Søkjar. Prosjektansvarleg. Administrativt ansvarlig. Prosjektleiar. Side: 1

Transkript

1 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane (Annen støtte - VRI) Side: 1 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: 0 Søkjar Prosjektansvarleg Institusjon / bedrift Sogn og Fjordane fylkeskommune Fakultet Institutt Avdeling Næringsavdelinga Adresse Askedalen 2 Postnummer 6863 Poststad Land E-post til postmottak Internettadresse LEIKANGER NOREG postmottak.sentraladm@sfj.no Organisasjonsnummer eadministrasjon Administrativt ansvarlig Fornamn Etternamn Stilling/tittel Jan Heggheim Fylkesdirektør for næring Telefon E-post Bekreftelse jan.heggheim@sfj.no Søknaden er godkjend av prosjektansvarleg Prosjektleiar Fornamn Øyvind Heimset

2 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane (Annen støtte - VRI) Side: 2 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: 0 Etternamn Institusjon / bedrift Larsen Vestlandsforsking Fakultet Institutt Avdeling IT Adresse P.b. 163 Postnummer 6851 Poststad Land Stilling/tittel Akademisk grad Ønskt målform SOGNDAL NOREG Forskar Siv. ing. industriell økonomi Nynorsk Telefon E-post ohl@vestforsk.no Prosjektinformasjon Prosjekttittel Prosjekttittel Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane Hovudmål og delmål for prosjektet Hovudmålet med VRI 3 i Sogn og Fjordane er å stimulere til meir forskingsbasert innovasjon for større verdiskaping og konkurransekraft i bedriftene innanfor dei prioriterte innsatsområda energi, mat og reiseliv, og teknologi/it. Hovudmål og delmål for prosjektet Hovudmålet skal realiserast gjennom følgjande delmål: 1. Vidareutvikle og styrke samhandlinga i det regionale innovasjonssystemet. VRI SFj skal betre dialogen, kunnskapsoverføringa og læringa og stimulere til meir bruk av opne innovasjonsprosessar i det regionale innovasjonssystemet. 2. Næringslivet skal i større grad ta i bruk forskingsbasert kunnskap

3 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane (Annen støtte - VRI) Side: 3 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: 0 Prosjektet skal redusere barrierar som hindrar næringslivet å ta i bruk forskingsbasert kunnskap. 3. Betre samsvaret mellom næringslivet sine behov og kunnskapsmiljøa sine tilbod Næringslivet i Sogn og Fjordane skal i større grad få tilgang til relevant og praksisnær kunnskap frå FoU-miljøa. Prosjektsamandrag VRI 3 samhandlingsprosjekt i Sogn og Fjordane vil prioritere innsatsområda energi, mat og reiseliv, og teknologi/ikt. Innsatsområda er valde ut i samsvar med prioriteringar i Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane I utarbeidinga av denne planen har det vore brei deltaking gjennom parnarskapen Næringsforum. I VRI 3 er hovudmålet å stimulere til meir forskingsbasert innovasjon for større verdiskaping og konkurransekraft i bedriftene innanfor dei prioriterte innsatsområda. Hovudmålet skal nåast gjennom følgjande delmål: 1. Vidareutvikle og styrke samhandlinga i det regionale innovasjonssystemet Prosjektsamandrag 2. Næringslivet skal i større grad ta i bruk forskingsbasert kunnskap 3. Betre samsvaret mellom næringslivet sine behov og kunnskapsmiljøa sine tilbod. Erfaringane frå tidlegare VRI-prosjekt har vist at verkemidla kompetanseutvikling og bedriftsprosjekt har vore særleg nyttige for å stimulere til meir FoU-bruk i næringslivet i Sogn og Fjordane, og vi vil vidareutvikle denne innsatsen. I tillegg er mobilitet og dialog viktige verkemiddel som vil bli nytta, og som vi forventar gir effektar som betre samsvar mellom FoU-behov og -tilbod. Etter avslutninga av VRI 3 vil dei best fungerande verkemidla bli vidareførte i arbeidet med iverksetjing av tiltaka i Verdiskapingsplanen. Plassering Plassering i Forskingsrådet - tilleggsinformasjon fra søkjar Program / aktivitet VRI Søknadstype Annen støtte

4 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane (Annen støtte - VRI) Side: 4 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: 0 Delprogram/tema Andre relevante program/ aktivitetar/prosjektar Disiplin(ar)/fagfelt Regonal innovasjon og utvikling, næringsutvikling, FoU og næringsliv Prosjektnr. v/ tilleggssøknad Er relatert(e) søknad(ar) send(e) Forskingsrådet og/eller annan offentlig finansieringsordning Nei Hvis ja, gi nærare opplysningar Framdriftsplan Prosjektperiode Frå dato Til dato Hovudaktivitetar og milepålar fordelt over prosjektperioden (år og kvartal) Milepålar fordelt over prosjektperioden Frå Til 1. Vidareutvikle og styrke samhandlinga i reg Samhandlingsmøte m.m Meir bruk av FoU i næringslivet Brei kompetansemekling Komp.mekl. med prosjektetablering Komp.mekl. av int. initiativ Oppstart av bedriftsprosjekt Betre relevans FoU-tilb og næringlivsbehov a Mobilitet gjennom stud.oppg Intern læring i konsortiet Vidareutvikle struktur og dialog Formidling elles

5 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane (Annen støtte - VRI) Side: 5 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: 0 3.1b Mobilitet gjennom forskaropph. og PhD Formidle næringslivsbehov Møteplassar FoU/næringsliv Formidlingsplan Formidlingsarbeidet i VRI Sogn og Fjordane skal bidra til å gjere verkemiddel og innsatsområde i VRI kjent slik at ein når ut til deltakarar med behov for FoU og evne til å ta FoU i bruk. Formidlingsaktiviteten vil særlig bli retta mot bedrifter innan innsatsområda, men også mot FoU-miljøa og det offentlege støtteapparatet. Formidlingsarbeidet har også som mål å informere generelt om verksemder i Sogn og Fjordane som har nytte av forskingsbasert kunnskap i innovasjonsprosessane sine. Formidlingsplan Aktivitetar og resultat i VRI 3 skal formidlast gjennom fleire kanalar: * Møter i prosjektgruppa (kompetanemeklarsamlingar) * Presentasjon av prosjekt, aktivitet og verkemiddel på nettsida til VRI Sogn og Fjordane * Benytte sosiale media (Twitter, Facebook, blogg) * Medieoppslag * Interne nyheitsbrev til VRI-aktørar * Presentasjonar i nettverksmøter, seminar, konferansar, dialogmøter, læringsarenaer etc. * Presentasjonar i styringsgruppa og i Næringsforum * Årsrapport til Forskingsrådet og politikarar Budsjett Kostnadsplan (i 1000 NOK) Sum Personal- og indirekte kostnader Innkjøp av FoU-tenester Utstyr 0

