Vannområde Glomma sør Indre Østfold Skiptvet Rakkestad Råde Halden Sarpsborg Fredrikstad Hvaler

Transkript

1 Notat- Høring av regionale miljøkrav i jordbruket 2022 Høringsdokumenter til ny høring av regionale miljøkrav ble behandlet i møte i faggruppe landbruk Dette notatet dekker det som ble diskutert i møtet. I tillegg er det supplert med refleksjoner fra vannområdeleder, sett fra et vannfaglig ståsted. Deltakerne i faggruppen kan fritt bruke innholdet eller deler av innholdet i sine respektive høringsinnspill. Høringsfrist: 1. juni Se egen høringsutsendelse fra Statsforvalteren i Oslo og Viken her: Ny høring av revidert forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket i Oslo og Viken Statsforvalteren i Oslo og Viken Bakgrunn Gjennom arbeidet med vannforskriften har det gjennom flere år vært jobbet med miljøforbedrende tiltak for å bedre den økologiske tilstanden i vassdragene våre. Tross denne innsatsen, ser vi allikevel at vi ikke har oppnådd den bedringen i miljøtilstanden som har vært ønsket. Svært mange vannforekomster har ikke oppfylt kravet om god økologisk tilstand, og noen steder ser vi også en forverring i tilstanden. Våren 2021 la regjeringen frem «Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden». Oslofjorden er resipient for store deler av det sentrale Østlandet, og miljøtilstanden i fjorden har forverret seg kraftig de siste årene. Dersom man skal få bedret livet i fjorden, er det nødvendig med et krafttak i alle vassdrag som drenerer til Oslofjorden. Planen foreslår konkrete tiltak innenfor flere sektorer som må til for å snu trenden. Begrensing av avrenning av næringsstoffer og partikler fra landbruket er et viktig tiltaksområde. I forbindelse med rullering av de regionale vannforvaltningsplanene, har KLD sammen med andre berørte departement utarbeidet nasjonale føringer for vannforvaltningsarbeidet. Det pekes i denne sammenheng på innføring av mer forpliktende krav i landbruket hvor det ikke er nok med frivillige tiltak alene. Statsforvalterne og kommunene har derfor fått beskjed om å innføre mer forpliktende krav der det er nødvendig. I januar 2021 har LMD revidert sin delegasjon til Statsforvalteren slik at hjemmelsgrunnlaget for å innføre miljøkrav et utvidet. Tidligere omfattet delegasjonen kun områder med stor erosjonsrisiko. Nå er den utvidet til også å omfatte sårbare områder etter nitratdirektivet eller der vannforekomstene ikke oppfyller målene i vannforskriften. Dette bereder dermed grunnen for innføring av mer forpliktende krav i landbruket. Statsforvalteren hadde regionale miljøkrav på høring høsten 2021, men grunnet mange tilbakemeldinger, særlig på forslaget om en 50 meters sone langs alle vassdrag som ikke skulle høstpløyes, er nå forslag til krav revidert og sendt ut på ny høring. Høringsfrist er 1. juni 2022.

2 I Glomma sør har det hittil vært regionale miljøkrav i hele vannområdet. Kravene er som følger: 1. Dråg skal ikke jordarbeides om høsten. På areal med erosjonsrisiko 3 eller 4 som har mer omfattende jordarbeiding enn lett høstharving gjennom vinteren, skal drågene ha flerårig grasdekke. 2. Flomutsatte arealer skal ikke jordarbeides om høsten. 3. Det skal være buffersone mot alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksarealer. I tillegg er det følgende ekstra krav i nedbørfeltet til Isesjø: 4. Arealer med stor eller svært stor erosjonsrisiko (erosjonsrisikoklasse 3 og 4) skal ikke jordarbeides om høsten. Lett høstharving tillates likevel til høstkorn på arealer som ikke er omtalt i miljøkrav punkt 1, 2 og 3. Nytt forslag til regionale miljøkrav Statsforvalteren foreslår følgende nye miljøkrav:

3 Kravene er ulike i sone 1 og sone 2, hvorav sone 2 har de strengeste kravene. Virkeområdene er presentert i eget kart ifm. høringen og er de samme som i forrige høringsrunde. For Glomma sør sin del, er størsteparten av jordbruksarealene i sone 2. De områdene som er i sone 1, er nedbørfelt med mindre grad av landbrukspåvirkning enn de øvrige og dermed vurdert til ikke å ha behov for de strengeste tiltakene. Kommentarer til inndeling av virkeområder følger lenger ned i dokumentet.

