Temark ALTERNATIVER FOR REVISJON VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE. Utredning av Temark for kontrollutvalget i Vest-Agder fylkeskommune April 2015

Transkript

1 ALTERNATIVER FOR REVISJON I VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Utredning av Temark for kontrollutvalget i Vest-Agder fylkeskommune April 2015 Temark Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS Postboks 4, 3833 Bø i Telemark postmottak@temark.no 1

2 1. Bakgrunn Fylkestinget vedtok den i sak 42/14 å be kontrollutvalget om en utredning av revisjonsordningen i Vest-Agder fylkeskommune. Fylkestingets vedtak var slik: «Fylkestinget anmoder kontrollutvalget om å vurdere revisjonsordningen i Vest-Agder fylkeskommune.» Kontrollutvalget behandlet saken i møte og vedtok at kontrollutvalgets sekretariat skulle lage en utredning saken. Utredningen skal belyse fordeler og ulemper ved de tre revisjonsalternativene som i henhold til kommuneloven er aktuell for kommuner og fylkeskommuner. Formålet skal være å gi svar på hvilken revisjonsordning som vil være mest formålstjenlig for fylkeskommunen, både når det gjelder kvalitet, økonomi og tilgjengelighet/nærhet. Utredningen skal videre gi et faglig godt grunnlag for kontrollutvalget og fylkestinget å vedta eventuelle endringer i revisjonsordningen. Til opplysning ble det laget en omfattende utredning om dette i mars 2009 som konkluderte med fortsatt egen fylkesrevisjon. Mye av innholdet i den utredningen vil fortsatt gjelde i dag, selv om anbefalingen i dag er en annen. 2. Lovens rammer for valg av revisor Gjennom en endring i kommunelovens 78 ble det fra 2004 åpnet adgang til å konkurranseutsette revisjonstjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Loven gir tre alternativer for valg av revisor, jf. 78: 1. Ansette egen revisor 2. Delta i interkommunalt samarbeid om revisjon 3. Inngå avtale med annen (privat) revisor I henhold til kommuneloven 78 er det fylkestinget selv som avgjør «om fylkeskommunen... skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor». Vedtaket om revisjonsordning skal treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. Selve valget av revisor gjøres av fylkestinget selv etter innstilling fra kontrollutvalget, jf. 78,4. I forskrift om kontrollutvalg åpnes det for at det kan velges forskjellig revisor for henholdsvis regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, men en slik ordning er lite benyttet. Dette kan blant annet skyldes at det er en fordel å ha en revisjonsenhet som har god oversikt over helheten i forvaltningen, og at kjennskapet til fylkeskommunen gjennom regnskapsrevisjonen kan gi viktig informasjon som kan ha betydning for forvaltningsrevisjonen. Adgangen til bruk av privat revisjon ble innført i I 2008 var det ca. 30 kommuner av 430 kommuner som hadde valgt å overlate revisjonen til private revisjonsfirmaer. I 2014 var dette tallet økt til ca. 45 kommuner som helt eller delvis hadde valgt privat revisjon. Omtrent halvparten av kommunene som har privat revisjon er i Hordaland, ni kommuner er i Rogaland, og ellers er de øvrige spredt rundt i landet. Av fylkeskommunene er det kun Hordaland fylkeskommune som fullt ut har privat revisjon, mens Sogn og Fjordane fylkeskommune har en delt løsning der forvaltningsrevisjon foretas av et privat revisjonsfirma. 2

