Forespørsel om møte vedrørende finansiering av skolebygg
|
|
- Torhild Monika Jenssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Org.nr: Hamar Montessoriskole Granvegen RIDABU Tlf: post@hamar-montessoriskole.no Til: Kunnskapsdepartementet - Att: Kunnskapsministeren Utdanningsdirektoratet Hamar, 21. november 2011 Forespørsel om møte vedrørende finansiering av skolebygg Hamar Montessoriskole står overfor et være eller ikke være når midlertidig dispensasjon for leie av ikke godkjent skolebygg utløper Kravet fra lokale myndigheter er at vi innen denne dato må ha kommet i gang med et prosjekt for en langsiktig løsning, i vårt tilfelle et prosjektert nybygg. Vår utfordring er å finne realistiske løsninger for finansiering av vårt prosjekt med dagens rammebetingelser for - og håndheving av - tilskudds- og låneordninger for private skoler. I den sammenheng ønsker vi et individuelt møte med dere for å legge fram saken, få informasjon og om mulig finne fram til best mulig løsninger. Denne saken er for oss av høyeste viktighet da det handler om vårt eksistensgrunnlag, og vi tar gjerne imot første mulige anledning dere måtte finne. Saken har også viktige, prinsipielle overtoner, se vedlagte saksfremstilling og vedlegg. Med vennlig hilsen for Hamar Montessoriskole Rein Austdal Styreleder Magnus Holmern Rektor INKLUDERT I DETTE DOKUMENT: Saksfremstilling fra styret Brev fra FAU Brev fra skolens personale VEDLEGG I MAILFORSENDELSE: Brev fra Ideell Virke Brev fra Norges Montessoriforbund Prosjekttegninger HM 2013 Infohefte om Hamar Montessoriskole Side 1 av 13
2 Saksframlegg fra styret i Hamar Montessoriskole Hamar Montessoriskole er godkjent for 105 elever, og i årene fram til vårt 10-års jubileum i 2011 har vokst og stabilisert seg til et elevtall mellom 50 og 60, begrenset av vår tilgang til arealer. Vår videre eksistens og vekst i Hamar kommune avhenger nå av om myndigheter og politikere kan hjelpe oss å finne på dette paradokset vi er havnet i, mellom stilte krav og vår mulighet til å etterkomme kravene. Hamar Montessoriskole kjemper for sin eksistens og videre vekst Helt siden oppstarten i 2001 har Hamar Montessoriskole jobbet for å sikre sitt langsiktige eksistensgrunnlag og vekstmulighet i Hamar kommune. Ikke fordi vi har manglet fagkompetanse eller elevgrunnlag for skoledriften, men fordi det ikke har vært mulig å finne et permanent, godkjent bygningsalternativ i området der inneklima og bygningsmessig standard møter dagens krav. Vi har drevet på midlertidig dispensasjon i bygg leiet av Hamar kommune mens vi har lett og utredet alternativer for en varig løsing. Myndighetene krever av Hamar Montessoriskole at vi får på plass et godkjent undervisningsbygg, ellers mister vi godkjenningen til skoledrift fra 1. august Samtidig skaper dagens håndheving av tilskudds- og låneordninger for private skoler fra myndighetenes side problemer for realisering av dette kravet, da ordningene ikke er dimensjonert for å håndtere det reelle kostnadsnivået vi møter i dagens marked. Skolebyggmarkedet i Hamarområdet er presset De siste årene har styret i Hamar Montessoriskole jobbet intenst og målrettet med å kartlegge og undersøke alternativene innen skolebygg i Hamarområdet. Her er hva vi har funnet: Ingen tilgang til leie av godkjent undervisningsbygg i Hamarområdet, ingen ledig kapasitet. Ingen umiddelbar tilgang til kjøp av gammelt undervisningsbygg i Hamarområdet for renovasjon, slike bygg brukes midlertidig av offentlige skoletilbud eller omgjøres til kontor. Vi har utredet et par konkrete objekter for mulig kjøp av gammelt (undervisnings)bygg for renovasjon og oppgradering, om de skulle bli tilgjengelige. Dette vil uansett forutsette tilgang til lån for både kjøp og totalrenovasjon av bygg. Mange år og lange runder med lokale politikere og kommuneadministrasjon har ikke frembragt løsninger der kommunen har sagt seg i villig til å tilby rimelig bygningsmasse, ta på seg utvidede kostnader for oppussing av utleieobjekter eller stille garantier for lån ut over de ordninger som er etablert fra sentralt hold. Verken stat, fylkeskommune, kommune eller privatmarkedet kan pr i dag tilby ferdige bygningsalternativer i Hamarområdet som er realiserbare for oss med gjeldende låne- og finansieringsrammer. En nyetablering er derfor det alternativet vi sikter mot for videre drift. Side 2 av 13