4 Kommentarer til punktene i forskriften 2 Definisjoner: a. Ingen kommentarer b. Ingen kommentarer/ Alternativt å ta inn definisjonen fra høsten 2021 som inkluderer grøfter og kunstig åpent vannløp c. Ingen kommentarer d. Ingen kommentarer e. Ingen kommentarer 3 Miljøkrav: Krav 1. Ingen kommentarer. Krav 2. Det foreslås likelydende krav i sone 1 som sone 2. Dersom kravene beholdes som de står, er det behov for å presisere bredden på stubb i dråg ved lett høstharving i sone 1. Det må legges til grunn at erosjonssikringen i drågene skal være funksjonell. Krav 3. Ingen kommentarer. Krav 4. Setning 2 kan fjernes. Er forklart godt nok i definisjonene. Krav 5. Det bør tas inn en setning 3 som lyder «For å sikre god etablering av høstkorn og fangvekster må de sås senest innen 20. september.» Krav 6. Alternativ 1: Vi foreslår å enten sette punktum etter «direktesådd høstkorn», eller harmonisering med 30 i nasjonal RMP- instruks til «uten forstyrrelse av jorda mellom såradene». Alternativ 2: Det bør legges inn en setning som presiserer at en ikke skal lett høstharve på arealer omfattet av krav 2, 3 og 4 (jfr. ordlyd i krav 5) Ut fra et vannmiljøperspektiv er det ønskelig med krav som bidrar til minst mulig erosjon og tap av jord og næringsstoffer, og Alternativ 1 er derfor det ønskelige, selv om det fører til negative økonomiske konsekvenser for noen foretak. Generelle kommentarer: - Det bør nærmere dokumenteres hvilke forsøk og utredninger som ligger til grunn for grafene for ulike jordarbeidingsmetoder i konsekvensutredningen som er sendt ut med høringen. - Det bør utarbeides veiledning til kravene i form av skisser/ illustrasjoner og bilder som viser konkrete eksempler på utfordringer og tiltak. Disse kan brukes både i informasjonsmøter og veiledning til kommuner og næring.

5 - I diskusjonen om matproduksjon og matkvalitet, mener vi det er behov for å løfte spørsmålet om hva som er tilstrekkelig matkvalitet fremover. Det stilles nå svært strenge krav til kvalitet på mathvete, og det er stort svinn på fullt spisbare matressurser som kasseres. Det bør i større grad diskuteres om det er mulig å produsere fullt ut næringsmessig og hygienisk god mat med noe lavere krav til grenseverdier samt f.eks. mindre bruk av gjødsel. Ikke bare vannkvalitetsmessig, men også med et verdensbilde preget av uro og høye priser på råstoff og energi, kan det hende det blir nødvendig å legge om kravene til grenseverdier for innsatsvarer i matproduksjonen og også hvilke typer matressurser som skal inngå i et fullverdig kosthold. Forslag til virkeområder Kart med virkeområder er ikke endret siden forrige gang, og det opprettholdes derfor de samme kommentarer som sist, gjengitt nedenfor. Områder i grått er ikke foreslått med krav, disse ligger over marin grense. Mørk lilla områder er i sone 2 og har de strengeste kravene, lys lilla områder er i sone 1 med noe mildere krav. Inndelingen er nedbørfeltbasert, og inndelingen mellom de to sonene er gjort med tanke på grad av landbrukspåvirkning og økologisk tilstand. Der det er dårlig tilstand og middels eller stor landbrukspåvirkning, er området definert som sone 2. Størsteparten av jordbruksarealene i Glomma sør kommer inn under sone 2. I noen områder, f.eks. i Rakkestad kommune, Sarpsborg og Fredrikstad kommuner, er det enkelte områder som faller inn under sone 1. Det kan være utfordrende for landbrukskontoret å forvalte ulike krav i områder som ligger tett inntil hverandre, og det kan også være en pedagogisk utfordring for næringen lokalt å forstå at områder i umiddelbar nærhet hverandre skal ha ulike krav. Dette gjelder også selv om det er «ryddet opp» slik at ikke sonegrense går gjennom ett skifte. Et annet poeng er at flere områder, f.eks. i Fredrikstad og Sarpsborg som er i sone 1, ligger i umiddelbar nærhet til Glomma og har avrenning dit, og det er ikke urimelig at disse også burde ligget i sone 2 ved at de har avrenning i direkte nærhet til Oslofjorden. Mulige konsekvenser for landbruksforvaltningen Flere områder vil etter forslaget få krav enn tidligere, og kravene er mer omfattende. Det er dermed viktig at kravene er lett å forstå hvordan de er tenkt utført i praksis, og lett å formidle videre til næringa. Dette for å lette landbrukskontorene sin veiledning og tilsynsvirksomhet. Det er beskrevet i avsnittet om de konkrete kravene hvilken type veiledning og avklaringer som foreløpig trengs. Som nevnt i forrige avsnitt, så er det utfordrende der en kommune har både sone 1 og sone 2 i samme områder lokalt. Mulige konsekvenser for næringen I Glomma sør vil forslaget innebære mer omfattende krav enn tidligere. Ingen jordarbeiding om høsten i sone 3 og 4 har tidligere kun vært kravfestet rundt Isesjø. I Glomma sør har det siden 2012 vært en gjennomsnittlig andel arealer i stubb over vinteren på ca. 25 %. Med

