Referat oppstartsmøte

Transkript

1 Referat oppstartsmøte Skålevik - 2/69 2/133 - detaljregulering Plannummer 1103 Saksnummer Møtedato Saksbehandler Kathrine Hesthag Sidemannskontrollør Sigbjørn Hessaa Byggesaksbehandler Cathrine Bie MØTEDELTAKERE Forslagsstiller Konsulent Fra kommunen Knut Otterdal Nilsen, Nils Ingvar Nilsen og Frank Nilsen (repr. for Elisabeth Nilsen) Knut Gundersen Plan-, bygg- og oppmålingsetaten: Kathrine Hesthag, Parkvesenet: Helmer Espeland Teknisk direktørs stab: Line Baasland Både ingeniørvesenet, oppvekstsektor og byantikvaren har gitt uttalelser til planen i forkant av møtet. Innspillene er gjengitt i referatet. REFERAT SENDES Møtedeltakere Samarbeidsgruppas medlemmer Sektorkontakter Plan- og bygningssjef Planleder Barn og unges representant Rådet for funksjonshemmede v/ Oliver Nørve Vest-Agder fylkeskommune, postmottak. Postadresse Besøksadresse E-postadresse Kristiansand kommune Rådhusgata 18 post.teknisk@kristiansand.kommune.no Planavdelingen Vår saksbehandler Webadresse Kathrine Hesthag Postboks 417 Lund Kristiansand Telefon Foretaksregisteret NO

2 2 FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE AV PLANIDÉEN Planideen Forslagsstiller ønsker å: - Fortette med totalt 5 boenheter - fordelt på 3 eneboliger og 1 tomannsbolig - Det er ønskelig å se på muligheten for å gjøre om tankanlegg til fritidsbolig. Dette avhenger bl.a. av løsning for kyststi og fremtidig bruk av tankanlegget. - Oppgradere atkomstvei - Det er ønskelig å se på muligheten for å etablere parkeringsplasser på tomt 2/133 nærmere bestemt på arealet mellom gnr/bnr: 2/233 og 2/43. Bolig nr. 1 og 2: Boligene er foreløpig illustrert med størrelse 7,5 x 13,0 m, dvs. grunnflate 97,5 m2, men boligene kan gjøres kortere, f.eks. 7,5 x 11,0 m, grunnflate 82,5 m2. Eksisterende grense mellom bnr 133 og bnr 232 er beholdt. Plasseringen av bolig nr. 1 er avhengig av byggeavstand til trafoen, oppgitt til 6,0 m. Dersom boligen må flyttes mot syd, forutsettes det at bolig nr. 2 og grensen mellom disse også forskyves mot syd. Skissen viser to nye eneboliger. Veien vurderes flyttes mot øst. Ny atkomstvei klassifiseres som privat/felles atkomstvei.

3 3 Bolig nr. 3, 4 og 5: Atkomst forutsettes fra kommunal vei i Brattestøplanen. Boligen (nr. 3) er foreløpig illustrert med størrelse 8,0 x 12,0 m, dvs. grunnflate 96,0 m2, gulv 1. etasje på eksisterende terreng, kotehøyde ca. 10,5 m.o.h. Boligen er tenkt oppført i 2 etg. For boligene nr. 4 og nr. 5 er ok gulv satt til 10,0 m. Det er behov for terrengbearbeiding av utearealet. Felles garasje er tenkt under bakken med uteareal på toppen. Bygningenes fotavtrykk er på ca 60 m2. Skissene viser 1 enebolig (nr. 3) og en tomannsbolig ut mot kystlinjen (nr. 4 og 5). Grønn farge viser utearealene til eksisterende og nye boliger. Det er vist to alternativer hvor forskjellen i hovedsak er byggeavstand til naboen. Snittet viser en mulig plassering av ny bebyggelse ut mot sjøen.