3 Nybygg er prosjektert En test på likeverdighet i tilskudds- og låneordninger Styret har i satt i gang et prosjekt for å få realisert et nybygg for Hamar Montessoriskole på en konkret tomt i Hamar kommune, med planlagt innflytting til skolestart høsten Selv om de endelige tallene først kommer på plass når alle anbud og beregninger er på plass, anslås en prislapp på prosjektet å være pluss/minus 25 millioner. Et nybygg bør være mulig å realisere, dersom finansieringsmodellen for private skoler faktisk oppfyller intensjonen om å være likeverdig med den offentlige skolen. Vi sikter i prosjektet mot et nøkternt skolebygg tilpasset vårt formål, med leie av gymsal fra nærliggende skole i stedet for å bygge dette selv. Ut fra de økonomiske beregningene er dette det mest realistiske og rimelige alternativet slik situasjonen er i Hamarområdet. Prosjektet er nå lagt ut på anbud, så i januar-februar 2012 vil vi kunne se hva den endelige kostnaden blir for realisering. Dette er første gang en montessoriskole prosjekteres helt fra grunnen i Norge. Den absurde og hjelpeløse situasjonen Hamar Montessoriskole står i, er at vi har en fungerende skole med et godt, pedagogisk tilbud og elever som trives i sitt læringsmiljø, men mangler muligheten til å sikre et permanent tak over hodet for elever og ansatte. I en større sammenheng er dette situasjonen for alle private skoler i Norge, fordi det berører sentrale spørsmål omkring tilskudds- og låneordningene for private skoler. Prinsipiell test av finansieringsmodellen for private skoler Til nå har private skoler stort sett bare kunnet etablere seg på grunnlag av ekstraordinær tilrettelegging: Gaver, lån og garantier fra organisasjoner, foresatte eller rike onkler Rimelig eller gratis kjøp og overtakelse av nedlagte, kommunale skoler Redusert lønn for personalet og ekstraordinær dugnadsinnsats fra elevhjemmene Dette strider mot likeverdighetsprinsippet mellom offentlig og private skoler, og skaper et utilsiktet skille kommuner imellom siden det ofte da faller på tilfeldigheter eller særskilt politisk engasjement og økonomisk tilrettelegging om et privat skoletilbud kan etablere seg og eksistere eller ikke. Dersom finansieringsmodellen for private skoler fungerer etter intensjonen, bør den muliggjøre likeverdig etablering og drift av et privat skoletilbud ved siden av det offentlige skoletilbudet. Side 3 av 13
4 Hamar Montessoriskoles prosjekt er derfor en test på om finansieringsmodellen for private skoler, om det faktisk er mulig å etablere seg i dagens marked med de rammebetingelser som finnes. Hovedorganisasjonen VIRKE Ideell og Norges Montessoriforbund følger saken med særskilt interesse, og har skrevet egne brev som vedlegg til vår sak (se vedlegg). Reelt kostnadsnivå er betydelig høyere enn hva tilskudd og lån i dag dekker Prisen på inngangsbilletten til skolemarkedet er høy, både for offentlige og private skoler. Det koster å investere i nybygg eller kjøp og renovasjon, og alle krav til inneklima og fysisk arbeidsmiljø skal selvsagt oppfylles. Tilskuddet vi som privat skole får er fastsatt ut fra et gjennomsnittlig kostnadsnivå for offentlig, norsk skole. Utfordringen vår ligger i at en gjennomsnittlig norsk skole er kommunalt eid, er år gammel og dermed nesten ferdig nedbetalt. Dette skaper paradokser for oss når vi forsøker å skape en fremtid for elevene ved skolen vår: Det er ikke mulig å bygge eller kjøpe og renovere et ferdig nedbetalt skolebygg, investeringen må betales og nedbetaling må kunne betjenes parallelt med drift. Det er ikke mulig i dag. Slik dagens tilskudds- og låneordninger håndheves, møtes ikke det reelle kostnadsnivået som følger ved nybygg eller kjøp og renovasjon. En kommune kan fordele investeringskostnader over et større budsjett og tenke langsiktig i forhold til oppgradering av den samlede bygningsmassen. Det offentlige skoletilbudet legges ikke ned selv når man har store etterslep på vedlikehold eller man venter på realisering av renovasjon eller nybygg, men private skoler kastes på dør. Det er der vi nå står, på terskelen til det som enten blir en framtid, eller en nedleggelse for vår skole. Hva må til for å sikre en framtid for Hamar Montessoriskole De tre tingene som må på plass for å gi Hamar Montessoriskole en reell mulighet til å overleve, er de samme betingelsene som må på plass for at private skoler reelt skal kunne ha likeverdige levekår med den offentlige skolen i Norge: 1. Tilgang til lån med rentebetingelser som gjør det mulig å etablere seg i dagens skolemarked 2. Tilpassede nedbetalingsordninger som muliggjør drift i etablerings- og vekstfasen 3. Tilskuddsnivå som tar høyde for reelt kostnadsnivå ved investering og drift i dagens marked Dette gjelder både ved nybygg eller kjøp av gammelt bygg med tilhørende oppgradering til dagens krav og standard, da kostnaden per kvadratmeter inklusive tomtepris er omtrentlig den samme. Side 4 av 13