3 3. Revisjonsordninger i Vest-Agder og andre fylkeskommuner Oppgavene for revisjonen er mangeartede og omfattende, men de viktigste hovedoppgavene er følgende: a. regnskapsrettet revisjon b. forvaltningsrevisjon c. selskapskontroll I tillegg har revisjonen også oppgaver som for eksempel kontroll og innsending av mvakompensasjon, særattestasjoner, rådgivning mv. Vest-Agder fylkeskommune har i dag egen ansatt fylkesrevisjon med tre stillinger. En stilling er, etter oppfordring fra fylkesordfører, foreløpig ubesatt. Aust-Agder fylkeskommune har også egen ansatt fylkesrevisor, men også her pågår det en prosess som har til formål å slå fylkesrevisjonen sammen med Arendal Revisjonsdistrikt IKS, med mulig virkningstidspunkt fra I Vest-Agder og Aust-Agder blir per i dag alle kommunene revidert av kommunal revisjon organisert som IKS. I Vest-Agder er det to kommunale revisjonsenheter, Kommunerevisjonen Vest, Vest-Agder IKS og Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS. I Aust-Agder er det tilsvarende to kommunale revisjonsenheter, Arendal Revisjonsdistrikt IKS og Setesdal Revisjonsdistrikt IKS. Nedenfor vises en oversikt over hvilke revisjonsordninger de forskjellige fylkeskommunene har: Fylke Organisering Deltakere Finnmark IKS Fylket + 9 kommuner Troms IKS Fylket + 26 kommuner herav noen i Nordland Nordland Egen ansatt Fylket Nord-Trøndelag IKS Fylket + 21 kommuner Sør-Trøndelag IKS Fylket + 14 kommuner Møre og Romsdal Egen ansatt Fylket Sogn og Fjordane IKS og privat revisjon Fylket + 8 kommuner Hordaland Privat revisjon Fylket Rogaland IKS Fylket + 16 kommuner Vest-Agder Egen ansatt Fylket Aust-Agder Egen ansatt Fylket Telemark IKS Fylket + 18 kommuner + 2 i Vestfold Buskerud IKS Fylket + 17 kommuner Vestfold Kommunelovens 27 Fylket + 4 kommuner Østfold Egen ansatt iht. koml 27 Fylket samarbeid med Akershus fylke Oslo Egen ansatt Fylket Akershus Egen ansatt iht. koml 27 Fylket samarbeid med Østfold fylke Hedmark Egen ansatt Fylket Oppland IKS Fylket + 13 kommuner (IKS er Interkommunalt selskap) Kostnadene for forskjellige revisjonsenheter vil aldri være sammenlignbare, uten at en korrigerer for innhold og omfang i leverte tjenester, antall og kompleksitet i rapporter mv. Også andre forhold kan påvirke kostnadene, for eksempel revisors valg av vesentlighetsnivå i regnskapsrevisjonen. Et høyere vesentlighetsnivå gir lavere revisjonskostnader, men samtidig 3

4 aksept for større feil i regnskapene. Sammenlikning av revisjonskostnader kan derfor ikke gjøres uten grunnleggende kjennskap til innholdet i revisjonsarbeidet. I tabellen nedenfor vises revisjonskostnader for enkelte fylkeskommuner, men uten at disse nødvendigvis er direkte sammenlignbare. Fylkeskommune Revisjonsselskap Antall innbyggere per Kostnad i mill Budsjett i mill Vest-Agder Fylkesrevisjon ,2 2,5 Aust-Agder Fylkesrevisjon ,9 4,2 Telemark Telemark kommunerevisjon IKS* ,2 3,6 Hordaland Deloitte ** ,0 2,5 Sogn & SF Revisjon ,5 2,3 Fjordane IKS og Deloitte Buskerud Akershus Østfold *** Buskerud kommunerevisjon IKS 27 fylkeskommunalt samarbeid med Østfold 27 fylkeskommunalt samarbeid med Akershus ,6 1, ,0 5, ,0 5,3 *Telemark kommunerevisjon IKS har vedtatt ny fordelingsnøkkel som skal medføre en kostnadsreduksjon for fylkeskommunen over de kommende årene. **I Hordaland fylkeskommune ble oppdrag for regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon/ selskapskontroll delt og konkurranseutsatt som to oppdrag der Deloitte revisjonsselskap fikk begge oppdragene. Budsjettallene for 2015 er hhv for regnskapsrevisjon og for forvaltningsrevisjon, selskapskontroll mv. I Bergen kommune er det delt opp på samme måte, men der fikk to revisjonsfirmaer hver sin del. ***Sogn & Fjordane fylkeskommune har også en delt variant. Fylkeskommunen kjøper regnskapsrevisjon, attestasjoner og selskapskontroll fra eget IKS (SF Revisjons IKS). Forvaltningsrevisjon kjøper fylkeskommunen av Deloitte revisjonsfirma innenfor en rammeavtale. Budsjettallene for 2015 er hhv for regnskapsrevisjon, attestasjoner og selskapskontroll, og for forvaltningsrevisjon. 4. Alternativer for organisering av revisjonen Vi har valgt å drøfte spørsmålet om valg av revisjonsordning med hovedvekt på følgende kriterier: Kvalitet, kompetanse, tilgjengelighet og nærhet, kostnader. Vi legger til grunn at kommunal egenkontroll sikres best ved å få en optimal kombinasjon av disse kriteriene. 4

5 4.1. Vilkår som sikrer kvalitet uavhengig av valgt ordning Det kan være problematisk å vurdere begrepet kvalitet når det gjelder tjenester, blant annet fordi tjenestekvalitet kan være vanskelig å måle. Kvalitet kan for eksempel oppfattes som egenskaper og kjennetegn en tjeneste har i forhold til fastsatte krav og behov. Når det gjelder revisjon kan faglig nivå, utdanning og revisorenes erfaring og motivasjon være noen av indikatorene for å måle kvalitet. En systematisk lederutvikling og medarbeidernes adgang til utvikling og etterutdanning kan også ha betydning for kvaliteten på tjenestene. Vi vil peke på at uavhengig av hvilken revisjonsordning som velges, vil revisjonsarbeidet være styrt av detaljerte forskrifter, revisjonsstandarder, metodikk og konkrete krav til utdanning og praksis hos revisorene. Forskriftene skal også sikre revisorenes uavhengighet. I tillegg skal kontrollutvalgene føre tilsyn og kontroll med revisjonen. Disse vilkårene gjelder både når revisjonen er kommunal og privat, og skal være med på å sikre en grunnleggende kvalitet på revisjonsarbeidet uavhengig av valgt ordning. I det følgende drøftes de ulike alternativene for revisjonsordning. 4.2.Egen ansatt revisjon Ordningen med egen ansatt revisor i kommuner og fylkeskommuner er ikke så mye benyttet. Enkelte fylkeskommuner har fremdeles egne ansatte revisorer, mens de fleste kommunene stort sett har etablert egne interkommunale revisjonsselskaper for å ivareta revisjonsoppgavene. Dette henger blant annet sammen med at kommunene etter hvert har fått stor kompleksitet i oppgaver og organisasjon. Sammenslåing av kommunerevisjoner til egne IKS har medvirket til styrket fagmiljø og økt driftssikkerhet. Små revisjonsenheter kan være sårbare ved langvarig sykdom eller når revisor slutter. Det kan være vanskeligere å rekruttere til disse stillingene. En fordel med egne ansatte revisorer er at revisor har hovedfokus bare på denne ene (fylkes)kommunen og er lett tilgjengelig for politikere og administrasjon. Økt tilgjengelighet gjør at revisor bedre kan tjene som rådgiver for (fylkes)kommunen, men med klare begrensninger som revisjonsforskriftens kapittel 6 setter for å sikre revisors uavhengighet. I odelstingsproposisjonen om kommunal revisjon legger departementet til grunn at revisorer ansatt i kommuner anses for å ha den tilstrekkelige uavhengighet til å utføre arbeidet. I Vest-Agder består revisjonen av tre ansatte som skal utføre alle revisjonsoppdragene for fylkeskommunen. Enheten kan være sårbar for langvarig fravær og kapasiteten er i utgangspunktet begrenset til disse tre stillingene. Kvaliteten på det som leveres er god, men forvaltningsrevisjon må for tiden nedprioriteres på grunn av en ubesatt stilling. Fylkesrevisjonen har både kompetanse og bemanning til å gjennomføre oppdragene på en tilfredsstillende måte. Sekretariatets konklusjon er at fylkesrevisjonen kvalitetsmessig er fullt på høyde med andre offentlige revisjonsenheter og privat revisjon både når det gjelder formell kompetanse og andre kvalitetsmål. Fylkesrevisjonen er omfattet av de samme lovbestemmelser om offentlighet og saksbehandling som forvaltningen for øvrig. Fylkesrevisjonen er underlagt et politisk kontrollorgan og baserer sin virksomhet på selvkost. 5

