MILJØRAPPORT 2014 Miljøredegjørelse for GLT-Avfall

Transkript

1 MILJØRAPPORT 2014 Miljøredegjørelse for GLT-Avfall

2 2 FORORD Det er i denne rapporten lagt hovedvekt på å dokumentere miljøbelastningen som våre deponier representerer. Både deponiet som er i drift på Dalborgmarka og oppfølgingen av arbeidet med Nygard er inkludert. Denne rapporten inneholder nødvendig informasjon i henhold til EMAS og ISO Dette inkluderer blant annet en vurdering av miljøpolitikken, miljømål og måloppnåelse. I tillegg er grunnprinsippene i vårt arbeid med ISO 9001 tatt med i rapporten. Dette bør være informasjon som våre miljømyndigheter kan bruke for å utarbeide klarere rammer, som på sikt kan bidra til en bedre miljøforståelse, og dermed riktigere grep for å få til et bedre miljø. Analyseresultater og annet tallmateriale er manuelt overført fra journaler. Det tas derfor forbehold om mulige feil. Prøvene er tatt ut av GLT-Avfalls egne ansatte, mens analysearbeidet er utført hos Mjøslab IKS Gjøvik eller ALS. Der konsentrasjoner er oppgitt som mindre enn kvantifiseringsgrensen (LOQ) er 0,5 x LOQ benyttet som konsentrasjonsverdi i beregningene. Dette i henhold til vannforskriftens punkt E. Rapporten er skrevet av Janne Jarstad, Stian Rønning og undertegnede. GLT-Avfall April 2015 Bjørn E. Berg

3 3 1. SAMMENDRAG Overvåkning og kontroll av sigevann og sigevannssediment Fra Dalborgmarka er det gjort fire analyser av sigevann i 2014, og sigevannet fra Nygård er analysert to ganger. Dette for å følge opp forurensningsnivået. Analyseresultatene fra Dalborgmarka og Nygard er basert på delprøver tatt ut hver 14. dag og konservert frem til kvartalsvise analyser fra Dalborgmarka og halvårlige fra Nygård. Mjøslab IKS har hatt ansvar for å homogenisere delprøvene til en blandprøve pr uttakssted. Forholdet mellom BOF og KOF i sigevannet fra Dalborgmarka er som i fjor lavt. Det er derfor mye som tyder på at deponiet er over i den stabile metanogene fasen. Den totale mengden som slippes ut på det kommunale nettet er ikke signifikant forskjellig fra det som ble dokumentert i Det er først og fremst nitrogen som representerer den største belastningen. Av tungmetaller lekker det først og fremst Zn, Cr og Ni. Basert på utkast til veileder for rensing av sigevann, kvalifiserer både sigevannet fra Dalborgmarka og Nygard til lokal forbehandling før rensing på Rambekk renseanlegg. Tungmetallene bidrar til en belastning på kloakkslammet og senere granulatet. Størst er bidraget fra Ni som tilsvarer ca 12 %. Utvasking av Hg har gått ned. Vurdert i forhold til tilstandsklasser for fjorder og kystfarvann er sigevannssedimentet vurdert å være moderat forurenset. Derimot er innholdet av THC (olje) så høyt at massen må behandles på barkseng. Lagunen som benyttes for å lufte sigevannet må mudres i Overvåkning av overflatevann Oppstrøms er en bekk lagt i rør under deponiet på Dalborgmarka. Denne kommer ut nedstrøms pumpestasjon. Det ble startet et overvåkningsprogram av vannet i 2006 som er fulgt opp i Basert på beregning av forurensningsindeks for indikatorparametere i sigevann, er det lite som tyder på at sigevann forurenser overvannet. Overvåkning av grunnvann Det er tatt ut fire prøver av grunnvann. Prøvene er tatt ut som stikkprøver etter omsetningspumping. Sammenlignet med nivåene og variasjonene som observeres i referansebrønnen, er det observert en økning av kloridioner, ledningsevne og ammonium nedstrøms Rv. 4. Parameterne er viktige i forhold til å indikere diffus spredning av antropogen forurensning. Dette kan skyldes avrenning fra vegbanen etter oppstart av salting. Brønn P2 ligger nærmest vegbanen og det er den brønnen som er mest forurenset. Analyse av tungmetaller i de to brønnene viser nivåer under kravene i drikkevannsforskriften. Problemet med NH4 + er ikke så tydelig i forhold til avrenning fra vegen. Det må derfor gjennomføres undersøkelser i sigevannsystemet i 2015 for å utelukke sigevannet som kilde til potensiell spredning av forurensning. Dette skal også inkludere demningen nedstrøms deponietappe I. Uttak av deponigass Det er tatt ut og behandlet Nm 3 gass i Driftstilgjengeligheten er anslått til 88 %. Konsentrasjonen av metan har ligget på om lag 42 % i snitt. Dette tilsvarer Nm 3 med metan tatt ut og behandlet fra de to deponiene. Dette representerer en svak nedgang sammenlignet med 2013.

4 4 IK-kontroll og kvalitetssikring Det har vært registrert 295 avvik i Dette representerer en oppgang på 106 sammenlignet med Årsaken til oppgangen henger sammen med en tettere oppfølging. Blant annet ble det innført et elektronisk system for registrering av avvik. Dette gjør det mulig å registrere avvik via smarttelefon. Alle driftsoperatører på miljøstasjonene har denne muligheten. Miljøaspekter og mål Måloppnåelsen er svak i For å bestemme hva som er vesentlige miljøaspekter skal det utarbeides bedre verktøy. Både EMAS indikatorer og risikovurderinger skal trekkes inn i arbeidet.

5 5 INNHOLD 1. SAMMENDRAG BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Bakgrunn MILJØMÅL OG HANDLINGSPLAN FOR Miljøpolitikk Miljømål Miljøaspekter og handlingsplan ETABLERING AV MILJØINDIKATORER VESENTLIGE MILJØASPEKTER Bakgrunn Total produksjon Energieffektivitet Materialeffektivitet Vannforbruk Biologisk mangfold Utslipp fra transport Utslipp av CH Videre arbeid med miljøindikatorer Samsvarsvurdering SLUTTBEHANDLING AV AVFALL Bakgrunn Kvalitetskontroll av spesielle fraksjoner til sluttbehandling Al(OH) Gips Kvalitetskontroll av materiale brukt som cellevegger Mottak av farlig avfall årsrapport ADR Opplæring OVERVÅKNING OG KONTROLL AV SIGEVANN Prøvetaking Analyseresultater Sigevann fra Dalborgmarka Sigevann fra Nygard Sigevannsediment Forurensningsbelastning på kommunalt nett Miljøgiftsbelastning - slamgranulat OVERVÅKNING AV OVERFLATEVANN Bakgrunn Analyseresultater VANNBALANSE I DEPONIET Flater som drenerer til sigevannsystemet Hydrauliske data OVERVÅKNING OG KONTROLL AV GRUNNVANN Bakgrunn Analyseresultater Dalborgmarka Analyseresultater Nygård ANALYSER AV ISOTOP 13C... 39

6 6 11. TEORETISK PRODUKSJON AV METAN Bakgrunn BEHANDLING AV DEPONIGASS REELT UTTAK Bakgrunn Beskrivelse av anlegget Drift av deponigassanlegget Påvirkning på klimaet INTERN KONTROLL Registrering av avvik Mottakskontroll REFERANSER... 49

