15 Vest mot øst. Del 4: Winston Churchill, mars 1946

Transkript

1 400 Del 4: Vest mot øst Fra Stettin ved Østersjøen til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg over kontinentet. Bak den linjen ligger alle hovedstedene i de eldgamle statene i Sentral- og Øst-Europa. Warszawa, Berlin, Praha, Wien, Budapest, Beograd, Bucuresti og Sofia, alle disse berømte byene og befolkningene rundt dem ligger i hva jeg må kalle sovjetisk område. Winston Churchill, mars 1946 De forente nasjoner (FN) skulle etter den andre verdenskrigen danne en ny plattform for internasjonalt samarbeid. Samtidig oppsto det konflikter i verden som det ofte ikke sto i FNs makt å løse. Gjennomgående var disse styrkeprøvene preget av ideologiske og strategiske motsetninger mellom USA og Sovjetunionen. I tidligere tider var ledende stater kalt «stormakter». USA og Sovjetunionen ble snart ble kalt «supermakter». De var så militært sterke at det var mulig for dem å ødelegge verden fullstendig med de våpenarsenalene de hadde. Det iskalde forholdet mellom dem fikk betegnelsen kald krig. Den varte fra omkring 1947 til slutten av 1980-årene og er en av de lengste periodene i Europas historie uten omfattende krigshandlinger. Globalt sett ble den kalde krigen preget av en rekke varme kriger. Noen oppsto på grunn av spenning mellom supermaktene, andre ganger nøret de opp under lokale og regionale konflikter, og i en rekke kriger kjempet de via «stråmenn», ved at de støttet hver sin part i konflikter et eller annet sted på kloden.

2 1947: Marshallplanen, Trumandoktrinen 1948: Berlinblokaden 1949: NATO opprettes, sovjetisk atombombe 1953: Koreakrigen avsluttes 1955: Warszawapakten 1962: Cubakrisen 1972: SALT I, Kina og USA normaliserer forholdet 1975: SALT II, KSSE 1979: Sovjet invaderer Afghanistan To propagandaplakater. Øverst: «En amerikaners lojalitet er sterkere enn en kommunistforræder». The Information Division of the United States Army i Nederst: «Vær forsiktig, amerikanske spioner lytter.» Sovjetunionen cirka : Reagan blir president 1985: Gorbatsjov til makten 1989: Malta-avtalen

3 402 En ny verdensorden Nesten alle land hadde i 1945 store oppgaver med å gjenreise raserte områder og infrastrukturer. Menneskerettighetene ble inndelt i frihets- og velferdsrettigheter. De sammenfattet sentrale humanistiske, liberale og sosiale verdier med røtter både i de store politiske revolusjonene på 1700-tallet og i arbeiderbevegelsens og kvinnebevegelsens idealer. I 1945 sto de landene som hadde vært i forbund med hverandre under den andre verdenskrigen, overfor nye utfordringer. Det måtte skapes politisk stabilitet, økonomisk vekst og sosial trygghet. Disse målsettingene var viktige for å unngå en gjentakelse av mellomkrigstidens politiske og økonomiske kriser, diktaturer og aggressiv utenrikspolitikk. Mange satte sin lit til et bredt internasjonalt samarbeid om fred, menneskerettigheter og økonomisk utvikling. Opprettelsen av FN i oktober 1945 er et uttrykk for det. Men det var ikke åpenbart hvordan gjenreisning, stabilitet, vekst og samarbeid skulle organiseres i praksis. I løpet av et par år ble det klart at det var umulig for alle krigens seierherrer å samarbeide på tvers av ideologiske og strategiske interesser. FN var en arena der denne uenigheten gjorde seg gjeldende. De forente nasjoner, FN I FN-traktaten forpliktet medlemsstatene seg til å respektere FNs idealer. Det var meningen at FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 skulle danne et felles verdigrunnlag for verdens folk. Den skulle være et viktig redskap for å bygge en bedre verden, og den sto i motsetning til nazismens krenkelser av menneskeverdet. Alle de 51 medlemsstatene sto bak de 30 artiklene i erklæringen. Sikkerhetsrådet i FN fikk et spesielt ansvar for fred og sikkerhet. I Sikkerhetsrådet, som ifølge FN-pakten er FNs handlingsorgan og det organet med mest makt i hele FN, satt USA, Frankrike, Kina, Sovjetunionen og Storbritannia som faste medlemmer med vetorett. Ytterligere ti land rullerte på å sitte i Sikkerhetsrådet. Myndighetene i Planting av nasjonenes tre. FN-plakat fra USA var blant dem som hadde store forventninger til FN under stiftelsesmøtet i San Francisco i april juni Men det ble ganske snart klart at FN ikke virket slik beslutningstakerne i Washington hadde håpet, og i takt med at Sovjetunionen hyppig brukte sin vetorett i Sikkerhetsrådet, avtok Truman-administrasjonens interesse for FN. Stalin hadde aldri vist noen positiv interesse for FN. Han var mest opptatt av å sørge for at stormaktene dominerte Sikkerhetsrådet. Internasjonale økonomiske organisasjoner På det økonomiske området satte i første omgang myndighetene i USA sin lit til IMF (Det internasjonale pengefondet) og Verdensbanken framfor FN. IMF og Verdensbanken var opprettet under en stor konferanse i USA sommeren Deltakerlandene, som var vestlige markedsøkonomier, kunne låne penger på henholdsvis

