Demografisk utvikling

Transkript

1 Vestvågøy kommune Demografisk utvikling Dokumentasjon og hovedresultater 2013

2 Vestvågøy kommune Demografisk utvikling Dokumentasjon og hovedresultater 2013 Dokument nr. Revisjonsnr. Utgivelsesdato 15. august 2013 Utarbeidet Kontrollert Godkjent Jon Erik Lindberg

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dokumentasjon av modellens virkemåte Overordnet om Kompas-modellen Beskrivelse av tilbudsmodellen Aggregering Aldring Fødsler Dødsfall Ekstern utflytting Ekstern nettoflytting Ekstern innflytting Intern innflytting Resultater 6 3 Planforutsetninger for Vestvågøy kommune Overordnede forutsetninger Beregningsalternativ og datasett alternativ 8 4 Hovedresultater Utviklingsbaner Fødsler og dødsfall Flytting Aldersgrupper Plansonenes utvikling Boligbehov 18 5 Inndeling 23 6 Revisjoner 24

4 1 Innledning Dette notatet beskriver generelt hvordan modellen virker samt de planforutsetningene som ligger til grunn for det konkrete arbeidet for Vestvågøy kommune. Notatet beskriver den demografiske utviklingen i form av hovedresultater. For detaljerte resultater og muligheter for å framstille spesial-tabeller/figurer henvises det til excel-regneark. 2

5 2 Dokumentasjon av modellens virkemåte 2.1 Overordnet om Kompas-modellen Kompas er kommunenes plan- og analysesystem. Kompas er utviklet av og for planleggere med vekt på brukervennlighet, fleksibilitet og kostnadseffektivitet. Kompas omfatter relevant statistikk for grunnkretser og kommunene totalt. Man kan her finne befolkningsdata, boligdata, data om næringsliv/arbeidsmarked og levekårsdata. Basert på statistikk og egne planforutsetninger (for eksempel planlagt boligbygging og målsatt befolkningsvekst) kan man utarbeide framskrivninger for plansoner og kommunene totalt. Plansonene etableres ut fra valgfrie sammenstillinger av eksisterende grunnkretser, og kan utgjøre skolekretser eller andre områder for tjenesteproduksjon. Framskrivningene kan benyttes ved analyser av blant annet skolekapasitet og andre tjenester, og har på denne måten relevans for kommuneplanens langsiktige og kortsiktige del (handlingsplan/økonomiplan). På overordnet nivå kan vi enkelt beskrive Kompas som en modell som håndterer disse prosessene: Aldring: Boliger og befolkning aldres for hvert år som går. Tilvekst: Boliger bygges, barn fødes, folk flytter inn Avgang: Boliger forsvinner, folk dør, folk flytter ut. For å håndtere dette, er det spesifisert mer eller mindre kompliserte matematiske sammenhenger. Disse sammenhengene er alltid på formen: Inndata vil enten være statistiske grunnlagsdata, inngitte planforutsetninger eller resultater fra forrige års beregning. De statistiske grunnlagsdata har visse egenskaper som kan grupperes i to hovedformer: 1. Tilstandsdata (status per et gitt tidspunkt). Dette kan for eksempel være "befolkningen per 31.12" eller "boligmengde per " 2. Periodedata/endringsdata (endringer mellom to tidspunkt). Dette kan for eksempel være "fødte 1991" eller "boligbygging 1995". Behandling vil være det matematiske regelverket som beskriver hvordan gitte inndata skal håndteres. Resultat vil være ferdig utregning av gitte inndata kombinert med gitte behandlingsregler. I mange tilfeller vil periodedata/endringsdata gi grunnlag for definering av et sett med sannsynligheter som enten blir generert av Kompas på grunnlag av den angitte estimeringsperioden, eller som foreligger ferdig fra SSB og velges fra den angitte estimeringsperioden. Forholdet mellom inndata, prosess og resultat er definert som et modell-steg. 3

6 Samtlige modell-steg under ett utgjør en spesifikk modelltype i Kompas. En modell er et system som brukes til å representere et annet. Modellen gir en forenklet fremstilling av virkeligheten, tilpasset et bestemt formål. Den fremhever visse trekk ved det som fremstilles og ser bort fra andre. Når teorier får form av et sett matematiske formler, øker gjerne mulighetene for presise og kvantitative forutsigelser." (Norsk Samfunnsvitenskapelig Leksikon, 1993). En modell vil derfor alltid være en forenkling av virkeligheten. En modell er god hvis den greier å spesifisere komplekse samfunnsforhold og samfunnsprosesser på en slik måte at relevante sammenhenger faktisk blir noenlunde korrekt reflektert i modell-resultatet. 2.2 Beskrivelse av tilbudsmodellen I tilbudsmodellen fordeles ekstern- og internflytterne proporsjonalt med sonenes andeler av det totale boligtilbudet. For hvert år i beregningsperioden settes boligtilbudet lik boligbyggeprogrammet pluss boligskifter i bruktboligmarkedet. Utflyttingen fra sonene beregnes for eksterne utflyttere i henhold til det utflyttingsmønsteret som er observert i statistikkperioden, mens interne utflyttere beregnes proporsjonalt med boligbehovet Aggregering I utgangspunktet er de fleste statistiske grunnlagsdata på grunnkretsnivå. Grunnkretsene er de statistiske byggeklossene. For planformål er det naturlig å gruppere grunnkretsene i soner som er relevante for det aktuelle analyseformålet. Dette kan for eksempel være skolekretser eller pleie- og omsorgsdistrikter. Aggregering vil si at grunnkretsdata summeres opp på den soneinndelingen som gjelder i hvert enkelt tilfelle Aldring Befolkningsstatistikken er oppdelt på kjønn og ettårig alder ved inngangen til året. Aldring i denne sammenhengen vil si at samtlige registrerte 1-åringer i ett år vil være 2-åringer neste år osv Fødsler Vi har statistiske opplysninger om faktisk antall fødte i estimeringsperioden. I tillegg har vi statistiske opplysninger om fødselsfrekvenser for kvinner i fertil alder. Fødselsfrekvensene bruker vi til å beregne det forventede antall fødte i estimeringsperioden. Forholdet mellom faktisk antall fødte og forventet antall fødte (nivåfaktor for fødte) brukes deretter til å opp- eller nedjustere beregnet antall fødte i framskrivnings-perioden. Nivåfaktorene kan justeres hvis vi har forventninger om endringer i fødselshyppigheten framover. Antall fødte beregnes i prosjektperioden ved å multiplisere fødselsfrekvensene med nivåfaktoren og med kvinner i fødedyktig alder. Fødte fordeles på gutter og jenter. Beregningene i dette steget ender opp med befolkningen inklusive fødte. Dette datasettet er utgangspunkt for beregning av antall døde Dødsfall Tilsvarende som for fødte, beregnes det også en nivåfaktor for døde. Dette gjøres ved å sammenholde informasjon om faktisk antall døde i estimeringsperioden med beregnet antall døde på grunnlag av dødssannsynlighetene i estimeringsperioden. Hvis det faktisk har dødd flere enn beregnet med dødssannsynlighetene, vil nivåfaktoren være større enn 1. Omvendt vil nivåfaktoren være mindre enn 1 hvis faktisk antall døde er mindre enn beregnet antall døde. Antall døde beregnes i prosjektperioden ved å multiplisere dødssannsynlighetene med nivåfaktoren og eventuelle sonevise korreksjonsfaktorer som igjen multipliseres med befolkningen inklusive fødte etter kjønn og alder. 4