7 7 2. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN 2.1. Bakgrunn GLT-Avfall er et interkommunalt avfallsselskap eid av de fem kommunene: Østre og Vestre Toten, Nordre og Søndre Land og Gjøvik. Hovedkontoret har adresse Dalborgmarka 100 i Hunndalen. Selskapet eier to deponier, hvorav et er i drift, og drifter åtte gjenvinningsstasjoner. Selskapets hovedområder er sluttbehandling og tilrettelegging for gjenvinning. I tillegg drifter selskapet deponigassanleggene ved de to deponiene. Anleggene er sammenkoblet med en ca 1600 m lang gassrørledning som fører gassen til et felles anlegg for avfakling. Med bakgrunn i disse aktivitetene driver GLT-Avfall med forskjellige avfallsfraksjoner som: husholdningsavfall (restavfall og kjøkkenavfall) og avfall fra næringsvirksomhet. Hageavfall er en annen viktig fraksjon. Dette kvernes og behandles til jordforbedringsmiddel. Eget anlegg for mellomlagring av ferdig slamgranulat på eget område før distribusjon til landbruket. Sekundære råstoffer som glass- og metallemballasje og mottak av drikkekartong videreformidles til gjenvinningsanlegg. Farlig avfall mottas og sendes videre til energiutnyttelse og destruksjon. EE-avfall mottas og sendes videre til miljøsanering. Papp og papir presses ved eget anlegg i Dalborgmarka før dette videreformidles til gjenvinning. Plast samles inn fra husholdningene via egen henteordning og på miljøstasjonene. Noe hentes også fra næringslivet via Retura. Det meste presses ved vårt anlegg, mens noe videresendes direkte til gjenvinning. GLT-Avfall er medeier i Mjøsanlegget AS, Østlandet-gjenvinning AS og Rekom AS. I tillegg har man etablert et eget selskap GLT-Jordblandinger AS for håndtering av jordmasser. Selskapet har 26 ansatte som gjennomfører 22,5 årsverk pr 31/ Sigevann Sigevann fra de to deponiene føres til det kommunale renseanlegget via pumpestasjon og egen måler. I sommerhalvåret luftes sigevannet i en fakultativ biodam før det føres videre til det kommunale renseanlegget. Mulig diffus spredning av sigevann fra deponiene overvåkes via egne grunnvannsbrønner. Deponigass Deponigass trekkes ut fra de to deponiene og behandles i en fakkel. Beredskap Selskapet har et eget overvåkningssystem hvor fem av de ansatte deltar i en beredskapsvakt. Oppsamlede data og øyeblikks verdier fra de forskjellige tekniske installasjoner, kan hentes opp på overvåknings PC samtidig som feilmeldinger sendes til beredskapstelefonen. I tillegg er det laget en beredskapsplan som er kommunisert til Gjøvik Brannvesen og Gjøvik kommune. Miljøledelsessystem og ansvarsfordeling I styrevedtak av 17. januar 2002 ble sjefsingeniør innsatt som ansvarlig for at miljøpolitikk og miljømål blir implementert i virksomheten og kontinuerlig oppdatert. Styret representerer ledelsen i selskapet og har ansvaret for revisjon av miljøpolitikk og miljømål ("ledelsens

8 8 gjennomgang"). Det foretas en årlig systemgjennomgang hvor IK-system blir gjenstand for en revisjon. Endringer og forslag til korrigerende tiltak blir iverksatt i møtet. Dato og tema for vernerunde blir avtalt i dette møtet. I samme møte blir miljøstyringssystemet gjennomgått og eventuelle forslag til endringer blir rapportert til ledelsen som grunnlag for ledelsens gjennomgang. Disse aktivitetene er styrt av et sett prosedyrer. Ansvar og organisering av miljøstyringssystemet er beskrevet i miljørapport for Kvalitetsstyring I mai 2006 ble selskapet sertifisert i henhold til ISO 9001 eksklusiv punkt 7.3 i standarden. Sjefsingeniør har ansvaret for vedlikehold og oppdatering av kvalitetssystemet.

9 9 3. MILJØMÅL OG HANDLINGSPLAN FOR Miljøpolitikk GLT-Avfall har valgt å styre virksomheten i henhold til ISO og EMAS. Selskapet har følgende miljøpolitikk: GLT-Avfall skal arbeide for å redusere belastningen på miljøet. Dette skal oppnås gjennom: Kontinuerlig forbedring av definisjon/dokumentasjon på miljøbelastning gjennom oppfølging av lover, forskrifter og kompetanseheving. Iverksette tiltak på kort og lang sikt for reduksjon av dokumentert miljøbelastning Entydige, kvantifiserbare og etterprøvbare miljømål og miljødelmål. Årlige revisjoner av miljømål og miljødelmål som skal vedtas av styret. Implementering av selskapets miljømål og miljødelmål i hele organisasjonen. Vektlegge miljøhensyn ved innkjøp/salg av varer og tjenester og igjennom avtaler med våre samarbeidspartnere. Miljøpolitikken er kommunisert videre til de ansatte via ansvarlig for iverksetting av miljøstyringssystemet Miljømål Med utgangspunktet i den vedtatte miljøpolitikken er det utformet et miljømål som er å betrakte som et hovedmål: GLT-Avfall skal redusere miljøbelastningen igjennom en heving av kvaliteten/renheten på det materiale som mottas ved anlegget. Dette skal oppnås igjennom økt fokus på miljømessig forståelse hos abonnenter og næringslivskunder i GLT-kommunene via: Entydig informasjon via media og egne informasjonsark. Vedlikehold og oppdatering av kompetansen til de ansatte. Motiverende og positiv veiledning ved miljøstasjonene. Samarbeid med eierkommunene og andre selskaper i regionen 3.3. Miljøaspekter og handlingsplan Med bakgrunn i miljøpolitikk og miljømål er det utarbeidet en handlingsplan for å kunne konkretisere hvilke miljøbelastninger/miljøaspekter aktiviteten representerer, og hva man skal konsentrere arbeidet om for å sette seg mål for miljøarbeidet. En handlingsplan for dette arbeidet er satt opp på neste side.

10 10 4. ETABLERING AV MILJØINDIKATORER VESENTLIGE MILJØASPEKTER 4.1. Bakgrunn I henhold til EMAS III skal det etableres egne miljøindikatorer for seks ulike miljøområder. Indikatorene skal etableres som en funksjon av innsatsfaktorer relatert til forbruk og produksjon. Områdene er delt inn i energi, materialer, vann, avfall, biologisk mangfold og utslipp. I vårt arbeide med å utvikle miljøindikatorer har vi sett på et utvalg av innsatsfaktorene og relatert til disse til den totale produksjonen i Det vil si mengden avfall som er sortert til gjenvinning, gjenbruk og sluttbehandling Total produksjon Det er produsert/prosessert tonn (B) med materialer (sekundære råvarer) som i stor grad har gått til energiutnyttelse, materialgjenvinning. Det er om lag 5900 tonn som er sluttbehandlet. For å oppnå disse resultatene er det blant annet brukt en viss mengde med energi i form av strøm og drivstoff og vatten (A). Miljøindikatoren (R) er beregnet på følgende måte: R=A/B (Formel 1) Energieffektivitet Det har vært et totalt forbruk på kwh for å prosessere B-tonn med avfall. Dette gir en miljøindikator på 13,3. Det er brukt 13,3 kwh timer for å håndtere ett tonn avfall Materialeffektivitet Materialeffektiviteten er her relatert til mengden sekundære råvarer som er sluttbehandlet. Det vil si tatt ut av kretsløpet og dermed ikke videre utnyttes verken til produksjon av energi eller enkeltelementer eller materialer gjenvinnes. Det er om lag 5900 tonn som ble sluttbehandlet i I disse mengdene er det også inkludert materialer som faktisk skal tas ut av kretsløpet. Dette gjelder spesielt asbest. Det er imidlertid ikke gjort noen differensiering ved disse beregningene. Basert på Formel 1 gir dette er en R lik 0, Vannforbruk Det er oppgitt et vannforbruk i Dalborgmarka på 337 m 3. Dette er svært lavt og sannsynligvis ikke korrekt. Beregnes imidlertid miljøindikatoren gir denne R = 0, Biologisk mangfold Det er ikke gjennomført endringer i bruken av arealer. Det vil si at det ikke er gjennomført noen form for utvidelse i Derfor drøftes ikke dette videre Utslipp fra transport Det ble benyttet liter med diesel i 2014 for en produksjon på tonn eller 3,05 liter/tonn. I henhold til Norsk Bransjestandard for oljeprodukter er tettheten på autodiesel i området 820 til 845 g/l [1]. Vi bruker i denne sammenhengen ρ=835 g/l. I henhold til EPA

