Planforslaget Hvert plantema nedenfor beskrives/ analyseres, og konsekvenser vurderes.

Transkript

1 Planbeskrivelse Detaljregulering for. Plan nr Dato Bakgrunn Hvem fremmer forslaget på vegne av hvem. Kort om hensikten med planen. Eventuelle politiske vedtak som ligger til grunn for oppstart av planarbeidet. Eventuelt andre forhold. Beskrivelse av dagens situasjon i planområdet Planområdets beliggenhet. Vis på kart. Beskriv områdets naturkvaliteter; topografi, vegetasjon, sol- og skyggeforhold, nyere tids kulturminner mv. Vises på enkel landskapsanalyse. Eksisterende bebyggelse og grunneierforhold. Kapasitet på eksisterende sosial, teknisk og grønn infrastruktur må beskrives. Sosial infrastruktur: bl.a. skole-, helse- og kulturtilbud. Teknisk infrastruktur: bl.a. vei, vann, avløpsnett, nett- og pumpestasjoner. Grønn infrastruktur: bl.a. friområder, lekeplasser, stiforbindelser, turområder, utsiktspunkt. Beskriv barns bruk av arealene. Vis områder av betydning for barn og unge på kart. Trafikkforhold: bl.a. kollektivtilbud, forholdet til overordnet gang-/sykkelveisystem, skolevei. (Der det er hensiktsmessig bør beskrivelser følges/ erstattes av analyser og illustrasjoner). Planbeskrivelse skal ta for seg hele planområdet, og at vurderinger og konsekvenser er like viktig som beskrivelser. Planstatus Formål og bestemmelser i gjeldende kommuneplan. Beskriv hvordan planforslaget vil bidra til å realisere kommuneplanens tre satsningsområder: Byen som drivkraft (s ). Byen det er godt å leve i (s ). Klimabyen (s ) Formål og bestemmelser i gjeldende kommunedelplan. Reguleringsmessig status for planområdet. Pågående planarbeid i nærområdet/ influensområdet. Andre styrende planer og dokumenter (bl.a. grønnstrukturutredning, kulturminnevernplan). Planforslaget Hvert plantema nedenfor beskrives/ analyseres, og konsekvenser vurderes. Hovedgrep En kortfattet beskrivelse av overordnet idé for arealdisponeringer som er vist i planforslaget. Arealbruk Planområdets størrelse. Arealregnskap; areal på de ulike formålene. Side 1 av 5

2 Antall boenheter. Tomtestørrelser. Omtal eventuelle nødvendige eiendomsendringer. Uteareal pr boenhet. Grad av utnytting. (Stipulert maksimal BRA, der dette ikke fremgår av bestemmelsene). Bebyggelse, struktur og tiltak Bygningers plassering i forhold til vei og landskap. Bygningers utforming (byggegrenser, byggeavstander, bebyggelsestyper, høyder (oppgi både høyde overkant gulv 1. etasje og møne- og/eller gesimshøyde), takform, takvinkel, møneretning, arker, brannvegger). Terrenginngrep og avbøtende tiltak. Sol-/skyggeforhold. Analyse. Estetikk, nær- og fjernvirkning vises på illustrasjoner i form av snitt, perspektiver og ev. 3Dmodell. Disse må vise bebyggelsen som hjemles i planforslaget (jf. kart og bestemmelser) utarbeides. Forholdet til nabobebyggelsen må vises. Snitt skal vise endringer i forhold til dagens situasjon, samt vesentlige sammenhenger både mellom forskjellige bygg og mellom bygg og terreng i og utenfor planområdet. Snitt skal videre vise endringer i forbindelse med fylling og skjæring. Grønnstruktur Det må vises en sammenheng mellom de områdene som fremheves med spesielle kvaliteter i analyseskisser, og det som i planen tilbys som arealer for felles bruk. Kvalitet, standard, grad av opparbeidelse og områdenes egnethet for bruk må beskrives og vurderes i forhold til kommuneplanens bestemmelse 9 uteareal for opphold, lek, rekreasjon og idrett. Samferdselsanlegg/ trafikk Veitype og geometri velges ut fra kravene gitt i Kristiansand kommunes veinormal. Høyder på veien bør fremgå av plankartet eller annen dokumentasjon. Krav til bil- og sykkelparkering er angitt i kommuneplanens bestemmelse 11. Beskriv hvordan planen løser parkering, gjesteparkering, parkeringskjeller, hvor stor del av parkeringen som ikke skal legges under bakkenivå mv. Kollektivtrafikk (tilgjengelighet, rasjonelle rutetraséer, holdeplasser, avstand til holdeplasser). Gang-/sykkelvei, fortau, plandelt kryssing. Trafikkavvikling, kapasitet. Trafikksikkerhet. Teknisk infrastruktur Ledningsnett. Vann- og avløp. Nettstasjoner. Vannforsyning. Avfallshåndtering. Beskriv løsning som velges og hvilket areal som avsettes. Pumpestasjon Vis en grov oversikt over hvordan kommunaltekniske anlegg løses i planen. Ev. pumpestasjoner, nettstasjoner o.l. må vises på plankart. Veinavn Gate- eller veinavn, eksisterende og forslag til nye. Universell utforming Minimum 70% av nye boenheter skal være universelt utformet, jf. bestemmelse i kommuneplanen. I tråd med Plan- og bygningsloven og Teknisk forskrift skal alle publikums- Side 2 av 5

