MILJØRAPPORT 2016 Miljøredegjørelse for GLT-Avfall

Transkript

1 MILJØRAPPORT 2016 Miljøredegjørelse for GLT-Avfall

2 2 FORORD Det er i denne rapporten lagt hovedvekt på å dokumentere miljøbelastningen som våre deponier representerer. Både deponiet som er i drift på Dalborgmarka og oppfølgingen av arbeidet med Nygard er inkludert. Denne rapporten inneholder nødvendig informasjon i henhold til EMAS og ISO Dette inkluderer blant annet en vurdering av miljøpolitikken, miljømål og måloppnåelse. I tillegg er grunnprinsippene i vårt arbeid med ISO 9001 tatt med i rapporten. Dette bør være informasjon som våre miljømyndigheter kan bruke for å utarbeide klarere rammer, som på sikt kan bidra til en bedre miljøforståelse, og dermed riktigere grep for å få til et bedre miljø. Analyseresultater og annet tallmateriale er manuelt overført fra journaler. Det tas derfor forbehold om mulige feil. Prøvene er tatt ut av GLT-Avfalls egne ansatte, mens analysearbeidet er utført hos Mjøslab IKS Gjøvik eller ALS. Der konsentrasjoner er oppgitt som mindre enn kvantifiseringsgrensen (LOQ) er 0,5 x LOQ benyttet som konsentrasjonsverdi i beregningene. Dette i henhold til vannforskriftens punkt F. Rapporten er skrevet av Janne Jarstad, Stian Ø. Rønning og undertegnede. GLT-Avfall Juni 2017 Bjørn E. Berg

3 3 1. SAMMENDRAG Overvåkning og kontroll av sigevann og sigevannssediment For å følge opp forurensningsnivået ble det i 2016 gjort fire analyser av sigevann fra Dalborgmarka og to analyser av sigevannet fra Nygård. For Dalborgmarka skal sigevannet analyseres for hvert kvartal. For Nygård skal det analyseres for hvert halvår. For hver prøvetakingsrunde blir en måned valgt ut og ukentlige delprøver blir konservert i fryser. Ved innlevering av delprøvene til Mjøslab ved månedsslutt tas det ut stikkprøve for analyse på parametere som er uegnet for blandprøve. Mjøslab IKS har hatt ansvar for å homogenisere delprøvene til en blandprøve pr uttakssted. Forholdet mellom BOF og KOF i sigevannet fra Dalborgmarka er som i fjor, lavt. Det er derfor mye som tyder på at deponiet er i den stabile metanogene fasen. Den totale mengden som slippes ut på det kommunale nettet er ikke signifikant forskjellig fra det som ble dokumentert i Det er nitrogen som representerer den største belastningen. Av tungmetaller lekker det først og fremst Zn, Ni, Cr og Cu. Basert på utkast til veileder for rensing av sigevann, kvalifiserer både sigevannet fra Dalborgmarka og Nygård til lokal rensing før rensing på Rambekk Renseanlegg. Tungmetallene bidrar til en belastning på kloakkslammet og senere granulatet, og denne belastningen er redusert. Størst er bidraget fra Ni som tilsvarer ca. 6 %. Sigevannsedimentet er vurdert i forhold til grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota, og er vurdert å være i tilstandsklasse IV. Elementene er i henhold til tilstandsklasse II. Det er PAH16 og PCB7 som utgjør tilstandsklasse IV. Overvåkning av overflatevann Oppstrøms er en bekk lagt i rør under deponiet på Dalborgmarka. Denne kommer ut nedstrøms pumpestasjon. Det ble startet et overvåkningsprogram av vannet i 2006 som er fulgt opp i Basert på beregning av forurensningsindeks for indikatorparametere i sigevann, er det lite som tyder på at sigevann forurenser overvannet. Overvåkning av grunnvann Det er tatt ut fire prøver av grunnvann. Prøvene er tatt ut som stikkprøver etter omsetningspumping. Sammenlignet med nivåene og variasjonene som observeres i referansebrønnen, er det observert en økning av kloridioner, ledningsevne og ammonium nedstrøms Rv. 4. Parameterne er viktige i forhold til å indikere diffus spredning av antropogen forurensning. Dette kan skyldes avrenning fra vegbanen etter oppstart av salting. Brønn P2 ligger nærmest vegbanen og det er den brønnen som er mest forurenset. Analyse av tungmetaller i de to brønnene viser nivåer under kravene i drikkevannsforskriften, bortsett fra Pb i brønn P4. Problemet med NH4 + er ikke så tydelig i forhold til avrenning fra vegen. Det må derfor gjennomføres undersøkelser i sigevannsystemet i 2017 for å utelukke sigevannet som kilde til potensiell spredning av forurensning. Dette skal også inkludere demningen nedstrøms deponietappe I. Uttak av deponigass Det er tatt ut og behandlet Nm 3 gass i Driftstilgjengeligheten er anslått til 91 %. Konsentrasjonen av metan har ligget på om lag 30 % i snitt for Nygård. Brukes dette snittet for totalt behandlet gass, tilsvarer det Nm 3 med metan tatt ut og behandlet fra de to deponiene. Dette representerer en nedgang sammenlignet med 2015.

4 4 IK-kontroll og kvalitetssikring Det har vært registrert 285 avvik i Dette representerer en oppgang på 64 sammenlignet med Det elektroniske systemet for registrering av avvik gjør det mulig å registrere avvik via smarttelefon. Alle driftsoperatører på miljøstasjonene har denne muligheten. Miljøaspekter og mål Måloppnåelsen var god for For å bestemme hva som er vesentlige miljøaspekter skal det fortsettes med å utarbeide bedre verktøy. Både EMAS indikatorer og risikovurderinger skal trekkes inn i arbeidet. Måloppnåelsen er ikke fullstendig. Når det gjelder materialeffektivitet så skal det gjenbrukes masser innenfor en akseptabel miljørisiko. Imidlertid var de massene som var tiltenkt dette området ikke av tilstrekkelig kvalitet etter gjennomføring av en miljørisikovurdering. Oppsummering: Belastningen nedstrøms deponiet på Dalborgmarka og Nygard er akseptabel med hensyn på forurensning som oppkonsentreres via rensing. Økologisk kvalitet i Hunnselva påvirkes ikke av aktiviteten i og på ordinært deponi og snødeponiet på Dalborgmarka. På grunn av oversvømmelser av sigevann oppstrøms pumpestasjon er det sannsynlig at grunnvann er tidvis påvirket av sigevann. Det er grunn til å anta at grunnvann ikke er påvirket av diffuse utslipp av sigevann fra Dalborgmarka. Sigevann fra Nygard påvirker grunnvann nedstrøms anlegget. Forurensning fra steder og plasser rundt Byggene A, B og C påvirker områder nedstrøms våre anlegg på en negativ måte. Måling av diffuse utslipp av deponigass fra to etapper på deponiet i Dalborgmarka viser svært lave utslipp av CH 4. Uttak av deponigass via gassanlegget har vist en betydelig nedgang sammenlignet med tidligere år. Utslipp fra vaskehall via oljeutskiller har til tider vært uakseptabel Utslipp som ligger utenfor konsesjonens rammer skal utbedres i 2017.

5 5 INNHOLD 1. SAMMENDRAG BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Bakgrunn MILJØMÅL OG HANDLINGSPLAN FOR Miljøpolitikk Miljømål Miljøaspekter og handlingsplan ETABLERING AV MILJØINDIKATORER VESENTLIGE MILJØASPEKTER Bakgrunn Total produksjon Energieffektivitet Materialeffektivitet Vannforbruk Biologisk mangfold Utslipp fra transport Utslipp av CH Videre arbeid med miljøindikatorer Samsvarsvurdering SLUTTBEHANDLING AV AVFALL Bakgrunn Kvalitetskontroll av spesielle fraksjoner til sluttbehandling Al(OH) Gips Kvalitetskontroll av materiale brukt som cellevegger Mottak av farlig avfall årsrapport ADR Opplæring OVERVÅKNING OG KONTROLL AV SIGEVANN Prøvetaking Analyseresultater Sigevann fra Dalborgmarka Sigevann fra Nygard Sigevannsediment Forurensningsbelastning på kommunalt nett Miljøgiftbelastning - slamgranulat OVERVÅKNING AV OVERFLATEVANN Bakgrunn Analyseresultater VANNBALANSE I DEPONIET Flater som drenerer til sigevannsystemet Hydrauliske data OVERVÅKNING OG KONTROLL AV GRUNNVANN Bakgrunn Analyseresultater Dalborgmarka Analyseresultater Nygård UNDERSØKELSE AV BUNNDYRSAMFUNNET I HUNNSELVA Bakgrunn... 42

6 Metode Klassifisering Resultater BEHANDLING AV DEPONIGASS Bakgrunn Beskrivelse av anlegget Drift av deponigassanlegget Påvirkning på klimaet INTERN KONTROLL Registrering av avvik Mottakskontroll REFERANSER... 51