4 Del 4: VEST MOT ØST - EN NY VERDENSORDEN 403 kort sikt (IMF) og lang sikt (Verdensbanken). Hovedmålet for myndighetene i USA var å få til en friere internasjonal handel under betegnelsen multilateralisme. Som vi snart skal se, ble verken IMF eller Verdensbanken utstyrt med nok midler til å møte etterkrigstidens behov, det vil si vesteuropeiske lands behov for dollar til gjenreisning og vekst. Lederskifte i Vesten Storbritannia var i 1945 en stormakt på hell. Labour, som overtok makten i 1945, arvet et rike med 25 prosent av verdens befolkning. Men landet var politisk og økonomisk svekket. Innenfor Samveldet økte presset mot London fra forskjellige uavhengighetsbevegelser. USA støttet disse bevegelsene og krevde at britene måtte nedlegge imperiet i tradisjonell form og slutte med å gi seg selv og medlemmer av Samveldet privilegier i handel og kommunikasjoner. Slike privilegier stred mot de amerikanske ønskene om multilateralisme. I Europa vokste den gjensidige mistroen og mistilliten mellom vestmaktene og Sovjetunionen. Dersom disse motsetningene utviklet seg til et spørsmål om å gi andre land i Vest-Europa sikkerhetspolitiske garantier, var det definitivt ikke noe britene kunne gi, og uansett var det ikke noe de var i stand til å gi alene. Derfor begynte snart Labours utenriksminister Ernest Bevin ( ) å arbeide for å få USA til å påta seg et konkret politisk og militært ansvar i Europa med sikte på å demme opp for en mulig trussel fra Sovjet. Da USA fra på forskjellige måter og med ulike politiske, økonomiske og militære virkemidler påtok seg en slik forpliktende oppgave i Europa, forteller det oss at lederrollen i Vesten fra og med andre halvpart av 1940-årene definitivt tilhørte USA, som i motsetning til i mellomkrigstiden nå ikke bare hadde evne, men også vilje til å forsvare og fremme demokratiske verdier, markedsøkonomi og vestlig samarbeid. USA og Sovjetunionen Amerikanerne slapp å utkjempe den andre verdenskrigen på eget territorium, og næringslivet i USA gikk i krigsårene med uforminsket, ja, med økt styrke. Militærteknologisk var landet i førersetet. USA sto med militære styrker i Japan og dominerte i resten av Øst-Asia. På hjemmebane hadde regjeringene etter 1945 bred oppslutning for den utenrikspolitiske linjen som de valgte å følge, og internasjonalt var den frihetsideologien som USA var tuftet på, sterkt støttet i nesten alle verdenshjørner. Motsatt var Sovjetunionen utsatt for de største materielle ødeleggelsene under den andre verdenskrigen og hadde hatt de høyeste tapstallene med over 20 millioner døde. Det Sovjet hadde til felles med USA etter den andre verdenskrigen, var en bred internasjonal takknemlighet for innsatsen under krigen, bredere internasjonal oppslutning om den kommunistiske ideologien enn før krigen og betydelige stående militære styrker i fremmede land. Erfaringen fra den andre verdenskrigen bidro til at sovjetrusserne for enhver pris ville hindre framtidige angrep fra vesteuropeisk territorium. De var fast bestemt på å skaffe seg en sikkerhetsbuffer ved å kontrollere «Multilateral» betyr flersidig. GATT (Hovedavtalen om toll og handel) ble underskrevet i 1947 og ble fra 1950-årene et instrument for å bygge ned tollsatser på handel med industrivarer, fortrinnsvis mellom vestlige land. Britene fikk innvilget store lån i USA mot at de innfridde USAs krav om en mer åpen britisk utenriksøkonomi. Det er illustrerende for maktforholdene i verden i årene etter Britene ville både opprettholde Samveldet og ha et spesielt nært forhold til USA The Special Relationship. Ernest Bevin sa i juni 1945 at USA etter den andre verdenskrigen var i samme posisjon som britene etter napoleonskrigene. Mange historikere har gått god for den sammenlikningen: En langtrukken krig var vunnet i triumf, fiendene var utmattet, og seierherren kontrollerte langt på vei verdensmarkedene. USAs lederskap i Vest-Europa er blitt omtalt som et «imperium gjennom invitasjon», fordi landet ble oppfordret av europeerne til å ta på seg oppgaven som beskytter for Europas demokratier, og fordi USA i neste omgang inviterte de europeiske landene med på konkret økonomisk og sikkerhetspolitisk samarbeid.

5 404 USA cirka 1960: Etter 1945 var husholdningsredskaper, slik som kjøleskap, støvsugere, dampstrykejern, trykkokere, miksere og vaskemaskiner blitt standard i amerikanske hjem. USA hadde blinkende lysreklamer i byene og butikker som bugnet med varer. Med dempet musikk fra skjulte høytalere, handlet amerikanske husmødre i supermarkeder, som vokste stort i antall i tiårene etter andre verdenskrig. Supermarkedene hadde handlevogner, «self-service» og slusekasser. Varer som Coca Cola, juice og cornflakes, ble supplert med kjøtt pakket i cellofan og vakuumpakket, klær, jernvarer, kjøkkenutstyr, apotekervarer og kosmetikk. Øst-Europa, hvor de allerede sto med den røde hær. Men ved siden av sovjetrussernes sikkerhetsbehov, sto regimet for en tradisjonell imperialistisk ekspansjon. Retorikken om ideologisk kamp mot kapitalismen og snakk om internasjonal solidaritet var ofte påskudd for ren maktpolitikk. 1. desember 1955, i Montgomery i Alabama, nektet Rosa Parks ( ) å gi fra seg setet i den «fargede» delen av en buss til fordel for en hvit mann. Han gjorde krav på setet fordi den «hvite» delen av bussen var full. Hun var lei av å bli behandlet som en annenrangs borger, ble arrestert, dømt og fengslet. Kvelden etter samlet 50 svarte seg. De var ledet av den da ukjente Martin Luther King jr ( ). En 381 dager lang boikott av bussene i byen fulgte. Et stort antall busser ble stående i månedsvis, inntil lovene som tillot atskillelse av svarte og hvite på offentlige kommunikasjonsmidler i 1956 ble opphevet og erklært som grunnlovsstridig. På bildet reiser Rosa Parks med en «integrert buss» etter høyesteretts beslutning i Den amerikanske modellen Den amerikanske utviklingsmodellen besto blant annet av troen på store markeder med frihandel og fritt næringsliv. Etter 1945 fikk det betydning både for organiseringen av internasjonal økonomi, for forholdet mellom USA og Vest-Europa og for utviklingen av vesteuropeisk samarbeid. I USA var det dessuten sosialt akseptert å tjene store penger. Forestillingen om «the selfmade man» forutsatte individets økonomiske handlefrihet og en stat som ikke blandet seg for mye inn i næringslivet. I den amerikanske modellen inngikk også produksjons-, organisasjons- og ledelsesmodeller som var utviklet og utprøvd i «big business». Etter den andre verdenskrigen, ikke minst via Marshallhjelpen, spredte disse amerikanske storbedriftsideene seg omkring i verden, og amerikanske storbedrifter ble mer enn før internasjonale foretak. Et nytt begrep ble skapt i 1950-årene for å betegne slike bedrifter, nemlig multinasjonale foretak. USA var i hele perioden