6 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane (Annen støtte - VRI) Side: 6 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: Sum Andre driftskostnader Totalsum Spesifikasjonsfelt Personal- og indirekte kostnader er eigeninnsats frå bedriftene. Andre driftskostnader er bedriftsprosjekt. Kostnadsstad (i 1000 NOK) Sum Næringsliv Instituttsektor UoH-sektor Andre sektorar Utlandet 0 Totalsum Finansieringsplan (i 1000 NOK) Sum Eigne midlar Internasjonale midlar 0 Andre offentlege midlar Andre private midlar Søkjer Noregs forskingsråd Totalsum

7 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane (Annen støtte - VRI) Side: 7 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: 0 Spesifikasjonsfelt Andre offentlege midlar er løyving til bedriftsprosjekt frå Innovasjon Noreg. Andre private midlar er eigen innsats frå bedrifter og andre i prosjektet. Stipend Type stipend Frå dato (ååååmmdd) Til dato (ååååmmdd) Samarbeidspartnarar Samarbeidspartnarar som skal delta i prosjektet med faglege og/eller økonomiske ressursar 1 Institusjon/ bedrift STIFTINGA VESTLANDSFORSKING Avdeling/ seksjon Adresse Postboks 163 Postnummer 6851 Poststad Land SOGNDAL Norge Organisasjonsnummer Fagansvarleg namn Øyvind Heimset Larsen Fagansvarleg telefon Fagansvarleg e-post Partners rolle ohl@vestforsk.no Utførende 2 Institusjon/ bedrift HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE Avdeling/ seksjon

8 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane (Annen støtte - VRI) Side: 8 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: 0 Adresse Postboks 133 Postnummer 6851 Poststad Land SOGNDAL Norge Organisasjonsnummer Fagansvarleg namn Erik Kyrkjebø Fagansvarleg telefon Fagansvarleg e-post Partners rolle erik.kyrkjebo@hisf.no Utførende og finansierende 3 Institusjon/ bedrift KUNNSKAPSPARKEN I SOGN OG FJORDANE AS Avdeling/ seksjon Adresse c/o Fosshaugane CampusTrolladalen 30 Postnummer 6856 Poststad Land SOGNDAL Norge Organisasjonsnummer Fagansvarleg namn Jøril Hovland Fagansvarleg telefon Fagansvarleg e-post Partners rolle joeril@kpsf.no Utførende 4 Institusjon/ bedrift NJØS NÆRINGSUTVIKLING AS Avdeling/ seksjon Adresse Njøsavegen 5 Postnummer 6863 Poststad Land LEIKANGER Norge Organisasjonsnummer

9 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane (Annen støtte - VRI) Side: 9 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: 0 Fagansvarleg namn Stein Harald Hjeltnes Fagansvarleg telefon Fagansvarleg e-post Partners rolle shh@njos.no Utførende Vedlegg Prosjektskildring Filnamn Referanse VRI_3_prosjektomtale_Sogn_og_Fjordane_25_05_14.pdf ES532070_001_1_Prosjektbeskrivelse_ Anna Filnamn Referanse Budsjettspesifisering_VRI_3_Sogn_og_Fjordane.pdf ES532070_010_1_Annet_ Filnamn Referanse Gjennomforingsplan_VRI_3_Sogn_og_Fjordane.pdf ES532070_010_2_Annet_ Filnamn Referanse Handlingsplan_for_kjonnsbalanse_SFj.pdf ES532070_010_3_Annet_ Filnamn Referanse CV_Oyvind_Heimset_Larsen.pdf ES532070_010_4_Annet_ Filnamn Referanse CV_Joeril_Hovland.pdf ES532070_010_5_Annet_

10 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane (Annen støtte - VRI) Side: 10 Søknadsnummer: ES Prosjektnummer: 0 Filnamn Referanse CV_Erik_Kyrkjebo.pdf ES532070_010_6_Annet_ Filnamn Referanse CV_Stein_Harald_Hjeltnes.pdf ES532070_010_7_Annet_ Filnamn Referanse CV_Baard_Huseby.pdf ES532070_010_8_Annet_

11 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane 1. Bakgrunn 1.1 Geografisk avgrensing Samhandlingsprosjektet VRI 3 skal gjennomførast i heile Sogn og Fjordane fylke. Prosjektet byggjer på VRI 1 og 2 som hadde den same geografiske avgrensinga. Verksemdene i fylket opererer i ulike nettverk som kryssar fylkesgrenser og til dels er internasjonale, men prosjektet vil ha verksemder lokaliserte i Sogn og Fjordane som målgruppe. VRI skal leggje til rette for samarbeid mellom verksemder i Sogn og Fjordane og relevante kompetansemiljø utanfor fylket. 1.2 Status for regionen sitt innovasjonssystem Næringsforum i Sogn og Fjordane er ein partnarskapsarena der det regionale innovasjonssystemet er forankra på leiarnivå. Forumet er sett saman av leiarar frå NHO, LO, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, NAV, KS, Innovasjon Norge og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Vestlandsforsking deltek når FoU er tema. Leiar i Næringsforum er fylkeskommunen ved fylkesdirektør for næring. Med eit regionalt innovasjonssystem forstår vi regionale nettverk av interaksjon, innanfor eller på tvers av bransjar, offentlege og private, som har som formål å fremje aktivitetar knytte til FoU og innovasjon. Det er nettverket av institusjonar, offentlege og private, som med sin aktivitet tek initiativ til, hentar idear frå, modifiserer og spreier kunnskap om innovasjonar. Det er ein kollektiv og interaktiv prosess 1. Teoriane om innovasjonssystem føreset at samarbeid mellom næringsliv, offentleg verkemiddelapparat og FoU-miljø skaper innovative og verdiskapande nettverk. Teoriane føreset også at samarbeid gir større verdiskaping enn om aktørane opererer kvar for seg. I litteraturen blir samarbeidet mellom desse tre gruppene av aktørar kalla «Trippel Heliks». Alle tre elementa i trippel heliks vil finnast også i rurale innovasjonssystem, men den rurale trippel heliksen i Sogn og Fjordane er annleis enn den vi finn i sentrale strøk. VRI 2-forskarprosjektet i Sogn og Fjordane har funne ein del særtrekk ved trippel heliks i Sogn og Fjordane 2 : Multipleksitet: Det er eit overlapp mellom dei ulike nettverka, og dette gir sterkare band og betre informasjonsflyt og læring mellom nettverka «Counter»-nettverk: Mobilisering av ressursar for å henge med, unngå å bli forbikøyrt av nasjonale eller internasjonale aktørar «Nærleik» til avgjerdstakarar: Som hovudregel er sentrale aktørar tilgjengelege. Koplar ein denne til multipleksitet så møtest mange aktørar i fleire samanhengar og det er muleg å gjennomføre raske prosessar Variasjon i balansen mellom elementa: Næringslivet er prega av små aktørar, knappheit på ressursar (tid). Vi har relativt små FoU-miljø med god kompetanse på enkelte område. Ein relativt sterk offentleg sektor samanlikna med dei andre aktørane 1 Asheim, B. T., & Isaksen, A. (1997): Regionale Innovasjonssystemer - en teoretisk diskusjon. In Isaksen (Ed.), Innovasjoner, næringsutvikling og regionalpolitikk.: Edquist, C. (1997): Systems of Innovation approaches - Their emergence and Characteristics. In C. Edquist (Ed.), Systems of Innovation. Technologies, Institutions and Organisations (pp. 1-35). London, Washington: Pinter. Lundvall, B.-Å. (Ed.). (1992): National Systems of Innovation. London, England: Pinter, London. 2 Nesse, Jon Gunnar og Ingjerd Skogseid (red.): Innovasjon i Sogn og Fjordane Vilkår og barrierar. Vestlandsforsking-rapport 2/2014 Side 1

