FORORD. Forøvrig må du tilfredsstille alle krav til instruktør-3 i.h.t. håndboka pkt September Sølve Stubberud

Transkript

1 Skrevet september 1990 Under revisjon i

2 FORORD Det å bli hoppmester er en meget krevende oppgave. De siste årene har kravene til sikkerhet blitt strengere, både på utstyrs- og opplæringssiden. Dette har ført til at kravet til hoppmestre også har blitt strengere. Som en følge av store endringer i utstyr og opplæring for elever i Norge, er det behov for et nytt hoppmesterkurs. Dette har jeg derfor tatt som min oppgave til I-1 kurset. Dette kompendiet er ment som et teoretisk hjelpemiddel i din hoppmesterutdanning. Det er viktig å være klar over at dette ikke er et selvstudiekurs i hoppmestring. Å hoppmestre er en praktisk aktivitet som krever øvelse. Til dette trenger du hjelp av din HI. De aller fleste som vil studere dette heftet har selv gjennomgått det moderne opplæringssystemet, og kjenner derfor til både elevutstyret og grunnkursopplegget. Gjennom din erfaring som HFL og hjelpeinstruktør har du også tilegnet deg en del kunnskaper og ferdigheter. En del emner forutsetter jeg derfor at du kjenner til. Det forventes også at du kan en del om spotting, slik at dette blir heller ikke gjennomgått så grundig her. Dersom du har liten spotteerfaring bør du spotte så mye som mulig før du skal ha den praktiske I-3-utsjekken. Forøvrig må du tilfredsstille alle krav til instruktør-3 i.h.t. håndboka pkt September 1990 Sølve Stubberud 2

3 INNHOLD DEL 1 Innledning side 4 Organisasjon side 5 Utstyret side 6 Fallskjermfly/ -flygere/ -flyging side 7 Kontrollspørsmål til del 1 side 8 Svar til kontrollspørsmålene side 9 DEL 2 Før hoppet side 10 Kontroll av elevene side 11 Briefing av elevene side 12 Innlasting side 13 Briefing av flygeren side 14 På vei opp side 16 Spotting og utsetting av elevene side 17 Bedømming av hoppene side 18 Etter hoppet (Debriefing) side 19 Problemer/ nødsituasjoner side 20 Elev som ikke trekker side 22 Kontrollspørsmål til del 2 side 23 Svar til kontrollspørsmålene side 24 DEL 3 Oppsummering og din videre opplæring side 25 3

4 DEL 1 INNLEDNING Kjære B-hopper! Velkommen til dette kurset. Du står foran en meget krevende oppgave, nemlig å bli instruktør-3. Å være I-3 er den mest ansvarsfulle oppgaven i en fallskjermklubb. Som I-3 får du den direkte kontakten med elevene i deres mest pressede øyeblikk. Som hoppmester må du derfor være både en god psykolog og pedagog, i tillegg til å kunne utføre den oppgaven du skal gjøre, nemlig å sette ut elevene fra et fly. Siden du nå står foran I-3-kurset, betyr det at din HI har funnet deg skikket til oppgaven. Dette betyr at du anses for å være systematisk, nøye og sikkerhetsbevisst. Dersom du selv mener at du ikke innehar disse kvalitetene, bør du snarest diskutere dette med din HI, og evt. vurdere å utsette kurset til du har modnet. Dette heftet er delt i tre. Del 1 er teoretisk, og omhandler I-3's plikter og oppgaver, organisasjon, utdanning og utstyr. Del 2 omhandler selve hoppmestringen, fra du møter elevene til debriefingen. Briefing av flyger, spotting og nødsituasjoner omhandles også i denne delen. Del 3 er en oppsummering og en oversikt over den praktiske delen av kurset. Etter hver del stilles det noen kontrollspørsmål. Det er viktig at du svarer på disse og kontrollerer svarene før du går videre. Dersom du ikke vet svaret på et spørsmål, så gå tilbake og les på nytt. Hopper du over noe lurer du bare deg selv. Håndboka, grunnkursheftet og flykompendiet til Rolf Liland er obligatorisk tilleggspensum. Disse må du ha for hånden, da det også henvises til disse. Tallene i parentes er henvisninger til håndboka. Jeg håper du vil ha god nytte av dette kompendiet, og at det gir deg de nødvendige teoretiske kunnskaper som skal til for å klare den praktiske hoppmesterutsjekken. Lykke til! 4