6 Del 4: VEST MOT ØST - EN NY VERDENSORDEN 405 ledende hjemmenasjon for de flernasjonale selskapene. Av de 20 største flernasjonale eller multinasjonale selskapene i verden i 1959 var 18 USA-basert målt etter omsetning. Størst av dem alle var General Motors, fulgt av Standard Oil og Ford Motors. Alle tre hadde i 1970 en omsetning som var større enn BNP i et land som Norge. Gjennom flere tiår hadde disse vært viktige organisasjoner for vekst og fornyelse i næringslivet (jamfør temaet «Den andre industrielle revolusjonen»). Det amerikanske systemet og samfunnet var en av de viktigste impulsene til demokratisk fornyelse i Vesten, og det var en sterk demokratisk inspirasjon i land uten eller med svake demokratiske institusjoner. Også amerikansk levestandard var beundret. Den britiske historikeren Francis Williams tydeliggjorde amerikanernes nye rolle da han i 1962 hevdet: «Den tid da amerikanerne mente de hadde noe å lære av europeerne, er forbi. De er nå overbevist om at europeerne bør lære å bli amerikanske.» Martin Luther King, Jr. vinker til deltakere i borgerrettighetsmarsjen til Washington. Stedet han står er Lincoln Memorial. Det var derfra han holdt sin berømte tale «I Have a Dream» i august Kommunistfrykt I hele den vestlige verden var det omkring 1950 en sterk antikommunisme. I USA fikk den ekstreme utslag. Den republikanske senatoren Joseph McCarthy ( ) hevdet at sovjetrusserne var i ferd med å infiltrere USAs regjering, utenriksdepartement og andre viktige institusjoner. McCarthy ledet en intens kommunistjakt mot liberale politikere, statstjenestemenn, kunstnere og forskere. De ble utsatt for falske anklager, skandaløse avisoppslag og tidkrevende offentlige høringer. Kommunistjakten fikk betegnelsen «mccarthyisme» og skjøt fart parallelt med utviklingen av den kalde krigen. Da McCarthys heksejakt mellom 1950 og 1953 var på sitt verste, var de fleste ledende konservative politikere i USA enige i målsettingen hans og delvis også i de metodene han brukte. Kamp mot sosialister, «gudløse radikalere» og liberale intellektuelle hadde stått på de konservatives program lenge før McCarthy dukket opp. Men nå ble store mengder amerikanere stemplet som en intern sikkerhetsrisiko. De ble forlangt svartelistet, oppsagt og i visse tilfeller fengslet. Etter angrep på offiserer og politikere vedtok Senatet i 1954 en åpen kritikk av ham, og karrieren hans var slutt. En meningsmåling i 1954 viste at over 50 prosent av amerikanerne støttet Mc- Carthy. I 1955 mente fortsatt 36 prosent at han hadde gjort det riktige. Denne intense antikommunismen i det amerikanske folket forklarer mye av USAs vilje til å demme opp for sovjetisk makt og innflytelse omkring i verden. En kvinne i USA tygger antikommunisttyggegummi i 1951.

7 406 Fra Woodstock i New York. Legendarisk musikkfestival som samlet ca mennesker under mottoet «Three Days of Music, Peace and Love», i Kjennetegn ved USA Verdens økonomiske lokomotiv den suverent største industrimakten Fritt marked, masseproduksjon av forbruksartikler, reklame, massemedier Demokratisk styresett, to dominerende partier, direkte presidentvalg Politisk elite: hvite protestanter av europeisk avstamning Etnisk mangfold: urfolk, afroamerikanere, immigranter fra hele verden Store klasseforskjeller svake velferdsordninger («enhver er sin egen lykkes smed») Dynamisk samfunn: åpent for nyvinninger, preget av store endringer Privatbilisme symbol på individenes frihet, grunnlag for infrastruktur Ledende teknologisk når det gjaldt våpen, romfart, databehandling, massemedier Kjennetegn ved Sovjet Samfunnet i praksis styrt av sentralkomiteen i kommunistpartiet Planøkonomi, alt var statens eiendom, drevet og regulert av partistyrte byråkrater Dyktige på våpen og romfart, mangler når det gjaldt hverdagsteknologi og for- bruksartikler Sosial sikkerhet: rett på skole, helsetjeneste, barnehage, pensjon, arbeid (pliktig) Totalitært system, opposisjon ble forfulgt, overvåkingssamfunn (KGB) Politiske fanger i konsentrasjonsleirer (Gulag) og psykiatriske institusjoner Utbredt alkoholisme og sosiale problemer Sovjetunionen et fleretnisk samfunn med russisk som felles språk Strenge reiserestriksjoner også innad i Sovjet

