Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Torill Espedal / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref /38-5-MSØ Trondheim Havn Pirsenteret, Postboks 1234 Sluppen 7462 TRONDHEIM Trondheim Havn - Tillatelse til utfylling i Ytre basseng - Brattøra - Trondheim kommune I medhold av lov om vern mot forurensning og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 og 16 gir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tillatelse til utfylling med steinmasser i Ytre basseng på Brattøra (gbnr 439/2), Trondheim kommune. Tillatelsen er gitt til Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS (TIH) og gjelder på nærmere fastsatte vilkår. Fylkesmannen viser til Deres søknad datert Bakgrunn søknad Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS (TIH) skal bygge ny kai og nytt terminalbygg for betjening av rutegående hurtigbåter i Ytre basseng på Brattøra. Det skal i den anledning fylles ut en molo vinkelrett på Brattørkaia som grunn for terminalbygg og landfeste for kai. Utfyllingen er volumberegnet til ca m 3 og den vil dekke ca m 2 av sjøbunnen. Det skal benyttes tunnellmasser fra byggingen av ny E6 øst Trondheim- Stjørdal i moloen. Oppstart av arbeidet er satt til november 2010 og arbeidet vil vedvare opptil 3 måneder. Det ytre bassenget er påvirket av - båttrafikken (først og fremst rutegående hurtigbåter) - bølgeaktivitet fra fjorden inn gjennom innseilinga ved St. Olav Pir, (betydelig redusert ved bygging av grov steinfylling i strandsonen i området) - tidevannsfluktasjoner - utløp (i stor grad av elvevann gjennom Ravnkloløpet fra Kanalen) Det er tidligere mudret i Ytre basseng ved flere anledninger og senest i 1996/97. Vannstanden på tiltaksområdet varierer fra 6-7m LAT. Undersøkelser viser at bunnsedimentene i ytre basseng er til dels sterkt forurenset, med en stedvis mektighet større enn ca 1.5m (Norges Geologiske undersøkelser, NGI, 2000). NGI har også påvist tilsvarende resultater gjennom arbeidet med tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn i Trondheim havnebasseng. Foreløpige vurderinger fra Trondheim kommune og NGI konkluderer med at omsøkte tiltak Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 ikke vurderes å virke begrensende for eventuelle senere tiltak i området i forbindelse med planlagt opprydding (jf. pkt 5.1 i søknaden). Flere alternative avbøtende tiltak er vurdert for å hindre/begrense partikkelspredning fra de forurensede bunnsedimentene. En eventuell mudring av tiltaksområdet vil medføre at kaikonstruksjonen i tiltaksområdet blir ustabil og skadet. Ulike alternativ med tildekking er også blitt vurdert mhp praktisk gjennomføring, effekt og kostnader. Tiltakshaver har vurdert styrt utlegging av steinmassene som beste løsning. Det vil si at de første steinmassene legges ut på bunnen mest mulig skånsomt på lavvann, for å begrense spredningen av partikler fra de forurensede bunnsedimentene (jf. pkt. 5.2 i søknaden). Den mest synlige partikkelspredningen i vannet vil oppstå som følge av finstoff i tunnelmassene. Dette skal overvåkes ved hjelp av turbiditetsmåling og visuell observasjon i nært samarbeid med trafikkselskapet FosenNamsos Sjø. Dersom det anses nødvendig skal det monteres et siltskjørt rundt utfyllingsområdet (jf. pkt. 5.3 i søknaden). Saksbehandling Søknaden er kunngjort i Adresseavisa og Byavisa, samt vært lagt ut til offentlig ettersyn hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Den har også vært sendt på høring til berørte myndigheter og parter berørt av tiltaket. Det har kommet inn 2 uttalelser i forbindelse med offentliggjøringen innen fastsatt frist. Etter utløpt frist kom det inn 1 uttalelse som vi også har valgt å ta med. Statens vegvesen, Region midt har ingen merknader til planene (jf. brev datert ). Trondheim kommune, Miljøenheten viser til at det er behov for en form for tildekking av forurenset sjøbunn i forkant av utfyllingen i sjøen. Egnet tildekking vurderes med hensyn på å reduseres partikkelspredning under tiltaket. I tillegg til partikkelspredning under tiltaket, må kornfordeling i sedimenter og tildekkingsmasser beskrives og risiko for spredning av forurensning ved utpressing av porevann vurderes. En egnethetsvurdering av tildekkingsmassene bør utføres i tråd med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) sin tildekkingsveileder (TA-2143/2005) (jf. brev datert ). Sør-Trøndelag Fylkeskommune har ingen merknader til søknaden. En viser for øvrig til Vitenskapsmuseet som har fått saken oversendt for å få vurdert konflikter med kulturminner (jf. brev datert ). Så langt er STFK inneforstått med, har ikke Vitenskapsmuseet innvendinger mot tiltaket, men viser til aktsomhetsplikten i kulturminneloven. Kommentarer fra Trondheim Havn til innkomne høringsuttalelser Tiltakshaver har kommentert uttalelsen fra Trondheim kommune, Miljøenheten i eget notat utarbeidet av GeoSubSea as (datert ). Øvrige høringsuttalelser tas til etterretning. Miljøenheten sin uttalelse kan inndeles i 3 punkter: 1. Prosedyre for tildekning for å hindre partikkelspredning under tiltaket. 2. Vurdering av risiko for spredning av forurensning ved utpressing av porevann.