7 2.2.5 Ekstern utflytting Utflytting fra regionen blir bestemt på grunnlag av utflyttingssannsynligheter. Disse utflyttingssannsynlighetene angir andeler av hver aldersgruppe og kjønn som skal flytte ut fra plansonene, og regnes ut på grunnlag av den faktiske utflyttingen i estimeringsperioden Ekstern nettoflytting Når Kompas har funnet ut hvor mange som skal flytte ut av regionen, gjenstår det å bestemme hvor mange som skal flytte inn fra andre kommuner. Dette bestemmes av planleggeren ved at det angis et nettoflyttetall for hvert år. (I utgangspunktet er det regnet ut netto flyttetall på grunnlag av gjennomsnittlig netto flytting i estimeringsperioden.) I trendflyttingsmodellen er ekstern nettoflytting beregnet for hver sone Ekstern innflytting Nå har vi både nivået på utflyttingen og nivået på nettoflyttingen. Dermed har vi implisitt også antallet innflyttere (innflyttere = utflyttere + nettoflyttere). I tilbudsmodellen blir antall innflyttere beregnet for regionen og fordelt til hver enkelt plansone proporsjonalt med plansonenes andel av boligmengden. I trendflyttingsmodellen blir antall innflyttere beregnet direkte for hver plansone ved å summere antall innflyttere og antall nettoflyttere. Fordelingen til alder og kjønn foretas i henhold til de eksterne innflyttingsratene. Disse innflyttingsratene er regnet ut på grunnlag av gjennomsnittlig innflytting i estimeringsperioden. Innflyttingsratene er beregnet på plansonenivå Intern innflytting Tilbudsmodellen: Den totale innflyttingen til en plansone blir bestemt av boligtilbudet i sonen og husholdningsstørrelsen for hver boligtype. Den interne innflyttingen beregnes deretter ved å trekke fra den eksterne innflyttingen (se foregående punkt). Boligtilbudet består av to komponenter: tilbud av bruktboliger (ved kjøp eller leie) og nybygde boliger i form av et boligbyggeprogram. Boligtilbudet er fordelt på ulike boligtyper. For å bestemme antallet tilbudte bruktboliger beregnes først boligbehovet for de personene som har flyttet ut fra plansonene i estimeringsperioden. Utflytternes boligbehov er et uttrykk for hvor mange boliger som er forlatt ved utflytting, og som normalt skal fylles opp ved ny innflytting. I enkelte plansoner vil det imidlertid kunne være slik at utflyttede boliger ikke får en tilsvarende innflytting i estimeringsperioden. Hvis innflyttingen er mindre enn utflyttingen, vil dette bli videreført i framskrivnings-perioden ved at det beregnes en lavere andel tilbudte boliger enn andelen forlatte boliger. Deretter beregnes andelen av utflytternes boligbehov i forhold til det totale beregnede boligbehovet. Disse andelene videreføres i framskrivnings-perioden, hvor antall bruktboliger beregnes i prosent av boligmengden. Husholdningsstørrelsen er beregnet ved hjelp av data over antall bosatt i ulike boligtyper fra Statistisk sentralbyrå. Husholdningsstørrelsen kan om ønskelig endres av brukeren. Hvis for eksempel husholdningsstørrelsen for eneboliger er 2,4, vil det si at det vil flytte inn 2,4 personer for hver enebolig som tilbys. Fordelingen til alder og kjønn foretas ved hjelp av interne flytterater fordelt på alder, kjønn, sone og boligtype. Som standard er de interne flytteratene identiske for alle boligtyper. Trendflyttingsmodellen: Antall interne utflyttere fra hver sone blir beregnet med sonevise interne utflyttingssannsynligheter for hver aldersgruppe og kjønn. Intern utflytting 5