11 11 (environmental protection agency) inneholder 1 liter med diesel 733 g C [2]. Produksjon av CO2 kan utrykkes på følgende måte: C + O2 = CO2 Dette innebærer at 1 mol C forbruker 1 mol O2 for å produsere 1 mol CO2. Med utgangspunkt i definert formel og molekylvekter, gir dette et forbruk av 1954,6 g O2 for å forbrenne en liter med diesel som i neste omgang gir 2687,5 g CO2. Et dieselvolum på liter gir med dette utgangspunktet et utslipp av CO2 på 395,6 tonn i På dette grunnlaget blir miljøindikatoren 0, Utslipp av CH4 Utslipp av metan er drøftet både i kapittel 11 og 12. På grunn av utbygging i ulike etapper, og fordi også det nedlagte deponiet på Nygard er inkludert i mengdene som registreres og behandles er det svært utfordrende å kunne relatere uttaket til fjorårets produksjon og behandling av sekundære råvarer. Basert på beregninger gjennomført i kapittel 11 er det grunn til å anta at 1207 tonn CH4 ikke behandles igjennom gassanlegget. Basert på den totale produksjonen av CH4 ender vi opp med en miljøindikator R basert på CH4 ubehandlet/ CH4 totalt produsert = 0,84. Det vil si 16 % destrueres i fakkel Videre arbeid med miljøindikatorer Utvikling av miljøindikatorer er gjennomført for produksjonen i Vi har ingen erfaringer med bruken av slike forholdstall. I arbeidet med utvikling av vesentlige miljøaspekter er to av indikatorene implementert i handlingsplanen. Det legges opptil videre arbeid med å skaffe erfaringstall fra andre anlegg for å få en oppfatning av hvor store variasjoner man kan forvente. Handlingsplan for miljøaspekter Samsvarsvurdering Krav til samsvarsvurdering er nedfelt i ISO 14001, EMAS i tillegg til Internkontrollforskriften. Egen prosedyre styrer gjennomgang av forskrifter relatert til interne prosedyrer og driftsinstrukser. I tillegg gjennomføres samsvar mellom konsesjon og drift. Dette gjennomføres to ganger pr. år.

12 12 5. SLUTTBEHANDLING AV AVFALL 5.1. Bakgrunn Fra å være hovedaktiviteten er bruken av sluttbehandling redusert til et minimum [3]. I tillegg er driften av etappe III tilpasset deponering i separate celler. Utgangspunktet er at det ikke skal deponeres avfall som er biologisk nedbrytbart ut i fra en definisjon/grense på 10 % TOC. Det er imidlertid noen unntak. Blant annet kloakkslam som ikke er godkjent i henhold til gjødselvareforskriften. Ristgods fra renseanlegg er en tilsvarende fraksjon. I tillegg er det andre krav som kun er drevet av avgiftssystemet hvor grensen er satt til 5 % TOC. Det samme kravet er satt til deponering av gips hvor det i tillegg er satt et krav om at eventuell vannfase i kontakt med gipsen ikke må være surere enn ph 6. Den generelle ph i sigevannet er ikke under 7,2 i 2014 (se Tabell 4). Det samme kravet er også satt til deponering av farlig avfall sammen med ordinært avfall. Kravet stilles da både til det farlige avfallet og det avfallet som eventuelt deponeres sammen. Årsaken henger sammen med en situasjon hvor biologisk omsetning kan påvirke sammensetningen av det farlige avfallet og eventuelt lede til mobilisering av miljøgifter. I tillegg deponeres asbest i egne celler. En oversikt over fraksjoner som deponeres er satt opp i tabellen nedenfor. Materialene er også kategorisert i forhold til EAL og NS Tabell 1. Et utvalg av deponerte fraksjoner i 2014 Fraksjoner til deponi EAL NS kode Tonn Gips ,065 Aske 5 % TOC ,94 Aske (> 5 % TOC) ,26 Mineralull ,95 Keramikk Asbest ,427 Al-slam ,8 Ristgods renseanlegg ,26 Stubbloftsleire 5 % ,08 Tegl og takstein ,81 Blåsesand ,92 Sikterest ,6 Ikke godkjent slam ,26 Historisk restavfall Vindusglass ikke laminert ,6

13 Kvalitetskontroll av spesielle fraksjoner til sluttbehandling Al(OH)3 Aluminiumhydroksid er et produkt som oppstår fra overflatebehandling av aluminium. Behandlingen skal oppnå en kontrollert oksidering av overflaten. Dette genererer et blandet slam med hensyn på tungmetaller utover innhold av Al(OH)3. Analyser av totalinnhold har imidlertid vist at slammet ikke kan regnes som farlig avfall men utlekking fra materialet viser at mobilisering av SO4 2- er betydelig. Derfor ble det gitt en egen tillatelse til deponering i egne celler fra miljøvernavdelingen. Tillatelsen ble fornyet i oktober 2013 [4]. Kravene til deponering er analoge med kravene til deponering av gips. Det er totalt tatt imot og deponert 503 tonn i Utlekkingstester gjennomført i 2014 dokumenterte at det fortsatt er utlekking av SO4 2- som bidrar til at materialet ikke kan kategoriseres som inert avfall Gips I og med det betydelige negative fokuset som har vært knyttet til utsortert gips til sluttbehandling har det vært gjennomført uttak av stikkprøver av gipsavfall for ca. hvert 10 tonn av levert avfall. Som det fremgår av resultatene (Figur 1) så har det vært to målinger over 5 % TOC. Det ble gjort en valideringsrunde på den første prøven som viste resultat på 8,88 %, og den nye prøven viste nivå på 1,11 %. Laboratoriet nevnte problemstilling med forholdet mellom gips og kartong i prøven som en utfordring, og dermed variasjon i resultat av TOC. I dialog med gipsprodusent kom det frem at gipsen produsert i fra oktober 2014, var tilsatt glassfiber som en test. Det er nok tenkelig at dette kan bidra til en økt TOC. Figur 1. Resultater fra prøvetaking av kildesortert gips i 2014

14 Kvalitetskontroll av materiale brukt som cellevegger Blant annet med bakgrunn i kravene fra tollvesenet, må materiale som inneholder mindre eller lik 5 % TOC legges på særskilt opplagsplass og adskilt fra ordinært avfall for å kunne unngå sluttbehandlingsgift. Etappe III på Dalborgmarka har en celleinndeling som vist på figuren nedenfor. Figur 2. Oversikt og deponiceller (tegning Geoplan) For å skille de respektive cellene fra hverandre er det benyttet mjøsmorene som masser til vegger. Tykkelsen på veggen er ca 0,5 meter. Dette materialet er kvalitetskontrollert med hensyn på både TOC og miljøgifter. Resultatet dokumenterte overensstemmelse med forurensningsforskriften (normverdiene). I tillegg var nivået av TOC mindre enn 1 % som er godt under kravet til biologisk stabilitet.

