FinseSymposiet 2004 Riksvei 7 og Hardangerviddareinen

Transkript

1 FinseSymposiet 2004 Riksvei 7 og Hardangerviddareinen WWF-notat Arnodd Håpnes og Frode Johansen Hardangervidda er den største høyfjellssletta i Nord-Europa og er Norges største villreinområde. Historisk har Hardangervidda villreinområde vært en del av et enda større villreinområde, men omfattende inngrep (vannkraftutbygging/kraftlinjer, veiog hyttebygging) har delt av flere større og mindre områder i randsonen rundt vidda. Bestanden har variert betydelig dette århundret. På det meste har den trolig vært oppe i over dyr, noe som innebar en betydelig overbeiting. I dag er bestanden estimert til omkring vinterdyr. Foto: Arnodd Håpnes Dagens situasjon Riksvei 7 (Rv 7) over Hardangervidda ble bygget og åpnet som sommervei i Den har vært holdt åpen også vinterstid siden vinteren 1984/85. Veien utgjør en barriere for villreinen på Hardangervidda. Den kan hindre eller begrenser dyra i å trekke nordover for å utnytte viktige beite- og avlastingsområder. Det er gjentatte observasjoner av at dyr som har vært på trekk sørfra opp mot veien har snudd og unnlatt å krysse Rv 7. Veien hindrer/utsetter dermed trekket som går i sør-nord retning. Det er imidlertid også flere andre faktorer som trolig bidrar til å begrense bruken av området nord for Rv 7, blant annet hytter, turtrafikk og tekniske inngrep. Den siste observasjonen av større fostringsflokker som har brukt områdene nord for Rv7 stammer fra begynnelsen av 1990-tallet, da ca dyr skal ha beitet på nordsida (Strand m.fl. 2001). Fra 1985 og utover på 1990-tallet har villreinens bruk av dette området avtatt, både ved at det har vært mindre dyr i de nordlige områdene under jakta (på begge sider av Rv7) og på vinterbeite nord for Rv7. Grunnen til at reinen bruker dette området mindre kan være at det for tiden er lite rein på vidda. Området på nordsiden av veien kan fungere som høst- eller vinterbeiter for reinen.

2 Hvorfor er disse områdene viktige for villreinen? Nord for Rv 7 finnes det beiter som villreinen historisk sett har brukt. Utover tallet var det et økende antall rein som brukte områdene nord for Rv 7 og Nordfjella som vinterbeite. Fra 1985 og utover på 1990-tallet har denne bruken avtatt, delvis fordi Nordfjella da var sterkt nedbeitet. Rv 7s nærområder er også i begrenset grad benyttet av bukkeflokker som har brukt områdene rundt Hardangerjøkulen som sommerbeiter. Noe mer tilfeldig bruk/trekk er også registrert. Rv 7 gir begrensninger på bruksareal og beitegrunnlag for Hardangerviddareinen. For villreinen vil det være positivt om tilgjengelig bruksareal kan restaureres. Dette vil for det første gi et bedre beitegrunnlag. Det vil igjen gi reinpopulasjonen større bufferegenskaper i forhold til naturlige populasjonssvingninger. I tillegg vil dette gi populasjonen mer robusthet i forhold til langsiktige klimatilpasninger. I dag er situasjonen den at forvaltningen må gå ned i antall dyr for å bedre kondisjon og slaktevekt samtidig med at reinens leveområder innskrenkes. Trafikkmengde Regulariteten på Rv 7 har vært varierende, med gjennomsnittlig ca. 550 timer stenging årlig, avhengig av vinterklimaet. Rv 7 Hardangervidda har en gjennomsnittlig trafikkmengde på ca. 850 kjøretøyer pr. Døgn. Omkring 80% er lette kjøretøyer. Den sterkeste Foto: Arnodd Håpnes trafikken oppleves i sommermånedene med juli som den mest trafikkerte måneden med ca kjøretøyer pr. døgn. Gjennomsnittstrafikken i vintermånedene (januar-mars) er atskillig lavere, med ca. 260 kjøretøyer i døgnet. I følge andre internasjonale undersøkelser fører også denne moderate trafikkmengden til at villreinen reagerer med unnvikelse. Beiteanalysene rundt Rv7 viser at det er klare sammenhenger mellom lavmengden og avstandene til Rv7, med mer lav nærmest veien. Dette forklares med at reinen beiter mindre i nærheten av forstyrrelser. Undersøkelser fra andre villreinområder, f. eks Nordfjella, viser den samme unnvikelsen i forhold til veier. Det viser at villreinen utviser en unnvikelsessone på opptil fem kilometer på begge sider av veier. Samtidig viser andre studier at rein har begrenset adferdsreaksjon på biltrafikk og det er vanskelig å påvise direkte effekt. Dessuten vil andre forstyrrelser utenom Rv 7 virke negativt inn på reinens adferd i området.

