som anvendes for beregning av kapitalkrav, samt informasjon om bankens interne måling og styring av risiko er forklart i rapporten. For tallstørrelser se tabeller i Pilar III vedlegget. 2. Sparebanken Vest Sparebanken Vest ble etablert i 1823, og er Norges nest eldste sparebank. Forvaltningskapitalen per er NOK 161 milliarder. Banken har over privatkunder og ca bedriftskunder, og er med det den største allianseuavhengige banken i Norge. Sparebanken Vest har omtrent 700 ansatte og 44 kontor i konsernets markedsområde som er Vestlandet med fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Sparebanken Vest har en moderat risikoprofil. Ca. 75 % av totale utlån er til personmarkedet. Majoriteten av utlånsvolumet er godt sikrede boliglån der over 95 % er sikret innen 70 % av boligens verdi. Konsernet Sparebanken Vest har et komplett tilbud av finansielle tjenester overfor både person- og bedriftsmarkedet, og har etablert et produktsamarbeid blant annet innenfor forsikring og leasing med 14 andre uavhengige sparebanker 3. Norsk økonomi 2015 og viktige utviklingstrekk Norsk økonomi 2015 Veksten i norsk fastlandsøkonomi økte med bare 1,0 prosent i 2015 ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå, noe som er det svakeste siden finanskrisen Fallet i oljeprisen har hatt en betydelig negativ virkning på norsk økonomi. Veksten i norsk økonomi forventes å avta ytterligere i 2016 som følge av fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene. Lavere aktivitet og utsikter til svakere inntjening i oljerelatert virksomhet sprer seg til sektorer der veksten til nå har holdt seg oppe. Arbeidsledigheten antas derfor å øke, mens veksten i sysselsettingen ventes å bli svært beskjeden. Mot full stopp i reallønnsveksten Lavere vekst har ført til høyere arbeidsledighet og svakere lønnsvekst. For 2016 forventer Sparebanken Vest en lønnsvekst på mellom 2-2,5 prosent noe som betyr at reallønnsveksten i år trolig blir negativ. Dette er i så fall første gang siden Norske forbrukere får mindre å rutte med i år enn tidligere år noe som trolig vil redusere boligpris- og forbruksveksten. I tillegg vil lønnsveksten bidra til å dempe innenlandsk inflasjon ytterligere. På den annen side har svekkelsen av valutakursen bedret konkurranseevnen til industrien. Tradisjonell eksport og offentlig etterspørsel vil bidra til å holde veksten i fastlandsøkonomien oppe. En mer ekspansiv penge- og finanspolitikk vil også stimulere aktiviteten. Vi venter en BNP vekst på fastlandet på om lag 1 prosent for inneværende år. Norges Bank ventes å kutte styringsrenten to til tre ganger i løpet av Vestlandet Årets første Vestlandsindeks, 1/2016, viser at den negative utviklingen på Vestlandet tar et hvileskjær. Vestlandsbedriftene melder om en utvikling som er mer eller mindre lik de foregående 3 måneder. For de neste 6 måneder forventer imidlertid flere bedrifter i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal en positiv utvikling i veksten. Til sammenligning fortsetter den negative trenden i Rogaland. Framtidsutsiktene til oljerelatert virksomheter avtar fremdeles, mens kronesvekkelse og lav rente sørger for bedre utsikter for den mer tradisjonelle industrien på Vestlandet. Regulatoriske endringer påvirker bankene Store regulatoriske endringene på bankområdet har ført til at utlån til foretak har fått en lavere prioritet (og en strammere kredittpraksis) sammenlignet med boliglån til husholdninger. Siden investeringslysten hos foretak på samme tid har vært lav, har dette gitt seg utslag i kredittveksten. For enkelte av de større selskapene var det imidlertid gunstig å hente finansiering i obligasjonsmarkedet i fjor, men tilgang på finansiering fra dette markedet forverret seg imidlertid mot slutten av året. I lys av svekkede makroøkonomiske og næringsspesifikke utsikter er det ikke ventet at bedriftenes etterspørsel etter lån vil ta seg opp i Konkurransen om boligkunder har vært sterk gjennom 3

4 året, og bankene reduserte utlånsrentene gjennom Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse er det ventet at utlånsmarginene på utlån til husholdningene skal videre ned. og at etterspørselen etter lån vil falle noe i første kvartal Konsolidering Konsernet Sparebanken Vest består av mor bank og datter selskapene Eiendomsmegler Vest AS, Sparebanken Vest Boligkreditt AS, og Vestlandskonferansen AS. Av datterselskapene har kun Sparebanken Vest Boligkreditt AS kredittportefølje/ kredittrisiko. Datterselskapene er i henhold til konsolideringsforskriften fullt konsolidert i kapitaldekningen. Det finnes ingen spesielle lovmessige eller andre materielle hindringer for overføring av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom morselskap og datterselskap. Vanlige bank/kunde- og investorforhold gjelder med det som til enhver tid er avtalt mellom partene. Sparebanken Vest Boligkreditt AS har overtatt kredittportefølje fra Sparebanken Vest. Selskapet er underlagt egne kapitalkrav, og fikk IRB-godkjennelse i mai Selskapet er fullt ut konsolidert inn i konsernets kapitaldekning. Styret i Sparebanken Vest Boligkreditt AS har fastsatt en egen risiko- og kapitalstrategi. Datterselskapet inngår i Sparebanken Vests prosesser for beregning og styring av kapital samt risikostyring og internkontroll gjennom en forvaltningsavtale. Investeringer i tilknyttede selskaper Sparebanken Vest har tilknyttede selskaper som for kapitaldekningsformål blir bruttokonsolidert i henhold til eierandel. Utviklingen i tilknyttede selskaper i bankens konsernbalanse fremkommer av notene i Sparebanken Vests regnskap. Sparebanken Vest har følgende tilknyttede selskaper: Frende Holding AS, et holdingselskap som eier 100 % av aksjene i Frende Livsforsikring AS og Frende Skadeforsikring AS. Selskapet ble stiftet i juni Selskapet eies i dag av 14 sparebanker der Sparebanken Vest er største eier med en andel på 39,72 %. Norne Eierselskap AS. Selskapet eies i dag av de 14 sparebankene samt Must Invest