5 Brev fra FAU ved Hamar Montessoriskole Ridabu, 11. november 2011 En bønn til våre politikere På vegne av vår lille - men dog store - skole på Hedemarken, ønsker vi i foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) å komme med noen tanker og argumenter i forhold til mangfoldet i dagens Skole-Norge. Hamar Montessoriskole har i dag 50 elever i klasse. Elevene på skolen kommer fra Hamar, Ringsaker, Stange, og Løten. Skolen har engasjerte ansatte, foreldre og elever, og vi opplever en stadig økende interesse for Montessoriskolen og dens pedagogikk. Hamar Montessoriskole feiret i oktober 10-års jubileum. I disse årene har skolen hatt en stor utfordring: Skolebygg. I flere år har skolen vært drevet på dispensasjon fra ulike etater, grunnet lokaler som ikke er godkjente for skoledrift. I disse årene har skolen aktivt søkt etter egnede lokaler i Hamar-området, uten at dette har vært å oppdrive. Situasjonen rundt skolebygg har ført til stadig usikkerhet om skolens framtid. På tross av stor interesse for Montessoriskolen vegrer mange seg for å søke barna sine inn da de ikke vet om det blir videre drift. Hamar Montessoriskole har nå sett seg nødt til å starte en utredningsfase i forhold til å bygge eget skolebygg. Mye av dette arbeidet har blitt gjort ved dugnadsinnsats fra foreldre og skolestyret. Det foreligger nå tegninger på bygningsmasse, og det er gjort en avtale om opsjon på kjøp av tomt. Skolens utfordring videre for å realisere skolebygget ligger i å få økonomien på plass. Skolens FAU har bedt alle foreldre på skolen om å komme med sine argumenter for hvorfor det er viktig å kunne tilby Montessoriskole som læringsarena for våre barn. Tilbakemeldingene og svarene viser stort engasjement, og at temaet tas alvorlig. Vi stilte 6 spørsmål, og åpnet opp for andre tanker og innspill. Her kommer en sammenfatning av tilbakemeldingene vi fikk. Side 5 av 13
6 1. Hva synes du /dere er det beste ved montessoripedagogikken? - Montessoripedagogikken gir mulighet til å utvikle seg i sitt eget tempo, og åpner for å ivareta individets utvikling. - Fokus på mestringsfølelse og egenutvikling. - Læring på barnets egne premisser ut ifra individuell utvikling og basert på indre motivasjon, større rom for ulikhet. - Konkretisering av abstrakte temaer (læremateriellet). - Abstrakt forståelse oppnås lettere ved konkrete tilnærmingsmåter. - Fokus på å utvikle personligheter, ikke bare ferdigheter. - Tar utgangspunkt i den enkeltes interesser, modenhet og behov (individuell tilpasning). - Selvstendig læring. - Mye fokus/mange timers undervisning. Heldagsskole. - Aldersblandede grupper. - Helhetstenkning / helhetlig tilnærming. - Fokus på selvstendighet og samarbeid. Barna lærer seg selv å lære. - Fredstanken. Alle blir sett og får utvikle seg fra sitt nivå. Frihet under ansvar = selvstendighet. - Fremmer nysgjerrighet, selvstendighet og læringslyst, faglig trygghet. - Fremmer konsentrasjon, selvdisiplin, selvtillit, respekt og tillit til andre. 2. På hvilke områder opplever du/dere at montessoriskolen er til beste for ditt/dine barn? - Inndeling i aldersblandede grupper. - Barna får tid til å konsentrere seg med lange arbeidsøkter. - Materiellet gir god forståelse. - Godt utdannede lærere og stor voksentetthet er veldig bra. - En annen didaktisk tilnærming som i større grad hjelper barna å forstå hvordan og hvorfor. - Barna slipper å sitte på samme plass hele tiden. - Motivasjon som ligger i det å velge selv. - Mestring gjennom oppgaver tilpasset individet. - Barna lærer å ta vare på hverandre. - Barna virker harmoniske og sikre når det gjelder skolearbeidet og samvær med andre barn på skolen. - Lærer å arbeide selvstendig. - Fokuset på mestring, arbeidsglede, konsentrasjon, selvstendighet, selvdisiplin, selvtillit, og respekt og tillit til andre. - Lære gjennom å bruke alle sanser: eks. gjennom materiell og uteskole. - Føler at barna blir sett. Side 6 av 13