12 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane Figur 1: Særtrekk ved innovasjonssystemet i Sogn og Fjordane (frå Nesse og Skogseid (2014)) Dei viktigaste aktørane i innovasjonssystemet i Sogn og Fjordane er i denne samanhengen: FoU: Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF), Vestlandsforsking (VF), Kunnskapsparken i Sogn og Fj. (inkl. næringshagar), Njøs næringsutvikling Næringsliv: Energibransjen inkl. avfallshandtering, mat- og reiselivsbedrifter (inkl. sjømatnæring), teknologi-/ikt-bedrifter Offentleg sektor: Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge (IN), NHO, LO, KS, NAV Dei fleste av desse aktørane utgjer partnarskapsarenaen i Næringsforum. Ei vidareføring av VRIprosjektet vil vera eit viktig instrument for partnerskapen i Næringsforum for å mobilisera til meir forskingsbasert innovasjon i bedriftene. Det vil også gi FoU-miljøet betre mulegheiter til å selja kunnskapen sin til næringslivet og ikkje minst gjera den meir relevant i høve dei behova næringslivet har. Vi trur også ei vidareutvikling av dei dokumenterte særtrekka ved innovasjonssystemet i Sogn og Fjordane vil vera verdifullt både for fylket og andre regionar. 1.3 Behov for VRI samhandlingsprosjekt Rapporten Regional analyse Sogn og Fjordane 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon frå Telemarkforsking slår fast at næringslivet i Sogn og Fjordane er innovativt ved at mange introduserer nye produkt, produksjonsmetodar eller måtar å marknadsføre bedriftene på. Verksemdene er også dyktige til å samarbeide om innovasjon; først og fremst saman med kundar, leverandørar og konsulentar. Næringslivet er internasjonalt orientert og har relativt sett stor eksport samanlikna med landet elles. Forskarprosjektet i VRI 2 viste at Sogn og Fjordane har mange samarbeidskonstellasjonar, og liten avstand til verkemiddelapparatet; dvs. IN, næringsavdelinga i fylkeskommunen, forskingsrådet sin regionale representant, Regionalt forskingsfond Vestlandet (RFF Vest), næringslivsaktørar og FoUmiljøa. Det gir rom for utveksling av idear og kunnskap som utgangspunkt for utviklingsprosjekt i bedrifter. Denne utvekslinga går også på tvers av nettverk og næringar av dei same grunnane. Likevel er det stor variasjon i næringane i tradisjonar for samarbeid om innovasjonsaktivitet. Det har vist seg å vere enklare å få til samarbeidskonstellasjonar i reiselivs- og delar av sjømatnæringane, medan det innanfor energibransjen er lettare å lukkast med å få på plass samarbeid med leverandørar og kundar. Side 2

13 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane Etter to fasar har VRI-satsinga så langt vist seg å ha eit eigna sett av verkemiddel for mobilisering til forskingsbasert innovasjon og utvikling. Neste fase i VRI-satsinga skal forsterke og vidareutvikle desse positive trendane og kapitalisere på grunnlagsarbeidet frå VRI 1 og Forankring av samhandlingsprosjektet i regionale utviklingsstrategiar og planar Den nye Verdiskapingsplanen (VSP) i Sogn og Fjordane representerer partnarskapen si strategiske satsing fram mot Den legg vekt på å møte bedriftene sine utfordringar med forskarbasert innovasjon. Hovudstrategiane i planen er 1) nyskaping basert på dei naturgjevne fortrinna i fylket, 2) vere attraktive for folk som vil skape arbeidsplassar og 3) leggje til rette for kompetanseutvikling, basert på både tradisjonar, handverk, yrkesfag og akademisk kunnskap. VRI samhandlingsprosjektet har si forankring i VSP sitt satsingsområde «Kunnskap», men er relevant for alle satsingane i planen. Satsingsområdet «Kunnskap» vil omfatte samhandlinga mellom kunnskapstilbydarar, verkemiddelapparatet og næringslivet både innan forsking og opplæring. Hovudansvarleg for kunnskapsdelen i VSP, direktør Atle Hamar i Lotteri- og stiftelsestilsynet, vil også sitje i styringsgruppa. Også RFF Vest har prioritert energi, reiseliv og berekraftig matproduksjon i handlingsplanen for og har finansiert både forprosjekt og hovudprosjekt. Det er difor god samanheng mellom innsatsområde i VRI 3 og prioriterte forskingsområde i RFF Vest og det ligg godt til rette for eit utvida samarbeid på Vestlandsnivå (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre). 1.5 Prioritering av midlane dersom regionen berre mottek grunnfinansiering Prioritering av midlane går fram av det vedlagde budsjettet. I hovudsak blir midlane brukte til bedriftsprosjekt (løyving frå Innovasjon Norge) og kompetansemekling, og i noko mindre grad til dialog og mobilitet. 1.6 Læring frå VRI 1 og 2 og grunngjeving for eventuelle større endringar i VRI 3 Det er gode erfaringar frå tidlegare VRI-prosjekt med verktøyet kompetansemekling. Det er ei teneste som er godt tilpassa bedriftsstrukturen i fylket, med små og mellomstore bedrifter i stort fleirtal. Verkemiddelet har ein utløysande effekt og mobiliserer til andre verkemiddel. I møte mellom KM og bedrifter blir FoU sett på dagsorden på ein konstruktiv måte. Dette blir vidareført som ein av hovudaktivitetane i VRI 3. Bruken av bedriftsprosjekt har vore ein suksess og er eit godt verkemiddel for bedriftene til å finne nødvendige avklaringar i potensielle prosjekt. Dette vert vidareført i VRI 3. Endringar frå VRI 2 til VRI 3: Innsatsområda i VRI 3 er tett kopla til satsingar i verdiskapingsplanen for fylket. I VRI 2 var det målretta satsing på fornybar energi, og med spesiell innsats på vindkraft generelt og offshore vindkraft spesielt. Men ikkje lenge etter at programmet var i gang, avlyste regjeringa Stoltenberg satsinga på offshore vind. Det viste seg også at dette var ein ny og umoden bransje med usikker økonomi og ressursar til FoU. I VRI 3 blir det framleis satsa på energi, men på eit breiare grunnlag. Landbruk og reiseliv er nytt innsatsområde i VRI 3. Reiseliv var inne som innsatsområde i VRI 1, men vart utelate i VRI 2 grunna redusert løyving til prosjektet i høve søknaden. Innsatsområdet er no prioritert i VRI 3 som følgje av satsinga i verdiskapingsplanen. Teknologi/IT er også eit nytt innsatsområde i VRI 3. Det er prioritert fordi prosjektet Eit kunnskapsbasert Sogn og Fjordane peika på eit gap mellom behov og tilbod innan denne sektoren, og at det er ein sektor med store vekstmulegheiter. Kunnskapsbasert tenesteyting er prioritert i Verdiskapingsplanen. Side 3