7 7 2. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN 2.1. Bakgrunn GLT-Avfall er et interkommunalt avfallsselskap eid av de fem kommunene Østre og Vestre Toten, Nordre og Søndre Land og Gjøvik. Hovedkontoret har adresse Dalborgmarka 100 i Hunndalen. Selskapet eier to deponier, hvorav et er i drift, og drifter åtte miljøstasjoner. Selskapets hovedområder er sluttbehandling og tilrettelegging for gjenvinning. I tillegg drifter selskapet deponigassanleggene ved de to deponiene. På Nygård behandles gassen ved avfakling, og på Dalborgmarka energiutnyttes gassen. Med bakgrunn i disse aktivitetene driver GLT-Avfall med forskjellige avfallsfraksjoner som: husholdningsavfall (restavfall og kjøkkenavfall) og avfall fra næringsvirksomhet. Hageavfall er en annen viktig fraksjon. Dette kvernes og behandles til jordforbedringsmiddel. Eget anlegg for mellomlagring av ferdig slamgranulat på eget område før distribusjon til landbruket. Sekundære råstoffer som glass- og metallemballasje og drikkekartong videreformidles til gjenvinningsanlegg. Farlig avfall mottas og sendes videre til energiutnyttelse og destruksjon. EE-avfall mottas og sendes videre til miljøsanering. Papp og papir presses ved eget anlegg i Dalborgmarka før dette videreformidles til gjenvinning. Plast samles inn fra husholdningene via egen henteordning og på miljøstasjonene. Det meste presses ved vårt anlegg, mens noe videresendes direkte til gjenvinning. GLT-Avfall er medeier i Mjøsanlegget AS, Østlandet-gjenvinning AS og Rekom AS. I tillegg har man etablert et eget selskap GLT-Jordblandinger AS for håndtering av jordmasser. Selskapet gjennomfører 25 årsverk pr 31/ Sigevann Sigevann fra de to deponiene føres til det kommunale renseanlegget via pumpestasjon og egen måler. I sommerhalvåret luftes sigevannet i en fakultativ biodam før det føres videre til det kommunale renseanlegget. Mulig diffus spredning av sigevann fra deponiene overvåkes via egne grunnvannsbrønner. Deponigass Deponigass trekkes ut fra de to deponiene. Gass fra det nedlagte deponiet behandles i fakkel, og gass fra deponiet i drift energiutnyttes. Beredskap Selskapet har et eget overvåkningssystem hvor fem av de ansatte deltar i en beredskapsvakt. Oppsamlede data og øyeblikksverdier fra de forskjellige tekniske installasjoner kan hentes opp på overvåkningspc, samtidig som feilmeldinger sendes til beredskapstelefonen. I tillegg er det laget en beredskapsplan som er kommunisert til Gjøvik Brannvesen og Gjøvik kommune. Miljøledelsessystem og ansvarsfordeling I styrevedtak av 17. januar 2002 ble sjefsingeniør innsatt som ansvarlig for at miljøpolitikk og miljømål blir implementert i virksomheten og kontinuerlig oppdatert. Styret representerer ledelsen i selskapet og har ansvaret for revisjon av miljøpolitikk og miljømål ("ledelsens

8 8 gjennomgang"). Det foretas en årlig systemgjennomgang hvor IK-system blir gjenstand for en revisjon. Endringer og forslag til korrigerende tiltak blir iverksatt i møtet. Dato og tema for vernerunde blir avtalt i dette møtet. I samme møte blir miljøstyringssystemet gjennomgått og eventuelle forslag til endringer blir rapportert til ledelsen som grunnlag for ledelsens gjennomgang. Disse aktivitetene er styrt av et sett prosedyrer. Ansvar og organisering av miljøstyringssystemet er beskrevet i miljørapport for Kvalitetsstyring I mai 2006 ble selskapet sertifisert i henhold til ISO 9001, eksklusiv punkt 7.3 i standarden. Sjefsingeniør har ansvaret for vedlikehold og oppdatering av kvalitetssystemet.

9 9 3. MILJØMÅL OG HANDLINGSPLAN FOR Miljøpolitikk GLT-Avfall har valgt å styre virksomheten i henhold til ISO og EMAS. Selskapet har følgende miljøpolitikk: GLT-Avfall skal arbeide for å redusere belastningen på miljøet. Dette skal oppnås gjennom: Kontinuerlig forbedring av definisjon/dokumentasjon på miljøbelastning gjennom oppfølging av lover, forskrifter og kompetanseheving. Iverksette tiltak på kort og lang sikt for reduksjon av dokumentert miljøbelastning Entydige, kvantifiserbare og etterprøvbare miljømål og miljødelmål. Årlige revisjoner av miljømål og miljødelmål som skal vedtas av styret. Implementering av selskapets miljømål og miljødelmål i hele organisasjonen. Vektlegge miljøhensyn ved innkjøp/salg av varer og tjenester og igjennom avtaler med våre samarbeidspartnere. Miljøpolitikken er kommunisert videre til de ansatte via ansvarlig for iverksetting av miljøstyringssystemet Miljømål Med utgangspunktet i den vedtatte miljøpolitikken er det utformet et miljømål som er å betrakte som et hovedmål: GLT-Avfall skal redusere miljøbelastningen igjennom en heving av kvaliteten/renheten på det materiale som mottas ved anlegget. Dette skal oppnås igjennom økt fokus på miljømessig forståelse hos abonnenter og næringslivskunder i GLT-kommunene via: Entydig informasjon via media og egne informasjonsark. Vedlikehold og oppdatering av kompetansen til de ansatte. Motiverende og positiv veiledning ved miljøstasjonene. Samarbeid med eierkommunene og andre selskaper i regionen 3.3. Miljøaspekter og handlingsplan Med bakgrunn i miljøpolitikk og miljømål er det utarbeidet en handlingsplan for å kunne konkretisere hvilke miljøbelastninger/miljøaspekter aktiviteten representerer, og hva man skal konsentrere arbeidet om for å sette seg mål for miljøarbeidet. En handlingsplan for dette arbeidet presenteres senere i miljørapporten.

10 10 4. ETABLERING AV MILJØINDIKATORER VESENTLIGE MILJØASPEKTER 4.1. Bakgrunn I henhold til EMAS III skal det etableres egne miljøindikatorer for seks ulike miljøområder. Indikatorene skal etableres som en funksjon av innsatsfaktorer relatert til forbruk og produksjon. Områdene er delt inn i energi, materialer, vann, avfall, biologisk mangfold og utslipp. I vårt arbeid med å utvikle miljøindikatorer har vi sett på et utvalg av innsatsfaktorene og relatert disse til den totale produksjonen i Det vil si mengden avfall som er sortert til gjenvinning, gjenbruk og sluttbehandling Total produksjon Det er produsert/prosessert ,1 tonn (B) med materialer (sekundære råvarer) som i stor grad har gått til energiutnyttelse og materialgjenvinning. Det er 6069 tonn som er sluttbehandlet. For å oppnå disse resultatene er det blant annet brukt en viss mengde med energi i form av strøm, drivstoff og vann (A). Miljøindikatoren (R) er beregnet på følgende måte: R=A/B (Formel 1) Energieffektivitet Det har vært et totalt forbruk på kwh for å prosessere B-tonn med avfall (58 775,1 tonn). Dette gir en miljøindikator på 6,4. Det er brukt 6,4 kwh timer for å håndtere ett tonn avfall. I henhold til de miljømål som ble satt for 2016, med en reduksjon i R-faktor på 20 %, så er dette oppnådd. En av grunnene er relatert til egenproduksjon av strøm og varme fra gassmotorer som ble satt i drift i oktober Materialeffektivitet Materialeffektiviteten er her relatert til mengden sekundære råvarer som er sluttbehandlet. Det vil si tatt ut av kretsløpet, og dermed ikke utnyttet til produksjon av energi eller enkeltelementer, eller til materialgjenvinning. Det er 6069 tonn som ble sluttbehandlet i I disse mengdene er det også inkludert materialer som faktisk skal tas ut av kretsløpet. Dette gjelder spesielt asbest og forurensede masser. Det er imidlertid ikke gjort noen differensiering ved disse beregningene. Basert på Formel 1 gir dette er en R lik 0,1. I forhold til myndighetenes miljøpolitikk er dette en utvikling. Derimot er det miljømessig forsvarlig å ta de nevnte jordmassene ut av kretsløpet. Dette innebærer at målet er oppnådd Vannforbruk Det er oppgitt et vannforbruk i Dalborgmarka på 610 m 3. Dette er en fordobling sammenlignet med Beregnes miljøindikatoren gir denne R = 0,01. Tilsvarende anlegg har en R faktor i området 0,04 til 0,1 relatert til vannforbruket Biologisk mangfold Området «Dovre» ble tatt i bruk i løpet av Biologisk mangfold ble påvirket ved å ta i bruk m 2 til etablering av en asfaltflate til behandling av kompost og trevirke (Figur 1). Framveksten av kjempespringfrø ble redusert via en mekanisk kampanje. Dette er en svartelistet plante som reduserer biologisk mangfold ved å utkonkurrere annen vegetasjon. Totalt om lag m 2 ble ryddet. Sett i forhold til plantens utbredelse på vårt anlegg, og

11 11 dens evne til konkurrere ut andre arter, betrakter vi dette tiltaket som positivt i forhold til å øke biologisk mangfold. Figur 1. Etablering av "Dovre" på tidligere skogsområde (foto BB) Utslipp fra transport Det ble benyttet liter med diesel i 2016 for en produksjon på 58775,1 tonn eller 3,6 liter/tonn. I henhold til Norsk Bransjestandard for oljeprodukter er tettheten på autodiesel i området 820 til 845 g/l [1]. Vi bruker i denne sammenhengen ρ=835 g/l. I henhold til EPA (environmental protection agency) inneholder 1 liter med diesel 733 g C [2]. Produksjon av CO2 kan utrykkes på følgende måte: C + O2 = CO2 Dette innebærer at 1 mol C forbruker 1 mol O2 for å produsere 1 mol CO2. Med utgangspunkt i definert formel og molekylvekter, gir dette et forbruk av 1954,6 g O2 for å forbrenne en liter med diesel som i neste omgang gir 2687,5 g CO2. Et dieselvolum på liter gir med dette utgangspunktet et utslipp av CO2 på 563,6 tonn i På dette grunnlaget blir miljøindikatoren 0,0096, som er en økning sammenlignet med Imidlertid er det gjennomført et planeringsarbeid av jomfruelige masser på nytt område («Dovre»). Diesel på disse maskinene er inkludert i GLT sitt miljøregnskap men ikke mengden masse som er forflyttet. Det innebærer en økning i miljøindikator som ikke er relatert til produksjonen. For å unngå en dobbel belastning fra transport, er eksterne transportørers forbruk av diesel ikke inkludert. Disse må være ansvarlige for sitt eget miljøregnskap Utslipp av CH4 På grunn av utbygging av deponiet i ulike etapper, og fordi det nedlagte deponiet på Nygard er inkludert i mengdene som registreres og behandles, er det svært utfordrende å kunne relatere uttaket av deponigass til fjorårets produksjon og behandling av sekundære råvarer. Basert på tidligere beregninger er det grunn til å anta at 1207 tonn CH4 ikke behandles gjennom gassanlegget [3]. Basert på den totale produksjonen av CH4 ender vi opp med en miljøindikator R basert på CH4 ubehandlet/ CH4 totalt produsert = 0,84.