5 ORGANISASJON Ett av kravene til C-sertifikat (312.1) er at du har tjenestegjort som HFL minst 5 ganger. Du bør jo derfor kjenne godt til hoppfeltlederinstruksen (504), men det skader sikkert ikke om du nå leser den på nytt. Vurdèr alle punktene mot din egen erfaring, og ta stilling til om du virkelig har fulgt alle reglene i din HFL-tjeneste. Med C-sertifikat kan du også fungere som HL dersom det ikke er elevhopping. Du må derfor studere hopplederinstruksen (503). Sammenlign også her med det du har sett og opplevd av hoppledere på feltet, og se om alt har fungert etter håndboka. Vi kommer nå til det som er kjernestoffet i dette kompendiet, nemlig hoppmesterinstruksen (505). Som med begge de andre instruksene må du også studere denne, og vurdere mot de erfaringer du har. Det skal alltid være en I-3 i flyet, også selv om det ikke er elever med. Det skal stå på manifestet før flyet går opp hvem som er hoppmester. Som hoppmester er du ansvarlig for alle hopperne ombord, men vær klar over at det er flygeren som er fartøysjef og dermed har den øverste myndighet. Som I-3 er du bindeleddet mellom HL/HFL og flyger. Det er HL som bestemmer på feltet, men som I-3 må du bestemme over ditt løft. Deres oppgaver går derfor noe i hverandre, noe som gir en ekstra sikkerhetskontroll. Dere må begge hjelpe til så det går "smooth" på feltet, fra flyet klargjøres, løftet gjør seg klart, kontroll, innlasting, hopping og tilslutt debriefingen. Dersom det er lineelever du skal ha med deg, vil du kanskje at HFL hjelper dem i landingen. Både du som I-3 og HL må passe på at dette blir gjort. Som I-3 deltar du i stor grad i utdanningen av elevene. Kursinstruktøren har lagt grunnlaget, og du skal sammen med han/henne hjelpe elevene gjennom de problemer som oppstår underveis. 5

6 UTSTYRET Som nevnt i forordet forventes det at du har god kjennskap til elevutstyret vårt. Som elev, HFL og hjelpeinstruktør har du tilegnet deg god kunnskap om dette utstyret, så dette blir ikke omhandlet så nøye her. Det som imidlertid en nytt for deg, er automatåpneren. Til nå har du hørt at du ikke skal røre eller bry deg om denne. Som I-3 må du imidlertid kjenne godt til virkemåten til FXC-12000, som er navnet på den åpneren vi bruker. Som vedlegg 1 finner du utdrag av materiellkontrollørboka. De vedlagte sidene forteller deg alt du må vite om åpneren. Vær klar over at alle som hopper med Campusriggen skal ha åpneren på "Jump" og at trekkhøyden er 3000 fot, uansett erfaringsnivå. Legg også merke til at det er HL som foretar kalibreringen, du som I-3 skal bare kontrollere at den er riktig innstilt. Utløserlina har også noen viktige detaljer som du kanskje ikke har tenkt over. Mange fallskjermklubber benytter fly hvor elevene må ut på staget før exit. Lina skal da være sydd sammen (se figur) for å unngå skjermutløsning på staget. Lina skal også være utstyrt med en sikringssplint for å sikre kroken etter at du har festet den. Det er også meget viktig at utløserlina er strikket skikkelig for å unngå skjermutløsning på staget. Den første sløyfen på hver side skal være enkel med trippel strikking. Deretter skal resten av lina festes i enkel strikking. Lina skal være ca. en håndsbredde på utsiden av strikken for å unngå låsing. Dersom en pilotskjerm allikevel skulle forsvinne mens eleven står på staget, bør denne for all del gå under haleroret, og ikke over. Dette oppnår vi ved at flygeren setter på 10 grader flaps mens vi er på run. Du som hoppmester må forsikre deg om at flygeren er klar over at han skal gjøre dette, og at han virkelig gjør det før eleven klatrer ut på staget. I dette kompendiets del 2, som omhandler selve hoppmestringen, kommer vi inn på inspeksjonspunktene, og da ser vi nærmere på elevutstyret. 6