8 Del 4: VEST MOT ØST - EN NY VERDENSORDEN 407 Det sovjetiske samfunnet Tilstramningen i Sovjet ble for alvor kjent for omverdenen da ideologen Andrej Sjdanov i 1946 fyrte av en voldsom bredside mot enkelte ledende sovjetiske skjønnlitterære forfattere. Snart ble kampanjen utvidet til å omfatte alle områder av kulturlivet. Ledende personligheter i fag som filosofi, musikk og biologi ble hardt angrepet og forfulgt. En ekstrem nasjonalisme og fremmedfiendtlighet kom til uttrykk gjennom parolen om kampen mot «slaveånden overfor alt utenlandsk». Staten bestemte hva folks behov var, og hvilke varer som skulle produseres. Det var også staten som eide og drev alle produksjonsmidler. Sovjetunionen var et planøkonomisk sam funn, der økonomien over hodet ikke tok hensyn til frie markedskrefter. Det totalitære sovjetsamfunnet var på samme måte preget av at ingen fikk ytre seg eller organisere seg fritt. Det fantes kun ett parti, det sovjetiske kommunistpartiet, og det fantes ingen uavhengige organisasjoner. Det var bestandig mangel på forbruksvarer og matvarer. Bøndene hadde jevnt over dårlige kår, og hele befolkningen måtte ha pass, selv for å foreta reiser internt i landet. I Sovjet fantes det ikke reklameplakater eller moderne markedsføring av forbruksvarer. Derimot var det offentlige rom preget av propaganda, politiske slagord, revolusjonære symboler og statuer av Lenin og Stalin. Repetisjonsspørsmål 1 Hva var intensjonen med FN? 2 Hvorfor ble FNs innflytelse begrenset? 3 Hvilke internasjonale økonomiske organisasjoner ble opprettet i 1944? 4 Hvilke stater fikk økt innflytelse etter den andre verdenskrigen? 5 Hvilke stater fikk minsket sin innflytelse etter krigen? 6 Hva kjennetegnet USAs situasjon og status i 1945? 7 Hva kjennetegnet Sovjets situasjon og status i 1945? Aleksander Solsjenitsyn (1918- ) fotografert som gulagfange i Aleksander Solsjenitsyn fikk i 1970 nobelprisen i litteratur, ikke minst på grunn av det store verket om Gulag-arkipelet (et «øyrike» av fangeleirer), som kun ble utgitt i Vesten. I 1970-årene var kjernefysikeren Andrej Sakharov ( ) en ledende dissident. Det arbeidet han gjorde for frihet, fred, nedrustning og forsoning mellom øst og vest, førte til at han i 1975 fikk Nobels fredspris. Fordypning 1 Finn ut hvilke 51 stater som opprettet FN i oktober Les FNs menneskerettighetserklæring fra Velg ut tre artikler, og tenk over hvilke ideologiske røtter akkurat disse artiklene har. Tenk også over om de illustrerer et oppgjør med nazismen. 3 Labour-regjeringen i Storbritannia i 1945 «arvet et rike med 25 prosent av verdens befolkning». Forklar dette. Gi historiske begrunnelser for Storbritannias internasjonale posisjon, og bruk gjerne kart. Beskriv og forklar deretter endringer i Storbritannias rolle etter den andre verdenskrigen. Sitt sammen to og to. Den ene er USA og den andre Sovjet. Året er Prøv å forklare for hverandre hvordan dere opplever situasjonen i deres eget land, forholdet til den andre samtaleparten og tidligere allierte, og hvilke tanker dere gjør dere om FN og situasjonen i verden.

9 408 Okkupasjonen av Tyskland Demontering av tysk industri ble kun satt i verk i østsonen, det vi si i Sovjets sone. Sovjet, USA, Storbritannia og Frankrike var først enige om å holde Tyskland nøytralt, avmilitarisert og under internasjonal styring. Jalta-avtalen i 1945 bekreftet eldre avtaler om at Tyskland skulle deles i fire soner, én for hver av okkupasjonsmaktene. De fikk på samme måte ansvar for hver sin sektor i Berlin. Dessuten skulle Sovjet få innflytelse i Romania og Bulgaria mot at Storbritannia fikk det samme i Hellas. Når det gjaldt krigsskadeerstatninger, ville ikke de allierte begå samme feil som etter den første verdenskrigen. De bestemte at Tyskland skulle betale i varer og ved å flytte tyske fabrikker til okkupasjonslandene. Hvert land skulle ta ut erstatningene fra sin sone. Et unntak ble gjort for Sovjet, som skulle få noe fra de vestlige sonene fordi ødeleggelsene i Sovjet hadde vært så enorme. Dessuten var det lite industri i den sovjetiske sektoren i de østlige delene av Tyskland. Hvordan selve fordelingen skulle skje, ble det ikke enighet om, og saken ble utsatt. Det førte til stor misnøye hos Stalin. Produksjon av Volkswagen i Wolfsburg i Vestmaktene håpet å trekke Tyskland i demokratisk retning ved økonomisk vekst og internasjonalt samarbeid. Derfor ble ikke demontering av tysk industri satt i verk i vest. Det ville gjort økonomisk vekst umulig. Det tyske spørsmålet Vestmaktene ville avveie det å kontrollere Tyskland med bistand. Men det var ulike syn blant dem. USA ville at Europa skulle bli mer integrert, økonomisk og politisk. Tyskland måtte snarest gjenreises, være under kontroll og jamstilles med andre europeiske land. Også det talte for europeisk integrasjon. I østsonen styrte Sovjet i samarbeid med tyske kommunister. Snart ble tanken om vesteuropeisk integrasjon innenfor en bredere transatlantisk ramme en amerikansk idé som også skulle bidra til å demme opp mot Sovjet. Men britene ville ikke lede Vest-Europa til samling. De ville heller pleie forholdet til Samveldet og ha en nær tosidig forbindelse til USA. I Paris var lederne i de første etterkrigsårene nesten på linje med den franske

10 Del 4: VEST MOT ØST - OKKUPASJONEN AV TYSKLAND 409 holdningen etter den første verdenskrigen: De ville fjerne så mye tysk sentralmakt som mulig, skille Rhinland fra de tyske statene, internasjonalisere Ruhr og slå Saar sammen med Frankrike. Men snart kom de franske synene i strid med de britiske og amerikanske. De gikk ut på å bevare Tyskland som en enhet, og hvis det ikke gikk på grunn av Sovjet, skulle de tre vestlige sonene slås sammen til én. Jernteppet senker seg Et annet vrient tema var Polen. I Potsdam i Tyskland sommeren 1945 ble seierherrene enige om å foreta frie polske valg. Men det utfordret Sovjets sikkerhetsbehov, for det var nokså klart at kommunistene ikke ville vinne et polsk valg. Sovjeterne viste til at vestmaktene hadde stor betydning i Hellas og Tyrkia, og at tidligere avtaler ga Sovjet rett til å verne sine interesser i Polen og andre deler av Øst-Europa. Ny uro oppsto: Kommunistene tok makten i østlige land ved at de først inntok nøkkelposisjonene i antifascistiske regjeringer, nasjonaliserte industrien, omfordelte jorda og satte i gang med sentralplanlegging. De angrep kirken, ødela liberal-demokratiske partier ved trusler, sjikane, drap og forfalskede valgresultater. Sosialistiske partier ble truet til å slå seg sammen med Moskva-tro kommunister. Hvor langt vest ville Sovjet ha kontroll? Stalin hadde møtt forståelse hos Churchill for sovjetisk innvirkning i Bulgaria og Romania. Men skulle det gjelde også i Polen og Tsjekkoslovakia? Britene hadde jo gått til krig for Polens sak i Hadde seieren i verdenskrigen vært forgjeves? Det var denne spenningen som Churchill talte om da han i 1946 sa at «et jernteppe senker seg over Europa». Han sa at Sovjet hadde som mål å sikre seg kontroll i Øst-Europa, gjennom militært nærvær og blokkering eller manipulasjon av frie valg. Samtidig påpekte han at det var grunn til å frykte sovjetisk press mot Vest-Europa og sovjetiske forsøk på øve innflytelse i Sør-Europa. Land med svake demokratiske tradisjoner og ganske sterke kommunistpartier, som Italia, Hellas og Tyrkia, var spesielt sårbare for innblanding. Og da valget i Polen endelig kom i 1947, viste det seg at det var manipulert av kommunistene, som vant klart. Den røde hær ble stående i Polen. For vestmaktene var situasjonen urovekkende. Tsjekkoslovakia, Ungarn og Polen var frigjort av den røde hær. Men historisk sett tilhørte disse landene «den vestlige kulturkretsen», noe som preget folkenes selvbilde. Begrepet «jernteppe» ble første gang brukt i 1918 av den russiske flyktningen V. Rozanov. Han skrev at «et jernteppe går ned over russisk historie». Nazipropagandører snakket mye om «jernteppet» mot slutten av den andre verdenskrigen. Churchill selv brukte ordet første gang i et telegram til president Truman i mai Katyn-massakren Katyn-massakren var drap på et sted mellom og polske militære fanger. De ble utført i 1940 av sovjetrussiske styrker og Stalins hemmelige politi. Drapene ble kjent i 1943 da tyske styrker fant massegraver i en skog utenfor Katyn i Vest-Russland. Den polske eksilregjeringen, som hadde sete i London, krevde fluksens en full sovjetisk forklaring om hva som hadde skjedd, men sovjetrusserne nektet kjennskap til saken. De sa helt til 1990 at det var Tyskland som sto bak mordene. Både den polske eksilregjeringen og polakker flest fant det Katyn i Nøytrale observatører undersøker lik. imidlertid rimelig at det var russerne som hadde utført udåden. Saken bidro sterkt til den mistilliten og spenningen som var mellom Polen og Sovjetunionen i de to første årene etter krigen. Det kommunistiske regimet som ble innsatt i Polen i 1947, benektet at Sovjetunionen sto bak massakren.

11 410 Marshallhjelpen i form av sukker. London havn, Gjennom Lend-Lease fra 1941 til 1945 hadde USA gitt stor økonomisk støtte til Europa, og fra 1945 til 1947 ga amerikanerne nye 7 milliarder dollar i lån og støtte. Illustrasjon av Marshallhjelp underveis til Europa av Reyn Dirksen Marshallhjelpen faller inn i en større sammenheng: Fra 1945 til 1965 ga USA alt i alt kreditter og tilskudd til andre land på vel 100 milliarder dollar. Beløpet framhever USAs veldige økonomiske styrke og at landet var garantist for stabiliteten i den vestlige markedsøkonomien. Trumandoktrinen På grunn av landets svært svake økonomi avgjorde britene i begynnelsen av 1947 å oppgi India, stanse sin støtte til Hellas og Tyrkia og også trekke seg ut av Hellas, der det var konstant uro. Britene ba USA om å gripe inn i Hellas, noe president Harry Truman ( ) sa seg rede til. Det var et uttrykk for USAs nye utenrikspolitiske linje: Regjeringen tok viktige initiativ uten hensyn til hva meningene i FN måtte være. Praksisen er kjent som Trumandoktrinen. Harry Truman, som i 1945 overtok som president i USA, erklærte nemlig i mars 1947 at USA ville hjelpe enhver stat som fikk sin frihet truet, enten det var på grunn av aggresjon fra Sovjet eller fra revolusjonære kommunistiske bevegelser: «Jeg tror det må være USAs politikk å støtte frie folk som gjør motstand mot væpnede mindretalls forsøk på å ta makten, eller mot press utenfra,» sa han, og med Trumandoktrinen påtok USA seg en rolle som verdenspoliti i kampen mot kommunismen. Marshallhjelpen I juni samme år luftet USAs utenriksminister George Marshall ( ) en idé om amerikansk støtte til gjenreisning og utvikling i Europa. Det ble klarere og klarere at ikke bare britene, men flere vesteuropeiske land snart ville gå tom for amerikanske dollar på grunn av den høye gjenreisningstakten de hadde. Det var sett som viktig i alle vesteuropeiske land å holde et høyt gjenreisningstempo og sørge for økonomisk vekst, full sysselsetting og modernisering av næringslivet. Poenget var å unngå slike økonomiske, sosiale og politiske kriser som man hadde hatt i mellomkrigstiden. Det var imidlertid bare ett land som hadde et tilstrekkelig sterkt næringsliv, og hvor europeerne kunne kjøpe varer og maskiner til gjenreisning og modernisering, og det var USA. Men utover i 1947 holdt altså europeernes dollarreserver på å gå tomme. Det var da Marshall lanserte ideen til hjelpeprogrammet som bærer hans navn. Betingelsene for å motta Marshallhjelpen var at mottakerne bandt seg til å opprettholde markedsøkonomi og demokrati. Snart kom det også krav om at de måtte samkjøre sine ønsker om bistand og samarbeide om å skape økonomisk og politisk integrasjon i Europa. De fremmet nemlig til sammen ønsker om over 25 milliarder dollar i hjelp, noe som var utelukket fra USAs side. En mottakerorganisasjon med 16 vesteuropeiske land, Organization for European Economic Cooperation (OEEC) ble i 1948 etablert for å innfri amerikanernes vilkår, og etter denne samordningen vedtok Kongressen en bistandspakke på nærmere 15 milliarder dollar. Hjelpen ble drysset ut over Europa mellom 1948 og Hjelpen ble også gitt til enkelte ikke-demokratiske land, som Portugal. Sovjet ble tilbudt støtte, men så det som en provokasjon. Forslaget krevde jo at russerne ga opp sitt eget system med planøkonomi og ettpartistat, og til vestmaktenes lettelse avslo russerne tilbudet. Sovjet presset Finland, Polen og Tsjekkoslovakia til ikke å bli med i Marshallplanen.