3 og arbeidsbygg være universelt utformet. Beskriv og ev. vis på kart hvordan dette ivaretas i planen. Det er krav om universell utforming på følgende utearealer: uteareal for allmennheten, felles uteareal for større boligområder, uteareal ved boligbygning med krav om heis, uteareal ved byggverk for publikum og arbeidsbygning. Beskriv og ev. vist på kart hvordan dette ivaretas i planen. Miljøverndepartementet: Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven TEK10 og Veileder til TEK10 Barn og unges interesser Se veiledere og retningslinjer som ligger på hjemmesiden til barn og unges representant. I tråd med kommunens retningslinjer, skal planbeskrivelsen redegjøre for følgende punkter: - Om planområdet er eller har vært aktivt brukt som leke-/aktivitetsområde for barn (kilde oppgis). - Hvordan planen er tenkt med hensyn på å sikre tilstrekkelige og velegnede leke- og oppholdsarealer sommers- og vinterstid for barn i ulike aldersgrupper. - Om kravene til lekearealer er innfridd for de omkringliggende boområder, og om foreliggende planområde er egnet for å dekke et eventuelt udekket lekeplassbehov i nærmiljøet. - Atkomstmulighetene til lekeplasser, friområder / friluftsområder, skole / barnehage. - Hvordan lokalklima, miljøforhold og ulykkesforebygging er ivaretatt i planen. - Tidspunkt og rekkefølge for gjennomføring av tiltak som berører barns interesser. - På hvilken måte barn og unge er tatt med på råd i planprosessen. Vis gjerne på et kart hvilke områder som er i bruk som leke-/aktivitetsområde, atkomster til lekeplass, skole mv. Dersom forslagsstiller mener at planarbeidet ikke påvirker barn- og unges interesser, må dette begrunnes. Risiko- og sårbarhetsanalyse Sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyse skal fylles ut og følge reguleringsplanen når den sendes inn for behandling. Utredning av fagområder som ras, støy, flomfare, radon skal utføres av fagperson på området. Dersom reguleringsplanen hjemler tiltak som medfører risiko for uønskede hendelser, må det defineres tiltak som reduserer risikoen, både i planbeskrivelsen og i bestemmelsene. Eksempler på tema der dette vil være aktuelt er: skredsikring (snø, jord, stein), flomsikring, sikring av infrastruktur (vei, vann, elektrisitetsforsyning), branntekniske tiltak, forurensningstiltak. Kommunen har ofte problemer med overvann/ flom i områder som er transformert via utbygging. Beskriv hvordan overvannsproblematikken endrer seg når området bygges ut. Miljøkonsekvenser Krav jf. kommuneplanens bestemmelse 4: Planene skal avklare og belyse nødvendig miljøoppfølgning og miljøovervåkning, herunder miljøgifter i småbåthavner, både for byggeperioden og etter at planen er gjennomført. Det skal redegjøres for miljøkonsekvenser, herunder klimakonsekvenser med særlig vekt på transport. Planen skal dokumentere at hensynet til kollektivtrafikkens fremkommelighet er forsvarlig ivaretatt på kort og lang sikt. Side 3 av 5