7 FALLSKJERMFLY/ -FLYGERE/ -FLYGING Det stilles meget strenge krav til fallskjermfly, -flygere og -flyging. Det finnes derfor en god del lover og regler om dette. Jeg skal her prøve å gi deg en oversikt over alle de dokumenter som finnes. Alle finnes som vedlegg i dette kompendiet, så du må hele tiden slå opp på rett sted. Det er også en del sammenligninger du må foreta på egenhånd. Dette er det desidert tyngste teoristoffet, så du må jobbe en god del med det. Som pensum finnes et kompendie av Rolf Liland om fallskjermfly og -flyging. Dette omhandler en del praktiske opplysninger rundt flygingen. Vi kommer også innom dette kompendiet i del 2 om nødsituasjoner som kan oppstå i flyet. Luftfartsverket er vår overordnede instans. Deres regler for vår virksomhet finnes i vedlegg 2 : "Forskrift om fallskjermhopping" (BSL D 4-2). Som du ser er vår håndbok bygd opp etter de krav som LV stiller i pkt. 2 - generelt. I håndboka har vi en egen flygerinstruks (506). Du vil se at denne ligner mye på BSL D 4-2. Vel, dette var mye tungt teoretisk stoff, men det er viktig. Dersom du nå føler at du ikke har jobbet nok med stoffet, så gå tilbake og les det på nytt. Først når du synes du behersker denne teorien kan du ta fatt på del 2, som er mye mer lettlest. Den omhandler den praktiske delen av hoppmestringen, og er derfor like viktig, men krever praktisk øvelse utover dette kompendiet. 7

8 KONTROLLSPORSMÅL TIL DEL 1 Spørsmål 1 : Hvor i håndboka finner du : Spørsmål 2 : - HL-instruksen? - HFL-instruksen? - I-3-instruksen? - Flygerinstruksen? Hvorfor må flygeren sette på 10 grader flaps på run i fly hvor lineelevene klatrer ut på staget? Spørsmål 3 : Hvilken høyde skal automatåpneren være innstilt på? Spørsmål 4 : Hvem skal kalibrere FXC-12000? Spørsmål 5 : Hva betyr ordet NOTAM, og hva er dette? Spørsmål 6 : Ved høydeanvisninger benyttes begrepene AGL og MSL. Hva står dette for, og hva er forskjellen på dem? 8

9 SVAR TIL KONTROLLSPØRSMÅLENE Svar 1 : Svar 2 : - HL-instruksen HFL-instruksen I-3-instruksen Flygerinstruksen 506 For å tvinge en evt. for tidlig utløst pilotskjerm under haleroret. Svar 3 : Den skal stå på fot. Svar 4 : Det er HL som skal foreta kalibreringen. I-3 skal kun påse at den er riktig innstilt (står på fot). Svar 5 : Notis To Air Men (se håndboka pkt. 507). Svar 6 : AGL = Altitude above Ground Level (virkelig høyde over bakken) MSL = altitude above Mean Sea Level (høyde over midlere havflate nivå). 9

10 DEL 2 FØR HOPPET Med det samme du setter deg på manifest og får vite at du skal være hoppmester for elever, må du kontakte disse for å bli kjent med dem. Finn elevene, presenter deg, og si at du skal være hoppmester. Denne kontakten mellom dere er meget viktig for at elevene skal føle seg trygge på deg i flyet. Under samtalen er det en del ting du må få greie på : - Hvor lenge er det siden elevene hoppet sist? Dette gir deg en indikasjon på hvor mye repetisjon og drilling du må legge inn før dere går opp. - Hva slags hopp skal elevene gjøre? Dersom det er nye momenter (f.eks. første UL/M) må du instruere elevene og la dem trene. Det er ikke nok med et par trekk før innlastingen. Du som hoppmester må kunne progresjonsplanen utenat. Denne finner du i håndboka (620/622). - Har elevene hatt problemer? Be om å få se loggbøkene, og se på tidligere hopp. Dersom det har vært problemer av noe slag så hjelp elevene med å løse dette. Fortell elevene hva de skal gjøre, ikke hva de ikke skal gjøre. Bruk de lette ordene "vil", "tør" og "kan" istedenfor for de mer tunge "skal", "bør" og "må". Fortell til slutt elevene hvor og når de skal stå ferdig påselet. Vær sikker på at du beregner nok tid til både utstyrssjekk og tilstrekkelig drilling. Selv må du finne ut av vindretninger og utsprangspunkt. Skal du hoppe RW så må du dirtdive nå. Etterpå må du kun konsentrere deg om elevene. 10

11 KONTROLL AV ELEVENE Du har gitt elevene dine beskjed om å møte deg ferdig påselet på gitt sted i rett tid. Du må da selv også være der i tide. Du skal nå kontrollere at elevenes utstyr er i orden. Inspeksjonspunktene finner du i håndboka ( ). Få deg en fast rutine slik at du alltid gjør det i samme rekkefølge. Du må være klar over at dersom du slurver eller overser noe i kontrollen av elevenes utstyr og bekledning, kan det få fatale konsekvenser. Dersom du finner feil som eleven kunne ha rettet selv (f.eks. ikke festet bryststroppen i strikken), så si ifra at han skal være så klar som mulig før kontrollen, og at han passer på dette neste gang. Som I-3 skal du kun sjekke at nød- åpneren er riktig kalibrert, det er HL som skal gjøre dette. Sjekking av utstyret før et hopp har også et psykologisk aspekt. En bør derfor ta seg god tid til å sjekke utstyret, ikke bare for sikkerhetens skyld, men også for at eleven skal føle at han blir tatt godt vare på. øg med denne trygghetsfølelsen er en allerede langt på vei til et vellykket hopp. Dersom eleven er så erfaren at han skal ha egen utstyrssjekk, så gjør det allikevel ikke noe at du tar en kontroll. Det samme gjelder for erfarne hoppere. Automatåpnerens funksjon og kalibrering av denne har du sett på tidligere. Det understrekes imidlertid at det er HL som skal kalibrere alle åpnerne om morgenen, og da trenger ikke hver I-3 å gjøre det. Kontakt HL dersom det er nødvendig å kalibrere om. Utstyrssjekking inngår selvfølgelig også i den praktiske opplæringen fra din HI. Bli fortrolig med alle komponenter, slik at du slipper pinlige spørsmål om utstyret som du ikke kan svare på. 11

12 BRIEFING AV ELEVENE Etter at utstyret er kontrollert må elevene briefes og drilles på hoppet. Repetèr først den instruksjonen du ga da dere gikk igjennom hoppet, og tilfør evt. mer informasjon. Vis og forklar nye momenter som trekkbevegelser, svinger, delta e.l. Start så drillingen av hoppet. Kjør igjennom hele hoppfasen hver gang, fra hoppordrene til skjermvurdering. La elevene bevege seg på bakken slik som de skal gjøre i flyet i.h.t. dine ordre ("Gjør klar, Still i døra, øk!") Dersom de står feil så korriger dem. Etter telling til 5 sekunder roper du enten "flyr" eller "flyr ikke". Dersom du gir ordren "flyr ikke" skal de kunne utføre korrekt nødprosedyre. Dette er det viktigste av alt, så du må være helt sikker på at de behersker dette. Repetèr også feil på skjermer som flyr (tvinn, høy slider, innslåtte celler m.m.) La dem gjøre de rette bevegelsene. Si ifra dersom du synes de presser for dårlig, er usymetriske, pumper for fort eller gjør andre feil. Husk positiv feilretting; fortell hva de skal gjøre, ikke hva de ikke skal gjøre. Når du synes de behersker selve hoppfasen bra, går du over på skjermkjøringsfasen. Pek på vindpølsa og T-en og forklar vindretningen. Still gjerne spørmål for å se hva de kan. Forklar om innflygingsretning og utsprangspunkt. Vis hvor de kommer til å henge i skjerm, og forklar hvordan de skal kjøre skjermen. "Du skal være over der i 1000 fot. Ta så en lang sving rundt til dit som er oppstillingspunkt i 500 fot." Fortell at det ikke er lov å svinge under 500 fot, men at det selvfølgelig er lov å småkorrigere kursen og svinge unna evt. hindringer. Forklar tilslutt hvor og hvordan de skal lande. Forklar at dersom de tror de kommer til å lande ute, må de se seg ut et alternativt landingsområde før de er i 1000 fot, og stille seg over det motvinds. Forklar hvordan de da kan bestemme hva som er motvinds (røyk, flagg, trær m.m.). Repetèr prosedyre for landing i trær og ledninger dersom dette er mulig på hopp- feltet. Forsikre deg om at elevene vet hvilke signaler de skal reagere på, og hvilke som er ment for flygeren og at de vet hva alle tegn betyr. Ta nå en liten pause og la elevene få se de som er oppe og hopper. Mens de henger i skjerm kan du fortelle mer om skjerm-kjøring. Etter at det er over, og flyet er på vei ned, må du ta en siste drill på hoppet. Nå skal du imidlertid la alle skjermene fly. Dette er psykologisk meget viktig. Elevene blir da mer sikre på at skjermen også vil åpne seg under hoppet. 12