6 Fordeler Fylkesrevisjonen har sine kontorer i fylkeshuset. Dette gir god nærhet og tilgjengelighet for administrasjonen. De ansatte har lang erfaring og allsidig og relevant kompetanse. Oppgaven som revisor bare for fylkeskommunen gir meget god kunnskap om revidert enhet og den etablerte organisasjonskulturen. Ulemper Fylkesrevisjonen er en liten enhet med tre revisjonsårsverk. En liten enhet kan være sårbar ved f. eks langvarig sykdom eller permisjon. I tillegg kan det tenkes problemer med rekruttering siden aktuelle kandidater ofte ønsker å være en del av et større fagmiljø Delta i interkommunalt samarbeid om revisjon Både fylkesrevisjonen og Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS inviterte i 2014 de andre revisjonsenhetene i Aust-Agder og Vest-Agder til drøftinger med tanke på sammenslåing til et større felles revisjonsselskap (IKS) i Agder. I Aust-Agder har fylkesrevisjonen og Arendal Revisjonsdistrikt IKS takket nei til dette, med bakgrunn i at de holder på med egne drøftinger om en sammenslåing av disse to revisjonsenhetene. Styret i Setesdal Revisjonsdistrikt IKS har, etter det vi har fått opplyst, vedtatt at de ønsker å forhandle om deltakelse i samme IKS som Vest-Agder fylkesrevisjon og Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS. Når det gjelder Kommunerevisjonen Vest, Vest Agder IKS ga representantskapet styret mandat til å invitere offentlige revisjonsenheter i Rogaland og i Agder til et utredningssamarbeid. Vest-Agder fylkesrevisjon og Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS har svart bekreftende at de ønsker å arbeide for etablering av en større interkommunal revisjonsenhet i Agder, men ikke en revisjonsenhet som inngår i Rogaland Revisjon IKS. Rogaland Revisjon IKS har svart ja til videre utredning av en større enhet som også omfatter deler av Vest-Agder. Kommunerevisjonen Vest, Vest Agder IKS har derfor, etter det vi har fått opplyst, innledet drøftinger om sammenslåing med Rogaland Revisjon IKS. Det mest aktuelle per i dag for fylkesrevisjonen (3 stillinger) er sammenslåing med Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS (11 stillinger) og Setesdal Revisjonsdistrikt IKS (3 stillinger). Det har vært ført uformelle samtaler mellom revisjonene og interessen for sammenslåing er tilstede. Et slikt sammenslått selskap vil bli såpass stort at en vil kunne utnytte stordriftsfordeler på en god måte. Et alternativ er også samarbeid mellom revisjonsenheter etter kommuneloven 27. Dette har Østfold og Akershus fylkeskommuner gjennomført med godt resultat. Selv om Aust-Agder fylkesrevisjon og Vest-Agder fylkesrevisjon til nå har hatt et visst samarbeid, fremstår ikke dette som aktuelt i forhold til hvordan revisjonsenhetene i Aust-Agder har valgt å organisere seg. Hvis fylkestinget velger å slå sammen fylkesrevisjonen og ett eller flere eksisterende revisjonsselskap (IKS) gjøres dette ved at fylkestinget fatter vedtak om at de ønsker å delta i selskapet. Eierkommunene må fatte likelydende vedtak om å invitere fylkeskommunen inn som eier. Ny felles selskapsavtale må vedtas av alle deltakende kommuner og fylkeskommuner. Organisatorisk er det ganske likt som å danne et nytt IKS. 6

7 4.4.Fordeler og ulemper ved interkommunale selskaper Fordeler Et IKS er "demokratisk" oppbygd, har politisk innsynsmulighet og underlagt de vanlige forvaltningsmessige lover og forskrifter. Offentlighetsloven gjelder for selskapet og dette er med på å sikre innsyn og kontroll med selskapet. De interkommunale revisjonsselskapene har arbeidet med offentlig revisjon i mange år og kjenner godt det kommunale administrative og politiske systemet. Interkommunale revisjonsselskapselskaper er vanligvis basert på selvkost og har ikke et forretningsmessig hovedmotiv. Timepris for revisjonstjenester vil derfor kunne være vesentlig lavere enn for private revisjonsfirmaer. De totale revisjonskostnadene til et slikt interkommunalt selskap er et resultat av det som