15 Mottak av farlig avfall årsrapport ADR Mengder farlig avfall som ble håndtert og videreformidlet til Renor ved anlegget i 2014 var 131 tonn. Dette er en økning på ca. 14 tonn sammenlignet med Dette er avfall som dels er mottatt direkte i Dalborgmarka, og dels er mottatt på miljøstasjonene. Sistnevnte avfall blir via intern transport hentet inn til Dalborgmarka. Tidligere har den transporten vært gjennomført innenfor krav i 3-3 i transportforskriften. Det er nå etablert kompetanse internt i GLT-Avfall som kan transportere innenfor kravene i ADR. GLT-Avfall håndterer farlig avfall i form av: Mottak Transport Lagring Deklarering Emballering Merking En oversikt over håndterte mengder korrelert med avfallskode NS9431:2011 er satt opp i Tabell 2. Totalt er det tatt imot kg med farlig avfall igjennom GLT-Avfall sitt mottakssystem. Dette representerer en økning på 1219,14 tonn sammenlignet med fjoråret. Den største økningen er knyttet til impregnert trevirke, oljeholdig masse og asbest. Av de mengdene som er tatt imot i 2014 er i overkant av 42 % (915,3 tonn) behandlet lokalt. Enten i sedimentasjonsbasseng med flotasjon og påfølgende behandling i kompostering/barkseng eller i egen deponicelle. Sistnevnte er for behandling av asbest. Dette innebærer at selskapet må ha kompetanse utover mottakskontroll. Behandling av farlig avfall krever tett oppfølging av prosessen og kvalitetssikring av sluttproduktet. Figur 3. Behandling av flytende farlig avfall På grunn av gjennomslag i kompostsenga etter sedimentasjon/flotasjon ble rutinene for oppfølging av kvaliteten på kompostmassen iverksatt (bildet til venstre), og skiftes ved behov. Materialet som sedimenterer graves ut, og legges på bark/hageavfall og komposteres før deponering i egen celle som farlig avfall.

16 16 Tabell 2. Oversikt over farlig avfall levert Renor (kg) Avfallskode Varenavn Spillolje, refusjonsberettiget Spillolje, ikke refusjonsberettiget Olje og fettavfall Oljeforurenset masse Drivstoff og fyringsolje Oljefiltre Organiske løsemidler med halogen Organiske løsemidler uten halogen Maling, lim, lakk, løsemiddelbasert Maling, lim og lakk to komponent Spraybokser Kvikksølvholdig avfall Amalgam Uorganiske salter og annet fast stoff Småbatterier Uorganiske løsninger og bad Cyanidholdig avfall Bekjempningsmidler uten kvikksølv Polymeriserende stoff, isocyanater Sterkt reaktivt stoff Herdere, organiske peroksider Syrer, uorganiske Baser, uorganiske Rengjøringsmidler Surt organisk avfall Basisk organisk avfall Organisk avfall med halogen Organisk avfall uten halogen Fotokjemikalier Halon KFK-gass Gasser i trykkbeholdere Totalt

17 17 Tabell 3. Oversikt over farlig avfall annen behandling (kg) Avfallskode Navn Bromerte flammehemmere Avfall med ftalater PCB-holdige isolerglassruter Asbest Blybatterier Olje og fettavfall Oljeforurenset masse Oljeemulsjoner - sloppvann Impregnert trevirke Klorparafinvinduer Prosessvann/vaskevann Totalt I tillegg til dette samles det inn farlig avfall via rød boks ordning i alle GLT- kommunene. Løsningen med innsamling i rød boks er en håndtering som er en utfordring for arbeidsmiljøet. Årsaken henger blant annet sammen med at abonnentene ikke benytter tilfredsstillende inneremballasje til flytende farlig avfall. Dette innebærer at løsninger kan ligge å flyte fritt i beholderen. Innsamler har anledning til å avvise beholdere som er skitne men dette blir i liten grad gjort. I tillegg er det ved flere anledninger oppdaget kanyler som ligger uten emballering blant annet farlig avfall. Dette er en utfordring for den som skal sortere avfallet. Figur 4. Rød boks med kanyler Arbeidet med riktig håndtering av farlig avfall har betydelig fokus ved GLT-Avfall. Det er lite avfall som blir stående udeklarert. Målsetningen har vært en øvre grense på 10 kg. Dette målet er nådd i flere år på rad.

18 Opplæring Alle som har ansvar for sortering, emballering og merking av kolli for farlig avfall har gjennomgått minst grunnkurs i håndtering av farlig avfall. Egen transport av farlig avfall fra miljøstasjonene og inntil Dalborgmarka har vært gjennomført i henhold til 12 i forskrift om landtransport av farlig avfall [5]. På grunn av usikkerheten knyttet til mengdebegrensning for transporten er det gjennomført opplæring og sertifisering i henhold til ADR stykkgods. To driftsoperatører har denne godkjenningen pr. i dag. Det gjennomføres årlig interne kurs i håndtering av farlig avfall. I disse kursene deltar både vikarer og driftsoperatører på miljøstasjonene. Kurset er todelt og inkluderer både en teoretisk og praktisk del. Kurset har fokus både på den praktiske sorteringen og den administrative dokumentasjonen. Det er ansatte med lang erfaring i sortering og deklarering i samarbeid med sikkerhetsrådgiver som har utarbeidet kurset. Dette i henhold til ADR 1.3.

19 19 6. OVERVÅKNING OG KONTROLL AV SIGEVANN 6.1. Prøvetaking Det utarbeides egen prøvetakingsplan for sigevann hvert år. Det var første gang i 2009 at prøveuttak ble basert på sekvensielt uttak av stikkprøver. Prøveuttaket er basert på en sannsynlighetsbasert strategi med systematisk uttak av prøver Analyseresultater Sigevann fra Dalborgmarka Prøvetaking av sigevann fra Dalborgmarka er basert på tidsproporsjonale delprøver. Det tas ut prøve hver 14.dag som konserveres frem til kvartalsvis analyseprogram. Prøvene er tatt ut i pumpesump nedstrøms Dalborgmarka. Det tas ut et volum på ca. 800 ml. For analyser til organiske parameter tas prøvene ut som stikkprøver dagen delprøver leveres laboratoriet. Det ble gjennomført fire analyser med hensyn på basisprogram. I Tabell 4 er enkeltresultatene for basisprogram satt opp i tillegg til snittverdier og standardavvik. Relativt standardavvik (RSD) er brukt for å dokumentere variasjon i resultatene og kvantifisering av tilfeldige feil. Nivået varierer mellom 0 og 172 %. Den høyeste er THC som hadde en forhøyet verdi i fjerde kvartal. Årsaken til den høye verdien var et avvik ved behandling av flyteslam. Ser vi bort fra den er høyest RSD 113 %, som tilhører BOF5. Resterende forbindelser er under 100 %, og for de fleste er RSD < 50 %. Av dette utgjør analysene ca. 20 %. Det er sannsynlig at variasjonen blant annet skyldes ulik fordeling av partikler i prøvene. Tabell 4. Resultater fra basisprogram fra Dalborgmarka Parameter Snitt Standardavvik RSD % ph 7,2 7,3 7,4 7,9 7,5 0,3 4 Ledningsevne msm ,8 25,2 10 Cl - mg/l 62, ,0 44,8 45 Bor mg/l 3,53 3,28 6,45 3,86 4,3 1,5 34 SS mg/l ,0 35,9 36 TOC mg/l 64, ,3 29,2 32 BOF5 mgo 2 /l ,3 50,9 113 KOF mgo 2 /l ,0 130,7 33 Tot-P mg/l 0,6 0,45 0,7 0,43 0,5 0,1 24 Tot-N mg/l 92, ,0 14, NH 4 mg/l ,1 85,5 58,05 68 Fe mg/l 9,88 9, ,7 12,2 5, NO 3 og NO 2 mg/l 0,85 3,89 3,29 1,22 2,3 1,5 65 Mn mg/l 1,75 2,03 3,19 2,89 2,5 0,68 28 Cu µg/l 68,6 25,2 38,4 18,3 37,6 22,3 59 Zn µg/l ,1 84, ,8 31,0 37 Pb µg/l 10,7 2,8 4,6 2 5,0 3,9 78 Ni µg/l 41,6 38,7 46,4 42,5 42,3 3,2 8 Cd µg/l 0,306 0,151 0,532 0,098 0,3 0,2 72 Hg µg/l 0,024 <0,0200 <0,0200 0,009 0,01 0,01 63 Cr µg/l 25,1 20,9 17,8 19,5 20,8 3,1 15 As µg/l 5,94 5,56 6,45 4,91 5,7 0,6 11