4 4 SAMARBEIDSGRUPPAS TILBAKEMELDING OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET Planområdet Utsnitt av planområdet: Tema Historikk og planavgrensning Viktige tema for planarbeidet vil være: - Trase for kyststi - Plassering av sandlekeplass - Atkomstvei - Bebyggelsens volum og plassering i terrenget inngrepsgrense og synlighet fra sjø - Kulturmiljø bevaringsverdi, arkitektur - Ervervsområde avklare mulig utvikling Området grenser til regulering på Brattestø som har pågått i flere år. Pga. uavklarte forhold på Brattestø og at kommunen tidligere hadde bestemt at de to planene skulle utarbeides som en samlet plan har igangsetting av regulering på Skålevik måtte vente. Det er nå avklart at utbygging på Brattestø skjer i form av enebolig og tomannsbolig struktur. Plan-, bygg og oppmålingsetaten har konkludert med at Brattestø og Skålevik kan utarbeides som to planer, men at de må koordineres med tanke på løsning for atkomstvei, lekeplass og kyststi.

5 5 Rød linje viser avgrensning av Skålevik planen. Blå linje viser avgrensning av påbegynt planarbeid på Brattestø. Hovedgrep Reguleringsplan for Brattestø og Skålevik må samarbeide om veiløsninger, etablering av sandlekeplass og trase for kyststi. Vi er skeptiske til fortetting av boligene ved sjøen. Nye boliger må trekkes bak høydedraget. Vi er opptatt av å ivareta landskapselementer som ligger i tilknytning til kyststien (koller, skrenter). Kystlinja, sammen med Brattstøknollen, er ansett som en av de større sammenhengende naturelement der landskapet og terrenget er intakt. Det er viktig å trekke bebyggelsen tilbake fra sjøkanten. Bolig bebyggelse Bebyggelsen må få en god plassering i terreng. Avstand til sjø og synlighet i landskapet er viktig momenter ved plassering. Bebyggelsen må fortrinnsvis trekkes vekk fra sjøen I alle plansaker skal det inngå en redegjørelse for og beskrivelse av tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv og omgivelsene. Område ligger innenfor hensynssone bevaring kulturmiljø. Byantikvaren må involveres i utforming og plassering av nye tiltak Tomt 1 2 og 3: Vi er i utgangspunktet positive til fortetting på tomtene 1, 2 og 3. Tomtene er noe begrenset i størrelse. Det må være fokus på gode bokvaliteter jf. solforhold og krav til uteoppholdsareal og plassering

6 6 ift. nabotomter. Ved å flytte veien vil en kunne få større tomter og mer areal til disposisjon. Tomt 4 og 5: Det legges stor vekt på at ny bebyggelse ikke skal ligge for eksponert ut mot sjøen. Kollen må søkes bevart så langt det er mulig. Bebyggelsen ligger eksponert ut mot sjøen. Det er viktig å få til gode løsninger mtp. atkomstvei (til hytte og nye boliger), solforhold, eksponering ut mot sjøen, terrengtilpasning, plassering av garasje og avstand til naboer. Vi er skeptiske til om en klarer å få til gode løsninger mtp. størrelsen på tomtene. Skissen viser at det er knapt med areal for å kunne etablere to boenheter. Dette begrunnes med at boligene ligger tett på turvei, krever stort terrenginngrep og tomtenes størrelse tilsier at det ikke er plass. Boligene er kun vist med et fotavtrykk på ca. 60 m2. Det er ikke konkludert på antall boenheter. Fritidsbolig 20 A: Det må tas stilling til videre utvikling av fritidsboligen. Nye tiltak må ikke stenge for atkomstmuligheter for tomta. Ervervsområde Ervervsområde, samt areal i sjø må tas med i planavgrensningen, da området er avhengig av en fremtidig atkomst og å få sikret en sammenhengende kyststi. Kommuneplanen viser til at arealet skal benyttes til sjørelatert serviceområde og tankanlegg. Vi utfordrer tiltakshaver til å ta konkret stilling til hva tomten kan benyttes til i fremtiden. Kyststi gjennom område må sikres. Dette må løses tidlig i prosessen og dialog med den enkelte grunneier vil være avgjørende for å få en god løsning Løsning for atkomst må vurderes ift. framtidig drift av ervervsområde. Grønnstruktur og lekeplasser Det er ingen lekeplass i umiddelbar nærhet. Muligheten for å etablere kyststien via Olavsheia er diskutert. Denne løsningen har for stor usikkerhet mtp. eiendommene i øst som ligger utenfor planområde. Disse eiendommene ligger også som bebyggelse og anlegg i kommuneplanen. Vi mener derfor at kyststi trase som vist i kommuneplanen (langsmed sjøen) er den beste trasen. Parkvesenet er åpne for å se på en løsning der stien går bak skibbuene. Planen må sikre friområde langsmed kyststien. Viktige landskapselementer/skrenter må sikres. Grensesnitt mellom bebyggelse og friområde må løses i planen. Tiltaket forutsetter utbygging/ utbedring av følgende anlegg: - Sandlekeplass må etableres. Det er tidligere konkludert med at den beste plasseringen av sandlekeplassen er innenfor

