Bedriftsanalyse - Indre Namdal

Transkript

1 Bedriftsanalyse - Indre Namdal Av Joar Nyborg Arnt-Ivar Kverndal Elin Marie Altø November

2 Om notatet Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av samtaler med 28 bedrifter i Indre Namdal gjennomført i oktober Samtalene er gjennomført av SINTEF eller Trøndelag FoU sammen med sammen med næringskonsulenten i kommunen. Det er næringskonsulentene eller kommunene plukket ut de bedrifter som er besøkt. Notatet er laget for å gi et situasjonsbilde av næringslivet i Indre Namdal i forbindelse med forprosjekt Kunnskapsbasert regional utvikling i Indre Namdal. Ettersom utvalget av bedrifter har vært fritt opp til den enkelte kommune og vi har brukt en veiledende intervjuguide underveis, må ikke resultatene tolkes som statiskisk representativ for næringslivet for øvrig. Notatet er på summarisk presentasjon av samtalene. Sammendrag og hovedpoenger 28 bedrifter har vært besøkt i løpet av oktober, og tilbakemeldingene fra disse danner grunnlaget fra denne rapporten. Næringskonsulenten fra kommunene har deltatt sammen med forfatterne på besøksrunden. Det er vårt inntrykk at lederne i bedriftene som er besøkt er meget reflekterte bedriftsleder som fokuserer på kjernevirksomheten i sin bedrift. Etter vår vurdering er 60-70% av bedriftene organisert og styrt som den enkle struktur (Mintzberg). Det vil si at leder eller et lite lederteam utøver direkte styring i virksomheten uten særlig grad av formalisert planlegging. Informasjon blir ofte omsatt i en beslutning der og da. Det fremste konkurransefortrinnet med denne organiseringen er fleksibilitet og evne til rask omstilling i markedet. Langsiktig planlegging og evne til å benytte eksterne rådgivere er ofte deler som ofte ikke blir prioritert. For kommunene og utviklingsapparatet er bedrifter organisert som den enkle struktur utfordrende å arbeide med. Dette fordi lederne ofte er sterkt presset på tid i forbindelse med driftsopprager og dermed ikke orientert mot utviklingsoppgaver. Bedriftene er i stor grad interessert i ny kunnskap og kompetanse, og bruker både intern og ekstern skolering. I flesteparten av bedriftene er det fagutdanning og erfaringsbasert kompetanse som står sterkt og blir fokusert fra bedriftsledelsen. Påfyll til utviklingsprosjekter og bedriftsledelse blir i de fleste bedrifter ikke tid til på grunn av stort arbeidspress med driftsoppgaver. På samme måte blir det også liten tid til samhandling med rådgivere og FoU-miljø om utvikling. Unntakene er Norsk Navigasjon og Smart Media som arbeider systematisk med kompetanse og kompetansemiljø for å ta dette i bruk i sine produkter. Kommunesektoren er viktig i Indre Namdal. Våre samtaler med bedriftslederne viser at disse i stor grad er fornøyd med kommunalt tjenesteproduksjon. Også utviklingsapparatet inn mot næringsliv 2

3 med næringskonsulenter, ordførere og rådmenn får god tilbakemelding. Vårt inntrykk er at bedriftslederne forventinger er at bedriften skal få litt oppmerksomhet i det daglige og at kommunen virkelig skal stille opp når bedriftene presenterer et utviklingsprosjekt. Dersom dette ikke blir gjort, er derimot tilbakemeldingene skarpe i negativ retning. Næringslivet vi har besøkt på er mannsdominert. 64% av de ansatte i disse virksomhetene er menn, og 75% av de som er daglig leder. Bedriftene har god utvikling. Omsetning, resultat og egenkapitalprosent er økende perioden 2005 til 2008 i disse bedriftene. Intervjuene tyder også på at bedriftene har kommet greit igjennom finanskrisen og er optimistiske i forhold til På enkelte områder er tilbakemeldingene entydige tydelige med dominerende majoritet: Bedriften er lokalisert ut fra hvor eier(e) bor Personbil og lastebiltransport er meget viktig Bolig er en utfordring Arbeidsstokken er rekruttert lokalt Bedriften planlegger å være lokalisert på samme sted som tidligere På noen områder er det sprikende tilbakemeldinger fra bedriftslederne: En del mener at primærnæringene er for dominerende, mens en del fremhever at lønnsomhet i primærnæringene er viktig og bør prioriteres. En del mener at det er for stor satsing på reiseliv og at dette gir for dårlig resultat, mens en annen del påpeker at er i dette området at man virkelig har muligheter framover. Når det gjelder samarbeid med andre næringsdrivende lokalt i næringsforening eller lignende er det tydelige forskjeller. Det er tre typer tilbakemeldinger vi får på dette spørsmålet: en gruppe ønsker å delta aktivt en gruppe ønsker å konsentrere seg om egen drift og ønsker ikke å delta i noe slikt en gruppe sier at man må gå til andre steder for å finne kompetansenettverk som har betydning for sin virksomhet På spørsmål om hva de ville prioritert ved igangsetting av at et stort prosjekt i Indre Namdal, var det kompetanse, risikokapital, næringsutvikling og gründere som ble hyppigst foreslått. Veg fremkommer også som svært viktig. 3

4 Del 1 - Bedrifter som har deltatt i analysen Nøkkeltall for bedriftene Den økonomiske utvikling i de besøkte bedriftene er positiv. 4

5 Antall Ansatte Fremtidsutsikter 5

6 Utdannelse i arbeidsstokken Tilhørighet arbeidsstokk 6

7 Rekrutteringsbehov Kjønnsfordeling 7

8 Eksterne i styret Organisasjonsstruktur Etter vår vurdering er 60-70% av bedriftene organisert og styrt som den enkle struktur (Mintzberg). Det vil si at leder eller et lite lederteam utøver direkte styring i virksomheten uten særlig grad av formalisert planlegging. Informasjon blir ofte omsatt i en beslutning der og da. Det fremste konkurransefortrinnet med denne organiseringen er fleksibilitet og evne til rask omstilling i markedet. Langsiktig planlegging og evne til å benytte eksterne rådgivere er ofte deler som ofte ikke blir prioritert. For kommunene og utviklingsapparatet er bedrifter organisert som den enkle struktur utfordrende å arbeide med. Dette fordi lederne ofte er sterkt presset på tid i forbindelse med driftsopprager og dermed ikke orientert mot utviklingsoppgaver. 8

9 Del 2 - Kompetanse og kompetanseutvikling Bedriftene først og fremst opptatt av produksjonskompetanse Et flertall av bedriften er ikke fornøyd med egen styring av kompetanseutvikling. Spesialkompetanse er et problem for en del av bedriftene Kilder til ny kunnskap 9

10 FoU-prosjekter og rådgivere Strategi for fremtiden Utviklingsprosjekter Omtrent halvparten av bedriften har en klart for seg potensielt utviklingsprosjekt. Noen igangsatt Noen forventer å starte opp Noen har planene på is, men kan tas fram Næringskonsulenten i hver kommune har deltatt på intervjuene og kjenner til disse utviklingsprosjektene 10

11 Del 3 Forhold til kommune og lokalisering Hvorfor lokalisert i IN? Ulemper og fordeler ved Indre Namdal 11

12 Uviklingsapparatet i kommunene Bedriftene er generelt sett godt fornøyd med utviklingsapparatet i kommunene. I utviklingsapparatet har vi tatt med næringskonsulent, ordfører og rådmann. De som er missfornøyd henviser i stor grad til en konkret sak hvor de ikke er fornøyd med behandlingen. For bedriftene er det viktig at utviklingsapparatet ser dem. Vårt inntrykk er at bedriftene ikke har store forventninger til utviklingsapparatet. Tilfredshet med kommunale tjenester 12

13 Forpliktende samarbeid Samarbeid i næringsforeningen? I løpet av samtalene har vi kommet inn på dette med både behov og vilje til å delta i næringsforeninger eller lignende. Tilbakemeldingen er blandet med inndeling i tre like store deler: Ikke særlig interessert Kan bli med hvis det er nyttig Interessert. Ser på det som viktig både for bedriften og samfunnsbygging. Kjennskap til utviklingsapparatet 13

14 Transport Sprikende om landbruk og reiseliv Om landbruk er det to sprikende syn som har vært fremført: Enkelte fremhever at det er viktig å sette inn tiltak bedre lønnsomheten. Økt kjøpekraft vil virke som en impuls i næringslivet for øvrig Enkelte mener at landbruket allerede får alt for stor oppmerksomhet Om reiseliv: Enkelte mener at her er det store muligheter for regionen Enkelte andre mener at meste innen denne sektoren blir smått og dermed forholdsvis betydningsløst Et stort prosjekt i Indre Namdal bør satse på 14

15 Oversikt over enkeltutsagn ut over dette: Gjøre landbruket mer lønnsomt (3 stk) Flyplass (2 stk) Utvikle en unik opplevelse med utgangspunkt i rovdyr og natur (2 stk) Rimelige leiligheter for ungdom Bygge helseparken et fyrtårn topp kvalitet i alle ledd Ruste opp jernbanen Videreutvikle Bølareinen og Samien Sitje Flytte ut aktivitet fra fylkeskommunen Satse på eksisterende bedrifter Markedskunnskap Nye produkter fra treverk Ikke klatte bort virkemidlene Samarbeid mellom bedrifter Satset på creative class Produktutvikling vi må tørre Ungdomstilbud Skiheis Innrekruttere bedrifter Referanser Minzberg, H. (1983): Structure in Fives: Designing Effective Organizations, Englewood Cliffs, N.J. : Prentice-Hall 15