AS. Verd Boligkreditt AS ble etablert i 2009 som et samarbeid mellom Sparebanken Vest og 8 frittstående sparebanker med formål å finansiere boliglån ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Administrasjonen av selskapet utføres av Sparebanken Vest og Sparebanken Vest Boligkreditt AS. Banken skal ikke overføre egne låneporteføljer til Verd Boligkreditt AS. Selskapet eies i dag med 40 % av Sparebanken Vest, og med 60 % fordelt på de øvrige 8 sparebankene fordelt etter forvaltningskapital. Brage Finans AS ble etablert i Selskapet tilbyr finansieringsprodukter med hovedvekt på leasing av alle typer driftsmidler, samt salgspantlån. Brage Finans AS er eiet av 10 frittstående sparebanker, hvorav Sparebanken Vest er største eier med en eierandel på 49,9 %. Jonsvollskvartalet AS er næringsbygget som huser både Frende, Brage, Norne, Eiendomsmegler Vest, Kyte Næringsmegling, Sparebanken Vest Boligkreditt, Verd Boligkreditt og Sparebanken Vest. Sparebanken Vest eier 34%. Nærmere oversikt over eierinteresser i datterselskaper og tilknyttete selskaper finnes i vedlegg til rapporten. 5. Kapitaldekning og tilpasning til kapitalkravforskriten CRD IV er under innføring i EU, og vil implementeres gradvis i løpet av de kommende årene. CRD IV er foreløpig ikke tatt inn i norsk regelverk gjennom EØSavtalen. Deler av regelverket er imidlertid gjennomført i norsk rett gjennom endringer i finansierings - virksomhets loven og verdipapirhandelloven. Særskilt gjelder dette krav til bankens kapitaldekning. Blant annet er det besluttet å innføre en rekke bufferkrav som kommer i tillegg til minimumskravene til kapital. Disse bufferkravene (bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buffer for systemviktige institusjoner og motsyklisk kapitalbuffer) innføres gradvis frem til 1. juli Sparebanken Vest er ikke definert som systemviktig, og bufferkravet for systemviktige banker er således ikke gjeldende for banken. Verdipapirforetaket Norne Securities AS ble etablert av Sparebanken Vest i 2008 sammen med Fondsfinans og 13 frittstående sparebanker, der Sparebanken Vest er største eier med en andel på 49 %. Verdipapirforetaket er etablert gjennom holdingselskapet 4

5 Tabell 1 Innfasingsplan nye kapitalkrav Kapitalkrav 1. juli juli 2016 Ren kjernekpaital 4,50 % 4,50 % Bevaringsbuffer 2,50 % 2,50 % Systemrisiko buffer 3 % 3 % Buffer for systemviktige banker 1 % 2 % Motsyklisk kapitalbuffer 1,0 % 1,5 % Pilar 2 Krav til ren kjernakpital 12,00 % 13,50 % Krav til ren kjernekapital for Sparebanken Vest 11,00 % 11,50 % Hybrid/fondsobligasjon 1,5 % 1,5 % Krav til kjernekapital 13,50 % 15,00 % Ansvarlig lån 2 % 2 % Samlet kapitalkrav 15,50 % 17,00 % Det nye kapitalkravsdirektivet innebærer også en rekke nye regler for bankens finansierings- og likviditetsstyring. Her har regelverksutviklingen kommet kortere enn for kapital. Sparebanken Vest holder seg løpende oppdatert på denne utviklingen, og forholder seg proaktivt til endringene i regelverket. Banken har i løpet av de siste årene innført nye styringsmål og rammer som bygger opp under bankens tilpasning til disse reglene. I kapitalplanen til Sparebanken Vest styrer banken mot et mål på minimum 14,5 % ren kjernekapital innen utgangen av Banken tar sikte på å møte minimumskravet til ansvarlig kapital (8 %) gjennom bruk av fondsobligasjonskapital (1,5 %), ansvarlig lån (2 %) og ren kjernekapital (4,5 %). Regulatoriske bufferkrav møtes med ren kjernekapital. 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Kapitaldekning Tilleggskapital Fondsobligasjon Ren kjernekapital 15,6 % 2,0 % 1,4 % 12,2 % 2014 Q4 15,6 % 2,0 % 1,4 % 12,2 % 2015 Q1 15,7 % 2,0 % 1,4 % 12,3 % 2015 Q2 15,6 % 1,9 % 1,4 % 12,3 % 2015 Q3 15,3 % 1,9 % 1,3 % 12,2 % I fjerde kvartal gjennomførte Sparebanken Vest en emisjon av eierandelskapital for å øke soliditeten. 1) Internal Ratings-Based 15,7 % 2,0 % 1,4 % 12,3 % 15,6 % 1,9 % 1,4 % 12,3 % 1,9 % 1,3 % 12,2 % 16,9 % 15,3 % 1,9 % 1,3 % 13,7 % 2015 Q4 16,9 % 1,9 % 1,3 % 13,7 % Kombinert med reduksjon i beregningsgrunnlaget og resultatakumulering er ren kjernekapital 13,7 ved utgangen av året, opp 1,5 % poeng fra ,4 % av overskuddet for 2015 ble tilbakeholdt for å styrke soliditeten. For utfyllende informasjon om kapitaldekning se Pilar III-vedlegg Uvektet kjernekapitalandel Sparebanken Vest rapporterer uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) til Finanstilsynet kvartalsvis. Per var den 6,1 %. Finanstilsynet har satt et foreløpig krav til uvektet kjernekapitalandel på 6% for banker Sparebanken Vest innfrir dermed et potensielt minstekrav fra Baselkomiteen tilsvarende 3 % i perioden frem mot 2017 og Finanstilsynets krav på 6 % allerede Ansvarlig kapital I henhold til konsernets kapitalplan skal Sparebanken Vest fortsette med å bygge kapital fram mot Veksten skal etter planen foregå organisk. Sparebanken Vest har i sin kapitalplan forutsatt personmarkedsvekst på 5 % og bedriftsmarkedsvekst 2,5 % samt en forventet tapskostnad på bp av brutto utlån. Fortsatt kapitaloppbygging i 2016 og 2017 med normalisert utdelingsgrad av bankens utbyttepolitikk (50%/5%) står fast. Generalforsamlingen sluttet seg til Styrets forslag om 1,1 kroner i utbytte per egenkapitalbevis for 2015, tilsvarende utdelingsgrad til egenkapitalbeviseierne på 33,8 %. Nærmere om ansvarlig kapital finnes i vedlegg til rapporten Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravsforskriften Sparebanken Vest søkte høsten 2005 Finanstilsynet om å anvende IRB-metode 1 for styring og kapitalberegning av kredittrisiko, og fikk primo 2007 tillatelse til å anvende slike metoder. I mars 2013 sendte så banken søknad om å få benytte avansert IRB-metode for BMporteføljene. Banken avventer fremdeles svar på dette fra Finanstilsynet. Tilbakemelding er forventet innen Q For operasjonell risiko benytter Sparebanken Vest sjablongmetoden, mens markeds risiko beregnes etter standardmetoden. Frem til utgangen av 2017 gjelder overgangsordningen (det såkalte Basel I-gulvet) for banker som anvender IRB-metoder til kapitalberegning. Basel-komiteen igangsatte mot slutten av 2014 et arbeid med en ny og mer risikosensitiv standardmetode for å beregne 5

