Risikostyringsprosessen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Risikostyringsprosessen"

Transkript

1 Kommunikasjon og innvolvering IM V Beskrivelse av risikostyringsprosessen Dette vedlegget beskriver de ulike delene av prosessen som fremgår av IM om risikostyring, og hvordan disse kan gjennomføres. Nyttige tips og verktøy er også beskrevet. Beskrivelsen av prosessen er generell og skal kunne være til hjelp i risikovurderinger på alle nivåer organisasjonen. Risikostyringsprosessen Kontekst Risikovurdering Risikoidentifisering Risikoanalyse Risikoevaluering Risikohåndtering Monitorering og oppfølgning

2 Trinn 1: Kontekstanalyse: Innen hvilke rammer skal UDI nå sine mål? For å kunne identifisere risikoer på et bestemt område må relevante fagpersoner og beslutningstakere vurdere gjeldende mål mot i hvilken kontekst målene skal oppnås. Med kontekst menes i denne sammenheng både ytre rammer og interne forhold som har betydning for vår oppgaveløsning. Eksempler på slike rammer kan være; asylankomster, innkomne saker, regelverksendringer, politiske føringer/prioriteringer. Relevante interne forhold kan være omorganiseringer, nye datasystemer, endret arbeidsmetodikk, kompetanse mm. Med mål mener vi overordnede oppgaver, samfunnsoppdrag, målene som gis gjennom forutsetninger i Prop.1 S, instruks til UDI, det årlige tildelingsbrevet, UDIs strategi og virksomhetsplan. Tips og råd for gjennomføring En kontekstanalyse skal sikre at de som skal identifisere risikoer har samme oppfatning av nåsituasjonen, både med hensyn til hvilke mål som skal nås og i hvilken kontekst de skal nås. Det kan være hensiktsmessig å ha en kort diskusjon på bakgrunn av en oppsummering av de mest relevante kontekstfaktorene på det aktuelle området/avdeling, samt de mest relevante og aktuelle målene. I tillegg til et særlig blikk for eget ansvarsområde, bør UDIs overordnede ansvar og helhetsperspektivet tas med i vurderingen av kontekst.

3 Trinn 2: Identifisere risiko: Ser vi for oss risikoer på et gitt område? Med utgangspunkt i mål og kontekst skal gruppen vurdere om de mener det kan inntreffe fremtidige hendelser som vil true måloppnåelsen i deres avdeling/enhet. Gruppen som sammen skal identifisere risikoer bør ha et felles tidsperspektiv. For enkelte mål vil budsjettår være relevante, mens vi for andre mål må ha et lengre perspektiv. Det kan videre være til hjelp å bruke en sjekkliste for relevante kategorier risikoer for å få opp aktuelle hendelser som kan true måloppnåelsen. Videre inngår det i risikoidentifiseringen å knytte risikoen til årsak. Kilden til risikoen må kunne beskrives. Hvorfor mener gruppen hendelsen kan inntreffe? Det vil ofte være flere årsaker til at en hendelse kan inntreffe. Det er nyttig for prosessen å beskrive årsakene til en mulig hendelse utfyllende. Hvilke forhold knyttet til nå-situasjonen vil kunne trigge hendelsen? I tillegg skal gruppen beskrive hvilke konsekvenser de mener hendelsen vil kunne få, som er koblet til mål. Også her vil det kunne være flere konsekvenser av en risikohendelse, og de vil kunne påvirke flere mål. Verktøy for å beskrive risiko For at alle skal ha en klar forståelse av hva risikoen omhandler, og for lettere å identifisere tiltak, må risikoen beskrives godt. Et hjelpemiddel for å gjøre dette er å sette risikoen inn i en hendelseskjede. Hendelseskjeden er tatt inn i malen for risikobeskrivelse som skal benyttes i rapportering om risiko i UDI. Hendelseskjeden: Årsaker til at risikoen oppstår Risikobeskrivelse Konsekvenser av risikoen Årsakene må ha inntruffet / faktabasert Konsekvenser for UDIs mål

