STRATEGIPLAN FOR MARIN BIOPROSPEKTERING 2010

Transkript

1 STRATEGIPLAN FOR MARIN BIOPROSPEKTERING

2 2

3 STRATEGIPLAN FOR MARIN BIOPROSPEKTERING 2010 Utarbeidet av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA 3

4 UTGITT AV Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, SIVA FORSIDEFOTO Erling Svensen DESIGN Tonic Design AS TRYKK Allkopi OPPLAG 150 Oslo, august

5 INNHOLD Sammendrag 1. Bakgrunn 1.1. Hva er bioprospektering? 1.2. Regjeringens målsettinger 1.3. Forskningsrådets mandat 1.4. Satsing på marin bioprospektering i virkemiddelapparatet 1.5. Status for marin bioprospektering i Norge 2. Strategiplanenes hovedmålsettinger 2.1. Overordnede målsettinger 3. Forvaltning av marine samlinger og juridiske forhold 3.1. Målsetting med hensyn til forvaltning av marine samlinger 3.2. Nasjonal koordinering av marine samlinger 4. Forskning, teknologi og kompetanse 4.1. Målsetting med hensyn til forskning, kompetanse og teknologi 5. Næringsutvikling 5.1. Samspill mellom akademia og næringsliv 5.2. Målsetting med hensyn til næringsutvikling 5.3. Tiltak for økt innovasjon og samarbeid over verdikjeden 5.4. Etablering av ny type nasjonale innovasjonsnettverk 5.5. Satsingsområder 6. Kommunikasjonsarbeid og markedsføring 7. Oppfølging av strategiplanen i virkemiddelapparatet 8. Operasjonell handlingsplan for 2010 og Samspill med Biotek 2012 Fotnoter 5

6 6

7 SAMMENDRAG Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA har i dialog med FoU-miljøene innen marin bioprospektering utarbeidet et forslag til felles og helhetlig strategiplan for feltet. Dokumentet legger rammene for de tiltak som vil prioriteres fremover innenfor de midler som er disponible for den nasjonale satsingen. Gjennom Strategiplanen ønsker Forskningsrådet, Innovasjon Norge, og SIVA å bidra til økt verdiskaping innen feltet ved å stimulere og bygge opp tre grunnpilarer som alle må være tilstede og i aktivt samspill. Disse er i) tilgjengelige marine samlinger, ii) forskning, teknologi, og kompetanse med grunnlag i samlingene, og iii) relevant næringsliv. Satsingen vil derfor stimulere alle tre områder parallelt slik at forskning, teknologi og marked kan påvirke hverandre fra starten. Strategiplanen har som hovedmål å igangsette koordinerte aktiviteter som vil bidra til økt forskningsaktivitet, teknologiutvikling, kommersialisering og næringsutvikling innen marin bioprospektering. Samtidig vil det prioriteres tiltak som vil løse de største flaskehalsene for en bærekraftig verdiskaping innen feltet. Blant annet vil det være fokus på tverrfaglighet gjennom å bygge på og videreutvikle sterke nasjonale kompetansemiljøer innen ulike fagfelt og disipliner. Planen vil også stimulere til internasjonale samarbeid der det ikke er hensiktsmessig eller kostnadseffektivt å bygge opp egne nasjonale ressurser. Planen skal ha et tydelig markedsfokus og bidra til at det etableres forskningsmiljøer med næringsrelevans og at det blir tilført tilstrekkelig ressurser til å etablere internasjonal konkurransekraft. I tillegg til å legge til rette for et økt antall bedrifter og produkter utvikles med bakgrunn i marin bioprospektering, vil et økt fokus på kunnskapsoppbygging innen feltet kunne bidra til at Norge blir internasjonalt ledende innen forvaltning av marine ressurser, kartlegging av biologisk mangfold, og miljøovervåking. I lys av at Regjeringens strategi har en forventet virkeperiode på år er strategiplanens målsettinger og overordnete tiltak basert på en langsiktig satsing på marin bioprospektering. Strategiplanen foreslår derfor hvordan samspillet mellom virkemiddelapparatet kan strukturelt videreføres, og hvordan strategiplanens prioriteringer vil samspille med prosessen Biotek

8 8

9 1 BAKGRUNN 1.1. Hva er bioprospektering? Marin bioprospektering er en formålsrettet og systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller deres gener og genprodukter i marine organismer i den hensikt å oppnå kommersiell eller samfunnsmessig utnyttelse. De marine organis mene kan hentes fra havet, ved kysten, på havbunnen eller i oljereservoarene, og vil inkludere innhenting og analyse av mikroorganismer, alger, planter og dyr. Den potensielle verdien av bioprospekteringen vil spenne fra utnyttelse av egenskapene til enkeltmolekyler med spesifikke biologiske funksjoner f eks rettet mot forvaltning av næringsressurser, olje og energiutnyttelse, og prosessering av biomasse til medisin, finkjemikalier eller ingredienser i for og mat Regjeringens målsettinger Sommeren 2007 oppnevnte Forskningsrådet en internasjonal ekspertgruppe i samarbeid med Innovasjon Norge og SIVA 1 med mål å kartlegge norske muligheter innen bioprospektering. Omtrent samtidig nedsatte Regjeringens ekspertutvalg for nord områdene en egen arbeidsgruppe for å vurdere status og anbefalinger for norsk aktivitet på feltet. Rapportene fra begge gruppene har ligget til grunn for Regjeringens nasjonale strategi Marin Bioprospektering en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping som ble lansert i september Strategien inngår som et viktig ledd i regjeringens planer for nordområdene 3, og fremheves også i regjeringens forskningsmelding 4, inno vasjonsmelding 5 og strategi for marin sektor 6. I henhold til strategien vil Regjeringen legge til rette for forskning, kommersialisering og næringsutvikling på strategiske områder med stort verdiskapingspotensial hvor Norge har gode muligheter til å hevde seg i en internasjonal konkurranse. De viktigste målsettingene som beskrives i strategien er: Bedre utnyttelse av nasjonale havressurser Nytt næringsliv og arbeidsplasser i distriktene Nasjonal satsing som spesielt skal styrke verdiskapingen i nordområdene Bidra til grunnlaget for bærekraft og grønn økonomi Stimulere bredden i verdiskapingsmulighetene Styrke nasjonal koordinering av nasjonale marine samlinger Styrke forskning relatert til marin bioprospektering Stimulere internasjonalt samarbeid innen marin biopro spektering Synergier med andre tiltak for å stimulere industriell bioteknologi og bioraffinering 1.3. Forskningsrådets mandat Forskningsrådet ved programmene FUGE og FORNY har fått ansvar for å implementere og gjennomføre sentrale deler av Regjeringens strategi for marin bioprospektering. Regjeringens strategi trekker blant annet frem kommersialiseringsapparatet 9