8 Tilbudsmodellen: Ved å summere alle som flytter inn i en plansone over alle plansonene finner vi antallet som totalt skal flytte inn i plansonene. Totalt antall interne innflyttere skal på region-nivå selvsagt stemme med totalt antall interne utflyttere. Intern-utflyttingen fra sonene vil være proporsjonal med boligbehovet. Eller sagt på en annen måte: desto større andel en sone har av det totale boligbehovet i regionen, desto større vil andelen av utflyttingen komme fra denne sonen. Den sonevise interne utflyttingen beregnes ved å multiplisere innflyttingen på regionnivå med sonens andel av regionens boligbehov. Dette blir korrigert slik at det er samsvar mellom intern innflytting og intern utflytting på regionnivå. Boligbehovet har derfor vesentlig betydning i beregningen av den interne flyttingen. Kompas beregner boligbehovet i hver sone, fordelt på kjønn, husholdningstyper og aldersgrupper samt boligbehovet fordelt på kjønn, husholdningstyper og aldersgrupper på regionnivå. Boligbehovet beregnes med utgangspunkt i folkemengden etter eksternflytting. Folkemengden etter eksternflytting per alder og kjønn multipliseres med andelen i ulike husholdningstyper og med boligfrekvensene etter husholdningstype, alder og kjønn. Deretter blir boligbehovet tillagt en eventuell boligreserve. Boligbehovet blir justert med en nivåfaktor som er regnet ut ved å sammenholde det beregnede boligbehovet med den samlede boligmengde i første beregningsår. Trendflyttingsmodellen: Ved å summere alle som flytter inn i en plansone over alle plansonene finner vi antallet som totalt skal flytte inn i plansonene. Totalt antall interne innflyttere skal på region-nivå selvsagt stemme med totalt antall interne utflyttere. Antall interne innflyttere for hver sone beregnes ved å multiplisere antall utflyttere totalt med hver sones andel av den historiske innflyttingen. Denne innflyttingsandelen er beregnet på grunnlag av den faktiske innflyttingen i estimeringsperioden. Deretter fordeles innflytterne i hver plansone til alder og kjønn ved hjelp av interne innflyttingsrater. De interne innflyttingsratene er spesifikke for hver plansone og er beregnet på grunnlag av estimeringsperioden Resultater For det første året i framskrivningen vil inngående folkemengde være basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå. For de etterfølgende framskrivnings-årene vil inngående folkemengde være bestemt av utgående beregnet folkemengde forrige år. Utgående folkemengde vil for hvert år i framskrivnings-perioden være et resultat av endringer i form av fødsler, dødsfall, netto innflytting og netto internflytting som et resultat av planforutsetningene som inngår i beregningene. 6

9 3 Planforutsetninger for Vestvågøy kommune I dette kapitlet dokumenteres de planforutsetningene som er lagt til grunn for de analysene som er gjennomført for Vestvågøy kommune. Dokumentasjonen bidrar til å kvalitetssikre det arbeidet som er utført, og det blir enklere å ta opp igjen tråden når det er behov for det. 3.1 Overordnede forutsetninger Tabell 1. Overordnede forutsetninger Parameter Modelltype: Forutsetning Trendflyttingsmodellen Modellnavn: Vestvågøy trendflytting alternativ 1 Region: Vestvågøy kommune - plansoner Første statistikkår: 2000 Første beregningsår: 2013 Siste beregningsår: 2030 Basisår for offisiell befolkningsstatistikk Estimeringsperiode fødselsfrekvenser og nivåfaktorer for fødte Estimeringsperiode for dødssannsynligheter og nivåfaktor for døde Fødselsfrekvenser: 2011 Korreksjonsfaktor fødte: Dødssannsynligheter: 2011 Nivåfaktor døde: Se Tabell 3. Oversikt over datasettalternativ Estimeringsperiode for ekstern innog utflytting Estimeringsperioden for intern innog utflytting Estimeringsperiode for gjennomsnittlig folkemengde etter husholdningstype

10 2011 Estimeringsperiode for boligmengde 2010 Estimeringsperiode for boligskifte Beregningsalternativ og datasett alternativ Tabell 2. Beregningsalternativ Modelltype Estimeringsperiode for boligfrekvenser Beregningsalternativ Tilbudsmodellen Boligbyggeprogam som spesifisert Merknader Ett boligbyggeprogram. 8

11 Tabell 3. Oversikt over datasettalternativ Seksjon Steg Tekst Endring 1 3 Fordelingsnøkler. Kommuner til plansoner Standard 2 7 Fødselsfrekvenser. Plansoner Standard 3 3 Samlet fruktbarhet Standard. SFT utregnet til 1,948 barn per kvinne. 3 9 Korreksjonsfaktor fødte Standard 3 18 Kjønnsfordeling av fødte Standard 4 6 Dødssannsynligheter. Kommune Standard 5 1 Dødssannsynligheter, plansoner Standard 5 2 Nivåfaktor døde Standard. Nivåfaktor døde på 1, Dødssannsynligheter, plansoner Standard 5 5 Korreksjonsfaktor døde Standard 5 8 Faktor for alders- og kjønnskorrigering av døde Korrigert for KDP Gravdal og KDP Leknes. 8 2 Ekstern utflyttingssannsynligheter Standard 8 3 Nivåfaktor ekstern utflytting. Standard 9 2 Ekstern nettoflytting. Standard. Se tabell Eksterne innflyttingsrater etter alder og kjønn Standard 10 2 Interne utflyttingssannsynligheter Standard 10 3 Nivåfaktor intern utflytting Standard 11 2 Intern innflyttingsandeler Standard 11 5 Interne innflyttingsrater etter alder og kjønn Standard 12 4 Folkemengde etter døde, andel i 1-årsgrupper per kjønn og sone 14 6 Folkemengde etter kjønn, alder og husholdningstyper (andeler) Standard Standard Boligfrekvenser etter husholdningstype. Plansoner Standard 9

12 Antall 4 Hovedresultater 4.1 Utviklingsbaner Med de forutsetningene som er lagt til grunn vil framskrivningen i Kompas legge seg midt mellom de ulike alternative utviklingsbanene fra SSB (fra juni 2012). Kompas ligger noe under det vanligste referansealternativet (MMMM). Figur 1Utviklingsbaner Vestvågøy - alternative utviklingsbaner Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Høy nettoinnvandring (Alternativ MMMH) Ingen flytting (Alternativ MM00) Ingen nettoinnvandring (Alternativ MMM0) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Lav nettoinnvandring (Alternativ MMML) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Sterk aldring (Alternativ LHML) 4.2 Fødsler og dødsfall I perioden ble det i kommunen i gjennomsnitt født om lag 122 og omlag 114 døde per år. Fødsler og dødsfall vil ligge stabilt i framskrivningsperioden med et svakt fødselsoverskudd. Det er forutsatt en samlet fruktbarhet på 1,948 barn per kvinne over livsløpet. I hele framskrivningsperioden er det forutsatt en samlet fruktbarhet på nivå med fruktbarhetsratene i Når det gjelder dødelighet er det forutsatt fallende dødssannsynligheter i perioden. 10

13 Antall Figur 2 Fødte og døde Døde Fødte For ordens skyld: Statistikken inkluderer folk over 100 år, men framskrivningene inkluderer ikke folk 100 år og over. 4.3 Flytting Det forutsettes en ekstern nettoflytting i framskrivningsperioden som tilsvarer gjennomsnittlig nettoflytting i perioden Når det gjelder fordelingen av flytterne til alder og kjønn forutsettes det samme mønsteret som i perioden Dette gjelder både flytting internt i kommunen og flytting til/fra kommunen. Disse flytteratene er spesifikke for hver enkelt plansone. Den samme fordelingen vil gjelde i hele framskrivningsperioden. Det kan være verd å merke seg at flytting til/fra utlandet utgjør en stor del av samlet nettoflytting til Vestvågøy kommune. Tabell 4 Ekstern nettoflytting for plansonene Plansone Ekstern nettoflytting Buksnes nordre 8 KDP Gravdal 6 Buksnes søndre 1 KDP Ballstad -1 KDP Leknes 15 Hol Vestre 2 KDP Stamsund 2 Hol østre 0 KDP Bøstad -2 11

14 Borge/Valberg -2 I ALT 30 Den interne nettoflyttingen (flyttingen mellom plansoner) framgår av den neste figuren. Denne figuren inneholder statistikk for perioden og framskrevet intern nettoflytting for perioden Vi ser av figuren at det særlig er KDP Leknes som vil få en økning i intern nettoflytting, mens Borge/Valberg vil få en forsterket negativ netto internflytting. Figur 3 Intern nettoflytting Borge/Valberg Buksnes nordre Buksnes søndre Hol Vestre Hol østre KDP Ballstad KDP Bøstad KDP Gravdal KDP Leknes KDP Stamsund Aldersgrupper Den totale folkemengden i kommunen vil øke fra per 1. januar 2013 til per 31. desember 2030, en økning på om lag 600 personer. Økningen vil både i absolutte tall og i prosent være størst for aldersgruppen år. Personer 67 år og over utgjør om lag 16 prosent av folkemengden per 1. januar Denne andelen vil stige til nesten 20 prosent. Antall personer 0-5 år vil øke med 1,7 prosent, antall personer 6-12 år vil øke med 5,9 prosent og antall personer år vil minke med 9,9 prosent. 12

15 Antall Figur 4 Folkemengde etter aldersgrupper Kommunen i alt år år år år år år 6-12 år 0-5 år

16 Figur 5 Folkemengde etter aldersgrupper år 6-12 år år år år år år 90+ år 4.5 Plansonenes utvikling Folkemengden vil øke i KDP Leknes, KDP Gravdal, KDP Stamsund og delvis i Hol Vestre. Folkemengden vil være stabil i KDP Bøstad, Hol østre og Buksnes nordre. Folkemengden vil minke i Berge/Valberg. 14

17 Figur 6 Plansonene - Hovedresultater Plansonene - Hovedresultater Borge/Valberg KDP Bøstad Hol østre KDP Stamsund Hol Vestre KDP Leknes KDP Ballstad Buksnes søndre KDP Gravdal Buksnes nordre Det første kartet som følger viser endring i folkemengde fra 1. januar 2013 til 31. desember De to neste kartene viser folkemengde 1. januar 2013 og 31. desember Disse kartene er flateproporsjonale (antall personer per kvadratkilometer). Kartene viser også flateproporsjonale kake-diagram som viser en grov aldersfordeling. 15

18 Figur 7Kart: Endringer Kartet i figur 8 viser hvordan endringen i folkemengde slår ut for hver plansone. Kartet viser endringer i folkemengde mellom 1. januar 2013 og 31. desember Kartet viser at Borge/Valgberg og Hol/Østre vil få nedgang i folkemengden. Alle øvrige plansoner vil få en vekst i folkemengden. 16

19 Figur 8 Kart: Folkemengde 1. januar 2013 Figur 8 og 9 viser et kart over folkemengde henholdsvis 1. januar 2013 og 31. desember Kartene viser folkemengde per km². Kakediagrammene er proporsjonale jo flere folk, desto større sirkel. 17

20 Figur 9 Kart: Folkemengde 31. desember Boligbehov Det framtidige boligbehovet i kommunen blir påvirket av utviklingen i folketallet og alderssammensetningen i folketallet. Dessuten vil boligbehovet være påvirket av nåværende og framtidig husholdningssammensetning. Beregningene av boligbehov kopler sammen resultatene av framskrivningene med husholds- og boligfrekvenser. Boligfrekvensene angir hvor store andeler av en bolig som konsumeres for en gitt husholdningstype, aldersgruppe og kjønn. For eksempel vil «Aleneboende» naturlig nok legge beslag på hver sin bolig, en person i husholdningstypen «Par uten barn» vil legge beslag på en halv bolig. For mer sammensatte husholdningstyper vil boligandelene være mer komplekse, avhengig av hvor mange personer i kommunen som inngår i de ulike husholdningstypene. Disse boligfrekvensene kombineres med andel av personer i ulike husholdningstyper. Tabellen nedenfor viser boligfrekvensene i kommunen for aldersgruppen år: 18

21 Tabell 5Boligfrekvenser. Aldersgruppe år Menn Kvinner Aleneboende 1 1 Par u/hjemmeværende barn 0,5 0,5 Par m/barn (yngste 0-17) 0, , Mor/far m/barn (yngste 0-17) 0, , Enfamiliehushold. m/voksne barn (yngste 0, , ) Flerfamiliehush. u/barn (0-17) 0, , Flerfamiliehush. yngste 0-17) 0, , Andre husholdninger 0 0 Uoppgitt 0 0 Tilsvarende aldersgruppes andel i husholdningstyper er slik: Tabell 6 Husholdningsandeler. Aldersgruppe år Menn Kvinner Aleneboende 0, , Par u/hjemmeværende barn 0, , Par m/barn (yngste 0-17) 0, ,44116 Mor/far m/barn (yngste 0-17) 0, , Enfamiliehushold. m/voksne barn (yngste 0, , ) Flerfamiliehush. u/barn (0-17) 0, , Flerfamiliehush. yngste 0-17) 0, , Andre husholdninger 0, , Uoppgitt 0 0 Tabellen viser for eksempel at 22 prosent av menn og 11 prosent av kvinner i denne aldersgruppen er aleneboende mens 9,6 prosent av menn og 11,8 prosent av kvinnene i aldersgruppen er par uten hjemmeværende barn. Andelene summerer til 1 for hvert kjønn. Framskrivningen forutsetter at boligfrekvensene og andelene i ulike husholdningstyper er konstante i framskrivningsperioden. For plansonene forutsettes dessuten at husholdningsandelene er like i alle plansonene. Det samlede boligbehovet er beregnet til 4709 boliger i Boligbehovet vil øke til 5103 boliger i Den neste figuren viser hvordan boligbehovet vil utvikle seg for ulike aldersgrupper. 19

