Snøskredvarsling. Sesongrapport NGI rapport PÅ SIKKER GRUNN NGI.NO

Transkript

1 Snøskredvarsling Sesongrapport NGI rapport PÅ SIKKER GRUNN NGI.NO

2 Innhold Snøskredvarsling på NGI 3 NGIs varslingsoppdrag 4 Desember 6 Januar 8 Februar 10 Mars 12 April 14 Mai 16 Sesongen i tall 20 Den europeiske skredfareskalaen 22 Snøskredvarslingen på NGI NGI driver snøskredvarsling på lokalt og regionalt nivå på oppdrag fra offentlige og private kunder. Varslingsoppdragene dekker avgrensede områder i hele landet. Varslene hjelper oppdragsgiverne å ivareta sikkerheten mot snøskred. Snøskredvarsling er en viktig del av virksomheten til snøskredgruppen på NGI hver vinter. NGI har drevet snøskredvarsling siden vinteren De siste årene er varslingen endret, og det er nå enda tettere kontakt med kunder og mer detaljerte varsler. Alle snøskredvarslene er basert på tilgjengelige værog snøobservasjoner samt værprognoser for neste to døgn. Vurderingene blir utført i henhold til den europeiske fareskalaen for snøskred. To skredeksperter fra NGI er på vakt, og varslene diskuteres i detalj mellom disse to før de ferdige tekstene sendes til kunden på SMS og e-post. De daglige snøskredvarslene som utarbeides for NGIs oppdragsgivere konsentrerer seg om skred som kan utgjøre en fare for virksomhet i de aktuelle varslingsområdene. Dette kan avvike fra varslene på varsom. no som er tilpasset for friluftsliv. Snøskredvarslene fra NGI danner grunnlaget for vurderingene som oppdragsgiverne må gjøre for å ivareta sikkerheten i sine områder. NGI vurdere skredfaren og bistår ofte oppdragsgiver med evt. tiltak. Det er oppdragsgiveren selv som tar avgjørelse om stengning, evakueringer eller andre tiltak i de utsatte områdene. NGIs snøskredvarslingsgruppe Ulrik Domaas Øyvind Armand Høydal Christian Jaedicke Galina Ragulina Frode Sandersen Árni Jónsson Peter Gauer Kjetil Brattlien NGI har siden 1985 vært aktivt medlem av arbeidsgruppen European Avalanche Warning Services. Varslingen som NGI utfører holder seg til anbefalingene og standardene som EAWS utarbeider. 2 Snøskredvarsling Sesongrapport Snøskredvarsling Sesongrapport

