Universell utforming og statsforvaltningen IKT for alle? Oslo 10. oktober 2008 Kristin S. Fuglerud Seniorforsker Norsk Regnesentral

Transkript

1 Universell utforming og statsforvaltningen IKT for alle? Oslo 10. oktober 2008 Kristin S. Fuglerud Seniorforsker Norsk Regnesentral

2 NR Norsk regnesentral Privat stiftelse Anvendt forskning 70 forskere innen IKT og Statistikk Uavhengig og ikke kommersiell Finansiert ved: Næringslivet Offentlig sektor Programmer i forskningsrådet EU / ESA Internasjonale selskaper

3 Innhold Hva er universell utforming av IKT? Hvor mange trenger UU teknologi IKT-trender Historie Multimodalitet, mobilitet og UU Eksempler og muligheter Konsekvenser Motivasjon, vilje og kunnskap Hva finnes av hjelp og kunnskap

4 Hva er universell utforming av IKT? Handler om å: øke brukervennlighet i hovedløsning som tilbys alle øke fleksibilitet og valgmuligheter i hovedløsning ved å gi info på flere måter (lyd, bilde, tekst) dvs. multimodalitet. sørge for at løsningen fungerer sammen med IKT hjelpemidler (programvare og/ eller utstyr) Eks utstyr: punktlist for blinde, fotmus Eks programvare: Tekst til tale, stavekontroll

5 IKT hjelpemidler Blindeskriftslist Fot mus Programvare tolker all tekst på skjermen og viser denne som braille på punktlisten En pedal kontrollerer markøren og den andre kontrollerer museklikk

6 Hvor mange har funksjonsnedsettelser? Syn Hørsel Bevegelse Kognitive over 80 år Synshemmede: ca (2-3%) Fargeblinde: ca 5% av befolkn. Hørselshemmede: ca (ca 14%) Muskel- og skjelettsykdommer (ca 24%) Lese- og/eller skrivevansker (ca 30%) dyslektikere (ca 11%) , ca 5% av befolkningen 50+ populasjonen 21% har alvorlige problemer med syn, hørsel eller førlighet i hendene (EU kommisjonen)

7 Hvor mange trenger UU - teknologi? Ca. en av fire (27%) har synsproblemer eller en synshemming Ca. en av fire (26%) har dårlig fingerferdighet eller nedsatt funksjonsevne i hendene (dexterity impairment). Ca. en av fem (21%) har hørselsproblemer eller er hørselshemmet. Ca. en av fem har kognitive vansker eller er kognitivt funksjonshemmet (20%) og rundt 4% har problemer med eller nedsatt taleevne. Ca 60 % av befolkningen (USA) vil sannsynligvis ha nytte av accessible technology (Forrester research på oppdrag fra Microsoft) 15,4% med funksjonsnedsettelser blant personer mellom 16 og 66 år (Samfunnsspeilet -SSB) Stevenson, B. & McQuivey, J. L. (2003). The wide range of abilities and its impact on computer technology, A Research Study Commissioned by Microsoft Corporation and Conducted by Forrester Research

8 IKT trender Everyware IKT overalt everyware Trend fra desktop til mobilitet og everyware Økt selvbetjening Nedbygging av manuelle tjenester Nye typer grensesnitt (multimodalitet) lyder taleteknologi touch haptic IKT-hjelpemidler

9 Mobilitet/situasjon, multimodalitet, og tilgjengelighet /universell utforming (1) Situasjon Krav til IKTsystem Funksjonsnedsettelse Alternative design- forslag Bruker i situasjon hvor øynene er opptatt Synshemmet Kunne betjene uten syn Tilby info på alternativ modalitet, f.eks. haptisk eller lyd Bruker i støyende omgivelser Hørselshemmet Kunne betjene uten hørsel Tilby info på alternativ modalitet, f.eks. visuelt eller haptisk På reise/ fremmedspråklig Lesehemmet Kunne betjene uten å kunne lese Bruk lyd, bilder, illustrasjoner og video. Fritt etter Vanderheiden, G. (2000). Fundamental principles and priority setting for universal usability. Proceedings on the 2000 conference on Universal Usability, Arlington, Virginia, United States. ACM Press.

10 Mobilitet/situasjon, multimodalitet, og tilgjengelighet /universell utforming (2) Situasjon Krav til IKTsystem Funksjonsnedsettelse Alternative designforslag Personer som må dele oppmerksomhet en, er distrahert eller stresset Reduserte kognitive ferdigheter Problemløsning Oppmerksomhet Må kunne betjenes redusert kognisjon Klar og enkel design Ingen overflødig info Redusert antall valg Forklar samme ting i ulike modaliteter Hukommelse Følg standarder Lesing/skriving Fritt etter Vanderheiden, G. (2000). Fundamental principles and priority setting for universal usability. Proceedings on the 2000 conference on Universal Usability, Arlington, Virginia, United States. ACM Press.

11 Historie The three T s Telephone: Alexander G. Bell jobbet med å visualisere lyd for å lære hørselshemmede å snakke -> patent på telefonen i 1876 Typewriter: den første skrivemaskin ble laget av Pellegrino Turri i Han ville hjelpe sin blinde venninne og grevinne Carolina Fantoni da Fivizzono å skrive leselige kjærlighetsbrev Transistor: Forskere på Bell Laboratoriere ville finne måter å forbedre høreapparater på. Apparatet måtte være mindre men kraftigere og bruke mindre strøm. I 1956 fikk de Nobelprisen i fysikk for transistoren. flere eks. på

12 Teknologi for funksjonshemmede blir nyttige for alle Eksempel: Teknologi utviklet for personer med nedsatt funksjonsevne er bra for alle, eks: synshemmet kiropraktor Multimodalitet, dvs. bruk av lyd, tekst, film, bilde er essensielt for universell utforming av IKT.