20 20 Parameter Snitt Standardavvik RSD % Cr VI µg/l <0,4 <0,4 <0,4 <0,4 0,2 0,0 0 Co µg/l 6,64 6,81 8,13 7,18 7,2 0,7 9 V µg/l 5,16 4,8 4,57 4,84 4,8 0,2 5 THC µg/l 74 < ,1 172 PAH µg/l 1,03 0,193 0,19 1,7 0,8 0,7 94 BTEX µg/l 1,09 <0,10 3 0,440 1,3 1,2 95 Screening for akutt toksisitet TU N/A N/A N/A N/A N/A id id Id ikke definert Som det fremgår av Tabell 5 er konsentrasjonen i sigevannet over foreslåtte krav som utløser behovet for å etablere lokal rensing av sigevann. Tabell 5 Nivå av tungmetaller fra Dalborgmarka sammenlignet med utkast til krav Parameter Snitt Utkast til krav 1 Mn mg/l 2,5 Id Cu µg/l 37,6 5 Zn µg/l 82,8 40 Pb µg/l 5,0 4,0 Ni µg/l 42,3 4 Cd µg/l 0,3 0,2 Hg µg/l 0,01 0,1 Cr µg/l 20,8 35 As µg/l 5,7 4,0 Id - ikke definert 1 fra referanse 6

21 21 Tabell 6. Innhold i sigevann fra Dalborgmarka sammenlignet med drikkevann Parameter Snitt Snitt norske anlegg 2 Krav drikkevann 1 ph 7,5 7,3 6,5-9,5 Ledningsevne msm 254, Cl - mg/l Bor mg/l 4,3 1,5 1,0 SS mg/l Id TOC mg/l 92, ,0 BOF5 mgo 2 /l 45,3 128 Id KOF mgo 2 /l Tot-P mg/l 0,5 1,4 Id Tot-N mg/l Id + NH 4 mg/l 85, ,5 Fe mg/l 12,2 16 0,2 - - NO 3 og NO 2 mg/l 2,3 Id Id Mn mg/l 2,5 1,9 50 Cu µg/l 37, Zn µg/l 82,8 155 Id Pb µg/l 5,0 5,0 10 Ni µg/l 42, Cd µg/l 0,3 0,34 5,0 Hg µg/l 0,01 0,032 0,5 Cr µg/l 20, As µg/l 5, fra referanse 7 2 fra referanse 8 Id ikke definert Vurderes resultatene mot screening undersøkelse gjennomført ved norske anlegg, er det ingenting som tyder på at sigevannet ved Dalborgmarka inneholder alarmerende konsentrasjoner av miljøgifter eller representerer noen spesiell «tung» eutrof belastning. Forholdet mellom BOF og KOF er fulgt opp over flere år. Årsaken er å kunne følge med på utviklingen i deponiet, og dermed få en indikasjon på hvilken nedbrytningsfase Dalborgmarka er i (se Figur 5). Det lave forholdet mellom BOF og KOF som nå har holdt seg over mange år gir en klar indikasjon i retning av at deponiet er i den stabile metanogene fasen. Dette på tross av tilførsel av organisk materiale frem til forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart materiale som ble iverksatt i 2009, og fraksjoner som er unntatt dette forbudet i etterfølgende år.

22 22 Figur 5. Endring i nivået av BOF og KOF som funksjon av deponiets utviklingstid Sigevann fra Nygard Prøvetaking av sigevann fra Nygard er basert på tidsproporsjonale delprøver. Det tas ut prøve hver 14.dag som konserveres frem til halvårlig analyseprogram. Prøvene er tatt ut i sigevannskum nedstrøms Nygard. Det tas ut et volum på ca. 800 ml. For analyser til organiske parameter tas prøvene ut som stikkprøver dagen delprøver leveres laboratoriet. Resultatene fra basisprogrammet er satt opp i Tabell 7 sammen med beregnet snittverdier og standardavvik. Usikkerheten i analysene inkludert prøvetaking er uttrykt som RSD. Denne varierte mellom 0 og 111 %. Det er bare for nitritt og klorid at RSD er over 50 %, resterende forbindelser er <50 %.

23 23 Tabell 7. Resultater fra basisprogram fra Nygard Parameter Snitt Standardavvik RSD (%) ph 6,9 7,9 7, Ledningsevne msm ,6 11 Cl - mg/l ,1 64 Bor mg/l 0,329 0,380 0,355 0,04 10 SS mg/l ,7 33 TOC mg/l 25 28,7 26,9 2,6 10 BOF5 mgo 2 /l ,4 18 KOF mgo 2 /l ,5 10,6 11 Tot-P mg/l 0,400 0,370 0,385 0,02 6 Tot-N mg/l 46 46,4 46,20 0,3 1 + NH 4 mg/l 37 41,5 39,3 3,2 8 Fe mg/l 27,9 33,3 30,6 3, NO 3 og NO 2 mg/l 4,47 0,54 2,506 2, Mn mg/l 2,45 2,88 2,67 0,3 11 Cu µg/l 7,37 13,1 10,2 4,1 40 Zn µg/l 15,1 16,6 15,9 1,1 7 Pb µg/l 0,549 0,525 0,537 0,0 0 Ni µg/l 11,1 10,4 10,8 0,5 5 Cd µg/l 0,0638 0,0408 0,052 0,02 31 Hg µg/l <0,02 <0,002 0, Cr µg/l 3,16 2,58 2,870 0,4 14 As µg/l 3,94 4,62 4,3 0,5 11 Cr VI µg/l <0,4 <0,4 0,2 0 0 Co µg/l 4,7 5,38 5,0 0,5 10 V µg/l 1,7 1,93 1,8 0,2 9 THC µg/l <50 < ,1 94 PAH µg/l 0,69 0,44 0,6 0,2 31 BTEX µg/l <0,10 0,4 0,5 0,1 16 Screening for akutt toksisitet TU N/A N/A N/A id id Id ikke definert Variasjonen av nivået av tungmetaller er akseptabelt. Sammenligner vi resultatene med utkast til krav fra SFT, vil også Nygard bli underkastet krav om rensing av sigevannet selv om de fleste elementene forekommer i konsentrasjoner under foreslåtte krav. De elementene som overstiger grenseverdiene er Cu, Ni og As.

24 24 Tabell 8. Nivå av tungmetaller fra Nygard sammenlignet med utkast til krav Parameter Snitt Utkast til krav 1 Mn mg/l 2,67 Id Cu µg/l 10,2 5 Zn µg/l 15,9 40 Pb µg/l 0,537 4,0 Ni µg/l 10,8 4 Cd µg/l 0,052 0,2 Hg µg/l 0,01 0,1 Cr µg/l 2,87 35 As µg/l 4,3 4,0 Id ikke definert 1 fra referanse 4 I Tabell 9 er tungmetallnivåene fra Nygard sammenlignet med nivåene fra Dalborgmarka. Basert på en RSD på 30 % forekommer flere elementer i en høyere konsentrasjon i sigevannet fra Dalborgmarka. Dette kan være relatert til mengden vann og dermed fortynning. Tabell 9. Tungmetallnivå i sigevann fra Nygard og Dalborgmarka (snitt) Parameter Nygard Dalborgmarka Fe mg/l 30,6 12,2 Mn mg/l 2,67 2,5 Cu µg/l 10,2 37,6 Zn µg/l 15,9 82,8 Pb µg/l 0,537 5,0 Ni µg/l 10,8 42,3 Cd µg/l 0,052 0,3 Hg µg/l 0,01 0,01 Cr µg/l 2,87 20,8 As µg/l 4,3 5,7 Cr VI µg/l <0,4 <0,4

25 Sigevannsediment Sigevann fra Dalborgmarka og Nygård luftes i sommerhalvåret i en fakultativ biodam før det føres videre til det kommunale renseanlegget. Slammet som sedimenteres prøvetas en gang i året. Resultatene vurderes opp mot veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment med tilstandsklasse III som moderat forurenset [9]. Denne klassen kan gi kroniske effekter ved langtidseksponering. For THC er nivået sammenlignet med grenseverdi for farlig avfall. Tabell 10 Tungmetaller i sigevannsediment sammenlignet med tilstandsklasser for sediment Parameter Enhet Tilstandsklasse III 1 mg/kg TOC i lufttørket prøve % av TS 6,78 Id TS % 42,8 Id As mg/kg TS 6, Pb mg/kg TS 50, Cd mg/kg TS 0,4 2,6-15 Cu mg/kg TS 80, Cr mg/kg TS 22, Hg mg/kg TS 2,1 0,63-0,86 Ni mg/kg TS 18, Zn mg/kg TS Fe mg/kg TS Id Mn mg/kg TS 1590,0 Id Cr IV mg/kg TS <0,060 Id Id- ikke definert 1 Fra referanse 9 Resultatene i Tabell 10 viser at sedimentet tilfredsstiller kravene til tilstandsklasse III for elementene med to unntak. Cu ligger i tilstandsklasse IV dårlig, og kan gi akutt toksiske effekter ved korttidseksponering. Hg ligger i tilstandsklasse V svært dårlig, og kan gi omfattende akutt-toksiske effekter. Tabell 11 PCB i sigevannsediment sammenlignet med tilstandsklasser for sediment Tilstandsklasse III Parameter Enhet µg/kg PCB 28 mg/kg TS 0,0356 PCB 52 mg/kg TS 0,0232 PCB 101 mg/kg TS 0,0180 PCB 118 mg/kg TS 0,0098 PCB 153 mg/kg TS 0,0098 PCB 138 mg/kg TS 0,0140 PCB 180 mg/kg TS 0,0071 Sum PCB7 mg/kg TS 0, Resultatene i Tabell 11 viser at sedimentet tilfredsstiller kravene til tilstandsklasse III for PCB.

26 26 Tabell 12 THC i sigevannsediment sammenlignet med grenseverdi farlig avfall Parameter Enhet Grenseverdi farlig avfall Fraksjon >C10-C12 mg/kg TS 127 Fraksjon >C12-C16 mg/kg TS 892 Fraksjon >C16-C35 mg/kg TS Fraksjon >C35-C40 mg/kg TS Fraksjon >C10-C40 mg/kg TS Sum >C12-C35 mg/kg TS Fra referanse 10 Resultatene i Tabell 12 viser at nivå av THC er like under grenseverdi for farlig avfall. Det høye nivået har sannsynligvis sammenheng med avvikene knyttet til gjennomslag i kompostfilter fra flyteslamlagune på Dalborgmarka. Nivået tilsier at lagunen må mudres i 2015, og slammet skal behandles på Dalborgmarka ved kompostering etter beskrivelsen i SFTs veiledning TA 1245.

27 Forurensningsbelastning på kommunalt nett Mengden sigevann som registreres i målestasjonen på Nygard inkluderer både vann fra Nygard, Dalborgmarka og fra Oppland Metall. Volumet fra Oppland Metall trekkes fra i årsoppgjøret. Fra Nygård og Dalborgmarka ble det registrert m 3 som er m 3 mer enn det som ble registrert fra begge deponiene i Basert på pumpetimer registrert på Dalborgmarka fordeler mengdene seg mellom Dalborgmarka og Nygard med henholdsvis og m 3. Total miljøbelastning på kommunalt nett er satt opp i Tabell 13. Tabell 13. Totale mengder tilført kommunalt nett fra anleggene på Nygard og Dalborgmarka Parameter Dalborgmarka (kg/år) Nygard (kg/år) Totalt (kg/år) BOF5 mgo 2 /l 5 207,6 416, ,1 KOF mgo 2 /l , , ,6 Tot-P mgp/l 62,7 20,0 82,7 Tot-N mgn/l , , ,6 + NH 4 mg/l 9 842, , ,2 Fe mg/l 1 408, , ,6 - - NO 3 og NO 2 mg/l 266,1 130,5 396,6 Mn mg/l 283,7 138,8 422,5 Cu µg/l 4,33 0,53 4,86 Zn µg/l 9,53 0,83 10,36 Pb µg/l 0,58 0,03 0,61 Ni µg/l 4,87 0,56 5,43 Cd µg/l 0,03 0,003 0,033 Hg µg/l 0,002 0,001 0,003 Cr µg/l 2,40 0,15 2,55 As µg/l 0,66 0,22 0,88 Cr VI µg/l 0,02 0,01 0,03 Co µg/l 0,83 0,26 1,09 V µg/l 0,56 0,09 0,65 THC µg/l 49,64 0,37 50,01 PAH µg/l 0,09 0,03 0,12 BTEX µg/l 0,14 0,02 0,16 Id ikke definert Det er en langt større utvasking fra Dalborgmarka enn fra Nygard. Nygard har vært nedlagt i 20 år og dette må få konsekvenser for mobilisering av miljøgifter. Det vil imidlertid være interessant å følge utviklingen på Nygard. Den øvrige avfallsaktiviteten oppstrøms anlegget kan også bidra til å opprettholde et forurensningsnivå i sigevannet på grunn av manglende oppsamling av vannfase oppstrøms anlegget Miljøgiftsbelastning - slamgranulat Slammet som genereres på Rambekk påvirkes av utslippet av sigevann. I forbindelse med kvaliteten på slammet relatert til kvalitetsklasser i gjødselvareforskriften, er det først og fremst Cu som bidrar til at slamgranulatet kommer i klasse II, mens Hg og Zn overholder kravene til klasse I. Det øvrige innholdet av tungmetaller overholder kravene i klasse 0. Det totale bidraget på det kommunale nettet er satt opp i Tabell 13. Totalt ble det produsert

28 ,02 tonn slamgranulat i Hvis vi nå antar at 80 % av utvasket mengde tungmetaller [11] fra våre anlegg oppkonsentreres i slammet som produseres på Rambekk, vil det kunne være mulig å estimere bidraget som kommer via sigevannet. Med de før nevnte forutsetningene vil blant annet bidraget til innholdet av [Cu] i granulatet være 1,6 mg/kg. Snittkonsentrasjonen i slamgranulatet er 307 mg/kg TS. I tabellen nedenfor er bidragene fra de øvrige elementene satt opp. Det største bidraget til slamgranulatet er Ni som bidrar med i overkant av 12 % til den totale mengden med tungmetaller i slamgranulatet. I tillegg er også bidraget av Cr høyere enn fra de øvrige elementene. Tabell 14. Tungmetaller i slamgranulat - bidrag fra sigevann 2014 (mg/kg TS) Parameter Fra sigevann mg/kg Totalt mg/kg TS 1 % bidrag Cu 1, ,5 Zn 3, ,8 Pb 0,2 20,0 1,0 Ni 1,8 14,5 12,5 Cd 0,011 0,65 1,7 Hg 0,001 0,30 0,3 Cr 0,9 19,1 4,5 1 Fra varedeklarasjon epost fra Sveinung Folkvord

29 29 7. OVERVÅKNING AV OVERFLATEVANN 7.1. Bakgrunn I forbindelse med etablering av deponiet på Dalborgmarka, måtte bekken oppstrøms anlegget legges i rør under deponiet. Bekken er vist i Figur 6. Figur 6. Overvannsbekk oppstrøms deponiet Det ble lagt en helsveiset rørledning under deponiet for å lede vekk dette overvannet. Vannet kommer ut igjen nedenfor pumpestasjonen og renner ned i en liten bekk som har Hunnselva som resipient. Figur 7. Grøft med overvannsrør (størst id) og drensrør i deponibunn Overvåkning av vannet ble satt i verk i Årsaken henger sammen med etablering av bakgrunns verdier før området oppstrøms eventuelt kan tas i bruk til inert deponi.

30 Analyseresultater Prøvetaking av overvann bekk er basert på tidsproporsjonale delprøver. Det tas ut prøve hver 14. dag som konserveres frem til kvartalsvis analyseprogram. For første kvartal var det ikke mulig å ta ut representativ prøve av bekk oppstrøms, på grunn av gjenfrossent innløp og lav flow. Resultatene fra basisprogrammet er satt opp i Tabell 15, sammen med beregnet årlige snittverdier. Tabell 15. Resultat basisprogram overvann Snitt 2014 Parameter Oppstr. Nedstr. Oppstr. Nedstr. Oppstr. Nedstr. Oppstr. Nedstr. Oppstr. Nedstr. ph 7,7 7,8 7,9 7,8 7,8 7,8 8 7,8 7,9 Kond. msm 80,5 37,3 29,9 116,8 108,6 37,7 46,4 63,9 66,4 Cl - mg/l 42,1 3,6 26,3 1,1 51,5 4,7 20,9 3,1 35,2 Tot-P mg/l 0,035 0,110 0,021 0,004 0,011 0,012 0,017 0,042 0, NO 3 og NO 2 mg/l 0,08 im Im 0,16 2,17 0,08 0,80 0,12 1,02 + NH 4 mg/l 1,27 0,97 0,385 1,05 1,76 0,668 4,58 0,9 2,0 Fe mg/l 1,84 8,15 0,81 7,45 0,46 17,11 1,89 10,9 1,25 B mg/l 0,09 0,05 0,07 0,06 0,17 0,05 0,21 0,06 0,13 KOF mg/l TOC mg/l 7,4 24,4 7,2 38,6 17,1 24,1 14, ,6 BOF mg/l Im Tot-N mg/l Im 3,8 0,4 3,8 14,8 3,4 7,4 3,6 7,5 SS mg/l Im im Im Im- ikke målt Ingen prøve Figur 8 Resultat basisprogram overvann 2014 Figur 8 er grafisk fremstilling av analyseresultatene fra basisprogram overvann. Beregnet forurensingsindeks er illustrert i Tabell 16. Beregningene er basert på målingene gjennomført i 2014 og viser forholdet mellom overvann nedstrøms og oppstrøms.

31 31 Tabell 16. Overvann - forurensningsindeks (Fi) Parameter ph Konduktivitet Cl Tot-P NO 3 og NO 2 id NH Jern, Fe Bor, B KOF TOC BOF Tot-N SS 1 id 1 Id- ikke definert Det er lite som tyder på at det er lekkasje av sigevann inn i overvannsystemet. Både Cl - og B nivåene hadde vært forhøyet hvis rørsystemet hadde vært ødelagt. Imidlertid skal problemstillingen følges opp i 2015.

32 32 8. VANNBALANSE I DEPONIET 8.1. Flater som drenerer til sigevannsystemet Deponiet på Dalborgmarka er delt i tre etapper. Etappe I og II er nedlagt. Det foregår kun sluttbehandling på etappe III hvor bunn og sidekanter består av en dobbelt bunntetting. På sistnevnte deponi foregår behandlingen i egne celler som bare i liten grad er overdekket. Store områder på etappe III er ikke belagt av avfall. Dette innebærer at nedbøren går rett i dreneringsmassen og videre ut på sigevannsnettet. I Figur 9 sees etappe III med dreneringsmasse eksponert langs hele kanten. På grunn av sortering av masser fra nedlagt deponi var det i deler av 2014 mye materiale som dekket bunnen av etappe III. Disse massene vil naturlig nok retardere regnvannet før det når sigevannsystemet. Avhengig av feltkapasiteten er det også mye som tyder på at noe vann vil kunne absorberes i massen. Figur 9. Etappe III sett fra sør-enden I bakgrunnen i bildet kan toppen av etappe II skimtes. Her har det vært mellomlagret store mengder både kvernet og ukvernet trevirke. Hvilke effekt dette har hatt på eventuelt vanntilførselen til deponiet under er ikke kjent. I Figur 10 er nedbørsmengde og registrerte mengder sigevann vurdert. Det er til en viss grad en sammenheng mellom nedbør og respons på sigevannsmengde. Det vil si at ved økt nedbør så responderer også sigevannspumpene. Vi ser det ikke i mars og utover i april. Dette kan skyldes snøsmeltning. Situasjonen er heller ikke så tydelig i juni. Derimot i september og oktober er det en tydelig økning i sigevannsmengden når nedbørsmengden går opp. Dette bildet er tydeliggjort i Figur 11 hvor mengden sigevann er plottet som funksjon av nedbør. En utvikling som følger hele året korrelerer ikke nedbør og sigevannsmengde. Derimot i perioden fra juni og ut året er korrelasjonskoeffisienten bedre enn 0,5.

33 33 Figur 10. Nedbørsmengde vs. mengde sigevann Figur 11. Mengde sigevann som funksjon av nedbørsmengde (juni til desember til høyre)

34 34 I ROS-analysen er det gjort en vurdering av størrelsen på flater som antas å drenere til sigevannssystemet [12]. Etappe I og II antas å bestå av m 2 mens etappe III representerer m 2 som kan bidra til sigevann. I tillegg vil også fronten av etappe I bidra til sigevann. Disse beregningene gav et totalt areal på m 2. En revisjon av areal som drenerer til sigevannsystemet gav et totalt areal på om lag m 2. På grunn av usikkerheten antas at totalt areal som drenerer til sigevannsystemet er m Hydrauliske data Målt mengde sigevann i 2014 var m 3. Med utgangspunkt i arealet på m 2 skulle dette tilsi en nedbørsmengde på 1151 mm i I henhold til mengder nedbør registrert på stasjonen Einavatn kom det 811 mm i fjor. Dette innebærer at det ble registrert om lag 40 % mer sigevann enn nedbørsmengden skulle tilsi. I forbindelse med beregning av sigevannsmengden skal det også trekkes fra evapotranspirasjon og eventuelt overvann som dreneres ut av anlegget. Dette er ikke gjort i denne omgangen, men ville medført at vannbalanseregnskapet ville blitt mer negativt. Dette innebærer et betydelig innslag av fremmedvann. Alternativt, at områder som drenerer til sigevannssystemet er vesentlig større enn det som er anslått her. Både miljømessig og økonomisk er dette en situasjon som må utbedres. I første rekke må pumpekapasiteten verifiseres.

35 35 9. OVERVÅKNING OG KONTROLL AV GRUNNVANN 9.1. Bakgrunn P1 er referansebrønn som er lokalisert oppstrøms deponiet Dalborgmarka. N1 er referansebrønn som er lokalisert oppstrøms deponiet Nygård. Det er tatt ut fire stikkprøver i løpet av 2014 fra de fire brønnene på Dalborgmarka, tatt ut i april, juni, august og oktober. Prøvene fra Nygård er stikkprøver tatt ut i april og august Analyseresultater Dalborgmarka Resultater fra analysene er satt opp i Tabell 17, og er snittverdier pr brønn. Det er forhøyede nivåer av klorid ioner nedstrøms Dalborgmarka. Belastningen er størst i P2, mens det skjer en betydelig fortynning ned mot P4. Også konduktivitet, KOF, jern, ammonium, mangan og natrium viser samme trend. Tabell 17. Analyser av kontrollbrønner rundt deponiet på Dalborgmarka (snitt) Parameter P1 P2 P4 P5 ph 6,5 7,0 6,9 7,8 Konduktivitet ms/m 6, Cl - mg/l 2, ,1 KOF mg/l Tot-P mg/l 0,003 0,014 0,006 0, NO 3 og NO 2 mg/l 0,07 0,12 1,09 0,26 Fe mg/l 0,10 18,85 0,07 0,06 + NH 4 mg/l 0,07 5,02 2,40 0,07 Mn mg/l 0,03 5,38 0,74 0,03 Bor mg/l 0,005 0,16 0,32 0,02 Na mg/l 1,92 185,3 86,1 8,92 Mg mg/l 1,05 6,28 6,28 4,43 Figur 12 Analyse av kontrollbrønner rundt deponiet på Dalborgmarka (snitt)

36 36 Tabell 18. Analyse av kontrollbrønner rundt deponiet på Dalborgmarka (snitt) Parameter P2 P4 Drikkevannsforskriften Vendepunkts -verdi Cu µg/l 3,89 5, Id Zn µg/l 3,70 11,3 Id Id Pb µg/l <0,50 <0,50 10 Id Cd µg/l 0,19 0,19 5 3,75 Hg µg/l 0,029 <0,02 0,5 0,4 As µg/l 2,12 <0, ,5 Ni µg/l 3,76 3,36 20 Id Cr µg/l <0,90 <0,90 50 Id Cr IV µg/l <0,40 <0,40 Id Id 1 fra referanse 7 Id ikke definert Alle elementene er under definerte krav i drikkevannsforskriften. Viktige parametere for antropogen påvirkning er ledningsevne, kloridioner og Bor. Forhøyede nivåer av disse i grunnvannet kan indikere en påvirkning fra deponiet. Det er imidlertid viktig å være klar over at transport og trafikksikring også medfører spredning av denne type komponenter via grunnvannet. Det ble etter etablering og bruk av den nye traseen av Rv. 4, påvist en betydelig endring i sammensetningen av spesielt Cl - i grunnvannet. Vegsaltet som brukes på Rv. 4 er sjøsalt som inneholder > 99 % med NaCl [13]. Motionet til Cl - i vegsaltet er Na +. Ionet ble inkludert i analyseprogrammet fra Beregnet forurensningsindeks Fi er satt opp i Tabell 19. Beregningen er basert på snittverdier fra målingene i I henhold til veileder fra SFT er en indeks over 10 grunnlag for å hevde at det er en diffus spredning av miljøgifter fra deponiet [14]. I henhold til dette resonnementet er det nivåene for ledningsevne, Cl, Na, Mg, NH4 + og NO3 - / NO2 -, Fe og Mn som gir indekser over dette nivået. Basert på kjennskap til grunnforholdene er jern og mangan elementer som det finnes mye av i grunnen [15]. Referansebrønnen er en typisk fjellbrønn, mens P2 og P4 er brønner anlagt i løsmasser. Det er betenkelig at nivået av NH4 + er lavere i P4 enn i P2, mens situasjonen er omvendt med hensyn på NO3 - / NO2 -. Nitrat og nitritt er oksiderte produkter og ikke direkte knyttet til sigevann. Forhøyede nivåer kan imidlertid være forårsaket av oksidasjon av NH4 + i grunnen. Konsentrasjonen av begge ionene i sigevann er generelt lav [16].

37 37 Tabell 19. Beregnet forurensningsindeks i grunnvannsbrønner rundt Dalborgmarka (snitt) Parametre FiP2 FiP4 FiP5 ph Konduktivitet Cl KOF Tot-P NO 3 - og NO Fe NH Mn B Na Mg Med utgangspunkt i diskusjonen over må det gjennomføres en vurdering av situasjonen oppstrøms vegen og demningen. Blant annet må det gjennomføres en risikovurdering av demningen inkludert ledningsanlegget. I tillegg bør det i løpet av prøveperioden av grunnvann inkluderes måling av O2 eller red/oks situasjonen i grunnen, for å vurdere potensialet for nitrifikasjon i grunnen. Nitrifikasjon er en sur prosess og burde lede til en reduksjon i ph. Dette er ikke observert Analyseresultater Nygård Resultatene fra analysene er satt opp som snittverdier pr brønn i Tabell 20. Basert på basisprogrammet er det størst forskjell mellom N1 og brønnen N4. Basert på snittverdiene kan man se en gradient fra N1 til N3 og N4. N4 ligger 20 meter lenger fra fyllingsfronten enn N3. I utredningen gjennomført i 2005 ble det dokumentert at det er en diffus spredning av forurensning fra området på Nygard, men at dette ikke er vurdert å være miljømessig uforsvarlig [17] Tabell 20. Analyse av kontrollbrønner rundt deponiet på Nygard (snitt) Parameter N1 N2 N3 N4 ph 6,7 7,7 7,3 7,1 Konduktivitet msm 5,9 43,3 103,7 102,3 Cl - mg/l 3,4 28,7 105,1 99,9 KOF mg/l Tot P mg/l 0,014 0,007 0,008 0, NO 3 og NO 2 mg/l 0,117 0,071 0,157 0,112 Fe mg/l 0,3 0,7 3,3 21,8 + NH 4 mg/l 0,050 2,8 12,7 1,5 Mn mg/l 0,06 0,8 1,4 3,9 Bor mg/l 0,011 0,393 0,257 <0,01 Na mg/l 2,6 17,3 37,4 37,0 Mg mg/l 1,8 9,6 14,0 15,0