Nord-Aurdal kommune Formannskapet. Møteinnkalling

Transkript

1 Nord-Aurdal kommune Formannskapet Møteinnkalling Møtedato: Møtested: Formannskapssalen 4. etasje, Rådhuset Møtetid: Kl. 09:00 Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, tlf , slik at varamedlemmer kan bli innkalt. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Dokumenter som ikke er tilsendt, kan du få kopi av på rådhuset. Dokumenter som ikke er offentlige, vil bli utlevert i møtet. Dersom medlemmene på forhånd ønsker å gjøre seg kjent med innholdet i disse dokumentene, er de tilgjengelig på rådhuset. Dagsordentime Saksliste: Sak nr. Sakstittel 065/06 Prinsipper for utbyggingsavtaler 066/06 Stiftelsen Gerd og Noralf Midthus legat stiftelsesdokument og vedtekter 067/06 Lov om helsetjenesten i kommunen - oppretting av klageorgan Drøftingssaker: Rådmannens mål for 2007 Årsbudsjett for 2007 og økonomiplan for perioden for Nord-Aurdal kommune Orienteringssak: Nye innspill per vedr. kommunedelplan for bygdene Fagernes, Svein Erik Hilmen Ordfører Anne Marie Aastad Bråten Sekretær Revidert utgave - 2 Side 1 av8

2 Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 06/7293 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet /06 sandjo Prinsipper for utbyggingsavtaler Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om endringer i plan og bygningsloven (utbyggingsavtaler) Veileder om utbyggingsavtaler; KRD mai 2006 (inkl. vedlegg: Momenter for innhold i utbyggingsavtale) Saksopplysninger: 1. Bakgrunn Stortinget vedtok i april 2005 endringer i 64 plan- og bygningsloven som gjelder lovregulering av utbyggingsavtaler i kommunene. Utgangspunktet for de nye bestemmelsene er at avtalene kan være et viktig og velfungerende verktøy ved utbygging. Samtidig er det viktig å hindre bruk av press og urimelige avtaler. Lovreglene strammer inn rammene for hva avtalene kan gå ut på og sikrer forutsigbarhet for utbyggere, kommunen og andre berørte. Loven er supplert med forskrifter, der det er nedfelt forbud mot at utbygger gjennom avtale skal gi bidrag til finansiering av sosiale infrastrukturtiltak som barnehager, skoler, sjukeheim eller tilsvarende tjenester. Lovendring og forskrift om utbyggingsavtaler trådte i kraft 1. juli Utbyggingsavtaler har i mange år vært et viktig og effektivt virkemiddel for gjennomføring av arealplaner. Avtalene har hatt sin styrke i fleksibilitet og effektivitet, og har fylt et behov for virkemidler som er enkle. Planlegging og gjennomføring av utbygging har de siste tiårene vært i rivende utvikling. Fra en situasjon med offentlig planlegging og tilrettelegging, skjer utbygging nå i stor grad ved offentlig-private samarbeidsprosesser med privat planlegging og gjennomføring. Dette har gitt behov for nye virkemidler for gjennomføring av arealplaner. Ved at utbyggingsavtaler nå inngår i plan- og bygningsloven, er de viktigste virkemidlene for gjennomføring av arealplaner integrert i loven. Fortsatt vil det være stor handlefrihet for partene i å utarbeide gode og situasjonstilpassete avtaler. Bruk av utbyggingsavtaler krever kompetanse både hos kommunen og private parter. 2. Prinsippvedtak Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov, og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan ( ref. plan- og bygningsloven 64). Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Side 2 av8

3 For at kommunen skal kunne starte forhandling av utbyggingsavtale, må den først ha fattet et formelt vedtak i kommunestyret som angir kommunens forutsetninger for inngåelse av utbyggingsavtaler som ledd i gjennomføring av den aktuelle plan/prosjekt. Dette vedtaket vil være grunnlag for seinere forhandlinger mellom kommunen og utbygger eller grunneier, men avtalen trenger ikke inneholde alle elementene eller kostnadene vedtaket nevner. Et vedtak etter 64 binder ikke partene til en bestemt avtale. Vedtaket kan heller ikke utvide grensene i 64b mv. når det gjelder hva avtalen kan inneholde. Myndigheten til å fatte vedtaket ligger til kommunestyret. Det er opp til kommunen sjøl å bestemme i hvilken sammenheng den vil treffe et vedtak. Vedtaket må komme til syne som et eget vedtak sjøl om det er integrert i andre plandokumenter eller vedtak. Det kan være hensiktsmessig å knytte et vedtak opp til for eksempel behandling av kommuneplanen. På grunn av usikkerhet omkring når det vil bli behandling av kommuneplanen, mener en at det er mest praktisk, bl.a. for ikke å tape tid dersom det skulle bli behov for å inngå utbyggingsavtaler, å lage en egen sak om prinsippvedtak. Det er ikke noe i vegen for det. 3. Innhold i prinsippvedtak 64a i plan- og bygningsloven lyder: Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser. Kommunens prinsippvedtak skal for det første angi i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging. Det sentrale er at grunneier/utbygger får en klar forståelse av at framforhandling av en avtale med kommunen vil være nødvendig for gjennomføring av et utbyggingsprosjekt. For mange kommuner vil det være hensiktsmessig å nedfelle en del prinsipper for slike avtaler som vil gjelde i kommunen som helhet. I andre kommuner kan det bare være behov for denne type avtaler i deler av kommunen, for eksempel i tettbygd strøk. Kommunens vedtak må for det andre synliggjøre kommunens forventninger til avtalen. Grunneier/utbygger og andre skal få et inntrykk av hvilke elementer kommunen forventer at avtalen skal inneholde. Konkrete kostnadstall trenger imidlertid ikke inngå, men grunnlaget bør være konkret nok til å gi grunneiere og utbyggere et bilde av rammene for utbyggingen. Kommunens situasjon vil være viktig for hvilke forhold og innhold som bør synliggjøres i et slik vedtak etter 64 a. Forhold som kan vurderes er: Hvilke deler av kommunen vedtaket skal omfatte Oversikt over hvilke kommunale dokumenter som legger føringer for kommunens situasjon og prioriteringer i forhold til utbygging av kommunale tjenester, skolekapasitet, og infrastrukturtiltak som hovedveger, hovedanlegg vatn og avløp, energianlegg og grøntanlegg Hovedprinsipper for kostnadsfordeling ved utbygging av intern og ekstern infrastruktur (veg, parkering, vatn, avløp, energi) Hovedprinsipper for kostnadsfordeling ved utbygging av annen nødvendig infrastruktur (grøntanlegg, felles byrom, gang- og turveger, skiløyper mv) Boligsosiale tiltak i nye utbyggingsområder Områder i kommunen der det forutsettes at det gjøres eget vedtak etter 64a i samband med planlegging av området Krav fra berørte myndigheter i planleggingen, som for eksempel vegmyndighetene, kan gi usikkerhet mht kostnader for tiltak knyttet til riks- og fylkesvegnettet i mange Side 3 av8

4 utviklingssituasjoner. Berørte myndigheter bør gjennom medvirkning bidra til å klarlegge denne type forutsetninger. Standardavtaler og maler kan være en måte å synliggjøre og konkretisere vedtak om forutsetninger om bruk av utbyggingsavtaler. Forhandling av utbyggingsavtale kan ikke påbegynnes før kommunestyret har gjort prinsippvedtak etter 64a. Kommunen må ha vært gjennom en prosess med nødvendig medvirkning og ha fattet vedtak før forhandlinger i konkrete saker kan begynne. Varsling av oppstart av avtaleforhandlinger (etter 64c) i en enkeltsak kan følgelig ikke skje før kommunen har gjort vedtak etter 64a. 4. Innhold i utbyggingsavtale Bestemmelsen i 64b legger rammene for hva som kan inngå i en utbyggingsavtale. Utgangspunktet er forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdel til kommuneplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Kommunens utbyggingspolitikk og innholdet i vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven legger det viktigste grunnlaget for hva en utbyggingsavtale kan omfatte. 64b, 3. og 4. ledd, lyder: Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket må stå i rimelig forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Bestemmelsene skal gi avtalepartene fleksibilitet til å komme fram til gode utbyggingsavtaler innenfor de rammene loven gir. I hovedsak vil en utbyggingsavtale kunne omfatte følgende tiltak: Teknisk og grønn infrastruktur (67 og 69 i plan- og bygningsloven) - Veg, vatn og avløp - Gang- og sykkelveger - Friområder, leikearealer og grøntstruktur Boligpolitiske tiltak og bygningers utforming - Fordeling av boligtyper og leilighetsstørrelse og sikring av minstestørrelse - Krav til utforming som går lenger enn det som kan vedtas i plan (livsløpsstandard, krev til universell utforming, tilpasning til ulike brukergrupper (ungdom, eldre), krav til kvalitet, herunder krav til energieffektivitet m.v.) - Forkjøpsrett for en andel av boligene til markedspris (kommunen eller andre) Andre tiltak som er nødvendige for gjennomføring av planvedtak. Særlige forutsetninger om nødvendighet og forholdsmessighet må være til stede - Spesielle infrastrukturtiltak som følger av den konkrete utbyggingen (for eksempel tyngre eksterne veganlegg og vass- og avløpsanlegg, belysning og skilting og turveger, herunder etter omstedighetene også skiløyper/skibruer m.v.) - Miljø- og kulturtiltak (for eksempel støyskjermer, håndtering av forurenset grunn, kvalitetstiltak i byrom og parkområder, miljøoppfølgingsprogram etter bestemmelsene om konsekvensutredninger m.v.) Side 4 av8

5 - Organisatoriske tiltak (for eksempel etablering av velforeninger, organisering i forhold til privat drift og vedlikehold m.v.) - Utbyggingstakt Utbyggingsavtaler har utviklet seg til å bli et viktig verktøy for utvikling og finansiering av felles infrastruktur i hytte- og reiselivsområder. Finansiering av fellesgoder og felles infrastruktur i reiselivsområdene er en stor utfordring fordi dette omfatter store geografiske områder der mange grunneiere og næringsdrivende er involvert. Utbyggingsavtaler for hytte- og reiselivsområder har et prinsipielt noe annerledes utgangspunkt enn for eksempel boligområder. Bl.a. kan felles infrastruktur som er nødvendig for utbygging dels bestå av andre typer tiltak, og dels være tiltak der det er større avstand mellom der det bygges og der tiltakene gjennomføres. Dette vil kunne innebære at det i noen grad legges andre prinsipper til grunn for vurdering av tiltakenes nødvendighet med hensyn til gjennomføring av planvedtak. For eksempel vil et sammenhengende felles tursti- og løypesystem kunne være nødvendig for utbyggingsområder innenfor et større geografisk område. For kommuner som ønsker å bruke utbyggingsavtaler knyttet til reiselivsutvikling, må ta spesielt hensyn til det ved utforming sitt prinsippvedtak. 64b åpner for at det kan avtales at grunneier/utbygger helt eller delvis skal bekoste tiltak som skal avhjelpe offentliges behov som skapes av utbyggingen. Det vil være den konkrete plan- og utbyggingssituasjonen som avgjør i hvilken grad det foreligger behov for denne type tiltak. Hovedkriteriet er at tiltak er nødvendig for gjennomføring av planvedtak. Dessuten må bidraget fra utbygger stå i forholdsmessig sammenheng med utbyggingens størrelse og i hvilken grad denne helt eller delvis utløser behovet for tiltaket. 64c i plan- og bygningsloven inneholder regler om saksbehandling og krav til offentlighet. Kommunen skal kunngjøre oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale. Framforhandlet forslag til utbyggingsavtale (etter 64b, 2. eller 3. ledd, i plan- og bygningsloven) skal legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Når utbyggingsavtale er inngått, skal denne kunngjøres. Kommunen kan ikke inngå bindende utbyggingsavtale for et område før arealplanen for området er vedtatt. Vurdering: Det vises til omtale i kapittel 3 i denne saksframstilling om innhold i prinsippvedtak og hvilke forhold som kan vurderes ved utforming av prinsippvedtak. Administrasjonen vurderer det slik at i utgangspunktet så kan utbyggingsavtaler nyttes i alle deler av kommunen når forutsetningene ligger til rette for det. Det kan for eksempel være aktuelt både ved private utbygginger av boligfelt og ved utbygging av turistanlegg (reiselivsbedrifter og hytteutbygging). Kommuneplan for bygdene (arealdelen), kommunedelplaner (inklusive planer for utmark) og økonomiplaner legger føringer for kommunens situasjon og prioriteringer. Framforhandling av utbyggingsavtaler bør samordnes med arbeidet med reguleringsplaner for et område. Kommunestyret skal vedta prinsippene. Det foreslås imidlertid at vedtaket i formannskapet legges ut til offentlig ettersyn i tilstrekkelig tid før endelig behandling i kommunestyret. Side 5 av8

6 Forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar følgende prinsipper for bruk av utbyggingsavtaler i kommunen: 1. Utbyggingsavtaler etter plan- og bygningslovens Kap. IX-A ( 64) er aktuelle i alle deler av kommunen der utbygging kan finne sted. Kommunen skal nytte utbyggingsavtaler ved klargjøring av ansvarsfordeling ved utbygging av alle reguleringsplanområder og ved alle større bygningstiltak. Kommunen vil legge vekt på et godt samarbeid med utbyggere og grunneiere og vil stimulere til danning av sammenslutninger (av grunneiere, hytteeiere m.m.) med sikte på godt samarbeid som kan fremme formålstjenlige utbygginger og tilrettelegginger for kommunens innbyggere og for utbyggere, hytteeiere og andre. Kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og økonomiplaner legger føringer for kommunens prioriteringer. 2. Behandlingsrutinene skal, når det er formålstjenlig, være parallell med planprosessen i regulerings- og bebyggelsesplaner. Varsel om oppstart av arbeidet med utbyggingsavtale bør skje samtidig med eller kort tid etter varsel om oppstart av reguleringsplanarbeidet Kommunen har som mål at utbyggingsavtale er framforhandlet og undertegnet av partene på forhånd før godkjenning av reguleringsplan. Bindende utbyggingsavtale godkjennes etter at reguleringsplanen er egengodkjent. Kommunen kan også inngå utbyggingsavtale med utbyggere/grunneiere av større utbyggingstiltak på grunnlag av vedtatt plan. Prosessen følger da bestemmelser i plan- og bygningsloven. Rådmannen tildeles myndighet til å godkjenne utbyggingsavtaler når det budsjettmessig ligger til rette for det. 3. Hovedprinsippet er at utbygger har ansvar for intern opparbeiding og bærer kostnader for tiltak til infrastruktur og drift av vatn, avløp, energi, telenett, veg og parkering. I tilfeller der det er stor avstand mellom kommunens hovednett og utbyggingsfeltet, vil kommunen kunne pålegge utbygger å dekke eller bidra til å dekke utvidelse av eksisterende hovednettet. 4. Utbygger har ansvaret for tilrettelegging og kostnadsdekning av annen nødvendig infrastruktur. Dette kan gjelde grøntanlegg, fellesareal ( byrom ), gang- og turløyper, skiløyper og liknende der utbyggingen er del av et større felt. Utbyggere av turistanlegg og større hyttefelt kan bli pålagt å bidra til utbygging av for eksempel felles turstier og felles løypesystem innenfor et større geografisk område enn det område aktuell reguleringsplan omfatter. Kommunen vil vurdere å yte tilskott til slike tiltak når innbyggerne vil ha utstrakt nytte av utbyggingen av infrastruktur. 5. Kommunen vil vurdere bruk av boligpolitiske tiltak m.m. i samråd med utbyggere i aktuelle utbyggingssaker. Side 6 av8

7 Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 06/8679 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet /06 rudodd Stiftelsen Gerd og Noralf Midthus legat - stiftelsesdokument og vedtekter Vedlegg: Stiftelsesdokument Utkast til vedtekter Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Advokatfirmaet Sigurd Bang Gerd og Noralf Midthus dødsbo - kort om status 2 U Advokatfirmaet Sigurd Bang Gerd og Noralf Midthus dødsbo - kort om status 3 I Advokatfirmaet Sigurd Bang E-post: Stiftelsen Gerd og Noralf Midthus legat - utkast til vedtekter mv. Saksopplysninger: Saksrapporten vil bli lagt fram i møtet. Side 7 av8

8 Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 06/8621 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet /06 havmat Lov om helsetjenesten i kommunen - oppretting av klageorgan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om kommunehelsetjenesten i kommunene Saksopplysninger: I 2-4 (Klage) står det: Den som søker helsehjelp, kan påklage avgjørelsen etter 2-1 til det organ i kommunestyret bestemmer. Det samme gjelder avgjørelser etter 2-1a. Under behandlingen av klagen skal klageorganet ha tre til fem medlemmer. Nord-Aurdal kommune hadde i 2005 en klage på helsetjenester som kommunen ikke endret vedtaket på, den ble behandlet i formannskapet etter dispensasjon fra Fylkesmannen. Fylkesmannen støttet kommunens vedtak. Vi har mottatt en klage på vedtak etter Lov om helsetjenesten i kommunene, dette er et vedtak kommunen stadfester og må behandles i et organ som er opprettet av kommunestyret. I lov 2-4 står det at klageorganet skal ha tre til fem medlemmer. Vurdering: Rådmannen anbefaler at det opprettes et klageorgan på tre medlemmer. Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret oppretter et klageorgan med tre medlemmer i henhold til Lov om kommunehelsetjenesten i kommunen Følgende medlemmer velges for resten av valgperioden : Side 8 av8