7 - Engasjerte lærere som ser alternative løsninger, som engasjerer elevene og stimulerer tatt vekk punktum til økt læring via mestring. Noe som gjør det moro å lære. 3. På hvilke områder opplever du/dere at montessoripedagogikken klarest skiller seg fra pedagogikken i offentlig skole? - Aldersblandede grupper. De store kan vise ting og være forbilder for de mindre, og omvendt. - Individuell læring. - Utstrakt bruk av konkret læringsmateriell. - Mindre/lite lekser pga. lengre skoledager. - Lengre økter enn vanlige skoletimer. - Bruk av materialer som aktiviserer andre stimuli og derigjennom andre deler av hjernen, som dernest bidrar til bedre læringsprosesser. - Lite bruk av tavleundervisning. - Større frihet innenfor gitte rammer, til å fordype seg i det eleven er motivert for. - Barna slipper å sitte på samme plass hele tiden. - Lærer å presentere eget arbeid fra tidlig alder. 4. Hvorfor er det behov for privatskoler? - Mangfold og valgfrihet er viktig. En by som Hamar bør ha denne valgfriheten! - Supplement til offentlige skoler valgfrihet. - Trekker det offentlige skolesystemet i nye retninger. - Ikke alle barn er like, en trenger alternative læringsformer. - Det er behov for ulike pedagogiske alternativer. Det vil alltid være behov for alternativer med god kvalitet. - Supplement som bidrar til å utfylle tilbudet til barna. - Konkurranse/variasjon vil også styrke den offentlige skolen. - Privat eller ikke har ingen betydning, men det finnes ingen offentlige montessoriskoler og det er pedagogikken som er viktig for oss. 5. Hva var årsaken til at du/dere valgte å la ditt/deres barn gå på montessoriskole? - Individuelle muligheter innen undervisningen. Tilpasning til individuelle forutsetninger for våre barn. - Gikk i montessoribarnehage og opplevde positiv utvikling på alt valget var enkelt -barnet stortrivdes. - Kjent med pedagogikken fra barnehage. - Godt rykte fra venner. Side 7 av 13
8 - Det var et pedagogisk alternativ som vi likte. - Kjente andre foreldre ved skolen. - Muligheten til å bli undervist på en annen måte i et annet miljø og mer praktiske oppgaver. Læring av teori gjennom praktisk arbeid. - Slippe avbrudd med friminutt til stadighet, fokus også på daglige aktiviteter som matlaging, rydding. - Barnets beste. Den pedagogiske tilnærmingen passer bedre vårt barn enn det den offentlige skolen tilbyr. - Grunnprinsippene i pedagogikken er årsaken til mitt valg for mine tre barn. - Skolens verdier, holdninger og størrelse var avgjørende. Vi ønsket et miljø for våre barn der de blir sett! I barneskolen trenger barn å bli sett for den de er, ikke kun når de gjør noe bemerkelsesverdig bra eller gjør noe galt, slik det ofte blir i større miljøer. - Vi hørte om pedagogikken fra andre. Etter å ha fulgt pedagogikken i 7,5 år er vi helt overbevist om at dette er bra. - Begge barna våre har gått i både vanlig- og Montessoribarnehage, det var fantastisk å oppleve hvordan materialene og pedagogikken virket på læringsgleden og kunnskapsdannelsen. Skolevalget ble svært enkelt! 6. Hvordan opplever barnet ditt/barna dine skolen? - Svært godt vennemiljø, motivert for læring, lærer å ta eget ansvar under læringen - Kort sagt; stortrives! - Vårt barn er trygt og kjeder seg ikke! Gleder seg til å gå på skolen hver dag, gode venner, godt sosialt miljø, lærer mye, utvikler selvstendighet. - Vår sønn er trygg på skolen, både på medelever og lærere. Han gleder seg til skoledagene, og vil helst hentes hjem så sent som mulig. - Ungene våre stortrives på skolen, og selv etter lang skoledag vil de helst være lengre. - Datteren vår sier hun stortrives med læringsmetodene, og at friheten til selv å velge hva en vil jobbe med gjør arbeidet morsomt. - Læring er gøy! Et av barna våre har fullført sju år på skolen og gledet seg hver dag. Sosialt også veldig bra. - Sønnen gleder seg til å gå på skolen hver dag. - Jentene våre får selvtillit av skolen sin! - Stortrives på skolen, jeg trives i miljøet og har trygghet til å være meg selv. - Synes materiellet er spennende. Trives godt sosialt, har venner i ulike aldersgrupper, er opptatt av sosiale regler og at alle skal ha det bra. Side 8 av 13
9 - Mine barn er veldig glad i skolen sin- både medelever og voksne. De synes det er fint at deres egne interesser blir sett på som viktige og at alle arbeider med ulike ting. Andre tanker og innspill. - Viktig å gjøre Montessoripedagogikken kjent, mange tror det er det samme som Steinerskolepedagogikken. - Mange tror privatskoler er dyrt. Sammenliknet med SFO-plass på offentlig skole, blir ikke plassen ved denne skolen dyrere. Foreldrenes økonomi er altså ikke avgjørende for valg av skole. Montessoriskolen er for alle! Med dette viser vi at Hamar Montessoriskole er et viktig alternativ for vår region, gjennom skolens bidrag til valgfrihet og mangfold. Vi vet at det er behov for Hamar montessoriskole, og det fantastiske læringsmiljøet skolen tilbyr våre barn. Vår oppfordring til dere politikere blir derfor at dere tilrettelegger økonomisk, slik at det lar seg gjøre å realisere nybygg også for privatskoler. Dette er barna våre som ikke vil miste skolen sin, de trenger sikkerhet for framtiden! Med vennlig hilsen FAU v/hamar Montessoriskole på vegne av foreldrene Side 9 av 13
10 Brev fra skolens personale Ridabu, 18. november 2011 Om arbeidsplassen vår Hamar Montessoriskole (HM) har siden oppstarten i 2001 vokst fra en skole på 12 elever til et stabilt elevtall mellom 50 og 60 elever. Skolen er godkjent for 105 elever og den tilbyr en anerkjent pedagogikk til foreldre og elever i Hamar kommune og nabokommunene Ringsaker, Stange og Løten. Skolen har i dag 13 ansatte med rektor, sekretær, lærere og assistenter der flere har vært ansatt siden Det er gjennom årene bygd opp en stabil fagkompetanse på høyt nivå som gir et meget godt undervisningstilbud til barn ved skolen. Montessoripedagogikken gjør bruk av velprøvd metodikk og arbeidsformer, har høy kvalitet på sitt læringsmateriell, legger vekt på god voksentetthet og gir god, individuell tilrettelegging og oppfølging av elevenes læring og utvikling. Utdanning Skolen har en målsetning om 100 % dekning av montessorilærere innen 2013 og er i rute for å nå denne. I dag har skolen en dekning på 50 % med fullført montessorilærerutdanning, derav flere med mange års erfaring som lærer og montessorilærer. Alle pedagoger hos oss har allmennlærerutdanning som utgangspunkt. Videreutdanning av nye montessorilærere gjennomføres på deltid frem til Rektor ved skolen er utdannet allmennlærer, montessorilærer (2007) og har formell lederkompetanse gjennom utdanning (2011). Pedagogikk HM tilbyr en velkjent og internasjonalt anerkjent pedagogikk. Pedagogikken er politisk anerkjent i Norge som et viktig pedagogisk alternativ til tradisjonell norsk grunnskole. Montessoripedagogikkens tilnærming til læring er unik gjennom å møte barnet der det er i sin individuelle læringsprosess. Et tilrettelagt miljø der barna velger individuelle arbeider, gir oss mulighet til tilpasset opplæring i praksis for alle elevene hver dag. Barna får gjennom pedagogikken en læringsprosess der barnet gis en hovedrolle i læringsarbeidet i møte med kunnskap. Barna lærer dermed å ta ansvar for skolearbeidet, noe som fører til økt motivasjon. Metodikken forutsetter montessorilærere som har overoppsynet og veileder barna iht. pedagogikkens prinsipper og krav i læreplanen. Læreplan HM er medlem av Norsk Montessori Forbund som har utarbeidet en fullstendig læreplan for Montessoriskolene i Norge. Montessorilæreplanen er godkjent av Kunnskapsdepartementet og er sidestilt innholds- og kvalitetsmessig med Kunnskapsløftet. Side 10 av 13
11 Valgmulighet og pedagogisk mangfold Skolen gir foreldre en reell valgmulighet i kommunen i forhold til skoletilbud og pedagogikk. HM er det eneste private skoletilbud for klasse og gir innbyggere et konkret alternativ til det kommunale skoletilbudet. Der det offentlige skoletilbudet ikke lykkes med enkeltelever finnes HM i kommunen som en nød ventil. HM har gode erfaringer med å tilrettelegge for barn som ikke lykkes i offentlig skole. Montessori kompetansemiljø HM er sentral medaktør i kompetansebygging i regionen mht. montessoriskoler. I 2010 ble kompetansesamarbeidet formelt stiftet i foreningen Montessori Innlandet som tar sikte på å tilby bred kompetanseutveksling gjennom ressurs og erfaringsdeling på leder, lærer og assistentnivå. Foreningen representerer det mest aktive regionsamarbeidet i Norge ved siden av montessorimiljøet i Oslo-regionen. Organisasjonsstruktur HM er godt organisert og har en struktur som illustreres godt ved følgende modeller: Ledelse og administrasjon Side 11 av 13