avtales med eierne (kommunene/fylkeskommunene). I de senere år har den generelle konkurransen ført til at IKS ene, i likhet med private revisjonsselskaper, har hatt fokus på stadig mer effektivitet i revisjonsarbeidet. Revisjonsselskap organisert som større IKS vil være robuste og ha kapasitet til å betjene eierne med kvalitativt gode revisjonstjenester. Ulemper Et IKS med mange kommunale/fylkeskommunale eiere, vil svært ofte ha et stort representantskap i tillegg til et styre. I representantskapet skal alle eierne være representert. Alle vedtektsendringer og økonomiske saker av vesentlig karakter må legges frem for eierne til avgjørelse. Et IKS med mange eiere og store politisk valgte organer kan være tung å styre Inngå avtale med annen revisor Med annen revisor menes i denne sammenhengen private revisjonsfirmaer. Dette innebærer at revisjonstjenestene må konkurranseutsettes i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Regnskapsrettet revisjon og forvaltningsrevisjon må ikke nødvendigvis gjøres av samme revisor, så fylkeskommune kan velge å konkurranseutsette deler av revisjonstjenestene. Flere private revisjonsfirmaer har etter hvert fått erfaring med revisjon av kommuner. Det er store forskjeller mellom regnskapssystem og regelverk som brukes i kommunal og privat virksomhet, og private revisjonsfirma som skal gi tilbud må skaffe seg nødvendig kompetanse. Siden ordningen med private revisorer har eksistert i noen år, antar vi at de fleste private revisjonsselskapene langt på vei har skaffet seg denne kompetansen. Vi kan derfor ikke se at det skulle være vesentlige forhold som gir private og kommunale revisorer ulike muligheter her. Private revisjonsfirmaer kan også være medlem av Norges kommunerevisorforbund (NKRF). Dersom fylkestinget velger konkurranseutsetting av revisjonen må dette på grunn av lov om offentlige anskaffelser gjentas med 2-4 års mellomrom. Det er ingen sikkerhet for at det samme private revisjonsselskap blir valgt hver gang, selv om man skulle være fornøyd med revisjonen. Gode kunnskaper om den fylkeskommunale forvaltningen vil alltid være viktig i revisjon og gi grunnlag for en god dialog med oppdragsgiverne. Dette må veies opp mot den fordelen det kan være at det etter hver konkurranseutsetting kan komme inn nye aktører som har en noe annen erfaringsbakgrunn og som kan se ting med nye øyne. Sekretariatet antar at lokalkunnskap om fylkeskommunen er viktig, men hvor lenge det eventuelt vil være en hemsko for en ny revisor er usikkert. 7

8 Forvaltningsrevisjon i kommunene har fått økt betydning som følge av den nye forskriften for kontrollutvalg fra Offentlige revisjonsenheter har mange års erfaring med dette arbeidet. Private revisorer har også etter hvert god erfaring med kommunal revisjon og forvaltningsrevisjon, og vi ser at de blant annet rekrutterer fra kommunerevisjonen når de får oppdrag på dette feltet. Flere kommuner har i dag erfaring med å benytte private revisjonsfirmaer og erfaringer med inngåelse av kontrakter med private revisjonsfirmaer. Vårt inntrykk er at de som har gått over til private revisjonsfirmaer har noe ulike oppfatninger og erfaringer av den nye ordningen. Noen kommuner synes å være fornøyde blant annet med hensyn til pris i avtalen, men tilleggsregninger er ofte et faktum. Andre kommuner mener at privat revisjon ikke har like god kontakt med kommunene og dens enheter som f.eks. kommunerevisjonen hadde tidligere. Frustrasjon over det sistnevnte er forhold som kan bedres etter hvert som en ny revisor blir mer kjent med kommunen. Tilbakemeldingen fra blant annet Hordaland og Sogn og Fjordane har vært at man må sørge for gode og omfattende avtaler for å unngå tilleggsfakturering. I Sogn og Fjordane er de fornøyde med forvaltningsrevisjonsrapportene som leveres av privat revisjon. I Hordaland fylkeskommune har de som en konsekvens av privat revisjon tilsatt en kontroller i økonomiavdelingen og også økt budsjettet til kontrollutvalget. Det er vanskelig å gi noe presist anslag over kostnadene ved privat revisjon i forhold til kommunal revisjon. Hvis konkurranseutsetting velges vil kostnadene først framkomme gjennom anbudsrunden og eventuelle tilleggsregninger vil komme etter hvert. Fordeler Fordelene med de store private revisjonsselskapene er at de har store ressurser å spille på og har sammensatt sin organisasjon med ansatte fra ulike fagområder. Dette gjør dem mindre sårbare ved sykdom og permisjoner og gir gode muligheter for å opprettholde tjenestetilbudet ved endringer i staben. Selskapene har god fagkompetanse innenfor regnskapsrevisjon og rådgivning og forvaltningsrevisjon. Flere av selskapene har også rekruttert ansatte som tidligere har arbeidet i offentlige revisjonsselskaper. Private revisjonsselskap må antas å gi kvalitativt gode tjenester til kundene sine. Ulemper De private revisjonsselskapene driver forretningsvirksomhet med tanke på å yte eierne størst mulig avkastning. Timeprisen i privat revisjon ligger derfor over de offentlige revisjonsselskapene. Videre er det grunn til å anta at de private selskapene kan ha noe mindre erfaring med offentlig forvaltning og politiske kulturer. Private revisjonsselskaper er ikke underlagt offentlighetsloven og forvaltningsloven. Kommunelovens forskrift om kontrollutvalgets innsynsrett i revisjonsarbeidet gjelder heller ikke for private revisjonsselskap. Sett fra kontrollutvalgets side gir dette klare mangler i forhold til kontrollutvalgets oppgave med tilsyn av revisjonsvirksomheten. Dette kan man imidlertid delvis løse i avtalen med selskapet. Et privat revisjonsselskap vil ikke ha samme nærhet til revidert enhet. Selv om selskapet har et lokalt kontor, vil man i viktige avgjørelser sannsynligvis være underlagt en sentral ledelse. 8

9 Oppsummering Interkommunalt revisjonsselskap (IKS) De fleste kommuner har kommunal revisjon organisert i egne interkommunale selskaper. Selskapene er selvstendige rettsobjekter (IKS) og er underlagt de vanlige forvaltningsmessige lover og forskrifter. Offentlighetsloven gjelder for selskapene og vedtektene er forankret i eierkommunene. Dette er med på å sikre innsyn og kontroll med revisjonsselskapene. De kommunale revisjonsselskapene følger anerkjent revisjonsmetodikk og internasjonale revisjonsstandarder. Kvaliteten på revisjonen blir kontrollert igjennom forbundsbasert kvalitetskontroll (NKRF). Erfaringen er at oppdragene blir levert med god kvalitet og til rett tid. Det mest aktuelle samarbeidet er mellom fylkesrevisjonen, Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS og Setesdal Revisjonsdistrikt IKS. Dette vil gi et kompetent revisjonsselskap som kan løse oppdragene på en effektiv og god måte. Det bør imidlertid også være åpent for å slå sammen flere kommunale revisjonsenheter i Agder. Med tanke på kommende kommunereform kan det etter hvert være interessant å åpne for at Arendal revisjonsdistrikt IKS og Aust-Agder fylkesrevisjon kan delta i et felles revisjonsselskap i Agder. Kommunerevisjonen Vest har som nevnt innledet utredningsarbeid med Rogaland Revisjon IKS, men dersom det ikke blir noe av det samarbeidet, ønskes de inn i en fremtidig større enhet i Agder. Egen ansatt revisor Revisjonsordningen Vest-Agder fylkeskommune har i dag er i bruk i enkelte andre fylkeskommuner og et fåtall kommuner. Egen ansatt revisor følger anerkjent revisjonsmetodikk og internasjonale revisjonsstandarder. Kvaliteten på revisjonen blir kontrollert igjennom forbundsbasert kvalitetskontroll (NKRF). Egen revisor gir god nærhet og tilgjengelighet for administrasjon og politikere. Erfaringen er at oppdragene blir levert med god kvalitet og til rett tid. Fylkeskommunen har ikke like komplekse forvaltningsoppgaver som kommunene og kan lettere håndteres av mindre revisjonsenheter. Men en liten revisjonsenhet kan være mer sårbar ved f. eks langvarig sykdom eller permisjon. Inngå avtale med annen revisor Det er anledning til å inngå avtale med private revisjonsselskaper. En slik avtale vil være tidsbegrenset og må konkurranseutsettes på nytt når avtalen utløper. Private revisjonsselskap skal følge anerkjent revisjonsmetodikk og internasjonale revisjonsstandarder, på samme måte som offentlige revisjonsselskap. Den norske Revisjonsforening har obligatorisk kvalitetskontroll for alle medlemmer. Denne kontrollen gjøres i samarbeid med Kredittilsynet. Økonomi Utredningen viser at det sannsynligvis ikke vil være besparelser ved å konkurranseutsette revisjon av fylkeskommunen, det kommer i det vesentlige an på avtalen med selskapet. En konkurranseutsetting vil, som i Hordaland fylkeskommune, i tillegg kunne medføre økte utgifter til kontroller hos fylkesrådmannen. Et slikt valg vil også kunne kreve flere ressurser til kontrollutvalgets og sekretariatets oppfølgingsarbeid. Vi vil understreke at kun en konkurranseutsetting av revisjonen vil vise hva en privatisering av revisjonstjenestene vil 9

10 koste, og revisjonskostnadene bør sees over flere år for å gi et representativt bilde. En konkurranseutsetting vil i praksis være irreversibel uansett om det innebærer en kostnadsbesparelse eller ikke. Deltakelse i en interkommunal revisjonsenhet, eller egen ansatt revisjon, gir i utgangspunktet ikke grunnlag for reduserte kostnader. Men at interkommunale revisjonsselskaper drives tilnærmet etter selvkost kan gi et grunnlag for at revisjonskostnadene kan bli lavere enn ved valg privat revisjon, men også her kommer det an på hvilke nivå man ønsker å legge revisjon på og kostnadsfordelingsnøkkel man velger. 5. Anbefaling Basert på en samlet vurdering av kriteriene tilgjengelighet/nærhet, kvalitet og økonomi anses en løsning som innebærer sammenslåing av fylkesrevisjonen med Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS og Setesdal Revisjonsdistrikt IKS å være den mest gunstige revisjonsordningen for Vest-Agder fylkeskommune. Etter sekretariatets vurdering fremstår et større IKS i Agder som et gunstig alternativ for Vest- Agder fylkeskommune. For å nå målet innebærer dette at de nevnte revisjonsenhetene starter en prosess med tanke på avklaringer av praktiske problemstillinger og planlegging av sammenslåingen. Sekretariatet foreslår at lederne i de tre revisjonsenhetene danner en arbeidsgruppe for å planlegge og utarbeide grunnlaget for en sammenslåing av enhetene. Målsettingen er at selskapsavtale og av nytt revisjonsselskap skal være klart til etablering Forslag til vedtak i kontrollutvalget: Kontrollutvalget anbefaler at det settes i gang en utredningsprosess mellom Vest-Agder fylkesrevisjon, Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS og Setesdal Revisjonsdistrikt IKS med sikte på å danne en felles revisjonsenhet i Agder. Fylkesrevisor og lederne for de to revisjonsselskapene oppnevner en arbeidsgruppe som skal utarbeide grunnlaget for en sammenslåing av enhetene og forslag til ny selskapsavtale. Utredningen til kontrollutvalget skal være ferdig innen Leder av kontrollutvalget og kontrollutvalget holdes løpende orientert. Andre nærliggende offentlige revisjonsenheter er fortsatt ønsket inn i et samlet revisjonsselskap på et senere tidspunkt. Kontrollutvalgets innstilling til fylkestinget: Fylkestinget gir sin tilslutning til kontrollutvalgets vedtak. 10