22 Figur 10 Boligbehov etter aldersgrupper 450 Boligbehov - Kommunen i alt Som vi ser vil boligbehovet særlig øke for de eldre aldersgruppene. Den neste figuren viser fordeling av boligbehov for ulike husholdningstyper. Det framgår at boligbehovet særlig vil øke for aleneboende og par uten hjemmeværende barn. 20

23 Figur 11 Boligbehov etter husholdningstyper Aleneboende Andre husholdninger Enfamiliehushold. m/voksne barn (yngste 18+) Flerfamiliehush. u/barn (0-17) Flerfamiliehush. yngste 0-17) Mor/far m/barn (yngste 0-17) Par m/barn (yngste 0-17) Par u/hjemmeværende barn Uoppgitt Figur 12 Boligbehov for plansonene Det beregnede boligbehovet vil øke mest i KDP Leknes (fra 1340 til 1587 boliger), mens behovet vil avta i Borge/Valberg (fra 382 til 276 boliger). 21

24 Analysen av boligbehov vil kunne gi et anslag på hvilke grupper av befolkningen som vil få et økt boligbehov framover. Det er aleneboende og eldre aldersgrupper som vil få økt boligbehov. Hvis vi skal forsøke oss på en konklusjon bør kommunen først og fremst legge til rette for mindre boliger (leiligheter) for aleneboende eldre. Hvis dette boligbehovet dekkes vil det frigjøre boliger i den eksisterende boligmengden som i stor grad vil dekke boligbehovet for andre aldersgrupper. 22

25 5 Inndeling Grunnkretsene ble fordelt til plansoner i henhold til denne tabellen: Tabell 5:Fordeling til plansoner Krets# Kretsnavn Plansone %-andel Ikke Koblet KDP Leknes Kvalnes/rekdal Borge/Valberg Smedvik Borge/Valberg Lyngedal Borge/Valberg Malnes Borge/Valberg Horn Borge/Valberg Valberg Borge/Valberg Rolvsfjord Borge/Valberg Li Borge/Valberg Knutstad Borge/Valberg Borgfjord Borge/Valberg Bøstad KDP Bøstad Evjen Borge/Valberg Eggum Borge/Valberg Haukland Borge/Valberg Bø Borge/Valberg Kangerud/justad Hol østre Storosnes KDP Stamsund Stamsund KDP Stamsund Svarholt KDP Stamsund Vaagen KDP Stamsund Steine Hol østre Ure Hol østre Sennesvik Hol østre Storfjord Hol østre Petvik Hol Vestre Hol Hol Vestre Leknes Øst KDP Leknes Himmelstein KDP Leknes Bolle Hol Vestre Leknes Vest KDP Leknes Ballstad KDP Ballstad Reine KDP Ballstad Skotnes/skarsjø KDP Ballstad Horn/sund/vetting Buksnes søndre Gjerstad Buksnes søndre Buksnes KDP Gravdal Haug/lilleeide/storeide KDP Gravdal Unstad Buksnes nordre Saupstad Buksnes nordre Klepstad Buksnes nordre Eltoft Buksnes nordre Liland Buksnes nordre Ostad/skjerpen/nymarken Buksnes nordre Rise/vold/farstad Buksnes nordre Bø/opdøl/skullbru Buksnes nordre Valberget Buksnes nordre Vik/reppe Buksnes nordre

26 6 Revisjoner 1. versjon 2013 av befolknings-framskrivninger forelå 5. august