14 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane Det vil ikkje bli gjort store endringar i høve til arbeidet i VRI 2 på bruk av verkemiddel, men prosjektet har mål om å auka aktiviteten innan personmobilitet noko i høve tidlegare prosjekt. 2. Prosjektmål og innsatsområde 2.1 Prosjektmål Ambisjonen for samhandlingsprosjektet i VRI 3 er å utvikle gode samarbeidsarenaer og varige verkemiddel for å bidra til realiseringa av Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane og på den måten styrka arbeidet med forskingsbasert innovasjon i næringslivet. Hovudmålet med VRI 3 i Sogn og Fjordane er å stimulere til meir forskingsbasert innovasjon for større verdiskaping og konkurransekraft i bedriftene innanfor dei prioriterte innsatsområda energi, mat og reiseliv, og teknologi/it. Hovudmålet skal realiserast gjennom følgjande delmål: 1. Vidareutvikle og styrke samhandlinga i det regionale innovasjonssystemet VRI SFj skal betre dialogen, kunnskapsoverføringa og læringa og stimulere til meir bruk av innovasjonsprosessar mellom næringsliv, FoU-miljø og offentlege aktørar. 2. Næringslivet skal i større grad ta i bruk forskingsbasert kunnskap Prosjektet skal redusere barrierar som hindrar næringslivet å ta i bruk forskingsbasert kunnskap. FoU-miljøa skal synleggjere relevant kunnskap. 3. Betre samsvaret mellom næringslivet sine behov og kunnskapsmiljøa sine tilbod Næringslivet i Sogn og Fjordane skal i større grad få tilgang til relevant og praksisnær kunnskap frå FoU-miljøa. Sluttmål VRI Sogn og Fjordane skal vere eit viktig verkemiddel i realiseringa av Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane Prosjektet skal utvikle verkemiddelbruken i VRI til å bli ein varig arbeidsmetodikk i realiseringa av Verdiskapingsplanen fram til Resultatmål Tabellen gjev ei oversikt over samanhengen mellom delmål, tiltak og resultatmål og i tillegg budsjett Delmål Tiltak Resultatmål 1. Vidareutvikle og styrke samhandlinga i det regionale innovasjonssystemet T1.1 VRI skal styrke dialog og informasjonsflyt både i og mellom utvalde næringsnettverk, FoUnettverk og trippel heliks-nettverk T1.2 VRI skal bidra til at det regionale innovasjonssystemet skal lære og bli betre til å nytte verkemiddel for næringsutvikling R1.1 VRI skal delta på minimum 5 eksisterande arenaer/møteplassar pr. år, og formidle kunnskap og informasjon på tvers av arenaer og avgjerdsnivå. Total 12 samhandlingsmøte. R1.2 VRI skal ha god verkemiddelbruk som tema for internmøte/ erfaringsseminar minst ein gong årleg. Representantar frå Innovasjon Norge, Regionalt forskingsfond eller andre VRI-regionar blir inviterte. Feltarbeidarane i VRI innleiar om erfaringar. Side 4

15 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane 2. Næringslivet skal i større grad ta i bruk forskingsbasert kunnskap 3. Betre samsvaret mellom næringslivet sine behov og kunnskapsmiljøa sine tilbod T1.3 VRI skal undervegs utvikle strukturar og rutinar for å få til betre dialog med aktørane. VRI skal systematisk og regelmessig evaluere, reflektere og korrigere tiltak for å betre samhandlinga T1.4 VRI skal formidle oppdatert kunnskap om VRI og VRI-verkemiddel T2.1 VRI skal tilføre FoU-kompetanse til prioriterte næringar gjennom generell kompetansemekling T2.2 VRI skal kompetansemekle gode prosjekt mellom næringsliv og relevante FoU-miljø T2.3 VRI skal kompetansemekle til internasjonale verkemiddel og nettverk T2.4 VRI skal støtte oppstart av bedriftsprosjekt i prioriterte næringar T3.1 VRI skal fremje mobilitet mellom lokalt næringsliv og relevante fou-miljø T3.2 VRI skal arrangere møteplassar mellom FoU-miljø og næringsliv R1.3 VRI skal ta opp samhandling som tema på kvart styringsgruppe- og konsortiemøte. VRI skal ta opp samhandling som tema på møta med dei utvalde nettverka i tiltak 1.1. VRI skal formidle innspel og kunnskap frå feltarbeidet til relevante politiske prosessar i fylket, som Verdiskapingsplanen, når dette vert spurt etter. VRI inviterer relevante kundeansvarlege frå Innovasjon Norge og Forskingsrådet sin regionale representant til prosjektgruppemøte minst 4 ganger i året. Prosjektleiar vil også ha kontakt med relevante kundeansvarlege i samband med tildeling av bedriftsprosjekt. R1.4 VRI skal formidle god informasjon på møtearena og på internett, helst gjennom eksisterande informasjonstenester. R2.1 Mål om 20 kompetansemeklingstiltak per (heil-)år. Totalt 50 KM-tiltak R2.2 Mål om 5 bedriftsprosjekt og 3 FoU-prosjekt pr. år. Totalt 12 bedriftsprosjekt og 7 FoU-prosjekt. R2.3 Mål om 2 søknader i prosjektperioden til Horizon2020, Interreg, Enterprise Europe Network eller andre relevante internasjonale ordningar. R2.4 Mål om 5 bedriftsprosjekt per (heil-)år, til saman prosjekt i perioden. R3.1 Minst 4 studentoppgåver årleg i lokalt næringsliv, til saman 10 i prosjektet. Minst 1 forskaropphald eller ein ny bedrifts-phd (eiga ordning for SFj) i næringslivet årleg. VRI skal føre til oppstart av minst 1 nærings-phd i prosjektperioden R3.2 Arrangere minst 1 seminar /FoU-verkstadar pr. innsatsområde saman med utvalde næringsnettverk årleg. Til saman 10 seminar. Side 5