6 kredittrisiko. Det er sannsynlig at denne metoden også vil fungere som et gulv for IRB-bankenes kapitalberegning. Innføring av leverage ratio vil også bidra til å danne et gulv for bankenes kapital. Sparebanken Vest følger denne regelverksutviklingen tett, og vil hensynta eventuelle endringer i de regulatoriske rammebetingelsene i kapitalanalyser og -vurderinger. Styret i Sparebanken Vest legger til grunn at banken skal være godt kapitalisert så vel under lavkonjunkturer som høykonjunkturer. Risiko- og kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres minst én gang per år, og bankens kapitalstrategi skal være basert på reell risiko i virksomheten supplert med effekt av ulike stress-scenarioer. Banken skal til enhver tid oppfylle regulatoriske minstekrav til kapital. og vilje til å ta risiko vil ha så vel kvantitative som kvalitative effekter. Banken har en sterk risikokultur som kjennetegnes av høyt fokus på risiko og lønnsomhet. I sum vil dette bygge opp under bankens lønnsomhet og rating og sikre god tilgang til kapitalmarkedet. Sparebanken Vest har etablert egne risiko- og kapitalstrategier som konkretiserer styringsmål og rammer for det enkelte risikoområde. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Styringsmål og rammer skal bidra til å sikre bankens lønnsomhet, soliditet og likviditet gjennom risikodiversifisering både på kort og lang sikt. Figur 1 gir en illustrasjon av risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Vest. Figur 1 Risiko- og kapitalstyring i Sparebanken Vest Et ledd i IRB-godkjennelsen er at IRB-systemet og bruken av dette valideres minst årlig. I Sparebanken Vest behandles resultatene fra valideringen i bankens valideringskomité. Årlige valideringsrapporter sendes risikoutvalget med etterfølgende behandling i styret. Regulering Kapitalmarked Forretningsstrategi ICAAP Kredittrisiko Konkurranse Internrevisjonen reviderer IRB-systemet og bruken av det regelmessig, herunder etterlevelsen av kapitalkravsforskriften. Systemet revideres minst årlig. Rapporter sendes risikoutvalget og styret for behandling. Metodekartet nedenfor viser hvilken metode som anvendes på ulike kategorier av risiko og engasjement. Tabell 2 Metodekart iht. kapitalkravsforskriften Risiko Kategori Metode Kredittrisiko Stater Standardmetode Institusjoner Foretak Massemarked Standardmetode IRB Foundation IRB Retail Markedsrisiko Egenkapitalposisjoner Standardmetode Handelsportefølje Standardmetode Operasjonell risiko Alle Sjablongmetode For beregningsgrunnlag for IRB og standardmetoden vedlegg til rapporten. For nærmere informasjon om bankens risiko- og kapitalstyring og tilpasning til regulatoriske krav, vises det til de påfølgende kapitler. 6. Organisering og ansvar / Styring og kontroll 6.1. Risiko- og kapitalstyring God risiko- og kapitalstyring er et sentralt strategisk virkemiddel i Sparebanken Vests verdiskapning. Bankens evne til å balansere ambisjoner mot evne Risikorammeverk Risikoanalyser Risikomodeller - Risikorapportering Operasjonell risiko, inkl. compliance, anti-hvitvask og beredskap/sikkerhet Fagressurs Markeds-risiko Likviditetsrisiko - Styret delegerer fullmakter til Administrerende direktør innenfor hvert av risikoområdene. For både personmarkedet og bedriftsmarkedet er det etablert beslutningsstøtte- og porteføljestyringssystemer Risikoområder Bankens risiko- og kapitalstyring er i hovedsak knyttet opp til fire risikoområder. Beskrivelsene i dette dokumentet vil først og fremst omfatte disse fire områdene. Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder/motparter ikke oppfyller sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Markedsrisiko defineres som risikoen for tap på åpne posisjoner i finansielle instrumenter som følge av endringer i markedsvariabler og/ eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Dette inkluderer aksje-, rente- valuta- og kredittspreadrisiko. Risikoen kan være av både lineær og ikke-lineær karakter (opsjoner mv.). 6

7 Likviditetsrisiko består av to elementer; refinansieringsrisiko og prisrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres. Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Andre risikoområder: Forretningsrisiko defineres som «aktuell eller fremtidig risiko i forhold til fortjeneste og kapital som skyldes endringer i forretningsmessige rammevilkår og uheldige forretningsrelaterte beslutninger, feilaktig implementering av beslutninger eller manglende evne til å respondere på endringer i forretningsmessige rammevilkår». Denne risikotypen forutsettes å inkludere blant annet strategisk risiko og eierrisiko. Forretningsrisiko styres og håndteres gjennom bankens strategiprosesser. Forretningsstrategien evalueres årlig og danner rammer for bankens risikostrategier, mens vurdering og styring av risiko gir føringer for forretningsstrategien. Forsikringsrisiko. Det tilknyttede selskapet Frende har forsikringsrisiko, innenfor både livs- og skadeforsikringsvirksomhet. Sparebanken Vest påvirkes av denne risikoen gjennom sin eierandel i selskapet. Pensjonsrisiko. nkens pensjonsmidler knyttet til bankens ytelsesordning overfor ansatte forvaltes av DNB Livsforsikring Organisering og ansvar Ansvar for og gjennomføring av bankens risiko- og kapitalstyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelse og forretningsenheter. Risikostyringsfunksjonen (Risk Management) er uavhengig av forretningsenhetene, og rapporterer direkte til administrerende direktør. DAGLIG LEDELSE JAN ERIK KJERPESETH RISK MANAGEMENT FRANK JOHANNESEN CSR HALLGEIR ISDAHL OPERASJONELLE TJENESTER SIREN SUNDLAND INNOVASJON OG KUNDEOPPLEVELSE JAN ERIK KJERPESETH innehar stillingen inntil endelig besatt PERSONMARKED BJØRG MARIT EKNES BEDRIFTSMARKED RAGNHILD J. FRESVIK 7