10 (TTO) som er finansiert av FORNY og bygget opp ved universitetene, forskningsinstituttene og universitetssykehusene, som sentrale aktører for teknologioverføring og kommersialisering. Med bakgrunn i viktigheten av å få til en helhetlig innsats både når det gjelder støtteordninger innrettet mot hele verdikjeden og koordinering av tiltak i forhold til dette, har Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA utarbeidet dette dokumentet som en felles plan for marin bioprospektering, heretter kalt Strategiplanen. Dokumentet legger rammene for de tiltak som vil prioriteres i virkemiddelapparatet fremover. Med bakgrunn i FUGEs sentrale rolle i Regjeringens strategi og departementenes tildelingsbrev for 2010 mht. forskningsaktivitet og nasjonal samarbeid om marine samlinger og metodekompetanse, fikk FUGE i mandat av Forskningsrådet å utarbeide en plan for prioriteringer og tiltak for perioden 2010 og Utarbeidelsen av en slik plan, heretter kalt Handlingsplan for 2010 og 2011 skulle utarbeides i tett samspill med Forskningsrådets koordineringsutvalg for bioteknologi (KUB), og skulle synliggjøre hvordan innledende prioriteringer og tiltak var en del av en langsiktig satsing innen feltet. Den langsiktige Strategiplan og den mer kortsiktige Handlingsplan er derfor utviklet og koordinert i samspill mellom virkemiddelaktørene for en helhetlig satsing innen feltet Satsing på marin bioprospektering i virkemiddelapparatet Det er et klart ønske fra departementene at store og viktige nasjonale satsinger er koordinert, samkjørt og forankret mellom virkemiddelaktørene. Strategien peker på FUGE og FORNY som sentrale virkemidler i Forskningsrådet for å stimulere til høy forskningskvalitet, nasjonalt samarbeid om teknologikompetanse, og kommersialisering og nyskaping fra forskningsresultater. I tillegg til Forskningsrådet, bidrar Innovasjon Norge og SIVA gjennom sine virkemidler til å styrke næringsutvikling innen marin bioprospektering. SIVA har blant annet gjennom engasjement i innovasjonsselskap/inkubatorer og sin eiendomsvirksomhet gjort betydelige investeringer for oppbygging av sterke innovasjonsmiljøer og fysisk infrastruktur for forsknings- og kommersialiseringsaktører innen marin bioprospektering. Flere av disse investeringene har vært medfinansiert av Innovasjon Norge. I tillegg til å støtte entreprenørskap og oppstartsbedrifter som har utgangspunkt i marin bioprospektering med tilskudd og lån, har Innovasjon Norge arbeidet med kompetansefremmende tiltak og etableringen av internasjonale nettverk for innovasjonsmiljøene i Trondheim og Tromsø. For 2009 og 2010 har Forskningsrådet tilgjengelig 59 millioner kroner for nye aktiviteter som støtter oppunder den nasjonale satsingen. Midlene er bevilget fra NHD, FKD og UD. SIVA og Innovasjon Norge har ikke øremerkede midler til marin bioprospektering, og satsinger innen feltet har derfor vært prioritert ut fra eksisterende tjenester og programmer. Det er per i dag ikke kjent hvor mye Regjeringen vil tildele virkemiddelaktørene fra 2011 og utover for å følge opp satsingen. I lys av at Regjeringens strategi har en forventet virkeperiode på år, legger Strategiplanen til grunn at midler vil avsettes utover Prioriteringer og tiltak hos virkemiddelaktørene i 2010 og 2011 må derfor sees i sammenheng med en videre satsing på marin bioprospektering. 10

11 1.5. Status for marin bioprospektering i Norge Marin bioprospektering har vært et fokusert forskningsområde i Norge siden Dette har ført til at sterke fagmiljøer er etablert. De sentrale finnes ved UiT og NTNU/SINTEF der det er utviklet forsknings- og metodekompetanse av høy kvalitet i samspill med næringslivet. I tillegg har institusjonene startet opparbeiding av marine samlinger som kan benyttes av forskningsmiljø og næringsliv. De mest sentrale er MarBank ved UiT og den marine biobanken ved NTNU/SINTEF. En viktig grunn til at disse institusjonene har lykkes er god forankring i institusjonenes egne strategier. Det foregår også bioprospekteringsaktiviteter andre steder i Norge, og noen av disse er koblet opp mot de etablerte forskningsmiljøene ved NTNU/SINTEF og UiT. Selv om disse miljøene er relativt få og fragmenterte, finnes det i dag flere forskningsmiljøer som har kompetanse, teknologi og marine biobanker som er høyst relevant for marin bioprospektering, herunder innsamlet materiale ved Universitet i Bergen, Mareano 7, NIVA 8 og industrielle aktører, f.eks. Statoil. En satsing på marin bioprospektering og forskning på marint biologisk materiale bidrar til kunnskapsoppbygging innen et av de viktigste områdene i Norge: marin sektor. På tross av en relativt stor og målrettet forskningsinnsats de siste årene, er det allikevel få suksesshistorier å vise til når det gjelder antall nyetablerte bedrifter eller nye produkter utviklet fra marin bioprospektering. Dette gjenspeiler generelle utfor dringer knyttet til kommersialisering av forskning som ikke primært skal møte et definert markedsbehov eller oppdragsmarked. Realistiske forventninger til kort siktig kommersiell avkastning er en avgjørende forutsetning. En satsing på marin bioprospektering har en betydelig kommersiell risiko ved fravær av et etablert marked og etablerte næringsaktører. Utfordringen fremover blir å øke markedsfokus, fjerne flaskehalser i kommersialiseringsprosessen og gjøre priori teringer slik at man styrker forskningsmiljøer med næringsrelevans og tilstrekkelig ressurser til å etablere internasjonal konkurransekraft. Det er viktig å stimulere til ytterligere profesjonalisering av Universitetenes kommersielle utnyttelse av forsk ning i tråd med deres eierskap til kommersielle rettigheter. TTO/KA strukturen som forvalter rettighetene og ansvaret for kommersiell utvikling må gis et tydelig ansvar, men også tilgang til ressurser. Næringsutvikling er godt tilrettelagt gjennom Regjeringens og virkemiddelapparatets støtteordninger. Det er likevel i dag flere flaskehalser i verdikjeden for å oppnå en bærekraftig verdiskaping innen marin bioprospektering. De viktigste er: Uavklarte retningslinjer for tilgjengelighet til biologisk materiale i de marine samlingene Begrenset nasjonal kapasitet og organisering av sentrale analyseog screeningsmetoder Lavt fokus på kommersialisering og involvering av eksisterende næringsliv med markedskunnskap Svake tverrfaglige og internasjonale FoU-nettverk 11

12 2 STRATEGIPLANENES HOVEDMÅLSETTINGER 2.1. Overordnede målsettinger Strategiplanens mål er å implementere og gjennomføre målsettinger i Regjeringens strategi for marin bioprospektering med de midler som er tilgjengelig for satsingen. For å oppnå en bærekraftig verdiskaping med utgangspunkt i marin bioprospektering er det tre grunnpilarer som alle må være tilstede og i aktivt samspill. Disse er i) tilgjengelige marine samlinger, ii) forskning, teknologi, og kompetanse med grunnlag i samlingene, og iii) relevant næringsliv (Figur 1). Satsingen bør stimulere alle tre områder parallelt slik at forskning, teknologi og marked kan gjensidig styrke hverandre fra starten. Det er også vesentlig at en norsk satsing sees i et internasjonalt perspektiv. Det er i dag intens konkurranse på global basis om flyttbare ressurser slik som kompe tanse og kapital. Satsingen bør fra starten søke internasjonalt samarbeid og strategiske allianser som kan tilføre komplementære ressurser og øke den totale verdi skapingen gjennom et bredt nettverk av forskningsmiljøer og næringsaktører. Både Forskningsrådet og Innovasjon Norge har gode forutsetninger for å bidra til denne type internasjonalt samarbeid. Næringslivets samspill med forskningsmiljøene vil stille krav til profesjonalitet og utvikling av forutsigbare retningslinjer og policy. Det vil være en forutsetning at det hersker juridisk klarhet med hensyn til eierskap og rett til utnyttelse av de marine ressursene. MarBank ved Universitetet i Tromsø (UiT) er i strategien gitt en nasjonal rolle med koordinerende oppgaver. UiT må derfor ansvarliggjøres for den rollen og det ansvaret de er tillagt både iht. Regjeringens strategi og universitetsloven. Dersom regjeringen ønsker å endre MarBanks juridiske status, og dermed UiTs ansvar, bør dette avklares så snart som mulig. En vellykket satsing vil følgelig forutsette tilstrekkelige ressurser til oppgradering av UiTs kapasitet for forretningsutvikling og markedsføring. Regjeringen legger opp til en målrettet og nasjonal satsing på marin bioprospek tering, og ønsker samtidig at satsingen skal bidra til økt verdiskaping i og for nord områdene. For at dette skal lykkes vil det være nødvendig å utnytte Norges samlede kompetanseressurser innen forskning, teknologi, nyskaping og næringsliv. Det vil ikke være hensiktmessig å dublere ressurser eller stille regionale krav eller gi regionale fordeler. Derimot kan man søke en bredest mulig samspill og resultatutnyttelse samt stimulere bedrifter lokalt. En nasjonal satsing vil føre til økt samarbeid på tvers av forskningsinstitusjoner og næringsliv. Strategiplanen beskriver derfor hvordan nasjonalt samarbeid mellom relevante forskningsmiljøer, deres kommersialiseringsapparat kan utnyttes optimalt. Et koordinert virkemiddelapparat er viktig for å støtte denne grunnpilaren i satsingen. 12

13 FIGUR 1 Strategiplanens overordnete målsettinger MÅL: KILDE TIL NY OG BÆREKRAFTIG VERDISKAPING NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID BIOPROSPEKTERING I MARINE RESSURSER KOMPETANSE OG TEKNOLOGI NÆRINGSUTVIKLING VIRKEMIDDEL: KOORDINERING Tilrettelegge for bruk av marint biologisk materiale til forskningsformål, dokumentasjon av biologisk mangfold, og kommersiell utnyttelse Bygge opp forskningskompetanse og hensiktsmessig nasjonal infrastruktur for å sikre tilstrekkelig kapasitet og metodekompetanse Utløse verdiskapingspotensialet gjennom koordinering og synergi mellom forsknings miljøer og industri 13