6 krav til 60% av arealene i stubb over vinteren innenfor et foretak, vil dette kunne ha betydelige negative økonomiske konsekvenser for mange. Det er derfor svært viktig at RMPtilskuddene harmoniseres med de nye kravene slik at disse kompenseres. Avsluttende kommentarer I Glomma sør er kun ca. 18 % av vannforekomstene i God økologisk tilstand. Denne trenden har ikke endret seg nevneverdig de siste årene, noe som viser at for å oppnå bedre tilstand i vassdragene, må det settes inn flere miljøforbedrende tiltak. Jordbruk er en av de største påvirkningsfaktorene på vannforekomstene våre, og det er derfor behov for økt tiltaksinnsats her. Det har siden 2011 vært miljøkrav i Glomma sør knyttet til vegetasjonssoner, dråg og flomutsatte områder, samt redusert jordarbeiding på de mest erosjonsutsatte arealene rundt Isesjø. Det har også vært gitt RMP- tilskudd til frivillige tiltak knyttet til redusert jordarbeiding der det ikke er har vært krav, samt andre miljøforbedrende tiltak. Allikevel viser statistikken over RMP at oppslutningen om tiltakene varierer stort fra år til år, og er for lav til tross for at det knytter seg krav til flere av tiltakene. Skal vi få en bedring i vannmiljøet, må tiltaksinnsatsen økes. Det har de siste årene vært utarbeidet et stort grunnlagsmateriale på tilførselsberegninger, avlastningsbehov og hvilke typer tiltak som vil ha størst effekt på vannmiljøet. Ved å innføre krav som innebærer større andel arealer overvintrende i stubb, buffersoner og gras på erosjonsutsatte områder, mener vi dette er en riktig vei å gå for et bedre vannmiljø. Informasjon og forankring er av vesentlig betydning fra kravene er vedtatt og til de trer i kraft. Det er et stort behov for godt veiledningsmateriell og gode praktiske eksempler ut til lokal landbruksforvaltning for hvordan de nye kravene skal følges opp. Videre må det jobbes godt lokalt ut til næringen for å formidle de nye kravene. Vannområdene i gamle Østfold og Akershus fikk gjennomført en spørreundersøkelse i 2020 blant bønder om motivasjon til å gjennomføre miljøtiltak i jordbruket. Hovedkonklusjonene var at tiltak må oppleves som minst mulig «plunder og heft», og det må bære seg økonomisk. For en vellykket implementering av nye miljøkrav, er det derfor behov for klar forskriftstekst og god og praktisk veiledning til tiltakene, samt oppfølging og harmonisering med RMP. Næringen vil kanskje hevde at enkelte av kravene er for inngripende, mens det fra et vannmiljøperspektiv kan stilles spørsmål ved om kravene er tilstrekkelige. Tilstanden i vassdragene våre og Oslofjorden som felles resipient, samt oppslutningen om jordbrukstiltakene hittil, stiller ikke spørsmål om det må gjennomføres mer tiltak, men hvilke tiltak som må settes i verk. Nasjonale føringer og oppdatert delegasjon til Statsforvalteren gir tydelige signaler om at det er en forventning om økt tiltaksinnsats.