4 Dersom det skal gjennomføres tiltak i områder med sulfidholdige bergarter, skal det utarbeides tiltaksplan for å forhindre forurensende avrenning. Naturmangfold skal utredes. Folkehelse Plan- og bygningsloven 3-1. Pkt. e og Pkt. f. Lov om folkehelsearbeid 4 (folkehelseloven) Alle planer skal ha en beskrivelse av helseeffekt. Beskriv hvordan planen bidrar til å fremme helsen for befolkningen i området. Redegjør for om det er faktorer i området eller i planen for å utvikle dette som kan gi negativ innvirkning på befolkningens helse. Lyd og Støy Støyberegning/ støysonekart må følge reguleringsplanen. Utredning av temaet skal utføres av fagperson på området. Type tiltak, funksjonelle og estetiske hensyn, plassering og utforming av støyskjerm må beskrives og hjemles i kart og bestemmelser. Dersom planlagt tiltak innebærer bruk av forsterket lyd, beskriv hvordan anbefalingene i veilederen Musikkanlegg og helse veileder til arrangører og kommuner [IS-0327]vil bli ivaretatt. Anleggsfasen Redegjør for hvordan de nasjonale retningslinjene gitt i T-1442 for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet i anleggsfasen vil bli ivaretatt. Dersom det planlegges etappevis utbygging, skal det redegjøres for hvordan det vil bli tatt hensyn til de først etablerte boligene med tanke på anleggsstøy, trafikksikkerhet og støv (for eksempel ved bruk av mobile knuseverk). Kriminalitetsforebyggende Kriminalitetsforebygging som del av planarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven 3-1. Pkt. e og f... Fysiske strukturer er med å sette rammer for menneskers aktivitet. De kan fremme eller lage hindringer for aktiviteter og trafikk mellom aktiviteter. Fysiske rammer kan gjøre det vanskeligere å begå kriminelle handlinger, men de løser ikke de sosiale problemene som i mange tilfeller ligger til grunn for handlingene. Det er likevel et faktum at en kriminell handling inneholder 3 faktorer; gjerningsperson, offer og gjerningssted. Redegjør for hvordan: - Utbyggingsområde skal utformes med sikte på å skape et trygt boligområde/nærmiljø. - Det skal tilrettelegges for aktivitet, det vil si tilstedeværelse av mennesker som bruker område til allsidige og legitime aktiviteter (helst hele døgnet). Herunder fysiske tiltak som bidrar til at boligområdet oppleves trygt. Se aktuelle lenker: Kriminalitetsforebygging Sjekkliste forebygging/trygge-nærmiljøer/arealplanleggingog Trygge nærmiljø Forurensning, energiforbruk og lukt Beskriv hvordan tiltak som foreslås i reguleringsplanen vil påvirke forurensningssituasjon og energiforbruk. Dersom det gjøres spesielle tiltak for å redusere forurensning og energiforbruk, bør dette beskrives. Biologisk mangfold Side 4 av 5

5 Beskriv og vurder hvordan tiltak i planen påvirker naturforhold; registrering av biologisk mangfold, plante- og dyreliv, vassdrag. Vurder planforslaget opp mot hver av 8 12 i Naturmangfoldloven. Se Naturmangfoldloven og Lov om laksefisk og innlandsfisk Kulturminner Beskriv og vurder hvordan tiltak i planen påvirker ev. kulturminner i området. Dersom fylkeskommunen melder inn behov for registrering av kulturminner, må dette være utført før offentlig ettersyn. Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen Forhold i utbyggingsavtalen må beskrives; hvem som er part, avgrensning, planlegging av fremdrift, økonomiske konsekvenser, overføring av eiendommer og fremtidig drift. Nødvendige kommunale investeringer på sosial, teknisk og grønn infrastruktur som følger av planforslaget må beskrives. Planprosess og medvirkning Oppstartsmøte Oppsummer spesielle tema i oppstartsmøtereferatet. Beskriv hvordan dette er løst i planen. Varsel om oppstart av planarbeid Opplysninger om utsendelsesdato og frist. Oppsummering av innkomne merknader med opplysning om hvem som har skrevet det og dato. Forslagsstiller skal kommentere merknader, og begrunne hvordan ønsker/ krav er imøtekommet i planen. Merknadene deles inn gruppevis: offentlige høringsinstanser, ideelle foreninger, direkte berørte parter og naboer. Dersom det ikke er sendt inn tidligere, skal kopi av varslingsbrev m/ varslingsliste (alle som er varslet) og innkomne merknader legges ved. Medvirkning Beskriv møter og annen medvirkning hvor det er gjort avklaringer som er viktige i planprosessen, eksempelvis i forhold til direkte berørte parter, grunneiere, naboer, offentlige myndigheter, barn og unge, frivillige organisasjoner, velforeninger mv. Forslagsstillers vurdering av planforslaget Forslagsstiller begrunner valg av løsningene i planforslaget. Begrunnelse for valgte løsning er særlig viktig på punkter hvor forslaget ikke er i overensstemmelse med gjeldende planer, og der administrasjonen har innvendinger. Side 5 av 5