8 Figur 2 Styringsmodell for risiko- og kapitalstyring Styreutvalg kreditt Styret Revisjonsutvalg Intern revisor Risikoutvalg Kompensasjonsutvalg Adm. direktør Valideringskomité Kredittutvalg Innovasjon og kundeopplevelse Bedriftsmarked Operasjonelle tjenester Personmarked CSR Risk Management Styret i Sparebanken Vest har ansvar for å fastsette bankens overordnete risikotoleranse. Videre skal styret påse at banken har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra denne og bankens virksomhet, samt sørge for at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret vedtar også bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for bankens risiko- og kapitalstyring. Rapportering i forhold til mål og rammer finner sted kvartalsvis til styret. Styreutvalg kreditt behandler kredittsaker innenfor fullmakter besluttet av styret. Risikoutvalget er et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret med formål å foreta vurderinger av utpekte saksområder og derved forberede styrebehandlingen. Risikoutvalget skal bidra til at risiko- og kapitalstyring i konsernet støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse og samtidig sikrer finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Styret skal overvåke og styre banken og konsernets samlede risiko og vurdere om styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten. Risikoutvalget skal forberede styrebehandlingen. Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret med formål å foreta vurderinger av utpekte saksområder og derved forberede styrebehandlingen. Revisjonsutvalget skal bidra til at foretakets regnskap og rapportering er tilstrekkelig informativt og korrekt. Revisjonsutvalget skal bidra til at foretakets system, ut fra virksomhetens art og omfang er tilstrekkelige til i nødvendig grad å identifisere, beregne omfanget av, styre og overvåke finansiell risiko. Revisjonsutvalget skal gjennom sin oppfølging av revisor bidra ytterligere til å sikre forhold som omtalt. Kompensasjonsutvalget skal sørge for at det utøves en konkurransedyktig, men ikke markedsledende lønnspolitikk som oppleves som motiverende for bankens ledelse med sikte på å gjennomføre vedtatt strategi og fastsatte mål. Kompensasjonsutvalget skal samtidig legge vekt på at belønningspolitikken utøves på en måte som er balansert. Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risiko- og kapitalstyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Alle beslutninger knyttet til risiko- og kapitalstyring fattes normalt sett av Administrerende direktør i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse, med mindre saken behandles i bankens styre. 8

9 Valideringskomiteen. Validering skal sikre at IRBsystemet er tilpasset porteføljene de anvendes på. Komiteen behandler både modellenes egnethet (kvantitativ validering), systemets egnethet (kvalitativ validering) og anvendelse og etterlevelse (kredittkontroll). Det utarbeides årlige valideringsrapporter som behandles i risikoutvalget og i styret. Kredittkomiteen som ledes av Administrerende direktør (eller ved hans fravær Konserndirektør Bedriftsmarked), behandler større engasjementer og saker av spesiell karakter. Store og risikoutsatte engasjementer gjennomgås av Kredittkomiteen kvartalsvis. Risk Management ivaretar viktige funksjoner knyttet til styring, kontroll, rapportering og analyse. Risk Management har også ansvar for bankens modell- og rammeverk for risiko- og kapitalstyring, herunder beredskap/sikkerhet og antihvitvasking. Konserndirektør Risk Management rapporterer til administrerende direktør. Konserndirektør Risk Management skal rapportere direkte til styret i de tilfeller der styret ikke får nødvendig informasjon om vesentlige risikoer via ordinær rapportering, og skal varsle styret dersom det er identifisert risikoer som påvirker eller kan påvirke banken, og slik varsling ikke er gjennomført av administrasjonen for øvrig. Konserndirektør Risk Management kan ikke skiftes ut uten forutgående samtykke fra Styret. Figur 3 Kredittmodellens livssyklus Utvikle Alle ledere i Sparebanken Vest har ansvar for å styre risiko og sikre god internkontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leder ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget område. Internrevisjonens rolle er å overvåke bankens samlede risiko-/kapitalstyring og intern-kontroll på vegne av styret. Internrevisjonen skal også etterprøve om rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurdere om bankens modellverk knyttet til risiko-/kapitalstyring gir et riktig uttrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsituasjon. Internrevisjonen utarbeider årlig internkontrollrapport som også inneholder vurderinger av bankens IRBsystem og bankens kapitaliseringprosess (ICAAP) Rapportering Sparebanken Vest har betydelig fokus på styring og rapportering av risiko- og kapitalforhold. Dette for å sikre en løpende overholdelse av mål og rammer, samt en god overvåking av bankens samlede risikoposisjoner. Det foreligger en styrings- og rapporteringssyklus som bidrar til at styre og ledelse får løpende informasjon om status og utvikling. Styrings- og rapporteringssyklusen suppleres med løpende informasjon om markeds- og porteføljeutvikling. Justeringer i bankens styringsmål og rammer gjennomføres utenom fast syklus ved vesentlig endring i forutsetningene. Risikorapport, nøkkeltallsrapport og økonomi/ regnskapsrapport leveres som en samlet rapport (LIS ledelsesinformasjon) til bankens ledelse månedlig og til bankens risiko- og revisjonsutvalg og styre hvert kvartal. Validere Modellens livssyklus Implementere Bruke 9