13 Ny teknologi blir nyttig for funksjonshemmede og alle andre SMS (nyttig for døve og hørselshemmede) Mobiltelefon med video (fjerntolking for døve) Videokonferanse (delta uten å forflytte seg) Elektronisk handel (handle uten å forflytte seg) Talesyntese (opplesning av tekst - nyttig for synshemmede) Talegjenkjenning (maskinen tolker det du sier nyttig for personer som ikke kan skrive)

14 Nye løsninger gir nye muligheter HP ville øke batteriets levetid ved å spare energi Lettere å lese?

15 Større muligheter økte krav større konsekvenser Økende utbredelse, men ofte dårlig tilgjengelighet Selvbetjening og automater Datasystemer i norske virksomheter Minibanker - Nettbanker passordkalkulator Køordningssystemer Paneler i heiser Bruk av IKT stor betydning for skaffe informasjon, læring, jobbmuligheter, selvstendighet, deltakelse og demokrati. FN Menneskerettigheter krever tilgjengelig IKT IKT-bruk har sammenheng med utdanning, inntekt (SSB) - og funksjonsnivå!

16 To skritt fram (og ett tilbake?) Manglende bevissthet i IKT- bransjen og blant bestillere av IKT Betalingsterminaler med varmesøkende tastaturer umulig å bruke for personer som er ustø på hånden umulig å bruke for synshemmede Nettbank ble oppgradert med passordkalkulator for å øke sikkerheten. Men blinde og svaksynte kunne ikke se displayet Koden forsvinner hvis man ikke er rask nok (eldre) DNB-NOR - passordkalkulator med lyd Skandiabanken - engangskode på SMS Nordea - minibank terminaler med uttak for lyd og store skjermer (ta med øreplugger), Føre var - unngå tilbakeskritt!

17 Motivasjon, vilje og kunnskap Tilgjengelig IKT er en nøkkel for likeverdig deltagelse i samfunnsliv og arbeidsliv Integrering universell utforming både som en prosess og en målsetting i virksomhetens øvrige prosesser: sørge for at det er et eget punkt i anskaffelses- og kvalitetsprosesser, egen person med ansvar og myndighet) Man bør sette konkrete mål som gjerne gjennomføre systematiske målinger av situasjonen opp mot konkrete målsettinger (eks. Norge.no) Tidlig og kontinuerlig involvering av brukere og brukermiljøer Kompetanseheving, informasjon og veiledning (møteplasser) Innlevelse, engasjement, kunnskap, forståelse av problematikken Følge lover, standarder og retningslinjer og (innføre sertifisering?)

18 Hva finnes av hjelp og kunnskap Lover Retningslinjer Norge.no (kvalitet på nett) W3C/WAI (Web Accessibility Initiative) Elmer - retningslinjer for elektroniske skjemaer i det offentlige (ref. påfølgende foredrag av Tor Nygård) Brukerorganisasjonene har mye erfaring og kunnskap om tilgjengelighet og universell utforming Kunnskap om IKT-hjelpemidler (bruker org, NAV/hjelpemiddelsentralene og hjelpemiddel-leverandørene) Forskningsmiljøer og rådgivingsbedrifter, IT for funksjonshemmede, program i Norges forskningsråd ( Ressursnettverk (

19 Lover og tilgjenglighet /UU Antidiskrimineringsloven (fra Jan 2009) Offentlige anskaffelser (fra Jan 2007) Veileder om arbeid ved dataskjerm Tilgang til informasjon (åndsverkloven) Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) Konsesjonslovgiving Lover innen opplæring og utdanning. Bestemmelse om universell utforming av læringsmiljø Lov om universiteter og høyskoler, Lov om fagskoleutdanning Folkehøyskoleloven

20 Retningslinjer og mer info Miljøverndepartementet s nettsted om universell utforming Deltasenteret har mange fine veiledere: Norge.no s kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder: Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne: Tilgjengelighet til høyere utdanning W3C/WAI retningslinjene WEBAIM Web accessibility in mind (Sjekk WAVE Accessibility Evaluation Tool) Engelske blindeforbundet (guidlines and check lists) Amerikansk lov: section 508 (tools and resources)

21 Behov for mer kunnskap IKT-støtte for personer med kognitive funksjonsnedsettelser er lite utforsket (ref. påfølgende foredrag av Riitta Hellman) Vår forskning har dokumentert at registrering og pålogging er vanskelig for mange grupper: Altinn - 30% av henvendelser til brukerstøtte gjelder pålogging (UNIMOD-prosjektet) Eldre har problemer med bruk av elektroniske skjemaer (DIADEM-prosjektet) Synshemmede har store problemer registrering, pålogging og betaling (nettbank, e-handel, billettkjøp osv). (fra prosjektet Synshemmedes IKT barrierer) Fri programvare vs. tilgjengelighet og hjelpemidler (Ressursnettverket Universell IKT skal ha fagseminar 21. nov.) Behov for standarder på ulike områder

22 Takk for oppmerksomheten! Kommentarer Spørsmål? Ta gjerne kontakt Norsk Regnesentral Tlf: