Oslo kommune Helseetaten

Transkript

1 Oslo kommune Helseetaten Helse- og omsorgsdepartementet Dato: Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: JØ, HØRINGSSVAR FRA OSLO KOMMUNE NOU 2015:17 FØRST OG FREMST Dette er høringsuttalelsen fra Oslo kommune. Kommunen ser at det er nedlagt et omfattende og godt arbeid i å se på store deler av den akuttmedisinske kjede i Norge, og at det er forsøkt synliggjort de store forskjellene som er i rurale og urbane strøk av Norge på tilbud og tilgjengelighet akuttmedisinske tjenester. I dokumentet kommer vi nærmere tilbake til de forhold som vi mener er særlig viktige å fokusere på for å lykkes med utvikling av tjenesten til befolkningen som bor og lever i kommunen. Stikkordene her er: Stillinger innen legevakt, kommunal døgnenhet, samfunnsmedisin, fengselshelsetjeneste, rusomsorg med mer bør merittere slik at flere leger forblir i kommunehelsetjenesten gjennom hele karrieren. Det er avgjørende å utvikle en IKT struktur som samler informasjon rundt pasienten, tilgjengelig for alle som har behov for det. Skal primærhelsetjenesten ferdigbehandle flere pasienter må det sikres finansiering til håndtere tyngre oppgaver. Finansieringssystemet bør dreie fra individinnretning til virksomhetsinnretning. En kraftsamling av spesialisthelsetjenestens nasjonale kompetansemiljøer bør følges av krav om at midlene investert der går til forskning og utvikling i primærhelsetjenesten med aktiv deltakelse derfra. Store legevaktsentraler har liknende behov som AMK-sentraler, og det bør tilrettelegges for fellessystemer. Etter vår erfaring kaster det mye av seg for både primær- og spesialisthelsetjenesten at et akuttpsykiatrisk tilbud er samlokalisert med legevakt. Helseetaten Postadresse: Telefon: Bankgiro: Allmennlegevakten Postboks 4716 Telefaks: Org.nr: Besøksadresse: 0506 OSLO Storgata 51 E-post: postmottak@hel.oslo.kommune.no

2 Dreining fra kveldstilbud mot alvorlig akuttmedisin Utvalget forutsetter at primærhelsetjenesten skal håndtere mer akuttmedisin. Det foreslås å dreie fokus i retning av de sykeste pasientene. En slik dreining vanskeliggjøres av trender som trekker i motsatt retning. De sorteringsverktøy (triagesystemer) vi har i dag er egnet til å prioritere blant pasienter som skal tilsees i dag, slik at de som ikke kan vente kommer foran i køen. Systemene er i mindre grad egnet til å luke ut pasienter som trygt kan vente til neste arbeidsdag. Også blant pasienter med lav hastegrad (timer) er det mange som trenger legeundersøkelse før fastlegen er tilgjengelig. Særlig i byene befinner det seg mange personer som av forskjellige grunner ikke har tilgang på fastlegesystemet, og trenger legevakttjenester av den grunn. Dette gjelder bl.a. arbeidsinnvandrere. Andre grupper har fastlege men klarer ikke å benytte seg av den. Det gjelder bl.a. en del psykisk syke, en del rusmisbrukere og mange migranter. Det er vist at migranter trenger minst et år for å lære seg et nytt helsesystem, og legevakt fungerer som et viktig sikkerhetsnett i denne perioden. Befolkningen har en sterk forventing om tilgjengelig akutthjelp også ved plager som antas å være mindre alvorlige. Helsetjenestens utvikling IKT-utfordringer er i begrenset grad omtalt i utredningen. Den akuttmedisinske kjeden utfordres av behovet for informasjonsflyt mellom forskjellige behandlere. Dette blir stadig mer komplekst etter hvert som tjenestetilbudet utvikler seg og flere parter skal samarbeide. IKTstrukturen er ikke tilrettelagt for en god og trygg informasjonsflyt med pasientens behov i sentrum. Det er i liten grad tilgjengelighet på verktøy som sikrer god beslutningsstøtte når pasienter trenger hjelp fra flere enheter i en faglig kjede. Pasienten eller pårørende blir derfor i stor grad ofte selv bærer av viktig informasjon mellom behandlerne. Det er avgjørende å utvikle en IKT struktur som samler informasjon rundt pasienten, tilgjengelig for alle som har behov for det. Det er paradoksalt at samtidig som politiske føringer tilsier et tettere samarbeid mellom delene i helsetjenesten, opplever vi at det strukturelle samarbeidet vi har hatt særlig på IKT-området stadig utfordres og må erstattes med løsninger der man koples fra hverandre og må utvikle nye løsninger med svakere funksjonalitet. I disse spørsmålene går ofte informasjonssikkerheten foran pasientsikkerheten. Dette drives blant annet at kravene til nye løsninger er for høye til å la seg realisere i praksis (for eksempel innsyn på tvers av virksomheter). Økende oppgavedeling i helsetjenesten gjør det vanskelig å sikre at enhver pasient havner på rett sted til rett tid. Dette stiller økende krav til koordinering, informasjonsflyt og kompetanse til den som skal legge inn pasienten. Dette gjør seg sterkt gjeldende i Oslo, der mange sykehus og kommunale institusjoner deler ansvaret for de forskjellige leddene i akuttkjeden. Oslo kommune støtter satsingen på lederutvikling i primærhelsetjenesten. I tillegg til kompetanse er ledelseskraft ofte et spørsmål om avsatte ressurser. 2