10 Tabell 3 Oversikt styring og rapportering Analyse/rapport Mottaker/ Beslutningstaker Styret (Risikoog revisjonsutvalget) Adm. dir. Årlig Risikostrategier X X Frekvens Kvartalsvis Månedlig Kommentarer Vurdering og endring av bankens risikotoleranse innenfor ulike risikoområder. Risikopolicy kreditt og marked X X Vurdering og endring av detaljerte mål og rammer for kreditt- og markedsrisiko, herunder bransjepolicy. ICAAP X X LIS X X X X Valideringsrapporter X X Vurdering av bankens kapitalbehov og soliditetsnivå, herunder stresscenario for synliggjøring av kapitalbehov.. Status og utvikling i forhold til mål og rammer i tillegg til analyse av ulike utviklingstrekk, samt faktisk kapitaldekning versus bankens mål. Oversikt over kvantitativ og kvalitativ validering gjennomført siste år. Økonomi/ regnskapsrapport X X X X Vurdering av nedskrivningsbehov X X Gjennomgang av store og risikoutsatte engasjementer og portefølje for vurdering av nedskrivninger individuelle og gruppe. 6.5 Godtgjørelsesordninger Styret beslutter, etter innstilling fra styrets kompensasjons utvalg, hovedprinsippene for bankens godtgjørelsesordninger. I tråd med forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner skal det årlig foretas en gjennomgang av praktiseringen av godtgjørelsesordningene og lages en rapport om gjennomgangen. Ansvarlig er konserndirektør for Operasjonelle tjenester. Rapporten skal gjennomgås av internrevisjonen. Bankens godtgjørelsesordninger skal være gode, enkle og forutsigbare for å bidra til en god prestasjonskultur i banken. Ordningene skal balanseres mot bankens risikoeksponering og kontroll slik at ikke unødig og uønsket risiko tas. Ordningene skal dessuten være innrettet slik at de sikrer balansert rådgivning overfor bankens kunder, og bidrar til å unngå interessekonflikter. Strukturen i bankens ordninger er som følger: Figur 4 Struktur i bankens godtgjørelsesordninger Bonus Incentiver Tilleggsytelser Fastlønn Bonus defineres som variabel godtgjørelse basert på resultatoppnåelse. Incentiv defineres som variabel prestasjonsbasert belønningsordning på avdelings- og individnivå. Den faste lønnen utgjør hovedgodtgjørelsen, og skal være en tilstrekkelig og adekvat godtgjørelse for den enkelte medarbeider uavhengig av variabel godtgjørelse. Det er et samlet bonus- og incentivtak for alle ansatte og ledere i Sparebanken Vest på maksimalt 25 % av den enkeltes ordinære årslønn. 10

11 Sparebanken Vest har følgende «prestasjonsbaserte» belønningssystemer: Individuelle tillegg Bonus til alle medarbeidere i form av overskuddsdeling, med egne ordninger for definerte mellomledere og ledende ansatte Incentivordninger for enkelte medarbeidere i kundedivisjonene Variabel godtgjørelse i form av bonus baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende forretningsenhet og banken som helhet. Hovedkriteriene for at det utbetales bonus er at banken har oppnådd budsjettert resultat før skatt, samt at bankens mål for kjernekapital/ansvarlig kapital per i opptjeningsåret er oppnådd. 7. Kredittrisiko 7.1 Definisjon Kredittrisiko er risikoen for tap dersom bankens kunder ikke oppfyller sine forpliktelser overfor konsernet. Kredittrisiko oppstår gjennom utlån, kreditter, garantier, remburser og ulike derivatforretninger til personmarkeds- og bedriftsmarkedskunder. Kredittrisiko knyttet til derivatforretninger kvantifiseres i intern rapportering og styring gjennom omregningsfaktorer avhengig av kontraktstype og løpetid. 7.2 Kredittstrategi og kredittpolicy Kredittstrategi fastsettes årlig av styret og inneholder kredittstrategiske føringer og prinsipper, samt overordnete mål og rammer for avkastning, kvalitet, vekst og konsentrasjon for styring av kredittrisiko. Banken skal prisdifferensiere aktivt med basis i risiko og kundelønnsomhet. Overordnete mål og rammer fastsettes i form av: Risikojustert avkastning (RORAC). Misligholdssannsynlighet (PD) og forventet tap som langsiktige kvalitetsmål. Vekstrammer for personmarked og bedriftsmarked. Konsentrasjonsrammer for maksimal eksponering mot bedriftsmarkedssegmentet og en enkelt bransje i forhold til bedriftsmarkedsporteføljen, samt rammer for konsentrasjon og risikovekt mot store engasjement. Kredittpolicy konkretiserer de kredittstrategiske føringene og omfatter krav til sammensetning og grenser for ulike kunde-, produkt og markedssegmenter etc. Bankens bedriftsmarkedsportefølje er delt inn i 12 bransjer pluss «annet». Det utarbeides egen bransjepolicy og egne konsentrasjonsrammer for de syv bransjene Fiskeoppdrett, Fiskeri og Fiskeindustri, Bygg og Anlegg, Shipping, Verftsindustri, Eiendom og Fornybar Energi og Småkraft. Rammene for disse bransjene er gitt som relative andeler av bedriftsmarkedsporteføljen. Kredittpolicy og bransjepolicy fastsettes av Administrerende direktør. 7.3 Bevilgningsrammer Bevilgningsreglementet fastsetter prinsippene for kredittbeslutninger og tildeling av kredittfullmakter. Figur 5 Struktur Bevilgningsreglement Styrevedtatte rammer og retningslinjer Besluttet av styret Sentrale føringer og prinsipper i kredittstrategien: Bevilgningsreglement for ordinære engasjement Bevilgningsreglement for tapsutsatte engasjement Bevilgningsreglement engasjement til ansatte/tillitsvalgte Besluttet av administrerende direktør Hovedmarkedsområde for bankens kredittvirksomhet er Vestlandet. Kreditt skal kun ytes dersom kravene til betjeningsevne er oppfylt. God sikkerhet eller høy avkastning / pris kan ikke kompensere for svak betjeningsevne. Det er vesentlig at kunden fremstår på en måte som er i tråd med alminnelige verdinormer. Bedriftskundenes selskapsstruktur skal være oversiktlig. Kompliserte selskapsstrukturer skal være forstått av banken, og skal være vurdert som en del av kredittvurderingen. Klima- og miljørelatert risiko skal vurderes på lik linje med andre risikoforhold. Banken skal ikke finansiere prosjekter som ikke har nødvendig godkjennelse fra offentlige miljøvernmyndigheter. Prinsipper, forutsetninger, ansvar, utøvelse av fullmakter Definisjon av bevilgningsramme Bevilgningsramme til adm. direktør Forutsetninger for videredelegering Struktur kredittgiving Kredittutvalg Tabell 4 illustrerer fullmaktsstrukturen i banken Fora Styret Styreutvalg Ja Adm. dir/ Konserndirektør BM Regionale fullmakter/ Regionbanksjef Kontrollkomiteen Ja Krav til tiltredelse? Nei 11

12 Alle bevilgningsrammer er personlige. Videre er bevilgningsrammene differensiert etter kredittrisiko (misligholds sannsynlighet) og stillingsnivå. For kredittsaker som overstiger regionale fullmakter treffer Administrerende direktør og Konserndirektør Bedriftsmarked vedtak i kredittkomite. For at beslutningen skal være gyldig må bankens kredittavdeling tiltre beslutningen, herunder kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget. For kredittsaker som skal framlegges for styret, er det utnevnt et eget Styreutvalg Kreditt som på vegne av styret behandler og fatter vedtak i kredittsaker utover Administrerende direktør sine bevilgningsrammer. I nærmere definerte tapsutsatte engasjement overtar avdelingen Spesialengasjement hovedansvaret for engasjementene, herunder kredittfullmaktene. 7.4 Risikoklassifisering Scorekort for personmarked og bedriftsmarked benyttes for kvantifisering av misligholdssannsynlighet (PD) og klassifisering av betjeningsevne på den enkelte kunde og portefølje. Banken reklassifiserer alle kunder/ engasjementer som er omfattet av IRB-systemet månedlig. Kvantifisering av risikoparametrene EAD (eksponering ved mislighold) og LGD (tap ved mislighold) gjøres i samme operasjon, og blir også oppdatert månedlig. Scorekortmodellene og kvantifisering av risikoparametrene er sentral i styringen av kredittrisiko, og inngår bl.a. i følgende sammenhenger: Kredittinnvilgelsesprosess, kredittfullmakter, engasjementsoppfølging og risikoprising av enkeltkunder. Risikorapportering og oppfølging av porteføljer, herunder som grunnlag for endringer i kredittstrategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Beregning av beregningsgrunnlag, forventet tap, og estimert kapitalbehov. PD-scoring benyttes som utgangspunkt for gruppenedskrivninger. Scorekortmodellene beregner misligholdssannsynlighet i den kommende 12-måneders periode. Kundene grupperes i 11 risikoklasser, A K, basert på misligholdssannsynlighet (PD) i %. Bankens scorekort for personmarkedet skiller på produkt, slik at kunder får en egen PD for boliglån og en annen PD for andre produkter. Scorekort for bedriftsmarkedet estimerer PD på kundenivå. PDmodellene anvendes internt til innvilgelse og prising. For styring og rapportering er porteføljene delt inn i risikoklasser basert på PD. Risikoklassene er videre delt inn i beslutningssoner som benyttes i operativ beslutningsstøtte og fullmaktsstyring. Inndelingen i risikoklasser er lik for alle porteføljer og vises i tabellen nedenfor. Inndelingen i beslutningssoner er spesifikk for den enkelte portefølje. Tabell 4 Risikoklasser basert på misligholdssannsynlighet Klasse Nedre grense Misligholdssannsynlighet Øvre grense Misligholdssannsynlighet A 0,00 % 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,90 % E 0,90 % 1,50 % F 1,50 % 2,75 % G 2,75 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 25,00 % J 25,00 % 100,00 % K 100,00 % 100,00 % Klasse K representerer kunder i mislighold (PD = 100 %). Klasse K er videre delt opp i to underklasser, K1 og K2, der K2-kundene har individuelle nedskrivninger. Banken definerer mislighold i denne sammenheng i tråd med kapitalkravsforskriften hvor mislighold er definert som overtrekk på 90 dager eller mer. Banken bruker beløpsgrense på 1000 NOK som «ikke uvesentlig». I tillegg til betalingsmislighold er følgende misligholdskriterier inkludert: Individuelle tapsnedskrivninger Konstaterte tap Konkurs Gjeldsordning Frivillig gjeldsordning Åpning av tvangsoppløsning Insolvent gjelder bedriftskunder. Stat, fylkeskommuner, kommuner og bankens datterselskaper tildeles beste risikoklasse. Banken benytter ikke ekstern rating i IRB-systemet. For kapitaldekningsformål benytter banken egne verdier for PD (misligholdssannsynlighet), KF (konverteringsfaktor) og LGD (tapsgrad ved mislighold) for personmarkedskunder og småbedriftskunder. For bedriftsmarkedskunder beregnes PD internt, mens KF- og LGD-satser er gitt av kapitalkravsforskriften. Sparebanken Vest er i søknadsprosess for godkjenning av bruk av avansert 12

13 IRB (AIRB) for bedriftsmarkedsporteføljen. For økonomisk kapital beregnes LGD i interne modeller (AIRB) for både PM og BM. For nærmere informasjon om kredittporteføljer fordelt på risikoklasser se vedlegg. 7.5 Scorekortmodeller Scorekortene er utviklet basert på statistiske analyser av kundedata, og er sammensatt av historiske nøkkeltall og kundeopplysninger som kan innhentes automatisk. Personmarkedsscorekortet benyttes for personkunder og mindre personlig ansvarlige selskap (EPF/ANS). Under søknadsscore kan kundens automatiske innhentede ligningsinntekt korrigeres. Dette er eneste mulige korreksjon som kan gjøres for personkunder og små personlig ansvarlige selskap. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres. Bedriftsmarkedsscorekortet benyttes for alle aksjeselskap og større EPF/ANS. Nyetablerte kunder og kunder uten regnskap behandles etter egne regler. Ordinære kunder scores i modell med utgangspunkt i regnskapsinformasjon for siste tre år. I tillegg har kundens adferdshistorikk stor predikasjonsevne. Det er fastsatt rutiner for korrigering av automatisk innhentet informasjon. Basert på kritiske vurderinger og prinsipp om forsiktighet kan regnskapsopplysninger korrigeres. Anmerkningsinformasjon kan korrigeres dersom denne er feil eller gir urimelige effekter. I slike tilfeller får man en automatisk og en korrigert score. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres. Banken har utviklet kontantstrømsbaserte scoremodeller for inntektsgenererende eiendomsprosjekter og bruker disse til beslutningsformål internt i banken. Tilsvarende modell for shippingengasjement er under utvikling. Kontantstrømsmodellene er framoverskuende og vurderer usikkerhet i prosjektene ved å simulere sannsynlige og mindre sannsynlige utfall. Modellene vil bli omsøkt for bruk til regulatoriske kapitalberegning på et senere tidspunkt. 