3 Hva skjer med Rv7? Pr. oktober 2002 ble det i statsbudsjettet besluttet ikke å gi riksvei 7 status som stamvei. Dette antas å innebære en redusert trafikkmengde langs veien og at den ikke vil bli prioritert utvidet eller forbedret i første omgang. Det er imidlertid tidligere besluttet at veien skal holdes vinteråpen fram til 2006 i påvente av ny forskning som bedre belyser effektene av riksveien på reinens vandringsmønster. Vinterstenging av Rv7 Rv7 er en av fire alternative veier øst-vest over vidda. Både DN og miljøinteresser ønsket at Rv7 må stenges om vinteren slik at villreinen kan krysse veien og benytte arealene og beitene på nordsiden. Argumenter for vinterstenging har vært: Dette er nødvendig for å gjenopprette viktige trekkveier Rv7 går gjennom et av de få gjenværende og lite berørte områder i Sør- Norge. Det finnes alternative veiforbindelser øst-vest (E134, RV 50, E16). Det er imidlertid kommet tydelige signaler fra reiselivsnæring og lokalpolitisk hold, både øst og vest for vidda, om at vinterstenging ikke er et akseptabelt tiltak. I St.mld 24 ( ) Nasjonal transportplan står det: Rv 7 over Hardangervidda vil kunne bli midlertidig stengt dersom det skulle oppstå en konkret situasjon der vegens barriereeffekt om vinteren skulle bli alvorlig for villreinen, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 ( ). Kriterier og opplegg for en eventuell midlertidig stengning er utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning og Statens vegvesen. I første omgang vil Rv7 kunne bli midlertidig stengt f.o.m. vinteren 2004 t.o.m. vinteren 2005/2006. Aktuell periode for stengning er primo januar til ultimo april. Samferdselsdepartementet legger til grunn at spørsmålet om fortsatt vinteråpen Rv7 over Hardangervidda legges fram for Stortinget til ny vurdering i budsjettet for 2007, jf. bl.a. Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 ( ).

4 Erfaringene viser imidlertid at løsning med periodisk vinterstenging slik Stortinget har vedtatt ikke fungerer. Senest vinteren 2004 sto en større villreinflokk sør for Rv 7 og ville over. Det var imidlertid uakseptabelt for reiselivet å stenge veien rett før vinterferien og veien forble åpen og reinen forble på sørsida. Dette viser at denne løsningen ikke fungerer etter intensjonene. Bygging av Hardangerbru? Hardangerbrua nevnes ikke i Nasjonal transportplan Imidlertid ser det ut til at det i samferdselskomiteens innstilling vil stå at flertallet ber om at saken om utbygging og finansiering av Hardangerbrua blir lagt fram for Stortinget så snart som mulig. Hardangerbrua er et prosjekt hvor man ønsker å bygge ei bru over Hardangerfjorden ved Bu (Hordaland). Her kan det lages forbindelse mellom Rv7 og Rv572 mot Bergen. Dette gjør at man kan spare tid (usikkert hvor mye) ved at man slipper å bruke Rv 50, som i dag. Utkast til bru foreligger i fem alternative løsninger. Forskjellen er hvor brua ligger og hvordan den utformes. Det er ingen forskjell i påvirkning av villrein for de ulike løsningene. Den betydningen brua vil ha for reinen er at veien kan få status som stamvei og dermed bli helårsvei. Trafikkmengden vil da kunne øke betraktelig. Veistatus er imidlertid denne: a) Det er Stortingsvedtak på at Rv 50 er stamvei i dag. Dermed er Rv 7 som stamvei ikke et alternativ. Arbeid for å forandre dette oppfattes som en omkamp mot et allerede fattet Stortingsvedtak. b) Hardangerbrua kan oppfattes som en omkamp mot Stortingsvedtaket om at Rv 50 er stamvei. Dette er en lokalpolitisk kamp som kan få stor indirekte betydning for Hardangerviddareinen. c) Det er Stortingsvedtak på at Rv 7 skal stenges når den er et hinder for reintrekk vinterstid. Denne løsningen fungerte ikke vinteren Trekk-passasjer for villrein over Riksvei 7 For å øke driftssikkerheten på Rv7 vinterstid ble det på begynnelsen av 1990-tallet fremmet uformelle forslag om å etablere i alt fire tunneler på strekningen Våkavaet- Ørteren. Hovedelementene i tunnelforslaget kan både øke driftssikkerhet og regularitet på veien samtidig som en oppnår miljøgevinst i forhold til en økning av villreinens trekkmuligheter. Det er ikke utarbeidet en fullstendig plan over dette alternativet og plassering må betraktes som en skisse. Tunnelene er tenkt plassert ved Dyranut (ca 7,5 kilometer tunnel), Skuleviki (2 kilometer), Halnekollen (3,2 kilometer) og Fagerheim-Ørteren (2,2 kilometer). Lokalisering er knyttet til områder som tradisjonelt har vært viktige trekkområder for villreinen. I en miljøutredning som ble utarbeidet for Hordaland fylkeskommune i 2000, er det skissert to alternativer i forhold til forslaget om tunneler i tilknytning til RV7. I det ene av disse alternativene legges det til grunn at en beholder veilegemet rundt tunnelene og at dette er i bruk i barmarkssesongen. Det andre er et alternativet som