13 INNLASTING Innlastingen er noe forskjellig avhengig av flytypen. Felles er imidlertid at vi benytter LIFø (Last In,First øut) -prinsippet. Den som setter seg sist inn skal altså ut først. Jeg gir her et forslag til plassering i ulike flytyper, men det finnes sikkert andre muligheter. Det som er viktig er at alle hopp-mestrene i klubben gjør det samme, slik at elevene får det likt hver gang. HI må fortelle deg hvordan dere gjør det i deres klubb. Dersom flyet ikke skal fylle drivstoff før ditt løft, blir det ofte stående med motoren igang. Presisèr ovenfor elevene hvor livsfarlig propellen er, og at de alltid går mot flyet bakfra. Siden det koster penger å har motoren igang, må du bruke kun nødvendig tid på å laste inn i flyet. Ta deg imidlertid den tiden du trenger, så du ikke blir stresset. Da kan det fort bli tull med liner og plassering. Fest alle linene og la elevene få kjenne at de sitter. Alle linene skal festet før take-off, og husk sikringssplintene. Sørg for at alle passer på håndtakene sine når de setter seg inn. Når alle er på plass lukker du døra og starter briefingen av flygeren. 13

14 BRIEFING AV FLYGEREN En av de vanligste feil som gjøres på et hoppfelt er utilstrekkelig briefing av flygeren. oftest er flygeren en erfaren fallskjermflyger, men noen ganger er han også helt fersk. Det hjelper lite å kjefte på flygeren etterpå, det resulterer bare i et dårlig forhold (og flygerne våre må vi ta godt vare på). Dersom du forteller han hvordan du vil ha det, får du det som regel slik. For det første må en fallskjermflyger ha en del rutine. Et minstekrav må være 100 timer som fartøysjef på 2 år, eller 200 timer de siste 5 år. Den operative delen av flygingen finnes i håndboka (506). I punkt står det at flygeren skal være kjent med F/NLF's bestemmelser del 500. Flygeren følger de anvisninger han får av deg så lenge han finner det forsvarlig for å kunne gjennomføre en sikker flyging, men det er som nevnt han som er fartøysjef og har det siste ordet. I briefingen av flygeren er det en del viktige punkter som du må være sikker på at han kjenner: 1. Hvilke tegn og signaler du vil bruke og hvordan han skal reagere på disse. 2. Flygeren må nullstille flyets høydemåler på hoppfeltet. 3. Driverrun og hopprun skal flys inn motvinds. Han må forstå hvor viktig det er for oss at alle kurskorreksjoner skjer med flate svinger, slik at vingene hele tiden er horisontale. Dette strider mot alle regler for vanlig flyging, men vi ønsker det slik p.g.a. spottingen. Disse punktene er generelle for alle hopprun, så sannsynligvis kjenner flygeren til disse. Det er derfor kun i de tilfeller hvor han er helt fersk at disse punktene må være med i briefingen. 14