16 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane T3.3 VRI skal formidle identifiserte behov i lokalt næringsliv R3.3 VRI skal formidle erfaringar frå feltarbeidet på møtearenaene med FoU-partnarane og med oppdragsgjevar (Fylkeskommunen og Forskingrådet) Hovudmålet med VRI er å utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene og fremme forskningsbasert innovasjon i arbeidslivet. Dette samsvarer med Sogn og Fjordane si målsetjing, og Verdiskapingsplanen for fylket har kunnskap som eit sentralt tverrgåande tiltak for å betre samhandlinga mellom kunnskapstilbydarar, verkemiddelapparatet og næringslivet både innan forsking og opplæring. 2.2 Presentasjon av innsatsområde og grunngjeving for val Ut frå tematiske val i Verdiskapingsplanen for Sogn og Fjordane , og kunnskap og erfaringar frå arbeidet i VRI 1 og 2 er følgjande tre innsatsområde prioriterte i VRI 3 samhandlingsprosjektet: 1) Energi, 2) Mat og reiseliv og 3) Teknologi/IKT. 1. Energi Innan vasskraft og distribusjon er det høg verdiskaping i Sogn og Fjordane. Det er mange utbyggingsprosjekt i søknadsfase, og det er stort potensiale for lokale verksemder i samband med utbygging av vasskraftanlegg. Også innan solenergi skjer det verdiskaping med dei relativt store industriverksemdene Norsun i Årdal og Elkem i Bremanger. Andre område innan fornybar energi med identifisert stort potensial er; 1) Vindkraft, med store uutnytta ressursar; 2) Fjordvarme, leiande verksemder i Norge innan fjordvarme er lokaliserte i Sogn og Fjordane (Nordfjordeid); og 3) Bioenergi. Fylket har store biomassar tilgjengelege. Her krev det nye samarbeidsrelasjonar og pilotprosjekt for å komme vidare i verdiskapingsarbeidet. Alle område har potensielt stor regional effekt både i utbyggingsfasen (anlegg) og driftsfase. Verkemiddelapparatet, FoU-institusjonane HiSF og VF, dei største vasskraftprodusentane og regionale bankar har arbeidd for å etablere eit Arena-prosjekt, men ikkje lukkast så langt. Vidare er det etablert ein prosjektplan for eit strategisk høgskuleprosjekt RELEASE (Renewable Energy Project: Local Impact and Sustainability) med partnarar frå Oxford i England, Radboud University i Nijmegen i Nederland, Universitetet i Aalborg i Danmark, UiO og CenSES (Center for Sustainable Energy Research). Både eit eventuelt ARENA-prosjekt og RELEASE-prosjektet involverer produksjonsbedrifter og underleverandørbedrifter i tillegg til verkemiddelapparatet og FoU-miljø i fylket. VRI har spelt og vil spele ei aktiv rolle mot bedriftene i desse energisatsingane. I tillegg til HiSF og VF er også Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane aktive i dette arbeidet. Innovasjonsforskinga i VRI2 har følgt etableringa av eit delnettverk av underleverandørar innan fornybar energi, eit felt der verdiskapingspotensialet i fylket er stort. Dette er eit nytt nettverk som endå ikkje har etablert felles prosjekt, og medlemene har lite erfaring med å arbeide i nettverk. Her er det viktig med eit FoUmiljø som forstår kva som er innovasjonsutfordringane. Energi er valt som innsatsområde i VRI fordi det er eit område der mange arbeider for seg sjølve utan å realisere potensialet som ligg i betre samarbeid med andre. Bedriftene har mange like problemstillingar som dei ville hatt nytte av å løyse i fellesskap, på same tid som dei er konkurrentar seg i mellom. Det er eit potensial for å inkludere FoU-miljø i dette samarbeidet. VRI vil bidra med å få tilstrekkeleg kunnskapsdeling og samarbeid mellom bedrifter for å få fram nye satsingar. Bedriftene er motiverte og etterspør mindre utviklingsprosjekt for å få fram nytt samarbeid og satsingar. Bransjen har også stort potensial for internasjonalt samarbeid både innafor FoU- og bedriftssamarbeid. Etterspurnaden etter fornybar energi er aukande både nasjonalt og internasjonalt. Side 6

17 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane 2. Mat og reiseliv Reiselivet har lange tradisjonar i Sogn og Fjordane. Turismen vart til dels starta og utvikla i dette fylket. Bransjen omfattar eit mangfald av bedrifter, frå små til store, og har samarbeid på fleire nivå; frå Fjord Norge AS, gjennom regionale og lokale destinasjonsselskap og ulike bedriftsnettverk. Dei største og økonomisk sterkaste verksemdene finst i overnatting og transportselskap. Desse er også bedriftene som ofte står for pakking og sal av større produkt frå fleire leverandørar. Ein ny trend i reiselivsutviklinga er framveksten av nye bedrifter som tilbyr aktivitet og opplevingar. Turistane vil ikkje berre ha ein stad å bu, dei vil også vere aktive i naturen. Og i tillegg er lokalt produsert og foredla mat ein viktig del av eit høgare betalbart reiselivsprodukt. Største utfordringa i næringa er dei mange og ulike typane bedrifter, til dels svak økonomi, mykje arbeidskraft med låg utdanning og mykje sesongarbeidskraft. Kundane er stadig meir krevjande, norsk kostnadsnivå krev produkt og tenester med god inntening og tilsvarande krav til kvalitet, kunnskapsinnhald og samarbeid på tvers av ulike produkttilbydarar. Ei anna viktig utfordring i næringa er utviding av sommarturistsesongen, auka vinterturisme og turistgrupper med høgare betalingsvilje. I dette er aktivitetsbedrifter og lokal mat vesentlege element. Lokal og regional mat er ikkje eit prioritert områdei dei etablerte klyngeaktivitetane i Arena og NCE. VRI-prosjektet har derfor identifisert koplinga reiseliv og lokal/regional mat som eit satsingsområde som representerer eit klart behov, men som ikkje blir dekka av andre satsingar Sogn og Fjordane har framleis ei forholdsvis stor landbruksnæring, og den er, som reiselivet, viktig i heile fylket. Næringa har vist stor omstillingsevene, både i forhold til å utvikle levedyktige små og store einingar med ein stor variasjon i produksjonar og tilknytte tenester. Sogn og Fjordane hatt ei svært vellykka satsing på frukt- og bærproduksjon, og fylket er no den klart største produsenten av frukt og bær i Norge verdimessig. Med Lerum lokalisert i Sogndal og Tine i Vik er der også store foredlingsbedrifter lokalt. Dette kraftsenteret innan frukt- og bær i Norge har utvikla ei rekkje nettverk og har også hatt Arena-prosjekt som no blir vidareført i varige samarbeidstrukturar. Ein annan innovativ del av denne næringa er framveksten av små bryggeri, såkalla mikrobryggeri. Det er eit globalt fenomen og i Norge har Sogn og Fjordane den største aktiviteten av alle fylke utanom Oslo. Vi har suksessbedrifter som Ægir i Aurland og Kinn i Flora, og Balder i Leikanger på veg opp. Eksempel på innovasjon som utnyttar lokale fortrinn er Ægir sitt samarbeid med Lærdal Grønt om morelløl og Balder sitt samarbeid med Sognefrukt om eit epleøl (!). Ein anna viktig del av matbransjen er sjømatnæringane. For kystfylket Sogn og Fjordane er kunnskapsbasert akvakulturforvaltning, vidareutvikling av oppdrettsnæringa samt å auke verdiskapinga basert på turistfisket viktig. Ein viktig aktør og samarbeidspart i sjømatnæringane er Salmon Group, som er verdas største nettverk av små familieeigde oppdrettsselskap. Salmon Group representerer oppdrettsselskapa i forhandlingar om fellesløysingar og er kontaktledd til FoUinstitusjonar. Ut frå desse sterke separate satsingane innan reiseliv og mat, skal VRI samhandlingsprosjekt arbeide med å utvikle samarbeidet på tvers av næringar der det er mange potensielle synergiar og der eksisterande og nye bedrifter vil kunne utvikle nye produkt og tenester gjennom kunnskapbaserte innovasjonar. Verkemiddelsettet i VRI er veleigna til å stimulere og mobilisere til meir samarbeid og innovasjon på tvers av to potente næringar. 3. Teknologi/IKT Ein ny utvikling i næringsstrukturen i Sogn og Fjordane er framveksten av ei gruppe små teknologibedrifter, særleg knytte til IKT-baserte tenester og produkt. Bedriftene har vakse fram frå lokalmiljøa ut frå spesialkompetanse, lokalt entreprenørskap og eit livsstilsval i høve busetjing. Side 7