12 Del 4: VEST MOT ØST - OKKUPASJONEN AV TYSKLAND 411 Repetisjonsspørsmål 1 Hva var den opprinnelige planen for Tyskland? 2 Hvilke motstridende syn på politikken overfor Tyskland kom til uttrykk? 3 Hvorfor ble Polen et omstridt forhandlingstema for stormaktene? 4 Hva var bakgrunnen for Trumandoktrinen, og hva gikk den ut på? 5 Hva var Marshallplanen, og hvordan ble den gjennomført og fordelt? 6 Hvordan reagerte Sovjet på Marshallplanen? Fordypning 1 Del inn i grupper på åtte personer. Hver person representerer én stat. Alle seiersmaktene skal være representert og dessuten Tyskland, Italia og Japan. Lag et kort rollespill som illustrerer statens innflytelse og rolle og forholdet mellom statene. Lag en kort scene på hvert årstall dere velger å vise, for eksempel i 1939, 1943, 1945 og Undersøk omstendighetene rundt forhandlingene og avtalene fra Jalta og Potsdam nærmere. Bruk gjerne oppslagsverk på biblioteket og ressurser på Internett. 3 Hvorfor fikk utviklingen i Polen en spesiell betydning for vestmaktene? Tenk over om det kan være mulige historiske sammenhenger med situasjonen etter den første verdenskrigen og før den andre verdenskrigen. 4 Plasser deltakerlandene i Marshallplanen på kartet. Vurder om det er noen sammenheng mellom Marshallhjelpen og «jernteppet». Begrunn. Kildeoppgave Fra Stettin ved Østersjøen til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg over kontinentet. Bak den linjen ligger alle hovedstedene i de eldgamle statene i Sentral- og Øst-Europa. Warszawa, Berlin, Praha, Wien, Budapest, Beograd, Bucuresti og Sofia, alle disse berømte byene og befolkningene rundt dem ligger i hva jeg må kalle sovjetisk område The Communist parties, which were very small in all these Eastern States of Europe, have been raised to pre-eminence and power far beyond their numbers and are seeking everywhere to obtain totalitarian control. Police governments are prevailing in nearly every case, and so far, except in Czechoslovakia, there is no true democracy If now the Soviet Government tries, by separate action, to build up a pro-communist Germany in their areas, this will cause new serious difficulties in the British and American zones, and will give the defeated Germans the power of putting themselves up to auction between the Soviets and the Western Democracies. Whatever conclusions may be drawn from these facts - and facts they are - this is certainly not the Liberated Europe we fought to build up. Nor is it one which contains the essentials of permanent peace («Fulton-talen» The Sinews of Peace, by Winston S. Churchill, Westminster College, Fulton, Missouri - March 5, 1946) a Hva slags kilde er dette? b Harmonerer talen med Churchills holdninger i andre historiske situasjoner? c Hvordan tror du talen ble oppfattet i 1946? d Hvilken betydning tror du talen fikk? e Hvordan har talen påvirket Winston Churchills ettermæle?

13 412 Kald krig: Delingen av Europa fullbyrdes For Sovjet var Marshallhjelpen et bevis på at USA var klar til å bruke alle midler for å dominere verden. Selv konsentrerte Sovjet seg om å sikre grepet i Øst-Europa. I 1947 ble de kommunistiske partiene samlet i Kominform, som erstattet Komintern, og ble styrt slik som Komintern ble styrt fra Moskva. I en tale da Kominform ble stiftet, skjerpet ideologen Andrej Sjdanov ( ) inntrykket av at verden var på vei mot nye konfrontasjoner. Han sa at verden var delt i to leirer, og anmodet foreløpig frie land om å slutte seg til den «antiimperialistiske og demokratiske» leiren. Den var ledet av Sovjetunionen. Tsjekkoslovakia og Finland I februar 1948 oppsto det regjeringskrise i Tsjekkoslovakia. Koalisjonsregjeringen ble oppløst, og kommunistpartiet grep makten i et godt planlagt kupp. Det ga sterke reaksjoner. Tsjekkoslovakia hadde nemlig både før den andre verdenskrigen og i de første årene etterpå vært det beste eksemplet på demokrati i den østlige delen av Europa. I Nord-Europa var det viktig for Sovjet å hindre at Finland havnet i feil leir, og finnene ble i 1948 presset til å inngå en vennskaps- og bistandsavtale med Sovjet. Reichsmark var Tysklands valuta fra 1924 til Berlinblokaden brytes av vestlige fly i Barn jubler for «Rosinenbomber», fly som brakte godteri og ikke minst mat til den beleirede befolkningen. Berlinblokaden og nye tyske stater På grunn av en voksende inflasjon ble det i 1948 gjennomført en valutareform i de vestlige tyske sektorene. Reichsmark ble erstattet av Deutsche Mark. Sovjet reagerte kraftig. Reformen innebar i sovjetiske øyne en snikende deling av Tyskland, og den ville lette integreringen av de vestlige sonene i Vestens markedsøkonomi. Potsdamavtalen var i ferd med å bli torpedert, og sovjeterne svarte med å foreta en valutareform i østsonen, der det ble en egen Mark. Ikke minst la de press på vestmaktene ved at de i juni 1948 startet en blokade av Vest-Berlin. Transportveiene til byen ble avskåret med militære styrker. Vestmaktene svarte med å danne en luftbro med levering av alle nødvendige varer. Etter flere måneders krise ble blokaden stanset i mai Vestmaktene beholdt kontrollen over Vest- Berlin. Samtidig fortsatte utviklingen mot en deling Medlemmer i Kominform Kominform besto opprinnelig av kommunistpartiene i Sovjet, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania, Bulgaria, Jugoslavia, Italia og Frankrike. Det jugoslaviske partiet forlot Kominform i 1948, som følge av at Jugoslavias leder Tito brøt med Stalin. Bakgrunnen var Titos erklæring om å følge en nasjonal vei til kommunismen, uavhengig av Moskva. Partiene i Frankrike og Italia ble som følge av medlemskapet i Komintern, oppfattet som styrt fra Moskva, og av vestlige myndigheter sett på som en indre trussel.