4 Trinn 3: Analysere risikoene: Hvor vesentlige er risikoene? Resultatet av trinn 2 skal være en liste over de vesentligste risikoene enheten/avdelingen har identifisert. Neste trinn er å vurdere hvor vesentlige risikohendelsene er for den aktuelle enheten/avdelingen. I risikoanalysen skal gruppen vurdere sannsynlighet for at risikohendelsen inntreffer og konsekvens av at den inntreffer på en skala fra 1-5, for hver av de identifiserte risikoene for sin enhet. Det kan her benyttes avstemming som et utgangspunkt for en videre diskusjon, men det forutsetter at alle som er med i avstemningen har et godt nok grunnlag for å vurdere risikoen. Avstemning benyttes ikke på virksomhetsnivå i UDI. Resultatet skal legges inn i risikokartet. I vurderingen skal vi ta med eventuelle tiltak som er satt i verk for å redusere risikoens sannsynlighet og/eller konsekvenser. Tiltak som er planlagt, men ikke satt i verk skal ikke være med i vurderingen. Vurderingsskalaen for sannsynlighet som benyttes i UDI Sannsynlighet Svært stor Stor Moderat Liten Meget liten Beskrivelse Blir overrasket om det ikke skjer Tror det vil skje Kan skje Tror ikke det vil skje Blir overrasket om det skjer Vurderingsskalaene for konsekvens Konsekvensskalaen sier noe om hvor stor konsekvens risikoen har for om vi når målene våre hvis den inntreffer. Selv om konsekvensene av at vi ikke når et bestemt mål er mer alvorlig enn et annet, kan risikoene knyttet til de to ulike målene være like store. Vi vurderer konsekvensen opp mot det enkelte mål og ikke relativt i forhold til andre mål. Konsekvensene kan være knyttet til ulike dimensjoner som ikke er direkte sammenlignbare. Et eksempel på dette er risiko knyttet til liv og helse eller samfunnssikkerhet vs. grad av oppnåelse av et målkrav i tildelingsbrevet. Det er viktig å ha en felles forståelse av hva de ulike nivåene betyr når vi skal vurdere hvor på konsekvensskalaene risikoen skal plasseres. Det vil si at alle legger det samme i en plassering av en bestemt risiko fra marginalt til svært alvorlig. Dette er avgjørende for diskusjon i neste trinn i prosessen som er evaluering av risikoene, herunder risikotoleranse. Eksemplene under kan brukes som en støtte for å forstå skalaene likt. Dette er ikke faste definisjoner, men er ment å gi en veiledning og retning i vurderingen. Denne delen av vedlegget vil bli supplert etter at den årlige risikovurderingen er gjennomført høsten 2015 og vinteren 2016.

5 Konsekvens Beskrivelse Beskrivelse Beskrivelse mål i tildelingsbrevet/ virksomhetsplan liv/helse stabil ytelse IKT, overholdelse av lover og regler, etc. Vil trolig ikke påvirke mål Vil trolig ikke kunne gi fare for Marginalt som beskrevet i tildelingsbrevet / personskader virksomhetsplanen i noen særlig grad Liten Kan påvirke mål som beskrevet i tildelingsbrevet, virksomhetsplanen Vil kunne gi fare for ubetydelige personskader Moderat Det er fare for at vi ikke når målet som beskrevet i tildelingsbrevet, virksomhetsplanen Vil kunne gi fare for mindre personskader Alvorlig Vi vil ikke nå målet som beskrevet i tildelingsbrevet, virksomhetsplanen Vi kunne gi fare for personskade Svært alvorlig Vi vil være langt fra å nå (viktige) mål som beskrevet i tildelingsbrevet, virksomhetsplanen. Vil kunne gi fare for svært alvorlig personskade eller tap av liv Risikokartet Etter at sannsynlighet og konsekvens er vurdert, plasseres risikoen inn i risikokartet, se under. Alle organisatoriske nivåer i UDI skal benytte dette risikokartet. Risikoene bør plasseres i en rute / kategori og ikke mellom dem.

6 Sannsynlighet Svært stor Blir overrasket om det ikke skjer Stor Tror det vil skje Moderat Kan skje Liten Tror ikke det vil skje Meget liten Blir overrasket om det skjer Marginalt Liten Moderat Alvorlig Svært alvorlig Konsekvens

7 Trinn 4: Evaluere risikoene: Skal det settes inn tiltak? I neste trinn skal det vurderes hvordan risikoene skal håndteres. Plassering på risikokartet indikerer behov for håndtering. Tabellen under viser behov for håndtering avhengig av hvor i risikokartet risikoen er plassert. Rødt krever håndtering og eskalering, mens grønt i mindre grad krever det. De gule risikoene må vurderes nærmere. På avdelingsnivå eller lavere skal det i tillegg vurderes om risikoen skal løftes/rapporteres til neste nivå. Alle risikoer som antas å få vesentlige konsekvenser for flere avdelinger eller som er virksomhetskritiske skal løftes i dialogen om risiko på virksomhetsnivå. Behov for håndtering Risikoansvarlig skal vurdere om det skal settes inn tiltak x x x Risikoen skal overvåkes/monitoreres Risikoansvarlig skal ta stilling til om risikoen skal eskaleres Det skal settes inn tiltak eller vurderes overvåkning og rapportering. x x x Alternativ oppfølging av risiko UDI kan identifisere risikoer som anses å ha svært alvorlig konsekvens og høy sannsynlighet, men hvor vi i liten grad kan sette inn ytterligere tiltak som vil gi effekt. Det kan være knyttet til særtrekk ved våre oppgaver som for eksempel i mottaksdriften eller i håndtering av personopplysninger. I slike tilfeller kan vi følge dem opp på lavere nivå og eventuelt rapportere disse risikoene til overordnet departement.

8 Trinn 5: Håndtering av risikoene: Hvilke tiltak skal settes inn? Neste trinn i prosessen er å sette inn tiltak for å forhindre at risikoer inntreffer, dele risiko eller begrense konsekvensene dersom de skulle inntreffe. Ved håndtering av risiko skal risikoansvarlig sikre samordning med øvrige oppgaver og prosesser. Mulige tiltak må identifiseres. Det vil her kunne være til hjelp å gå tilbake til årsakene til en risiko og vurdere om noen av disse kan påvirkes slik at risikoen ikke inntreffer likevel. Det skal videre vurderes om konsekvensene av risikoen kan begrenses ved å sette inn tiltak. Det skal vurderes hvilke tiltak som skal settes inn. Dette skal gjøres på grunnlag av en kost-nytte vurdering. Hva vil de økonomiske/administrative kostnadene ved tiltaket være, vektet mot hvilken effekt tiltaket forventes å ha. Tidsperspektiv og vurdering av om tiltakene vil gi umiddelbar effekt eller om de vil gi effekt på lang sikt bør også tas inn i vurderingen. Tiltakene skal beskrives konkret, med en tiltaksansvarlig og en frist for gjennomføring. Tiltakene skal iverksettes og følges opp på relevant nivå. Risikoer på avdelingsnivå følges opp og monitoreres internt. Risiko som berører flere avdelinger eller er virksomhetskritiske vil følges opp av AUA i de månedlige møtene. Status rapporteres til direktøren. Det kan være en vekselvirkning mellom hvilket nivå risikoene skal følges opp. Avdelingene skal kommunisere status på sine risikoer og eventuelle behov for å eskalere risikoer som likevel ikke kan håndteres internt i den løpende oppfølgingen/dialogen. Risikoer som er fulgt opp på virksomhetsnivå kan også vurderes å være under kontroll slik at videre oppfølging og monitorering bør plasseres på avdelingsnivå.

9 Håndtering Evaluering Risikoanalyse Risikoidentifisering Trinn 6: Rapportering og oppfølging De avdelingsvise risikokartene som utarbeides i den årlige risikovurderingen knyttet til virksomhetsplanleggingen skal sendes til AUA og brukes som grunnlag for risikoprosessen på virksomhetsnivå. For å få et best mulig grunnlag for vurdering av risikoer på virksomhetsnivå er det utarbeidet en mal som skal brukes for rapportering av virksomhetskritiske risikoer til direktøren. Under beskrives de ulike rapporteringspunktene og hvordan disse er knyttet til selve risikoprosessen. Trinn Rapporteringspunkter Hvilke hendelser utløser risikoen? Risiko Hva skal beskrives Her beskrives hvorfor det er en risiko, hva er det i omgivelsene som gjør at vi har denne risikoen. Det er viktig at denne beskrivelsen er faktabasert, ikke bare noe som vi tror skjer ut fra vage antakelser. Her beskrives risikoen i en kort setning Hva er konsekvensen hvis risikoen inntreffer? Sannsynlighet og konsekvens Beskrivelse av nåsituasjonen Vurderinger av tiltak Tiltak Ansvarlig Frist Beskrivelse av hva vil skje hvis risikoen inntreffer. Hva vil bli påvirket? Kan dette igjen medføre nye risikoer? Dette vil være selve risikokartet Beskrivelse av hvilke tiltak er allerede satt i verk. Det er også en mulighet til å beskrive i mer detalj hva som legges i risikoen. Hvis avdelingen mener at risikoen bør løftes opp til virksomhetsnivå skal det komme frem her. Det er også her vurderinger om tiltak skal settes i verk beskrives. Hvilke kost/nytte vurderinger er gjort? Er risikoen på et nivå vi kan akseptere (risikotoleranse)? Beskrivelse av de ulike tiltakene som er planlagt iverksatt. Dette kan godt være tiltak som allerede står i virksomhetsplanen. På avdelingsnivå kan dette være områder eller enheter, på virksomhetsnivå vil dette være avdelinger. For hvert tiltak bør det være satt en frist. Mål risikoen er knyttet til Hvilke mål i tildelingsbrev/virksomhetsplanen er risikoene knyttet til. Hvis det er andre mål enn de som ligger i virksomhetsplanen skal disse også beskrives.

10 På virksomhetsnivå følger AUA opp UDIs risikokart og tilhørende tiltak i de månedlige møtene med avdelingene om oppfølging av økonomi og UDIs virksomhetsplan. AUA gjør dette på vegne av direktøren. I forkant av møtene skal avdelingene gjøre en vurdering av effekten av tiltak eller andre forhold som påvirker risikoene, eventuelt behovet for ytterligere tiltak. De må også vurdere om andre risikoer bør løftes. AUA skal tilrettelegge for effektiv oppfølging. DM vurderer det overordnede risikokartet hver måned.

Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon:

Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon: Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon: 28.11.2017 1 Hensikt, bakgrunn og mål Hensikten med dette dokumentet er å bidra til at HiOA har en strukturert tilnærming for å identifisere,

Detaljer

Direktør Marianne Andreassen

Direktør Marianne Andreassen Risikostyring i staten hvordan håndtere risikostyring i mål- og resultatstyringen PWC 6. juni 2007 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige)

Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige) Mål- og resultatstyring og risikostyring i staten (det offentlige) Sjøfartsdirektoratet Haugesund 26. mars 2007 Marianne Andreassen Direktør i Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad

Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad Risikostyring Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad Formål med innlegget Hvorfor igangsette dette arbeidet? Hva betyr det for dere?

Detaljer

Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen

Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen SINTEF-seminar 4.4.2017 Jan Sørgård, Seniorrådgiver i Difi Seksjon for informasjonssikkerhet og datadeling Avdeling for digital forvaltning

Detaljer

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Presentasjon sikkerhetsforum 2014 Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Regjeringens politikk Regulatoriske krav til etablering av tiltak for å sikre informasjonssikkerheten Risk management

Detaljer

Rammeverk for risikostyring i Helse Midt-Norge

Rammeverk for risikostyring i Helse Midt-Norge Rammeverk for risikostyring i Helse Midt-Norge Versjon 1.0 Godkjent i ledergruppen Helse Midt-Norge 29.03.16 Innhold Rammeverk for risikostyring i Helse Midt-Norge... 3 Innledning... 3 DEL 1 RAMMEVERK

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Risikostyring i staten En metode for håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen

Risikostyring i staten En metode for håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen En metode for håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen Seniorrådgiver Bente Nyrud Gobel Forvaltnings- og analyseavdelingen Tirsdag 07.03.2006 kl. 10.50 11.40 En gjennomgang av hovedpunktene i SSØs

Detaljer

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 19.08.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7

Detaljer

Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet

Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Type dokument Retningslinje Forvaltes av Avdelingsleder virksomhetsstyring Godkjent av Organisasjonsdirektøren Klassifisering Intern Gjelder fra

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

Årsplan for de de sentralkirkelige råd KR, MKR og SKR

Årsplan for de de sentralkirkelige råd KR, MKR og SKR DEN NORSKE KIRKE KR 4/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2012 Referanser: SKR 05/12, MKR 06/12 Saksdokumenter: KR 4.1/12 Årsplan 2012 - KR sak 4 12.doc Årsplan for de

Detaljer

Hvor ligger Forsvarets utfordringer for å bli ledende i forvaltningen mht. økonomistyring

Hvor ligger Forsvarets utfordringer for å bli ledende i forvaltningen mht. økonomistyring Hvor ligger Forsvarets utfordringer for å bli ledende i forvaltningen mht. økonomistyring Forsvaret 27. mars 2007 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Utfordringer og utviklingstrekk

Detaljer

Styresak Vedlegg 5. Prosessbeskrivelse risikostyring

Styresak Vedlegg 5. Prosessbeskrivelse risikostyring Styresak 065-2017 Vedlegg 5 Innhold 1. Dokumentets formål... 2 2. Overordnet målsetting... 3 3. Områder som alltid skal risikovurderes... 4 4. Roller og ansvar i risikostyringsprosessen... 4 5. Kunnskaper,

Detaljer

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg.

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg. Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode for beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 02.02.2016 Godkjent av: Camilla Bjørn Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr:

Detaljer

Risikostyring i DNK. Samarbeidsforum for internkontroll, virksomheter. Cecilie Norenberg 9. September 2015

Risikostyring i DNK. Samarbeidsforum for internkontroll, virksomheter. Cecilie Norenberg 9. September 2015 Risikostyring i DNK Samarbeidsforum for internkontroll, virksomheter Cecilie Norenberg 9. September 2015 Innhold Introduksjon: Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) DNKs reise innen risikostyring Hvordan

Detaljer

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger R102 Retningslinjer for gjennomføring av 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med retningslinjen er å sikre at det gjennomføres årlig risikovurdering av arbeidsoppgavene som utføres på gjenvinningsstasjonene

Detaljer

Veileder til risikovurderingsverktøy Klikk på stegene i prosessen for å få veiledning!

Veileder til risikovurderingsverktøy Klikk på stegene i prosessen for å få veiledning! Veileder til risikovurderingsverktøy Klikk på stegene i prosessen for å få veiledning! Hovedmeny Identifisere mål/ krav Identifisere risikoer ogvurdere og prioritere tiltak risikoer Etablere tiltak Rapportering

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

Styremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak

Styremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak Oppfølging Informasjon og kommunikasjon Tiltak for å ha styring og kontroll Etablere målsettinger og risikovurdere Styrings- og kontrollmiljø Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 15.02.2013 KR 11.1/13 Årsplan 2013- status pr 14. 2. 13.doc 91960

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 15.02.2013 KR 11.1/13 Årsplan 2013- status pr 14. 2. 13.doc 91960 DEN NORSKE KIRKE KR 11/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Sted, 14.-15. mars 2013 Referanser: MKR 06/13, SKR 05/13 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 15.02.2013 KR 11.1/13 Årsplan 2013-

Detaljer

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Juristenes fagdager Sandefjord 15. oktober 2009 Direktør Marianne Andreassen 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 Disposisjon Hvorfor gjennomføre risikoanalyser? Sentrale begreper i risikoanalyser Gjennomgang av hovedtyper risikoanalyser

Detaljer

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring - SSØ Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Tromsø Vadsø Verdier: Serviceinnstilling, troverdighet,

Detaljer

Veileder til risikovurderingsverktøy Klikk på stegene i prosessen for å få veiledning!

Veileder til risikovurderingsverktøy Klikk på stegene i prosessen for å få veiledning! Veileder til risikovurderingsverktøy Klikk på stegene i prosessen for å få veiledning! Hovedmeny Identifisere mål/ krav Identifisere risikoer ogvurdere og prioritere tiltak risikoer Etablere tiltak Rapportering

Detaljer

Risikovurdering for folk og ledere Normkonferansen 2018

Risikovurdering for folk og ledere Normkonferansen 2018 Risikovurdering for folk og ledere Normkonferansen 2018 Åsmund Ahlmann Nyre Informasjonssikkerhetsrådgiver Helse Midt-Norge IT Risiko «Effekten av usikkerhet knyttet til mål» (ISO 27001) «Antatt sannsynlighet

Detaljer

Gjennomføring av risikostyring i praksis. Anund Rannestad Rådgiver, Helse Bergen HF

Gjennomføring av risikostyring i praksis. Anund Rannestad Rådgiver, Helse Bergen HF Gjennomføring av risikostyring i praksis Anund Rannestad Rådgiver, Helse Bergen HF 1 Dagens aktiviteter Risikostyring trinn for trinn En repetisjon av sentrale begreper fra i går Praktisk informasjon om

Detaljer

Styret finner vedlagte rammeverk for et helhetlig kvalitetssystem som interessant.

Styret finner vedlagte rammeverk for et helhetlig kvalitetssystem som interessant. BERGEN OG OMLAND HAVNEVESEN Dato: 9. april 2010 BGHAS /10 Bergen og Omland havnestyre Helhetlig kvalitetssystem i BOH KBOL HAV-8610-201003247-3 Bakgrunn I de senere årene har risikostyring og intern kontroll

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017

Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017 Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017 Fremdrift i arbeidet med anbefalinger og tiltak April 2018 Sak 17/01908 og melding om vedtak i kommunestyret 12/3-2018, arkivsak-dok 17/010908-8 INNHOLD

Detaljer

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Saksdokumenter: KR 23.1/11 Årsplan KR sak doc. Årsplan 2011 for de sentralkirkelige råd

Saksdokumenter: KR 23.1/11 Årsplan KR sak doc. Årsplan 2011 for de sentralkirkelige råd DEN NORSKE KIRKE KR 23/11 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo,15.-16.03. 2011 Referanser: MKR 06/11, SKR 07/11 Saksdokumenter: KR 23.1/11 Årsplan 2011 - KR sak 23-11.doc Årsplan 2011 for

Detaljer

INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD

INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD Instruksen er fastsatt av Klima- og miljødepartementet i medhold av 3 i Reglement for økonomistyring i

Detaljer

Marianne Andreassen Direktør Senter for statlig økonomistyring

Marianne Andreassen Direktør Senter for statlig økonomistyring SSØ-dagen 18. januar 2006 Helhetlig virksomhets- og økonomistyring krever gode metoder og verktøy; mål- og resultatstyring, risikostyring, samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer Marianne Andreassen

Detaljer

Veileder til risikovurderingsverktøy Klikk på stegene i prosessen for å få veiledning!

Veileder til risikovurderingsverktøy Klikk på stegene i prosessen for å få veiledning! Veileder til risikovurderingsverktøy Klikk på stegene i prosessen for å få veiledning! Hovedmeny Identifisere mål/ krav Identifisere risikoer ogvurdere og prioritere tiltak risikoer Etablere tiltak Rapportering

Detaljer

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID Årsplan 2010.doc Årsplan for de sentralkirkelige råd 2010

Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID Årsplan 2010.doc Årsplan for de sentralkirkelige råd 2010 DEN NORSKE KIRKE KR 04/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 11.-13. mars 2010 Saksbehandler: Svein Mathias Køhn Referanser: SKR 05/10, MKR 06/10 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Rutinebeskrivelse for regnskapsføring i Olje- og energidepartementet. Instruks

Rutinebeskrivelse for regnskapsføring i Olje- og energidepartementet. Instruks Rutinebeskrivelse for regnskapsføring i Olje- og energidepartementet Instruks 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 Myndighet og ansvar... 3 2.1 Virksomhetens ledelse... 3 2.2 Oppdragsbrev... 4 3 Regnskapsføring...

Detaljer

Angående overlapp mellom styrets rolle og adm. dir. sin rolle

Angående overlapp mellom styrets rolle og adm. dir. sin rolle Angående overlapp mellom styrets rolle og adm. dir. sin rolle Styret Administrerende direktør Kommentar Formålet med styrets arbeid Styret er ansvarlig for ledelsen av selskapets virksomhet. Selskapets

Detaljer

Bilag 8 Instruks for internrevisjon og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

Bilag 8 Instruks for internrevisjon og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Bilag 8 Instruks for internrevisjon og Garanti-Instituttet for Eksportkreditt Instruks for internrevisjon i Garanti-Instituttet for Eksportkreditt 2005 Side 1 av 5 Internrevisjonsinstruksen setter rammer

Detaljer

Instruks. Økonomi- og virksomhetsstyring i Norges vassdrags- og energidirektorat

Instruks. Økonomi- og virksomhetsstyring i Norges vassdrags- og energidirektorat Instruks Økonomi- og virksomhetsstyring i Norges vassdrags- og energidirektorat januar 2015 1 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 VIRKSOMHETENS MYNDIGHET OG ANSVAR... 3 2.1 Virksomhetens formål, forvaltningsområder

Detaljer

Risikostyring i staten

Risikostyring i staten Risikostyring i staten BI 2. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 17.11.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) - etat under Finansdepartementet Virksomhetsidè:

Detaljer

HOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014

HOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014 HOVEDINSTRUKS TIL FINANSTILSYNET OM ØKONOMISTYRING I FINANSTILSYNET Fastsatt av Finansdepartementet 19. november 2014 1. Innledning og formål Instruksen er fastsatt av Finansdepartementet den 19. november

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI

OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI OVERSIKT SIKKERHETSARBEIDET I UDI Toppdokument Felles toppdokument Sikkerhetsloven Grunnlagsdokument for sikkerhet Håndtering av brukerhenvendelser Personopplysningsloven Styringsdokument Policydokument

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Erfaringsutveksling om kompetansesituasjonen i statlige virksomheter Parallellsesjon for ledere, Kundeforum 2012

Erfaringsutveksling om kompetansesituasjonen i statlige virksomheter Parallellsesjon for ledere, Kundeforum 2012 Erfaringsutveksling om kompetansesituasjonen i statlige virksomheter Parallellsesjon for ledere, Kundeforum 2012 Kompetansebehov. I endring? Kompetansestudie 2012 DFØ skal lage en oversikt over kompetansesituasjonen

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 54-2015 Samlet risikovurdering av pasientreiseområdet 2015 Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Helhetlig risikostyring i praksis

Helhetlig risikostyring i praksis Helhetlig risikostyring i praksis Fra strategi til meieri - kvalitativ risikotilnærming i TINE SA Rune M. Moen Konsern Risk Manager TINE Gruppa Flytende produkter Faste produkter Spesialprodukter Sentrallagre/terminaler

Detaljer

Risikoanalysemetodikk

Risikoanalysemetodikk Risikoanalysemetodikk Mars 2012 Eva Henriksen, eva.henriksen@telemed.no Eva Skipenes, eva.skipenes@telemed.no Sikkerhetsrådgivere NST www.telemed.no/sikkerhet Metodikk for Risikoanalyse Risikovurdering

Detaljer

Etableringsprosjekt Sykehusinnkjøp HF. Status og risiko pr. 15.august 2016

Etableringsprosjekt Sykehusinnkjøp HF. Status og risiko pr. 15.august 2016 Etableringsprosjekt Sykehusinnkjøp HF Status og risiko pr. 15.august 2016 Innhold I II Status pr. 15.august 2016 Risikorapportering pr. 15.august 2016 Arbeidsstrømleder rapport uke 33 Status Arbeidsstrøm

Detaljer

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Vedtatt i styremøte 13. mars 2014 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 SAK NR 54-2016 Samlet risikovurdering for pasientreiseområdet 2016 Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Jonas Gaudernack 25. oktober 2010

www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Jonas Gaudernack 25. oktober 2010 www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Innhold - oppfølging av internkontroll 1. Internkontroll hva er det? 2. Fremgangsmåte for oppfølging av internkontroll Teori Utvalgte regulatoriske krav Roller 3.

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

Risikostyring og Risikoworkshop - BI seminar 24.april 2014. NAV Internrevisjonen. Revisjonssjef Jørgen Bock

Risikostyring og Risikoworkshop - BI seminar 24.april 2014. NAV Internrevisjonen. Revisjonssjef Jørgen Bock Risikostyring og Risikoworkshop - BI seminar 24.april 2014 NAV Internrevisjonen Revisjonssjef Jørgen Bock Arbeids- og velferdsetaten korte fakta Etablert 1. juli 2006 Partnerskap i alle kommuner 457 NAV-kontor

Detaljer

Hvordan bidrar internrevisjonen til bedre styring og kontroll? DFØ, 27. oktober 2015

Hvordan bidrar internrevisjonen til bedre styring og kontroll? DFØ, 27. oktober 2015 ( 1 ) Hvordan bidrar internrevisjonen til bedre styring og kontroll? DFØ, 27. oktober 2015 Agenda Kort om UDI Organiseringen av internrevisjonen Internrevisjonens strategi Hvordan bidrar internrevisjonen

Detaljer

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Postboks 93 4791 LILLESAND Deres ref Vår ref Dato 16/1175-05.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Supplerende tildelingsbrev til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet - Det vises

Detaljer

Bruk av risikoverktøy i byggeprosjekter, eksempel Strindheimstunnelen

Bruk av risikoverktøy i byggeprosjekter, eksempel Strindheimstunnelen Bruk av risikoverktøy i byggeprosjekter, eksempel Strindheimstunnelen BegrensSkade fagdag 26.november 2015 Bjørn Kalsnes, NGI, DP 5 leder Torgeir Haugen, NCC 2015-11-26 BS fagdag 1 Innhold Hva er risiko?

Detaljer

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2018-2020 Sist revidert av styret i Helse Sør-Øst RHF, jf styresak 024-2018 Side 1 av 6 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende

Detaljer

Nettverk for virksomhetsstyring. Møte 6. juni 2014

Nettverk for virksomhetsstyring. Møte 6. juni 2014 Nettverk for virksomhetsstyring Møte 6. juni 2014 16.06.2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Program 09.00-09.15: Innledning ved DFØ 09.15-10.15: Formål og innhold i instrukser, både i instruks

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

Hva er risikovurdering?

Hva er risikovurdering? DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller

Detaljer

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk

Detaljer

Risikostyring på nasjonalt nivå

Risikostyring på nasjonalt nivå Risikostyring på nasjonalt nivå -muligheter og begrensninger Erik Thomassen 9. november 2017 Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap

Detaljer

Instruks for administrerende direktør. Sykehuspartner HF

Instruks for administrerende direktør. Sykehuspartner HF Instruks for administrerende direktør Sykehuspartner HF Vedtatt i styremøte 11. november 2015 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

Krav til årsrapport og årsregnskap vedlegg til tildelingsbrevet for 2016 Årsrapporten skal inneholde seks deler, med følgende benevnelse og rekkefølge: I. Leders beretning II. Introduksjon til virksomheten

Detaljer

Krav til innhold i årsrapporter Om del IV i årsrapport: Styring og kontroll i virksomheten

Krav til innhold i årsrapporter Om del IV i årsrapport: Styring og kontroll i virksomheten Krav til innhold i årsrapporter Om del IV i årsrapport: Styring og kontroll i virksomheten V/ Helge Moe Spildrejorde DFØ Utgangspunktet for etatsstyringen Økonomiregelverket slår fast at departementet

Detaljer

«Med tanke på Tanken!»

«Med tanke på Tanken!» «Med tanke på Tanken!» Risikovurdering for anleggstanker Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen stiller bl.a. krav

Detaljer

RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon. Risikovurdering av * Sammendrag

RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon. Risikovurdering av * Sammendrag RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon Godkjent dato: * --------------------------- * Enhetsleder Revideres dato: * Skrevet av: * Risikovurdering av * Sammendrag I følge Arbeidsmiljøloven og Harstad kommunes

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Sammenligning av ledelsesstandarder for risiko

Sammenligning av ledelsesstandarder for risiko Sammenligning av ledelsesstandarder for risiko av Martin Stevens Kvalitet & Risikodagene 2018 14. Juni 2018 Litt om meg Internrevisor i Gjensidige Hvorfor opptatt av risikostyring? - Bakgrunn fra finansiell

Detaljer

VIRKSOMHETS- OG ØKONOMIINSTRUKS FOR STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING. Gjelder fra

VIRKSOMHETS- OG ØKONOMIINSTRUKS FOR STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING. Gjelder fra VIRKSOMHETS- OG ØKONOMIINSTRUKS FOR STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING Gjelder fra 10.10 2017 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Instruksens virkeområde og forhold til økonomiregelverket... 3 3 Departementets

Detaljer

Retningslinjer for risikostyring i. Helse Nord. Versjon 1.0

Retningslinjer for risikostyring i. Helse Nord. Versjon 1.0 Retningslinjer for risikostyring i Helse Nord Versjon 1.0 31. mars 2009 Innhold Retningslinjer for risikostyring i Helse Nord...3 1.0 Hensikten med dokumentet...3 2.0 Styringskjeden...3 3.0 Definisjoner...4

Detaljer

Om del IV. Styring og kontroll i virksomheten

Om del IV. Styring og kontroll i virksomheten Om del IV. Styring og kontroll i virksomheten Utgangspunktet for etatsstyringen Økonomiregelverket slår fast at departementet har et overordnet ansvar for styring og kontroll av underliggende virksomhet

Detaljer

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring

Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring UTK Årsrapport 2014 Vedlegg 4 Oppsummering av revisjonsområdet kompetansestyring Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 05.02.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 FORMÅL MED REVISJONEN...

Detaljer

Internrevisjonsrapport 01/2017. Risikostyring i Helse Nord

Internrevisjonsrapport 01/2017. Risikostyring i Helse Nord Internrevisjonsrapport 01/2017 Risikostyring i Helse Nord Internrevisjonen i Helse Nord RHF, 31.08.2017 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 1 Innledning... 3 1.1 Krav om risikostyring... 3 1.2 Formål...

Detaljer

Brudd på personopplysningssikkerheten

Brudd på personopplysningssikkerheten Brudd på personopplysningssikkerheten Hva skal vi snakke om? 1 2 3 4 Hva er brudd på personopplysningssikkerheten? Eksempler på avvik meldt til Datatilsynet Prosessen for å behandle avvik Personvernombudets

Detaljer

SIKKERHETSVURDERINGSRAPPORT for <PROSJEKT> <Tittel linje 1> <Tittel linje 2>

SIKKERHETSVURDERINGSRAPPORT for <PROSJEKT> <Tittel linje 1> <Tittel linje 2> SIKKERHETSVURDERINGSRAPPORT for 000 Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 015/

Styret ved Vestre Viken HF 015/ Saksfremlegg Risikovurdering 3. tertial 2011 Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 22.02.12 Jan Reidar Bergwitz-Larsen 913 67 503 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 015/2012

Detaljer

Skoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp kravene i regelverket

Skoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp kravene i regelverket Skoleeiers forsvarlige system for å vurdere og følge opp kravene i regelverket Denne delen av tilsynet omhandler skoleeier (kommunen, fylkeskommunen eller styret for friskolene) sitt ansvar for å vurdere

Detaljer

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF Vedtatt av styret 7.12.2016 Versjon 1.1 Dato 28. april 2016 2. mai 2016 utsendelse til Direktørmøtet Med kommentarer fra Direktørmøtet 15. nov. 2016

