Mellom Aasen og Hægstad. Morfologisk variasjon i landsmålet før 1901

Transkript

1 Knut E. Karlsen Mellom Aasen og Hægstad Morfologisk variasjon i landsmålet før 1901 Avhandling for graden Philosophiae doktor Universitetet i Agder Fakultet for humaniora og pedagogikk 2017

2 Innhald Innhald... 5 Føreord Innleiing Perioden , landsmålet og Landsmålskorpuset Føresetnader for tekstskaping Lesebøker og skolebøker Tidlege forsøk - Dølen Mellom Dølen og Fedraheimen Fedraheimen ( ) Etter Fedraheimen Den 17de Mai ( ) Syn og Segn (1894-) Skjønnlitteratur Korpustekstane som spegel for det tidlege landsmålet Skriftnormalar Aasen-normalen Prinsipp for bøyingsverket Mot ein offisiell normal - behov for normering «Den nyare skrivemaaten» Politiske føringar Rettskrivingsnemnd for landsmålet Nemndas vurderingar av skriftmålssituasjonen Framlegg tilskrivereglar for landsmaale i skularne (1899) Ordendingar Tillæg til Framlegg (Flægstad, Garborg og Flo 1901) Skards fråsegn Eskelands fråsegn Tillæg til Framlegg frå nemnda Midlandsnormalen... 71

3 3.4.1 Stum -t Substantiv - medial r Verb og somme andre ord Midlandsnormalen som sideform Hægstad-normalen Bunden form eintal av inkjekjønnsord Hokjønnsord Andre endringar Oppsummering om normalane Fasar i språkplanlegginga - prinsipp i normeringa Kvifor ein standard? normalen Omgrepsavklaring Fasar i språkplanleggingsprosessen Val av normgrunnlag Lingvistisk kompetanse og objektivitet Viktige språkpianleggingsprinsipp i arbeidet med 1901-normalen Kva er usus? Eit omdiskutert prinsipp I kva grad speglar usus språket på individnivå? Usus og ideologi Usus saman med andre prinsipp Usus som storleik i ei språkhistorisk undersøking Språkplanlegging møter korpuslingvistikk Korpus og normering Korpus og korpuslingvistikk Kva kan eit korpus brukast til? Kravet om representativitet og balanse i korpus Forskingsspørsmål og korpus Nynorskkorpuset Landsmålskorpuset Landsmålskorpuset sett i forhold til heile populasjonen Søkjemetodar

4 5.7 Lingvistiske variablar Statistikk i korpusundersøkinga Oppsummerande merknader Faktisk morfologisk variasjon i landsmålet Stumme konsonantar i bøyingssuffiksa Stum -t Bestemt form eintal av inkjekjønnsord Nøytrumsform av adjektiv på -en Supinum av sterke verb Supinum av o-verb Pronomenformer Stum -t-oppsummering Stum r Hankjønnsord bestemt form fleirtal Svake hokjønnsord bestemt form fleirtal Sterke hokjønnsord bestemt form fleirtal Stum r-oppsummering Stum d Preteritum av o-verb Substantiv Hokjønnsord - svake Svake hokjønnsord ubestemt form eintal Svake hokjønnsord ubestemt form fleirtal Svake hokjønnsord bestemt form eintal Hokjønnsord - sterke Sterke hokjønnsord bestemt form eintal Sterke hokjønnsord ubestemt form fleirtal Oppsummering hokjønnsord Hankjønnsord Maskulinum bestemt form fleirtal Maskulinum ubestemt form fleirtal Oppsummering hankjønnsord Inkjekjønnsord

5 Nøytrum ubestemt form fleirtal Nøytrum bestemt form fleirtal Oppsummering inkjekjønnsord Verb Infinitiv Sterke verb Tostava presensform av sterke verb Svake verb Supinum av svake verb med -dde i preteritum Verb på -era Verb med bøying etter to klassar Fleirtalsbøying av verb Adjektiv Allment om adjektiv Adjektivet mykje Adjektiv på -sk Adjektiv på -leg Pronomen Allment om pronomen Førsteperson fleirtal (nominativ) av personleg pronomen - me eller vi Tredjeperson fleirtal av personleg pronomen Tredjeperson eintal maskulinum og femininum av personleg pronomen - honom, henne eller han, ho Oppsummering Oppsummering og konklusjon Stumme konsonantar i bøyingssuffiksa Oppsummering substantiv Hokjønnsord Hankjønnsord Oppsummering inkjekjønnsord Oppsummering verb Sterke verb Svake verb

6 7.4 Oppsummering adjektiv Oppsummering personleg pronomen Avsluttande kommentarar og konklusjon Summary in English Tillegg Søkjestrenger Litteratur...243