18 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane Bedriftene har utvikla og lansert produkt og tenester både for nasjonal og internasjonal marknad. Eit eksempel er Highsoft Solutions i Vik i Sogn som sel nettbaserte visualiseringsverktøy og har eit fleirtal av dei hundre største konserna i verda på kundelista. I Måløy har VideoNor utvikla videkonferanseløysingar og katalogtenester for videokonferanse for ein nordisk marknad noko dei fekk Rosingprisen i 2012 for, med grunngjeving i særleg innovativ forretningsutvikling. I Gulen kommuneutvikla bedrifta Avoco strøymingstenesta Beat.no og i Sogndal utviklar bedrifta Rocketfarm robot-teknologi. 12 slike bedrifter har gått saman i eit nettverk under IT-forum Sogn og Fjordane. IT-forum er eit samarbeid for statlege etatar, fylkeskommunen, kommunane, næringsliv og utdannings- og forskingsmiljø i Sogn og Fjordane. I mandatet står det at organiseringa særleg skal arbeide for å styrke og utvikle samhandling og samordning mellom etatar, organisasjonar og bedrifter i fylket, og har fungert som eit trippel heliks -samarbeid i snart 20 år. Mange av bedriftene i nettverket er høgt spesialiserte, og sjølv om dei fleste er forholdsvis små, har dei bygd seg opp eit kjent namn i relevante fagmiljø nasjonalt og internasjonalt. Men i Sogn og Fjordane er dei ofte mindre kjende, også blant bedrifter i same eller tilstøytande bransjar. Målet med nettverket er mellom anna å gjere bedriftene meir kjende for kvarandre for å utvikle samarbeid og kompetansedeling, og i neste omgang styrke innovasjon og kommersialiseringsaktivitetar. I dette ligg også utvikling og testing av nye forretningsmodellar. Bruk av verkemiddelsett i VRI vil kunne vere ei svært relevant vidareføring og forsterking av dette samarbeidet og kunne utløyse eit sett av nye innovative og kunnskapsbaserte produkt og tenester. IKT og teknologi er valt som innsatsområde i VRI fordi det er eit område med eit stort potensial i å kople små avanserte teknologibedrifter til meir tradisjonelle bedrifter og næringar. VRI Sogn og Fjordane vil samarbeide med dei små teknologimiljøa for å skape større synergieffektar. 3. Forankring og organisering for VRI Forankring og organisering Den formelle strukturen for overordna FoU-, nyskapings- og innovasjonsarbeid i Sogn og Fjordane er partnarskapsarenaen Næringsforum. Næringsforum er sett saman av leiarar i Fylkeskommunen, Fylkesmannen, NAV, KS, Innovasjon Norge, LO, NHO og Høgskulen i Sogn og Fjordane. I tillegg er Vestlandsforsking inne når forumet tek opp FoU-saker. Næringsforum legg no siste hand på Verdiskapingsplan for Sogn og Fjordane , ein plan som skal vedtakast i fylkestinget i juni Det har vore brei medverknad frå næringsliv og offentlege institusjonar i utforming av planen. Hovudstrategiane i planen er 1) nyskaping basert på dei naturgjevne fortrinna i fylket, 2) vere attraktive for folk som vil skape arbeidsplassar og 3) leggje til rette for kompetanseutvikling, basert på både tradisjonar, handverk, yrkesfag og akademisk kunnskap. Hovudmålsettinga om arbeidsplassvekst skal nåast gjennom å legge til rette for nyskaping og gjennom hovudsatsingar som skissert i figuren under. Næringsforum skal ha fagleg leiarskap og koordinere innsatsen. Side 8

19 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane Figur 2: Partnarskapen og organiseringa av Verdiskapingsplanen Samhandlingsprosjektet i VRI 3 vil vere forankra i satsingsområdet «Kunnskap», men vere relevant for alle satsingane i planen. Satsingsområdet «Kunnskap» omfattar samhandlinga mellom kunnskapstilbydarar, verkemiddelapparatet og næringslivet både innan forsking og opplæring. VRIprosjektet er såleis politisk forankra gjennom planar og politiske avgjerder. Den regionale finansieringa om VRI prosjekt vert vedteken i Fylkestinget i juni Prosjektplanen er bygd på drøftingar i Næringsforum i 2013 og våren Sogn og Fjordane fylkeskommune er eigar av VRI samhandlingsprosjektet og leiar styringsgruppa. Aktørar og institusjonar som deltek i VRI-prosjektet vil inngå i eit avtalefesta konsortium. Konsortiet vil bestå av styret i tillegg til institusjonar med kompetansemeklarar (Kunnskapsparken, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Njøs Næringsutvikling, og eventuelle andre VRI-aktørar). Styringsgruppa vil ha åtte medlemmer, der tre er partnarar i Næringsforum (ein med observatørstatus) og fem er konsortiedeltakarar. Denne gruppa vil sikre eigarskap og påverknadsmoglegheiter for viktige utviklingaktørar i fylket. Kompetansemeklaren frå Njøs næringsutvikling har ein viktig funksjon i den velfungerande klyngja Frukt og bær i Sogn og Fjordane (tidlegare Arena-prosjekt), noko som vil styrke koordineringa mellom ulike FoU-program og VRI. Styringsgruppa Deltakar Institusjon Rolle Lars Hustveit, fagkoordinator for Sogn og Fj. fylkeskommune, næringsavd. Leiar næring Merete Lunde, direktør Vestlandsforsking, FoU Medlem Atle Hamar, direktør Lotteri- og stiftelsestilsynet, ansvarleg for Medlem kunnskapsdelen i Verdiskapingsplanen Erling Sande/Terje Gjengedal Energi, næringsaktør Medlem Konserndirektør for strategi og utvikling/ konsernsjef Solveig Willis, kvalitetsleiar Salmon Group, næringsaktør Medlem Grethe Hjetland, adm. dir. (ikkje Highsoft Solutions (IT), næringsaktør Medlem stadfesta) Ikkje utpeikt Innovasjon Norge Observatør Dag Lothe, Forskingsrådet Observatør Regionansvarleg Sogn og Fjordane Øyvind Heimset Larsen, prosjektleiar VRI Sogn og Fjordane sekretær VRI samhandlingsprosjekt vil vere tema i Næringsforum når satsingsområdet «Kunnskap» er oppe som tema, minst to gonger i året. Side 9