15 I tillegg til disse standardpunktene må jo flygeren få vite de data han trenger om akkurat dette løftet : 1. Innflygingsretning og utsprangspunkt. 2. Antall run og i hvilke høyder. Dersom du skal ha driverrun må flygeren vite om dette, og du må forsikre deg om at han vet hvordan han da skal fly. 3. Antall hoppere pr. run. Det er viktig at han får vite om du skal sette ut flere elever på samme run, så han ikke begynner å stige etter første eleven. Uansett hva som slippes ut fra et fly, så skal dette klareres med flykontrollen når dere beveger dere i kontrollert luftrom. Flygeren sørger for å gjøre dette ved radiokontakt med flygeledelsen i kontrolltårnet. Når han gir deg tegn om at dere er på run, betyr det at driverkast eller utsprang er klarert. Dersom han ikke får klarering, må dere vente (holding). Dersom dere ikke får stige, men kan hoppe fra den høyden dere er i, bør du av økonomiske årsaker vurdere å hoppe herfra. For lineelever er laveste tillatte utsprangshøyde 3000 fot, for FF-elever er det 3500 fot ( ). Du må også forsikre deg om at flygeren vet at han skal låse hjulet dersom dette skal benyttes i utspranget. Vanlig fotbrems bør benyttes, og ikke parkeringsbrems, da det da kan hende at han glemmer å slippe denne før landingen. Dersom noen planlegger å trekke høyere enn vanlig må flygeren også få vite dette. Kollisjon mellom fallskjerm og fly er meget sjelden, men kan forekomme, og da med meget alvorlige følger. 15

16 PÅ VEI OPP I take-off må du som hoppmester ofte lene deg forover for å hjelpe flygeren. Du bør på forhånd ha informert elevene dine om at du gjør dette, og at det er for å få tyngdepunktet fremover. Spesielt i 206'en ligger man over elevene. Behold denne posisjonen så lenge du orker, gjerne til dere er i 1000 fot, men iallfall til 500 fot. Når du så beveger deg bakover igjen, så gjør det rolig så flygeren ikke blir overrasket av tyngdeforskyvningen. En del hoppfly i Norge er (desverre) uten dør. Den eleven som sitter i døra blir derfor ofte redd for å falle ut. Unngå denne ekstra påkjenningen ved å holde i eleven og sett ett ben på utsiden av eleven (i C-172) eller la eleven kroke arm med den som sitter ved siden av (i C-206). Pass på at alle sitter så rolig som mulig i flyet for å unngå vektforskyvninger og trekk av håndtak (kommer tilbake til dette under problemer/ nødsituasjoner). Du som hoppmester må også oppføre deg rolig i flyet, og prøve å smile litt til elevene. Dette beroliger dem. Si gjerne et par småting og vis dem hoppfeltet og andre ting av interesse. Pek på høydemåleren i 500 fot (høyden over oppstillingspunktet) og i 1000 fot (høyden de skal være over T-en). De skjønner hva du mener. Ved å gjøre disse småtingene opptar du oppmerksomheten deres, og de glemmer en stund å være redde. Da blir fly-turen noe mindre smertefull for dem. Når dere nærmer dere høyden må du imidlertid få konsentrasjonen deres tilbake til selve hoppet. Knyt neven og si "press skikkelig". Elevene ser på deg med store blanke øyne og nikker forsiktig. øm du nå sier "tell høyt" vil du se at elevene begynner å få tilbake konsentrasjonen. De knyter neven og nikker tent. Fortsett med slike små stikkord og bevegelser helt til du må begynne med spottingen. Ta også et siste overblikk på utstyret. Dersom du må flytte på elevene så gjør dette nå som du har tid til det. Når spottingen pågår har du dårligere tid og mer å gjøre. Bråket som den åpne døren lager stresser også elevene ytterligere. Når alt er klart og flygeren legger inn på run må du ta fatt på spottingen. 16

17 SPOTTING OG UTSETTING AV ELEVENE Vi har nå kommet til spottingen. Som nevnt i forordet forutsettes det at du kan spotte, så det blir ikke lagt stor vekt på det her. Gode ferdigheter i spotting er nødvendig for I-3, fordi en feilspott fort kan skape en stresset og evt. farlig situasjon for elevene. Det er imidlertid en del tilleggsmomenter i spottingen når du skal ha med deg elever. Det første som skjer er at flygeren gir deg tegn om at han legger inn på run, enten ved et nikk eller med tommelen opp. Vær forsiktig med å svare med tommelen opp, da dette kan misforstås av elevene som sitter og venter på dette tegnet. Du må nå åpne døren og starte spottingen. øfte er flygeren så godt kjent at det ikke er nødvendig med noen korreksjoner. (Du må jo ikke gi korreksjoner bare for å gjøre det.) Vær også forsiktig med å gi for mange korreksjoner. Ta deg tid til å vurdere konsekvensene av en ordre før du gir en ny. Når du mener spotten er riktig så ser du på eleven og gir tommelen opp. Dette betyr "Er du klar?". Eleven svarer med samme tegn som betyr "Jeg er klar!". Du tar nå et siste blikk på spotten, før du roper "Kutt motor!". Gjør en horisontal bevegelse med flat hånd eller trekk pekefinger over strupen mens du sier dette. 17