12 Råd, samarbeid, medbestemmelse HM i praksis Vi mener at HM er en unik skole som tilbyr et svært godt og tilpasset læringsmiljø. Her følger en kort oppsummering av hva vi mener er viktig å verne om: Større fleksibilitet og mulighet til å skreddersy løsninger for elever tilpasset opplæring Skolen er et heldagsskoletilbud som gir 1000 undervisningstimer mer enn offentlig skole i løpet av 7 års skolegang. Skolen har stabil personalgruppe med høy faglig kompetanse Skolen har en høy grad av foreldre som er fornøyde med skolen faglig og sosialt Skolen gir elevene en god arena for å utvikle hele personligheten gjennom satsning på både kunstneriske, estetiske og teoretiske fag. Skolen gir elevene en arena der de er fortrolig med både arbeid og lek på tvers av alderstrinn. Aldersblanding er et pedagogisk prinsipp. Skolen gir elevene en unik arena for kunstnerisk uttrykk gjennom årlige oppsetninger av musikaler der elevene bygger forestillingen gjennom manus, regi, musikk og scenografi. Skolen gir elevene en unik tilnærming til læring der læreplanenes kompetansemål fordeles på 1000 flere undervisningstimer (gjennom 7 skoleår), der elevene får mulighet til faglig fordypning i sine interesseområder, og får tilpasset opplæringen sitt arbeidstempo og sin kapasitet. Skolen bryter gjennom pedagogikken opp aldersgruppenes klasseskille og gir muligheten til gjensidig læring både faglig og sosialt Side 12 av 13
13 Skolen gir gjennom pedagogikken elevene en unik tilnærming til læring gjennom fokus på konsentrasjon, ettersom det er denne egenskapen barna skal ha med seg til videre skolegang. Skolen har tariffavtale og ordnede arbeidsforhold med lønn og arbeidstidsvilkår etter gjeldende avtaleverk og god pensjonsavtale (SPK). Ansatte har en vilje og evne til å finne løsninger på utfordringer som kommer elevene og foreldrene til gode. Denne viljen er mye mer markert i en privat skole ettersom HM er konkurranseutsatt gjennom mange andre skoletilbud i Hamar kommune og nabokommunene. Viktig å opprettholde elev og arbeidsplasser i Hamar kommune. Vi appellerer til myndigheter og sentrale politikere og håper dere ser behovet for å ivareta et pedagogisk tilbud av denne typen også i Hamar kommune. Vi håper også at dere er villige til å vurdere dagens rammevilkår for å redde oss og hjelpe andre skoler i vår situasjon. Vennlig hilsen Magnus Holmern, rektor Ann Kristin Torp, pedagogisk koord.,kontaktlærer Torni Saugerud, kontaktlærer Silje Torsteinbu, kontaktlærer Anja Sæther, spesialpedagog, spes.ped.koord. Hege M.Øynes, kontaktlærer Mona Miriam Haugen, sekretær Linn Kristin Øfstaas, kontaktlærer Christian Bøvra, lærer/assistent. Thomas Westling, assistent skole og SFO Britt Irene Strand, assistent Andreas Hallan, assistent Liv Hoel, leder SFO Thomas Westling, assistent Britt Irene Strand, assistent Personalet ved Hamar Montessoriskole Side 13 av 13
Hamar Montessoriskole Aluvegen 42 2319 HAMAR Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no Org.nr: 983 424 961
Hamar Montessoriskole Aluvegen 42 2319 HAMAR Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no Org.nr: 983 424 961 Hamar Montessoriskole Granvegen 6 2322 RIDABU Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no
En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no
En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.
Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:
Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere
Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan 2015-2027.
Fra: Jørn Scholz Sendt: 1. mars 2016 17:02 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027 Vedlegg: NUS-FAU-Høringsuttalelse-skolebehovsplan.pdf Hei! Her er FAU
Den systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016
Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert
Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 FYSISK AKTIVITET I SKOLEN â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: Rådmannens forslag
Enhet Kultur & Skole skal til enhver tid levere kvalitetssikret og riktig informasjon.
