RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2017

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2017"

Transkript

1 RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2017 PILAR 3 APRIL 2018

2 Innhold 1 Innledning 3 2 Sparebanken Vest 3 3 Risiko- og Kapitalstyring 3 4 Konsolidering 3 5 Kapitaldekning og tilpasning til kapitalkravforskriften Regulatoriske nyheter Uvektet kjernekapitalandel Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravsforskriften 5 6 Organisering og ansvar / Styring og kontroll Risiko- og kapitalstyring Risikoområder Organisering og ansvar Rapportering Godtgjørelsesordninger 10 7 Kredittrisiko Definisjon Kredittstrategi og kredittpolicy Bevilgningsrammer Risikoklassifisering Scorekortmodeller Lønnsomhetsmodeller Kredittvurderingsprosess Rutiner og retningslinjer for verdivurdering av sikkerheter Engasjementsoppfølging Kreditteksponering Beregning av regulatorisk kapital Personmarked og SMB-segment Bedriftsmarked Andre eksponeringer Validering Kvalitativ validering Kvantitativ validering Kredittkontroll Stresstesting Innledning Generelt Makroøkonomisk stresscenario Forutsetninger Privatmarked Forutsetninger Bedriftsmarked Resultater Tapsvurdering IFRS Motpartsrisiko 22 9 Markedsrisiko Definisjon Markedsrisikostrategi og policy Styring og rapportering Styringsmål/-rammer og modeller Renterisiko Valutarisiko Aksjerisiko Kredittspreadrisiko Regulatorisk kapital Likviditetsrisiko Definisjon Likviditetsrisikostrategi Styring og rapportering Styringsmål og stresstester Overordnede styringsindikatorer og finansieringsgrad LCR NSFR Stresstester Finansieringskilder Forfallsstruktur Rating Operasjonell risiko Definisjon Grunnlaget for den operasjonelle risikostyring Styring og rapportering Metode og Utvikling Compliance-risiko Krisehåndtering beredskap og gjenoppretting Beregning av regulatorisk kapital Pilar-I Kapitalvurdering/ICAAP Pilar-II Prosess og metodikk Stresstester Soliditetsmål Kapitalstrategi 29 2

3 Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risiko- og kapitalstyring 1. Innledning Risiko- og kapitalstyringsrapporten (Pilar III) til Sparebanken Vest er utarbeidet for å gi informasjon om risikostyring, risikomåling og kapitaldekning i henhold til kravene i Kapitalkravsforskriften del IX: Offentliggjøring av finansiell informasjon. Rapporten oppdateres minimum årlig. Opplysninger om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital oppdateres kvartalsvis og blir publisert i eget vedlegg til rapporten. (Pilar III-vedlegg) Metodene som anvendes for beregning av kapitalkrav, samt informasjon om bankens interne måling og styring av risiko er forklart i rapporten. Se tabeller i Pilar III vedlegget for ytterligere kvantitativ informasjon. 2. Sparebanken Vest Sparebanken Vest er et uavhengig, børsnotert finanskonsern som driver bank- og finansieringsvirksomhet i fylkene Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Hovedkontoret ligger i Bergen. Ved utgangen av 2017 hadde banken 34 salgssteder. Konsernet driver eiendomsmegling gjennom Eiendomsmegler Vest AS og boligkredittfinansiering gjennom Sparebanken Vest Boligkreditt AS. De to aksjeselskapene er 100 % eiet av morbanken. Videre er Sparebanken Vest største eier av verdipapirforetaket Norne Securities AS med en eierandel på 47,6 %, og største eier i forsikringsselskapet Frende Holding AS med 39,7 %. Selskapene eies sammen med 14 andre sparebanker. Boligkredittselskapet Verd Boligkreditt AS eies sammen med åtte selvstendige sparebanker og driftes av Sparebanken Vest Boligkreditt AS. I fjerde kvartal solgte Sparebanken Vest seg ned til en eierandel på 9,9 % av aksjene i Verd. I finansieringsselskapet Brage Finans AS er Sparebanken Vest sin eierandel på 49,9 %. Selskapet eies sammen med 11 andre sparebanker. Pr hadde konsernet 693 årsverk, hvorav 589 årsverk var tilknyttet Sparebanken Vest. Finansnæringen står overfor både store muligheter og utfordringer, og riktig kompetanse blant alle medarbeidere er viktig for videre vekst og lønnsomhet. Sparebanken Vest rekrutterte i 2017 kompetanse hovedsakelig innen IT og produktutvikling for å utvikle selskapet videre i dagens krevende og dynamiske marked for finansnæringen. Det ble også rekruttert flere kunderådgivere i Totalt hadde Sparebanken Vest 42 eksterne stillingsutlysninger i Sparebanken Vest bruker mye ressurser på og satser stort på å være langt fremme på den teknologiske plattformen. 3. Risiko- og Kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring støtter opp under bankens strategiske utvikling og ambisjoner, og er ett av styrets prioriterte områder. Gjennom kvartalsvis rapportering evaluerer styret bankens risiko- og kapitalsituasjon mot vedtatte styringsmål og -rammer. Eksponeringene ligger innenfor bankens målsatte risikoprofil. Det er styrets oppfatning at bankens retningslinjer og prosesser for risiko- og kapitalstyring fungerer godt. Bankens risikoog kapitaltoleranse konkretiseres gjennom mål og rammer. Gjennom bankens risiko og kapitalvurderinger (ICAAP1) fastsettes kapitalbuffere og soliditetsmål for å sikre bankens drift også under stressede markedsforhold. Analyse av bankens likviditetsbehov og risikoprofil, herunder fastsettelse av bankens risikotoleranse gjennom mål og rammer, foretas og behandles samtidig som egen sak i styret (ILAAP). 4. Konsolidering Konsernet Sparebanken Vest består av morbank og datterselskapene Eiendomsmegler Vest AS (med datterselskap SPV Næringsmegling AS), Sparebanken Vest Boligkreditt AS og Vestlandskonferansen AS. Av datterselskapene har kun Sparebanken Vest Boligkreditt AS kredittportefølje/kredittrisiko. Datterselskapene er i henhold til konsolideringsforskriften fullt konsolidert i kapitaldekningen. Det finnes ingen spesielle lovmessige eller andre materielle hindringer for overføring av ansvarlig kapital eller tilbakebetaling av gjeld mellom morselskap og datterselskap. Vanlige bank/kunde- og investorforhold gjelder med det som til enhver tid er avtalt mellom partene. Sparebanken Vest Boligkreditt AS har overtatt kredittportefølje fra Sparebanken Vest. Selskapet er underlagt egne kapitalkrav, og fikk IRB-godkjennelse i mai Styret i Sparebanken Vest Boligkreditt AS har fastsatt en egen risiko- og kapitalstrategi. Datterselskapet inngår i Sparebanken Vests prosesser for beregning og styring av kapital samt risikostyring og internkontroll gjennom en forvaltningsavtale. Investeringer i tilknyttede selskaper Sparebanken Vest har tilknyttede selskaper som for kapitaldekningsformål blir bruttokonsolidert i henhold til eierandel. Utviklingen i tilknyttede selskaper i bankens konsernbalanse fremkommer av notene i Sparebanken Vests regnskap. Sparebanken Vest har følgende tilknyttede selskaper: 3

4 Frende Holding AS, et holdingselskap som eier 100 % av aksjene i Frende Livsforsikring AS og Frende Skadeforsikring AS. Selskapet ble stiftet i juni Selskapet eies i dag av 14 sparebanker der Sparebanken Vest er største eier med en andel på 39,72 %. Verdipapirforetaket Norne Securities AS ble etablert av Sparebanken Vest i 2008 sammen med Fondsfinans og 13 frittstående sparebanker, der Sparebanken Vest er største eier med en andel på 49 %. Verdipapirforetaket er etablert gjennom holdingselskapet Norne Eierselskap AS. Selskapet eies i dag av sparebankene (97,1 %) samt Must Invest AS (2,9 %). Brage Finans AS ble etablert i Selskapet tilbyr finansieringsprodukter med hovedvekt på leasing av alle typer driftsmidler, samt salgspantlån. Brage Finans AS er eiet av 12 frittstående sparebanker, hvorav Sparebanken Vest er største eier med en eierandel på 49,9 %. Balder Betaling AS ble stiftet i Selskapet utøver eierskapet i mobilbetalingsløsningen Vipps for Sparebanken Vest og 105 andre sparebanker. Balder Betaling har en eierandel i Vipps på 12 %, og Sparebanken Vest er videre den største eieren i selskapet med en eierandel på 36 %. Jonsvollskvartalet AS er næringsbygget som huser både Frende, Brage, Norne, Eiendomsmegler Vest, Sparebanken Vest Boligkreditt, Balder Betaling og Sparebanken Vest. Sparebanken Vest eier 34 %. Nærmere oversikt over eierinteresser i datterselskaper og tilknyttete selskaper finnes i vedlegg til rapporten. 5. Kapitaldekning og tilpasning til kapitalkravforskriften 5.1 Regulatoriske nyheter I andre halvår 2016 ble forordningene om EUs finanstilsyn tatt inn i EØS-avtalen. Dette innebærer at en rekke EU-rettsakter på finansmarkedsområdet nå kan tas inn i EØS-avtalen etter vanlig prosedyre. Det norske kapitaldekningsregelverket er tilpasset CRR/CRD IV. Regjeringen la i juni 2017 fram forslag til lovregler som gjennomfører krisehåndteringsdirektivet (BRRD) og innskuddsgarantidirektivet (DSG) i norsk rett. Forslaget bygger på Banklovkommisjonens utredning (NOU 2016: 23). Nye regler for regnskapsmessig behandling av tap på utlån, IFRS 9, trer i kraft for noterte foretak fra Sparebanken Vest er ikke definert som systemviktig, og bufferkravet for systemviktige banker er således ikke gjeldende for banken. CRD IV direktivet stiller krav til foretakenes egenvurdering av risiko og kapitalbehov (ICAAP Internal Capital Adequacy Assessment Process) og krav til tilsynsmyndighetenes vurdering (SREP Supervisory Review and Evaluation Process). Tilsynsmyndighetene kan etter direktivet stille krav om tilpasninger i virksomheten eller kapital utover minstekravene («pilar 2 krav»). Banken gjennomfører også en egenvurdering av risiko og likviditetsbehov (ILAAP - Internal Liquidity Adequacy Assessment Process). For nærmere omtale, se kapittel om likviditet. Sparebanken Vest fikk i vedtak fra Finanstilsynet et pilar-2 krav på 1,8 % for Tabell 1 Innfasingsplan nye kapitalkrav Kapitalkrav Ren kjernekpaital 4,5 % 4,5 % Systemrisiko buffer 3,0 % 3,0 % Bevaringsbuffer 2,5 % 2,5 % Motsyklisk kapitalbuffer 1,5 % 2,0 % Pilar II påslag 1,8 % 1,8 % Sum minste- og bufferkrav til ren kjernekapital til SPV 13,5 % 13,8 % Hybridkapital 1,5 % 1,5 % Sum kjernekapital 14,8 % 15,3 % Tilleggskapital 2,0 % 2,0 % Samlet kapitalkrav 16,8 % 17,3 % EUs regelverk inneholder to kvantitative likviditetskrav: likviditetsbuffer (Liquidity Coverage Ratio LCR) og stabil finansiering (Net Stable Funding Ratio NSFR). Krav til likviditetsreserve (LCR) er tatt inn i CRD IVforskriften med virkning fra 31. desember Kravet til likviditetsreserve innfases slik at foretakene må ha en LCR på minst 70 prosent fra og med 31. desember 2015, minst 80 prosent fra og med 31. desember 2016 og minst 100 prosent fra og med 31. desember I kapitalplanen til Sparebanken Vest opprettholder et mål på om lag 1 prosentpoeng buffer i ren kjernekapital utover minimums og bufferkrav. 4