14 3 SAMLINGER FORVALTNING AV MARINE OG JURIDISKE FORHOLD Norge har jurisdiksjon over en lang kystlinje med unike havområder og habitater, noe som gir god ressurstilgang og et stort artsmangfold av unike organismer. Det finnes i dag flere marine samlinger hos ulike offentlige og private aktører. MarBank i Tromsø har den største samlingen av organismer fra arktiske farvann, mens NTNU/ SINTEF har en stor biobank av marine mikroorganismer fra Trondheimsfjorden. I tillegg finnes det innsamlet marint biologisk materiale hos flere andre offentlige og private aktører i Norge (se tidligere). Det innsamlende materialet varierer allikevel i graden av bearbeidelse, systematisering, og tilrettelegging for forskning. Det er i dag flere nasjonale lover og internasjonale konvensjoner som regulerer innsamling og bruk av marint biologisk materiale. De mest sentrale er havressursloven, naturmangfoldloven, havrettskonvensjonen og biomangfoldloven. Lovverket regulerer allikevel ikke tilstrekkelig alle forhold tilknyttet bruk og adgang til det biologiske materialet. Disposisjonsrett (rett til analyse), rett til å utnytte analyseresultatene (rett til å etablere IPR), prinsipper for eksklusivitet og eventuelle begrensinger i anvendelse må derfor reguleres gjennom individuelle forretningsavtaler. Det samme gjelder retningslinjer for tilbakeføring av data som etableres gjennom industrielle forskningsprosjekter. Departementene arbeider i dag med forskriftene som regulerer innsamling og bruk av marint biobankmateriale. I dialog med MarBank utarbeides det blant annet generelle retningslinjer for de paragrafer som regulerer dette i havressursloven. Parallelt jobbes det også med en policy for MarBank med hensyn til kommersialiseringsaktiviteter og brukertilgang for nasjonale og internasjonale aktører. Dette arbeidet skal forankres i UiTs ledelse og koordineres med UiTs pågående kommersialiseringsarbeid. Innovasjon Norge har tilbudt MarBank å bistå i etableringen av et industrielt råd for policy utvikling. Det forventes at arbeidsgruppene som jobber med de juridiske retningslinjene og policy skal fremlegge sine resultater i løpet av MarBank har fått midler av departementene til å profesjonalisere sin virksomhet med hensyn til brukertilgang, men trenger faglig og strategisk støtte fra virkemiddelapparat for å få etablert en nasjonal fungerende marin biobank godt tilrettelagt for bruk i forskningsmiljø og næringsliv Målsetting med hensyn til forvaltning av marine samlinger Tilrettelegge for bruk av marint biologisk materiale til forskningsformål, dokumenta sjon av biologisk mangfold, og kommersiell utnyttelse. Departementene har ansvar for å tilrettelegge lovverk og regler som stimulerer forskningsmiljøer og næringsliv til å anvende materialet i marine biobanker. Ettersom bioprospektering i sin natur er utforskning for anvendelse, bør det være samme regelverk for tilgang til marine prøver for akademisk og industriell forskning. Det vurderes derfor slik at det ikke kan utlyses midler til forskningsprosjekter som bruker slikt materiale før retningslinjene er på plass. 14

15 Virkemiddelapparatet vil derfor være pådrivere overfor relevante departementer angående fremdriften i å få på plass det juridiske rammeverket. Juridiske problemstillinger som ikke blir avklart eller omhandlet i departementenes arbeid, men som allikevel vil være viktig med hensyn til en videre satsing innen feltet, vil bli ivaretatt gjennom å støtte ELSA-prosjekter 9 med fokus på juridiske problemstillinger. I tillegg vil det være behov for å kartlegge i hvilken grad satsingen også medfører nye etiske og samfunnsmessige problemstillinger som tidligere ikke har vært belyst eller utredet. Spesielt vil følgende områder være viktig å ha fokus på: Eierskap til prøvene: Avklare MarBanks rettigheter, forpliktelser og oppgaver, og eventuelle betingelser knyttet til bruken av materialet i samlingen Policy: Klare regler for tilgang og utnyttelse av det marine materialet, samt hvordan dette skal kommuniseres nasjonalt og internasjonalt Profesjonalitet: Høy kvalitet og sporbarhet på innsamlet materiale og kontraktsforvaltning Nasjonal helhet: Nasjonal organisering og koordinering av biobanker og datasamlinger 3.2. Nasjonal koordinering av marine samlinger I tråd med Regjerings strategi vil virkemiddelapparatet støtte oppunder den nasjonalt koordinerende rollen til MarBank. Spesielt vil Forskningsrådet ta ansvar for å utrede muligheten for å etablere et nasjonalt nettverk av marine biobanker i tett dialog med MarBank. Det vil være frivillig for andre samlinger å slutte seg til nettverket og det er viktig at nettverket ledet av MarBank blir så attraktivt og profesjonelt at det tar en naturlig lederrolle. Virkemiddelaktørene vil bistå i å etablere styringssystemer for MarBank og de nasjonale biobankene slik at disse tilrettelegger de nasjonale marine ressursene på en best mulig måte for en bærekraftig verdiskaping. I den sammenheng vil følgende målsettinger prioriteres: Koordinerte marine samlinger mellom aktører Nasjonalt koordinerende rolle for MarBank Oversiktlig og synlig struktur overfor brukere Praktiske løsninger for søk og innhenting av opplysninger om innhold og parametre for samlingene Økt internasjonalt kompetansesamarbeid De samme tiltakene mht. policyutvikling og profesjonalisering som ble beskrevet ovenfor i forhold til MarBank vil også prioriteres for de øvrige samlingene som knyttes inn i det nasjonale nettverket. I tillegg vil det være behov for samlet markedsføring og eventuelt synliggjøring overfor norske og internasjonale brukermiljøer, samt benchmarking mot internasjonale konkurrenter. 15

16 TABELL 1 Målsettinger, ansvar og overordnete tiltak i virkemiddelapparatet mht. til forvaltning av marine samlinger. MÅLSETTINGER ANSVAR* OVERORDNETE TILTAK FOR VIRKEMIDDELAPPARATET ANDRE SENTRALE AKTØRER Juridisk rammeverk Departementene Dialog med Departement og MarBank MarBank Tilrettelagt biobankmateriale for brukere Proaktive ovenfor departement og MarBank Marine biobanker Profesjonalitet i organisering og forretningspolicy MarBank Innovasjon Norge Forskningsrådet Støtteordninger og rådgiving Marine biobanker Kvalitetssikring og sporbarhet MarBank Proaktive ovenfor MarBank Marine biobanker God og oversiktlig brukertilgang MarBank Støtteordninger og rådgiving Marine biobanker Hensiktsmessig nasjonal arbeidsdeling Forskningsrådet Nasjonal organisering Støtteordninger og rådgiving Marine biobanker Forretningsutvikling og synliggjøring MarBank og Innovasjon Norge Kommunikasjon og benchmarking Støtteordninger og rådgiving Marine biobanker * Aktør(er) som vurderes å ha det overordnete ansvar for å nå målsettingen som er beskrevet. I de tilfeller der det pekes på to aktører, er det understreket aktør som skal ha hovedansvaret. 16