7 7 planområde for Brattestøplanen på eiendom gnr/bnr 2/637 - Kyststi og avgrensning langs friområde langs sjøen - Kvartalslek løses ved Paulen. Kommunaltekniske anlegg Samferdselsanlegg skal planlegges i henhold til kommunes veinormal. Det er ønskelig å samle biltrafikken på enkelte strekninger, fremfor å spre den ut på hele veinettet. Brattestøplanen regulerer vei inn til område med kommunal standard. Veien blir den nye hovedveien i området. Tilliggende veier reguleres private med reguleringsbredde 5 m og 3,5 m asfalt. Sammen med planforslag skal det leveres en overordnet plan for VA som viser traséer og eventuelle behov for pumpestasjoner mm. VA-anlegg skal planlegges i henhold til kommunens VA-norm. Håndtering av overvann må beskrives. Renovasjonsløsning skal beskrives i henhold til kommunens avfallstekniske norm. Det vil bli stilt krav om godkjente tekniske planer (vei, vann, avløp) samt utomhusplan. Tiltaket forutsetter utbygging/ utbedring av følgende tekniske anlegg i og utenfor planområdet: - Krav til offentlig A1 vei med snuhammer og snøopplag - Kyststi kan aksepteres påkoblet i enden av snuhammer - Krav til kapasitet på vann og avløp må avklares i prosessen Skole og barnehage Nærmeste barnehager er Taremareskogen og Solkollen, Flekkerøy Området sogner til Flekkerøy barneskole og Lindebøskauen ungdomsskole. 5 boenheter er ok ift. skolekapasitet. Det er ikke registrert at barnehager eller skoler bruker området. Trygg skolevei må beskrives og temakart må vise avstand til skoler, foreslått gangtrase og vurdering av trafikksikkerheten for skolebarna. Kunnskapsgrunnlag Kulturminnevernregistreringen Hus nr 22 er bevaringsverdig. Følgende omtales om Skåleviksområdet: Flere eldre bygninger, også noen av nyere dato. Miljøet bør vurderes regulering til spesialområde bevaring. Partiet ved Skibbusundet er regulert til bevaring og det vil være naturlig å se disse områdene i sammenheng. Byantikvaren opplyser om følgende: - Deler av området vurderes som bevaringsverdig jf.