12 12 Det ble gjennomført målinger av eventuelle diffuse utslipp fra toppdekke på etappe II og etappe III på Dalborgmarka høsten Resultatene viste en minimal lekkasje av CH4. Gassuttaket var operativt under målingene Videre arbeid med miljøindikatorer Utvikling av miljøindikatorer er gjennomført for produksjonen i Vi har kun erfaringer med bruken av slike forholdstall i perioden 2014 til og med I arbeidet med utvikling av vesentlige miljøaspekter, er et utvalg implementert i handlingsplanen. Handlingsplan for miljøaspekter Samsvarsvurdering Krav til samsvarsvurdering er nedfelt i ISO og EMAS, i tillegg til internkontrollforskriften. Egen prosedyre styrer gjennomgang av forskrifter relatert til interne prosedyrer og driftsinstrukser. I tillegg gjennomføres samsvar mellom konsesjon og drift. Dette gjennomføres to ganger pr. år.

13 13 5. SLUTTBEHANDLING AV AVFALL 5.1. Bakgrunn Fra å være hovedaktiviteten, er bruken av sluttbehandling redusert til et minimum [4]. I tillegg er driften av etappe III tilpasset deponering i separate celler. Utgangspunktet er at det ikke skal deponeres avfall som er biologisk nedbrytbart ut i fra en definisjon/grense på 10 % TOC. Det er imidlertid noen unntak. Blant annet kloakkslam som ikke er godkjent i henhold til gjødselvareforskriften. Ristgods fra renseanlegg er en tilsvarende fraksjon. I tillegg er det andre krav hvor grensen er satt til 5 % TOC. Dette kravet er satt til deponering av gips hvor det i tillegg er satt et krav om at eventuell vannfase i kontakt med gipsen ikke må være surere enn ph 6. Den generelle ph i sigevannet er ikke under 6,9 i 2016 (se Tabell 4). Samme krav er også satt til deponering av farlig avfall sammen med ordinært avfall. Kravet stilles da både til det farlige avfallet og det avfallet som det eventuelt deponeres sammen med. Årsaken henger sammen med en situasjon hvor biologisk omsetning kan påvirke sammensetningen av det farlige avfallet og eventuelt lede til mobilisering av miljøgifter. I tillegg deponeres asbest i egne celler. En oversikt over fraksjoner som deponeres er satt opp i tabellen nedenfor. Materialene er også kategorisert i forhold til EAL og NS Tabell 1. Et utvalg av deponerte fraksjoner i 2016 Fraksjoner til deponi EAL NS kode Tonn Gips ,36 Aske ,30 Mineralull ,1 Keramikk ,0 Asbest ,11 Al-slam ,46 Ristgods renseanlegg ,74 Stubbloftsleire ,96 Forurenset betong og tegl ,06 Blåsesand ,92 Ikke godkjent slam ,40 Forurensede jordmasser ,90 Vindusglass , Kvalitetskontroll av spesielle fraksjoner til sluttbehandling Al(OH)3 Aluminiumhydroksid er et produkt som oppstår fra overflatebehandling av aluminium. Behandlingen skal oppnå en kontrollert oksidering av overflaten. Dette genererer et blandet slam med hensyn til tungmetaller utover innhold av Al(OH)3. Analyser av totalinnhold har imidlertid vist at slammet ikke kan regnes som farlig avfall, men utlekking fra materialet viser at mobilisering av SO4 2- er betydelig. Derfor ble det gitt en egen tillatelse til deponering i egne celler fra miljøvernavdelingen. Tillatelsen ble fornyet i oktober 2013 [5]. Kravene til deponering er analoge med kravene til deponering av gips. Det er totalt tatt imot og deponert

14 tonn i Utlekkingstester gjennomført i 2016 dokumenterte at det fortsatt er utlekking av SO4 2- som bidrar til at materialet ikke kan kategoriseres som inert avfall Gips I og med det betydelige negative fokuset som har vært knyttet til utsortert gips til sluttbehandling, har det vært gjennomført uttak av stikkprøver av gipsavfall for ca. hvert 10 tonn av levert avfall. Som det fremgår av resultatene Figur 2 så har det vært 20 målinger av kildesortert gips i Samtlige analyser viser innhold av TOC under grenseverdi på 5 %. Figur 2 Resultater fra undersøkelser av kildesortert gips i Kvalitetskontroll av materiale brukt som cellevegger Blant annet med bakgrunn i tidligere krav fra tollvesenet, skal materiale som inneholder mindre eller lik 5 % TOC, legges på særskilt opplagsplass og adskilt fra ordinært avfall for å kunne unngå sluttbehandlingsavgift. Etappe III på Dalborgmarka har en celleinndeling som vist på figuren nedenfor.

15 15 Figur 3. Oversikt og deponiceller (tegning Geoplan) For å skille de respektive cellene fra hverandre er det tidligere benyttet mjøsmorene til bygging av vegger. Tykkelsen på veggen er ca. 0,5 meter. Dette materialet er kvalitetskontrollert med hensyn til både TOC og miljøgifter. Resultatet dokumenterte overensstemmelse med forurensningsforskriften (normverdiene). I tillegg var nivået av TOC mindre enn 1 %, som er godt under kravet til biologisk stabilitet. I 2016 har det også blitt gjenbrukt forurenset masse som driftsmiddel for deponiceller. Dette er jordmasser som overholder grenseverdi for lett forurenset masse i henhold til avfallsforskriftens kap 9, vedlegg II Mottak av farlig avfall årsrapport ADR Mengder farlig avfall som ble håndtert og videreformidlet til Renor ved anlegget i 2016 var 158 tonn. Dette er en økning på 7 tonn sammenlignet med Dette er avfall som dels er mottatt direkte på Dalborgmarka, og dels mottatt på miljøstasjonene. Sistnevnte avfall blir via intern transport hentet inn til Dalborgmarka. Det er nå etablert kompetanse internt i GLT- Avfall som kan transportere innenfor kravene i ADR. GLT-Avfall håndterer farlig avfall i form av: Mottak Transport Lagring Deklarering Emballering Merking

16 16 En oversikt over håndterte mengder korrelert med avfallskode NS9431:2011 er satt opp i Tabell 2. Tabell 2. Oversikt over farlig avfall levert til Renor (kg) Avfallskode Varenavn Spillolje, refusjonsberettiget Spillolje, ikke refusjonsberettiget Olje og fettavfall Oljeforurenset masse Drivstoff og fyringsolje Oljefiltre Organiske løsemidler med halogen Organiske løsemidler uten halogen Maling, lim, lakk, løsemiddelbasert Maling, lim og lakk to komponent Spraybokser Kvikksølvholdig avfall Amalgam Uorganiske salter og annet fast stoff Småbatterier Uorganiske løsninger og bad Cyanidholdig avfall Bekjempningsmidler uten kvikksølv Bekjempningsmidler med kvikksølv Polymeriserende stoff, isocyanater Sterkt reaktivt stoff Herdere, organiske peroksider Syrer, uorganiske Baser, uorganiske Rengjøringsmidler Surt organisk avfall Basisk organisk avfall Organisk avfall med halogen Organisk avfall uten halogen Fotokjemikalier Halon KFK-gass Gasser i trykkbeholdere Totalt

17 17 Tabell 3. Oversikt over farlig avfall annen behandling (kg) Avfallskode Varenavn Bromerte flammehemmere Avfall med ftalater PCB-holdige isolerglassruter Asbest Blybatterier Olje og fettavfall Oljeforurenset masse Oljeemulsjoner - sloppvann Impregnert trevirke Klorparafinvinduer Prosessvann/vaskevann Totalt Totalt for 2016 ble det tatt imot kg med farlig avfall gjennom GLT-Avfall sitt mottakssystem. Dette representerer en nedgang på 146,66 tonn sammenlignet med Den største nedgangen er knyttet til stans i mottak av oljeholdig slam til lagunen, gjeldende fra sommerhalvåret Det er også en betydelig nedgang av asbest i 2016, samtidig som vi ser en økning av impregnert trevirke og klorparafiner. Av de mengdene som er tatt imot i 2016 er 8,9 % (13.6 tonn) behandlet lokalt i egen deponicelle for asbest. I tillegg til dette samles det inn farlig avfall via ordning med rød boks i alle GLTkommunene. Løsningen med innsamling i rød boks er en håndtering som er utfordrende for arbeidsmiljøet. Med bakgrunn i dette ønsket vi ikke ordningen inn i det nye anbudet som ble lagt ut, og innsamling av farlig avfall i den røde boksen for renovasjonen fases derfor ut i Gjøvik, Vestre og Østre Toten fra 2017 og alle GLT-kommunene fra Årsaken til at det fortsatt skal samles inn fra Land kommunene er at dette går på anbudet som gjelder frem til Dette innebærer at den røde boksen blir helt borte i fra og med i alle GLTkommunene. Det vil bli tilbud om alternativ innsamling av farlig avfall, for eksempel ved utvidet åpningstider på våre miljøstasjoner slik at man får samlet inn dette avfallet på mer kontrollert og sikker måte for personell og miljøet. Arbeidet med riktig håndtering av farlig avfall har betydelig fokus ved GLT-Avfall. Det er lite avfall som blir stående udeklarert. Målsetningen har vært en øvre grense på 10 kg. Dette målet er nådd i flere år på rad Opplæring Alle som har ansvar for sortering, emballering og merking av kolli for farlig avfall har gjennomgått minst grunnkurs i håndtering av farlig avfall. Egen transport av farlig avfall fra miljøstasjonene og inn til Dalborgmarka har vært gjennomført i henhold til 12 i forskrift om landtransport av farlig avfall [6]. På grunn av usikkerheten knyttet til mengdebegrensning for

18 18 transporten, er det gjennomført opplæring og sertifisering i henhold til ADR stykkgods. To driftsoperatører har denne godkjenningen pr. i dag. Det gjennomføres årlig interne kurs i håndtering av farlig avfall. I disse kursene deltar både vikarer og driftsoperatører på miljøstasjonene. Kurset er todelt og inkluderer både en teoretisk og praktisk del som omfatter oppgaveløsning basert på reelle og tenkelige situasjoner. Kurset har fokus både på den praktiske sorteringen og den administrative dokumentasjonen. Det er ansatte med lang erfaring i sortering og deklarering i samarbeid med sikkerhetsrådgiver som har utarbeidet kurset. Dette i henhold til ADR 1.3.