SERVICEERKLÆRING Enhet Kultur & Skole i Frosta kommune skal være en inspirator og støttespiller for kulturlivet i kommunen innenfor de politisk vedtatte økonomiske rammer. I tillegg skal vi drive en skole
Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole
Til Kommunestyrerepresentanter I Overhalla kommunestyre Rådmann i Overhalla kommune Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Skolestrukturutvalgets rapport Foreldrenes arbeidsutvalg ved Øysletta skole stiller
Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
Barnehage og skole. Barnehage
1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at
Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst
Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.
Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016
Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016 Side Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Skolens visjon pedagogiske plattform 4-6 Messenlia skoles satsingsområder 7 Plan for skolevurdering 7-11 Organisering
06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE
06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en
Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.
Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter
Plan for samarbeid hjem skole
Plan for samarbeid hjem skole Moen skole, Askim Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt skolemiljø er det avgjørende
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet
Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar
Undersøkelse Barnehage 2015 uten særlige tjenestere
Undersøkelse Barnehage 0 uten særlige tjenestere Publisert av Hege Ophus 0 november 0 - : Powered by Enalyzer Avsnitt Undersøkelse Barnehage 0 uten særlige tjenestere Publisert av Hege Ophus 0 november
Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø
Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Innledning Rapporten viser ordninger til språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder, inklusive bevilgede
Vedtekter for Stiftelsen Hamar Montessoriskole
Hamar Montessoriskole Aluvegen 42 2319 HAMAR Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no Org.nr: 983 424 961 Hamar Montessoriskole Granvegen 6 2322 RIDABU Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no
Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014
Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-4358/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Særutskrift Vurdering av skolestruktur i Engerdal kommune - forslag til høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110
RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017
RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017 HOLE KOMMUNE OVERORDNEDE MÅL: Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Gjennom sin virksomhet
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet
SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters
16 SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters gange fra togstasjonen i Larvik. I forgrunnen (til
SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike
SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner
SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø
Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne
HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN
Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i
Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015
Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til
Økonomiplanseminar 22. mai 2008
OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av
Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15
HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:
Årsplan for Hol barnehage 2013
Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,
KVALITETSPLAN FOR SFO.
KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at
Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform
Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene
BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!
BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet
VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012
1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid
Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.
Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker
Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011
Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk
1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske
1. 1. En skole der hver enkelte elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Innhold 1. Virksomhetsplan... 3 2. Serviceerklæring... 5 1. Tilbudet bygger på:... 5
Presentasjon av Barbro Thorvaldsen
Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening
Plan for barnehagetilbud
Stavanger kommune Oppvekst og levekår Gjennomgang av Plan for barnehagetilbud Innledning - Mette Sømme fagstab barnehage Pedagogisk plan - Berit Refsland, pedagogisk psykologisk tjeneste Henvisningsskjema
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet
B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om
Kommunikasjon, språk og tekst
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og
Lærende nettverk i friluft. - en veileder -
Lærende nettverk i friluft - en veileder - 1. utgave 23. nov 2007 Innhold Om Læring i friluft... 3 Bakgrunn... 3 Mål med Læring i friluft... 3 Fire hovedbegrunnelser... 3 Virkemidler/ tiltak... 4 Lærende
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...
Kolsåstrollet Barnehage
1 Kolsåstrollet Barnehage Plan for strategisk utvikling 2015-2019 Veien videre Vi strekker oss mot stjernene gjennom å gjøre hver dag verdifull 1 Kolsåstrollet barnehage Veien videre 2015-2019 Kolsåstrollet
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning
Årsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur
Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.
ledd) i høringsnotatet.)
Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Grønfjelldal Montessoriskole Grønfjelldalsveien 169 8630 Storforshei Org nr: 996773299 Grønfjelldal 07.01.15 Høringsuttalelse endringer i privatskolelova Vi
3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.
BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra
Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.
Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging
KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014
KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 Kompetanseplan for kommunale og ikke-kommunale barnehager i Lindesnes kommune 2011 2014. Barnehagene fremmer trivsel,
Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014
Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014 1 Innhold Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014... 1 Informasjon... 3 Foreldresamarbeid... 4 Meldesystem, rutiner ved henting... 4 Hva er SFO?... 5 Våre verdier... 5 Trygghet,
HØRING - KULTURSKOLETILBUD, FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOV OG PRIVATSKOLELOV
ArkivsakID.: 13/3967 Arkivkode: FA-A30, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 019/13 Oppvekstkomiteen 04.09.2013 018/13 Idrett- og kulturkomiteen 04.09.2013 069/13 Formannskapet 11.09.2013 HØRING -
Høringen gis av medlemsskolene i Kristent Pedagogisk Nettverk. Vi representerer 449 ansatte og 1621 elever med tilhørende foreldre.