8 8 kommuneplan og kulturminnevernplan - Fortetting i mindre volumer type eneboligstruktur er akseptabel. - Nye tiltak må tilpasses terrenget på en god måte. - Landskapet sammen med veistruktur og plassering av bygningsmasse utgjør kulturmiljøet Forurensa masser (GisLine): Ingen registrering Naturmangfold (GisLine): Ingen registrering Flom-/rasfare (skrednett.no, atlas.nve.no og kommuneplanen): Ingen registrering Kart Eiendomsforhold Nyeste grunnkart for området må brukes. Geodataavdelingen kan konsulteres. Alle eiendomsgrenser er sikre. Av hensyn til planens gjennomføring er det viktig at uklare eiendomsforhold avklares tidlig i planprosessen. Veinavn Boligprogram og utbyggingsavtale Mulige/sannsynlige rekkefølgekrav Illustrasjoner Det kan være behov for nytt veinavn i området. regulant må ta kontakt med historielag, velforeninger etc. slik at evt. lokale stedsnavn kan vurderes. Fremdrift på utbygging må meldes inn i boligprogrammet. Kommunen anbefaler at det inngås utbyggingsavtale før utbygging innenfor planområdet igangsettes. - Kapasitet på Vågdbygdveien standardkrav for alle nye planer fra Vågsbygd og vestover - Etablering av sandlekeplass - Forholdsmessig bidrag til kvartalslekeplass ved Paulen - Oppgradering til offentlig A1 vei - Kyststi - Skolekapasitet Det må utarbeides snitt og illustrasjoner som viser bebyggelsens høyde og plassering ift. omkringliggende terreng og eksisterende bebyggelse. Skisser må vise arkitektonisk utforming av nye boliger. Det anbefales at det lages illustrasjonsplan som viser konkret hvor nye eiendomsgrenser skal gå, boliger, garasje, biloppstillingsplass, uteoppholdsareal, nye kotehøyder i terrenget. Illustrasjonen kan målsettes. Sol og skyggeanalyse Konsekvensutredning Planen utløser ikke krav om konsekvensutredning. Regulant må opplyse om dette i oppstartsvarselet. Risiko knyttet til tankanlegget må beskrives og redegjøres for i planarbeidet - uavhengig av om det skal nedlegges/flyttes eller bestå.

9 9 Prosess Saksbehandler ønsker å være med i diskusjon på skissestadiet Det må være god dialog med regulant i Brattestø planen. Konklusjon Det må det lages en fordelingsnøkkel mellom de to planene med tanke på bidrag til offentlig vei og offentlig sandlekeplass. Begge planene vil være avhengige av hverandre for å få fremdrift. Løsning for kyststi, lekeplass, atkomstvei, samt fremtidig bruk av ervervsområde er temaene som må løses tidlig for å gå videre i prosessen med oppstartsmøte. Vi ser at det er en del utfordringer knyttet til arealene som ligger nærmest sjøen. Vi har også utrykt skepsis med å legge til rette for en høy fortetting nærmest sjøen, men dersom en i planarbeidet klarer å løse problemstillingene som er nevnt ovenfor, så kan planen komme allmennheten til gode. Samarbeidsgruppa anbefaler oppstart av planarbeid. Kathrine Hesthag, Referent Denne tilbakemeldingen fra kommunen bygger på de opplysninger og planfaglige forhold som forelå på det tidspunkt oppstartsmøtet ble avholdt. Planfaglige tema og prioriterte utredningsbehov for planarbeidet er angitt så langt dette har vært mulig på grunnlag av tilgjengelige opplysninger gitt i planinitiativet og etter interne kommunale avklaringer. Verken oppstartsmøtet eller referatet gir rettigheter i den senere saksbehandlingen.

10 10 VEDLEGG OVERORDNA PLAN OG STYRINGSVERKTØY Kommuneplanens arealdel Formål: Bebyggelse og anlegg, erverv, hensynssone bevaring kulturmiljø, fremtidig kyststi Bestemmelser: Minst 70 % av nye boenheter skal være universelt utformet, ved at alle hovedfunksjoner skal ligge på inngangsplan. Med hovedfunksjoner menes stue, kjøkken, soverom, bad og toalett. Oppholds-, arbeids- og publikumsrom i nye bygg i eksisterende utbyggingsområder skal ikke ha gulv lavere enn tre meter over havnivå. I nye utbyggingsområder skal det for bygging under 5 meter dokumenteres hvordan tilfredsstillende, langsiktige flomhensyn er ivaretatt. Minimum 80 m2 uteopphold pr. boenhet. Naturmangfold skal utredes Byggegrense langs vei/garasje: Langs atkomstvei A1 og A2, boligveier samt stikkveier i industriområder, og gang-og sykkelveier skal avstander fra bygning til vei være minimum være 3 meter for bolig, 1,5 meter for frittliggende garasje parallelt med vei og 5 meter for garasje normalt på vei. For boligbebyggelse skal det settes av plass til én garasje pr. boenhet. Garasjer skal alltid plasseres slik at det er plass til en bil mellom garasjeport og vei. Garasjer skal ha maksimalt bruksareal 50 m2. Takvinkel og utforming skal tilpasses boligen.

11 11 Parkeringskrav: Bil: 2 biler pr. bruksenhet, på egen tomt eller 1,5 biler på felles parkeringsplass Gjesteparkering: 0,25 bil pr. bruksenhet på offentlig parkeringsplass Sykkel: min 2 pr. bruksenhet Det skal tilrettelegges for plasser til handikapparkering. Antall vurderes i hver enkel plan og byggesak. Bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø: Bevaringsverdige bygninger som inngår i kulturminnevernplanen (1990) kan utbedres, moderniseres og ombygges. Forutsetningen er at bygningens eksteriør med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt eller tilbakeført. Kommunen kan ved slike arbeider stille krav til materialbruk, detaljering, form og fargebruk. Mindre tilbygg og påbygg kan tillates når det etter kommunens vurdering er godt tilpasset i forhold til bygningen, eiendommen og bygningsmiljøets særpreg og tradisjon. Kommunedelplan for Flekkerøya, deler av strandsonen Reguleringsplan Annet planarbeid i området Nasjonale føringer Aktuelle lover Formål: Erverv, kyststi Bestemmelser: E5 brattestø skal benyttes til sjørelatert serviceområde og tankanlegg Uregulert Brattestø Flekkerøy. Status: meldt oppstart Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014). Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011). Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995). Om barn og planlegging, rundskriv T-2/08 Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven ( 8-12) Folkehelseloven ( 4) GENERELL INFORMASJON Oppstartsmelding Kommunens mal for avisannonse, adresseliste og brev til grunneiere, naboer, offentlige etater og andre berørte interesser skal benyttes. Adresseliste må bestilles fra plan-, bygg- og oppmålingsetaten.

12 12 Kommunens informasjonsbrosjyre om reguleringsplaner og medvirkning skal legges ved oppstartsmeldingen. Denne fås sammen med adresseliste. Den kan også skrives ut fra internett. Oppstartsvarsel sendes til Det varsles samtidig oppstart av arbeid med utbyggingsavtale. Dersom det er krav om konsekvensutredning, skal forslag til planprogram legges ut til høring samtidig med oppstartsmeldingen. Hører ikke tiltakshaver fra fylkeskommunen innen fristen angitt i melding om oppstart, vil det ikke komme ytterligere innspill f ra fylkeskommunen. Fylkeskommunen kan likevel komme med faglige råd og innsigelser ved offentlig ettersyn. Planmateriale Plangebyr Komplett planmateriale skal være i henhold til plan -, bygg - og oppmålingsetatens krav til detaljreguleringsplaner, se internett: tiansand.kommune.no teknisk og eiendom Reguleringsplaner Skal du utarbeide en detaljregulering? eller kortadressen kristiansand.kommune.no/detaljregulering Det må betales gebyr for behandling av reguleringssaker i samsvar med en hver tid s gjeldende gebyrregulativ når planen legges ut til offentlig ettersyn. Gebyr fordeles og sendes til : Elisabeth Nilsen HO303 Pilestredet 100 B 0358 Oslo. Nils Ingvar Nilsen Kirsten Flagstadsvei Kristiansand Fremdriftsavtale Plan -, bygg - og oppmålingsetaten tilbyr å inngå en gjensidig forpliktende fremdriftsavtale med forslagsstiller. Avtalen inngås etter at det er varslet oppstart av planarbeidet.