Drømmen om ET folkestyre

Transkript

1 Drømmen om ET folkestyre Plansmier som verktøy for lokalt engasjement Sted dato.2010 Foredragsholder FIRMA

2 Kampen for det gode (i) stedet Slik vi ser det har våre behov for omsorg i gode steder stått mot politisk vrangvilje, uforstand, arkitekters hovmod eller utilbørlig spekulasjon.

3

4

5 Ble stoppet i Arendal BARBU I ARENDAL SENTRUM

6

7

8

9

10

11 HOLMEN, RISØR STRUKTUR MED TRADISJON

12

13 COOP i Son i Akershus Vestby Kommune som byavvikler eller stedsutvikler?

14

15 En gang Østlandets sørlandsby BYGGET I SON I AKERSHUS

16 KJØPESENTER PÅ TEIE NØTTERØY

17 Hva er en by?

18 Noe å lære?

19

20 Hva gjør det med oss?

21 Den centrala problemställningen är att experter och lekmän ofta har olika uppfattningar om vad som är en god stadsmiljö. Invånarna tenderar att värdera miljön efter hur den känns och fungerar, medan experter ofta gör värderingar utifrån aktuell diskurs inom sina respektive kunskapsområden. Lena Steffner, Lund Universitet

22

23 På en Spännande plats kan deltagaren känna sig Intresserad Upplivad Glad På en Trivsam plats kan deltagaren känna sig Inspirerad Stimulerad Harmonisk På en Trygg plats kan deltagaren känna sig Trygg Lugn Avslappnad På en Tråkig plats kan deltagaren känna sig Ointresserad Uttråkad Nedstämd På en Otrivsam plats kan deltagaren känna sig Irriterad Frustrerad Uppretad På en Otrygg plats kan deltagaren känna sig Stressad Oroad Rädd

24

25

26 HISTORIA; den historiska betydelsen av hus och platser NATUR; inslag av grönska och natur SKÖTSEL; skötsel och underhåll av mark och byggnader ORDNING; organisation av kvarter och hus VARIATION; kontraster i utformningen UTBLICKAR; öppenhet och utsikt RUMSKÄNSLA; rumsbildande utformning VERKSAMHETER; arbetsplatser SKALA; storlek och proportion mellan mark och byggnader ARKITEKTUR; byggnadskonst LJUS; dagsljus, belysning MATERIAL; i byggnader, gatumöblering och beläggningar FÄRG; harmonier och kontraster KONST; skulptur, installationer VATTEN; i konstarrangemang eller i naturen DJURLIV; till exempel fåglar ÅRSTIDER; utformning som har olika fördelar under årstiderna HÄNDELSER; mänskliga möten, möjligheter till egna aktiviteter SERVICE; utbud av kommersiell och offentlig service BLANDNING; variation av boendeformer och verksamheter SAMMANHANG; anpassning mellan nytt och gammalt TILLGÄNGLIGHET; öppethållande för allmänheten GRÄNSER; mellan privata, halvoffentliga och offentliga platser GÅNGVÄGAR; möjligheter till promenadstråk MÖBLERING; sittplatser och andra arrangemang utomhus STÖRNINGAR; hantering av buller, luftföroreningar och konflikter i användningen TRAFIK, PARKERING; motorfordonens anpassning till övriga användningar

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37 Tegning Leon Krier

38

39

40 Poundbury, England: Utvidelse av byen Dorchester

41 Poundbury ny bydel initiert av Prince Charles

42 Poundbury markedshall

43 Poundbury - Integrerting av ulke typer trafikk

44 Poundbury ny bydel iverksatt av Prince Charles

45 Poundbury markedshall

46 Nybygget i Sundsvall Universitet utformet som en bydel

47 Åkroken University Sundsvall, Sweden

48 Brandevoort, Holland

49 HASLUMKILEN BRYGGE KRAGERØ

50

51 Landsbyer er menneskehetens eldste og mest varige sosiale institusjon. Richard Critchfield Amerikansk antropolog

52 LINNAEKVARTALET I SANDEFJORD Fra store volumer til små formater Et motforslag arrangert av lokalt engasjerte

53

54 Torvgangen - Alternativ fortetting i Sandefjord

55

56

57

58

59

60 Oslo Arctanderbyen. Utbyggers prosjekt.

61 Oslo Arctanderbyen. Alternativt forslag med naboenes støtte

62 Stedsutvikling er innhold Trehusbyen og trebåtbyen Risør - stedsbevaring i videste forstand

63 Andre fag-grupper Svartlamoen Gullvåg og Bleken tok affære De fikk Allgrønns Ondurdispris

64 INNFLYTELSE mobiliserer INNSATSVILJE DELTAGELSE skaper TILHØRIGHET PÅVIRKNINGSMULIGHET forløser SLUMRENDE LOKAL INNSIKT PLANSMIEPROSESSEN Lokaldemokrati basert på bred aktiv deltakelse

65 Majorstuen, Oslo: Protester mot høyhusprosjekt

66 Majorstuen aktiv deltakelse i planleggingen

67 Majorstuen Bebyggelse tilpasset stedets karakter og kvaliteter

68 Volum som er brutt opp

69 Majorsteun - forslag til nye bygårder

70

71 Bjørvika i Oslo Høyhusalternativet Barcode

72

73

74

75

76

77 Eksempler på variasjonsmuligheter for kvartaler egnet for flergenerasjonsboliger og forskjellige typer kontorer, næring og butikker.

78 Planforslaget Bjørvika for mennesker kvm På sikt kvm

79

80

81 Typisk gatemiljø fra Grønland med mangfold av butikker og livlig sosialt miljø.

82 Dronning Eufemias Gate (Nyland Alle) sett mot øst. Denne viderefører det mangfoldige gatemiljøet fra Grønland og knytter bydelene direkte til fjorden

83 En plansmie er... av minst fire dagers varighet en åpen prosess som involverer alle parter en samarbeidsprosess med korte tilbakemeldingsintervaller en prosess som skaper en gjennomførbar plan. En plansmie er ikke en en-dags workshop en langvarig maratonprosess der alle parter er involvert i alt, hele tiden. en plan utformet av svært få som får konsekvenser for svært mange. en visjons-dugnad som ikke behandler konkrete løsninger.

84 Enkle momenter MÅL Å lage et troverdig sted Å øke folks livskvalitet Å sikre god økologi Å forbedre økonomien Å gjennomføre demokrati KVALITETER Solid næringsvirksomhet Helhet Empati Trygghet Identitet

85

86 Komponenter for et velfungerende sted

87 Fra innledende workshop i god tid før plansmia Tre faggrupper: 1. Intern infrastruktur 2. Arkitektur, estetikk, miljø 3. Aktivitet, service og næringsvirksomhet

88

89

90

91

92

93

94 Idékonkurransen Studentene vant med forslag om en sansegate Konseptet blir realisert

95

96

97

98

99

100 ÅFJORD GRUNNEIER SOM BESTILLER

101

102

103 Styringsgruppa for plansmia i Åfjord Styringsgruppa består av lokale representanter for oppdragsgiverne og representanter fra de folkevalgte. Styringsgruppa skal ta løpende avgjørelser om foretrukne løsninger, basert på forslag fra fagteamet og lokale aktører, og med åpne konsultasjoner underveis. Geir Tinnen, leder, næringsliv Øystein Syltern, næringsliv Jostein Stjern, næringsliv Kjell Inge Skaldebø, rådmann Ingjerd Astad Steen, økonomisjef Vibeke Stjern, ordfører Oddbjørn Rømma, politisk repr. Sissel Rånes, politisk repr. Sekretær: Elin Rånes

104 Fagteam for plansmia i Åfjord Arne Sødal: Leder av fagteamet, kontraktør for oppdraget Matthew Hardy: Sjefsdesigner Jan Inge Lindeberg: Arkitektur og landskap, byrom Terje Bratteli: 3-D ansvarlig Erling Okkenhaug: Informasjon, webside, dokumentasjon foto og video, mediakontakt, presentasjoner på power point etc, Audun Engh: Koordinator av deltakelse, publikumskontakt, registrering og oppsummering av innspill, tilbakemelding til fagteamet og styringsgruppe. Susan Parham: Ledelse og implementering av studentenes arbeid i prosjektet.

105 Her er noen sentrale momenter 1. Fortetting sammenheng, intimitet og bedre plassutnyttelse 2. Trafikkmønster/kjøremønster sikkerhet, sammenheng, et forståelig trafikkbilde og funksjonelle kryssløsninger/innfartsårer 3. Møteplasser et levende sentrum, trivsel, aktivitet og sosialisering 4. Grønnstruktur/grønne lunger trivsel, miljø og estetikk 5. Universell utforming tilpasning for alle, uavhengig av alder, kjønn og funksjonsevne. Sammenhengende gangareal 6. Strategiske plasseringer riktig plassering av forskjellig typer etableringer. Bolyst kombinert med næringsvirksomhet. 7. Estetikk og byggeskikk gode retningslinjer, identitet, særpreg og urbanisme. 8. Parkering riktig plassering og riktig antall

106

107

108

109

110

111 Studenter og fagfolk fra hele verden Plansmieskole - flere innspill - skisser på idéer internasjonal trend Norskspråklig og engelskspråklig sone

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148 NRK SPEKTER:

149 På 10 måneder Neste: Nittedal

150 Hva gjør vi i denne medvinden? Dokumentar filmprogrammet DRØMMEN OM ET FOLKESTYRE - å forme sitt hjemsted Teaser: NYE PLANSMIER FLERE FAGTEAM

151 Oppgaver til drøfting i grupper: 1. Plansmier er et verktøy for fortetting - har dere slikt behov? 2. Hvilke rom og muligheter finnes det for fortetting på deres sted/steder? 3. Hvilke utfordringer ser dere med slik fortetting? 4. Hvilke utfordringer får man med bred medvirkning? 5. Hvordan kan plansmiearbeidet forankres og få reelle konsekvenser?