5 Figur 1 Kapitaldekning etter overgangsordningen 20 % 18,7 % 18,4 % 18,3 % 18,4 % 18 % 2,2 % 2,1 % 2,1 % 2,0 % 16 % 1,6 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 14 % 12 % 10 % 18,7 % 2,1 % 1,6 % som ikke er forsikringskonsern og verdipapirforetak som har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven 2-1 første ledd nr. 3 og 6. Alle banker skal i tillegg ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 2 prosent. Systemviktige banker skal utover dette ha en uvektet kjernekapitaldekningsbuffer på minst 1 prosent. Kravet ble innført fra 30. juni 2017, og utgjør for Sparebanken Vest 5 %. 8 % 14,9 % 14,8 % 14,7 % 14,9 % 15,0 % Figur 3 Kapitaldekning etter IRB 8 6 % 4 % 6 2 % 0 % 2016 Q Q Q Q Q4 4 7,3 % 7,1 % 7,2 % 7,3 % 7,3 % Kapitaldekning Tilleggskapital Fondsobligasjon Ren kjernekapital 18,7 % 2,2 % 1,6 % 14,9 % 18,4 % 2,1 % 1,5 % 14,8 % 18,3 % 2,1 % 1,5 % 14,7 % 18,4 % 2,0 % 1,5 % 14,9 % 18,7 % 2,1 % 1,6 % 15,0 % 2 Figur 2 Kapitaldekning etter IRB 0 Q Q Q Q Q % 22 % 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 21,2 % 2,5 % 1,8 % 16,9 % 22,4 % 2,6 % 1,9 % 18,0 % 22,9 % 2,6 % 1,9 % 18,5 % 23,3 % 2,6 % 1,9 % 18,9 % 22,8 % 2,5 % 2,0 % 18,3 % 5.3 Sparebanken Vests tilpasning til kapitalkravsforskriften Sparebanken Vest søkte høsten 2005 Finanstilsynet om å anvende IRB-metode 1 for styring og kapitalberegning av kredittrisiko, og fikk primo 2007 tillatelse til å anvende slike metoder. I mars 2013 sendte banken søknad om å få benytte avansert IRB-metode for BM-porteføljene. Finanstilsynet ga i februar 2017 Sparebanken Vest tillatelse til å benytte IRB-metode (AIRB) for beregning av regulatorisk kapitalkrav for kredittrisiko. Banken har dermed tillatelse til å benytte AIRB for både massemarked og bedriftsmarkedet. For operasjonell risiko benytter Sparebanken Vest sjablongmetoden, mens markedsrisiko beregnes etter standardmetoden. 0 % Kapitaldekning Tilleggskapital Fondsobligasjon Ren kjernekapital 2016 Q4 21,2 % 2,5 % 1,8 % 16,9 % 2017 Q1 AIRB BMportefølje 22,4 % 2,6 % 1,9 % 18,0 % 2017 Q2 AIRB BMportefølje 22,9 % 2,6 % 1,9 % 18,5 % 2017 Q3 AIRB BMportefølje 23,3 % 2,6 % 1,9 % 18,9 % 2017 Q4 AIRB BMportefølje 22,8 % 2,5 % 2,0 % 18,3 % For utfyllende informasjon om kapitaldekning se Pilar III-vedlegg. 5.2 Uvektet kjernekapitalandel Det er fastsatt et minstekrav til uvektet kjernekapitaldekning på 3 prosent for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern Banken gjennomførte også i fjerde kvartal 2017 en beregningstudie fra Finanstilsynet med hensyn på konsekvenser av sluttføringen Basel III. I forslaget følger blant annet en revidert standardmetode for kredittrisiko, revisjoner innen IRB-metodikken og et nytt gulv på beregningsgrunnlaget for IRB-banker på 72,5 % av den nye standardmetoden for kredittrtisiko. Basert på forslaget fra Basel-komiteen er det estimert at dette øker den rene kjernekapitaldekningen i Sparebanken Vest med om lag 3 prosentpoeng. 1) Internal Ratings-Based 5

6 Styret i Sparebanken Vest legger til grunn at banken skal være godt kapitalisert. Risiko- og kapital- og likviditetsvurderinger (ICAAP / ILAAP) gjennomføres minst én gang per år, og bankens kapitalstrategi skal være basert på reell risiko i virksomheten supplert med effekt av ulike stress-scenarioer. Banken skal til enhver tid oppfylle regulatoriske minstekrav til kapital. Et ledd i IRB-godkjennelsen er at IRB-systemet og bruken av dette valideres minst årlig. I Sparebanken Vest behandles resultatene fra valideringen i bankens valideringskomité. Årlige valideringsrapporter sendes risikoutvalget med etterfølgende behandling i styret. Internrevisjonen reviderer IRB-systemet og bruken av det regelmessig, herunder etterlevelsen av kapitalkravsforskriften. Systemet revideres minst årlig. Rapporter sendes risikoutvalget og styret for behandling. Metodekartet nedenfor viser hvilken metode som anvendes på ulike kategorier av risiko og engasjement. Tabell 2 Metodekart iht. kapitalkravsforskriften Risiko Kategori Metode Kredittrisiko Stater Standardmetode Institusjoner Foretak Massemarked Standardmetode IRB Advanced IRB Retail Markedsrisiko Egenkapitalposisjoner Standardmetode Handelsportefølje Standardmetode Operasjonell risiko Alle Sjablongmetode For beregningsgrunnlag for IRB og standardmetoden se vedlegg til rapporten. For nærmere informasjon om bankens risiko- og kapitalstyring og tilpasning til regulatoriske krav, vises det til de påfølgende kapitler. 6. Organisering og ansvar/styring og kontroll 6.1 Risiko- og kapitalstyring God risiko- og kapitalstyring er et sentralt strategisk virkemiddel i Sparebanken Vests verdiskapning. Bankens evne til å balansere vekstambisjoner med evne og vilje til å ta risiko har både kvantitative som kvalitative effekter. Banken har en utviklet en sterk kreditt- og risikokultur som kjennetegnes av tydelig fokus på lave tap og lønnsom vekst. Dette er viktig fundament for bankens langsiktige lønnsomhet og tilgang til funding i kapitalmarkedet. Sparebanken Vest har etablert egne risiko- og kapitalstrategier som konkretiserer styringsmål og rammer for det enkelte risikoområde. Disse strategiene revurderes minst årlig i sammenheng med bankens øvrige planprosess. Styringsmål og rammer skal bidra til å sikre bankens lønnsomhet, soliditet og likviditet gjennom risikodiversifisering både på kort og lang sikt. Figur 1 gir en illustrasjon av risiko- og kapitalstyringen i Sparebanken Vest. Figur 4 Risiko- og kapitalstyring i Sparebanken Vest Regulering Risikorammeverk ICAAP Kapitalmarked Forretningsstrategi Kredittrisiko Risikoanalyser Risikomodeller - Risikorapportering Operasjonell risiko, inkl. compliance, anti-hvitvask og beredskap/sikkerhet ILAAP Konkurranse Fagressurs Markeds-risiko Likviditetsrisiko - Styret delegerer fullmakter til Administrerende direktør innenfor hvert av risikoområdene. For både personmarkedet og bedriftsmarkedet er det etablert beslutningsstøtte- og porteføljestyringssystemer. 6.2 Risikoområder Bankens risiko- og kapitalstyring er i hovedsak knyttet opp til fire risikoområder. Beskrivelsene i dette dokumentet vil først og fremst omfatte disse fire områdene. Kredittrisiko er risikoen for økonomisk tap som skyldes at bankens kunder eller motparter ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende. Markedsrisiko defineres som risikoen for tap på åpne posisjoner i finansielle instrumenter som følge av endringer i markedsvariabler og/ eller markedsbetingelser innenfor en spesifisert tidshorisont. Dette inkluderer aksje-, rente- valuta- og kredittspreadrisiko. Risikoen kan være av både lineær og ikke-lineær karakter (opsjoner mv.) Likviditetsrisiko består av to elementer; refinansieringsrisiko og prisrisiko. Med refinansieringsrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere gjeld og ikke ha evne til å finansiere en økning i eiendeler. Med prisrisiko menes risikoen for ikke å være i stand til å refinansiere forpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av ekstra dyr finansiering eller prisfall på eiendeler som må realiseres. 6

7 Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Compliancerisiko er risikoen for at man pådrar seg regulatoriske sanksjoner, økonomisk tap og tap av omdømme som følge av manglende etterlevelse av lov og forskrift, samt eksterne og interne regler og standarder som gjelder for virksomheten. Forretningsrisiko defineres som «aktuell eller fremtidig risiko i forhold til fortjeneste og kapital som skyldes endringer i forretningsmessige rammevilkår og uheldige forretningsrelaterte beslutninger, feilaktig implementering av beslutninger eller manglende evne til å respondere på endringer i forretningsmessige rammevilkår». Denne risikotypen forutsettes å inkludere blant annet strategisk risiko og eierrisiko. Forretningsrisiko styres og håndteres gjennom bankens strategiprosesser. Forretningsstrategien evalueres årlig og danner rammer for bankens risikostrategier, mens vurdering og styring av risiko gir føringer for forretningsstrategien. Forsikringsrisiko. Det tilknyttede selskapet Frende har forsikringsrisiko, innenfor både livs- og skadeforsikringsvirksomhet. Sparebanken Vest påvirkes av denne risikoen gjennom sin eierandel i selskapet. Pensjonsrisiko. Bankens pensjonsmidler knyttet til bankens ytelsesordning overfor ansatte forvaltes av DNB Livsforsikring. 6.3 Organisering og ansvar Ansvar for og gjennomføring av bankens risiko- og kapitalstyring og kontroll er delt mellom bankens styre, ledelse og forretningsenheter. Risikostyringsfunksjonen (Risk Management) er uavhengig av forretningsenhetene, og rapporterer direkte til administrerende direktør. Figur 5 Organisasjonskart DAGLIG LEDELSE JAN ERIK KJERPESETH RISK MANAGEMENT FRANK JOHANNESEN ORGANISASJON OG UTVIKLING TINA ØDEGÅRD OPERASJONELLE TJENESTER SIREN SUNDLAND INNOVASJON OG KUNDEOPPLEVELSE BJØRG MARIT EKNES PERSONMARKED FRANK BJØRNDAL BEDRIFTSMARKED RAGNHILD J. FRESVIK 7

8 Figur 6 Styringsmodell for risiko- og kapitalstyring Styret Revisjonsutvalg Styreutvalg kreditt Godgjørelsesutvalg Risikoutvalg Adm. direktør Valideringskomité Kredittutvalg Innovasjon og kundeopplevelse Organisasjon og utvikling Operasjonelle tjenester Bedriftsmarked Personmarked Risikostyring Styret i Sparebanken Vest har ansvar for å fastsette bankens overordnete risikotoleranse. Videre skal styret påse at banken har en ansvarlig kapital som er tilstrekkelig ut fra denne og bankens virksomhet, samt sørge for at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret vedtar også bankens mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for bankens risiko- og kapitalstyring. Rapportering i forhold til mål og rammer finner sted kvartalsvis til styret. Styreutvalg kreditt behandler kredittsaker innenfor fullmakter besluttet av styret. Risikoutvalget er et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret med formål å foreta vurderinger av utpekte saksområder og derved forberede styrebehandlingen. Risikoutvalget skal bidra til at risiko- og kapitalstyring i konsernet støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Styret skal overvåke og styre bankens og konsernets samlede risiko og vurdere om styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten. Risikoutvalget skal forberede styrebehandlingen. Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret med formål å foreta vurderinger av utpekte saksområder og derved forberede styrebehandlingen. Revisjonsutvalget skal bidra til at foretakets regnskap og rapportering er tilstrekkelig informativt og korrekt. Revisjonsutvalget skal bidra til at foretakets system, ut fra virksomhetens art og omfang er tilstrekkelige til i nødvendig grad å identifisere, beregne omfanget av, styre og overvåke finansiell risiko. Revisjonsutvalget skal gjennom sin oppfølging av revisor bidra ytterligere til å sikre forhold som omtalt. Godtgjørelsesutvalget skal sørge for at det utøves en konkurransedyktig, men ikke markedsledende lønnspolitikk som oppleves som motiverende for bankens ledelse med sikte på å gjennomføre vedtatt strategi og fastsatte mål. Godgjørelsesutvalget skal samtidig legge vekt på at belønningspolitikken utøves på en måte som er balansert. Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risiko- og kapitalstyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Alle beslutninger knyttet til risiko- og kapitalstyring fattes normalt sett av Administrerende direktør i samråd med 8

9 øvrige medlemmer i bankens ledelse, med mindre saken behandles i bankens styre. Valideringskomiteen. Validering skal sikre at IRBsystemet er tilpasset porteføljene de anvendes på. Komiteen behandler både modellenes egnethet (kvantitativ validering), systemets egnethet (kvalitativ validering) og anvendelse og etterlevelse (kredittkontroll). Det utarbeides årlige valideringsrapporter som behandles i risikoutvalget og i styret. Kredittkomiteen som ledes av Administrerende direktør (eller ved hans fravær Konserndirektør Bedriftsmarked), behandler større engasjementer og saker av spesiell karakter. I større kreditter skal Risk Management ved Kreditt kvalitetssikre det kredittmessige grunnlaget, og ta stilling til om beslutningen skal tiltres eller ikke. Kredittbeslutningen vil ikke være gyldig uten en slik tiltredelse. Store og risikoutsatte engasjementer gjennomgås av Kredittkomiteen kvartalsvis. Figur 7 Kredittmodellens livssyklus Risk Management ivaretar viktige funksjoner knyttet til styring, kontroll, rapportering og analyse. Risk Management har også ansvar for bankens modell- og rammeverk for risiko- og kapitalstyring, herunder beredskap/sikkerhet og antihvitvasking. Konserndirektør Risk Management rapporterer til administrerende direktør. Konserndirektør Risk Management skal rapportere direkte til styret i de tilfeller der styret ikke får nødvendig informasjon om vesentlige risikoer via ordinær rapportering, og skal varsle styret dersom det er identifisert risikoer som påvirker eller kan påvirke banken, og slik varsling ikke er gjennomført av administrasjonen for øvrig. Konserndirektør Risk Management kan ikke skiftes ut uten forutgående samtykke fra Styret. Alle ledere i Sparebanken Vest har ansvar for å styre risiko og sikre god internkontroll innenfor eget område i tråd med bankens vedtatte risikoprofil. For å sikre god økonomisk og administrativ styring, skal den enkelte leder ha nødvendig kunnskap om vesentlige risikoforhold innenfor eget område. Validere Utvikle Modellens livssyklus Implementere Internrevisjonens rolle er å overvåke bankens samlede risiko-/kapitalstyring og intern-kontroll på vegne av styret. Internrevisjonen skal også etterprøve om rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurdere om bankens modellverk knyttet til risiko-/kapitalstyring gir et riktig uttrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsituasjon. Internrevisjonen utarbeider årlig internkontrollrapport som også inneholder vurderinger av bankens IRBsystem og bankens kapital- og risikovurderinger (ICAAP og ILAAP). Bruke 6.4 Rapportering Sparebanken Vest har betydelig fokus på styring og rapportering av risiko- og kapitalforhold. Dette for å sikre en løpende overholdelse av mål og rammer, samt en god overvåking av bankens samlede risikoposisjoner. Det foreligger en styrings- og rapporteringssyklus som bidrar til at styre og ledelse får løpende informasjon om status og utvikling. 9

10 Tabell 3 Oversikt styring og rapportering Analyse/rapport Mottaker/ Beslutningstaker Styret (Risikoog revisjonsutvalget) Adm. dir. Årlig Risikostrategier X X Frekvens Kvartalsvis Månedlig Kommentarer Vurdering og endring av bankens risikotoleranse innenfor ulike risikoområder. Risikopolicy kreditt og marked X X Vurdering og endring av detaljerte mål og rammer for kreditt- og markedsrisiko, herunder bransjepolicy. ICAAP X X LIS X X X X Valideringsrapporter X X Vurdering av bankens kapitalbehov og soliditetsnivå, herunder stresscenario for synliggjøring av kapitalbehov.. Status og utvikling i forhold til mål og rammer i tillegg til analyse av ulike utviklingstrekk, samt faktisk kapitaldekning versus bankens mål. Oversikt over kvantitativ og kvalitativ validering gjennomført siste år. Økonomi/ regnskapsrapport X X X X Vurdering av nedskrivningsbehov X X Gjennomgang av store og risikoutsatte engasjementer og portefølje for vurdering av nedskrivninger individuelle og gruppe. Styrings- og rapporteringssyklusen suppleres med løpende informasjon om markeds- og porteføljeutvikling. Justeringer i bankens styringsmål og rammer gjennomføres utenom fast syklus ved vesentlig endring i forutsetningene. Risikorapport, nøkkeltallsrapport og økonomi/ regnskapsrapport leveres som en samlet rapport (LIS ledelsesinformasjon) til bankens ledelse månedlig og til bankens risiko- og revisjonsutvalg og styre hvert kvartal. 6.5 Godtgjørelsesordninger Styret beslutter, etter innstilling fra styrets godtgjørelsesutvalg, hovedprinsippene for bankens godtgjørelsesordninger. I tråd med forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner skal det årlig foretas en gjennomgang av praktiseringen av godtgjørelsesordningene og lages en rapport om gjennomgangen. Ansvarlig er konserndirektør for Operasjonelle tjenester. Rapporten skal gjennomgås av internrevisjonen. Bankens godtgjørelsesordninger skal være gode, enkle og forutsigbare for å bidra til en god prestasjonskultur i banken. Ordningene skal balanseres mot bankens risikoeksponering og kontroll slik at ikke unødig og uønsket risiko tas. Ordningene skal dessuten være innrettet slik at de sikrer balansert rådgivning overfor bankens kunder, og bidrar til å unngå interessekonflikter. Strukturen i bankens ordninger er som følger: Figur 8 Struktur i bankens godtgjørelsesordninger Bonus Incentiver Tilleggsytelser Fastlønn Bonus defineres som variabel godtgjørelse basert på resultatoppnåelse. Incentiv defineres som variabel prestasjonsbasert belønningsordning på avdelings- og individnivå. Den faste lønnen utgjør hovedgodtgjørelsen, og skal være en tilstrekkelig og adekvat godtgjørelse for den enkelte medarbeider uavhengig av variabel godtgjørelse. 10

11 Det er et samlet bonus- og incentivtak for alle ansatte og ledere i Sparebanken Vest på maksimalt 25 % av den enkeltes ordinære årslønn. Sparebanken Vest har følgende «prestasjonsbaserte» belønningssystemer: Individuelle tillegg Bonus til alle medarbeidere i form av overskuddsdeling, med egne ordninger for definerte mellomledere og ledende ansatte Incentivordninger for enkelte medarbeidere i kundedivisjonene Variabel godtgjørelse i form av bonus baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende forretningsenhet og banken som helhet. Hovedkriteriene for at det utbetales bonus er at banken har oppnådd budsjettert resultat før skatt, samt at bankens mål for kjernekapital/ansvarlig kapital per i opptjeningsåret er oppnådd. 7. Kredittrisiko 7.1 Definisjon Kredittrisiko er risikoen for tap dersom kunder ikke oppfyller sine forpliktelser overfor banken. Kredittrisiko oppstår gjennom utlån, kreditter, garantier, remburser og ulike derivatforretninger til personmarkeds- og bedriftsmarkedskunder. Kredittrisiko knyttet til derivatforretninger kvantifiseres i intern rapportering og styring gjennom omregningsfaktorer avhengig av kontraktstype og løpetid. 7.2 Kredittstrategi og kredittpolicy Kredittstrategi fastsettes årlig av styret og inneholder kredittstrategiske føringer og prinsipper, samt overordnete mål og rammer for avkastning, kvalitet, vekst og konsentrasjon for styring av kredittrisiko. Banken skal i vår utlånsvirksomhet opptre ansvarlig og i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper for samfunnsansvar og bærekraft. Konsekvenser som følge av klimaendringer og risiko knyttet til forurensning av det ytre miljø, skal vurderes i forbindelse med kredittvurdering av den enkelte kunde. Banken skal prisdifferensiere aktivt med basis i risiko og kundelønnsomhet. Overordnete mål og rammer fastsettes i form av: Risikojustert avkastning (RORAC). Misligholdssannsynlighet (PD) og forventet tap som langsiktige kvalitetsmål. Vekstrammer for personmarked og bedriftsmarked. Konsentrasjonsrammer for maksimal eksponering mot bedriftsmarkedssegmentet og en enkelt bransje i forhold til bedriftsmarkedsporteføljen, samt rammer for konsentrasjon mot store engasjement. Kredittpolicy konkretiserer de kredittstrategiske føringene og omfatter krav til sammensetning og grenser for ulike kunde-, produkt og markedssegmenter etc. Bankens bedriftsmarkedsportefølje er delt inn i 12 bransjer i tillegg til «Annet». Det utarbeides egen bransjepolicy og egne konsentrasjonsrammer for bransjene Fiskeoppdrett, Fiskeri og Fiskeindustri, Bygg og Anlegg, Shipping, Eiendom og Fornybar Energi og Småkraft. Rammene for disse bransjene er gitt som relative andeler av bedriftsmarkedsporteføljen. Kredittpolicy og bransjepolicy besluttes av Administrerende direktør. 7.3 Bevilgningsrammer Bevilgningsreglementet fastsetter prinsippene for kredittbeslutninger og tildeling av kredittfullmakter. Figur 9 Struktur Bevilgningsreglement Sentrale føringer og prinsipper i kredittstrategien: Styrevedtatte rammer og retningslinjer Besluttet av styret Hovedmarkedsområde for bankens kredittvirksomhet er Vestlandet. Kreditt skal kun ytes dersom kravene til betjeningsevne er oppfylt. God sikkerhet eller høy avkastning eller pris kan ikke kompensere for svak betjeningsevne. Det er vesentlig at kunden fremstår på en måte som er i tråd med alminnelige verdinormer. Bedriftskundenes selskapsstruktur skal være oversiktlig. Kompliserte selskapsstrukturer skal være forstått av banken, og skal være vurdert som en del av kredittvurderingen. Bevilgningsreglement for ordinære engasjement Bevilgningsreglement for tapsutsatte engasjement Prinsipper, forutsetninger, ansvar, utøvelse av fullmakter Definisjon av bevilgningsramme Bevilgningsramme til adm. direktør Forutsetninger for videredelegering Struktur kredittgiving Kredittutvalg Bevilgningsreglement engasjement til ansatte/tillitsvalgte Besluttet av administrerende direktør 11

12 Tabell 4 illustrerer fullmaktsstrukturen i banken Fora Styret Styreutvalg Ja Adm. dir/ Konserndirektør BM Regionale fullmakter/ Regionbanksjef Kontrollkomiteen Ja Krav til tiltredelse? Nei Alle bevilgningsrammer er personlige. Videre er bevilgningsrammene differensiert etter kredittrisiko (misligholdssannsynlighet) og stillingsnivå. For kredittsaker som overstiger regionale fullmakter treffer Administrerende direktør og Konserndirektør Bedriftsmarked vedtak i kredittkomite. For at beslutningen skal være gyldig må bankens kredittavdeling tiltre beslutningen, herunder kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget. For kredittsaker som skal framlegges for styret, er det utnevnt et eget Styreutvalg Kreditt som på vegne av styret behandler og fatter vedtak i kredittsaker utover Administrerende direktør sine bevilgningsrammer. I nærmere definerte tapsutsatte engasjement overtar avdelingen Spesialengasjement hovedansvaret for engasjementene, herunder kredittfullmaktene. 7.4 Risikoklassifisering Scorekort for personmarked og bedriftsmarked benyttes for kvantifisering av misligholdssannsynlighet (PD) og klassifisering av betjeningsevne på den enkelte kunde og portefølje. Banken reklassifiserer alle kunder/ engasjementer som er omfattet av IRB-systemet månedlig. Kvantifisering av risikoparametrene EAD (eksponering ved mislighold) og LGD (tap ved mislighold) gjøres i samme operasjon, og blir også oppdatert månedlig. Scorekortmodellene og kvantifisering av risikoparametrene er sentral i styringen av kredittrisiko, og inngår bl.a. i følgende sammenhenger: Kredittinnvilgelsesprosess, kredittfullmakter, engasjementsoppfølging og risikoprising av enkeltkunder. Risikorapportering og oppfølging av porteføljer, herunder som grunnlag for endringer i kredittstrategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Beregning av beregningsgrunnlag, forventet tap, og estimert kapitalbehov. PD-scoring benyttes som utgangspunkt for gruppenedskrivninger. Scorekortmodellene beregner misligholdssannsynlighet i den kommende 12-måneders periode. Kundene grupperes i 11 risikoklasser, A K, basert på misligholdssannsynlighet (PD) i %. Engasjement i risikoklassene A-J regnes som friske, mens risikoklasse K betegner mislighold. Bankens scorekort for personmarkedet skiller på produkt, slik at kunder får en egen PD for boliglån og en annen PD for andre produkter. Scorekort for bedriftsmarkedet estimerer PD på kundenivå. PDmodellene anvendes internt til innvilgelse og prising. For styring og rapportering er porteføljene delt inn i risikoklasser basert på PD. Risikoklassene er videre delt inn i beslutningssoner som benyttes i operativ beslutningsstøtte og fullmaktsstyring. Inndelingen i risikoklasser er lik for alle porteføljer og vises i tabellen nedenfor. Tabellen viser også sammenhengen mellom klassifisering i de største eksterne ratingbyråene og klassifiseringen som benyttes i Sparebanken Vest. Inndelingen i beslutningssoner er spesifikk for den enkelte portefølje. Tabell 5 Risikoklasser basert på misligholdssannsynlighet i bedriftsmarked Klasse Nedre grense PD Øvre grense PD Ratinsskala Moody s Ratingskala Standard & Poor s A 0,00 % 0,10 % AAA - A- Aaa - A3 B 0,10 % 0,25 % BBB+ - BBB Baa1 - Baa2 C 0,25 % 0,50 % BBB- Baa3 D 0,50 % 0,90 % BB+ Ba1 E 0,90 % 1,50 % BB Ba2 F 1,50 % 2,75 % BB- Ba3 G 2,75 % 5,00 % B+ B1 H 5,00 % 10,00 % B B2 I 10,00 % 25,00 %* B- CCC/C B3 - Caa3/C J 25,00 % 99,99 % K 100,00 % 100,00 % * For sammenheng med ratingskala går PD i risikoklasse I fra 25 % til 40 % Klasse K representerer kunder i mislighold (PD = 100 %). Klasse K er videre delt opp i to underklasser, K1 og K2, der K2-kundene har individuelle nedskrivninger. Banken definerer mislighold i denne sammenheng i tråd med kapitalkravsforskriften hvor mislighold er definert som overtrekk på 90 dager eller mer. Banken bruker beløpsgrense på 1000 NOK som «ikke uvesentlig». I tillegg til betalingsmislighold er følgende misligholdskriterier inkludert: Individuelle tapsnedskrivninger Konstaterte tap Konkurs 12

13 Gjeldsordning Frivillig gjeldsordning Åpning av tvangsoppløsning Insolvent gjelder bedriftskunder. Stat, fylkeskommuner, kommuner og bankens datterselskaper tildeles beste risikoklasse. Banken benytter ikke ekstern rating i IRB-systemet. For kapitaldekningsformål benytter banken egne verdier for PD (misligholdssannsynlighet), KF (konverteringsfaktor) og LGD (tapsgrad ved mislighold) for personmarkedskunder og bedriftskunder.. Sparebanken Vest har mottatt godkjennelse for bruk av avansert IRB (AIRB) for bedriftsmarkedsporteføljen. For nærmere informasjon om kredittporteføljer fordelt på risikoklasser se vedlegg. 7.5 Scorekortmodeller Scorekortene er utviklet basert på statistiske analyser av kundedata, og er sammensatt av historiske nøkkeltall og kundeopplysninger som kan innhentes automatisk. Datagrunnlaget for utvikling av bankens PD-modeller inkluderer data for kunder med bevilgning i perioden Kunder som får tildelt PD basert på overstyringsregler er ekskludert fra datagrunnlaget. Ved modellering ble det primært blir brukt to datakilder; interne data fra bankens datavarehus, og eksterne data hentet fra Lindorff Decision. Eksempler på interne data er likviditet og interne anmerkninger, mens eksempler på eksterne datakilder er ligningsdata, regnskapsinformasjon og eksterne anmerkninger. For PD-modellene ble det lagt vekt på å identifisere et sett med variabler som beskriver ulike aspekter ved kunden, skålte adferds-, inntjenings-, og tæringsspesifikke informasjonsvariabler. For å hensynta statistisk usikkerhet legges det sikkerhets margin på estimatene fra modellen. Det forutsettes da at antall misligholdte engasjement per risikoklasse er en stokastisk variabel, og sikkerhetsmargin settes da ut ifra statistisk usikkerhet. PD som benyttes ved fastsettelse av beregningsgrunnlag (RWA) skal reflektere langsiktig gjennomsnittlig PD. PD justeres da slik at kalibrert PD i snitt sammenfaller med langsiktig observert misligholdsfrekvens. En slik kalibreringsmetode tilsier at banken benytter en through-the-cycle metodikk hvor PD re-kalibreres tilbake til langsiktig observert DR dersom estimatene over tid divergerer vekk fra den langsiktig observerte misligholdsfrekvensen. Bankens LGD-modeller ble utviklet i 2011, basert på tilgjengelig data for kunder med bevilgning. Datagrunnlaget består av bankens misligholdhistorikk og tilhørende tapsdata. Parameterverdiene i modellen ble kvantifisert på bakgrunn av observerte sammenhenger i det interne datagrunnlaget samt ekspertvurderinger. LGD-modellen kalibreres ikke på samme måte som PD-modellene. For LGD oppnås riktig prediksjonsnivå ved å justere på parameterne i modellen. LGD skal være kalibrert for nedgangstid, slik at alle parametere er satt med hensyn på dette. Parameterne blir vurdert ved årlig kvantitativ validering, og det innstilles da på justeringer ved behov. Personmarkedsscorekortet benyttes for personkunder og mindre personlig ansvarlige selskap (EPF/ANS). Under søknadsscore kan kundens automatiske innhentede ligningsinntekt korrigeres. Dette er eneste mulige korreksjon som kan gjøres for personkunder og små personlig ansvarlige selskap. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres. Bedriftsmarkedsscorekortet benyttes for alle aksjeselskap og større EPF/ANS. Nyetablerte foretak og kunder uten regnskap behandles etter egne regler. Ordinære kunder scores i modell med utgangspunkt i regnskapsinformasjon for siste tre år. I tillegg har kundens adferdshistorikk stor predikasjonsevne. Det er fastsatt rutiner for korrigering av automatisk innhentet informasjon. Basert på kritiske vurderinger og prinsipp om forsiktighet kan regnskapsopplysninger korrigeres. Anmerkningsinformasjon kan korrigeres dersom denne er feil eller gir urimelige effekter. I slike tilfeller får man en automatisk og en korrigert score. Alle korreksjoner må begrunnes og dokumenteres. Banken har utviklet kontantstrømsbaserte scoremodeller for inntektsgenererende eiendomsprosjekter og bruker disse til beslutningsformål internt i banken. Tilsvarende modell for shipping-engasjement er under utvikling. Kontantstrømsmodellene er framoverskuende og vurderer usikkerhet i prosjektene ved å gjøre det mulig å simulere ulike utfall. Ambisjonen er at modellene i fremtiden skal kunne bidra i regulatorisk kapitalberegning. 7.6 Lønnsomhetsmodeller Sparebanken Vest anvender RORAC (Return On Risk-Adjusted Capital) som avkastningsmål for kredittporteføljen. Beregningen av RORAC består i at resultatet av inntekter og kostnader på kundeengasjementene settes i forhold til kapitalbehovet basert på bankens risikomodeller, regulatoriske 13

14 kapitalkrav og bankens faktiske kapitalisering. Risikoparameterne fra risikoklassifiseringssystemet inngår i beregningene. RORAC beregnes for alle engasjementer, og anvendes både som grunnlag for prising av engasjementene og ved evaluering av porteføljens lønnsomhet. 7.7 Kredittvurderingsprosess Banken benytter beslutningsstøttesystemer for personmarked og bedriftsmarked i kredittvurderingsprosessen. For personmarked er det én løype for alle personmarkedskunder. For bedriftsmarked er det tilpassete løyper for småbedrifter, nyetablerte bedrifter og «ordinære» bedrifter, samt spesialanalyser/analysemodeller for sentrale bransjer. Beslutningsstøttesystemet benyttes også til engasjementsgjennomganger av bedriftskunder. I alle lånesøknader innhentes en rekke opplysninger som inngår i beslutningsgrunnlaget, blant annet: Opplysninger om kunde, virksomhet, selskapsstruktur, bransje. Engasjements- og sikkerhetsoversikter, herunder oversikter på kunder som skal ses i sammenheng (gruppering / konsolidering). Opplysninger om inntekter, utgifter og formue. Regnskaps- og budsjettopplysninger. Anmerkningshistorikk. Stegene i beslutningsstøttesystemene er illustrert i figuren under. Figur 10 Kredittvurderingsprosess Innledende kontroller Scorekort Vurdering av betjeningsevne/-vilje Vurdering av sikkerhet Beslutning/ Risikoprising NEI NEI NEI NEI Innledende kontroller har til hensikt å avdekke om kunden / lånesøknaden er innenfor bankens strategi og policy, og på et tidlig tidspunkt avdekke åpenbare risikoforhold som kan ha betydning for den videre sakshåndtering. Resultat fra scoring/klassifisering gir anbefalt beslutning og har betydning for den videre saksgang, herunder prising og fullmaktsnivå. Det vises til kap. 7.4 (Risikoklassifisering) for nærmere beskrivelse av scorekortene og risikoklassifisering. 7.8 Rutiner og retningslinjer for verdivurdering av sikkerheter Banken har rutiner og retningslinjer for verdivurdering av panteobjekter. Ved vurdering av sikkerhetsdekning benyttes modell og regelverk for beregning av forventede realisasjonsverdier for ulike panteobjekt i en realisasjonssituasjon. For bolig- og fritidseiendommer tas det utgangspunkt i takst, salgspris, verdiestimat fra Eiendomsverdi eller unntaksvis egenvurdert verdi fra saksbehandler. For sistnevnte unntak må sakene løftes til regionbanksjef for beslutning. Basert på beliggenhet og standard reduseres verdigrunnlaget etter fastsatte satser til realisasjonsverdi. Ved risikoprising beregnes risikojustert avkastning på estimert kapitalbehov på det enkelte engasjement, jfr. kap. om Lønnsomhetsmodeller. 7.9 Engasjementsoppfølging Oppfølging av bedriftsmarkedskunder foretas årlig eller kvartalsvis, avhengig av engasjementets størrelse, risikoklasse og vurdert risiko. Beslutningsstøttesystemet benyttes og det foretas tilsvarende vurderinger som ved kredittinnvilgelse. Større engasjement rapporteres til Administrerende direktør / Kredittkomiteen hvert kvartal. Rapporteringen danner grunnlag for Administrerende direktør-/-kredittkomiteens beslutning om tapsavsetninger. Misligholdte og utsatte engasjement følger egne oppfølgingsprosesser. Spesialengasjementsavdeling involveres for utsatte bedriftsengasjement ved behov, og overtar hovedansvaret herunder kredittfullmakter for utvalgte engasjement. Ved manglende løsninger på personkunder og små bedriftskunder overføres engasjementene til sentrale kredittstøtteavdelinger og/ eller eksternt inkassobyrå. 14

15 7.10 Kreditteksponering Sparebanken Vest benytter EAD (eksponering ved mislighold) som mål for kreditteksponering mot enkeltkunder og porteføljer. EAD defineres som andelen av bevilget engasjement som forventes å være trukket ved et eventuelt fremtidig mislighold. For lån som iht. egen definisjon er ansett som vesentlig foretas en individuell vurdering innen 90 dager etter at banken har fått kjennskap til objektive bevis som kan medføre redusert fremtidig kontantstrøm. For øvrige lån foretas en individuell vurdering innen 230 dager Beregning av regulatorisk kapital IRB-metodene baserer seg på tre hovedparameter; Misligholdssannsynlighet (PD), eksponering ved mislighold (EAD/KF) og tapsgrad gitt mislighold (LGD). Som AIRB-bank estimerer banken disse størrelsene selv med godkjenning av modeller og kalibrering fra tilsynsmyndighetene Personmarked og SMB-segment For personmarked benytter Sparebanken Vest egne PD-, EAD- og LGD-verdier. LGD-modellen tar hensyn til tilfriskningsgrad, pantetype, forventet verdi på pantet, verdivariasjon for pantet og forventet innbetaling på usikret del av engasjement. LGD-satsene er justert for å representere en lavkonjunktur, og representerer derfor «downturn-lgd». Sannsynligheten for friskmelding for misligholdte kunder, «cure rate», er estimert som et punktestimat pr. produkttype. LTV benyttes som nøkkeltall for boliglån. Figuren nedenfor viser boliglånsporteføljen fordelt etter lånenes LTV. LTV-fordelingen vist her fordeler det enkelte boliglån over flere intervaller. For eksempel vil et lån med LTV på 60 % ha 2/3 (40/60) innenfor en LTV på 40 %. Av dette lånet vil dermed 2/3 vises som LTV i intervallet 0 40 % og 1/3 i intervallet % Bedriftsmarked For bedriftsmarked ble banken godkjent til å benytte avansert IRB-metode (AIRB) i februar Rapporterte tall etter dette er basert på AIRB-metode hvor egne estimater anvendes for alle parameter i risikomodellene Andre eksponeringer Kapitalkrav for motpartstypene institusjoner og stater beregnes etter standardmetoden Validering Validering av IRB-systemet sikres internt i banken gjennom: Kvalitativ validering av bankens IRB-system Kvantitativ validering av bankens modellpark (PD, KF, LGD, Elbe) Kredittkontroll (etterlevelse) Kvalitativ og kvantitativ validering gjennomføres årlig. Internrevisjonen vurderer både kvantitativ og kvalitativ validering. I tillegg til valideringsrapportene skal bankens internrevisjon utføre ytterligere to revisjonsprosjekter på IRB. Finanstilsynet følger også opp bankens IRB-system gjennom sine tematilsyn og inspeksjoner. Validering av IRB-systemet ligger innunder Risk Management sitt ansvarsområde. Figur 11 LTV-fordeling av boliglån % % % % 85 % eller mer 15

16 Figur 12 Oversikt over valideringsmetodene Internrevisjon Intern validering Finanstilsynet Risk management Kreditt Kvalitativ validering Kvantitativ validering Kredittkontroll IRB-system Backtesting PD LGD og EAD Stikkprøver/ anvendelse Løpende oppfølging av kontrollplan og risikoanalyse Rapportering og avviksanalyse Rangeringsevne og prediksjonsnivå Stabilitet Modelldesign Benchmarking Kvalitativ validering Formålet med kvalitativ validering er å sikre tilfredsstillende kvalitet på IRB-systemet. Kvalitativ validering skal vurdere følgende elementer i IRB-systemet: Beskrivelse av hvordan IRB-systemet anvendes i banken. Oversikt over gjennomførte IRB-aktiviteter for inneværende år, samt beskrivelse av planlagte aktiviteter for påfølgende år. Beskrivelse av endringer i IRB-systemet, inkludert endringer i IT-system som påvirker IRB. Analyser for å sikre datakvalitet og identifisere behov for endringer. Gjennomgang av sentrale prosesser og funksjoner. Presentasjon av IRB-relaterte revisjonsprosjekter, samt oppfølging av anbefalte aktiviteter. Oversikt over nye regulatoriske krav til IRB-systemet og hvordan disse er hensyntatt. Kontroll for å sikre at relevant dokumentasjon er oppdatert. Banken arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten til data som anvendes i IRB-modellene. I kvalitativ validering gjennomføres derfor kontinuerlig analyse av datakvalitet. Formålet med disse analysene er å forhindre forringelse av datakvalitet i forbindelse med endringer i IT-system, modeller etc. Den kvalitative valideringsrapporten oppsummerer funn, og beskriver hvordan eventuelle gap skal lukkes Kvantitativ validering Banken har valideringsrutiner som fastsetter rammene for kvantitativ validering. Formålet med kvantitativ validering er å sikre at bankens modeller har tilfredsstillende rangeringsevne, prediksjonsnivå og stabilitet. Bankens estimat på PD, LGD og KF/ EAD for PM og BM sammenstilles mot henholdsvis observert misligholdsfrekvens, tapsgrad og eksponering ved mislighold. Resultatene blir vurdert opp mot akseptkriterier definert i rutinen for validering. Eventuelle avvik blir undersøkt for å avgjøre om disse er akseptable eller om det bør innstilles på endringer i modellene. Resultater fra årlig kvantitativ validering er presentert i arkfane 13 i Pilar 3-vedlegget. PD-modellene er i utgangspunktet «point-in-time» (PIT) som vil variere med endringer i konjunkturene. Ved årlig kvantitativ validering vurderes PD fra modellen mot observert misligholdsfrekvens for alle utfallsår der banken har tilstrekkelig datagrunnlag. Validering viser at bankens PD-modeller har tilfredsstillende prediksjonsevne for både PM og BM. Banken validerer også kalibrert PD. Banken anvender en kalibreringsmetode som sikrer at regulatorisk kalibrert PD er på nivå med langsiktig misligholdsfrekvens. Dette fører til at kalibrert PD er uavhengig av konjunktur. Dersom kalibrert PD avviker i for stor grad fra langsiktig snitt, skal modellene re-kalibreres. Regulatorisk kalibrert PD og observert misligholdsfrekvens er presentert i arkfane 13 i Pilar 3-vedlegget. 16

17 Ved validering av PD-modellenes rangeringsevne, gjøres det tester for å vurdere modellenes evne til å skille mellom kunder som går i mislighold og kunder som forblir friske gjennom utfallsåret. I validering benyttes blant annet ROC (Receiver Operating Characteristic) for å vurdere rangeringsevne. Vurdering av ROC opp mot bankens fastsatte akseptansekriterium viser at PD-modellenes rangeringsevne er svært god. Akseptansekriterium og resultater for ROC er vist i arkfane 13 i vedlegget. Bankens LGD-modeller benyttes for å predikere taps grad gitt mislighold. I modellen inkluderes blant annet informasjon om sikkerhetsdekning, samt forventet friskmelding, restgjenvinning og kostnader. Ettersom den predikerte tapsgraden blir påvirket av omsetningsverdien til objektene som banken har sikkerhet i, har banken rutiner for oppdatering av verdianslag. Banken kalibrerer ikke LGD-modellen, slik som for PD. For LGD oppnås riktig prediksjonsnivå ved å justere parameterne i modellen. Hvert år vurderes predikerte verdier mot observerte verdier, både for modellparameterne og for LGD-modellen totalt sett. Parameterne justeres ved behov. LGD tilpasset økonomisk nedgangsperiode er vist i arkfane 13 i Pilar 3-vedlegget. For bolig skilles det mellom regulatorisk LGD og LGD tilpasset en økonomisk nedgangsperiode. Regulatorisk LGD for bolig hensyntar referanse-lgd og LGD-gulv på 20 %. I validering legges det størst vekt på vurdering av LGD fra modellen, altså LGD tilpasset nedgangstid. Ved årlig kvantitativ validering vurderes LGD-modellenes rangeringsevne, altså modellenes evne til å skille mellom kunder med lav og høy tapsgrad. Validering av rangeringsevne gjøres ved å dele misligholdte kunder inn i klasser, basert på predikert LGD. Modellen har tilfredsstillende rangeringsevne dersom observert LGD øker over LGD-klassene. Validering viser at rangeringsevnen til bankens LGD-modeller generelt er tilfredsstillende, med unntak av kategorien PM annet. Banken vurderer sistnevnte som akseptabelt, ettersom antall engasjementer i PM annet er lavt og reduseres med tiden. Årsaken til dette er at lån med salgspant har blitt håndtert av Brage Finans siden desember Merk at LGD-modellen ikke rangerer blankolån, ettersom banken ikke har sikkerhet for disse lånene. Det henvises til arkfane 13 i rapportens vedlegg for resultater knyttet til rangeringsevne for LGD-modellene. slik at de støtter opp om bankens forretningsmessige målsettinger. En vurdering av hvorvidt bankens beslutningsstøttesystem anvendes og etterleves som tiltenkt er en sentral del av bankens kredittkontroll Stresstesting Innledning Samtlige av bankens IRB-godkjente PD-modeller stresstestes. Formålet med å stressteste bankens PD-modeller er å analysere effekten av en økonomisk nedgangsperiode på modellenes variabler og resulterende PD. Videre benytter banken resultatene fra Pilar 1-stresstest ved gjennomføring av bankens årlige Pilar 2-stresstest som en del av ICAAP-prosessen. Bankens LGD- og KF-modeller er kalibrert til en økonomisk nedgangsperiode. Det vil si at estimert LGD og KF i utgangspunktet reflekterer forventet tapsgrad og trekk på rammer gitt at en økonomisk nedgangsperiode har inntruffet. Banken gjennomfører som regel ikke en særskilt stresstest under Pilar 1 for LGD og KF ettersom en nedgangsanalyse allerede ligger til grunn ved utvikling av disse modellene. I årets stresstest har vi likevel valg å teste porteføljen særskilt for økt LGD på segmentene shipping, bygg og anlegg samt verftsindustri Generelt Formålet med stresstester er å gi innsikt i forhold og situasjoner som kan gi store endringer i porteføljens kredittrisiko. Hovedfokus for stresstestingen er et generelt scenario for konjunkturnedgang som stresser bankens portefølje. Utover scenarioanalysen er det også aktuelt å se på mer bankspesifikke stressituasjoner, som for eksempel en situasjon som rammer bransjer hvor banken har stor eksponering. Gjennomføringen av stresstestene tar utgangspunkt i bankens IRBmodeller og består av en grundig analyse av hvordan beregningsgrunnlag, mislighold og tap endrer seg ved anvendelse av modellene på porteføljen under ulike forutsetninger. Det vektlegges konsistens mellom stresstest i bankens ICAAP og stresstesting under pilar-i, både i antagelser, scenario og resultater Kredittkontroll Hovedformålet med kredittkontroll er å sikre tilfredsstillende kredittkvalitet og at IRB-modellene og kredittrammeverket forøvrig anvendes som forutsatt 17

18 Figur 13 Rammeverk for pilar 1 stresstest Makroøkonomisk stresscenario Det makroøkonomiske scenariet for Pilar 1-stresstesten tar utgangspunkt i medium stresscenario for bankens 2017 ICAAP som er gjengitt i tabellen under. Stresstesten ble gjennomført i forbindelse med ICAAP prosessen. Tabell 6 Beskrivelse av makroøkonomisk stresscenario Region Globalt Norge Vestlandet Sparebanken Vest Beskrivelse Globalt finnes det en rekke usikkerhetsmomenter som hver for seg og i kombinasjon kan svekke den økonomiske veksten. Fortsatt skjør utvikling i eurosonen, og konsekvenser av kraftig tilbakeslag i fremvoksende økonomier. Samtidig ser det ut til at verdensøkonomien er inne i en varig lavere veksttakt enn før. Det vil dempe behovet for forbruks- og investeringsvekst. Fallet i oljeinvesteringene forsterkes med nok en halvering av oljeprisen som følge av lavere global etterspørsel. Norsk økonomi står overfor ytterligere kostnadsmessige omstillinger. Lønnsnivået må tilpasses priser i nye eksportmarkeder. Det medfører økt ledighet, fallende inntekter, som igjen fører til boligprisfall og økt usikkerhet. Kronen svekker seg og myndighetstiltak iverksettes, men ikke uten forsinkelser. Regionen er mer eksponert mot oljerelaterte-næringer, og vil merke tilbakeslaget kraftigere enn landet for øvrig. Antall konkurser blir flere, ledigheten høyere og boligprisfallet større. Eksportbedriftene kan oppleve en kortsiktig gevinst pga. en svakere NOK. Krisen fører til et betydelig antall konkurser med store tap for banken. En høy andel boliglån vil være større enn verdien på pantet. Datterselskaper og tilknyttede selskaper greier ikke å levere positive bidrag i perioden. Vanskelig finansieringssituasjon for banken og betydelig høyere finansieringskostnader. Tabell 7 Makroøkonomiske nøkkeltall - Prognose og stress BNP Fastlands-Norge 2,00 % -2,00 % 0,00 % 4,00 % 2,20 % Privat forbruk 2,60 % 0,00 % 1,00 % 2,00 % 1,80 % Private fastlandsinvesteringer 5,00 % -2,00 % 0,00 % 0,00 % 3,10 % Oljeinvesteringer -5,00 % -15,00 % -15,00 % 0,00 % 5,00 % Fastlandseksport 4,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,50 % Råoljepris i USD Inflasjon (KPI-JAE) 1,70 % 3,00 % 2,50 % 0,50 % 2,50 % Styringsrente Norges Bank (nivå) 0,50 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 2,00 % NIBOR 3 mnd (nivå) 0,95 % 0,50 % 0,50 % 0,50 % 2,30 % Arbeidsledighetsrate (nivå) 4,40 % 7,00 % 7,00 % 6,00 % 3,50 % Husholdningenes sparerate (nivå) 6,50 % 15,00 % 15,00 % 15,00 % 6,00 % Boligprisvekst 7,00 % -15,00 % -5,00 % 0,00 % 4,00 % Kredittvekst (K2) - husholdninger 6,80 % -2,00 % -2,00 % 0,00 % 6,00 % Kredittvekst (K2) - foretak 2,50 % -4,00 % -2,00 % 0,00 % 3,50 % Vedlagt det makroøkonomiske scenariet er et sett med fremskrevne makrotall. Tabellen under viser hvordan de makroøkonomiske tallene forventes å utvikle seg i base og stresscenariet. 18

RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2016

RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2016 RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2016 PILAR 3 APRIL 2017 Innhold Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risikoog kapitalstyring 3 1. Innledning 3 2. Sparebanken Vest 3 3. Norsk økonomi 2016 og viktige

Detaljer

RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2019

RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2019 RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2019 PILAR 3 APRIL 2019 Innhold 1 Innledning 3 2 Sparebanken Vest 3 3 Strategisk retning 3 4 Konsolidering 3 5 Kapitaldekning og tilpasning til kapitalkravsforskriften 4 5.1

Detaljer

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III SKAGERRAK SPAREBANK Basel II PILAR III 31.12.2017 Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital De metodene som banken bruker ved beregning av minimumskravene

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 Risiko- og kapitalstyring 2011 Pilar 3 April 2012 2 Innholdsfortegnelse: Innledning... 5 Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risiko- og kapitalstyring... 6 1. Kapitalkravsforskriften... 6 1.1.

Detaljer

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2015

RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2015 RISIKO- OG KAPITAL- STYRING 2015 PILAR 3 APRIL 2016 Innhold Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risikoog kapitalstyring 3 1. Innledning 3 2. Sparebanken Vest 3 3. Norsk økonomi 2015 og viktige

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 Risiko- og kapitalstyring 2010 Pilar 3 April 2011 2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 5 2. Kapitalkravsforskriften... 5 2.1. Innledning... 5 2.2. Pilar 1... 5 2.3. Pilar 2... 6 2.4. Pilar 3... 6 2.5.

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 Risiko- og kapitalstyring 2013 Pilar 3 April 2014 1 Innhold Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risiko- og kapitalstyring... 4 1. Kapitalkravsforskriften... 4 1.1. Innledning... 4 1.2. Pilar

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 Risiko- og kapitalstyring 2009 Pilar 3 April 2010 2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 5 2. Kapitalkravsforskriften... 5 2.1. Innledning... 5 2.2. Pilar 1... 5 2.3. Pilar 2... 6 2.4. Pilar 3... 6 2.5.

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3

Risiko- og kapitalstyring Pilar 3 Risiko- og kapitalstyring 2012 Pilar 3 Mars 2013 1 Innhold Del I: Beskrivelse av prinsipper og metoder for risiko- og kapitalstyring... 4 1. Kapitalkravsforskriften... 4 1.1. Innledning... 4 1.2. Pilar

Detaljer

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III BAMBLE SPAREBANK Basel II PILAR III 31.12.2015 Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital De metodene som banken bruker ved beregning av minimumskravene

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON Jan Bendiksby Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV... 2 2.1 Ansvarlig

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring - 2. kvartal Pilar 3

Risiko- og kapitalstyring - 2. kvartal Pilar 3 Risiko- og kapitalstyring - 2. kvartal 2009 Pilar 3 August 2009 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 4 2. Kapitalkravforskriften... 4 2.1. Innledning... 4 2.2. Pilar 1... 4 2.3. Pilar 2... 5 2.4. Pilar

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

SPV FØRSTE KVARTAL april Jan Erik Kjerpeseth Administrerende direktør

SPV FØRSTE KVARTAL april Jan Erik Kjerpeseth Administrerende direktør SPV FØRSTE KVARTAL 2014 29. april 2014 Jan Erik Kjerpeseth Administrerende direktør HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL ØKT DRIFTSRESULTAT DRIFTSRESULTAT FØR SKATT 526 MNOK (273) GOD EGENKAPITALAVKASTNING EGENKAPITALAVKASTNING

Detaljer

Redegjørelse i henhold til Pilar

Redegjørelse i henhold til Pilar RISIKO OG KAPITALSTYRING Redegjørelse i henhold til Pilar 3-2016 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalforskriftens kapitell IX (pilar 3) 1.Innledning og formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2016 DATO: 17.03.2017 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 7 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 7 1.2 Likviditetsreserve... 8 1.2.1

Detaljer

Nytt rundskriv 9/2015: Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov. September 2015 Aimée Staude og Ann Viljugrein

Nytt rundskriv 9/2015: Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov. September 2015 Aimée Staude og Ann Viljugrein Nytt rundskriv 9/2015: Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov September 2015 Aimée Staude og Ann Viljugrein 1. Finanstilsynets strategiske mål Hovedmål: Bidra til finansiell stabilitet

Detaljer

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016 PILAR 3 - rapport KLP Kapitalforvaltning AS 2016 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Minstekrav til ansvarlig kapital etter reglene

Detaljer

Kombinert bufferkrav

Kombinert bufferkrav Kombinert bufferkrav 79.235 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning - - - - Lønnstakere o.l. 2.316.240 66.790 18.689 2.401.719 Utlandet 2.844 35-2.879 Næringssektor

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

Kombinert bufferk rav 56,4

Kombinert bufferk rav 56,4 Kombinert bufferk rav 56,4 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning 18.886 - - 18.886 Lønnstakere o.l. 1.074.080 21.535 1.630 1.097.245 Utlandet 941 55-996 Næringssektor

Detaljer

Hvordan tilrettelegge for tapsforebyggende arbeid og identifisere tapsutsatte engasjement i en tidlig fase

Hvordan tilrettelegge for tapsforebyggende arbeid og identifisere tapsutsatte engasjement i en tidlig fase Eyvind A. Bagge Banksjef og leder av Spesialengasjement Hvordan tilrettelegge for tapsforebyggende arbeid og identifisere tapsutsatte engasjement i en tidlig fase Bankenes sikringsfonds Høstkonferanse

Detaljer

Kombinert bufferkrav

Kombinert bufferkrav Kombinert bufferkrav 72.538 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning - - - - Lønnstakere o.l. 2.269.662 63.049 17.703 2.350.414 Utlandet 4.773 39-4.812 Næringssektor

Detaljer

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket.

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket. Pilar 3 1 Innledning Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at Pareto Nordic Investments AS («PNI» eller «Foretaket»)

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 3. kvartal 2016 DATO: 08.12.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 7 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 7 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

FJERDE KVARTAL OG ÅRET 2014 4. FEBRUAR 2015 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR

FJERDE KVARTAL OG ÅRET 2014 4. FEBRUAR 2015 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR FJERDE KVARTAL OG ÅRET 2014 4. FEBRUAR 2015 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR HOVEDTREKK Fjerde kvartal Året 2014 ØKT RESULTAT FØR SKATT 356 MNOK (246) MNOK 1.493 (1.221) EGENKAPITALAVKASTNING

Detaljer

Risikoklassifisering av utlån

Risikoklassifisering av utlån Risikoklassifisering av utlån Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 21. september 2009 Tore Anders Husebø SpareBank 1 Kompetansesenter for kredittmodeller Agenda Hva er risikoklassifisering av utlån? Om

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker og kredittforetak Likviditet og soliditet 2. kvartal 2016 DATO: 18.10.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve...

Detaljer

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Pilar 3 1 Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at («PAM»

Detaljer

3. KVARTAL 2015 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR

3. KVARTAL 2015 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR 3. KVARTAL 2015 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR ØKTE KRAV I 2016 FOR NORSKE BANKER 2 SOLIDITET Basel 1 gulv* IRB * * Kvartalstallene inkluderer 80% av akkumulert resultat etter skatt, med

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 3. kvartal 2018

BN Bank ASA. Investorinformasjon 3. kvartal 2018 BN Bank ASA Investorinformasjon 3. kvartal 2018 BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

1. KVARTAL 2015 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR

1. KVARTAL 2015 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. KVARTAL 2015 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL RESULTAT RESULTAT EKSKL. ENGANGSEFFEKTER* DRIFTSRESULTAT FØR SKATT 407 MNOK (526) 370 MNOK (360) GOD EGENKAPITALAVKASTNING

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR 2015 Cathrine Dalen Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDNING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV...

Detaljer

per Q1 utgjør 25,06 MNOK (21,90 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,08 MRD per utgangen av Q1 (1,00 MRD). MNOK) 1.

per Q1 utgjør 25,06 MNOK (21,90 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,08 MRD per utgangen av Q1 (1,00 MRD). MNOK) 1. Delårsrapport 1. kvartal 2019 MNOK) 1. per Q1 utgjør 25,06 MNOK (21,90 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,08 MRD per utgangen av Q1 (1,00 MRD). Resultat etter beregnet skatt utgjør 19,49

Detaljer

Alfred Berg Kapitalforvaltning AS

Alfred Berg Kapitalforvaltning AS ALFRED BERG KAPITALFORVALTNING AS PILAR 3 2018 WWW.ALFREDBERG.NO Alfred Berg Kapitalforvaltning AS Offentliggjøring av finansiell informasjon etter forskrift om kapitalkrav for forvaltningsselskap for

Detaljer

BN Bank ASA. Presentasjon 4. kvartal 2018

BN Bank ASA. Presentasjon 4. kvartal 2018 BN Bank ASA Presentasjon 4. kvartal 2018 BN Bank direktebank med landsdekkende virksomhet innen både PM og BM Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked.

Detaljer

Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Lønnstakere o.l. 7.287.313 424.937 41.164 7.753.415 Personmarked boligkreditt 1.904.685 1.904.685 Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske 730.306

Detaljer

per Q2 utgjør 93,13 MNOK (49,62 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,13 MRD per utgangen av Q2 (1,03 MRD). MNOK) 1.

per Q2 utgjør 93,13 MNOK (49,62 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,13 MRD per utgangen av Q2 (1,03 MRD). MNOK) 1. Delårsrapport 2. kvartal 2019 MNOK) 1. per Q2 utgjør 93,13 MNOK (49,62 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,13 MRD per utgangen av Q2 (1,03 MRD). Resultat etter beregnet skatt utgjør 74,34

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 1. kvartal 2015 DATO: 24.06.2015 2 Finanstilsynet INNHOLD 1 LIKVIDITETSRISIKO 5 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene 5 1.2 Likviditetsbuffer 6 1.3 Stabil finansiering

Detaljer

Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS.

Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS. Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS. Kapitalkravsforskriften er et direkte resultat av et EU-direktiv (Basel II) som er inndelt i tre pilarer. Pilar 1 definerer minstekravet til kapitaldekning,

Detaljer

Offentliggjøring av informasjon. Eika Boligkreditt AS. Godtgjørelse. Eika Boligkreditt AS

Offentliggjøring av informasjon. Eika Boligkreditt AS. Godtgjørelse. Eika Boligkreditt AS Retningslinje Eika Boligkreditt AS Offentliggjøring av informasjon Godtgjørelse Eika Boligkreditt AS Retningslinjer for godtgjørelse INNLEDNING Eika Boligkreditt AS er boligkredittforetaket i Eika Alliansen.

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2018

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2018 BN Bank ASA Investorinformasjon 2. kvartal 2018 BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

Offentliggjøring av informasjon. Eika Boligkreditt AS. Godtgjørelse. Eika Boligkreditt AS

Offentliggjøring av informasjon. Eika Boligkreditt AS. Godtgjørelse. Eika Boligkreditt AS Retningslinje Eika Boligkreditt AS Offentliggjøring av informasjon Godtgjørelse Eika Boligkreditt AS Retningslinjer for godtgjørelse INNLEDNING Eika Boligkreditt AS er boligkredittforetaket i Eika Alliansen.

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 4. kvartal 2017

BN Bank ASA. Investorinformasjon 4. kvartal 2017 BN Bank ASA Investorinformasjon 4. kvartal 2017 BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person-og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

TREDJE KVARTAL OG 24. OKTOBER 2014 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR

TREDJE KVARTAL OG 24. OKTOBER 2014 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR TREDJE KVARTAL 2014 23 OG 24. OKTOBER 2014 JAN ERIK KJERPESETH ADMINISTRERENDE DIREKTØR TREDJE KVARTAL 1. Hovedtrekk regnskap 2. Status Bedriftsmarked Tema Shipping # 1 REGNSKAP HOVEDTREKK HOVEDTREKK TREDJE

Detaljer

2017 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital 108.561 Overkursfond 457 Sparebankens fond 132.171 Gavefond 205 Utjevningsfond 1 Kompensasjonsfond 222 Sum egenkapital 241.618 Fradrag for ansvarlig

Detaljer

BN Bank ASA. Presentasjon 2. kvartal 2019

BN Bank ASA. Presentasjon 2. kvartal 2019 BN Bank ASA Presentasjon 2. kvartal 2019 BN Bank direktebank med landsdekkende virksomhet innen både PM og BM Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked.

Detaljer

PILAR ALFRED BERG KAPITALFORVALTNING AS

PILAR ALFRED BERG KAPITALFORVALTNING AS PILAR 3-2017 ALFRED BERG KAPITALFORVALTNING AS Alfred Berg Kapitalforvaltning AS Foretaksnr. 956 241 308 Munkedamsveien 35, Postboks 1294 Vika, N-0111 Oslo, Norway, Telefon +47 22 00 51 00, Faks +47 22

Detaljer

PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Oppdatert per 31.12.2014

PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Oppdatert per 31.12.2014 PILAR III Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Oppdatert per 31.12.2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 3 2 KAPITALDEKNINGSREGELVERK BASEL III/CRD IV... 3 2.1 Kapitaldekningsregler

Detaljer

SPAREBANKEN SØR PILAR 3

SPAREBANKEN SØR PILAR 3 SPAREBANKEN SØR PILAR 3 2008 0 INNHOLD 1. INNLEDNING... 2 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II... 2 3. KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING... 3 3.1 Oversikt over konsernet... 3 3.1.1 Selskaper som er fullt

Detaljer

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å drive verdipapirforetak.

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 1. kvartal 2018

BN Bank ASA. Investorinformasjon 1. kvartal 2018 BN Bank ASA Investorinformasjon 1. kvartal 2018 BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS Side 2 av 10 INNHOLD 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 3 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 3. kvartal 2017

BN Bank ASA. Investorinformasjon 3. kvartal 2017 BN Bank ASA Investorinformasjon 3. kvartal 2017 BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

Delårsrapport 4. kvartal 2017

Delårsrapport 4. kvartal 2017 Delårsrapport 4. kvartal 2017 Foto: istock Resultatregnskap 4. kvartal Året Alle beløp i NOK 1.000 Noter 2017 2016 2017 2016 Renteinntekter 154.536 126.091 566.123 483.292 Rentekostnader 28.115 22.860

Detaljer

BN Bank ASA. Presentasjon 1. kvartal 2019

BN Bank ASA. Presentasjon 1. kvartal 2019 BN Bank ASA Presentasjon 1. kvartal 2019 BN Bank direktebank med landsdekkende virksomhet innen både PM og BM Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked.

Detaljer

Formålet med den interne kontroll i virksomheten er blant annet å sikre at:

Formålet med den interne kontroll i virksomheten er blant annet å sikre at: NRP Asset Management ASA ICAAP 2014 offentliggjøring etter Pilar III, Forhold til forskrift om årsregnskap for verdipapirforetak og opplysningsplikt ift forskrift om kapitalkrav for verdipapirforetak kap

Detaljer

Risikostyringsfunksjonen

Risikostyringsfunksjonen Risikostyringsfunksjonen Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 9. september 2014 Einar Westby, BDO AS Agenda Regelverk Organisering i banker av ulik størrelse Ressursbehov Innhold og oppgaver hvordan bidra

Detaljer

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204.

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204. 2016 Sparebankens fond 121.651 Gavefond 205 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital 75.227 Overkursfond 680 Utjevningsfond 1 Sum egenkapital 197.764 Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst.

Detaljer

Ansvarlig kapital

Ansvarlig kapital Tall i NOK Innskutt kapital 247.936 Opptjent kapital, ekskl. foreslått utbytte 476.043 Fradrag immaterielle eiendeler -2.013 Fradrag "prudent valuation" -698 Fradrag for ansvarlig kapital andre finansinstitusjoner,

Detaljer

Pilar 3 2014 BN Bank ASA

Pilar 3 2014 BN Bank ASA Pilar 3 2014 BN Bank ASA Innhold Innledning... 3 Kapitaldekningsregelverket... 4 1.1 Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital...6 1.2 Pilar 2 Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Utvikling av kapitaldekningsregelverket. Roar Hoff Oslo, 15. mars 2018

Utvikling av kapitaldekningsregelverket. Roar Hoff Oslo, 15. mars 2018 Utvikling av kapitaldekningsregelverket Roar Hoff Oslo, 15. mars 2018 Er vi på vei inn i en regulatorisk pause? 1 Baselkomitéen er ferdig med Basel III 2 3 4 EU arbeider med CRR2 / CRD V Norge har ennå

Detaljer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011 PILAR 3 Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Og Gjensidige Investeringsrådgivning AS Oppdatert pr. 31.12.2011 1. Innledning Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS er et heleid datterselskap av Gjensidige

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2018

Delårsrapport 2. kvartal 2018 Delårsrapport 2. kvartal 2018 Foto: istock Resultatregnskap 2. kvartal 1. halvår Året Alle beløp i NOK 1.000 Noter 2018 2017 2018 2017 2017 Renteinntekter 156.723 137.499 305.873 265.359 566.123 Rentekostnader

Detaljer

Inge Ådland, IT-sjef Visjoner for Vestlandet 14.10.2010

Inge Ådland, IT-sjef Visjoner for Vestlandet 14.10.2010 Inge Ådland, IT-sjef Visjoner for Vestlandet 14.10.2010 Fra Stadlandet i nord til Sandnes i syd Lokal storbank for innbyggere og bedrifter på Vestlandet Sentral drivkraft for nærings - og samfunnsutvikling

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS

PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS Side 1 av 9 PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS Innhold 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 2 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 2 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2017

Delårsrapport 3. kvartal 2017 Delårsrapport 3. kvartal 2017 Foto: istock Resultatregnskap 3. kvartal 13. kvartal Året Alle beløp i NOK 1.000 Noter 2017 2016 2017 2016 2016 Renteinntekter 146.228 123.062 411.587 357.202 483.292 Rentekostnader

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

10-2 syvende ledd skal lyde:

10-2 syvende ledd skal lyde: Forskrift om endring av forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper

Detaljer

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING

TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING TEMATILSYN VEDRØRENDE BANKENES KAPITALDEKNINGSRAPPORTERING Finanstilsynet gjennomførte i perioden fra 16. september til 25. november 2010 et tematilsyn om kapitaldekningsrapportering i et utvalg banker.

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2018

Delårsrapport 1. kvartal 2018 Delårsrapport 1. kvartal 2018 Foto: istock Resultatregnskap 1. kvartal Året Alle beløp i NOK 1.000 Noter 2018 2017 2017 Renteinntekter 149.150 127.860 566.123 Rentekostnader 29.291 22.879 105.956 Netto

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 4. kvartal 2016

BN Bank ASA. Investorinformasjon 4. kvartal 2016 BN Bank ASA Investorinformasjon 4. kvartal 2016 Satser på nye forretningsområder Personmarked For å styrke inntjeningen ytterligere er BN Bank godt i gang med å tilby forbrukslån og med å etablere en eiendomsmeglervirksomhet

Detaljer

God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger

God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger Agenda 1.Internkontroll 2.Roller / organisering 3.Risikoanalysen 4.Kultur 5.Utkontraktering og kjøp av tjenester

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Investorpresentasjon. 1. halvår Arild Bjørn Hansen Lillian Lundberg

Investorpresentasjon. 1. halvår Arild Bjørn Hansen Lillian Lundberg Investorpresentasjon 1. halvår 2019 Arild Bjørn Hansen Lillian Lundberg Hovedpunkter i kvartalet Mottatt pilar 2 krav på 1,7 % Verdiregulering av eiendom medfører at SpareBank 1 Gruppen leverer et spesielt

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2018

Delårsrapport 3. kvartal 2018 Delårsrapport 3. kvartal 2018 Foto: istock Resultatregnskap 3. kvartal 1-3.kv. 2018 Året Alle beløp i NOK 1.000 Noter 2018 2017 2018 2017 2017 Renteinntekter 161.683 146.228 467.556 411.587 566.123 Rentekostnader

Detaljer

Høland og Setskog Sparebank Delårsrapport pr. 1.. kvartal 2019

Høland og Setskog Sparebank Delårsrapport pr. 1.. kvartal 2019 Høland og Setskog Sparebank Delårsrapport pr. 1.. kvartal 2019 Generelt Regnskapet er utarbeidet etter IFRS (International Finance Reporting Standard). Resultat Resultat etter skatt ved utgangen av kvartalet

Detaljer

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2015 (Pilar 3) Lysaker, Innholdsfortegnelse

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2015 (Pilar 3) Lysaker, Innholdsfortegnelse 1 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2015 (Pilar 3) Lysaker, 12.04.2016 Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr 998 997 801). Dokumentet gjelder finansiell informasjon for 2015 Innholdsfortegnelse

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014).

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014). 1 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2014 (Pilar 3) Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr 998 997 801). Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet

Detaljer

SPV FJERDE KVARTAL 2013. 6. februar 2014. Jan Erik Kjerpeseth Administrerende direktør

SPV FJERDE KVARTAL 2013. 6. februar 2014. Jan Erik Kjerpeseth Administrerende direktør SPV FJERDE KVARTAL 2013 6. februar 2014 Jan Erik Kjerpeseth Administrerende direktør 4 % 4 % 9 % 10 % 12 % 13 % 261 248 296 226 258 273 223 226 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL OG 2013 700 3,5 % 2.000 5,00 %

Detaljer

Ansvarlig kapital

Ansvarlig kapital 2017 Innskutt kapital 300.021 Opptjent kapital, ekskl. foreslått utbytte 518.405 Fradrag immaterielle eiendeler -2.162 Fradrag "prudent valuation" -740 Fradrag for ansvarlig kapital andre finansinstitusjoner,

Detaljer

Innhold. 0041_SSØR PILAR.indd 2 28.03.12 12.01

Innhold. 0041_SSØR PILAR.indd 2 28.03.12 12.01 Pilar 3 Oppdatert pr. 31. 12.2011 0041_SSØR PILAR.indd 1 28.03.12 12.01 2 Innhold Side 1. INNLEDNING 3 2. KAPTIALDEKNINGSREGELVERKET BASEL 2 3 3. KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING 3 3.1. Oversikt over konsernet

Detaljer

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2016 (Pilar 3) Innholdsfortegnelse. Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr ).

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2016 (Pilar 3) Innholdsfortegnelse. Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr ). 1 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2016 (Pilar 3) Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr 998 997 801). Dokumentet gjelder finansiell informasjon for 2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2015 DATO: 17.03.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

Pilar 3 Oppdatert 2012 pr. 31.12.2012

Pilar 3 Oppdatert 2012 pr. 31.12.2012 Pilar 3 Oppdatert 2012 pr. 31.12.2012 2 Innhold Side 1. INNLEDNING 3 2. KAPTIALDEKNINGSREGELVERKET BASEL 2 3 3. KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING 3 3.1. Oversikt over konsernet 3 3.2. Forskjeller mellom

Detaljer

Reguleringer og tilsyn. Egenkapitalbeviskonferansen 2. mars Emil R. Steffensen Finanstilsynet

Reguleringer og tilsyn. Egenkapitalbeviskonferansen 2. mars Emil R. Steffensen Finanstilsynet Reguleringer og tilsyn Egenkapitalbeviskonferansen Emil R. Steffensen Finanstilsynet Tema Situasjonen i norske banker Risiko Reguleringer og tilsyn 2 God lønnsomhet i norske banker Norske banker, konsolidert

Detaljer

Forbedret risikostyring og kontroll SAS Forum Norge 2011. Tobias Told Risikostyring, Storebrand Bank 25.05.2011

Forbedret risikostyring og kontroll SAS Forum Norge 2011. Tobias Told Risikostyring, Storebrand Bank 25.05.2011 Forbedret risikostyring og kontroll SAS Forum Norge 2011 Tobias Told Risikostyring, Storebrand Bank 25.05.2011 Storebrand Storebrand Livsforsikring Ledende aktør innen pensjon og livsforsikring med høy

Detaljer

SPAREBANKEN SØR PILAR 3. Pr 31.12.14

SPAREBANKEN SØR PILAR 3. Pr 31.12.14 SPAREBANKEN SØR PILAR 3 Pr 31.12.14 INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET BASEL 2... 4 3. KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING... 6 3.1. Oversikt over konsernet... 6 3.1.1. Selskaper som

Detaljer

Pilar 3 2013 BN Bank ASA

Pilar 3 2013 BN Bank ASA Pilar 3 2013 BN Bank ASA Innhold...3...4 for BN Bank ASA...9 4. Konsolidering...11 i BN Bank ASA...11...15 2 Krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, trådte i kraft 1. januar

Detaljer