19 19 6. OVERVÅKNING OG KONTROLL AV SIGEVANN 6.1. Prøvetaking Det utarbeides egen prøvetakingsplan for sigevann hvert år. Det var første gang i 2009 at prøveuttak ble basert på sekvensielt uttak av stikkprøver. Prøveuttaket er basert på en sannsynlighetsbasert strategi med systematisk uttak av prøver Analyseresultater Sigevann fra Dalborgmarka Prøvetaking baseres på tidsproporsjonale delprøver. For hvert kvartal blir en måned valgt ut og ukentlige delprøver tas ut og konserveres i fryser. Ved innlevering av delprøvene til Mjøslab ved månedsslutt tas det ut stikkprøve for analyse på parametere som er uegnet for blandprøve. Prøvene er tatt ut i pumpesump nedstrøms Dalborgmarka. Det tas ut et volum på ca. 800 ml. Det ble gjennomført fire analyser med hensyn til basisprogram. I Tabell 4 er enkeltresultatene for basisprogram satt opp i tillegg til snittverdier og standardavvik. Relativt standardavvik (RSD) er brukt for å dokumentere variasjon i resultatene og kvantifisering av tilfeldige feil. Nivået varierer mellom 1 og 185 %. Den høyeste RSD tilhører BTEX. PAH16, Cl - og NH4 + - N har også RSD over 100, på henholdsvis 163, 127 og 116. Resterende forbindelser er under 100 %, og for de fleste er RSD < 50 %. Av dette utgjør analysene ca. 20 %. Det er sannsynlig at variasjonen blant annet skyldes ulik fordeling av partikler i prøvene. Tabell 4. Resultater fra basisprogram fra Dalborgmarka Parameter Snitt Standardavvik RSD % ph 7 7 6,9 7 7,0 0,0 1 Ledningsevne msm ,3 55,9 22 Cl - mg/l ,3 404,7 127 Bor mg/l 4,58 2,07 0,09 3,14 2,5 1,9 77 SS mg/l ,5 19,8 24 TOC mg/l ,1 75,2 26,9 36 BOF5 mgo 2 /l ,3 27,3 80 KOF mgo 2 /l ,5 71,3 28 Tot-P mg/l 0,335 0,289 0,528 0,364 0,379 0,1 27 Tot-N mg/l , ,7 34, NH 4 mg/l 1, , ,9 46, Fe mg/l 13,7 15,2 0,76 9,27 9,7 6, NO 3 og NO 2 mg/l 1,18 0,959 0,185 2,15 1,1 0,8 72 Mn mg/l 1,87 2,15 1,11 1,5 1,66 0,45 27 Cu µg/l 18,4 26,8 10,9 15,5 17,9 6,7 37 Zn µg/l 65, , ,3 59,6 75 Pb µg/l 2,2 4,4 2,6 1,8 2,8 1,1 42 Ni µg/l 47,3 30,3 4,7 30,7 28,3 17,6 62 Cd µg/l 0,075 0,411 0,372 0,153 0,253 0,16 65 Hg µg/l 0,029 <0,02 <0,020 <0,020 <0,020 id id Cr µg/l 23,6 17,1 <0,90 14,4 18,4 4,7 26

20 20 Parameter Snitt Standardavvik RSD % As µg/l 7,9 4,8 0,96 5,6 4,8 2,9 60 Cr VI µg/l <0,40 <0,40 <0,40 <0,40 <0,40 id id Co µg/l 9,22 6 2,89 5,44 5,9 2,6 44 V µg/l 3,91 6,31 0,57 3,75 3,6 2,4 65 THC µg/l , ,4 60 PAH 16 µg/l 0,09 0,33 4,5 0,31 1,3 2,1 163 BTEX µg/l 0,21 1,54 33,7 0,32 8,9 16,5 185 Akutt toksisitet, TU 2 N/A 2 N/A 2 id id Id ikke definert Som det fremgår av Tabell 5 er konsentrasjonen av elementer i sigevannet over tidligere foreslåtte krav som utløser behovet for å etablere lokal rensing av sigevann. Nivåene er under eksemplene på akseptgrenser for sigevann til kommunalt nett. Tabell 5 Nivå av elementer fra Dalborgmarka sammenlignet med utkast til krav og eksempel på akseptgrenser for sigevann til kommunalt nett Parameter Snitt Utkast til krav 1 akseptgrenser 2 Eksempel på Mn mg/l 1,66 Id Id Cu µg/l 17, Zn µg/l 79, Pb µg/l 2,8 4,0 50 Ni µg/l 28, Cd µg/l 0,253 0,2 2 Hg µg/l <0,020 0,1 0,5 Cr µg/l 18, As µg/l 4,8 4,0 40 Id - ikke definert 1 fra referanse 7 2 fra referanse 8 Vurderes resultatene mot screeningundersøkelse gjennomført ved norske anlegg, er det ingenting som tyder på at sigevannet ved Dalborgmarka inneholder alarmerende konsentrasjoner av miljøgifter eller representerer noen spesiell «tung» eutrof belastning. Vurderes resultatene opp mot eksempler på akseptgrenser for sigevann til kommunalt nett, overstiger snittkonsentrasjon av Tot-N, BOF og KOF. Tabell 6. Innhold i sigevann fra Dalborgmarka sammenlignet med snitt norske anlegg og eksempel på akseptgrenser for sigevann til kommunalt nett Snitt norske Anlegg 1 Snitt sigevann Parameter Dalborgmarka ph 7,0 7,3 6,0-10 Ledningsevne msm 250,3 273 Id Cl - mg/l 319, Bor mg/l 2,5 1,5 Id SS mg/l 81, TOC mg/l 75,2 117 Id Eksempel på akseptgrenser 2

21 21 Snitt norske Anlegg 1 Snitt sigevann Parameter Dalborgmarka BOF5 mgo 2 /l 34, KOF mgo 2 /l 258, Tot-P mg/l 0,379 1,4 1 Tot-N mg/l 111, NH 4 mg/l 39, Fe mg/l 9, NO 3 og NO 2 mg/l 1,1 Id Id Mn mg/l 1,66 1,9 Id Cu µg/l 17, Zn µg/l 79, Pb µg/l 2,8 5,0 50 Ni µg/l 28, Cd µg/l 0,253 0,34 2 Hg µg/l <0,020 0,032 0,5 Cr µg/l 18, As µg/l 4, fra referanse 9 2 fra referanse 8 Id ikke definert Eksempel på akseptgrenser 2 Forholdet mellom BOF og KOF er fulgt opp over flere år. Årsaken er å kunne følge med på utviklingen i deponiet, og dermed få en indikasjon på hvilken nedbrytningsfase Dalborgmarka er i (se Figur 4). Det lave forholdet mellom BOF og KOF, som nå har holdt seg over mange år, gir en klar indikasjon i retning av at deponiet er i den stabile metanogene fasen. Dette på tross av tilførsel av organisk materiale frem til forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart materiale, som ble iverksatt i 2009, og fraksjoner som er unntatt dette forbudet i påfølgende år.

22 KOF BOF 2500 mg O2/l Figur 4. Endring i nivået av BOF og KOF som funksjon av deponiets utviklingstid

23 Sigevann fra Nygard Prøvetaking av sigevann fra Nygard er basert på tidsproporsjonale delprøver. For hvert halvår blir en måned valgt ut og ukentlige delprøver tas ut og konserveres i fryser. Ved innlevering av delprøvene til Mjøslab ved månedslutt tas det ut stikkprøve for analyse på parametere som er uegnet for blandprøve. Prøvene er tatt ut i sigevannskum nedstrøms Nygard. Det tas ut et volum på ca. 800 ml. Resultatene fra basisprogrammet er satt opp i Tabell 7 sammen med beregnet snittverdier og standardavvik. Usikkerheten i analysene, inkludert prøvetaking, er uttrykt som RSD. Denne varierte mellom 0 og 80 %. For KOF, Zn, Cd, THC, PAH og BTEX at RSD er over 50 %, resterende forbindelser er <50 %. Tabell 7. Resultater fra basisprogram fra Nygard Parameter Snitt Standardavvik RSD (%) ph 6,9 6,5 6,7 0,3 4 Ledningsevne msm 104, ,3 3,2 3 Cl - mg/l 81,8 53,3 67,6 20,2 30 Bor mg/l 0,259 0,225 0,2 0,0 10 SS mg/l ,0 9,9 13 TOC mg/l 19,1 15,6 17,4 2,5 14 BOF5 mgo 2 /l 8 6 7,0 1,4 20 KOF mgo 2 /l ,5 65,8 58 Tot-P mg/l 0,107 0,189 0,15 0,1 39 Tot-N mg/l 36,6 38,2 37,4 1,1 3 NH 4+ -N mg/l 25, ,7 0,4 2 Fe mg/l 26,2 22,7 24,5 2, NO 3 og NO 2 mg/l 2,27 3,54 2,9 0,9 31 Mn mg/l 2 2,01 2,0 0,0 0 Cu µg/l 6,91 4,78 5,8 1,5 26 Zn µg/l 25,1 10,6 17,9 10,3 57 Pb µg/l 0,621 <0,5000 0,4 id id Ni µg/l 8,07 6,38 7,2 1,2 17 Cd µg/l 0,125 <0,050 0,1 0,1 57 Hg µg/l <0,02 <0,020 <0,020 id id Cr µg/l 2,3 2,18 2,2 0,1 4 As µg/l 2,56 4,29 3,4 1,2 36 Cr VI µg/l <0,40 <0,40 <0,40 id id Co µg/l 4,17 3,53 3,9 0,5 12 V µg/l 1,54 1,17 1,4 0,3 19 THC µg/l 65 < ,3 63 PAH µg/l 1,2 0,33 0,8 0,6 80 BTEX µg/l 1,89 0,78 1,3 0,8 59 Screening for akutt toksisitet TU N/A N/A N/A id id Id ikke definert

24 24 Variasjonen av nivået av tungmetaller er akseptabelt. Sammenligner vi resultatene med utkast til krav fra SFT, vil også Nygard bli underkastet krav om rensing av sigevannet selv om de fleste elementene forekommer i konsentrasjoner under foreslåtte krav. Elementene som overstiger grenseverdiene er Ni og Cu. Nivåene av elementer er godt under eksemplene på akseptgrenser for sigevann til kommunalt nett. Tabell 8. Nivå av tungmetaller fra Nygard sammenlignet med utkast til krav og eksempel på akseptgrenser for sigevann til kommunalt nett Parameter Snitt Utkast til krav 1 Eksempel på akseptgrenser 2 Mn mg/l 2,0 Id Id Cu µg/l 5, Zn µg/l 17, Pb µg/l 0,4 4,0 50 Ni µg/l 7, Cd µg/l 0,1 0,2 2 Hg µg/l <0,020 0,1 0,5 Cr µg/l 2, As µg/l 3,4 4,0 40 Id ikke definert 1 fra referanse 7 2 fra referanse 8 Vurderes resultatene mot screeningundersøkelse gjennomført ved norske anlegg, er nivåene i sigevannet ved Nygard inneholder alarmerende konsentrasjoner av miljøgifter eller representerer noen spesiell «tung» eutrof belastning. Vurderes resultatene opp mot eksempler på akseptgrenser for sigevann til kommunalt nett, overstiger snittkonsentrasjon av Tot-N. Tabell 9 Innhold i sigevann fra Nygard sammenlignet med snitt norske anlegg og akseptgrener for sigevann til kommunalt nett Snitt sigevann Nygard Snitt norske Anlegg 1 Eksempel på akseptgrenser 2 Parameter ph 6,9 7,3 6,0-10 Ledningsevne msm 102,3 273 Id Cl - mg/l 67, Bor mg/l 0,2 1,5 Id SS mg/l 74, TOC mg/l 17,4 117 Id BOF5 mgo 2 /l 7, KOF mgo 2 /l 112, Tot-P mg/l 0,15 1,4 1 Tot-N mg/l 37, Id ikke definert 1 fra referanse 7 2 fra referanse 8 I Tabell 10 er tungmetallnivåene fra Nygard sammenlignet med nivåene fra Dalborgmarka. Basert på en RSD på 30 % forekommer flere elementer i en høyere konsentrasjon i sigevannet fra Dalborgmarka. Dette kan være relatert til mengden vann og dermed fortynning.