20 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane Styringsstruktur og roller Styringsgruppa har ansvaret for at VRI vert gjennomført i tråd med mål og tildelte rammer. Det vil bli gjennomført minst 4 styremøte i året. Prosjektleiar tek løpande administrative avgjerdsler saman med prosjektgruppa, eller prosjektleiar og styreleiar i fellesskap. Vestlandsforsking har prosjektleiarfunksjonen. VF har vore involvert i tidlegare VRI-prosjekt og har lang erfaring med prosjektleiing. Prosjektleiar rapporterer til styret og har ansvaret for rapportering til Forskingsrådet. Kompetansemeklarar er tilsett i Kunnskapsparken, Njøs næringsutvikling, VF og HiSF. KM innan sjømatnæringar vil bli rekruttert, og det kan også bli aktuelt å rekruttera andre KM på dei andre innsatsområda. HiSF vil ha ansvaret for studentmobilitet. For kvart av dei tre innsatsområda vil ein av kompetansemeklarane ha rolla som delprosjektleiar, og inngår i prosjektgruppa saman med prosjektleiar. Kompetansemeklarane rapporterer til prosjektleiar. Leiarane for innsatsområda har operativt, fagleg og økonomisk ansvar for sine respektive område. Dei skal utarbeide årlege handlingsplanar for sitt innsatsområde. Styret skal godkjenne desse planane. Konsortiet består av prosjektdeltakande institusjonar (styringsgruppa og institusjonar med kompetansemeklarar). Konsortiedeltakarane har eit felles ansvar for gjennomføring av VRIprosjektet, og bidreg i samsvar med dei oppgåvene og pliktene som går fram av prosjektskissa og konsortieavtalen. Det vil bli gjennomført minst to konsortiemøte i året, og desse kan leggjast til ordinære styremøte. Konsortiemøta skal vere ein sentral arena for strategiske vurderingar og læring, kommunikasjon og formidling av resultat og erfaringar mellom deltakarane i prosjektet. 3.2 Kjønnsbalanse i prosjektet Samansetninga i styret fyller målet om minst 40 prosent kvinner. Av delprosjektleiarar er det ei kvinne som vil ha ei sentral rolle. Både innsatsområda energi, mat og reiseliv og teknologi/ikt mannsdominerte på leiarnivå og generelt i dei respektive bransjane. VRI vil prøve å oppnå ein jamn kjønnsbalanse i mobiliseringstiltaka. Sjå elles eigen handlingsplan for kjønnsbalanse utarbeidd for VRI 3 Sogn og Fjordane vedlagt søknaden. 4. Val av verkemiddel 4.1 Verkemiddel som realiserer utviklingspotensialet i innsatsområda Bedriftene innan innsatsområda har ulike utfordringar, muligheiter og behov. Verkemidla som skal nyttast i VRI 3 er kompetansemekling, bedriftsprosjekt, dialog og mobilitet. Vi vil prioritere kompetansemekling og bedriftsprosjekt for iverksetjing av konkret og målretta innovasjonsarbeid. Alle innsatsområda vil gjere bruk av alle dei fire verkemidla, men gjerne i ulike kombinasjonar. Tabellen under viser dei prioriterte innsatsområda og den prioriterte verkemiddelbruken innan kvart område. Status for innsatsområdet avgjer kva verkemiddel som er fornuftigast å bruke. Innsatsområde Utfordring/mugligheit Dialog KM BP Mob Energi Samhandlingssatsingar (x) (x) x x Mat og reiseliv Samhandling på tvers av større satsingar (x) x x (x) Teknologi/IT Umoden bransje, mykje under oppstart x x x x KM = Kompetansemekling, BP = Bedriftsprosjekt, Mob = Mobilitet. Dialog: ulike type dialogverkemidler Side 10

21 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane 4.2 Energi Sogn og Fjordane er storprodusent av fornybar energi, med lange tradisjonar og gode naturgitte tilhøve innafor produksjon av vasskraft. Sogn og Fjordane er det fylket i landet som har dei største reservane når det gjeld småkraftutbygging. Næringa er organisert gjennom bedrifter som stort sett er eigd av kommunar og fylkeskommunen og representerer både arbeidsplassar og store inntekter for lokalmiljøa og fylket. Den store og lønsame næringa har likevel ikkje ført til utstrekt samarbeid mellom verksemdene. Det har heller ikkje vore utprega satsing på innovasjon og etterspørsel frå bedriftene etter forskingsinnsats. Men i den seinare tida har det vakse fram eit anerkjent forskarmiljø HiSF og Vestlandsforsking. Høgskulen har tilbod om bachelorstudium, og det er planar om å utvide tilbodet til mastergradsstudium. Bacherlorstudiet har hatt gode søkjartal. Ei viktig grunngjeving for innsatsområde energi i VRI er at bedriftene i dei tilknytte næringane i stor grad jobbar for seg sjølv, utan samarbeid verken med andre bedrifter eller med FoU og som om dei fann saman kunne tene på å utvikle prosjekt i samarbeid med andre. Både det å møte dei med like problemstillingar utan å vere konkurrentar, og finn saman i nye tverrfaglige nettverk rundt utvikling av nye produkt. Sogn og Fjordane har eit stort potensial innan fleire energiforme. Fjordvarme, bioenergi og vasskraft er alle område der fylket er blant dei fremste, men der det er eit potensial som kan realiserast om ein finn nye samarbeidsrelasjonar, gjerne i tverrfaglege team. Energiregion Sogn og Fjordane arbeidde med dette området og satsa alle korta på å få etablert eit stort felles Arenda-prosjekt som overbygning. Dette førte ikkje fram, og no etterspør medlemsbedriftene mindre samarbeidsprosjekt for å få eit nytt grunnlag for vidare samarbeid. Verkemiddel Innsatsområde energi vil kunne nytte alle verkemidla i VRI 3-prosjektet, men bedriftsprosjekt og mobilitet vil vere dei to prioriterte. Dialogverktøy og brei deltaking vil bli nytta i starten for å samle aktuelle bedrifter for å identifisere potensielle satsingar. Deltakarane i Energiregion Sogn og Fjordane vil vere eit utgangspunkt. I VRI 2 vart det identifisert potensielle satsingar som vil bli følgt opp i VRI 3 og arbeidd fram til bedriftsprosjekt ved hjelp av kompetansemekling. I VRI 3 ønskjer vi også å få til mobilitet knytt til studentprosjekt, der studentar vil vere plasserte i bedrifter og gjennomfører oppgåver i samarbeid og med rettleiing frå bedriftene. VRI 3 vil også stimulere til forskarutveksling i bedriftene, og til at tilsette i bedriftene får eit opphald i eit relevant FoU-miljø. Den forventa effekten av verkemidla er at VRI skal levere eit bidrag til å nå måla i Verdiskapingsplanen, med særlig merksemd på 1) nye samarbeidskonstellasjonar som bidreg til fleire lokale leveransar knytt til utbygging av fornybar energi; 2) bedriftsprosjekt som bidreg til innovasjon for å betre nytting av eigne energiressursar og 3) gjennom bruk av mobilitet knytte FoU-miljøet tettare til innsatsområdet. 4.3 Mat og reiseliv Både VF og HiSF har godt etablerte forskingsmiljø innafor reiseliv. Njøs næringsutvikling (tidl. Bioforsk) har lang erfaring frå samarbeid i frukt- og bær-nettverket. Kunnskapsparken i Sogn og Fj. har også definert desse områda som satsing. Reiselivsnæringa på Vestlandet er forholdsvis moden i klyngeaktivitet med både Arena-prosjekt og NCE-prosjekt knytt til Fjord Norge AS. NCE Tourism har utvikling av innovasjon og kompetanse i aktivitetsbedriftene som hovudområde. Arbeid i tidlegare VRI prosjekt har vist at det er krevjande for denne grupperinga å løfte nettverksarbeidet frå interessefellesskap til eit innovativt nettverkssamarbeid. For å få til dette løftet har aktiv medverknad frå verkemiddelapparatet vore vesentleg. For dei små bedriftene i næringa er det særleg viktig med eit målretta verkemiddelapparat. Side 11