3 NGIs varslingsoppdrag Vinteren startet NGI daglig snøskredvarsling for for Jernbaneverket. Varslingsområdet dekker strekningen fra Bjorli til Åndalsnes. Banen krysser mange til dels meget store skredløp. Store skredhendelser i Romsdalen forekommer ca. én gang hvert tiende år i snitt. Kontinuerlig overvåkning kan sikre at banen stenges før snøskred treffer skinnegangen. Sunnmøre Vegdistrikt Sunnmøre vegdistrikt innførte i et nytt og avansert opplegg for skredvarsling på riksog fylkesveiene. NGI har brukt Vegvesenets database over tidligere skred til å utvikle et IT-basert system som er i stand til å analysere over 200 mulige skredområder samtidig, og som gir indikasjon på hvilke områder som er mest utsatt i forskjellige værsituasjoner (vind, nedbør og temperatur). Dette er et beredskapsvarsel som blir aktivert når værforholdene tilsier det. Varslingen for skjer på oppdrag for MESTA og dekker en strekning på ca. 20 km av Riksvei 15. Varslingstjenesten her skal i første rekke sikre arbeidet med snøbrøyting og vedlikehold av veistrekningen i vinterhalvåret. Veien er utsatt for delvis store skred som kan utløses med nedbør og vind fra ulike retninger. NGI startet skredvarsling for veien vinteren Foto: Svein Ulvund Varslingsoppdraget for Jernbaneverket (JBV) på dekker ca. 90 km av høyfjellsdelen av. Strekningen krysser mange skredbaner spesielt vest for Finse. Varslingsområdet går langs s løp fra Geilo til Voss. Nordnorsk Skredovervåkning Nordnorsk Skredovervåkning er et samarbeid av kommuner i Nord-Norge som har bebyggelse som er utsatt for sjeldne og store snøskred. Totalt 42 områder i 16 kommuner er dekket av varslingsopplegget. Alle skredbaner som utsetter bebyggelse for fare i varslingsområdene er tegnet inn i en felles kartløsning. I alle varslingsområder er det oppnevnt en kjentmann som kan bistå snøskredekspertene med lokale observasjoner og erfaringer. På 23 av områdene foretas det daglig observasjoner av total snøhøyde og nysnømengde. Salten Kraft-Samband i Arstadalen i Svartisen oppgraderer sitt kraftverk og sin dam øverst i. Veien til anlegget og også delvis arbeidsstedene er utsatt for snøskred og varslingen bidrar til økt sikkerhet for mannskap og materiell. Styggevatn Statkraft jobber med vedlikeholds- og forbedringsarbeider ved Styggevatn. Vannet er det største magasinet for Jostedal kraftverk. Veien opp til Styggevatn er meget skredutsatt, slik at vinterdrift av anlegget ikke er tilrådelig. Oppstarten ble derfor først om våren med daglig overvåkning av skredfaren med spesiell fokus på våte skred som kan treffe veien. Sognefjellet Statens Vegvesen og MESTA gjorde i år et forsøk med å åpne Sognefjellsveien fra Lom til Krossbu allerede for påske trafikken. Skredvarsling ble satt i gang for de første to ukene etter åpningen for den ca. 10 km lange strekningen fra Bøvervatnet til Krossbu. Lyse Produksjon AS bygger et nytt kraftverk II som erstatning av det gamle kraftverket fra 1960 tallet. Det nye anlegget skal bruke samme vann men øke produksjonen med 15%. Arbeidene foregår både i selve og på fjellet ved Strandvatnet. Hele anleggsområdet er overvåket av snøskredvarslingen for å sikre de ansatte et trygt arbeidsmiljø. 4 Snøskredvarsling Sesongrapport Snøskredvarsling Sesongrapport

4 Desember Varslingen starter den med rolige forhold. Nord-Norge Året avsluttes med flere dager med faregrad 4 stor på Senja og Bardu. Foto: Krister Kristensen Foto: Kjetil Brattlien Svært lite snø i Grasdalen i begynnelsen av sesongen. Sunnmøre Vegdistrikt Mye nysnø i slutten av året og enkelte veier er stengte. Lite snø i starten og kraftig mildvær til nyttår med fare for sørpe- og våtsnøskred. Foto: Svein Ulvund Lite snø i starten men raskt økende til faregrad 4 stor den Minus 30 grader den på Finse. Voss får to ganger normalnedbøren. Data: NVE Foto: Øyvind Høydal Lite snø i begynnelsen av sesongen ved påhugget ved Strandvatnet. 6 Snøskredvarsling Sesongrapport Snøskredvarsling Sesongrapport

5 Januar Faregrad 2 moderat hele måneden. Foto: Arild Lyssand, Sysselmannen på Svalbard Faregrad 2 hele januar. Ulykke Fardalen, Svalbard. Skuterfører omkom i snøskred. Nord-Norge Halvparten av normal nedbør i januar. Stort skred ved Kavringtind Sunnmøre Vegdistrikt Brøytebil truffet av skred på FV 63 mellom Eidsdal og Geiranger. Foto: Kjetil Brattlien Foto: Svein Ulvund Opplæring av anleggsarbeiderne i skredredning. Etter hvert mye snø på vestsiden av. Skred mot banen den Flere dager med faregrad 4 stor. Voss fikk nesten tre ganger normalnedbøren. Data: NVE Flere dager med faregrad 4 stor for veien opp mot Strandvaten. Opp til 60 mm nedbør på ett døgn. 8 Snøskredvarsling Sesongrapport Snøskredvarsling Sesongrapport

6 Februar Enkelte dager med faregrad 3 - betydelig pga. kortvarige mildvær og nedbørperioder. Måneden starter med faregrad 4 stor den men forsetter med rolige forhold på fjellet. Sunnmøre Stort naturlig skred fra Roaldshornet Helikopter og bakkesøk, ingen tatt. Flere henvendelser pga. nedbør og mildvær. Nord-Norge Lite snø i Skjellfjorden i Lofoten. Flere dager med faregrad 3 betydelig i indre strøk. Bil tatt av skred på E8 Lavangsdalen Ulykker Foto: Ola Solvang (Nordlys) Reisadalen Nord-Troms. Skuterfører omkom i snøskred Fastdalstinden Troms. Skikjører omkom i snøskred. Foto: Ivar Wiik Foto: Svein Ulvund Mye snø i vest men maks. faregrad 3 betydelig. Arbeidene ved Strandvatnet er innstilt i februar. Data: NVE Faregrad 4 stor den pga. store nedbørmengder og mildvær. 10 Snøskredvarsling Sesongrapport Snøskredvarsling Sesongrapport

7 Mars Enkelte dager med faregrad 1 liten. Lite eller ingen snø i dalen. Faregrad 3 betydelig fra Naturlige skred i Ryggfonn natten mellom 07. og Nord-Norge Rolig måned i Nord-Norge. Fire henvendelser pga. varsel om større snømengder. Faregrad 3 betydelig. Rolige forhold og relativt lite snø for området. Sunnmøre Norangsdalen stengt Foto: Árni Jónsson Sognefjellet Mye jobb med åpningen av veien for påsketrafikken. Styggevatn Varslingen og oppbrøyting av veien starter den med faregrad 2 moderat. Mange skred over veien tidligere i vinter. Foto: Øyvind Høydal Foto: Kjetil Brattlien Stabile snøforhold ved Finse i mars Overbyggene må ryddes for store snømengder. Data: NVE Store nedbørmengder i overgangen mellom regn og snø fører til faregrad 4 stor den Flere skred mot veien. Brøytemaskin stengt inne av skred. 12 Snøskredvarsling Sesongrapport Snøskredvarsling Sesongrapport

8 April Enkelte dager med faregrad 1 liten. Lite eller ingen snø i dalen. Nord-Norge Noe mer nedbør enn normalt. En savnet etter skred Reddet etter å ha ringt hjem fra skredet. Varslingen avsluttet Foto: Krister Kristensen Enkelte mindre skred på strekningen mellom brakkerigg og dammen. Delvis faregrad 3 betydelig. En dag med faregrad 3 betydelig. Testsprenging i Ryggfonn fører ikke til utløsning av større skred. Foto: Albert Lunde, Nord-Gudbrandsdal Alpine Redningsgruppe Sunnmøre En person tatt av skred og brakk foten ved Strandafjellet Flere skiløperutløste skred i området i påsken. Ulykke Tjønnholstind, Jotunheimen. Skikjører omkom i snøskred Foto: Jernbaneverket Styggevatn Faregrad 2 moderat hele måneden ofte med middels sannsynlighet for skred mot veien. Faregrad 2 moderat hele måneden. Avsporing pga. et mindre skred ved Upsete den Data: NVE Faregrad 2 moderat hele måneden. Enkelte mindre våtsnøskred mot veien. 14 Snøskredvarsling Sesongrapport Snøskredvarsling Sesongrapport

9 Mai Vårløsning og mindre våtsnøskred fra svaene mellom brakkerigg og dam. Restriksjoner for ferdsel på veien iverksettes. Foto: Peter Gauer Ulykke Lofoten. To turgåere omkom i snøskred. Våren kommer sent i år. Fortsatt mye snø og enkelte våtsnøskred i Grasdalen den Styggevatn Mye snø og stadig påfyll med nysnø og regn fører til flere dager med faregrad 3 betydelig. Flere våtsnøskred mot veien på ettermiddagene. Foto: Foto: Lyse AS Mye snø vest for Finse. Delvis sterk smelting og fare for mindre våtsnøskred. Data: NVE Faregrad 2 moderat hele måneden. Enkelte mindre våtsnøskred mot veien. 16 Snøskredvarsling Sesongrapport Snøskredvarsling Sesongrapport

10 Vår oppgave er å varsle om snøskred på forhånd for å unngå at mennesker eller materiell oppholder seg i de utsatte områdene som berøres. 18 Snøskredvarsling Sesongrapport Snøskredvarsling Sesongrapport

11 Sesongen i tall Skredvarslingssesongen 2014/2015 var en travel sesong for varslings-gruppen på NGI med totalt 9 varslingsprosjekter og daglig varsling fra , mer enn seks måneder. Varslingen for Sognefjellet varte bare noen dager i påsken. Varslingen for Styggevatnet kom i gang like etter påsken og fortsatte helt til St. Hans. De andre områdene hadde varsling fra desember til april. Totalt ble 1119 varsler utarbeidet og 847 av disse ble sendt ut til kundene (Tabell 1). Tabell 1: Oversikt over utarbeidede og sendte varsler denne vinteren Varslingsområde Nord Norge Sunnmøre -Strandvatn Styggevatn Sognefjell Utarbeidet Sendt Varsler med faregrad 4 - stor Figur 1. Faregrader 2014/2015 Snømengdene var veldig ujevnt fordelt, med mest snø i sørvestlige deler av landet. og ikke minst den vestlige delen av fikk store nedbørmengder hele vinteren. Nord for Sognefjorden var situasjonen allerede helt annerledes og så langt nord som Romsdalen og kom lite nedbør gjennom hele vinteren. Dette gjenspeiles i faregradene, der og hadde flest varsler med faregrad 4 stor denne vinteren. I Nord-Norge var situasjonen betydelig roligere enn tidligere år og bare tre 3 av 20 henvendelser for Nord Norsk skredovervåkning førte til faregrad 4 stor. Også byggingsanlegget i hadde en relativ rolig vinter med bare 4 varsler med faregrad 4 stor. Faregrad 5 ble ikke varslet denne vinteren. En oversikt over alle faregradene denne vinteren er vist i Figur 1. Hvert år forekommer snøskred mot de objektene som skal beskyttes av skredvarslingen. Vår oppgave er å varsle om slike hendelser på forhånd for å unngå at mennesker eller materiell oppholder seg i de utsatte områdene som berøres. I år ble det registrert 19 varsler med henvisninger til skred i eller i direkte tilknytning til våre varslingsområder. Et skred førte til en avsporing på, to brøytemaskiner ble truffet. Ellers var det skred uten følger. Det var utvilsom flere skred i varslingsområdene, men disse blir dessverre ofte ikke meldt inn til tross for at slike observasjoner er meget viktig for våre skredvarsler. For å kunne gi gode skredvarsel for de neste 24 timene er varslingsgruppen på NGI avhengig av mange inputparametere som må analyseres og vurderes. Observasjoner av snø og skred i varslingsområdene er det viktigste grunnlaget. All informasjon fra kunder og observatører som oppholder seg i varslingsområdene er meget verdifull for de som analyserer situasjonen. For å kunne gi en pekepinn om hvordan situasjonen vil utvikle seg videre trenger vi gode prognoser for temperatur, vind, men fremfor alt nedbør. Erfaringene fra de områdene hvor NGI har varslet allerede i flere år viser at det kan være store avvik mellom prognoser og observert nedbør. Avvikene varierer med nedbørførende vindretning slik som vist i figur 2a. Figuren viser tydelig at de største utfordringene med å treffe riktig nedbørmengder i forekommer med vind fra vest og nord vest. Feilene er stort sett like store i positiv og negativ retning. En lignende analyse for (Figur 2b) viser at nedbørprognosene stort sett alltid er for høye og dette problemet er størst med vind fra sørøst til sørvest. I slike tilfeller kan skredvarslerne med erfaring fra lokalklimaet justere prognosene, slik at skredvarslene blir så realistiske som mulig. Varslingsgruppen prøver hele tiden å justere prognosene til å treffe de observerte verdiene bedre. Figur 2a Figur 2b Avvik mellom nedbørprognose og observert nedbør for åtte vindretninger, relativert med fordeling av registrerte vindretninger ved nedbør. Blå søyler viser at prognosene var for høye, rød viser at prognosene var for lave. til venstre, til høyre 20 Snøskredvarsling Sesongrapport Snøskredvarsling Sesongrapport