25 25 Tabell 10. Tungmetallnivå i sigevann fra Nygard og Dalborgmarka (snitt) Parameter Nygard Dalborgmarka Fe mg/l 24,5 9,7 Mn mg/l 2,0 1,66 Cu µg/l 5,8 17,9 Zn µg/l 17,9 79,3 Pb µg/l 0,4 2,8 Ni µg/l 7,2 28,3 Cd µg/l 0,1 0,253 Hg µg/l <0,020 <0,020 Cr µg/l 2,2 18,4 As µg/l 3,4 4,8 Cr VI µg/l <0,40 <0,40

26 Sigevannsediment Sigevann fra Dalborgmarka og Nygård luftes i sommerhalvåret i en fakultativ biodam før det føres videre til det kommunale renseanlegget. Slammet som sedimenteres prøvetas en gang i året. Resultatene vurderes opp mot veileder M-608 «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota». For THC er resultatet sammenlignet med grenseverdi for farlig avfall. Tabell 11 Tungmetaller i sigevannsediment sammenlignet med tilstandsklasser for sediment [10] Parameter Enhet Tilstandsklasse I Tilstandsklasse II TOC i lufttørket prøve % av TS 8,69 Id Id TS % 19,6 Id Id As mg/kg TS 24,7 Id Id Pb mg/kg TS 36, Cd mg/kg TS 1,08 0,2 1,5 Cu mg/kg TS 87,5 Id Id Cr mg/kg TS 36, Hg mg/kg TS <0,200 0,005 0,52 Ni mg/kg TS 18,6 30,0 42,0 Zn mg/kg TS 364,0 Id Id Fe mg/kg TS Id Id Mn mg/kg TS 1640,0 Id Id Cr VI mg/kg TS <0,060 Id Id Id- ikke definert Resultatene i Tabell 11 viser at sedimentet tilfredsstiller kravene for tilstandsklasse II for elementene. Tabell 12 PCB i sigevannsediment sammenlignet med tilstandsklasser for sediment Parameter Enhet Tilstandsklasse IV PCB 28 mg/kg TS 0,0214 PCB 52 mg/kg TS 0,0126 PCB 101 mg/kg TS 0,0101 PCB 118 mg/kg TS 0,0076 PCB 153 mg/kg TS 0,0880 PCB 138 mg/kg TS 0,0113 PCB 180 mg/kg TS 0,0063 Sum PCB7 mg/kg TS 0,0780 0,43 Resultatene i Tabell 12 viser at sedimentet tilfredsstiller kravene for tilstandsklasse IV for PCB.

27 27 Tabell 13 PAH i sigevannsediment sammenlignet med tilstandsklasser for sediment Parameter Enhet Tilstandsklasse III Tilstandsklasse IV Naftalen mg/kg TS 0,0660 1,754 8,769 Acenaftylen mg/kg TS <0,010 Id Id Acenaften mg/kg TS 0,057 Id Id Fluoren mg/kg TS 0,102 Id Id Fenantren mg/kg TS 0,187 Id Id Antracen mg/kg TS 0,041 0,03 0,295 Flouranten mg/kg TS 0,196 0,4 2 Pyren mg/kg TS 0,195 Id Id Benzo(a)antracen mg/kg TS 0,051 Id Id Krysen mg/kg TS 0,057 Id Id Benzo(b)fluoranten mg/kg TS 0,083 0,14 10,6 Benzo(k)fluoranten mg/kg TS 0,023 0,135 7,4 Benzo(a)pyren mg/kg TS 0,026 2,3 13,1 Indeno(1,2,3,cd)pyren mg/kg TS 0,020 0,063 2,3 Dibenzo(a,h)antracen mg/kg TS <0,010 Id Id Benzo(g,h,i)perylen mg/kg TS 0,024 0,084 1,4 Sum PAH mg/kg TS 1,1 Id Id Sum PAH carcinogene mg/kg TS id Id Id Id ikke definert Resultatene i Tabell 13 viser at sedimentet er i tilstandsklasse IV for PAH16. Antracen er den forbindelsen av PAH16 som fastsetter tilstandsklassen, da resterende forbindelser er innenfor klasse III eller lavere. Tabell 14 THC i sigevannsediment sammenlignet med grenseverdi farlig avfall Parameter Enhet Grenseverdi Farlig avfall 1 Fraksjon >C10-C12 mg/kg TS 2830 Fraksjon >C12-C16 mg/kg TS 2090 Fraksjon >C16-C35 mg/kg TS 8570 Fraksjon >C35-C40 mg/kg TS Fraksjon >C10-C40 mg/kg TS Sum >C12-C35 mg/kg TS Fra referanse 11 Resultatene i Tabell 14 viser at nivå av THC er godt under grenseverdi for farlig avfall.

28 Forurensningsbelastning på kommunalt nett Mengden sigevann som registreres i målestasjonen på Nygard inkluderer både vann fra Nygard, Dalborgmarka og fra Oppland Metall. Volumet fra Oppland Metall trekkes fra i årsoppgjøret. Fra Nygård og Dalborgmarka ble det registrert m 3, som er m 3 mindre enn det som ble registrert fra begge deponiene i Basert på pumpetimer registrert på Dalborgmarka, fordeler mengdene seg mellom Dalborgmarka og Nygard med henholdsvis og m 3. Total miljøbelastning på kommunalt nett er satt opp i Tabell 15. Tabell 15. Totale mengder tilført kommunalt nett fra anleggene på Nygard og Dalborgmarka (kg/år) Parameter Dalborgmarka Nygard Totalt TOC 4503,4 1545, ,2 BOF5 2052,5 623, ,2 KOF 15490, , ,1 Tot-P 22,7 13,19 35,9 Tot-N 6693,7 3332, ,9 + NH ,5 2289, ,2 Fe 583,3 2178, ,7 - - NO 3 og NO 2 67,0 258,82 325,8 Mn 99,3 178,64 277,9 Cu 1,07 0,52 1,59 Zn 4,75 1,59 6,34 Pb 0,16 0,04 0,2 Ni 1,69 0,64 2,33 Cd 0,02 0,01 0,03 Hg 0,0006 Id 0,0006 Cr 1,10 0,20 1,30 As 0,29 0,31 0,6 Cr VI 0,01 0,02 0,03 Co 0,35 0,34 0,70 V 0,22 0,12 0,34 THC 3,6 4,01 7,61 PAH 0,08 0,07 0,15 BTEX 0,54 0,12 0,66 Id ikke definert Det er en større utvasking fra Dalborgmarka enn fra Nygard. Nygard har vært nedlagt i 20 år og dette må få konsekvenser for mobilisering av miljøgifter. Det vil imidlertid være interessant å følge utviklingen på Nygard. Den øvrige avfallsaktiviteten oppstrøms anlegget kan også bidra til å opprettholde et forurensningsnivå i sigevannet på grunn av manglende oppsamling av vannfase oppstrøms anlegget Miljøgiftbelastning - slamgranulat Slammet som genereres på Rambekk påvirkes av industrielt påslipp som utslipp av sigevann fra Nygard og Dalborgmarka. I forbindelse med kvaliteten på slammet relatert til kvalitetsklasser i gjødselvareforskriften, er det først og fremst Cu, Zn og Cd som bidrar til at slamgranulatet kommer i klasse II. Det øvrige innholdet av tungmetaller overholder kravene i

29 29 klasse I. Det totale bidraget på det kommunale nettet er satt opp i Tabell 15. Totalt ble det produsert 2 103,66 tonn slamgranulat i Hvis vi nå antar at 80 % av utvasket mengde tungmetaller [12] fra våre anlegg, oppkonsentreres i slammet som produseres på Rambekk, vil det kunne være mulig å estimere bidraget som kommer via sigevannet. Med de før nevnte forutsetningene vil blant annet bidraget til innholdet av [Cu] i granulatet være 0,6 mg/kg. Snittkonsentrasjonen i slamgranulatet er 343 mg/kg TS. I tabellen nedenfor er bidragene fra de øvrige elementene satt opp. Det største bidraget til slamgranulatet er Ni som bidrar med i overkant av 5,9 % til den totale mengden med tungmetaller i slamgranulatet. I tillegg er også bidraget av Cr høyere enn fra de øvrige elementene. Imidlertid er det totalt sett en reduksjon i bidraget til forringelse av slamkvaliteten sammenlignet med tidligere år. Totalt sett har kvaliteten blitt dårligere. Tabell 16. Tungmetaller i slamgranulat - bidrag fra sigevann 2016 Parameter Fra sigevann mg/kg Totalt mg/kg TS 1 % bidrag Cu 0, ,2 Zn 2, ,4 Pb 0,1 20,2 0,4 Ni 0,9 15,1 5,9 Cd 0,011 0,82 1,4 Hg 0, ,40 0,1 Cr 0,5 21,3 2,3 1 Fra varedeklarasjon epost fra S. O. Bergli

30 30 7. OVERVÅKNING AV OVERFLATEVANN 7.1. Bakgrunn I forbindelse med etablering av deponiet på Dalborgmarka, måtte bekken oppstrøms anlegget legges i rør under deponiet. Bekken er vist i Figur 5. Figur 5. Overvannsbekk oppstrøms deponiet Det ble lagt en helsveiset rørledning under deponiet for å lede vekk dette overvannet. Vannet kommer ut igjen nedenfor pumpestasjonen og renner ned i en liten bekk som har Hunnselva som resipient. Figur 6. Grøft med overvannsrør (størst id) og drensrør i deponibunn Overvåkning av vannet ble satt i verk i Årsaken henger sammen med etablering av bakgrunnsverdier før området oppstrøms eventuelt kan tas i bruk til inert deponi og til overvåkning av eventuelle lekkasjer fra deponiet.

31 Analyseresultater Prøvetaking av overvann bekk er basert på tidsproporsjonale delprøver. For hvert kvartal blir en måned valgt ut og ukentlige delprøver blir konservert i fryser. Ved innlevering av delprøvene til Mjøslab ved månedsslutt, tas det ut stikkprøve for analyse på parametere som er uegnet for blandprøve. Resultatene fra basisprogrammet er satt opp i Tabell 17, sammen med beregnet årlige snittverdier. Figur 7 illustrerer resultatene som variasjon gjennom året. Tabell 17. Resultat basisprogram overvann Snitt 2016 Parameter Oppstr. Nedstr. Oppstr. Nedstr. Oppstr. Nedstr. Oppstr. Nedstr. Oppstr. Nedstr. ph 7,2 7,4 7,2 7,4 7,3 7,1 6,6 6,6 7,1 7,1 Kond. msm 18,0 146,1 9,61 49,8 14,8 46,55 17,42 89,9 14,9 83,1 Cl - mg/l 3,95 3,9 2,56 42,3 3,38 22,9 6, ,0 56,0 Tot-P mg/l 0,037 0,020 0,028 0,084 0,022 0,013 0,031 0,095 0,030 0, NO 3 og NO 2 mg/l 1,93 1,59 1,06 2,08 0,92 2,36 2,58 2,54 1,62 2,14 + NH 4 mg/l 0,4 0,5 0,124 1,13 0,054 0,314 0,116 0,61 0,18 0,64 Fe mg/l 0,1 0,7 0,22 9,95 0,16 13,50 0,19 1,59 0,16 6,43 B mg/l <0,01 0,06 <0,02 0,069 <0,01 3,07 <0,02 0,072 <0,02 0,82 KOF mg/l TOC mg/l 5,3 7,0 5,5 11,0 9,6 11,0 8,8 10,5 7,3 9,9 BOF5 mg/l <1 5 1 < Tot-N mg/l 2,7 2,8 2,0 4,8 1,4 2,9 3,6 4,4 2,4 3,7 SS mg/l Bisfenol-A µg/l <0,050 0,26 <0,050 <0,050 <0,050 <0,050 <0,050 <0,050 <0,050 0,08 Vurderes resultatet av Bisfenol-A opp mot veileder M-608 «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota», er påvist konsentrasjon for første kvartal innenfor tilstandsklasse II. Snittnivået av Tot-N er innenfor klasse V, svært dårlig, ved vurdering opp mot veileder revidert 2015 «Klassifisering av miljøtilstand i vann». Gjøres samme vurdering av Tot- P av overvann oppstrøms er den klasse III, moderat, mens overvann nedstrøms er klassen IV, dårlig Oppstrøms Nedstrøms Oppstrøms Nedstrøms Oppstrøms Nedstrøms Oppstrøms Nedstrøms ph Konduktivitet Cl mg/l Tot P mg/l NO3 og NO2 mg/l NH4+ N mg/l Jern, Fe mg/l Bor, B mg/l KOF mg/l TOC mg/l BOF mg/l Tot N mg/l SS mg/l Figur 7 Resultat basisprogram overvann 2016

32 32 Beregnet forurensingsindeks er illustrert i Tabell 18. Beregningene er basert på målingene gjennomført i 2016 og viser forholdet mellom overvann nedstrøms og oppstrøms. Tabell 18. Overvann - forurensningsindeks (Fi) Parameter ph Konduktivitet Cl Tot-P NO 3 og NO NH Jern, Bor KOF TOC BOF Tot-N SS Bisfenol-A Det er lite som tyder på at det er lekkasje av sigevann inn i overvannsystemet. Både Cl - og bor nivåene hadde vært forhøyet hvis rørsystemet hadde vært ødelagt. Imidlertid skal problemstillingen følges opp i 2017.

33 33 8. VANNBALANSE I DEPONIET 8.1. Flater som drenerer til sigevannsystemet Deponiet på Dalborgmarka er delt i tre etapper. Etappe I og II er nedlagt. Det foregår kun sluttbehandling på etappe III hvor bunn og sidekanter består av en dobbelt bunntetting. På sistnevnte deponi foregår behandlingen i egne celler som bare i liten grad er overdekket. Store områder på etappe III er ikke belagt av avfall. Dette innebærer at nedbøren går rett i dreneringsmassen og videre ut på sigevannsnettet. I Figur 8 sees etappe III med dreneringsmasse eksponert langs hele kanten. På grunn av sortering av masser fra nedlagt deponi, var det i deler av 2016 mye materiale som dekket bunnen av etappe III. Disse massene vil naturlig nok retardere regnvannet før det når sigevannsystemet. Avhengig av feltkapasiteten er det også mye som tyder på at noe vann vil kunne absorberes i massen. Figur 8. Etappe III sett fra nord-enden

34 34 Figur 9 Deler av etappe II Figur 9 viser deler av toppen av etappe II. Her har det vært mellomlagret store mengder både kvernet og ukvernet trevirke. Hvilken effekt dette har hatt på eventuell vanntilførsel til deponiet under, er ikke kjent. I Figur 10 er nedbørsmengde og registrerte mengder sigevann vurdert. Det er til en viss grad en sammenheng mellom nedbør og respons på sigevannsmengde. Det vil si at ved økt nedbør så responderer også sigevannspumpene. Vi ser det ikke i mars og utover i april, dette kan skyldes snøsmeltning. Situasjonen er heller ikke så tydelig i juni. Derimot i september og oktober er det en tydelig økning i sigevannsmengden når nedbørsmengden går opp. Dette bildet er tydeliggjort i Figur 11 hvor mengden sigevann er plottet som funksjon av nedbør. En utvikling som følger hele året korrelerer ikke nedbør og sigevannsmengde. Dette kan ha sammenheng med snø og snøsmeltning. Derimot i perioden fra juni og ut året er korrelasjonskoeffisienten bedre enn 0,4.

35 35 Figur 10. Nedbørsmengde vs. mengde sigevann (venstre akse m 3 ) Figur 11. Mengde sigevann som funksjon av nedbørsmengde (juni til desember til høyre) I ROS-analysen er det gjort en vurdering av størrelsen på flater som antas å drenere til sigevannssystemet [13]. Etappe I og II antas å bestå av m 2, mens etappe III representerer m 2 som kan bidra til sigevann. I tillegg vil også fronten av etappe I bidra til sigevann. Disse beregningene gav et totalt areal på m 2. En revisjon av areal som drenerer til sigevannsystemet gav et totalt areal på om lag m 2. På grunn av usikkerheten antas at totalt areal som drenerer til sigevannssystemet er m Hydrauliske data Målt mengde sigevann i 2016 var m 3 fra Dalborgmarka. Med utgangspunkt i arealet på m 2 skulle dette tilsi en nedbørsmengde på 600 mm i I henhold til nedbør registrert på stasjonen Einavatn og Kise, kom det 611 mm i fjor. Dette innebærer at det ble

36 36 registrert om lag 2 % mindre sigevann enn nedbørsmengden skulle tilsi. I forbindelse med beregning av sigevannsmengden skal det også trekkes fra evapotranspirasjon og eventuelt overvann som dreneres ut av anlegget [14]. Dette er ikke gjort i denne omgangen, men ville medført at vannbalanseregnskapet ville blitt mer negativt. Det vil si større innslag av fremmedvann. Vurderes imidlertid konsentrasjonen av kjemiske forbindelser i sigevannet fra Dalborgmarka mot tilsvarende anlegg, er det lite som tyder på at vannfasen i særlig grad er fortynnet. Dette innebærer at det er innslag av fremmedvann. Alternativt, at områder som drenerer til sigevannssystemet er vesentlig større enn det som er anslått her. Både miljømessig og økonomisk er dette en situasjon som er uheldig. Samtidig er det en usikkerhet både i kapasiteten på pumpene og måling av nedbørsmengder som ikke er lokal. Myndighetene krever at vannbalansen skal være innenfor ± 5 %. I henhold til Gisbert et.al har matematiske modeller som kan benyttes i dette arbeidet en usikkerhet som er innenfor ± 25 % [15].

37 37 9. OVERVÅKNING OG KONTROLL AV GRUNNVANN 9.1. Bakgrunn P1 er referansebrønn som er lokalisert oppstrøms deponiet Dalborgmarka. N1 er referansebrønn som er lokalisert oppstrøms deponiet Nygård. Det er tatt ut fire stikkprøver i løpet av 2016 fra de fire brønnene på Dalborgmarka, henholdsvis i mars, mai, august og oktober. Prøvene fra Nygård er stikkprøver tatt ut i mai og oktober Analyseresultater Dalborgmarka Resultater fra analysene er satt opp i Tabell 19, og er snittverdier pr brønn. Det er forhøyede nivåer av kloridioner nedstrøms Dalborgmarka. Belastningen er størst i P2, mens det skjer en betydelig fortynning ned mot P4. Også konduktivitet, KOF, jern, ammonium, mangan og natrium viser samme trend. Resultatene er illustrert i Figur 12. Tabell 19. Analyser av kontrollbrønner rundt deponiet på Dalborgmarka (snitt) Parameter P1 P2 P4 P5 ph 7,1 7,5 7,5 8,0 Konduktivitet ms/m 7, Cl - mg/l 4, ,5 KOF mg/l Tot-P mg/l 0,002 0,007 0,008 0,01 NO 3 - og NO 2 - mg/l 0,03 0,18 0,88 0,15 Fe mg/l 0,19 21,90 0,25 0,01 NH 4 + mg/l 0,46 4,78 2,64 0,04 Mn mg/l 0,03 7,53 0,80 0,009 Bor mg/l <0,01 0,11 0,21 0,02 Na mg/l 1,97 232,8 80,4 11,5 Mg mg/l 1,24 10,7 8,2 5,2 Basert på kjennskap til grunnforholdene er jern og mangan elementer som det finnes mye av i grunnen [16]. Referansebrønnen er en typisk fjellbrønn, mens P2 og P4 er brønner anlagt i løsmasser. Det er betenkelig at nivået av NH4 + er lavere i P4 enn i P2, mens situasjonen er omvendt med hensyn på NO3 - / NO2 -. Nitrat og nitritt er oksiderte produkter og ikke direkte knyttet til sigevann. Forhøyede nivåer kan imidlertid være forårsaket av oksidasjon av NH4 + i grunnen. Konsentrasjonen av begge ionene i sigevann er generelt lav [17].

38 38 Figur 12 Analyse av kontrollbrønner rundt deponiet på Dalborgmarka (snitt) Tabell 20. Analyse av kontrollbrønner rundt deponiet på Dalborgmarka (snitt) Parameter P2 P4 Drikkevannsforskriften Vendepunkts- Verdi 1 Cu µg/l 0,67 24, Id Zn µg/l 1,40 67,6 Id Id Pb µg/l 0,11 16,45 10 Id Cd µg/l 0,02 1,34 5 3,75 Hg µg/l 0,005 0,002 0,5 0,4 As µg/l 2,66 0, ,5 Ni µg/l 4,97 10,14 20 Id Cr µg/l 0,50 0,88 50 Id Cr VI µg/l <4,0 <0,4 Id Id 1 fra vannforskriften Id ikke definert Vurderes resultatene av elementer i forhold til definerte krav i drikkevannsforskriften, overstiger snittkonsentrasjon av Pb i P4, resterende elementer overholder kravet. Viktige parametere for antropogen påvirkning er ledningsevne, kloridioner og bor. Forhøyede nivåer av disse i grunnvannet kan indikere en påvirkning fra deponiet. Det er imidlertid viktig å være klar over at transport og trafikksikring også medfører spredning av denne type komponenter via grunnvannet. Det ble etter etablering og bruk av den nye traseen av Rv. 4, påvist en betydelig endring i sammensetningen av spesielt Cl - i grunnvannet. Vegsaltet som

39 39 brukes på Rv. 4 er sjøsalt som inneholder > 99 % med NaCl [18]. Motionet til Cl - i vegsaltet er Na +. Ionet ble inkludert i analyseprogrammet fra Beregnet forurensningsindeks Fi, er satt opp i Tabell 21. Beregningen er basert på snittverdier fra målingene i I henhold til veileder fra SFT er en indeks over 10 grunnlag for å hevde at det er en diffus spredning av miljøgifter fra deponiet [19]. I henhold til dette resonnementet er det nivåene for ledningsevne, Cl, B, Na, NH4 + og NO3 - / NO2 -, Fe og Mn som gir indekser over dette nivået. Tabell 21. Beregnet forurensningsindeks i grunnvannsbrønner rundt Dalborgmarka (snitt) Parameter FiP2 FiP4 FiP5 ph Konduktivitet Cl KOF Tot-P NO 3 - og NO Fe NH Mn B Na Mg Med utgangspunkt i diskusjonen over må det gjennomføres en vurdering av situasjonen oppstrøms vegen og demningen. Blant annet må det gjennomføres en risikovurdering av demningen inkludert ledningsanlegget. I tillegg bør det i løpet av prøveperioden av grunnvann inkluderes måling av O2 eller red/oks situasjonen i grunnen, for å vurdere potensialet for nitrifikasjon i grunnen. Nitrifikasjon er en sur prosess og burde lede til en reduksjon i ph. Dette er ikke observert. Med bakgrunn i de forhøyede nivåene nedstrøms deponiet Dalborgmarka ble det i 2014 besluttet å analysere med hensyn til δ13cvpdb i grunnvann og sigevann ved Dalborgmarka. Dette arbeidet fortsatte i Målet med dette var å se på sannsynligheten for at grunnvannet er kontaminert med sigevann med bruk av 13C som indikator, eller om det er overvann fra rv. 4 som kan være årsaken til situasjonen i grunnen ved P2 og P4. Resultatene er satt opp i tabellen nedenfor. Tabell 22 Resultater δ13c VPDB i 2016 Prøvetakingspunkt P1-17,3-19,6-20,4-18,2 P2-5,5-9,9-10,5-11,7 P4-5,3-8,2-11,2 0,2 P5-15, ,9-13,1 Sigevann Dalborgmarka 1,4 9,7 8 2,7

40 40 Tidligere resultater har vist indikasjon for at P4 har vært påvirket av sigevann. Utviklingen av 13C i P4 har gått fra negativ til positiv verdi. Situasjonen skal følges opp med analyse av δ13c i Analyseresultater Nygård Resultatene fra analysene er satt opp som snittverdier pr brønn i Tabell 23. Basert på basisprogrammet er det størst forskjell mellom N1 og brønnen N4. Basert på snittverdiene kan man se en gradient fra N1 til N3 og N4. N4 ligger 20 meter lenger fra fyllingsfronten enn N3. I utredningen gjennomført i 2005 ble det dokumentert at det er en diffus spredning av forurensning fra området på Nygard, men at dette ikke er vurdert å være miljømessig uforsvarlig [20] Tabell 23. Analyse av kontrollbrønner rundt deponiet på Nygard (snitt) Parameter N1 N2 N3 N4 ph 7,3 8,0 7,6 7,6 Konduktivitet msm 8,0 46,4 131,6 118,3 Cl - mg/l KOF mg/l < Tot P mg/l 0,009 0,005 0,005 0, NO 3 og NO 2 mg/l 0,058 0,037 0,951 0,138 Fe mg/l 0,4 1,3 11,5 26,8 + NH 4 mg/l 0,03 2,55 14,90 0,58 Mn mg/l 0,09 0,77 3,15 4,15 Bor mg/l <0,01 0,348 0,209 0,014 Na mg/l 2,7 16,6 55,4 41,6 Mg mg/l 1,6 9,0 15,6 16,1 Figur 13 Analyse av kontrollbrønner rundt deponiet på Nygård (snitt)

41 41 Beregner man forurensingsindeks og vurderer denne i forhold til parametere som er viktige indikatorer for diffus lekkasje av sigevann, er nivåene for NH 4+, Cl - og Bor over 10 (se Tabell 24). Det er tidligere konkludert med at det er en diffus lekkasje fra Nygard. Tabell 24. Forurensningsindeks i grunnvannsbrønner rundt Nygard (snitt) Parameter FiN2 FiN3 FiN4 ph Konduktivitet Cl KOF Tot-P NO 3 og NO Fe NH Mn Bor Na Mg

42 UNDERSØKELSE AV BUNNDYRSAMFUNNET I HUNNSELVA Bakgrunn Formålet med undersøkelsen har vært å undersøke om utslipp via overvann til Hunnselva forringer kvaliteten nedstrøms Dalborgmarka. Arbeidet er gjennomført av Trond Stabell fra Faun Naturforvaltning, og er gjort ved å undersøke forekomsten av bunndyr. En stor fordel ved å benytte bunndyr, er at de lever 1-2 år på elvebunnen. Mens effekten av forurensende utslipp vil påvirke et samfunn av hurtigvoksende påvekstalger i relativt kort tid, vil det kunne registreres endringer i et samfunn av bunndyr selv lang tid etter at eventuelle utslipp fant sted Metode Innsamlingen av bunndyr har blitt foretatt med den såkalte sparkeprøven. Dette innebærer at en finmasket (0,5 mm) håv plasseres på elvebunnen mot vannstrømmen. Deretter rotes bunnen opp foran håven, slik at dyrene som befinner seg der rives med av vannstrømmen og inn i håven. Innholdet i håven ble etter innsamling i 3 x 20 sekunder overført til en sold med maskevidde på 2 mm. Innholdet i denne ble skylt i vannet, slik at mudder og fin sand forsvinner fra prøven. Noe av innholdet i solden ble så overført til en hvit plastbakke med vann, hvor det er lett å oppdage dyrene. Denne prosedyren ble gjentatt tre ganger, slik at total innsamlingstid på hver stasjon ble 3 minutter. Dyrene som ble plukket ut ble overført til et drams glass og konservert i 75 % etanol. På laboratoriet ble dyrene plassert under en lupe og bestemt til familie. Det ble foretatt to innsamlinger, 26. april og 19. oktober. Figur 14 Beliggenheten til de undersøkte lokalitetene

43 Klassifisering For elver har det over de siste tiårene blitt utviklet mange ulike indekser for vurdering av tilstand, hvor det vanligste har vært å gi ulike arter eller grupper poeng i forhold til deres toleranse overfor forurensning. Dette er et godt hjelpemiddel for gi en oversiktlig framstilling av resultater slik at de kan forstås også av de som ikke er eksperter på området. Den indeksen som trolig er mest benyttet i Europa kalles «British Monitoring Working Party», forkortet BMWP. Det er også denne indeksen som blir benyttet i den norske klassifiseringsveilederen, og som er benyttet i disse undersøkelsene. Her gis ulike familier av bunndyr en verdi fra 1 til 10, hvor de med lav verdi er svært forurensningstolerante, mens dyr som er gitt høy verdi er følsomme for forurensning. Total BMWP-score på en stasjon finner man da ved å summere verdiene til alle dyrene som til sammen i de to prøvetakingene er funnet på denne stasjonen. Et fellestrekk for forurensede systemer, uansett hva slags type forurensning det er snakk om, er at artsmangfoldet avtar. Det skulle bety at en eller annen form for forurensning vil føre til lavere BMWP-score. Store elver vil naturlig ha flere arter enn mindre elver og bekker. For å kunne sammenlikne forurensningsgrad i systemer av ulik størrelse er det også vanlig å regne ut en gjennomsnittlig indeksverdi, som gjøres ved å dividere total BMWP-score med det antallet ulike familier av dyr som er funnet. Denne gjennomsnittsverdien kalles ASPT («average score per taxon»), og den gir altså først og fremst et inntrykk av belastningen av organisk stoff til elva. Klassifiseringssystemet som benyttes i Norge deler inn i fem tilstandsklasser, og Tabell 25 viser grenseverdiene når vurderingen i elver og bekker gjøres på bakgrunn av bunndyrsamfunn. Det nye klassifiseringssystemet beregner også såkalte EQR-verdier. Dette angir forholdstallet mellom observert verdi og den tilstøtende referanseverdien, som da normalt skal bli mindre enn 1. For bunndyr er referanseverdien 6,9. Dersom en observert ASPT-verdi f.eks. er på 4,5, gir det en EQR-verdi på 4,5/6,9 = 0,65. Dersom det undersøkes flere parametere gjelder prinsippet om at verste resultat styrer. Det skal imidlertid alltid vurderes om klassifiseringen anses som rimelig ut fra de lokale forholdene. Tabell 25 viser grenseverdiene for de ulike klassene ved bruk av ASPT og tilstøtende EQR-verdier. Klasse I II III IV V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Bunnfauna - ASPT > < 4.4 Bunnfauna - EQR > < Resultater Høsten 2012, våren 2013, og vår og høst 2015 ble det gjennomført en tilsvarende undersøkelse som denne. Resultatene i 2016 er tilnærmet de samme, men med noe høyere ASPT-verdier enn tidligere. Dette kan være en indikasjon på at den generelle tilstanden i Hunnselva i dette området er i bedring, men forskjellen er såpass liten at det vil være behov for en lengre måleserie for å kunne si det med noen grad av sikkerhet.

44 44 Det virker imidlertid klart at tilførslene til Hunnselva på denne strekningen ikke har noen negativ innvirkning på den økologiske tilstanden i elva. Det betyr ikke at vannkvaliteten i tilførselbekkene er akseptabel, men vannvolumet i Hunnselva er så mye større at fortynningsgraden blir svært høy. Dette ble tydelig illustrert i mai, da turbiditeten i tilførselsbekken mellom stasjon 1 og 2 var høy. Dette førte til en synlig, men smal stripe i kun noen meter langs bredden i Hunnselva. Tabell 26 ASPT-verdier på de tre stasjonene i 2012/13, 2015 og 2016 Stasjon 1 Stasjon 2 Stasjon 3 ASPT 2012/2013 5,67 5,54 5,54 ASPT ,18 5,63 5,38 ASPT ,56 5,82 5,73

45 BEHANDLING AV DEPONIGASS Bakgrunn I oktober 2015 ble det investert og igangsatt fem motorer for produksjon av strøm og varmtvann til administrasjonsbygget ved hjelp av deponigass som energikilde. Dette er motorer som opererer etter prinsippet utviklet av Robert Sterling. Avhengig av hvor mye energi som tas ut i form av varmt vann, skal hver motor produsere om lag 7 kw Beskrivelse av anlegget Det tas i dag ut gass fra både Nygard og Dalborgmarka. Anlegget på Nygard er beskrevet i detalj i referanse 2. Anlegget på Dalborgmarka er beskrevet i miljørapporten for 2001 [21]. De to anleggene er koblet sammen via en overføringsledning (od 140 mm) og med lengde 1600 m. For å drenere vekk vann fra ledningen, er det anlagt to automatiske dreneringspunkt og tre manuelle. For å øke uttaket av gass ble det gjennomført en oppgradering av anlegget i 2006 med nye brønner og egne dreneringspunkter. En ytterligere oppgradering ble gjennomført i 2011 med installasjon av en egen kompressor i reguleringsstasjonen på Dalborgmarka. Dette for å kunne øke kapasiteten og skape et overtrykk i anlegget. Figur 15. Prosesskart - produksjon og uttak av deponigass [22] R1 PG1 M L1 R2 PG2 SP S - er reguleringsstasjonen på Dalborgmarka - gassen går fra undertrykk til overtrykk - Sterling motorer - gassrørledning mellom PG1 og PG2 - regulering av gassuttaket fra Nygard - bidrar til sug fra Nygard og overtrykk til fakkel - er pumpekummer for sigevann - er dreneringspunkter for sigevann fra deponigass Drift av deponigassanlegget Det er tatt ut og behandlet Nm 3 gass i 2016, der 64,4 % har gått til energiproduksjon og 35,6 % til avfakling. Driftstilgjengeligheten er anslått til 91 %. Ved driftsstans av både motorene og fakkel står likevel kompressorene og går, og driftstimer for kompressorene er 2 Intern utredning (1995)

46 46 grunnlag for å beregne driftstilgjengelighet. Dette kan være en av grunnen til at driftstilgjengeligheten er veldig bra, men mengde gass behandlet samlet for året er gått ned. Konsentrasjonen av metan i deponigassen fra Nygård har ligget på om lag 30 % i Brukes dette snittet for totalt behandlet deponigass, tilsvarer dette Nm 3 med metan tatt ut og behandlet fra de to deponiene. Dette er sannsynligvis en underestimering, grunnet deponigass fra Dalborgmarka har sannsynligvis hatt et snitt på ca. 35 %. Utviklingen i mengde metan som er tatt ut og behandlet er vist i Figur 16. Fra 2007 og frem til i dag går behandlet mengde CH4 ned hvert år, sett bort fra en liten oppgang fra 2006 til 2007, og fra 2011 til Oppgangen henger sammen med oppgradering av anlegget. Reduksjonen i mengde må sees i lys av omsetningen i etappe 1 og 2. Figur 16. Mengde metan tatt ut fra deponiene som funksjon av tiden Påvirkning på klimaet Metan er en svært effektiv gass med hensyn til absorpsjon av energi i det infrarøde området av det elektromagnetiske spektrum. Dette betyr at metan er en gass som kan påvirke varmebalansen på jorda. Dette er hovedgrunnen til at deponieierne er pålagt å omsette metan til CO2: CH 4 2O2 CO2 2 H 2O De såkalte drivhusgassenes globale varmepotensial (GWP) er relatert til CO2. Pr. definisjon: Hvilken effekt vil 1 kg gass ha over en spesifisert tidshorisont relativt til å slippe ut 1 kg CO2 pr. molekyl CH4, mer effektiv til å absorbere varmestråler (IR-området) enn CO2. For en tidshorisont på 100 år tilsvarer 1 kg CH4 et utslipp på 21 kg CO2.

47 47 Totalt sett er det i 2016 tatt ut og forbrent Nm 3 metan på en antatt miljømessig forsvarlig måte. Med en tetthet på 0,72 kg/nm 3 tilsvarer dette 105 tonn med metan. Regnet om i henhold til GWP tilsvarer dette 2205 tonn med CO2.

48 INTERN KONTROLL Registrering av avvik Det ble registrert 285 avvik i Dette er en oppgang på 64 avvik sammenlignet med Årsaken til dette er ikke tydelig. Imidlertid er alle nå gitt muligheten til å registrere avvik via egen applikasjon på telefonen. Avvikene blir merket med en prioritet fra høy via medium til lav. Når avvikene skrives blir disse kategoriene sjeldent brukt aktivt. Det innebærer at det ikke foreligger noen form for risikovurdering for å gjennomføre denne grupperingen. Det vil si at gruppen medium blir brukt oftest. Mindre avvik lav prioritet Dette er avvik som inkluderer forsøpling. Blant annet er forsøpling rundt returpunkter inkludert i denne kategorien. I tillegg inkluderes kundeklager i denne kategorien. Mangelfull skilting og overfylte containere er inkludert i denne kategorien. En falsk brannalarm er også inkludert i denne kategorien. Alvorlige avvik medium prioritet Alvorlige avvik er: Alarmer som er knyttet til overvåkning av deponigass og sigevann. Håndtering av farlig avfall Forurensning i avfallsfraksjoner Tyveri/hærverk Manglende basiskarakterisering Det er i denne kategorien det er registrert flest avvik. Farlig avfall er inkludert i 68 av disse avvikene. Dette innebefatter blant annet mottak av ulovlig avfall, feil i klassifisering og feil i emballering. Også forurensning i farlig avfall og feil i mellomlagring, blant annet for asbest er inkludert i denne kategorien. Kanyler i det farlige avfallet, levert inn via rød boks, er en annen utfordring. Innsamling i rød boks er en løsning som innebærer en betydelig utfordring og stresser beredskapen. 11 avvik er knyttet til avvikstypen «sabotasje». 4 av disse er relatert til innbrudd, hærverk eller tyveri. To avvik i denne kategorien er knyttet til forsøpling. Det er svært sannsynlig at dette er underrapportert. Kritiske avvik høy prioritet Kritiske avvik er knyttet til Punktutslipp av forurensning Brann Høyt oksygennivå i deponigassen Personskade Det er registrert 67 avvik som er definert med høy prioritet. Av disse avvikene er 32 relatert til farlig avfall. Lekkasjer av farlig avfall og feil i samemballering er noen av avvikene som er registrert i så måte. I tillegg var to avvik knyttet til uforsvarlig mellomlagring av asbest. 4 av avvikene i denne kategorien er definert som HMS avvik.

49 49 Det ble i november 2016 imot 41,9 tonn med branntomtoppsop fra et prosjekt i Ringsaker. Celle 9 ble ved en misforståelse benyttet som mellomlager, og materialet ble ikke klassifisert på korrekt måte før sluttbehandling. Branntomtoppsop skal prøvetas og dokumenteres før vurdering om avfallet kan sluttbehandles på deponiet. Fem av avvikene er knyttet til sigevann, hvorav et er relatert til alarmer på overløp. I tillegg ble en lekkasje av sigevann rundt en kum utbedret i Dette er en situasjon som kan oppstå ved stort trykk av sigevann i rørledningen. Dette skal følges opp nærmere i forbindelse med overvåkning av grunnvann nedstrøms pumpestasjon. Det har vært tre avvik knyttet opp mot oljeutskilleren som ikke fungerer optimalt. Dette fører til at vaskevannet tidvis renner direkte til overvann uten oljereduksjon. Overvannet renner ut i en bekk nedstrøms bygg A. Nivå av THC i sedimentet ved utløpet av overvann, vurdert mot TA2553/2009, viser tilstandsklasse V like ved utløpet. Ca. 5 meter lenger ned er nivået innenfor tilstandsklasse IV. Figur 17. Oversikt over avvik fordelt på aktiviteter

50 Mottakskontroll I henhold til avfallsforskriftens kap.9 vedlegg II er mottakskontrollen intensivert. Implementering av det nye mottaksregimet ble satt i drift i september 2007 og har medført over tid et betydelig antall avvik på mottak av råvarer. Kontrollen består av en visuell kontroll på alt som skal deponeres i tillegg til en gjennomgang av basiskarakteriseringen. De fleste avvikene som er dokumentert over tid henger sammen med manglende basiskarakterisering av avfallet. Figur 18. Organisering av mottakskontroll Miljøkontrollør: Kiwa Teknologisk Institutt Sertifisering AS Registreringsnummer: NO-V-0005