Høyre og EU-saken et dogmatisk ja-parti?

Transkript

1 Høyre og EU-saken et dogmatisk ja-parti? Nei til EU arbeidsnotat nr. 3/2013

2 Innhold Høyre og EU-saken 2 EU-medlemskap er en sentral programfestet målsetning for Høyre 2 Høyre er i utakt med egne velgere om EU 3 Høyre har aldri brukt vetoretten i EØS-avtalen 3 Gassmarkedsdirektivet 3 Patentdirektivet 4 Matsminkedirektivene 4 Tjenestedirektivet 4 Datalagringsdirektivet 4 Høyre vil reversere postveto 5 Taus om innskuddsgaranti og offshoreforordning 5 Ubrukt handlingsrom i EØS 5 Høyre nekter å endre Schengenavtalen 5 Høyre ønsker å erstatte kronen med euro 6 Høyre lukker øynene for europeisk EU-kritikk 6 Høyre og EU-saken et dogmatisk ja-parti? Nei til EU arbeidsnotat nr. 3/2013, mai Bestilling/nedlasting: Utarbeidet av Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU. Forsidebilde: Høyres partilogo. 1

3 Høyre og EU-saken «For meg fremstår etter hvert at Norge vil inngå i euro-samarbeidet ved EUmedlemskap som et viktigere og viktigere argument. ( ) For min del er det viktigste å sikre vilkårene for norsk fastlandsnæringsliv. Særlig blir det viktig når vi ser det i et litt lengre perspektiv, fordi det er det vi skal leve av. Jeg mener at euroen ville kunne gitt norsk næringsliv og arbeidsplasser økt trygghet for slike svingninger som vi får i kronekursen.» Høyre-leder Erna Solberg Tale til Europabevegelsens landsmøte i mars 2005 Høyre er «annerledespartiet» i norsk EU-politikk: Det eneste partiet i Norge som aldri har villet ta i bruk vetoretten i EØS, som er entydig for norsk EU-medlemskap, som er for ALT som kommer fra EU, og som stiller seg helt utenfor den EU-kritikken som nå reises i parti etter parti på den anstendige, konservative fløyen i Europa. Nei til EU er en både parti- og regjeringsnøytral organisasjon. Vi utfordrer samtlige stortingspartier foran landsmøtene deres våren 2013 på sentrale spørsmål om Norges forhold til EU, fra SV til Fremskrittspartiet. Dette notatet gjennomgår Høyres erklærte målsetninger for Norges forhold til EU samt partiets standpunkter til ulike EU/EØS-saker og Schengen de siste årene. EU-medlemskap er en sentral programfestet målsetning for Høyre Høyre er et entydig ja til EU-parti, med programfestede målsetninger om EU-medlemskap og norsk EU-integrasjon. I forslaget til stortingsvalgprogram heter det: «Tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen er en viktig forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Dette er et demokratisk problem. Høyre ønsker derfor i lengden å erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU. Norges sikkerhetspolitiske behov ivaretas i stor grad gjennom NATO, men et norsk medlemskap i EU vil ytterligere kunne styrke Norges sikkerhet på sikt.» 1 Blant Høyres løsninger er: «arbeide for styrket integrasjon i Europa og norsk medlemskap i EU. Spørsmålet om medlemskap i EU skal avgjøres ved folkeavstemning. Så lenge Norge ikke er medlem, vil Høyre prioritere en mer aktiv europapolitikk» 2 2