5 innebærer at veilegemet rundt tunnelene fjernes. Denne løsningen har elementer som under spesielle forutsetninger kan virke positivt for villreinen, men innebærer også inngrep som på enkelte strekninger kan bidra til at dagens barriereeffekt forsterkes. Effektene av tunnelene vil i første rekke trolig være avhengig av lokalisering og lengde. I tillegg vil bidraget fra andre forstyrrelser i området være vesentlige i forhold til den avbøtende effekten av dette alternativet. Pr i dag har vi ikke nok kunnskap til å kunne utrede dette i detalj, og det pekes derfor bare på elementer som kan være av betydning i forhold til den avbøtende effekten som skapes: Tunnelenes lengde og plassering i forhold til villreinens trekkveier Andre forstyrrende elementer som påvirker villreinens trekkmuligheter inn i tunnelenes nærområder. Effekter av avbøtende tiltak som eventuelt vil bli igangsatt i forbindelse med tunnelene Hovedalternativer for villreinen og Rv 7 Foto: Arnodd Hå pnes Full åpning og økt trafikk på Rv 7. En eventuell bygging av Hardangerbru kan bidra til dette. Dette alternativet kan befeste og kanskje forverre situasjonen for villreinen. Midlertidig vinterstengning slik det er vedtatt og i prinsippet skal praktiseres per i dag. Denne løsningen er en prøveordning som skal evalueres etter Permanent vinterstengning er et alternativ som har vært ønsket. Løsningen kan ha positiv effekt (noen år) for reinen. Overbygging og tunneler på Rv 7. Kan fungere som en langsiktig løsning for villreinen. Denne løsningen kan innebære gjenvinning av tapt areal i området (restaurering av området som reduserer graden av fragmentering). I tillegg til en evt. Rv 7-løsning vil det også kreves en løsning på andre forstyrrende faktorer i området. Dette omfatter både hytter, scooterløyper, skiløyper og andre aktiviteter/inngrep som kan ha negativ effekt på villreintrekket.

6 Er en flerbruksvei løsningen? Trekkpassasjer for villrein Det mest reelle tiltaket for å gjenopprette trekket over Riksvei 7 er trolig å etablere trekkpassasjer (tunneler). Tunnelene må bygges der de kjente og mest brukte trekkrutene er registrert og der topografien er egnet. Fire tunneler på strekningen mellom Våkavaet og Ørteren utpeker seg, med plassering ved Dyranut (ca 7,5 km), Skuleviki (ca 2 km), Halnekollen (ca 3,2 km) og Fagerheim-Ørteren (2,2 km). Dette vil gjenopprette viktige trekkruter og beiteområder, noe som kan være av avgjørende betydning for Hardangerviddareinens overlevelse på lang sikt. Åpning av trekkveier avhenger ikke bare en løsning av veiproblemet men også andre barrierer som allerede eksisterer. Dette omfatter både hytter i området, scootertraseer, andre ferdselsårer, Bergensbanen etc. Den avbøtende effekten av tunneler i tilknytning til RV7 er derfor avhengig av at flere andre viktige premisser ivaretas gjennom en totalløsning som vi kan kalle for flerbruksveien Rv 7 over Hardangervidda. En flerbruksvei vil ha flere positive elementer for høyfjellsøkosystemet. Hardangervidda utover effektene dette vil ha for villreinen. Dette vil redusere graden av fragmentering i området og gjenskape arealer også for andre arter. Den biologiske kvaliteten på området vil øke noe som også vil være positivt for turisme og reiselivsnæring i området.