22 Samhandling for auka innovasjon og verdiskaping i Sogn og Fjordane Landbruk har tradisjonelt vore av dei største næringane i fylket, og er framleis viktig. I denne næringa har det vore, og er, utbreitt samhandling mellom næringsverksemder, styresmaktene, verkemiddelapparatet og FoU-institusjonar. Det er gjennomført eit Arena-prosjekt innafor frukt- og bær ( ). Innovasjon Norge Sogn og Fjordane legg til rette for å vidareføre klyngeprosjektet i ytterlegare to år. Gjennom ei systematisk omstilling og innovasjonsarbeid dei siste 10 åra har Sogn og Fjordane opplevd stor vekst på frukt og bær-produksjon. Fylket er no størst i landet på frukt og bær, Sogn er størst på bringebær og Lærdal er blitt Norges største morellekommune etter oppstart i Næringa har evna å kombinere både FoU og erfaringsbasert kunnskap i sine innovasjonsprosessar og satsa på produksjonar med verdipotensial. Innovasjonsforskinga i VRI 2 har studert lokale nettverk, samansett av både små reiselivsbedrifter og små landbruksbedrifter. Arbeidet viser at det er krevjande for denne grupperinga å løfte nettverksarbeidet frå interessefellesskap til eit innovativt samarbeid. For å få dette til har aktiv medverknad frå verkemiddelapparatet vore vesentleg. I arbeid med innovasjon er det avgjerande med samarbeid i «triple helixen». Eit aktivt og målretta FoU-miljø og verkemiddelapparat er viktig. Sjømatnæringane er viktige for kystfylket Sogn og Fjordane, og fylket har lange tradisjonar innan fiskeri og oppdrettsnæringar. Fylkeskommunen si næringsavdeling har gjennom fleire år hatt ein særleg innsats for næringsutvikling og kunnskapsutvikling i bransjen, og er ansvarleg for pågåande prosjekt innafor kunnskapsbasert akvakulturforvaltning, vidareutvikle oppdrettsnæringa samt auka verdiskapinga basert på turistfiske av vill-laks. Sogn og Fjordane har vore med i det avslutta Arenaprosjektet Marin Vest, eit samarbeid mellom Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Her har dei lukkast med å kople saman bedrifter og FoU-miljø på tvers av fylkesgrensene. Mange av oppdrettselskapa har hovudkontor utanfor fylket, og verdiskapinga er difor ikkje synleg i Sogn og Fjordane. Eventuelle utviklingsprosjekt krev ofte aktiv involvering av utviklingsavdelingane som er lokaliserte til hovudkontora. Vestlandsrådet har initiert samarbeid innafor temaet nye artar i oppdrett. Ein viktig aktør og samarbeidspart i sjømatnæringane er Salmon Group, som er verdas største nettverk av små familieeigde oppdrettsselskap, mange av dei lokalisert i Sogn og Fjordane. Salmon Group representerer oppdretts-selskapa i forhandlingar om fellesløysingar, følgjer opp kvalitet og marknad og er kontaktledd til FoU-institusjonar. Salmon Group er ein av initiativtakarane til det nyleg oppstarta Marint vekstforum. Det er eit tverrfagleg nettverk der både sjømatnæringa og leverandørar til denne næringa er med. Ut frå desse to sterke separate satsingane innan reiseliv og mat, skal samhandlingsprosjekt i VRI arbeide med å utvikle samarbeidet på tvers av to næringar som opplagd har mange synergiar og der eksisterande og nye bedrifter vil kunne utvikle nye produkt og tenester gjennom kunnskapsbaserte innovasjonar. Verkemiddelsettet i VRI er veleigna for å stimulere og mobilisere til meir samarbeid og innovasjon på tvers av to potente næringar, og også til å stimulere og mobilisere til meir samarbeid og innovasjon på tvers av grøn og blå sektor i Sogn og Fjordane. Verkemiddel Innsatsområdet mat og reiseliv vil i hovudsak nytte kompetansemekling og bedriftsprosjekt. Det er god erfaring med kompetansemekling innan marin næring og det vil bli vidareført. Frukt- og bærnæringa er moden for bedriftsprosjekt som vil bli eit viktig verkemiddel for å løfte denne næringa vidare. Dialog og mobilitet vil bli brukte til å knytte både mat og reiseliv og blå og grøn sektor tettare saman. Den forventa effekten er at VRI skal levere eit bidrag til å utvikle samarbeidet på tvers av dei to næringane mat og reiseliv. Det vil bli ei særleg vekt på å utvikle nye landbruks- og sjømatbaserte produkt som kan nyttast av reiselivsnæringa. På det viset vil ein bygge ein sterkare merkevare for regionen som eit reisemål. Dialogverktøyet vert brukt til å få aktørane til å snakke saman, Side 12