4 «prioritere tilstedeværelse i EU-sammenhenger og styrke koordineringen av regjeringens arbeid med EU- og EØS-saker» 3 «bidra i internasjonale militære operasjoner gjennom NATO, FN eller EU, avhengig av våre spesifikke fortrinn og behov, samt det som tjener oppdraget best.» 4 Angående utvikling og bistand heter det dessuten i programforslaget: «Utviklingshjelpen skal i størst mulig grad samordnes med andre store givere, som EU og de nordiske landene.» 5 Høyre er i utakt med egne velgere om EU Partiet og ledelsens ønske om EU-medlemskap samsvarer ikke med standpunktet til Høyres egne velgere. Det er et klart flertall blant de som oppgir at de ønsker å stemme Høyre, som også er mot et norsk EU-medlemskap. I Sentios EU-måling for april, utført for Nationen og Klassekampen, sier 63,1 prosent av Høyrevelgerne nei til EU-medlemskap. 25,1 prosent svarer ja og 11,8 prosent vet ikke. Høyre har aldri brukt vetoretten i EØS-avtalen Høyre er det eneste partiet på Stortinget som aldri har gått inn for å bruke vetoretten i EØS noen gang. Dette til tross for at kommende partileder Jan Petersen i stortingsdebatten om EØS-avtalen høsten 1992 fremhevet reservasjonsretten som en sentral del av avtalen: «Det er viktig at det i avtaleverket er en betryggende mekanisme for å behandle de nye spørsmål som kommer opp. En ny regel blir ikke en EØS-regel uten at vi er enig i den, og den er ikke en del av norsk rett uten at Stortinget har foretatt sitt lovvedtak.» 6 Høyre har støttet og sørget for innføring i Norge av svært omstridt EU-regelverk som: Gassmarkedsdirektivet, vedtatt i Stortinget 18/ Norge kan ha tapt titalls milliarder på gassmarkedsdirektivet. Direktivet skulle øke konkurransen på gassmarkedet og styrke gasskjøperne slik at prisen på gass ble presset nedover. Før direktivet ble godkjent i 2001 anslo Olje- og energidepartementet et årlig tap opp mot ni milliarder kroner. Tidligere gikk alt salg av gass fra norsk sokkel gjennom Gassforhandlingsutvalget med de store produsentene som Statoil og Hydro. Samordningen bidro til at gassfeltene ble utnyttet mer effektivt og at gassprisen lå høyere enn den ellers ville gjort. Forhandlingsutvalget ble nedlagt etter hardt press fra EU. På grunn av EØS-avtalen har derfor Norge et handikap i forhold til de andre leverandørene av gass til EU. Både Russland og Algerie kan organisere salget slik de selv ønsker. 3

5 Patentdirektivet, vedtatt i Stortinget 17/ Direktivet splittet Bondevik II-regjeringen. Høyre trumfet saken gjennom, mens statsrådene fra Venstre og KrF tok dissens også statsministeren. Med tilslutningen til patentdirektivet ble den norske patentlovens forbud mot patentering av planter og dyr opphevet. Direktivet tillater patent både på genmodifiserte dyr og planter og på fremgangsmåter for å fremstille dem, samt på naturlig forekommende biologisk materiale. Patentdirektivet åpner også for at man kan ta patent på deler av et menneske og menneskelige gener hvis man kan anføre genets funksjon. Dermed brøt EU-direktivet fullstendig med den politikken man hadde hatt tverrpolitisk enighet om på Stortinget. De utstrakte patenteringsmulighetene kan hindre fri forskning, for eksempel på medisiner. Direktivet etablerte et regime som gir de store patentinnehaverne mer kontroll med matproduksjonen. En bonde kan for eksempel ikke selge beskyttede dyr til kommersiell reproduksjon. Bønder mister også retten til å bruke såfrø fra egen avling eller bytte såfrø seg i mellom. Patentdirektivet bryter med FNs konvensjon om biologisk mangfold, som krever en rettferdig fordeling av nytten som oppnås. Matsminkedirektivene, vedtatt i Stortinget 19/ Tilsetningsstoffer som lenge hadde vært forbudt i Norge ble tillatt igjen på grunn av matsminkedirektivene fra EU: fargestoffdirektivet, søtstoffdirektivet og direktivet om andre tilsetningsstoffer. Stoffene brukes i matvarer, brus og godteri. Tilsetningsstoffene kan gi allergilignende reaksjoner, svekke forplantningsevnen og være kreftfremkallende. Tjenestedirektivet, vedtatt i Stortinget 23/ Formålet med tjenestedirektivet er å øke handelen med tjenester på tvers av landegrensene. Den frie flyten av tjenester øker presset på lønns- og arbeidsvilkår. De selskapene som kan presse ned kostnadene og underby de andre får en fordel. Sosial dumping er et stort problem både i Norge og EU, med stadig nye eksempler på utnyttelse og utrygge arbeidsplasser. Direktivet pålegger at nasjonale autorisasjons- og kontrollordninger fjernes. Datalagringsdirektivet, vedtatt i Stortinget 4/ Alle partier unntatt Høyre og Arbeiderpartiet stemte mot norsk gjennomføring av direktivet. Enkelte representanter fra Høyre stemte mot. Vedtatt med 89 mot 80 stemmer. Direktivet pålegger teleselskap og internettleverandører å lagre informasjon om hvem som ringer, surfer på nettet, sender SMS eller e-post. Det skal også lagres hvem som er mottaker, tidspunkt og hvor det blir ringt eller sendt fra i minimum seks måneder. Direktivet legger altså opp til at Telenor, NetCom, Nextgentel, Tele2, Lyse og andre operatører blir pålagt å oppbevare alle opplysninger om all vår telefon- og nettbruk. Dette er et alvorlig inngrep i personvernet. Politiets tradisjonelle etterforskningsprinsipp, altså at det må foreligge konkret mistanke om lovbrudd før man kan overvåkes, erstattes av et generelt overvåkingsprinsipp, der informasjon om alle borgere lagres systematisk. Både det norske Datatilsynet og tilsynsmyndighetene i Europa advarte sterkt mot direktivets regler. Direktivet kan være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8 om retten til privatliv. 4

6 Høyre vil reversere postveto Høyre har varslet at partiet i regjeringsposisjon vil innføre EUs tredje postdirektiv, som den rødgrønne regjeringen har benyttet vetoretten mot. Direktivet er en trussel mot den norske enhetsportoen og kan redusere antallet dager med postombæring. Taus om innskuddsgaranti og offshoreforordning Blant viktige saker som i dag er på dagsorden i EØS er bankinnskuddsgarantidirektivet, EUs finanstilsyn og jernbanepakke IV. Høyre har ikke markert vilje til unntak eller veto i EØS mot noen av disse regelverkene. Bankinnskuddsgarantidirektivet fastsetter at bankkunder skal være garantert å få tilbake inntil euro (ca kroner) om en bank går konkurs eller avvikles. Den norske innskuddsgarantien er 2 millioner kroner. Direktivet er et maksimumsdirektiv. Det vil bety nesten bare én tredjedel av dagens norske garanti. Den høye norske garantien skal sikre et trygt og stabilt bankvesen, og er støttet av alle partiene på Stortinget. EUs økte fokus på full harmonisering i og med den kommende bankunionen gjør det vanskelig å se for seg unntaksmuligheter. Det mest sannsynlige utfallet er at Norge ikke kan opprettholde den gode innskuddsgarantien om direktivet tas inn i EØS-avtalen. Høyre har heller ikke tonet flagg angående EUs offshoreforordning, som regjeringen har avvist som ikke EØS-relevant. EU-kommisjonen har lagt frem en forordning om offshoresikkerhet, som ifølge et samstemt norsk oljemiljø tvert imot vil svekke sikkerheten på sokkelen. Fagforbund, oljeselskaper og norske myndigheter står sammen om å protestere mot forordningen. Den er også møtt med kraftig kritikk fra Storbritannia. Forslaget kritiseres særlig for å være rigid og ikke tilpasset de raske teknologiske endringene i bransjen, og for at det svekker de ansattes innflytelse over sikkerhetssituasjonen. Dessuten gir forslaget EUkommisjonen myndighet til å konkretisere regelverket, som i praksis betyr at det er kommisjonen som fremover skal regulere sikkerheten. EU har per i dag ikke akseptert regjeringens forståelse av forordningen om ikke relevant for EØS. Ubrukt handlingsrom i EØS Høyre har ikke vist interesse for å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen. Høyre var villige til å gi opp kampen for den norske hjemfallsretten da de satt i regjering. Partiet var også svake i sitt forsvar av den differensierte arbeidsgiveravgiften da det sist satt i regjering. Dessuten er partiet motstander av regjeringens innskjerpelse av tollvernet for enkelte matvarer. Høyre har også stilt seg likegyldige til striden mellom regjeringen og EU om anbudsforskriften i offentlig sektor/ilo 94. Høyre nekter å endre Schengenavtalen Norge har inngått over 70 avtaler med EU. Ved siden av EØS, er Schengenavtalen om grensekontroll og justissamarbeid den mest omfattende. Høyre var blant partiene som stemte for inngåelsen av Schengenavtalen og har avvist en reforhandling av dagens avtale. Da Schengen-avtalen første gang ble behandlet på Stortinget i stemte SV, RV, KrF, Sp og Venstre mot avtalen, men den ble vedtatt med Høyre, AP og Frps stemmer. 5

