RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2019

Transkript

1 RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2019 PILAR 3 APRIL 2019

2 Innhold 1 Innledning 3 2 Sparebanken Vest 3 3 Strategisk retning 3 4 Konsolidering 3 5 Kapitaldekning og tilpasning til kapitalkravsforskriften Regulatoriske forhold Uvektet kjernekapitalandel Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravsforskriften 6 6 Organisering og ansvar / Styring og kontroll Risiko- og kapitalstyring Risikoområder Organisering og ansvar Rapportering Godtgjørelsesordninger 11 7 Kredittrisiko Definisjon Utvikling kredittrisiko Kredittstrategi og kredittpolicy Bevilgningsrammer Risikoklassifisering Scorekortmodeller Lønnsomhetsmodeller Kredittvurderingsprosess Rutiner og retningslinjer for verdivurdering av sikkerheter Engasjementsoppfølging Kreditteksponering Beregning av regulatorisk kapital Personmarked og SMB-segment Bedriftsmarked Andre eksponeringer Validering Kvalitativ validering Kvantitativ validering Kredittkontroll Stresstesting Innledning Generelt Makroøkonomisk stresscenario Forutsetninger Privatmarked Forutsetninger Bedriftsmarked Resultater Tapsvurdering IFRS Motpartsrisiko for derivater 23 9 Markedsrisiko Definisjon Markedsrisikostrategi og policy Styring og rapportering Styringsmål/-rammer og modeller Renterisiko Valutarisiko Aksjerisiko Kredittspreadrisiko Regulatorisk kapital Likviditetsrisiko Definisjon Likviditetsrisikostrategi Styring og rapportering Styringsmål og stresstester Overordnede styringsindikatorer og finansieringsgrad LCR NSFR Stresstester Finansieringskilder Forfallsstruktur Rating Operasjonell risiko Definisjon Styring og rapportering Metode og utvikling Compliance-risiko Krisehåndtering beredskap og gjenoppretting Beregning av regulatorisk kapital Pilar-I Kapitalvurdering/ICAAP Pilar-II Prosess og metodikk Stresstester Soliditetsmål Kapitalstrategi 30 2

3 Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risiko- og kapitalstyring 1. Innledning Risiko- og kapitalstyringsrapporten (Pilar III) til Sparebanken Vest er utarbeidet for å gi informasjon om risikostyring, risikomåling og kapitaldekning i henhold til kravene i Kapitalkravsforskriften del IX: Offentliggjøring av finansiell informasjon. Rapporten oppdateres minimum årlig. Opplysninger om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital oppdateres kvartalsvis og blir publisert i eget vedlegg til rapporten. (Pilar III-vedlegg) Metodene som anvendes for beregning av kapitalkrav, samt informasjon om bankens interne måling og styring av risiko er forklart i rapporten. Se tabeller i Pilar III-vedlegget for ytterligere kvantitativ informasjon. 2. Sparebanken Vest Sparebanken Vest er et uavhengig, børsnotert finanskonsern som driver bank- og finansierings virksomhet i fylkene Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Hovedkontoret ligger i Bergen. Ved utgangen av 2018 hadde banken 33 salgssteder. Konsernet driver eiendomsmegling gjennom Eiendomsmegler Vest AS og boligkredittfinansiering gjennom Sparebanken Vest Boligkreditt AS. De to aksjeselskapene er 100 % eiet av morbanken. Videre er Sparebanken Vest største eier av verdipapirforetaket Norne Securities AS med en eierandel på 47,6 %, og største eier i forsikringsselskapet Frende Holding AS med 39,7 %. I finansieringsselskapet Brage Finans AS er Sparebanken Vest sin eierandel på 49,99 %. Balder Betaling AS er et selskap som blant annet utøver eierskapet i VBB AS (tidligere Vipps AS) for Sparebanken Vest og andre sparebanker som også er på eiersiden i Frende Forsikring. Balder Betaling har en eierandel i VBB AS på 10,5 %, og Sparebanken Vest er den største eieren i Balder med en andel på 36 %. Bankens eierskap i de tilknyttede selskapene er med og kompletterer bankens tjeneste- og produktspekter. Resultatbidrag fra tilknyttede selskaper er 85 (120) millioner kroner for Reduksjonen fra 2017 forklares med svakere resultater fra Frende Forsikring grunnet høyere skadekostnader, samt et utfordrende finansmarked gjennom året. 3. Mål og Strategi Sparebanken Vest har i 2018 gjort flere nye grep for å posisjonere banken for endringene og mulighetene som nå oppstår i brytningstiden i bank og finans. Sparebanken Vest sitt målbilde i forhold til de viktigste interessegruppene er at banken skal være blant de beste bankene på kundetilfredshet, blant de to beste sparebankene på egenkapitalavkastning, sterkest på samfunnsengasjement på Vestlandet og det mest spennende stedet å jobbe for medarbeidere som ønsker å utvikle seg. Summen av dette reflekteres i bankens ambisjon om å bli Norges Beste Sparebank. Bankens langsiktige finansielle målsettinger har blitt hevet fra en egenkapitalavkastning på 11 % til 12 %, med et midlertidig mål i 2018 på 11,5 %. Ren kjerne- kapitaldekning er fortsatt målsatt til å ligge om lag 1 prosentpoeng over summen av regulatoriske minimums- og bufferkrav. Sparebanken Vest leverer på begge målene i Når kundeforventningene øker, konkurransen øker fra både eksisterende og nye aktører, og byttebarrierene reduseres, blir kundeopplevelse og kundetilfredshet viktigere enn noen gang. Sparebanken Vest arbeider kontinuerlig med å bli en enda mer kundeorientert bank og har i 2018 jobbet med å gi kundene enkle, gode og brukervennlige digitale tjenester. Med en betydelig «in-house» utviklingskompetanse og en teknologiutvikling som gjør at geografiske skillelinjer viskes ut ved hjelp av digital distribusjon, har vi i 2018 jobbet med tre betydelige nasjonale satsinger som blir viktige veksttiltak i Buffer er et nytt innovativt låneprodukt for småbedrifter som kobles opp mot skybaserte regnskapssystem og gir tilgang til en dynamisk kredittramme i sanntid. Buffer ble lansert i 2018 og vil videreutvikleres og skaleres opp i 2019 gjennom integrasjon med flere regnskapssystemer. I tillegg har vi inngått et tett samarbeid og medeierskap med finansteknologi-startupen Folio om å lage en ny plattform for småbedrifter, som integrerer bank og regnskap i én flate. «Bankkontoen som gjør regnskapet for deg» er under utvikling og testing, og vil lanseres i første halvdel av Sist, men ikke minst, gikk vi i høst ut med nyheten om at vi vil lansere Norges første rene mobilbank. Bulder Bank er under utvikling og vil lanseres i første halvår 2019, og vil være en merkevare som gir vekstmuligheter nasjonalt. 4. Konsolidering Konsernet Sparebanken Vest består av morbank og datterselskapene Eiendomsmegler Vest AS (med 3

4 datterselskap SPV Næringsmegling AS), Sparebanken Vest Boligkreditt AS og Vestlandskonferansen AS. Av datterselskapene har kun Sparebanken Vest Boligkreditt AS kredittportefølje/kredittrisiko. Datterselskapene er i henhold til konsolideringsforskriften fullt konsolidert i kapitaldekningen. Det finnes ingen spesielle lovmessige eller andre materielle hindringer for overføring av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom morselskap og datterselskap. Vanlige bank/kunde- og investorforhold gjelder med det som til enhver tid er avtalt mellom partene. Sparebanken Vest Boligkreditt AS har overtatt kredittportefølje fra Sparebanken Vest. Selskapet er underlagt egne kapitalkrav, og fikk IRB-godkjennelse i mai Styret i Sparebanken Vest Boligkreditt AS har fastsatt en egen risiko- og kapitalstrategi. Datterselskapet inngår i Sparebanken Vests prosesser for beregning og styring av kapital samt risikostyring og internkontroll gjennom en forvaltningsavtale. Investeringer i tilknyttede selskaper Sparebanken Vest har tilknyttede selskaper hvor de fleste, for kapitaldekningsformål, blir bruttokonsolidert i henhold til eierandel. Utviklingen i tilknyttede selskaper i bankens konsernbalanse fremkommer av notene i Sparebanken Vests regnskap. Sparebanken Vest har følgende tilknyttede selskaper: Frende Holding AS, et holdingselskap som eier 100 % av aksjene i Frende Livsforsikring AS og Frende Skadeforsikring AS. Selskapet ble stiftet i juni 2007 og videreutvikler og forvalter eierskapet i de heleide datterselskapene. Sparebanken Vest er største eier med en andel på 39,72 %. Verdipapirforetaket Norne Securities AS tilbyr investeringstjenester til bedrifts- og privatmarkedet. Verdipapirforetaket er etablert gjennom holdingsselskapet Norne Eierselskap AS, hvor Sparebanken Vest er største eier med en andel på 49 %. Norne Eierselskap AS eier 97,1 % av Norne Securities AS. Brage Finans AS er et finansieringsselskap og selskapets virksomhetsområde er finansiering av løsøre, herunder leasing (leiefinansiering) og salgspantlån. Sparebanken Vest er største eier med en eierandel på 49,99 %. Balder Betaling AS ble stiftet i 2017 og er et selskap som utøver eierskapet i VBB AS (tidligere Vipps AS) for Sparebanken Vest og 14 andre sparebanker. Balder Betaling AS har en eierandel i VBB AS på 10,5 %, og Sparebanken Vest er videre den største eieren i Balder Betaling AS med en eierandel på 36,28 %. VBB ble etablert i starten av tredje kvartal etter en fusjon mellom Vipps, BankAxept og BankID, og er dermed et selskap med eierskap til store deler av norsk ID- og betalingsinfrastruktur. Selskapet sikrer et kraftfullt norsk alternativ til store internasjonale aktører innenfor betalingsformidling. Jonsvollskvartalet AS er næringsbygget som huser både Frende, Brage, Norne, Eiendomsmegler Vest, Sparebanken Vest Boligkreditt, Balder Betaling og Sparebanken Vest. Sparebanken Vest eier 34 %. Nærmere oversikt over eierinteresser i datterselskaper og tilknyttete selskaper finnes i vedlegg til rapporten. 5. Kapitaldekning og tilpasning til kapitalkravforskriften 5.1 Regulatoriske forhold Det norske kapitaldekningsregelverket er i stor grad tilpasset EUs kapitaldekningsforordning/-direktiv CRR/ CRD IV. I løpet av 2019 forventes det at CRR / CRD IV tas inn i EØS-avtalen og vil gjelde i norsk lov. En rekke forskrifter, slik som kapitalkravsforskriften vil da bli erstattet av henvisning til CRR-forordningen. I den forbindelse vil enkelte særnorske regler falle bort, hvor et sentralt område er det såkalte Basel 1-gulvet. Videre inneholder regelverket en reduksjon i kapitalkravet på 23,81 % for lån til små og mellomstore bedrifter med årlig omsetning under EUR 50 mill. og for lånestørrelser opp til EUR 1,5 mill. (ofte omtalt som «SMB-rabatten»). Finansdepartementet offentliggjorde i desember 2018 de endelige forskriftene for krisehåndtering av norske banker. Reglene trådte i kraft 1. januar Forskriftene innebærer krav til gjenopprettings- og krisetiltaksplaner, regler om nedskriving eller konvertering av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld til egenkapital (MREL) og etableringen av et nasjonalt krisefond. Finanstilsynet vil i 2019 utarbeide krisetiltaksplaner og fastsette minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) for de største og mest komplekse foretakene, deriblant Sparebanken Vest. Nye regler for regnskapsmessig behandling av tap på utlån, IFRS 9, ble gjeldende for noterte selskap i Sparebanken Vest er p.t. ikke definert som system viktig, og de økte bufferkravene for systemviktige banker er således ikke gjeldende for banken. Finans tilsynet ønsker derimot å revidere fastsettelse av systemviktige banker og foreslår et regionkriterium som vil føre til at Sparebanken Vest blir vurdert som systemviktig. Dersom forslaget blir vedtatt av Finansdepartementet vil banken bli underlagt strengere kapitalkrav (1 prosentpoeng ekstra bufferkrav for uvektet kjernekapitalandel og 2 prosentpoeng ekstra bufferkrav for ren 4

5 kjernekapital). Finanstilsynets forslag til identifisering av systemviktige banker må sees i sammenheng med Finanstilsynets bekymring for bankenes tilpasning til de nye kravene i CRR / CRD IV, da særlig fjerning av Basel 1-gulvet og innføring av SMB-rabatt. Finanstilsynet frykter at dette vil svekke bankenes soliditet. Norges Bank har gitt sin støtte til forslaget fra Finanstilsynet og anfører at banker som blir ansett som for viktige til å bli avviklet i tråd med krisehåndteringsforskriftene også underlegges tilsvarende kapitalkrav som systemviktige banker. CRD IV-direktivet stiller krav til foretakenes egenvurdering av risiko og kapitalbehov (ICAAP Internal Capital Adequacy Assessment Process) og krav til tilsynsmyndighetenes vurdering (SREP Supervisory Review and Evaluation Process). Tilsynsmyndighetene kan etter direktivet stille krav om tilpasninger i virksomheten eller kapital utover minstekravene («pilar 2-krav»). Banken gjennomfører også en egenvurdering av risiko og likviditets behov (ILAAP - Internal Liquidity Adequacy Assessment Process). For nærmere omtale, se kapittel om likviditet. Sparebanken Vests gjeldende pilar-2 krav pr. utgangen av 2018 var 1,8 %. Banken mottok i januar 2019 nytt vedtak om pilar 2-krav på 1,7 %, gjeldende fra 31. mars Vedtaket inneholder også et krav til nominelt beløp på kapital holdt av for pilar 2, på NOK 1370 mill. kroner. Banken har valgt å påklage dette vedtaket ettersom banken mener det er mangler ved Finanstilsynets skjønnsutøvelse som ligger til grunn for vedtaket. Figur 1 Kapitaldekning etter overgangsordningen 20 % 18 % 16 % 18,7 % 2,1 % 1,6 % 18,8 % 2,0 % 1,7 % 18,6 % 2,0 % 1,6 % 18,4 % 1,8 % 1,6 % 14 % 12 % 10 % 8 % 15,0 % 15,1 % 15,0 % 15,0 % 6 % 4 % 2 % 0 % 2017 Q Q Q Q3 Kapitaldekning 18,7 % 18,8 % 18,6 % 18,4 % Tilleggskapital 2,1 % 2,0 % 2,0 % 1,8 % Fondsobligasjon 1,6 % 1,7 % 1,6 % 1,6 % Ren kjernekapital 15,0 % 15,1 % 15,0 % 15,0 % Figur 2 Kapitaldekning etter IRB 24 % 22,8 % 22,3 % 22,4 % 22,0 % 22 % 2,5 % 2,4 % 2,4 % 2,1 % 20 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % 1,9 % 18 % 16 % 14 % 12 % 18,3 % 1,9 % 1,6 % 14,9 % 2018 Q4 18,3 % 1,9 % 1,6 % 14,9 % 21,5 % 2,2 % 1,8 % I tabellen under vises sammensetning av bankens kapitalkrav per utløpet av 2017 og Tabell 1 Innfasingsplan nye kapitalkrav Kapitalkrav Ren kjernekpaital 4,5 % 4,5 % Systemrisiko buffer 3,0 % 3,0 % Bevaringsbuffer 2,5 % 2,5 % Motsyklisk kapitalbuffer 2,0 % 2,0 % Pilar II påslag 1,8 % 1,8 % Sum minste- og bufferkrav til ren kjernekapital til SPV 13,8 % 13,8 % Hybridkapital 1,5 % 1,5 % Sum kjernekapital 15,3 % 15,3 % Tilleggskapital 2,0 % 2,0 % Samlet kapitalkrav 17,3 % 17,3 % I kapitalplanen til Sparebanken Vest opprettholdes et mål på om lag ett prosentpoengs buffer i ren kjernekapital utover minimums- og bufferkrav. 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Kapitaldekning Tilleggskapital Fondsobligasjon Ren kjernekapital 18,3 % 2017 Q4 22,8 % 2,5 % 2,0 % 18,3 % 17,9 % 2018 Q1 22,3 % 2,4 % 2,0 % 17,9 % 18,1 % 2018 Q2 22,4 % 2,4 % 2,0 % 18,1 % 17,9 % 2018 Q3 22,0 % 2,1 % 1,9 % 17,9 % 17,5 % 2018 Q4 21,5 % 2,2 % 1,8 % 17,5 % For utfyllende informasjon om kapitaldekning se Pilar III-vedlegg. EUs regelverk inneholder to kvantitative likviditetskrav: likviditetsbuffer (Liquidity Coverage Ratio LCR) og stabil finansiering (Net Stable Funding Ratio NSFR). Krav til likviditetsreserve (LCR) er tatt inn i CRD IVforskriften og foretakene må ha en LCR på minst 100 5

6 prosent. Det er foreløpig ikke etablert tilsvarende krav til minstenivå på NSFR, men det forventes at krav til minstenivå på NSFR vil innføres i løpet av Banken rapporterer allerede dette kvartalsvis til Finanstilsynet. 5.2 Uvektet kjernekapitalandel Det er fastsatt et minstekrav til uvektet kjernekapitaldekning på 3 prosent for banker, kredittforetak, finansierings foretak, holdingforetak i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern og verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdi papirhandelloven 2-1 første ledd nr. 3 og 6. Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitaldeknings buffer på minst 2 prosent. Systemviktige banker skal utover dette ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 1 prosent. Kravet ble innført fra 30. juni 2017, og utgjør for Sparebanken Vest 5 %. Figur 3 Kapitaldekning etter IRB ,3 % 7,2 % 7,1 % 7,3 % 7,1 % likviditetsvurderinger (ICAAP / ILAAP) gjennomføres minst én gang per år, og bankens kapitalstrategi skal være basert på reell risiko i virksomheten supplert med effekt av ulike stress-scenarioer. Banken skal til enhver tid oppfylle regulatoriske minstekrav til kapital. Et ledd i IRB-godkjennelsen er at IRB-systemet og bruken av dette valideres minst årlig. I Sparebanken Vest behandles resultatene fra valideringen i bankens valideringskomité. Årlige valideringsrapporter sendes risikoutvalget med etterfølgende behandling i styret. Internrevisjonen reviderer IRB-systemet og bruken av det regelmessig, herunder etterlevelsen av kapitalkravsforskriften. Systemet revideres minst årlig. Rapporter sendes risikoutvalget og styret for behandling. Metodekartet nedenfor viser hvilken metode som anvendes på ulike kategorier av risiko og engasjement. Tabell 2 Metodekart iht. kapitalkravsforskriften Risiko Kategori Metode Kredittrisiko Stater Standardmetode Institusjoner Foretak Massemarked Standardmetode IRB Advanced IRB Retail Markedsrisiko Egenkapitalposisjoner Standardmetode Handelsportefølje Standardmetode Operasjonell risiko Alle Sjablongmetode 2 0 Q Q Q Q Q Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravsforskriften Sparebanken Vest søkte høsten 2005 Finanstilsynet om å anvende IRB-metode1 for styring og kapitalberegning av kredittrisiko, og fikk primo 2007 tillatelse til å anvende slike metoder. I mars 2013 sendte banken søknad om å få benytte avansert IRB-metode for bedriftsmarkedet. Finanstilsynet ga i februar 2017 Sparebanken Vest tillatelse til å benytte IRB-metode (AIRB) for beregning av regulatorisk kapitalkrav for kredittrisiko. Banken har dermed tillatelse til å benytte AIRB for både massemarked og bedriftsmarkedet. For operasjonell risiko benytter Sparebanken Vest sjablongmetoden, mens markedsrisiko beregnes etter standardmetoden. Styret i Sparebanken Vest legger til grunn at banken skal være godt kapitalisert. Risiko- og kapital- og 1 Internal Ratings-Based For beregningsgrunnlag for IRB og standardmetoden se vedlegg til rapporten. For nærmere informasjon om bankens risiko- og kapitalstyring og tilpasning til regulatoriske krav, vises det til de påfølgende kapitler. 6. Organisering og ansvar/styring og kontroll 6.1 Risiko- og kapitalstyring God risiko- og kapitalstyring er et sentralt strategisk virkemiddel i Sparebanken Vests verdiskapning. Bankens evne til å balansere vekstambisjoner med evne og vilje til å ta risiko har både kvantitative som kvalitative effekter. Banken har utviklet en sterk kreditt- og risikokultur som kjennetegnes av tydelig fokus på lave tap og lønnsom vekst. Dette er viktig fundament for bankens langsiktige lønnsomhet og tilgang på finansiering i kapitalmarkedet. Sparebanken Vest har etablert egne risiko- og kapitalstrategier som konkretiserer styringsmål og rammer for det enkelte risikoområde. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Styringsmål og rammer skal bidra til å sikre bankens lønnsomhet, soliditet og likviditet gjennom 6

7 risikodiversifisering både på kort og lang sikt. Risiko- og kapitalstyring er ett av styrets prioriterte områder. Gjennom kvartalsvis rapportering evaluerer styret bankens risiko- og kapitalsituasjon mot de vedtatte styringsmålene og -rammene. Eksponeringene ligger innenfor bankens målsatte risikoprofil. Det er styrets oppfatning at bankens retningslinjer og prosesser for risiko- og kapitalstyring fungerer godt. Gjennom bankens risiko- og kapitalvurderinger (ICAAP 2 ) fastsettes kapitalbuffere og soliditetsmål for å sikre bankens drift også under stressede markedsforhold. Analyse av bankens likviditetsbehov og risikoprofil, herunder fastsettelse av bankens risikotoleranse gjennom mål og rammer, foretas og behandles samtidig som egen sak i styret (ILAAP 3 ). Figur 4 gir en illustrasjon av risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Vest. Figur 4 Risiko- og kapitalstyring i Sparebanken Vest Risikoen kan være av både lineær og ikke-lineær karakter (opsjoner mv.) Likviditetsrisiko består av to elementer; refinansieringsrisiko og prisrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres. Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Compliance-risiko er risikoen for at man pådrar seg regulatoriske sanksjoner, økonomisk tap og tap av omdømme som følge av manglende etterlevelse av lov og forskrift, samt eksterne og interne regler og standarder som gjelder for virksomheten. Regulering Kapitalmarked Konkurranse Forretningsstrategi ICAAP ILAAP Kredittrisiko Risikoanalyser Risikorammeverk Risikomodeller - Risikorapportering Fagressurs Markeds-risiko Likviditetsrisiko - Operasjonell risiko, inkl. compliance, anti-hvitvask og beredskap/sikkerhet 6.2 Risikoområder Styret delegerer fullmakter til konsernsjef innenfor hvert av risikoområdene. For både personmarkedet og bedriftsmarkedet er det etablert beslutningsstøtte- og porteføljestyringssystemer. Kredittrisiko er risikoen for økonomisk tap som skyldes at bankens kunder eller motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Markedsrisiko defineres som risikoen for tap på åpne posisjoner i finansielle instrumenter som følge av endringer i markedsvariabler og/eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Dette inkluderer aksje-, rente- valuta- og kredittspreadrisiko. 2 ICAAP Internal Capital Adequacy Process 3 ILAAP Internal Liquidity Adequacy Process 7

8 6.3 Organisering og ansvar Ansvar for og gjennomføring av bankens risiko- og kapital styring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelse og forretningsenheter. Figur 5 Organisasjonskart KONSERNSJEF JAN ERIK KJERPESETH RISK MANAGEMENT FRANK JOHANNESEN OPERASJONELLE TJENESTER SIREN SUNDLAND ORGANISASJON OG UTVIKLING TINA ØDEGÅRD PERSONMARKED FRANK BJØRNDAL BEDRIFTSMARKED RAGNHILD J. FRESVIK INNOVASJON OG KUNDEOPPLEVELSE BJØRG MARIT EKNES ØKONOMI OG FINANS JØRGEN GUDMUNDSSON 8

9 Bankens førende prinsipp for risikostyring og kontrollstruktur bygger på «De tre forsvarslinjene», og illustreres i figur 5. Figur 6 Styringsmodell for risiko- og kapitalstyring Konsernsjef «De tre forsvarslinjene» Styret og styreutvalg Revisjonsutvalg, styreutvalg kreditt, godtgjørelsesutvalg og risikoutvalg 1. forsvarslinje 2. forsvarslinje 3. forsvarslinje Forretningsåmrådene med ansvar for daglig drift Risikostyring Internrevisjonen Eksternrevisjonen Finanstilsynet Compliance Førstelinjeforsvar eier og håndterer bankens risikoer i drift. Førstelinjen skal sørge for tilfredsstillende internkontroll og identifisere, håndtere og rapportere risikoer iht. interne retningslinjer. Andrelinjeforsvar skal løpende overvåke, identifisere, kontrollere og rapportere virksomhetsrelevante risikoer samt bistå virksomheten med opplæring ved behov og andre støtteaktiviteter. Andrelinjeforsvaret er uavhengig av forretningsenhetene, og rapporterer direkte til konsernsjef. Tredjelinjeforsvar er en uavhengig internrevisjonsfunksjon. Internrevisjonens rolle er å overvåke bankens samlede risiko-/kapitalstyring og intern-kontroll på vegne av styret. Internrevisjonen skal også etterprøve om rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurdere om bankens modellverk knyttet til risiko-/kapitalstyring gir et riktig uttrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsituasjon. Internrevisjonen utarbeider årlig internkontrollrapport som også inneholder vurderinger av bankens IRB-system og bankens kapital- og risikovurderinger (ICAAP og ILAAP). Konsernsjef har ansvaret for bankens samlede risiko- og kapitalstyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Alle beslutninger knyttet til risiko- og kapitalstyring fattes normalt sett av konsernsjef i samråd med øvrige medlemmer i bankens ledelse, med mindre saken behandles i bankens styre. Styret i Sparebanken Vest har ansvar for å fastsette bankens overordnete risikotoleranse. Videre skal styret påse at banken har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra denne og bankens virksomhet, samt sørge for at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret vedtar også bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for bankens risiko- og kapitalstyring. Rapportering i forhold til mål og rammer finner sted kvartalsvis til styret. Revisjonsutvalget skal se til at Sparebanken Vest har en uavhengig og effektiv ekstern- og internrevisjon samt regnskaps- og risikorapportering i samsvar med lover og forskrifter.. 9

10 Styreutvalg kreditt behandler kredittsaker innenfor fullmakter besluttet av styret. Godtgjørelsesutvalget skal sørge for at banken utøver en konkurransedyktig, men ikke ledende godtgjørelsespolitikk innenfor gjeldende regler for finansforetak, som oppleves som motiverende for bankens ledelse med sikte på å gjennomføre vedtatt strategi og fastsatte mål. Risikoutvalget skal bidra til at risiko- og kapitalstyring i konsernet støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Figur 7 - Organisering av risikostyringsfunksjonen Styreutvalg Styreutvalg Revisjonsutvalg kreditt Risikoutvalg Styret Administrative komiteér Forretningsområder Valideringskomiteén Kredittkomité Konsernsjef Internrevisjon 3. linje risikokontroll CRO Godtgjørelsesutvalg Kreditt Risikomodeller og analyse Juridisk 1. linje risikokontroll 2. linje risikokontroll Compliance Risk Management. Bankens andrelinjefunksjoner ligger i hovedsak under avdelingen Risk Management. Avdelingen ivaretar viktige funksjoner knyttet til styring, kontroll, rapportering og analyse. Risk Management har også ansvar for bankens modell- og rammeverk for risiko- og kapitalstyring, herunder beredskap/sikkerhet og antihvitvasking. Konserndirektør Risk Management (CRO) rapporterer til konsernsjef. Konserndirektør Risk Management skal rapportere direkte til styret i de tilfeller der styret ikke får nødvendig informasjon om vesentlige risikoer via ordinær rapportering, og skal varsle styret dersom det er identifisert risikoer som påvirker eller kan påvirke banken, og slik varsling ikke er gjennomført av administrasjonen for øvrig. Konserndirektør Risk Management kan ikke skiftes ut uten forutgående samtykke fra Styret. Leder Compliance (CCO) rapporterer direkte til konsernsjef. Bankens complianceavdeling er en uavhengig funksjon som skal bistå banken med å nå finansielle og strategiske mål, uten å pådra seg kritikk, finansielt tap eller regulatoriske sanksjoner som følge av manglende etterlevelse. I henhold til internt rammeverk gjennomfører Compliance kontrollaktiviteter for å sikre etterlevelse og avdekke avvik, og rapporterer dette til konsernsjef og styret kvartalsvis. Compliance gir også anbefalinger og gjennomfører opplæringsaktiviteter. Alle ledere i Sparebanken Vest har ansvar for å styre risiko og sikre god internkontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leder ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget område. I tillegg til de tre forsvarslinjene og styringsutvalgene er det etablert komiteer som bistår med oppfølging og kontroll innenfor ulike fagområder; Valideringskomiteen. Validering skal sikre at IRB-systemet er tilpasset porteføljene de anvendes på. Komiteen behandler både modellenes egnethet (kvantitativ validering), systemets egnethet (kvalitativ validering) og anvendelse og etterlevelse (kredittkontroll). Det 10

11 utarbeides årlige valideringsrapporter som behandles i risikoutvalget og i styret. Kredittkomiteen behandler større engasjementer og saker av spesiell karakter. I større kreditter skal Risk Management ved Kreditt ta stilling til om beslutningen skal tiltres eller ikke. Kredittbeslutningen vil ikke være gyldig uten en slik tiltredelse. Store og risikoutsatte engasjementer gjennomgås av Kredittkomiteen kvartalsvis. 6.4 Rapportering Sparebanken Vest har betydelig fokus på styring og rapportering av risiko- og kapitalforhold. Dette for å sikre en løpende overholdelse av mål og rammer, samt en god overvåking av bankens samlede risikoposisjoner. Det foreligger en styrings- og rapporteringssyklus som bidrar til at styre og ledelse får løpende informasjon om status og utvikling. Tabell 3 Oversikt styring og rapportering Analyse/rapport Mottaker/ Beslutningstaker Styret (Risikoog revisjonsutvalget) Konsernsjef Årlig Risikostrategier X X Frekvens Kvartalsvis Månedlig Kommentarer Vurdering og endring av bankens risikotoleranse innenfor ulike risikoområder. Risikopolicy kreditt og marked ICAAP/ILAAP X X LIS X X X X Operasjonell risiko Compliance Valideringsrapporter X X X X X X Vurdering og endring av detaljerte mål og rammer for kreditt- og markedsrisiko, herunder bransjepolicy. Vurdering av bankens soliditetsnivå, kapital- og likviditetsbehov, herunder stresscenario for synliggjøring av kapital- og likviditetsbehov. Status og utvikling i forhold til mål og rammer i tillegg til analyse av ulike utviklingstrekk, samt faktisk kapitaldekning versus bankens mål. Rapporten inngår i kvartalsvis LIS og er en vurdering av selskapets operasjonelle risiko og dens utvikling, inkludert indikatorer og uønskede hendelser. Rapportering av compliance-avvik, med status, frister og eiere, samt endringer i risikovurderingen og fremdrift i henhold årsplan for compliance-aktiviteter. Oversikt over kvantitativ og kvalitativ validering gjennomført siste år. Økonomi/ regnskapsrapport X X X X Vurdering av nedskrivningsbehov X X Gjennomgang av store og risikoutsatte engasjementer og portefølje for vurdering av nedskrivninger individuelle og gruppe. Styrings- og rapporteringssyklusen suppleres med løpende informasjon om markeds- og porteføljeutvikling. Justeringer i bankens styringsmål og rammer gjennomføres utenom fast syklus ved vesentlig endring i forutsetningene. Risikorapport, nøkkeltallsrapport og økonomi/ regnskapsrapport leveres som en samlet rapport (LIS ledelsesinformasjon) til bankens ledelse månedlig og til bankens risiko- og revisjonsutvalg og styre hvert kvartal. 6.5 Godtgjørelsesordninger Styret beslutter, etter innstilling fra styrets godtgjørelsesutvalg, hovedprinsippene for bankens godtgjørelsesordninger. I tråd med forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner skal det årlig foretas en gjennomgang av praktiseringen av godtgjørelsesordningene og lages en rapport om gjennomgangen. Ansvarlig er konserndirektør for Organisasjon og Utvikling. Rapporten skal gjennomgås av internrevisjonen. Bankens godtgjørelsesordninger skal være gode, enkle og forutsigbare for å bidra til en god prestasjonskultur i banken. Ordningene skal balanseres mot bankens risikoeksponering og kontroll slik at ikke unødig og uønsket risiko tas. 11

12 Ordningene skal dessuten være innrettet slik at de sikrer balansert rådgivning overfor bankens kunder, og bidrar til å unngå interessekonflikter. Strukturen i bankens ordninger er som følger: Figur 8 Struktur i bankens godtgjørelsesordninger Bonus Incentiver Tilleggsytelser Fastlønn Bonus defineres som variabel godtgjørelse basert på resultatoppnåelse. Incentiv defineres som variabel prestasjonsbasert belønningsordning på avdelings- og individnivå. Den faste lønnen utgjør hovedgodtgjørelsen, og skal være en tilstrekkelig og adekvat godtgjørelse for den enkelte medarbeider uavhengig av variabel godtgjørelse. Det er et samlet bonus- og incentivtak for alle ansatte og ledere i Sparebanken Vest på maksimalt 25 % av den enkeltes ordinære årslønn. Sparebanken Vest har følgende «prestasjonsbaserte» belønningssystemer: Individuelle tillegg Bonus til alle medarbeidere i form av overskuddsdeling, med egne ordninger for definerte mellomledere og ledende ansatte Incentivordninger for enkelte medarbeidere i kundedivisjonene Variabel godtgjørelse i form av bonus baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende forretningsenhet og banken som helhet. Hovedkriteriene for at det utbetales bonus er at banken har oppnådd budsjettert resultat før skatt, samt at bankens mål for kjernekapital/ansvarlig kapital per i opptjeningsåret er oppnådd.. 7. Kredittrisiko 7.1 Definisjon Kredittrisiko er risikoen for tap dersom kunder ikke oppfyller sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisiko oppstår gjennom utlån, kreditter, garantier, remburser og ulike derivatforretninger til personmarkeds- og bedriftsmarkedskunder. Kredittrisiko knyttet til derivatforretninger kvantifiseres i intern rapportering og styring gjennom omregningsfaktorer avhengig av kontraktstype og løpetid. 7.2 Utvikling kredittrisiko 2018 Strukturen i Sparebanken Vest sin utlånsportefølje er i tilsvarende slik den var ved utgangen av Ved årets utgang utgjør personmarkedet ca. 75 % av porteføljen, og ca. 96 % av denne porteføljen består av lån med sikkerhet i bolig. Risikobildet i personmarkedsporteføljen ansees fortsatt som stabilt og lavt. Misligholdte og tapsutsatte engasjement for personmarkedet utgjør samlet 338 millioner kroner (301 millioner kroner) ved utgangen av Misligholdte og tapsutsatte engasjement for bedriftsmarkedet utgjør samlet (1.209) millioner kroner For 2018 som helhet endte tapskostnadene på 6 (33) millioner kroner. Samlet avsetningsgrad i porteføljen er noe redusert. 7.3 Kredittstrategi og kredittpolicy Kredittstrategi fastsettes årlig av styret og inneholder kredittstrategiske føringer og prinsipper, samt overordnete mål og rammer for avkastning, kvalitet, vekst og konsentrasjon for styring av kredittrisiko. Sentrale føringer og prinsipper i kredittstrategien: Hovedmarkedsområde for bankens kredittvirksomhet er Vestlandet. Kreditt skal kun ytes dersom kravene til betjeningsevne er oppfylt. God sikkerhet eller høy avkastning eller pris kan ikke kompensere for svak betjeningsevne. Det er vesentlig at kunden fremstår på en måte som er i tråd med alminnelige verdinormer. Bedriftskundenes selskapsstruktur skal være oversiktlig. Kompliserte selskapsstrukturer skal være forstått av banken, og skal være vurdert som en del av kredittvurderingen. Banken skal i vår utlånsvirksomhet opptre ansvarlig og i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper for samfunnsansvar og bærekraft. Konsekvenser som følge av klimaendringer og risiko knyttet til 12

13 forurensning av det ytre miljø, skal vurderes i forbindelse med kredittvurdering av den enkelte kunde. Banken skal prisdifferensiere aktivt med basis i risiko og kundelønnsomhet. Overordnete mål og rammer fastsettes i form av: Risikojustert avkastning (RORAC). Misligholdssannsynlighet (PD) og forventet tap som langsiktige kvalitetsmål. Vekstrammer for personmarked og bedriftsmarked. Konsentrasjonsrammer for maksimal eksponering mot bedriftsmarkedssegmentet og en enkelt bransje i forhold til bedriftsmarkedsporteføljen, samt rammer for konsentrasjon mot store engasjement. Kredittpolicy konkretiserer de kredittstrategiske føringene og omfatter krav til sammensetning og grenser for ulike kunde-, produkt og markedssegmenter. Bankens bedriftsmarkedsportefølje er delt inn i 12 bransjer i tillegg til «Annet». Det utarbeides egen bransjepolicy for Fiskeoppdrett, Fiskeri og Fiskeindustri, Bygg og Anlegg, Shipping, Eiendom og Fornybar Energi og Småkraft. Kredittpolicy og bransjepolicy besluttes av konsernsjef. 7.4 Bevilgningsrammer Bevilgningsreglementet fastsetter prinsippene for kredittbeslutninger og tildeling av kredittfullmakter. Figur 9 - Struktur Bevilgningsreglement Bevilgningsreglement for ordinære engasjement Tabell 4 - Fullmaktstruktur i banken Fora Styret Styreutvalg Ja Konsernsjef/ Konserndirektør BM Regionale fullmakter/ Regionbanksjef Styrevedtatte rammer og retningslinjer Bevilgningsreglement for tapsutsatte engasjement Prinsipper, forutsetninger, ansvar, utøvelse av fullmakter Definisjon av bevilgningsramme Bevilgningsramme til adm. direktør Forutsetninger for videredelegering Struktur kretittgiving Kredittutvalg Bevilgningsreglement engasjement til ansatte/tillitsvalgte Kontrollkomiteen Ja Krav til tiltredelse? Alle bevilgningsrammer er personlige. Videre er bevilgningsrammene differensiert etter kredittrisiko (misligholdssannsynlighet) og stillingsnivå. For kredittsaker som overstiger regionale fullmakter treffer konsernsjef og konserndirektør Bedriftsmarked vedtak i Nei Besluttes av styret Besluttes av adm. direktør kredittkomite. For at beslutningen skal være gyldig må bankens kredittavdeling tiltre beslutningen. For kredittsaker som skal framlegges for styret, er det utnevnt et eget Styreutvalg Kreditt som på vegne av styret behandler og fatter vedtak i kredittsaker utover konsernsjef sine bevilgningsrammer. 7.5 Risikoklassifisering Scorekort for personmarked og bedriftsmarked benyttes for kvantifisering av misligholdssannsynlighet (PD) og klassifisering av betjeningsevne på den enkelte kunde og portefølje. Banken reklassifiserer alle kunder/engasjementer som er omfattet av IRB-systemet månedlig. Kvantifisering av risikoparameterene EAD (eksponering ved mislighold) og LGD (tap ved mislighold) gjøres i samme operasjon, og blir også oppdatert månedlig. Scorekortmodellene og kvantifisering av risikoparameterene er sentral i styringen av kredittrisiko, og inngår bl.a. i følgende sammenhenger: Kredittinnvilgelsesprosess, kredittfullmakter, engasjementsoppfølging og risikoprising av enkeltkunder. Risikorapportering og oppfølging av porteføljer, herunder som grunnlag for endringer i kredittstrategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Beregning av beregningsgrunnlag, forventet tap, og estimert kapitalbehov. Tilpasninger av IRB-modellene benyttes i IFRS9. Scorekortmodellene beregner misligholdssannsynlighet i den kommende 12-måneders periode. Kundene grupperes i 11 risikoklasser, A K, basert på misligholdssannsynlighet (PD) i %. Engasjement i risikoklassene A-J regnes som friske, mens risikoklasse K betegner mislighold. Bankens scorekort for personmarkedet skiller på produkt, slik at kunder får en egen PD for boliglån og en annen PD for andre produkter. Scorekort for bedriftsmarkedet estimerer PD på kundenivå. PD-modellene anvendes internt til innvilgelse og prising. For styring og rapportering er porteføljene delt inn i risikoklasser basert på PD. Risikoklassene er videre delt inn i beslutningssoner som benyttes i operativ beslutningsstøtte og fullmaktstyring. Inndelingen i risikoklasser er lik for alle porteføljer og vises i tabellen nedenfor. Tabellen viser også sammenhengen mellom klassifisering i de største eksterne ratingbyråene og klassifiseringen som benyttes i banken. Inndelingen i beslutningssoner er spesifikk for den enkelte portefølje. 13

14 Tabell 5 Risikoklasser basert på misligholdssannsynlighet i bedriftsmarked Klasse Nedre grense PD Øvre grense PD Ratinsskala Moody s Ratingskala Standard & Poor s A 0,00 % 0,10 % AAA - A- Aaa - A3 B 0,10 % 0,25 % BBB+ - BBB Baa1 - Baa2 C 0,25 % 0,50 % BBB- Baa3 D 0,50 % 0,90 % BB+ Ba1 E 0,90 % 1,50 % BB Ba2 F 1,50 % 2,75 % BB- Ba3 G 2,75 % 5,00 % B+ B1 H 5,00 % 10,00 % B B2 I 10,00 % 25,00 %* B- CCC/C B3 - Caa3/C J 25,00 % 99,99 % K 100,00 % 100,00 % * For sammenheng med ratingskala går PD i risikoklasse I fra 25 % til 40 % Klasse K representerer kunder i mislighold (PD = 100 %). Klasse K er videre delt opp i to underklasser, K1 og K2, der K2-kundene har individuelle nedskrivninger. Banken definerer mislighold i denne sammenheng i tråd med kapitalkravsforskriften hvor mislighold er definert som overtrekk på 90 dager eller mer. Banken bruker beløpsgrense på 1000 NOK som «ikke uvesentlig». I tillegg til betalingsmislighold er følgende misligholdskriterier inkludert: Individuelle tapsnedskrivninger Konstaterte tap Konkurs Gjeldsordning Frivillig gjeldsordning Åpning av tvangsoppløsning Insolvent gjelder bedriftskunder. Stat, fylkeskommuner, kommuner og bankens datterselskaper tildeles beste risikoklasse. Banken benytter ikke ekstern rating i IRB-systemet. For kapitaldekningsformål benytter banken egne verdier for PD (misligholdssannsynlighet), KF (konverteringsfaktor) og LGD (tapsgrad ved mislighold) for personmarkedskunder og bedriftskunder. For nærmere informasjon om kredittporteføljer fordelt på risikoklasser se vedlegg. 7.6 Scorekortmodeller Scorekortene er utviklet basert på statistiske analyser av kundedata, og er sammensatt av historiske nøkkeltall og kundeopplysninger som kan innhentes automatisk. Datagrunnlaget for utvikling av bankens PD-modeller inkluderer data for kunder med bevilgning i perioden Kunder som får tildelt PD basert på overstyringsregler er ekskludert fra datagrunnlaget. Ved modellering ble det primært blir brukt to datakilder; interne data fra bankens datavarehus, og eksterne data hentet fra Lindorff Decision. Eksempler på interne data er likviditet og interne anmerkninger, mens eksempler på eksterne datakilder er ligningsdata, regnskapsinformasjon og eksterne anmerkninger. For PD-modellene ble det lagt vekt på å identifisere et sett med variabler som beskriver ulike aspekter ved kunden, skålte adferds-, inntjenings-, og tæringsspesifikke informasjonsvariabler. For å hensynta statistisk usikkerhet legges det sikkerhetsmargin på estimatene fra modellen. Det forutsettes da at antall misligholdte engasjement per risikoklasse er en stokastisk variabel, og sikkerhetsmargin settes da ut ifra statistisk usikkerhet. PD som benyttes ved fastsettelse av beregningsgrunnlag (RWA) skal reflektere langsiktig gjennomsnittlig PD. PD justeres da slik at kalibrert PD i snitt sammenfaller med langsiktig observert misligholdsfrekvens. En slik kalibreringsmetode tilsier at banken benytter en through-the-cycle metodikk hvor PD re-kalibreres tilbake til langsiktig observert DR dersom estimatene over tid divergerer vekk fra den langsiktig observerte misligholdsfrekvensen. Bankens LGD-modeller ble utviklet i 2011, basert på tilgjengelig data for kunder med bevilgning. Datagrunnlaget består av bankens misligholdhistorikk og tilhørende tapsdata. Parameterverdiene i modellen ble kvantifisert på bakgrunn av observerte sammenhenger i det interne datagrunnlaget samt ekspertvurderinger. LGD-modellen kalibreres ikke på samme måte som PD-modellene. For LGD oppnås riktig prediksjonsnivå ved å justere på parameterne i modellen. LGD skal være kalibrert for nedgangstid, slik at alle parametere er satt med hensyn på dette. Parameterne blir vurdert ved årlig kvantitativ validering, og det innstilles da på justeringer ved behov. Personmarkedsscorekortet benyttes for personkunder og mindre personlig ansvarlige selskap (EPF/ANS). Under søknadsscore kan kundens automatiske innhentede ligningsinntekt korrigeres. Dette er eneste mulige korreksjon som kan gjøres for personkunder og små personlig ansvarlige selskap. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres. Bedriftsmarkedsscorekortet benyttes for alle aksjeselskap og større EPF/ANS. Nyetablerte foretak og kunder uten regnskap behandles etter egne regler. Ordinære kunder scores i modell med utgangspunkt 14

15 i regnskapsinformasjon for siste tre år. I tillegg har kundens adferdshistorikk stor predikasjonsevne. Det er fastsatt rutiner for korrigering av automatisk innhentet informasjon. Basert på kritiske vurderinger og prinsipp om forsiktighet kan regnskapsopplysninger korrigeres. Anmerkningsinformasjon kan korrigeres dersom denne er feil eller gir urimelige effekter. I slike tilfeller får man en automatisk og en korrigert score. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres. Banken har utviklet kontantstrømbaserte scoremodeller for inntektsgenererende eiendomsprosjekter og bruker disse til beslutningsformål internt i banken. Kontantstrømmodellene er framoverskuende og vurderer usikkerhet i prosjektene ved å gjøre det mulig å simulere ulike utfall. 7.7 Lønnsomhetsmodeller Sparebanken Vest anvender RORAC (Return On Risk-Adjusted Capital) som avkastningsmål for kredittporteføljen. Beregningen av RORAC består i at resultatet av inntekter og kostnader på kundeengasjementene settes i forhold til kapitalbehovet basert på bankens risikomodeller, regulatoriske kapitalkrav og bankens faktiske kapitalisering. Risikoparameterene fra risikoklassifiseringssystemet inngår i beregningene. RORAC beregnes for alle engasjementer, og anvendes både som grunnlag for prising av engasjementene og ved evaluering av porteføljens lønnsomhet. 7.8 Kredittvurderingsprosess Banken benytter beslutningsstøttesystemer for personmarked og bedriftsmarked i kredittvurderingsprosessen. For personmarked er det én løype for alle personmarkedskunder. For bedriftsmarked er det tilpassete løyper for småbedrifter, nyetablerte bedrifter og «ordinære» bedrifter, samt spesialanalyser/analysemodeller for sentrale bransjer. Beslutningsstøttesystemet benyttes også til engasjementsgjennomganger av bedriftskunder. I alle lånesøknader innhentes en rekke opplysninger som inngår i beslutningsgrunnlaget, blant annet: Opplysninger om kunde, virksomhet, selskapsstruktur, bransje. Engasjements- og sikkerhetsoversikter, herunder oversikter på kunder som skal ses i sammenheng (gruppering / konsolidering). Opplysninger om inntekter, utgifter og formue. Regnskaps- og budsjettopplysninger. Anmerkningshistorikk. Stegene i beslutningsstøttesystemene er illustrert i figuren under. Figur 10 Kredittvurderingsprosess Innlednede kontroller Scorekort Vurdering av betjeningsevne/-vilje Vurdering av sikkerhet Beslutning/ risikopris NEI NEI NEI NEI Innledende kontroller har til hensikt å avdekke om kunden / lånesøknaden er innenfor bankens strategi og policy, og på et tidlig tidspunkt avdekke åpenbare risikoforhold som kan ha betydning for den videre sakshåndtering. Resultat fra scoring/klassifisering gir anbefalt beslutning og har betydning for den videre saksgang, herunder prising og fullmaktsnivå. Det vises til kap. 7.4 (Risikoklassifisering) for nærmere beskrivelse av scorekortene og risikoklassifisering. 7.9 Rutiner og retningslinjer for verdivurdering av sikkerheter Banken har rutiner og retningslinjer for verdivurdering av panteobjekter. Ved vurdering av sikkerhetsdekning benyttes modell og regelverk for beregning av forventede realisasjonsverdier for ulike panteobjekt i en realisasjonssituasjon. For bolig- og fritidseiendommer tas det utgangspunkt i takst, salgspris, verdiestimat fra Eiendomsverdi eller unntaksvis egenvurdert verdi fra saksbehandler. For sistnevnte unntak må sakene løftes til regionbanksjef for beslutning. Basert på beliggenhet og standard reduseres verdigrunnlaget etter fastsatte satser til realisasjonsverdi. 15

16 Ved risikoprising beregnes risikojustert avkastning på estimert kapitalbehov på det enkelte engasjement, jfr. kap. om Lønnsomhetsmodeller Engasjementsoppfølging Oppfølging av bedriftsmarkedskunder med engasjement over nærmere definert minimumsnivå foretas årlig eller kvartalsvis, avhengig av engasjementets størrelse, risikoklasse og vurdert risiko. Beslutningsstøttesystemet benyttes og det foretas tilsvarende vurderinger som ved kredittinnvilgelse. Større engasjement rapporteres til konsernsjef / Kredittkomiteen hvert kvartal. Misligholdte og utsatte engasjement følger egne særskilte kvartalsvise oppfølgingsprosesser og danner grunnlaget for beslutning om tapsavsetninger. Ved manglende løsninger på personkunder og små bedriftskunder overføres engasjementene til sentrale kredittstøtteavdelinger og/eller eksternt inkassobyrå Kreditteksponering Sparebanken Vest benytter EAD (eksponering ved mislighold) som mål for kreditteksponering mot enkeltkunder og porteføljer. EAD defineres som andelen av bevilget engasjement som forventes å være trukket ved et eventuelt fremtidig mislighold. For lån som iht. egen definisjon er ansett som vesentlig foretas en individuell vurdering innen 90 dager etter at banken har fått kjennskap til objektive bevis som kan medføre redusert fremtidig kontantstrøm. For øvrige lån foretas en individuell vurdering innen 230 dager Beregning av regulatorisk kapital IRB-metodene baserer seg på tre hovedparameter; Misligholdssannsynlighet (PD), eksponering ved mislighold (EAD/KF) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). Som AIRB-bank estimerer banken disse størrelsene selv med godkjenning av modeller og kalibrering fra tilsynsmyndighetene Personmarked og SMB-segment For personmarked benytter Sparebanken Vest egne PD-, EAD- og LGD-verdier. LGD-modellen tar hensyn til tilfriskningsgrad, pantetype, forventet verdi på pantet, verdivariasjon for pantet og forventet innbetaling på usikret del av engasjement. LGD-satsene er justert for å representere en lavkonjunktur, og representerer derfor «downturn-lgd». Sannsynligheten for friskmelding for misligholdte kunder, «cure rate», er estimert som et punktestimat pr. produkttype Bedriftsmarked For bedriftsmarked ble banken godkjent til å benytte avansert IRB-metode (AIRB) i februar Rapporterte tall etter dette er basert på AIRB-metode hvor egne estimater anvendes for alle parameter i risikomodellene Andre eksponeringer Kapitalkrav for motpartstypene institusjoner og stater beregnes etter standardmetoden Validering Validering av IRB-systemet sikres internt i banken gjennom: Kvalitativ validering av bankens IRB-system Kvantitativ validering av bankens modellpark (PD, KF, LGD, Elbe) Kredittkontroll (etterlevelse) Kvalitativ og kvantitativ validering gjennomføres årlig. Internrevisjonen vurderer både kvantitativ og kvalitativ validering. I tillegg til valideringsrapportene skal bankens internrevisjon utføre ytterligere to revisjon sprosjekter på IRB. Finanstilsynet følger også opp bankens IRB-system gjennom sine tematilsyn og inspeksjoner. Validering av IRB-systemet ligger innunder Risk Management sitt ansvarsområde. 16

17 Figur 11 - Valideringsprosess Internrevisjon Intern validering Finanstilsynet Risikomodeller og analyse Kreditt Kvalitativ validering Kvantitativ validering Kredittkontroll IRB-system Backtesting PD LGD og EAD Stikkprøver/ anvendelse Løpende oppfølging av kontrollplan og risikoanalyse Rapportering og avviksanalyse Rangeringsevne og prediksjonsnivå Stabilitet Modelldesign Benchmarking Kvalitativ validering Formålet med kvalitativ validering er å sikre tilfredsstillende kvalitet på IRB-systemet. Kvalitativ validering skal vurdere følgende elementer i IRB-systemet: Beskrivelse av hvordan IRB-systemet anvendes i banken. Oversikt over gjennomførte IRB-aktiviteter for inneværende år, samt beskrivelse av planlagte aktiviteter for påfølgende år. Beskrivelse av endringer i IRB-systemet, inkludert endringer i IT-system som påvirker IRB. Analyser for å sikre datakvalitet og identifisere behov for endringer. Gjennomgang av sentrale prosesser og funksjoner. Presentasjon av IRB-relaterte revisjonsprosjekter, samt oppfølging av anbefalte aktiviteter. Oversikt over nye regulatoriske krav til IRB-systemet og hvordan disse er hensyntatt. Kontroll for å sikre at relevant dokumentasjon er oppdatert. Banken arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten til data som anvendes i IRB-modellene. I kvalitativ validering gjennomføres derfor kontinuerlig analyse av datakvalitet. Formålet med disse analysene er å forhindre forringelse av datakvalitet i forbindelse med endringer i IT-system, modeller etc. Den kvalitative valideringsrapporten oppsummerer funn, og beskriver hvordan eventuelle gap skal lukkes Kvantitativ validering Banken har valideringsrutiner som fastsetter rammene for kvantitativ validering. Formålet med kvantitativ validering er å sikre at bankens modeller har tilfredsstillende rangeringsevne, prediksjonsnivå og stabilitet. Bankens estimat på PD, LGD og KF/EAD for PM og BM sammenstilles mot henholdsvis observert misligholdfrekvens, tapsgrad og eksponering ved mislighold. Resultatene blir vurdert opp mot akseptkriterier definert i rutinen for validering. Eventuelle avvik blir undersøkt for å avgjøre om disse er akseptable eller om det bør innstilles på endringer i modellene. Resultater fra årlig kvantitativ validering er presentert i arkfane 13 i Pilar 3-vedlegget. PD-modellene er i utgangspunktet «point-in-time» (PIT) som vil variere med endringer i konjunkturene. Ved årlig kvantitativ validering vurderes PD fra modellen mot observert misligholdfrekvens for alle utfallsår der banken har tilstrekkelig datagrunnlag. Validering viser at bankens PD-modeller har tilfredsstillende prediksjonsevne for både PM og BM. Banken validerer også kalibrert PD. Banken anvender en kalibreringsmetode som sikrer at regulatorisk kalibrert PD er på nivå med langsiktig misligholdfrekvens. Dette fører til at kalibrert PD er uavhengig av konjunktur. Dersom kalibrert PD avviker i for stor grad fra langsiktig snitt, skal modellene re-kalibreres. Regulatorisk kalibrert PD og observert misligholdfrekvens er presentert i arkfane 13 i Pilar 3-vedlegget. 17

18 Ved validering av PD-modellenes rangeringsevne, gjøres det tester for å vurdere modellenes evne til å skille mellom kunder som går i mislighold og kunder som forblir friske gjennom utfallsåret. I validering benyttes blant annet ROC (Receiver Operating Characteristic) for å vurdere rangeringsevne. Vurdering av ROC opp mot bankens fastsatte akseptansekriterium viser at PD-modellenes rangeringsevne er svært god. Akseptansekriterium og resultater for ROC er vist i arkfane 13 i vedlegget. Bankens LGD-modeller benyttes for å predikere tapsgrad gitt mislighold. I modellen inkluderes blant annet informasjon om sikkerhetsdekning, samt forventet friskmelding, restgjenvinning og kostnader. Ettersom den predikerte tapsgraden blir påvirket av omsetningsverdien til objektene som banken har sikkerhet i, har banken rutiner for oppdatering av verdianslag. Banken kalibrerer ikke LGD-modellen, slik som for PD. For LGD oppnås riktig prediksjonsnivå ved å justere parameterne i modellen. Hvert år vurderes predikerte verdier mot observerte verdier, både for modellparameterne og for LGD-modellen totalt sett. Parameterne justeres ved behov. LGD tilpasset økonomisk nedgangsperiode er vist i arkfane 13 i Pilar 3-vedlegget. For bolig skilles det mellom regulatorisk LGD og LGD tilpasset en økonomisk nedgangsperiode. Regulatorisk LGD for bolig hensyntar referanse-lgd og LGD-gulv på 20 %. I validering legges det størst vekt på vurdering av LGD fra modellen, altså LGD tilpasset nedgangstid. Ved årlig kvantitativ validering vurderes LGD-modellenes rangeringsevne, altså modellenes evne til å skille mellom kunder med lav og høy tapsgrad. Validering av rangeringsevne gjøres ved å dele misligholdte kunder inn i klasser, basert på predikert LGD. Modellen har tilfredsstillende rangeringsevne dersom observert LGD øker over LGD-klassene. Validering viser at rangeringsevnen til bankens LGD-modeller generelt er tilfredsstillende, med unntak av kategorien PM annet. Banken vurderer sistnevnte som akseptabelt, ettersom antall engasjementer i PM annet er lavt og reduseres med tiden. Årsaken til dette er at lån med salgspant har blitt håndtert av Brage Finans siden desember Merk at LGD-modellen ikke rangerer blankolån, ettersom banken ikke har sikkerhet for disse lånene. Det henvises til arkfane 13 i rapportens vedlegg for resultater knyttet til rangeringsevne for LGD-modellene. målsettinger. En vurdering av hvorvidt bankens beslutningsstøttesystem anvendes og etterleves som tiltenkt er en sentral del av bankens kredittkontroll Stresstesting Innledning Samtlige av bankens IRB-godkjente PD-modeller stresstestes. Formålet med å stressteste bankens PD-modeller er å analysere effekten av en økonomisk nedgangsperiode på modellenes variabler og resulterende PD. Videre benytter banken resultatene fra Pilar 1-stresstest ved gjennomføring av bankens årlige Pilar 2-stresstest som en del av ICAAP-prosessen. Bankens LGD- og KF-modeller er kalibrert til en økonomisk nedgangsperiode. Det vil si at estimert LGD og KF i utgangspunktet reflekterer forventet tapsgrad og trekk på rammer gitt at en økonomisk nedgangsperiode har inntruffet. Banken gjennomfører som regel ikke en særskilt stresstest under Pilar 1 for LGD og KF ettersom en nedgangsanalyse allerede ligger til grunn ved utvikling av disse modellene. I årets stresstest har vi likevel valg å teste porteføljen særskilt for økt LGD på segmentene shipping, bygg og anlegg samt verftsindustri Generelt Formålet med stresstester er å gi innsikt i forhold og situasjoner som kan gi store endringer i porteføljens kredittrisiko. Hovedfokus for stresstestingen er et generelt scenario for konjunkturnedgang som stresser bankens portefølje. Utover scenarioanalysen er det også aktuelt å se på mer bankspesifikke stressituasjoner, som for eksempel en situasjon som rammer bransjer hvor banken har stor eksponering. Gjennomføringen av stresstestene tar utgangspunkt i bankens IRB-modeller og består av en grundig analyse av hvordan beregningsgrunnlag, mislighold og tap endrer seg ved anvendelse av modellene på porteføljen under ulike forutsetninger. Det vektlegges konsistens mellom stresstest i bankens ICAAP og stresstesting under pilar-i, både i antagelser, scenario og resultater Kredittkontroll Hovedformålet med kredittkontroll er å sikre tilfredsstillende kredittkvalitet og at IRB-modellene og kredittrammeverket forøvrig anvendes som forutsatt slik at de støtter opp om bankens forretningsmessige 18

19 Figur 12 - Rammeverk for Pilar 1 stresstest Makroøkonomisk stresscenario Det makroøkonomiske scenariet for Pilar 1-stresstesten tar utgangspunkt i stresscenarier for bankens 2018 ICAAP som er gjengitt i tabellen under. Scenariene tar utgangspunkt i Norges Bank publikasjonen Finansiell Stabilitet 2017 kap. 2.2 Stresstest. Stresstesten bygger på to ulike realøkonomiske forløp. I stressalternativ 1 forutsettes det at de finansielle ubalansene tilsvarer nivået på kredittgapet ved utgangen av andre kvartal Det er om lag samme nivå som for et år siden. Kredittgapet er et bredt mål og vil ikke kunne fange opp alle ubalansene. Sårbarheten kan øke i deler av det finansielle systemet, og systemet kan bli mer sammenvevd, uten at det vises i et aggregert kredittmål. I tillegg kan endringer i den økonomiske politikken eller regulering av det finansielle systemet påvirke økonomiens virkemåte. Stressalternativ 2 er ment å reflektere usikkerheten rundt nivået på de finansielle ubalansene. Her legger vi til grunn at de finansielle ubalansene er større og tilsvarer gjennomsnittlig kredittgap de siste fem årene. I bankens stresstest er scenariet for hardt stress lagt til grunn. Vedlagt det makroøkonomiske scenariet er et sett med fremskrevne makrotall. Tabellen under viser hvordan de makroøkonomiske tallene forventes å utvikle seg i stresscenariene Tabell 6 - Makroøkonomiske nøkkeltall - Prognose og stress 2018 Prognose målsatt utvikling i % BNP Fastlands-Norge Privat Konsum Registrert ledighet 3 mnd Nibor Vektet påslag OMF og senior Boligpriser Kreditt til husholdninger Kreditt til foretak Utlånstap Medium stress 2,5-1,1-0,9 3,4 2,9 Hardt stress 2,5-1,2-2,3 2,1 1,6 Medium stress 2,2-0,4 0 3,3 3 Hardt stress 2,2-1 -0,5 2,6 1,3 Medium stress 2,4 3,9 6,2 6,2 5,9 Hardt stress 2,4 4,2 7,3 7,8 7,7 Medium stress 1 1,5 1,5 1 1 Hardt stress ,5 1 Medium stress 0,4 0,8 0,9 1 1,1 Hardt stress 0,4 0,8 1 0,1 1,2 Medium stress 0,9-4,3-9,1-7,8-4,3 Hardt stress 0,9-6,3-12,2-11,4-6,2 Medium stress 5,8 5 3,7 2,7 0,8 Hardt stress 5,8 3,6 2,2 1,2-0,7 Medium stress 4,8-4,5-3,3 4 4,9 Hardt stress 4,8-5 -6,1 0,8 0,4 Medium stress 0,1 1,8 2,4 2 1,6 Hardt stress 0,1 1,8 2,7 2,6 2,4 19