12 Den Europeiske skredfareskalaen Faregrad Symbol Stabilitet av snødekket Sannsynlighet for snøskred Konsekvenser for veier og bebyggelse / anbefalinger Konsekvenser for ferdsel utenfor sikrede områder / anbefalinger 5 Meget stor Snødekket har generelt svake bindinger og er svært ustabilt. Mange store, i noen tilfeller svært store, naturlig utløste skred forventes, også i moderat bratt terreng*. Akutt fare. Omfattende sikkerhetstiltak. Svært ugunstige forhold. Unngå alt skredutsatt terreng. 4 Stor Snødekket har svake bindinger i de fleste brattheng*. Skredutløsning er sannsynlig også ved liten tilleggsbelastning** i mange brattheng*. Under spesielle forhold forventes det mange middels store og noen store naturlig utløste skred. Mange utsatte steder er i fare. Forebyggende tiltak anbefales på disse stedene. Ugunstige forhold. Omfattende erfaring i bedømming av skredfare er nødvendig. Ferdsel begrenses til moderat bratt terreng*, utløpsområder bør unngås. 3 Betydelig Snødekket har moderat til svake bindinger i mange brattheng*. Skredutløsning er mulig, også ved liten tilleggsbelastning** i brattheng*. Under spesielle forhold kan det forekomme noen middels store og enkelte store naturlig utløste skred. Noen utsatte steder er i fare. Enkelte forebyggende tiltak anbefales på disse stedene. Delvis ugunstige forhold. Erfaring i bedømming av skredfare er nødvendig. Brattheng* som er spesielt utsatt bør unngås hvis mulig. 2 Moderat Snødekket har moderate bindinger i noen brattheng*, for øvrig har det sterke bindinger. Skredutløsning er mulig, spesielt ved store tilleggsbelastninger** i brattheng*. Store naturlig utløste skred forventes ikke. Liten fare fra naturlige skred. Stort sett gunstige forhold. Gjennomtenkt rutevalg, spesielt i utsatte brattheng*. 1 Liten Snødekket har generelt sterke bindinger og er stabilt. Skredutløsning er generelt kun mulig ved store tilleggsbelastninger i noen få ekstreme heng*. Kun små naturlig utløste skred er mulig. Ingen fare. Generelt trygge forhold. Forklaringer: * Kan være beskrevet i mer detalj i teksten i et skredvarsel (bl.a. avhengig av høydenivå, hengretning (le-side, skygge-side) og terrengforhold). moderat bratt terreng: Heng slakere enn ca. 30 grader brattheng: Heng brattere enn ca. 30 grader ekstreme heng: Terreng spesielt skredutsatt pga; bratthet (vanligvis brattere enn ca. 40 grader), terrengform, nærhet til rygg, underlagets ruhet. ** Tilleggsbelastning: - stor (f.eks. gruppe skiløpere uten avstand, snøskuter, sprengning). - liten (f.eks. en skiløper, snowboarder, en person på truger) naturlige skred: utløst uten menneskelig påvirkning hengretning: kompassretningen skråningen vender mot (sett nedover skråningen) utsatte steder: spesielt farlige steder 22 Snøskredvarsling Sesongrapport Snøskredvarsling Sesongrapport

13 Norges Geotekniske Institutt (NGI) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi utvikler optimale løsninger for samfunnet, og tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi Bygg, anlegg og samferdsel Naturfare Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia. NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT NGI.NO Hovedkontor Oslo PB Ullevål Stadion 0806 Oslo Avd. Trondheim PB Sluppen 7485 Trondheim T F NGI@ngi.no BANK KONTO ORG.NR MVA ISO 9001/14001 CERTIFIED BY BSI FS 32989/EMS September 2015