3 3 3. Egnethetsvurdering av tildekkingsmassene i h.t. Klifs tildekkingsveileder TA-2143/2005. Ad pkt. 1: Planlagte avbøtende tiltak for å hindre/redusere partikkelspredning under tiltaket er diskutert i pkt. 5.2 og 5.3 i TIH sin søknad. Det er imidlertid bestemt at utlegging av tildekkingsmassene vil skje med gravemaskin med lang arm og ikke fra lekter. Gravemaskinen vil kunne legge ut massene under sjøoverflaten på en skånsom måte for derved ytterligere å hindre partikkelspredning. Ad pkt. 2: Overflaten i Trondheim havns sjøbunn kan generelt deles inn i 2 hovedtyper: I områder hvor det i de siste år har vært foretatt mudring, eksponering mot kraftig propell-/vannjet-erosjon og/eller nærhet til aktive kulverter består sjøbunnsoverflaten av tett, fast sand og grus. Denne bunntypen finner en f. eks. i østlig del av Nyhavna og i mesteparten av Ytre basseng på Brattøra. I områder hvor det ikke har vært mudret og som ikke har vært eksponert for sterk strøm i vannmassene finner en et øvre lag bestående av en svart svampaktig masse ofte med tydelig H 2 S-lukt. Tykkelsen på dette laget varier fra noen få cm til mer en 100 cm. Slik bunntype finner en f. eks. i store deler av Kanalen, spesielt i østlig del (Gryta) og på østsiden av elva langs Solsiden. Ved tildekking av denne overflatetypen kan en forvente tildels betydelig oppvirvling av partikler og utpressing av porevann. Sjøbunnen i tiltaksområdet er preget av både mudring og erosjon. Kornfordelingsdata fra en prøve i området (prøve T134, ref. NGI) viser middels til grov sand med innhold av finstoff (< 63 m) på ca. 6%TS. Massene er faste og tette og derfor vanskelig å penetrere med vanlig gravitycorer. En måtte derfor ved sedimentundersøkelsene i år 2000 (se prosjekt Forurenset grunn og sedimenter i Trondheim ) benytte vibrocorer for å oppnå tilfredsstillende penetrasjon/kjernelengde. Konklusjon: Sjøbunnen i tiltaksområdet består av fast sand og grus og en forventer derfor at eventuell utpressing av porevann vil ligge på et akseptabelt nivå. Ad pkt. 3: Beskrivelsen av tildekkingsmassene er basert på de punktene i Trinn 1 Generell karakterisering av fysiske og kjemiske egenskaper (jf. Klif veileder TA-2143/2005) som en mener er relevante for de aktuelle massene: Massekategori: Brytningsmasser. Produsent/leverandør: Statens vegvesen, prosjekt E6 Øst Trondheim - Stjørdal. Geografisk opphav: Sprengstein fra Strindheimtunnellen. Kornfordeling: Kornfordelingsanalyse av massene er i praksis ikke gjennomførbar. En visuell vurdering av korngraderingen (foretatt på dumpingsplassen i Grillstadfjæra) viser korninnhold fra leirpartikler (< 2 m) til stor stein og blokk.

4 4 Mineralsammensetning: Massene består i hovedsak av grønnstein/-skifer (metamorf kaledonsk basaltisk overflatebergart, putelava). Hovedmineralene er kloritt, aktinolitt (tilhører amfibol-gruppen) og plagioklas (tilhører feltspatgruppen). Kloritt er et glimmerlignende mineral med lav hardhet (H 2 2,5 på Mohs skala) og vil lett knuses/pulveriseres ved maskinell påvirkning. Aktinolitt og plagioklas med H6 er mer motstandsdyktige mot nedknusing og mekanisk påvirkning. Bergartens grønne farge skyldes i vesentlig grad innhold av kloritt. Kjemisk karakterisering: Kloritt, aktinolitt og plagioklas er Ca, Mg, Feholdige silikatmineraler. Klorittpartikler som i alt vesentlig vil prege forslamming av vannet under utfylling har kjemisk sammensetning: Mg3(Si4O10)(OH)2 * Mg3(OH)6. Eventuelt innhold av nitrogenforbindelser i utfyllingsmassene etter sprengning er ikke kjent. Konklusjon: Trinn 4. Stedspesifikk vurdering (jf. Klif veileder TA-2143/2005): Ut fra foreliggende opplysninger om brytningsmassenes fysiske og kjemiske egenskaper vurderes de som egnet til bruk ved tildekking av sjøbunnen i tiltaksområdet. Fylkesmannen sin vurdering Fylkesmannen er opptatt av at utfyllingen medfører minst mulig spredning av forurensning fra området. Vurderingene av avbøtende tiltak som er nødvendig som grunnlag for å behandle søknaden er gjennomført av tiltakshaver. Både mudring og ulike tildekkingsalternativ er vurdert, og tiltakshaver har vurdert styrt utlegging av steinmassene som beste løsning. Fylkesmannen registrerer at fjerning av de forurensede massene før utlegging av steinmasser, ikke er et reelt alternativ. En eventuell mudring vil medføre skade og ustabilitet med eksisterende kaikonstruksjon i tiltaksområdet. Tildekkingsmassene skal legges ut ved hjelp av gravemaskin med lang arm, og ikke fra lekter som først foreslått (jf. notat fra GeoSubSea as datert ). Steinmassene vil dermed av geotekniske og miljømessige hensyn bli lagt ut med stor forsiktighet. Fylkesmannen mener derfor at risikoen for spredning av forurensning, som vil medføre en miljømessig belastning for omgivelse er liten. Tidligere miljøtekniske undersøkelser viser at sjøbunnen i det aktuelle utfyllingsområdet i Ytre basseng er til dels sterkt forurenset med en stedvis mektighet større enn ca 1.5m (NGI, 2000). Tilsvarende resultater er påvist av NGI gjennom arbeidet med tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn i Trondheim havnebasseng. Både NGI og Trondheim kommune har vurdert at omsøkte tiltak ikke vil virke begrensende for eventuelle senere tiltak i området i forbindelse med planlagt opprydding i havna. Siden det er rene masser som skal benyttes i utfyllingen vil det heller ikke være fare for at tilstanden i området vil bli verre etter at utfyllingen/dumpingen er gjennomført. Utfyllingsområdet har ved flere anledninger blitt mudret de siste år. I tillegg har det blitt eksponert for kraftig propell-/vannjet-erosjon og ligger i umiddelbar nærhet til aktive kulverter. Sjøbunnsoverflaten består derfor av tett,

5 5 fast sand og grus. Med hensyn på utpressing av porevann har en vurdert at dette vil ligge på et akseptabelt nivå. Massene som skal brukes til utfylling består av rene steinmasser, og anses ikke å medføre noen forurensning i seg selv. Det er dermed lite sannsynlig at utfyllingen vil føre til en forslamming som kan virke negativt på marine naturtyper eller fiske og dyrelivet i fjorden. Utfyllingen vil gjennomføres på en tid på året da den biologiske aktiviteten i fjorden og området er begrenset. Det understrekes for øvrig at det kun er rene tunnellmasser/steinmasser fra ny E6 øst Trondheim Stjørdal som tillates brukt til utfyllingen. Forurensede løsmasser/byjord tillates ikke i utfyllingen (jf. gitte villkår). Etter de opplysninger som er framkommet, er det lite sannsynlig at utfyllingsområdet vil inneholde spesielle arkeologiske interesser sett fra et marinbiologisk syn. Fylkesmannen mener derfor at tiltaket kan gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden. For øvrig ser Fylkesmannen det som fornuftig at rene overskuddsmasser benyttes til egnede formål som omsøkt. Fylkesmannen registrer at tiltakshaver legger opp til tett dialog med trafikkselskapet FosenNamsos Sjø mhp å overvåke finstoffinnholdet i vannmassene under anleggsarbeidene vha. turbiditetsmålinger. Behovet for siltskjørt rundt utfyllingsområdet skal slik vi oppfatter det vurderes fortløpende. Når det gjelder krav til bla. transport av massene mener Fylkesmannen at det vil være uhensiktsmessig å stille egne krav til tidspunkt for uttransport løsrevet fra øvrig anleggsarbeider ved tunnelldrivingen. Det tilligger for øvrig kommunen å ta høyde for dette i sin behandling av tiltaket etter plan og bygningsloven. Vi viser her til vilkår satt i Trondheim kommune sin igangsettingstillatelse (jf. Tillatelse til opparbeidelse av ny hurtigbåtkai i fbm. flytting av eksisterende terminalanlegg. Forberedende arbeid i brev datert ). Konklusjon Fylkesmannen gir med dette TIH tillatelse på visse vilkår til å gjennomføre utfylling i sjøen i Ytre basseng på Brattøra som omsøkt. Tillatelsen med tilhørende vilkår ligger som vedlegg til dette brevet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf 16. Fylkesmannen har i sin behandling av søknaden, med utgangspunkt i egne vurderinger og innkomne kommentarer, lagt vekt på forurensningssituasjonen sammenholdt med framtidig arealbruk av områdene. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endringen ønskes gjennomført. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter TIH å overholde forurensningsloven samt forskrifter som er hjemlet i denne loven.

6 6 Vedtak I medhold av forurensingsloven 11 og 16 gir Fylkesmannen i Sør- Trøndelag tillatelse til utfylling med steinmasser i Ytre basseng på Brattøra, Trondheim kommune. Tillatelsen er gitt til Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS (TIH) og gjelder på nærmere fastsatte vilkår. Eventuelle endringer ut over det som er søkt om må varsles til, og eventuelt behandles av Fylkesmannen. Klageadgang Vedtaket kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse til Klima og forurensningsdirektoratet, Klif (tidligere SFT) inne tre uker fra meddelelse er mottatt. Eventuell klage skal angi det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Sakens parter har rett til å se saksdokumentene, jf. forvaltningsloven 18 og 19. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) fung. miljøverndirektør Torill Espedal overingeniør Vedlegg: Tillatelse til utfylling i Ytre basseng på Brattøra, Brattørkaia 17C (gbnr. 439/2) med vilkår Kopi m/vedlegg: Sør-Trøndelag Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM fylkeskommune, Enhet for regional utvikling Statens vegvesen, Region Fylkeshuset 6404 MOLDE midt NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og 7491 TRONDHEIM kulturhistorie FosenNamsos Sjø Postboks 6225 Sluppen 7486 TRONDHEIM Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Stabsenhet for byutvikling Trondheim kommune, Miljøenheten Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM

7 7 VEDLEGG Tillatelsen gis på følgende vilkår: Generelle vilkår: 1. Forurensningsmyndighetens vilkår skal ikke være til hinder for at andre myndigheter kan stille krav med hjemmel i annen lovgivning. 2. Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS og den som til enhver tid utøver arbeid plikter å ha internkontrollsystem (jfr. forkrift om systematisk helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeid i virksomheter av ). Dette omfatter bl.a. rutiner for å kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn forebygge overtredelser av fastsatte krav i eller i medhold av HMSlovgivningen og denne tillatelsen. 3. Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre arbeid med tiltaket om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidet. 4. Forurensningsmyndigheten eller den de bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang for inspeksjon. Spesielle vilkår: 5. Utfyllingen skal skje i samsvar med beskrivelse i søknaden av Det skal kun benyttes rene steinmasser til utfyllingen. Forurensede løsmasser skal fjernes og leveres til godkjent mottak. 7. Arbeidet med utlegging av steinen skal gjennomføres på en så skånsom måte som mulig. Arbeidet skal så langt som mulig, gjennomføres på lavvann og under rolige vind- og bølgeforhold. Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS eller utøvende entreprenør er ansvarlig for å finne den mest egnete og optimale metode. 8. Steinmassene skal legges ut i henhold til avmerking på vedlagt kart til søknaden av Dersom arbeidet ikke er satt i gang innen 12 måneder etter at vedtaket er mottatt, eller innstilles i en lengre periode enn dette, faller tillatelsen bort. 10.Rapport om gjennomføringen, med mengdeangivelser av de utfylte massene, skal sendes Fylkesmannen innen seks uker etter at tiltaket er gjennomført.