7 Høyre ønsker å erstatte kronen med euro Da partileder Erna Solberg besøkte Europabevegelsens landsmøte i mars 2005 fortalte hun: «For meg fremstår etter hvert at Norge vil inngå i euro-samarbeidet ved EU-medlemskap som et viktigere og viktigere argument.» 7 To år senere offentliggjorde Høyre en bestilt rapport utarbeidet av ECON, der konklusjonen var at innføring av euro sannsynligvis gir høyere inntektsnivå i Norge. Nestleder Jan Tore Sanner lot seg oppildne og fastslo: «Jeg mener fordelene er klart større enn ulempene». 8 Atter tre år senere, sommeren 2010, leverer stortingsrepresentant og leder i Høyres EU-utvalg Nikolai Astrup nok et forsvar for euroen, rett nok med en mer forsiktig retorikk. Nå er ikke tonen at euroen er klart bedre, men at den «neppe» vil gjøre ting verre: «det ville neppe ha innvirket negativt på Norge om vi var en del av eurosamarbeidet nå.» 9 Astrup mener en svekket euro ville gjøre norsk eksport billigere og mer konkurransedyktig. Han ser også positivt på konsekvensene for finanspolitikken: «Enda lavere rente og felles valuta ville ha medført et stort behov for konjunkturregulering gjennom strammere finanspolitikk. Det krever en helt annen budsjettdisiplin enn det regjeringen har vært vant til. De siste årene har den prioritert litt til alt. Men å prioritere alt er som kjent ikke å prioritere i det hele tatt. Det vil endre seg med euroen.» Det er altså ikke bare euroen Høyre lengter etter, men også nedskjæringspolitikken som vi i dag ser i eurolandene? Høyre hevder at Norge trenger euroen for å sikre stabile handelsvilkår ettersom det meste av eksporten går til EU-landene. Det er en kortslutning. Handelen med EU utgjør rundt 60 prosent av norsk eksport, men en stor del av denne handelen er med Sverige, Danmark og Storbritannia som ikke har innført euroen. Høyre lukker øynene for europeisk EU-kritikk Det er en markant og voksende skepsis til EU i andre konservative partier i Europa, slik vi særlig det blant annet i Storbritannia, Nederland, Sverige, Danmark og Island. Høyre er slik sett annerledespartiet i det konservative Europa. Storbritannias statsminister, og partileder for Det konsevative partiet, David Cameron vil reforhandle Storbritannias forhold til EU og har varslet folkeavstemning om EUmedlemskapet i første halvdel av neste parlamentsperiode, det vil si senest i 2017, om han blir gjenvalgt. Det var budskapet i en mye omtalt tale han holdt i London 23. januar. Cameron mener makt må føres tilbake fra Brussel til medlemslandene. 10 Camerons partikollega og London-ordfører Boris Johnson fyrte av denne bredsiden mot EU og euroen i en kronikk i Daily Telegraph i oktober 2012: «EUs pengeunion er i ferd med å utarme Hellas og hele Sør Europa. I Spania rømmer nå en hel generasjon unge mennesker til et bedre liv i Sør Amerika. I stedet for å dempe spenningene mellom de ulike EU-landene, fører det vanvittige europrosjektet det stikk motsatte.» 11 6

8 I Nederland har folkeavstemning om EU-medlemskapet blitt et tema i nasjonalforsamlingen i vår, etter at et borgerinitativ samlet inn over underskrifter om å sette spørsmålet på dagsorden. Statsminister Mark Rutte regnes som en av David Camerons allierte for å endre EU i en mindre føderalistisk retning. I Sverige har Moderat-regjeringen sagt et klart og tydelig nei til å delta i EUs bankunion, som blir virksom neste år. «Under den tid vi nu kan överblicka är det inte aktuellt att Sverige går med i bankunionen,» fastslo finansminister Anders Borg i desember Han la til: «Vår bedömning är att Sverige kan stå utanför bankunionen utan att det har några avgörande betydande konsekvenser för det svenska finansiella systemet eller hushållens lånekostnader eller företagens finansieringsmöjligheter.» På Island ble Høyres søsterparti, Selvstendighetspartiet, parlamentsvalget i aprils største parti med en programerklæring om å trekke landets søknad om EU-medlemskap. Selvstendighetspartiet har også tidligere vært motstander av et islandsk EU-medlemskap. 1 Programkomiteens forslag Høyres stortingsvalgprogram , side 68, 2 Ibid., side Ibid. 4 Ibid. 5 Ibid., side Referert i St. tid. ( ) 7 Manus publisert på DN.no/NTB Artikkel publisert på David Cameron s EU speech, , 11 Sitert etter Aftenposten Europaportalen.se