7.6 Prismodeller Sparebanken Vest anvender RORAC (Return On Risk-Adjusted Capital) som avkastningsmål for kredittporteføljen. Beregningen av RORAC består i at resultatet av inntekter og kostnader på kundeengasjementene settes i forhold til det estimerte kapitalbehovet basert på internt kalibrerte risikomodeller og kapitalkravforskriftens formel for risikovekt. Risikoparameterne fra risikoklassifiseringssystemet inngår i beregningene. RORAC beregnes for alle engasjementer, og anvendes både som grunnlag for prising av engasjementene og ved evaluering av porteføljens lønnsomhet. 7.7 Kredittvurderingsprosess Banken benytter beslutningsstøttesystemer for personmarked og bedriftsmarked i kredittvurderingsprosessen. For personmarked er det én løype for alle personmarkedskunder. For bedriftsmarked er det tilpassete løyper for småbedrifter, nyetablerte bedrifter og «ordinære» bedrifter, samt spesialanalyser/analysemodeller for eiendomsselskap og byggeprosjekt. Beslutningsstøttesystemet benyttes også til engasjementsgjennomganger av bedriftskunder. I alle lånesøknader innhentes en rekke opplysninger som inngår i beslutningsgrunnlaget, blant annet: Opplysninger om kunde, virksomhet, selskapsstruktur, bransje. Engasjements- og sikkerhetsoversikter, herunder oversikter på kunder som skal ses i sammenheng (grupping / konsolidering). Opplysninger om inntekter, utgifter og formue. Regnskaps- og budsjettopplysninger. Anmerkningshistorikk. Stegene i beslutningsstøttesystemene er illustrert i figur 6 nedenfor. Figur 6 Kredittvurderingsprosess Innlednede kontroller Scorekort Vurdering av betjeningsevne/-vilje Vurdering av sikkerhet Beslutning/ Risikoprising NEI NEI NEI NEI 13

14 Innledende kontroller har til hensikt å avdekke om kunden / lånesøknaden er innenfor bankens strategi og policy, og på et tidlig tidspunkt avdekke åpenbare risikoforhold som kan ha betydning for den videre sakshåndtering. Resultat fra scoring/klassifisering gir anbefalt beslutning og har betydning for den videre saksgang, herunder prising og kredittfullmakt. Det vises til pkt. 7.4 (Risikoklassifisering) for nærmere beskrivelse av scorekortene og risikoklassifisering. Ved vurdering av sikkerhetsdekning benyttes modell og regelverk for beregning av forventede realisasjonsverdier for ulike panteobjekt i en realisasjonssituasjon. For bolig- og fritidseiendommer tas det utgangspunkt i takst, salgspris, verdiestimat fra Eiendomsverdi eller unntaksvis egenvurdert verdi fra saksbehandler. For sistnevnte unntak må sakene løftes til regionbanksjef for beslutning. Basert på beliggenhet og standard reduseres verdigrunnlaget etter fastsatte satser til realisasjonsverdi. Ved risikoprising beregnes risikojustert avkastning på estimert kapitalbehov på det enkelte engasjement, jfr. pkt Prismodeller. 7.8 Engasjementsoppfølging Oppfølging av bedriftsmarkedskunder foretas årlig eller kvartalsvis, avhengig av engasjementets størrelse og risikoklasse. Beslutningsstøttesystemet (jfr. pkt. 7.7) benyttes og det foretas tilsvarende vurderinger som ved kredittinnvilgelse. Større engasjement rapporteres til Administrerende direktør / Kredittkomiteen hvert kvartal. Rapporteringen danner grunnlag for Administrerende direktør-/-kredittkomiteen beslutning om tapsavsetninger. For personkunder og små bedriftskunder er det ikke fast periodisk oppfølging, med unntak av rammekreditter til personmarkedskunder hvor det er krav til oppfølging hvert femte år. Misligholdte og utsatte engasjement følger egne oppfølgingsprosesser. Spesialengasjementsavdeling involveres for utsatte bedriftsengasjement ved behov, og overtar hovedansvaret herunder kredittfullmakter for utvalgte engasjement. Ved manglende løsninger på personkunder og små bedriftskunder overføres engasjementene til sentrale kredittstøtteavdelinger og/ eller eksternt inkassobyrå. 7.9 Kreditteksponering Sparebanken Vest benytter engasjement som mål for kreditteksponering mot enkeltkunder og porteføljer. Engasjement defineres som brutto utlån med tillegg for ikke balanseførte eksponeringer som for eksempel ledige rammer på trekkretter og garantier. Porteføljeoversikter basert på utlånsbegrepet finnes i notene til regnskapet. For kunder i klasse K2, som har individuelle nedskrivinger, er beregnet forventet tap lik individuell nedskrivning. Unntak fra dette blir gjort for engasjement under grunnleggende IRB-metode, der forventet tapt beløp er lik regulatorisk ELbe 2. For PM-engasjement skal det foretas en individuell vurdering av alle utlån når misligholdet har passert 230 dager. For lån større enn NOK 4 mill. foretas en individuell vurdering innen 90 dager etter at banken har fått kjennskap til objektive bevis som kan medføre redusert fremtidig kontantstrøm. For oversikt over nedskrivinger på utlån og garantier vises det til vedlegg til rapporten Beregning av regulatorisk kapital IRB-metodene baserer seg på tre hovedparametre; Misligholdssannsynlighet (PD), eksponering ved mislighold (EAD/KF) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). Parametrene som anvendes kan, avhengig av valgt IRBmetode, beregnes av institusjonene selv, eller fastsettes av tilsynsmyndighetene Personmarked og SMB-segment For personmarked benytter Sparebanken Vest IRB-retail. I IRB-retail benytter banken egne PD-, EAD- og LGD-verdier. LGD-modellen tar hensyn til tilfriskningsgrad, pantetype, forventet verdi på pantet, verdivariasjon for pantet og forventet innbetaling på usikret del av engasjement. LGD-satsene er justert for å representere en lavkonjunktur, og representerer derfor «downturn-lgd». Sannsynligheten for friskmelding for misligholdte kunder, såkalt «cure rate», er estimert som et punktestimat pr. produkttype. Sikkerhetstyper som hensyntas i beregningen er Pant i fast eiendom / bolig Salgspant motorvogn Innskudd Bedriftsmarked For bedriftsmarked benytter banken grunnleggende IRB-metode. Det vil si at banken benytter egne verdier for PD, mens LGD- og EAD(KF)-satsene er hentet fra kapitalkravsforskriften. Banken hensyntar pant i fast 2) Forventet tap beløp 14