3 Økonomiske og administrative konsekvenser Det pekes på at regjeringen vil endre på folketrygdloven for å legge til rette for bl.a. ny arbeidsdeling i primærhelsetjenesten. Dette ser vi som et avgjørende viktig tiltak for å lykkes med å utvikle legevakttjenesten. Normaltariffen er tilrettelagt for å finansiere en lege og en medhjelper. Dersom man ønsker at primærhelsetjenesten skal ferdigbehandle flere pasienter må det også sikres finansiering til håndtere tyngre oppgaver, det vil si mer tidsbruk og større personellbehov. Dette er godt synlig ved legevakten i Oslo, som utfører en rekke oppgaver som andre steder som regel må løses i sykehus. Et høyt antall pasienter er inne til observasjon i flere timer. Dette gjelder blant annet pasienter med akutte rusmiddelforgiftninger og ikke minst psykiatriske pasienter som trenger kontinuerlig tilsyn. Mange slike pasienter bringes inn med ambulansetjenesten. Behandlingen av disse pasientene foregår i team, og mye tid medgår til samarbeid med kolleger, annet helsepersonell, politi og andre samarbeidspartnere. Slikt arbeid krever mer ressurser enn dagens refusjonsordning dekker opp for og fungerer som en hindring for at primærhelsetjenesten kan avlaste spesialisthelsetjenesten. Finansieringssystemet bør dreie fra individinnretning til virksomhetsinnretning. Forskrift om veiledet tjeneste og akuttmedisinforskriften medfører at leger mister refusjonsretten dersom de ikke innen en avsatt veiledningsperiode har gjennomført grunnkurs A og B, kurs i akuttmedisin og kurs i vold og overgrep. Dette er positive kompetansetiltak, men tilpasset legevakter der legene arbeider selvstendig. I større enheter der leger arbeider under kontinuerlig veiledning slik LIS-leger gjør i sykehus bør veiledningsperioden kunne forlenges uten at legen mister refusjonsrett. All stykkprisfinansiering må i dag utløses av lege. Det bør vurderes innført en ordning der også arbeid utført av andre arbeidsgrupper kan utløse slik finansiering. Eksempler kan være pasienter som krever kontinuerlig tilsyn av helsepersonell og telefonkonsultasjoner ved sykepleier med nødvendig opplæring. Kvalitet og pasientsikkerhet Oslo kommune er enig i at kvalitetsindikatorer er hensiktsmessig, og at slike i liten grad bør forskriftsfestes ettersom utfordringene varierer betydelig rundt omkring i landet. Hvilke forhold som bør prioriteres høyest vil derfor variere fra sted til sted. Når det gjelder forskning og utvikling har spesialisthelsetjenesten mer ressurser enn primærhelsetjenesten. Utviklingsarbeidet i kommunehelsetjenesten lider under manglende forskning og universitetstilknytning. Dette gjøres best ved å finansiere stillinger og stipendiater i primærhelsetjenesten. Kompetansesenteret for legevaktmedisin har begrenset kapasitet. Vi mener at det bør etableres liknende samarbeid mellom kommuner og universitet/høyskoler som man ser i spesialisthelsetjenesten. Dersom man velger å satse på en kraftsamling av spesialisthelsetjenestens nasjonale kompetansemiljøer bør man aktivt stille krav om at midlene investert der går til forskning og utvikling i primærhelsetjenesten med aktiv deltakelse derfra. Det er positivt å innarbeide basiskunnskaper innenfor akuttmedisin og psykisk helse i helseutdanninger og i skolene. 3

4 Medisinsk nødmeldetjeneste Vi er enige i at noen problemstillinger som i dag medfører legekonsultasjon ved oppmøte kunne vært løst ved telefonkontakt. Dette krever at man utvikler nye teknologiske løsninger. Videosamtaler og mottak av tekstmeldinger og bilder er ønskelig. Da kan for eksempel hjemmesykepleien kontakte legevaktsentralen på videolink i stedet for å rekvirere ambulanse eller sykebesøkslege. Dette lar seg vanskelig løse i regi av enkeltkommuner, men forutsetter nasjonal satsing. Økt bruk av telefonkonsultasjoner forutsetter også at finansieringssystemet belønner slikt arbeid i større grad enn i dag. Nettbasert rådgivningstjeneste bør etableres innenfor medisinsk nødmeldetjeneste. Dette er et omfattende arbeid og bør være en nasjonal satsning. Samarbeidet mellom AMK og legevaktsentraler er stort i volum og har ofte høy kritikalitet. Med akuttmedisinforskriften har kravene til samhandling økt. Dersom den medisinske nødmeldetjenesten skal kunne fremstå som en samlet tjeneste slik publikum ønsker må det åpnes for felles IKT-løsninger som sikrer at sentralene fortløpende kan formidle pasientinformasjon og benytte seg av hverandres ressurser i kritiske situasjoner. På dette området står hensynet til personvern opp mot hensynet til pasientsikkerhet og hindrer kvalitetsutvikling i tjenesten. Store legevaktsentraler har liknende behov som AMK-sentraler, og det bør tilrettelegges for fellessystemer. Ø-hjelpstilbudet i kommunene Oslo kommune støtter forslaget om sterkere koordinering og ledelse mellom kommunale ø- hjelpstjenester. Kommunene har bl.a. etter folkehelseloven og tilhørende forskrifter ansvar, myndighet og plikter i forhold til bl.a. beredskap og oppfølging av internkontrollsystemer og kvalitetssikring i virksomheter. Kommunene har også myndighet og ansvar i oppfølging av arrangementer, mens arrangør har ansvar for å melde fra til kommunene om forhold som kan ha betydning for liv og helse. Oslo kommune ønsker velkommen retningslinjer/veiledningsmateriell ift beredskap ved store arrangementer. Akuttkjeden påvirkes sterkt av tilgjengeligheten til øyeblikkelig hjelp hos fastlegene. Styrking av denne og tilgjengelige IKT-verktøy for å henvise videre til fastlege er viktige virkemidler for å finne andre løsninger enn legevaktkonsultasjon og/eller akuttinnleggelse. Legevakten i Oslo gjennomfører mange sykebesøk og er enig i at dette er et godt tilbud til utvalgte pasienter. Vi ser imidlertid også at mange sykebesøk ville hatt bedre kvalitet dersom de ble utført av pasientens fastlege, som kjenner pasienten og ressursene omkring bedre. Sykebesøk fra fastlege bør derfor understøttes særlig. Oslo kommune mener at det ikke er hensiktsmessig at det stilles krav om at lege skal delta ved en bestemt andel av alle røde responser i alle områder av landet. I et område med høy befolkningstetthet, mange utrykninger til offentlig sted og kort avstand til legevakt og sykehus vil det ofte være mer hensiktsmessig at ambulansetjenesten vurderer pasienten og ved behov transporterer pasienten videre. Utrykning med anestesilege er også et alternativ i mange tilfeller. Legevaktsentralene kan ha nytte av at det meldes fra om om rød respons. Oslo kommune har erfaring for at det er hensiktsmessig med faste stillinger i legevakt. Dette gir god kompetanse og kan være særlig nyttig i områder med en kompleks helsetjeneste. Det er 4

5 imidlertid vanskelig å holde på personell i slike stillinger. Det samme gjelder arbeid i bl.a. kommunal akutt døgnenhet. Dersom man skal lykkes med å overføre stadig nye oppgaver til kommunehelsetjenesten bør det tilrettelegges for en legespesialitet som kan bygge på annet arbeid enn tradisjonell allmennpraksis. Stillinger innen legevakt, kommunal døgnenhet, samfunnsmedisin, fengselshelsetjeneste, rusomsorg med mer bør merittere slik at flere leger forblir i kommunehelsetjenesten gjennom hele karrieren. Dette gjelder ikke minst i legevakt, som i tillegg til manglende spesialiseringsmuligheter medfører høy arbeidsbelastning og risiko for uheldige hendelser. Psykisk helse og rus Krav om akuttpsykiatrisk hjelp utenfor sykehus er viktig. Etter vår erfaring kaster det mye av seg for både primær- og spesialisthelsetjenesten at et akuttpsykiatrisk tilbud er samlokalisert med legevakt. Det bør derfor åpnes for at tilgang til spesialisert psykiatrisk hjelp kan organiseres på denne måten også andre steder der man finner det hensiktsmessig. Dersom man skal bygge opp spesialiserte telefontjenester innenfor psykisk helse bør dette ikke være som et parallell akuttkjede, men ved at man har mulighet til å sette over innringere til telefonisk spesialistvurdering når dette er vurdert nødvendig av legevakten. Med vennlig hilsen Runar Nygård direktør Jon Ørstavik avd.direktør Dokumentet er godkjent og oversendes uten signatur pga krav om innlevering som pdf-dokument uten scanning. KOPI: Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, Rådhuset, 0037 Oslo. 5