17 4 OG FORSKNING, TEKNOLOGI KOMPETANSE Norge har i dag flere kompetansemiljøer som har erfaring med å utnytte materiale fra marin bioprospektering. De mest sentrale miljøene er samlet rundt MabCent SFI i Tromsø og NTNU/SINTEF i Trondheim. Det er også flere andre, men mindre miljøer i Norge som har kompetanse og relevant teknologi. Dessuten har Norge flere forsknings- og innovasjonsmiljøer med høy kvalitet innen medisin, biovitenskap, kjemi, strukturoppklaring og analyse, petroleumsteknologi og terrestriell bioprospektering som kan bidra inn mot satsingen på marin bioprospektering. FUGE har gjennom teknologiplattformene bygget opp en nasjonal infrastruktur som har tilgjengeliggjort teknologier og metoder som er nødvendige for å prospektere i marint biologiske materiale. I tillegg har etableringen av SFIen Mab- Cent vært viktig for å bygge et slagkraftig FoU-miljø i Tromsø. Spesielt er MarBio 10 i Tromsø og analyse- og prosessteknologifasilitetene i Trondheim viktige. I Tromsø har også SIVA bygget opp Forskningsparken i Tromsø og er i sluttfasen for investering i et pilotskala anlegg for marin bioteknologi i Kaldfjord i Tromsø. SIVA har også satset på oppbygging av FoU-inkubatorer og industriinkubatorer. I tillegg til bioteknologisk forskning og teknologi, er en satsing på marin bioprospektering avhengig av å bygge opp og stimulere andre fag- og kompetanseområder der de mest sentrale er kartlegging og artsbestemmelse av biologisk materiale, strukturbestemmelse og organisk syntese av bioaktive forbindelser, og prosessering. Utvikling av produkter fra marin bioprospektering vil derfor kreve et tett samarbeid mellom ulike disipliner, herunder taksonomi, mikrobiologi, molekylærbiologi, organisk kjemi, kjemisk biologi, og farmasi. Det er i dag generelt lite biovitenskaplig forskning knyttet til fagmiljøene innen kjemi i Norge. Disse forskningsmiljøene er allikevel internasjonalt synlige og blant de mest suksessfulle nasjonalt med bakgrunn i deres kompetanse i karakterisering av bioaktive molekyler (Basic chemistry in Norway 11 ). I tillegg er det behov for en koordinering og systematisk bruk av analyseplattformer for screening for å identifisere det store tilfanget av bioaktive substanser med interessante egenskaper. Utfordringer ligger i å verifisere kommersiell eller samfunnsmessig nytte av de substansene man har identifisert gjennom eksplorativt arbeid for deretter å ta disse produktkandidatene gjennom et industrielt utviklingsløp. Verifisering og utvikling representerer en betydelig utfordring, dels er det kostbart og dels fordi det ofte krever avansert teknologi, markedskompetanse og pilotanlegg. FORNY finansierer verifiseringsprosjekter for å avklare de spørsmål som her trekkes fram. Et dedikert fokus bør følgelig legges i denne delen av verdikjeden. 17

18 4.1. Målsetting med hensyn til forskning, kompetanse og teknologi Bygge og styrke forskningskompetanse og hensiktsmessig nasjonal infrastruktur for å sikre kapasitet og kvalitet i metodekompetanse og stimulere til økt forskningsaktivitet (relatert til marin bioprospektering). En langsiktig og bærekraftig satsing innen marin bioprospektering krever rammevilkår for forskning av høy kvalitet med grunnlag i marint biobankmateriale. Kunnskapsoppbygging gjennom økt forskning på marint biologisk materiale bør føre til at Norge blir et foregangsland internasjonalt med hensyn til forvaltning av marine ressurser, kartlegging av biologisk mangfold, klimatilpassning, og økosystemforståelse. Forskningsrådet vil ta et ansvar for å bygge opp kompetansemiljøer med fokus på kvalitet, tilgang på state of the art teknologi og rekruttering slik at Norge kan få verdiskaping fra feltet i lang tid fremover. Planen vil derfor stimulere og styrke forskningsmiljøer med etablert aktivitet innen bioprospektering og tiltrekke seg ny aktivitet blant landets beste forskningsmiljøer innen biovitenskapene. I tillegg vil det legges til rette for samarbeid med internasjonale miljøer innen de områder der nødvendig teknologi og kompetanse ikke er tilgjengelig eller hensiktsmessige å bygge opp nasjonalt. Planen vil derfor stimulere og legge til rette for samarbeid mellom relevante internasjonale kompetansemiljøer og nasjonale forskningsmiljø, teknologiplattformer og nettverk. Med bakgrunn i at verdiskaping fra marin bioprospektering er avhengig av høy kompetanse i forskning og metodeutvikling innen flere fagområder, vil planen stimulere økt forskningsaktivitet og nasjonalt samarbeid innen flere ulike kompetanseområder. I tillegg til forskningsmiljøene ved UiT og NTNU/SINTEF, vil blant annet forskningsmiljøer ved Universitetet i Oslo og i Bergen bli viktige brikker i den fremtidige satsingen. Spesielt gjelder dette disse institusjonenes spisskompetanse innen naturstoffkjemi, organisk syntese og kjemisk biologi, samt teknologi for metagenomanalyse og storskala screeningsassays for bioaktivitet. Med bakgrunn i at det i dag er relativt få og fragmenterte fagmiljøer nasjonalt som har kompetanse innen artsbeskrivelse og identifisering av nye arter, vil planen også stimulere til økt aktivitet, samarbeid og integrering av taksonomisk forskning og kartlegging i satsingen. Planen legger vekt på å bygge opp og styrke hele FoU-kjeden innen marin bioprospektering på en ballansert måte fra forskning og eksplorative screeningprogrammer til verifisering og utvikling. Det er her særlig fire områder som vil få fokus: Kontaktflate og samarbeid mellom akademia og næringsliv med hensyn til målrettet leting ut fra identifiserte markedsbehov og forretningspotensial Ressurser og kapasitet i FoU-miljøene til å verifisere verdien av hits fra eksplorative screeningsprogrammer Nasjonal infrastruktur for medium-to-high thoughput screening med hensyn til bioaktive stoffer og enzymer Kompetanse, teknologi og pilotanlegg nødvendig for videreutvikling av tidligfase produktkandidater 18

19 TABELL 2 Målsettinger, ansvar og overordnete tiltak i virkemiddelapparatet mht. til forskning, kompetanse og teknologi. MÅLSETTINGER ANSVAR* OVERORDNETE TILTAK FOR VIRKEMIDDELAPPARATET ANDRE SENTRALE AKTØRER Økt rekruttering til feltet og høy kvalitet på forskningen som bruker marint biologisk materiale Forskningsrådet Bygge opp langsiktig kompetanse innen feltet Regionale forskningsfond Økt forskningsaktivitet relatert til marin bioprospektering Forskningsrådet Bygge opp kompetent og langsiktig forskningsaktivitet innen feltet Regionale forskningsfond Tilgang til state of the art utstyr og teknologikompetanse nasjonalt Forskningsrådet Etablere og organisere nasjonal metode- og analysekompetanse Regionale forskningsfond MarBio Økt innovasjonsgrad i forskningen i akademia Forskningsrådet Innovasjon Norge SIVA Etablere samarbeidskonstellasjoner og økt kontakt flate mellom akademia og næringsliv Støtte til innovasjonsmiljø og utvikling av nettverksorganisasjoner Regionale forskningsfond Forskningsparker Kunnskapsparker Inkubatorer Satsing koordinert og i samspill med EUs aktiviteter Forskningsrådet Innovasjon Norge Prioritere, stimulere, og legge til rette for internasjonalt samarbeid * Aktør(er) som vurderes å ha det overordnete ansvar for å nå målsettingen som er beskrevet. I de tilfeller der det pekes på 2-3 aktører, men der en av disse vurderes å ha hovedansvaret, er disse understreket. 19

20 5 NÆRINGSUTVIKLING Det har de siste årene vokst frem biotekbaserte bedrifter med bakgrunn i marine ressurser. Flere av disse er tilknyttet den marine bioprospekteringsaktiviteten ved UiT og NTNU/SINTEF. Ved disse institusjonene er det også etablert sterke FoUklynger der små bedrifter har innrettet sin virksomhet mot marin bioprospektering. I dag er de fleste bedriftene innen feltet fokusert på metodeutvikling eller å identifisere og utvikle bioaktive komponenter som kan inngå i næringsmidler eller nye legemidler. Anvendelsesområdet for produktene fra marin bioprospektering er brede og vil kunne bety mye for fremveksten av industriell bioteknologi, spesielt biokatalytisk raffinering av ulike typer biomasse. Gjennom målrettede bioprospekteringsaktiviteter kan flere norske industrisektorer få utviklet nye prosesser eller produkter som gir økt lønnsomhet og bærekraft. Regjeringen har de siste årene tilrettelagt for næringsutvikling innen marin sektor ved å etablere såkornfond, regionale forskningsfond og venturekapital instrumenter (Investinor AS og Argentum). I tillegg har forskningsmiljøene etablert lokale TTO kontorer. Bedrifter har gjennom virkemidlene i Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA et støtteapparat som er godt tilpasset og relevant for en regional verdiskaping innen marin bioprospektering Samspill mellom akademia og næringsliv Næringsutvikling er i stor grad avhengig av et tett samspill mellom akademia, næringsliv, og virkemiddelapparat og er vist å fungere mest optimalt i tett integrerte klynger. Dette er spesielt viktig innen biotekbasert industri med bakgrunn i at det kreves betydelig tverrfaglighet og langsiktig forskningsbasert innsats for å kunne gå hele løpet fra forskning til et ferdig produkt. De akademiske forskningsmiljøene er derfor viktige som idéutformere, kunnskapsutviklere og teknologileverandører for etablert næringsliv. Næringslivet vil på sin side gi nyttig informasjon og innspill til satsingsområder med kommersielt potensial. I tillegg til den teknologiske kompetansen vil unge biotekbedrifter måtte fremvise kompetanse på internasjonalt nivå innen IPR, produktutvikling, finansstrategi, regulatorisk ekspertise, markedskunnskap, profesjonell kommunikasjon mot industripartnere og forretningsutvikling. Samspillet mellom Forskningsrådets arbeid med forskning, teknologisk kompetanse og kommersialisering, og Innovasjon Norges stimulering av industriell kompetanse er derfor meget viktig. Dette skaper en naturlig rollefordeling mellom virkemiddelaktørene, og samtidig en bred interface der technology push spiller sammen med market pull Målsetting med hensyn til næringsutvikling Utløse verdiskapingspotensialet gjennom å stimulere samspillet mellom forsknings miljøer, næringsliv og virkemiddelapparat. 20

21 Regjeringen understreker i sin strategi at den beste måten å tilrettelegge for økt kommersialisering og næringsutvikling fra resultater fra bioprospektering er gjennom en god utnyttelse av etablerte virkemidler og ordninger, og en videreutvikling av disse. Regjeringen vil etablere et nytt FORNY-program fram til 2020 for å videreutvikle universitetenes, forskningsinstituttenes og universitetssykehusenes innovasjons- og kommersialiseringsapparat. Programmet skal sikre bedre nasjonal samhandling mellom disse aktørene og finansiere verifiseringen av de forskningsbaserte ideene fra offentlig forskningsmiljøer og kommersialisering av disse gjennom eksisterende næringsliv eller ved nyetableringer. Etableringen av nye bedrifter basert på forretningsideer og gründere fra både næringsliv, akademia, FoU-institusjoner og offentlig virksomhet som sykehus vil være en viktig bestanddel av den nasjonale satsingen på marin bioprospektering, og vil skje i samspill med Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har en rekke tjenester og programmer for bedriftsetablering og støtte til entreprenørfasen som for eksempel etablererstipend, risikolån, kurs og kompetanseutvikling i markedssøk. Samspillet med SIVAs eiendomsvirksomhet i form av forskningsparker og bedriftsinkubatorer bidrar også vesentlig til å skape gode innovasjonsmiljøer. Planen vil derfor løfte tiltak som understøtter gode innovasjonsmiljøer og stimulerer dannelse av nettverk mellom de akademiske kompetansemiljøene og næringslivet gjennom møteplasser og fysisk infrastruktur Tiltak for økt innovasjon og samarbeid over verdikjeden For å styrke samhandlingen i verdikjeden vil det vurderes nye tiltak som bidrar til sterkere koblinger mellom akademi og næringsliv. I tillegg vil det i første fase av satsingen være fokus på å høste og bygge videre på den kompetanse og de resultater som er utviklet gjennom tidligere og pågående prosjekter. Planen vil også legges kompetansemessig grunnlag for nye prosjekter og anvendelsesområder. Prosjekter som bidrar til å verifisere innovative forskningsideer eller stimulerer forskningsmiljøer til kommersialisering og næringsutvikling vil derfor bli prioritert. Den struktur og de virkemidler som bygges opp gjennom FORNY-satsingen vil gi viktige bidrag til å løfte verdiskapingen innen feltet. Innovasjon Norges bedriftsstøtte i form av industrielle utviklingskontrakter (IFU) kan stimulere denne utviklingen og være med på å fremme internasjonale bedriftssamarbeid Etablering av ny type nasjonale innovasjonsnettverk Virkemiddelaktørene har ulike strategiske satsinger mot innovasjonsmiljøene. Virkemidlene i denne sammenheng omfatter ARENA 12 og NCE 13 programmene som gir finansiering til utviklingen av regionale klyngeorganisasjoner. Som beskrevet ovenfor vil imidlertid satsingen på marin bioteknologi forutsette integrasjon av ressurser på nasjonalt nivå. Planene vil derfor ha som et viktig mål å vurdere opprettelsen og pilotering av nye type innovasjonsnettverk uten geografisk fokus som har arbeidstittel Tematiske innovasjonsnettverk. Det vil være ønskelig at dette virkemidlet utvikles som et samarbeidsprosjekt mellom de tre virkemiddelaktørene. Både ARENA og NCE klyngene er i dag sentrale samarbeidspartnere i Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid gjennom koordinering av bedrifter og institusjoner i felles profilering, eksportfremstøt og strategisk alliansebygging. Oslo Cancer Cluster er et godt eks- 21

22 empel. Tilsvarende vil det være et viktig mål for et nytt landsdekkende tematisk innovasjonsnettverk å arbeide strategisk mot nasjonale og internasjonale FoU-miljøer, kompetanse og infrastrukturressurser, samt identifisere markedsmuligheter Satsingsområder Regjeringen åpner for at marin bioprospektering skal stimulere til verdiskaping innen en rekke næringsområder. Med bakgrunn i at satsingen har begrensede ressurser til å løfte både forskningsmiljø og næringsliv innen flere sektorer, vil det være viktig å rette den initielle satsingen mot områder der det er størst potensial og sjanse for å lykkes i et relativt nært perspektiv. Dette må imidlertid også ballanseres mot behov for langsiktige kunnskapsinvesteringer og samfunnsmessige prioriteringer for eksempel knyttet til et ønske om lokale arbeidsplasser basert på bærekraftig næringsgrunnlag. Viktige kriterier for å prioritere satsingsområder vil utredes i dialog med forskningsmiljø, næringsliv og kommersialiseringsapparatet, og vil basere seg på dokumentert tilgjengelig kompetanse og infrastruktur, industrielt (markeds) potensial og bærekraftig verdiskaping. Resultatet vil kunne danne grunnlag for prioritering av virkemiddelaktørenes midler og tiltak. Med bakgrunn i de overnevnte målsettinger vil planen gi prioritet til følgende tiltak: Utløse verdiskapingspotensialet i innovative forskningsprosjekter, herunder utvikle handlingskraft og virkemidler hos forskningsmiljøenes kommersialiseringsapparat (TTO/KAene) gjennom kompetansebygging og internasjonalt nettverksbygging Stimulere tverrfaglighet og nettverksdannelse mellom eksplorativ forsk ning, deres kommersialiseringsapparat og ulike typer næringsliv Gi utløsende finansiell støtte til strategiske prosjekter i samarbeid med enkeltbedrifter eller nettverk av bedrifter Vurdere utprøving av en ny type innovasjonsnettverk som supplement til Innovasjon Norges eksisterende nettverksprogrammer (ARENA og NCE) 22

23 TABELL 3 Målsettinger, ansvar og overordnete tiltak i virkemiddelapparatet mht. til forskning, kompetanse og teknologi. MÅLSETTINGER ANSVAR* OVERORDNETE TILTAK FOR VIRKEMIDDELAPPARATET ANDRE SENTRALE AKTØRER Økt antall nye bedrifter, patenter, prosesser, metoder og produkter Forskningsrådet Innovasjon Norge Bygge videre på innovative forskningsprosjekter Vektlegge forskning med industrielt potensial Etablere tettere samarbeid mellom akademia og næringsliv MABIT Reg. Fond Mer FoU utført av næringslivet Forskningsrådet Innovasjon Norge Engasjere og mobilisere flere næringssektorer og store industriaktører Synliggjøre og kommunisere satsingen internasjonalt Identifisere satsingsområder med stort industrielt potensial MABIT Reg. Fond Et helhetlig virkemiddelapparat Forskningsrådet Innovasjon Norge SIVA Felles strategiplan og koordinerte handlingsplaner/aktiviteter Jevnlig dialog og koordinering mellom virkemiddelaktørene Koordinerte dialog ovenfor forskningsmiljø, næringsliv, og departement MABIT Økt internasjonal bedriftsdeltagelse Forskningsrådet Innovasjon Norge Prioritere, etablere og legge til rette for internasjonalt samarbeid og nettverkdannelse mellom akademia og industri Tiltrekke ressurser som kan komplettere de norske EU * Aktør(er) som vurderes å ha det overordnete ansvar for å nå målsettingen som er beskrevet. 23

24 6 OG KOMMUNIKASJONSARBEID MARKEDSFØRING Satsingen vil ha som mål å gjøre Norge og nordområdene synlig internasjonalt som et kunnskapsnav innen marin bioprospektering. En positiv vekst vil forutsette en aktiv kommunikasjonsstrategi for å bygge internasjonal synlighet som tiltrekker ytter ligere ressurser og samarbeid. Formidling av forskningsresultater, informasjon og debatt om marin bioprosp ektering til målgrupper utenfor forskersamfunnet er en viktig aktivitet som Forsknings rådet og Innovasjon Norge tar ansvar for å stimulere gjennom tilpassede virkemidler. Hovedelementer i kommunikasjonsarbeidet vil være: Nettverksbygging gjennom å sette opp møteplasser for ulike interessegrupper Støtte konferanser med faglig og internasjonal profil Kompetanseheving i form av næringsrettede kurs (Biobizz Primer) og program (Navigator) Nettsider for nyhetsformidling og spesifikk informasjon til interessenter Engelskspråklige brosjyremateriell og nyhetsbrev Internasjonale pressebesøk og resulterende featureartikler i bransjetidsskrift 7 I OPPFØLGING AV STRATEGIPLANEN VIRKEMIDDELAPPARATET En helhetlig satsing innen marin bioprospektering er avhengig av et tett samarbeid mellom virkemiddelaktørene Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA. Denne Strategiplanen legger dermed grunnlaget for en godt koordinert satsing over hele verdikjeden fra forskning og kommersialisering av forskningsresultater til produktutvikling og markedsføring. For at gjennomføringsfasen skal bli best mulig koordinert/samkjørt forslås det følgende tiltak: Strategiplanen forankres i Forskningsrådet, Innovasjon Norge og i SIVA. De operasjonelle handlingsplanene ved hver av organisasjonene blir koordinert og samkjørt mht. ressursinnsats og igangsettelse. Utlysninger og søknadsbehandling blir koordinert der det finnes hensiktsmessig. Den etablerte samarbeidsgruppen bestående av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA videreføres. Gruppen vil ha jevnlig møter for å koordinere tiltak og aktiviteter overfor forskningsmiljø og næringsliv. 24

25 8 MED OPERASJONELL HANDLINGSPLAN FOR 2010 OG SAMSPILL BIOTEK 2012 Med bakgrunn i at Regjeringens strategi har en horisont på år vil prioriteringer og tiltak for de første årene sees i lys av en videre satsing på feltet. Med bakgrunn i mandatet har FUGE og KUB utarbeidet en operasjonell handlingsplan for 2010 og 2011 i samspill med Innovasjon Norge og SIVA. De aktiviteter som beskrives i denne er sett i sammenheng med Strategiplanen og dermed en langsiktig og helhetlig satsing innen feltet. Fra 2012 vil satsingen fortsatt følge Strategiplanen nedfelt i dette dokumentet, men en videreføring av aktivitetene vil være en del av de anbefalinger som fremkommer gjennom Biotek 2012-prosessen. Dialogen med både forskningsmiljøene og industrien har allerede vist at marin bioprospektering er et sentralt område som er anbefalt av mange. Gjennomføringen av Forskningsrådets handlingsplan for 2010 og 2011 vil foregå i tett dialog og samspill mellom Forskningsrådets programmer, herunder FUGE, FORNY, BIA, ELSA, og SFF og SFI-satsingene. Strategiske prioriteringer vil forankres i KUB, og KUB vil holdes løpende orientert om utlysninger, søknadsprosesser, og andre relevante aktiviteter. Innovasjon Norges handlingsplan vil baseres på fire viktige arbeidsområder: finanstjenester (tilskudd, f.eks. Entreprenørskapsstipend og IFU, og risikolån), rådgivningstjenester (Internasjonal Vekst/Navigator), omdømmebygging (konferanser, pressekontakt etc.) og klyngestimulering (Innovasjonsnettverk). For SIVA vil satsing på marin bioprospektering skje ut fra de eksisterende virkemidlene. I forslag til Store satsinger 2011 har SIVA foreslått en nordområdesatsing som innebærer økte kapitalressurser til investeringer i infrastruktur på land, blant annet for å fremme industriutvikling basert på nye marine ressurser. 25

26 FOTNOTER Side 9 1 Selskapet for Industrivekst SF. 2 Nasjonal strategi Marin bioprospektering en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping. 3 Regjeringens Nordområdesatsing. 4 Klima for forskning, St. meld. nr Et nyskapende og bærekraftig Norge, St. meld. nr 7. 6 Bærekraftig sjømat alfa og omega, strategidokument fra FKD. Side 11 7 Ledes av Havforskningsinstituttet og kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havområder. 8 Norsk institutt for vannforskning. Side 15 9 Etiske, juridiske, og samfunnsmessige problemstillinger (Ethical, Legal and Societal Aspects). Side Screening- og analyseplattform tilknyttet MarBank i Tromsø. 11 Evaluering av grunnforskningsmiljøene innen kjemi i Norge, Side Nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd og skal stimulere vekst og utvikling i samarbeid. 13 Norwegian Centres of Expertise. 26

27 27

28 28