Detaljer

Vedlegg 13 a) Risikovurdering av kommuner basert på kommunenes halvårsrapportering

Vedlegg 13 a) Risikovurdering av kommuner basert på kommunenes halvårsrapportering Vedlegg 13 a) Risikovurdering av kommuner basert på kommunenes halvårsrapportering 1 Innledning For andre gang presenterer Bufdir her en systematisk oversikt over kommunene når det gjelder fristbrudd i

Detaljer

Krav til årsrapport og årsregnskap vedlegg til tildelingsbrevet for 2018 Årsrapporten skal inneholde seks deler, med følgende benevnelse og rekkefølge

Krav til årsrapport og årsregnskap vedlegg til tildelingsbrevet for 2018 Årsrapporten skal inneholde seks deler, med følgende benevnelse og rekkefølge Krav til årsrapport og årsregnskap vedlegg til tildelingsbrevet for 2018 Årsrapporten skal inneholde seks deler, med følgende benevnelse og rekkefølge: I. Leders beretning II. Introduksjon til virksomheten

Detaljer

NSB Revisjon. Intern assesserende enhet (AsBo) RAPPORT NR

NSB Revisjon. Intern assesserende enhet (AsBo) RAPPORT NR NSB Revisjon Intern assesserende enhet (AsBo) RAPPORT NR. 2016-22 1 Bakgrunn mål... 3 2 Konklusjon... 3 3 Avvik... 4 4 Observasjoner... 7 5 Andre forhold... 7 6 Om tilsynet... 7 6.1 Administrative data...

Detaljer

Risikostyring & internkontroll med fokus på verdiskaping for selskapet VFF Complianceseminar 24. november 2016

Risikostyring & internkontroll med fokus på verdiskaping for selskapet VFF Complianceseminar 24. november 2016 Risikostyring & internkontroll med fokus på verdiskaping for selskapet VFF Complianceseminar 24. november 2016 Client name - Event - Presentation title Page 1 AGENDA 1 2 Rammeverk for helhetlig risikostyring

Detaljer

Risikovurderinger fra departementets perspektiv

Risikovurderinger fra departementets perspektiv Justis- og beredskapsdepartementet Risikovurderinger fra departementets perspektiv Siri Lassen Oslo, 17. februar 2016 Vi hadde et behov for å tilrettelegge for bedre styring av underliggende virksomheter

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

Revisjon av styrings- og kontrollmiljø Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst. Samarbeidsforum Intern kontroll

Revisjon av styrings- og kontrollmiljø Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst. Samarbeidsforum Intern kontroll Opp-følging Informasjon og kommunikasjon Tiltak for å ha styring og kontroll Risikostyring Styrings- og kontollmiljø Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de

Detaljer

Veileder til risikovurderingsverktøy Klikk på stegene i prosessen for å få veiledning!

Veileder til risikovurderingsverktøy Klikk på stegene i prosessen for å få veiledning! Veileder til risikovurderingsverktøy Klikk på stegene i prosessen for å få veiledning! Hovedmeny Identifisere mål/ krav Identifisere risikoer og tiltak Vurdere og prioritere risikoer Etablere tiltak Rapportering

Detaljer

KR 36/13. Kirkerådets tilskuddsforvaltning DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak:

KR 36/13. Kirkerådets tilskuddsforvaltning DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak: DEN NORSKE KIRKE KR 36/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 26.-27. september 2013 Kirkerådets tilskuddsforvaltning Sammendrag Som en følge av endrede relasjoner mellom stat og kirke,

Detaljer

Virksomhet Kontaktperson Medvirkende Dato. Risikoplan Prosess 1 Igangsetting. 2 Kontekst. 3 Risikoidentifisering. 4 Risikoanalyse. 5 Risikoevaluering

Virksomhet Kontaktperson Medvirkende Dato. Risikoplan Prosess 1 Igangsetting. 2 Kontekst. 3 Risikoidentifisering. 4 Risikoanalyse. 5 Risikoevaluering Risikostyring Virksomhet Kontaktperson Medvirkende Dato Risikoplan Prosess 1 Igangsetting 2 Kontekst 3 Risikoidentifisering 4 Risikoanalyse 5 Risikoevaluering 6 Undervisning 7 Risikohåndtering 8 Tertialvis

Detaljer

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Nye ISO 14001:2015 Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER Virksomhetsledelsens rolle 1 Ledelse og lederskap Skille mellom organisatorisk enhet og prosess Top management Øverste ledelse Leadership

Detaljer

Risikostyring som faglig utfordring i Riksrevisjonen

Risikostyring som faglig utfordring i Riksrevisjonen Risikostyring som faglig utfordring i Riksrevisjonen Innlegg på Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon, 17. 18. oktober 2006 Therese Johnsen Ekspedisjonssjef Riksrevisjonen Revisjonsvirksomheter burde

Detaljer

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126. Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre

Detaljer

Hvordan oppdatere fra gammel til ny standard i bedriften?

Hvordan oppdatere fra gammel til ny standard i bedriften? Hvordan oppdatere fra gammel til ny standard i bedriften? Risikostyrt Kvalitet og Miljø Quality Norway 1. februar 2016 Oppdatering av eksisterende «ledelsessystem» Planlegge og forankre Kartlegge og planlegge

Detaljer