15 eiendom som risikoreduserende. Innenfor LGD kan da reduseres ned til minimum 35 %. For det resterende volum anvendes den regulatoriske satsen for LGD på 45 %. Sparebanken Vest er i søknadsprosess for godkjenning av bruk av avansert IRB (AIRB) for bedriftsmarkedsporteføljen Andre eksponeringer Kapitalkrav for motpartstypene institusjoner og stater beregnes etter standardmetoden Validering Validering av IRB-systemet sikres internt i banken gjennom: Kvalitativ validering av bankens IRB-system Kvantitativ validering av bankens modellpark (PD, KF, LGD, Elbe) Kredittkontroll (etterlevelse) I tillegg til intern validering utfører bankens internrevisjon årlig minst ett revisjonsprosjekt på IRB. Tema for revisjonen varierer fra år til år for å sikre en grundig kontroll på området som revideres. Finanstilsynet følger også opp bankens IRB-system gjennom sine tematilsyn og inspeksjoner. Kvalitativ og kvantitativ validering ligger innunder Risk Management sitt ansvarsområde. Kredittkontroll utføres av avdeling Kreditt. Figur 7 Oversikt over valideringsmetodene Internrevisjon Intern validering Finanstilsynet Risk management Kreditt Kvalitativ validering Kvantitativ validering Kredittkontroll IRB-system Backtesting PD LGD og EAD Stikkprøver/ anvendelse Løpende oppfølging av kontrollplan og risikoanalyse Rapportering og avviksanalyse Rangeringsevne og prediksjonsnivå Stabilitet Modelldesign Benchmarking Kvalitativ validering Formålet med kvalitativ validering er å sikre tilfredsstillende kvalitet på IRB-systemet. Kvalitativ validering gjennomføres årlig og skal vurdere følgende elementer i IRB-systemet: Datakvalitet At aktivitetene i årshjulet er gjennomført i henhold til tidsfrist og krav Eventuelle endringer i IT-system etc. som påvirker IRB-systemet Identifiserte feil i IRB-systemet, herunder logg og feilretting Overordnet beskrivelse av alle endringer i IRB-systemet At relevant dokumentasjon er oppdatert En oppsummering av internrevisjonens IRB-revisjon og oppfølging av anbefalte aktiviteter Oppsummering av nye regulatoriske krav på IRB og hvordan disse er hensyntatt Anvendelse av IRB-modeller (utover arbeidet som utføres av på Kredittkontroll) Banken arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på data som anvendes i IRB-modellene. I kvalitativ 15

16 validering gjennomføres derfor ad-hoc analyser av datakvalitet etter behov. Formålet med disse analysene er å forhindre forringelse av datakvalitet i forbindelse med endringer i IT-system, modeller etc Kvantitativ validering Kvantitativ validering gjennomføres årlig. Formålet med kvantitativ validering er å sikre at bankens modeller har tilfredsstillende rangeringsevne, prediksjonsnivå og stabilitet. Analysen suppleres med benchmarking av data ved behov. Bankens estimat på PD, LGD og KF/ EAD for PM og BM sammenstilles mot realiserte verdier for hhv. mislighold, tap og eksponering. Banken har valideringsrutiner som fastsetter rammene for valideringsarbeidet Kredittkontroll Hovedformålet med kredittkontroll er å sikre tilfredsstillende kredittkvalitet og at IRB-modellene og kredittrammeverket forøvrig anvendes som forutsatt slik at de støtter opp om bankens forretningsmessige målsettinger. En vurdering av hvorvidt bankens beslutningsstøttesystem anvendes og etterleves som tiltenkt er en sentral del av bankens kredittkontroll Stresstesting Stresstestingen skal gi innsikt i forhold og situasjoner som kan gi store endringer i porteføljens kredittrisiko. Hovedfokus for stresstestingen er et generelt scenario for konjunkturnedgang som stresser bankens portefølje. Utover scenarioanalysen er det også aktuelt å se på mer bankspesifikke stressituasjoner, som for eksempel en situasjon som rammer bransjer hvor banken har stor eksponering. Gjennomføringen av stresstestene tar utgangspunkt i bankens PD-modeller og består av en grundig analyse av hvordan beregningsgrunnlag, mislighold og tap endrer seg ved anvendelse av modellene på porteføljen under ulike forutsetninger. Det vektlegges konsistens mellom stresstest i bankens ICAAP og stresstesting under pilar-i, både i antagelser, scenario og resultater Tapsvurdering For alle engasjement som skal vurderes individuelt, skal det foretas en vurdering om det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet, og at tapshendelsen reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrømmer. Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi (saldo + påløpte renter på vurderingstidspunkt) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer skal kun kredittap forårsaket av inntrufne tapshendelser hensyntas. Estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter, herunder også utgifter ved overtakelse og salg. Konstatering av tapsnedskrivning (bokføring mot kundens engasjement) skal foretas når alle sikkerheter er realisert, og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på engasjementet. Kravet mot kunden består og skal følges opp, med mindre det er inngått avtale om ettergivelse. 8. Motpartsrisiko og Verdipapirisering Banken påtar seg motpartsrisiko både gjennom derivatforretninger mot bankens egne kunder samt i forbindelse med sikringsposisjoner og trading gjennom interbankmarkedet. Motpartsrisiko er definert som risikoen for at en motpart i en derivatforretning går i mislighold før banken har fått oppgjør, med påfølgende risiko for å tape eventuelle urealiserte gevinster. Ved kredittvurdering av derivatavtaler benytter banken konverteringsfaktorer for å omregne en derivatavtale til en kredittekvivalent. Konverteringsfaktorene hensyntar kontraktstypen sammen med løpetiden til kontrakten. I kapitaldekningsrapporteringen benytter banken markedsverdimetoden. I markedsverdimetoden er EAD for en derivatavtale reinvesteringskost på rapporteringstidspunktet + en sats for potensiell Figur 8 Rammeverk for pilar 1 stresstest 16