Høringsuttalelse til ny friskolelov Lov om frittstående skoler Dato: 7. januar Høringen gis av medlemsskolene i Kristent Pedagogisk Nettverk. Vi representerer 449 ansatte og 1621 elever med tilhørende
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
Visjon, pedagogisk grunnsyn og verdier
NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER EKTE GLEDER LEKENDE LÆRENDE SANSENDE FØLELSER KVALITET HVERDAGSLIV NÆRHET ENGASJEMENT RESPEKT TILLIT FLEKSIBILITET ÅPENHET OPPLEVELSER
Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556
Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling
Vår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE
KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA
FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014
FAU møte ved MUSK mandag 17.2.2014 Oppmøtet var bra. Det var 16 klassekontakter + rektor. Samt Ole Lasse Fossen fra MUSKs representant i Frivillighetssentralen. Musk er en del av Stiftelsen Frivillighetssentralen
Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar
Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur
Gode grunner til å velge Steinerskolen
Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske
Svar på høring forslag til ny Friskolelov Høringsfrist: 15.1.2015 http://www.regjeringen.no/upload/kd/hoeringsdok/2014/14_5053/hoeringsnotat.
Det Kongelige Kunnskapsdepartement Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Oslo, 14. januar 2015 Svar på høring forslag til ny Friskolelov Høringsfrist: 15.1.2015 http://www.regjeringen.no/upload/kd/hoeringsdok/2014/14_5053/hoeringsnotat.pdf
ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
Østensjøstandard. Østensjø Skole. Oslo kommune Utdanningsetaten
Østensjøstandard Østensjø Skole Oslo kommune Utdanningsetaten FORORD Kjære foresatte ved Østensjø skole. Samarbeidet mellom hjem og skole er helt nødvendig for å skape gode læringsvilkår for den enkelte
Januarbrev for Eika.
Januarbrev for Eika. Godt nytt år! Så er vi i gang med et nytt år, og vi håper det blir et godt år for oss. Vi har hatt en trivelig førjulstid i barnehagen med mange tradisjonelle aktiviteter. Selv om
BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%
Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,
SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2786-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen BOSETTING AV SYRISKE FLYKTNINGER I ALTA KOMMUNE i 2015 OG 2016
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2786-1 Arkiv: F00 &73 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: BOSETTING AV SYRISKE FLYKTNINGER I ALTA KOMMUNE i 2015 OG 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Administrasjonens
BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%
Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni
BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%
Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.
BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%
Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni
Årsplan 2016. Lyngtua. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2016 Lyngtua Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2016. Årsplanen viser
Rissa Kommune. Rissa Kommune postmottak@rissa.kommune.no
De private barnehagene i Stadsbygd, 04.12.15 Rissa Kommune Rissa Kommune postmottak@rissa.kommune.no HØRINGSUTTALELSE BARNEHAGEPLANEN RISSA KOMMUNE Vi v iser til Barnehageplanen - Rissa Kommune 2015-2020
Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune
Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.
BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%
Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 01,
Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.
Saksfremlegg Arkivsak: 07/4599 Sakstittel: HØRING OM ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. Sørum kommunestyre støtter lovfestet rett til barnehageplass
Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse
OVERGANGER BARNETRINN- UNGDOMSTRINN-VIDEREGÅENDE SKOLE FOR UNGDOM MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV
HVORDAN ARBEIDE FOR INKLUDERENDE SKOLE? OVERGANGER BARNETRINN- UNGDOMSTRINN-VIDEREGÅENDE SKOLE FOR UNGDOM MED SÆRSKILTE OPPLÆRINGSBEHOV Erfaringer fra Lindesnes ungdomsskole Paula O. Pedersen, rektor 27.08.2014
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR
MOSOGN ESO 2015/2016
MOSOGN ESO 2015/2016 1 INNHOLD INNLEDNING 2 ELEVER 3 ANSATTE 3 OM ESO 4 DAGSRYTME 5 LEK 6 FRITIDSAKTIVITETER, IDRETTS- OG FRILUFTSAKTIVITETER 7 OMSORG OG TRYGGHET 8 KULTURAKTIVITETER 9 TILBUD OG PRISER
Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.
Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016
RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 Rutiner for overgang fra barnehage til skole 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.
PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen.
BREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030
Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030 Samarbeidsutvalget ved har diskutert forslag til ny skolebruksplan og ønsker å uttale seg om den foreslåtte nedleggelsen av svømmehallen på
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 01. juni 2016 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 01. juni 2016 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole Møtets formål: Klassesammensetting Fellesorientering for alle klasser Kort møte i den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no
LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10
Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 11. oktober 2010 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART II Saker til behandling
Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage
Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.
Samlokalisering i Bergen:
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Samlokalisering i Bergen: - en presentasjon av mulige argument FOR og MOT samlokalisering samt argument FOR og MOT
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt