Drømmen om ET folkestyre

Transkript

1 Drømmen om ET folkestyre Plansmier som verktøy for lokalt engasjement Fredrikstad 17.mars.2010 Erling Okkenhaug ALLGRØNN OMGIVELSER

2 Mange veier fører til (by)rom ALLGRØNN Humanøkologi Plansmier Allgrønn - Engasjerte deltakere i 20 år år

3 Kampen for det gode (i) stedet Slik vi ser det har våre behov for omsorg i gode steder stått mot politisk vrangvilje, uforstand, arkitekters hovmod eller utilbørlig spekulasjon.

4 Frigjøring av havnearealene i Oslo Men hva fikk vi?

5

6

7

8 Ble stoppet i Arendal BARBU I ARENDAL SENTRUM

9

10

11

12

13 Hva er en by?

14 Sånn rett før børsen stuper FORESLÅTT I KRAGERØ SENTRUM

15

16

17

18

19 COOP i Son i Akershus Vestby Kommune som byavvikler eller stedsutvikler?

20 En gang Østlandets sørlandsby BYGGET I SON I AKERSHUS

21

22 Det må jo skje noe her! FORSLAG FØR FINANSKRISEN, ØYSANG, RISØR KOMMUNE

23 Trehusbyen Risør DE VET HVA DE HAR

24

25

26

27

28

29

30

31 HOLMEN, RISØR STRUKTUR MED TRADISJON

32

33

34 KJØPESENTER PÅ TEIE NØTTERØY

35 Noe å lære?

36

37 Klar, ferdig..for sent Hvilke ressurser rår man over i møte med utbygger, politiker og byplanmyndighet?

38 Hva gjør det med oss?

39 Den centrala problemställningen är att experter och lekmän ofta har olika uppfattningar om vad som är en god stadsmiljö. Invånarna tenderar att värdera miljön efter hur den känns och fungerar, medan experter ofta gör värderingar utifrån aktuell diskurs inom sina respektive kunskapsområden. Lena Steffner, Lund Universitet

40

41 På en Spännande plats kan deltagaren känna sig Intresserad Upplivad Glad På en Trivsam plats kan deltagaren känna sig Inspirerad Stimulerad Harmonisk På en Trygg plats kan deltagaren känna sig Trygg Lugn Avslappnad På en Tråkig plats kan deltagaren känna sig Ointresserad Uttråkad Nedstämd På en Otrivsam plats kan deltagaren känna sig Irriterad Frustrerad Uppretad På en Otrygg plats kan deltagaren känna sig Stressad Oroad Rädd

42

43

44 HISTORIA; den historiska betydelsen av hus och platser NATUR; inslag av grönska och natur SKÖTSEL; skötsel och underhåll av mark och byggnader ORDNING; organisation av kvarter och hus VARIATION; kontraster i utformningen UTBLICKAR; öppenhet och utsikt RUMSKÄNSLA; rumsbildande utformning VERKSAMHETER; arbetsplatser SKALA; storlek och proportion mellan mark och byggnader ARKITEKTUR; byggnadskonst LJUS; dagsljus, belysning MATERIAL; i byggnader, gatumöblering och beläggningar FÄRG; harmonier och kontraster KONST; skulptur, installationer VATTEN; i konstarrangemang eller i naturen DJURLIV; till exempel fåglar ÅRSTIDER; utformning som har olika fördelar under årstiderna HÄNDELSER; mänskliga möten, möjligheter till egna aktiviteter SERVICE; utbud av kommersiell och offentlig service BLANDNING; variation av boendeformer och verksamheter SAMMANHANG; anpassning mellan nytt och gammalt TILLGÄNGLIGHET; öppethållande för allmänheten GRÄNSER; mellan privata, halvoffentliga och offentliga platser GÅNGVÄGAR; möjligheter till promenadstråk MÖBLERING; sittplatser och andra arrangemang utomhus STÖRNINGAR; hantering av buller, luftföroreningar och konflikter i användningen TRAFIK, PARKERING; motorfordonens anpassning till övriga användningar

45

46 Ekstremkvaliteter?

47 Kanalselskapet

48

49

50 Stedsutvikling er innhold Trehusbyen og trebåtbyen Risør - stedsbevaring i videste forstand

51 Andre fag-grupper Svartlamoen Gullvåg og Bleken tok affære De fikk Allgrønns Ondurdispris

52 Nybygget i Sundsvall Universitet utformet som en bydel

53 Åkroken University Sundsvall, Sweden

54 Brandevoort, Holland

55 Poundbury ny bydel iverksatt av Prince Charles

56 Poundbury markedshall

57 HASLUMKILEN BRYGGE KRAGERØ

58 LINNAEKVARTALET I SANDEFJORD Fra store volumer til små formater Et motforslag arrangert av lokalt engasjerte

59 Torvgangen - Alternativ fortetting i Sandefjord

60

61

62

63

64

65 Landsbyer er menneskehetens eldste og mest varige sosiale institusjon. Richard Critchfield Amerikansk antropolog

66 INNFLYTELSE mobiliserer INNSATSVILJE DELTAGELSE skaper TILHØRIGHET PÅVIRKNINGSMULIGHET forløser SLUMRENDE LOKAL INNSIKT PLANSMIEPROSESSEN Lokaldemokrati basert på bred aktiv deltakelse

67 Majorstuen Byutvikling på lokalmiljøets premisser

68 Volum som er brutt opp

69 Bjørvika i Oslo Høyhusalternativet Barcode

70 BJØRVIKA OSLO Lokalsamfunnet engasjeres til å være med

71 En plansmie er... av minst fire dagers varighet en åpen prosess som involverer alle parter en samarbeidsprosess med korte tilbakemeldingsintervaller en prosess som skaper en gjennomførbar plan. En plansmie er ikke en en-dags workshop en langvarig maratonprosess der alle parter er involvert i alt, hele tiden. en plan utformet av svært få som får konsekvenser for svært mange. en visjons-dugnad som ikke behandler konkrete løsninger.

72 Enkle momenter MÅL Å lage et troverdig sted Å øke folks livskvalitet Å sikre god økologi Å forbedre økonomien Å gjennomføre demokrati KVALITETER Solid næringsvirksomhet Helhet Empati Trygghet Identitet

73

74 Fra innledende workshop i god tid før plansmia Tre faggrupper: 1. Intern infrastruktur 2. Arkitektur, estetikk, miljø 3. Aktivitet, service og næringsvirksomhet

75 Komponenter for et velfungerende sted

76

77

78

79 Idékonkurransen Studentene vant med forslag om en sansegate Konseptet blir realisert

80

81

82

83

84

85

86

87 ÅFJORD GRUNNEIER SOM BESTILLER

88

89

90 Styringsgruppa for plansmia i Åfjord Styringsgruppa består av lokale representanter for oppdragsgiverne og representanter fra de folkevalgte. Styringsgruppa skal ta løpende avgjørelser om foretrukne løsninger, basert på forslag fra fagteamet og lokale aktører, og med åpne konsultasjoner underveis. Geir Tinnen, leder, næringsliv Øystein Syltern, næringsliv Jostein Stjern, næringsliv Kjell Inge Skaldebø, rådmann Ingjerd Astad Steen, økonomisjef Vibeke Stjern, ordfører Oddbjørn Rømma, politisk repr. Sissel Rånes, politisk repr. Sekretær: Elin Rånes

91 Fagteam for plansmia i Åfjord Arne Sødal: Leder av fagteamet, kontraktør for oppdraget Matthew Hardy: Sjefsdesigner Jan Inge Lindeberg: Arkitektur og landskap, byrom Terje Bratteli: 3-D ansvarlig Erling Okkenhaug: Informasjon, webside, dokumentasjon foto og video, mediakontakt, presentasjoner på power point etc, Audun Engh: Koordinator av deltakelse, publikumskontakt, registrering og oppsummering av innspill, tilbakemelding til fagteamet og styringsgruppe. Susan Parham: Ledelse og implementering av studentenes arbeid i prosjektet.

92 Her er noen sentrale momenter 1. Fortetting sammenheng, intimitet og bedre plassutnyttelse 2. Trafikkmønster/kjøremønster sikkerhet, sammenheng, et forståelig trafikkbilde og funksjonelle kryssløsninger/innfartsårer 3. Møteplasser et levende sentrum, trivsel, aktivitet og sosialisering 4. Grønnstruktur/grønne lunger trivsel, miljø og estetikk 5. Universell utforming tilpasning for alle, uavhengig av alder, kjønn og funksjonsevne. Sammenhengende gangareal 6. Strategiske plasseringer riktig plassering av forskjellig typer etableringer. Bolyst kombinert med næringsvirksomhet. 7. Estetikk og byggeskikk gode retningslinjer, identitet, særpreg og urbanisme. 8. Parkering riktig plassering og riktig antall

93 Studenter og fagfolk fra hele verden Plansmieskole - flere innspill - skisser på idéer internasjonal trend Norskspråklig og engelskspråklig sone

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108 NRK SPEKTER:

109 På 10 måneder

110 Hva gjør vi i denne medvinden? Dokumentar filmprogrammet DRØMMEN OM ET FOLKESTYRE - å forme sitt hjemsted Teaser: NYE PLANSMIER FLERE FAGTEAM

111 Oppgaver til drøfting i grupper: 1. Plansmier er et verktøy for fortetting - har dere slikt behov? 2. Hvilke rom og muligheter finnes det for fortetting på deres sted/steder? 3. Hvilke utfordringer ser dere med slik fortetting? 4. Hvilke utfordringer får man med bred medvirkning? 5. Hvordan kan plansmiearbeidet forankres og få reelle konsekvenser?

112

113 Hundertwasser: Mennesker flytter inn som høner h og kaniner i sine bur... Fattigkvarterenes materielle ubeboelighet er å foretrekke fremfor den moralske ubeboeligheten til de funksjonelle "nyttige" arkitektene. I fattigkvarterene går g r kroppen til grunne, hos arkitektkvarterene går g r sjelen til grunne."