18 Deretter gir du første ordre til eleven : "Gjør klar!". La han virkelig få tid til å gjøre seg klar (sette seg på plass i døråpningen med blikket rett frem og et godt grep i gulvet) før du gjør neste ordre : "Still i døra!". Da skal eleven vri seg i fartsretningen med blikket festet på instrumentene, eller klatre ut på staget. Pass godt på utløserlina så denne går fritt. Først når eleven sitter/ står i riktig posisjon gir du den siste ordren : "øk!". Tidligere sa man "Gø!" og klappet eleven på skulderen. Det holder imidlertid med et lite nikk. Prøv å se eleven i øynene når du gir denne ordren. I grunnkursheftet på side ser du utsprangsteknikkene for de flytypene vi har. På figuren for "Still i døra" på C-206 (side 19) skal elevens venstre hånd være plassert ved siden av hofta med fingrene pekende innover, og ikke foran i dørkarmen som på figuren. BEDØMMING AV HOPPENE Når elevene hopper er det viktig at du er konsentrert og får med deg det som skjer. Du skal jo ikke bare godkjenne eller underkjenne hoppene, men også fortelle hva som evt. gikk galt og hvorfor. Det har dessverre skjedd at hoppmester ikke har sett en nød-prosedyre på en elev fordi han allerede var igang med neste elev. Dersom du skal sette ut flere elever på samme run må du derfor ta deg tid til å se på hver elev til de henger i skjermen. Du vil kanskje føle at linene blir i veien når du har mange av dem. Men ta aldri løs en line så lenge du har flere lineelever i flyet! Før eller siden i en stresset situasjon vil du da løsne feil line. Jeg har snakket med en hoppmester som beskrev hvordan det føles å se eleven forsvinne ut døra med lina etter seg. Den følelsen ønsker du garantert ikke å oppleve! Det kan være vanskelig i begynnelsen å huske hoppene fra hverandre, da elevene ser like ut med hjelm og briller. Har man 5 lineelever med seg skal det god konsentrasjon og hukommelse til for å huske alle detaljene. Et tips til klubben er å nummerere hjelmene foran. Det er mye lettere å kombinere et hopp med et elevnummer. Fortvil ikke i begynnelsen hvis du synes du husker lite av hoppene. Etterhvert som du får erfaring går dette lettere. Du kommer også langt på vei når du spør elevene hva de selv synes om hoppet. Dette gir deg stikkordene som gjør at du husker hoppene. 18

19 ETTER HOPPET ( DEBRIEFING ) Den fasen av hoppet det blir slurvet mest med er debriefingen. Ofte skrives det bare et kryss eller en minus i boka og eleven får ikke vite ordentlig hva han gjorde feil og hvordan han kan rette på dette. Debriefingen er derfor noe av det viktigste ved hele hoppet, og bør derfor tas mer alvorlig. Det første du gjør etter at du har landet og lagt fra deg utstyret, er å kontakte HFL. Det beste er om han kan bli med på debriefingen, men dersom han ikke har tid må du få greie på hvordan skjermkjøringen og landingen var på elevene. Samle så sammen elevene dine for debriefing. Dette må gjøres umiddelbart etter hoppet mens du og elevene husker det. Pakking og egen RW-debriefing må du vente med. Ta for deg elevene i den rekkefølgen de hoppet. Spør først hva de selv husker og synes om hoppet. På denne måten finner du også ut om de var bevisst sine handlinger, og har skjønt hva de har gjort riktig og galt. Fortell så hvordan du opplevde hoppene. Prøv å finne overensstemmelse mellom hva elevene og du mener, slik at de forstår hva de har gjort. Hvis ikke risikerer du at de går til en annen de kjenner for å få en forklaring. Siden denne ikke har sett hoppet kan forklaringen gjøre vondt værre. Se i håndboka ( ) om vurdering av hopp. Se også pkt om reglene for kjennelsen "FU - Farlig Ukontrollert". Skriv skikkelige kommentarer i loggboka som senere hoppmestre kan benytte. Tilslutt må du sørge for at din vurdering blir påført manifestet. Dersom det er nødvendig å skrive rapporterings- skjema må du gjøre dette sammen med HL, og sende dette til HI. 19

20 PROBLEMER/ NØDSITUASJONER Vi har til nå sett på et normalt løft slik det vanligvis vil arte seg. Det kan imidlertid også oppstå en del problemer og nødsituasjoner i flyet. Som hoppmester vil du dessverre oppleve å komme ut for dette før eller siden. Vi skal derfor se på de vanligste ting du kan komme ut for. ELEV SOM NEKTER Å HOPPE Dersom eleven finner ut at han ikke vil hoppe allerede på vei opp er det like godt å lande direkte. Husk å slå av alle automatåpnerne. Dersom eleven nekter å hoppe når han sitter i døra blir det litt værre, og det er det som oftest skjer. Ta da eleven inn igjen, og prøv å overtale ham til å prøve på nytt mens du tar et nytt run. Gi ordrene enda kraftigere og mer bestemt enn forrige gang. Nytter det fortsatt ikke, må du prøve å omplassere eleven. Sett ut de andre elevene, og bli med sistemann ned (husk å skru av automatåpneren). Det er viktig at han har noen å snakke med, og det betyr mye mer for ham enn et hopp gjør for deg. Prøv å prate med eleven om alt annet enn hopping, og slå hardt ned dersom noen prøver å latterliggjøre eleven når dere har landet. Understrek hvem som egentlig er tøff, som tør å si ifra at han ikke vil hoppe. SKJERMÅPNING I FLYET Dette må du som I-3 prøve å forebygge ved å passe på at alle sitter rolig og passer på håndtakene sine. Dersom en pilot spretter ut mens døren er igjen er det bare å lande (husk automatåpnerne). Dersom døren er åpen, må du prøve å få kontroll på piloten, lukke døra og lande. Dersom piloten eller noe av duken derimot er på vei ut av døra, er det bare en ting å gjøre : Få ut eleven så fort du kan. Er du heldig, river han ikke med seg halve flykroppen. Det er helt umulig å holde igjen en kalott som har fanget luft. 20

21 ELEV HENGENDE I UTLØSERLINA Som hoppmester er det din plikt å påse at det er en god kniv tilgjengelig i flyet. Årsaken til dette er som du sikkert har skjønt at en elev kan bli hengende i utløserlina. Dette er meget sjelden, men det har skjedd. Dersom dette skjer må du be flygeren prøve å holde høyde til du har fått løs eleven. Eleven har lært at han skal legge hånda på hjelmen. Dette både for å vise deg at han er bevist, og for at han ikke skal finne på i trekke i noe håndtak. Skjær løs lina og sats på at eleven trekker reserven eller at nødåpneren virker som den skal. FLYSYKE Dette går som regel over dersom eleven får sitte slik at han kan se ut og orientere seg. Lukk opp døren og slipp inn frisk luft. Er det akutt så be flygeren fly forsiktig ned igjen uten kraftige svinger eller høydetap. Det er lettere å bli syk når flyet går ned enn når det går opp. (Husk alle automatåpnerne). NØDLANDING Dersom dere får motorkutt under 1000 fot må du sørge for at alle inntar krasjstilling. Utsprang under 1000 fot er uansett uaktuelt. Er dere over 1000 fot, og flygeren vil ha ut hoppere, må du få ut så mange som mulig på kortest mulig tid. Vær klar over evt. høydeforskjeller i terrenget; 1000 fot på høydemåleren viser ikke nødvendigvis høyden over bakken der du befinner deg. Du må være minst 1000 fot over bakken for å foreta nødutsprang. En ting jeg vil du skal tenke på er hva du gjør dersom det kun er tid til å få ut en hopper. Hopper du selv og håper det går bra med de andre, eller setter du ut en elev og blir med ned selv? Det er ikke noe fasitsvar på dette, men jeg vil at du skal tenke over slike situasjoner på forhånd. Det har du nemlig ikke tid til når situasjonen er der. Les også om nødsituasjoner i kompendiet til Rolf Liland. 21