14 Del 4: VEST MOT ØST - KALD KRIG: DELINGEN AV EUROPA FULLBYRDES 413 av Tyskland, og i oktober 1949 besto Tyskland av to nye stater. Det var den tyske demokratiske forbundsrepublikk, Bundesrepublik Deutschland (BRD) i vest og den kommunistiske Deutsche Demokratische Republik (DDR) i øst. Ingen av dem mente den andre var lovlig. NATO og Warszawapakten Mange former for skjult militært samarbeid fortsatte mellom USA og Storbritannia etter krigen. Britene hadde foretrukket at det var åpent, men det ville ikke amerikanerne gå med på. I Storbritannia drev utenriksminister Bevin den reneste kampanjen for å trekke USA med i et atlantisk sikkerhetssystem. Spesielt var kommunistenes kupp i Tsjekkoslovakia i 1948 en viktig grunn til at mange søkte et bredere transatlantisk samarbeid. Maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia, Sovjets press på Finland, rykter om at Norge ville få et sovjetisk forslag til vennskapsavtale og utviklingen i Tyskland bidro sterkt til at amerikanerne fant ut at de ville forplikte seg sikkerhetspolitisk i Vest-Europa. Når det gjelder Norge, kan en vennskapsavtale virke uskyldig. Poenget er at ingen visste hva det innebar. Ville russerne at Norge skulle bistå dem militært? Skulle den røde hær stå i Norge? Eller ville de bare ta rede på hvor den lille naboen i vest sto politisk? Innledet Sovjet en nervekrig mot Norge? Uansett hva svaret var, besluttet den norske regjeringen å avvise et mulig sovjetrussisk forslag. Den henvendte seg til USA og Storbritannia om utsiktene til å få hjelp i tilfelle Sovjetunionen reagerte fiendtlig. Resultatet av alt dette var i første omgang Atlanterhavstraktaten. Den ble signert i april 1949 av tolv vesteuropeiske og nordamerikanske land. I Sovjet var det en ny bekreftelse på vestmaktenes militære mål. Sovjet hadde et raskt svar: vellykkede atomvåpensprengninger i Meldingene om disse kom som et sjokk på myndighetene i USA. I 1950 ble Atlanterhavspakten fasttømret med en militær organisasjon, North Atlantic Treaty Organization (NATO). Ved siden av de nevnte hendelsene i Europa og Sovjets utvikling av atomvåpen var Koreakrigen en viktig faktor i utbyggingen av NATOs militære organisasjon, overføring av amerikanske våpen og materiell til allierte i Europa og starten på en generell rustningskarusell. I 1952 ble NATO utvidet med Hellas og Tyrkia. De var ikke akkurat gode talsmenn for demokrati, men NATO ville sikre at de ikke kom under sovjetisk innflytelse. Vest-Tyskland deltok mer aktivt i vestlig samarbeid og ble i 1955 tatt inn i NATO. Politisk var landet stabilt, og økonomisk var den gamle industrigiganten på vei mot nye høyder. Verdien av tysk stålindustri for vestlig militærproduksjon ble forsterket, og Vestunionen ble etablert i Det var en vesteuropeisk forsvarspolitisk organisasjon med Frankrike i spissen, men ikke tilstrekkelig for Bevin og flere andre. Kjernen i Atlanterhavstraktaten er artikkel V, som fastslår at et angrep på et land er et angrep på hele alliansen. Washington, USA, 4. april 1949: Atlanterhavspakten underskrives. Etter hvert som rustningskappløpet skjøt fart, fikk Hellas og Tyrkia økt strategisk tyngde på sørflanken.

15 414 NATO og SEATO Opprinnelige land ved dannelsen av NATO i 1949: Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA. Land som ble medlem av NATO under den kalde krigen: Hellas, (1952), Tyrkia (1952), Vest-Tyskland (1955) og Spania (1982). På USAs initiativ ble SEATO (South-East Asia Treaty Organization), en forsvarsorganisasjon for Sørøst-Asia, opprettet i Ved siden av USA var Frankrike, England, Australia, New Zealand, Filippinene, Pakistan og Thailand medlemmer. India, Burma, Ceylon (Sri Lanka) og Indonesia avslo å delta. SEATO ble nedlagt i CANADA SOVJETUNIONEN MONGOLIA MEXICO USA BRASIL 1953 ALGERIE FRANSK VEST-AFRIKA LIBYA EGYPT BELGISK KONGO FRANSK EKV. AFRIKA ETIOPIA BR. ØST-AFRIKA JAPAN KINA TIBET TAIWAN 1954 INDIA THAILAND FILIPPINENE INDONESIA Okinawa Kwajalein Guam Iwo Jima Wake Midway Hawaii CHILE ARGENTINA SØR-AFRIKA Europa under den kalde krigen Bagdad-pakten SEATO AUSTRALIA ANZUS Rio-traktaten Warszawapakten NATO-land (med kolonier) Forsvarsavtale med USA (med årstall) Amerikansk base 20_Kald_krig T.h. Russisk karrikatur - USA tvinger NATO-medlemsskap på Vest-Europeiske land. det ble åpnet opp for tysk opprustning. Sovjet så på Vest-Tysklands NATO-medlemskap som enda et brudd på avtalene fra 1945 om at Tyskland skulle være nøytralt. Sovjets reaksjon ble nok forsterket av at landet i 1955 trakk troppene sine ut av Østerrike og slik sett respekterte den liknende avtalen om et fritt og nøytralt Østerrike. På den andre siden etablerte Sovjet i 1955 Warszawapakten. Det betydde at alle kommuniststatene i Øst-Europa ble trukket inn i en felles forsvarspolitikk styrt fra Moskva.

16 Del 4: VEST MOT ØST - KALD KRIG: DELINGEN AV EUROPA FULLBYRDES 415 En bipolar verdensorden Det var i 1955 en bipolar verdensorden. Det vil si at verdenspolitikken var dominert av to supermakter med tvert motsatte ideologier. USA var den økonomisk sterkeste av de to, men også Sovjet hadde røslige økonomiske ressurser, en stor befolkning og anselige militære styrker. Begge sider hadde allianser og klientstater. Verdenspolitikken ble på mange måter sett på som et såkalt nullsumspill. Det vil si at enhver seier for den ene parten et sted i verden, var et tap for den andre. Repetisjonsspørsmål 1 Hva var Komintern? 2 Hva gikk Berlinblokaden ut på? 3 Hvilke land var opprinnelig med i NATO? 4 Hvilke land kom med i Warszawapakten? 5 Hvilken artikkel er kjernen i Atlanterhavspakten? Hva går den ut på? «Supermakt» ble første gang brukt av den amerikanske statsviteren Fox i 1944 i boka The Superpowers. Han brukte det om USA, Sovjet og Storbritannia og mente statsmakter som hadde et verdensomspennende ansvar. Ordet kom i vanlig bruk i Vesten i 1950-årene, men ble aldri populært i Sovjet. Fordypning 1 Kunne FN gjort noe for å snu utviklingen i verden mellom 1945 og 1950? Hvorfor ikke? Begrunn. 2 Lag en presentasjon av de to tyske statene. Få fram forskjeller og likheter. Velg selv presentasjonsform. Oppgi kilder. Kildeoppgave «Siktemålet med denne nye og åpent ekspansjonistiske kursen er verdensherredømme for amerikansk imperialisme. For å befeste sin monopolstilling i de markedene som er erobret, fordi landets to største konkurrenter, Tyskland og Japan, er ute av bildet og kapitalistmakkerne Storbritannia og Frankrike er blitt svekket, har USA i sin nye politikk lagt opp et omfattende program bestående av militære, økonomiske og politiske tiltak. Disse tiltakene har som mål å gi USA politisk og økonomisk herredømme i alle land som er pekt ut for amerikansk ekspansjon, å redusere disse landenes status til satellittstater under USA og å sette inn regjeringer i dem som vil fjerne all motstand fra arbeider- og demokratibevegelsenes side mot at amerikansk kapital skal få utbytte landet deres.... «(A.A. Sjdanov, medlem av Politbyrået i det sovjetiske kommunistpartiet, på stiftelsesmøtet for Kominform, Warszawa, september 1947) a Hvilke amerikanske tiltak tror du Sjdanov sikter til i denne talen? Hva slags kilde er dette? b Hvilke land sikter Sjdanov til når han snakker om «de nye demokratiene»? c Hva forteller denne kilden om verdenssituasjonen de første årene etter krigen? d Hva forteller kilden om Sovjets syn på utviklingen? e Hvordan tror du denne talen påvirket på politikere i vestlige land?

17 416 Hvorfor kald krig? «Oppdemming» (containment) vil si USAs politikk for å holde sovjetisk ekspansjon tilbake. Begrepet ble først brukt av USA-diplomaten George Kennan i Tradisjonalistene Tradisjonalistene er den første generasjonen av vestlige historikere som skrev om årsakene til den kalde krigen. For dem er dette en historie om «the good guys and the bad guys»: USA reagerte på sovjetisk aggresjon. Oppdemmingspolitikken, med Marshallplanen, Trumandoktrinen og NATO, ble sett som nødvendige vestlige mottiltak for å forsvare frihet og demokrati. Den mislykkede forsoningspolitikken overfor Hitler måtte ikke gjentas overfor Stalin. Revisjonistene Omkring 1970 kom det en ny generasjon av historikere, som var preget av den radikale studentbevegelsen i 1960-årene. De valgte et mer kritisk perspektiv på de vestlige landene, ofte preget av marxistiske teorier. Revisjonistene gikk langt i den andre retningen. Vestmaktene, og særlig USA, hadde melet sin egen kake fra 1945 og hadde aggressivt fremmet egne økonomiske og politiske interesser. USA sto for en imperialistisk politikk som siktet mot å etablere et økonomisk, politisk og militært herredømme over store deler av verden. Den antisovjetiske vestlige politikken tvang det økonomisk underlegne Sovjet til å etablere en sikkerhetsbuffer i Øst-Europa snarere enn at Sovjet hadde ekspansive planer mot vest. Postrevisjonistene I løpet av 1970-årene kom det en ny tendens i forskningen. Den var preget av grundige studier av enkeltkonflikter og undersøkelser av hvordan den kalde krigens tidligste faser artet seg i bestemte geografiske områder. Disse forskerne er kalt postrevisjonister. Ofte balanserte postrevisjonistene de eldre perspektivene og la vekt på hvordan supermaktenes handlinger og posisjoner gjensidig forsterket hverandre, og at den kalde krigen oppsto og utviklet seg gjennom et samspill av faktorer, økonomiske, ideologiske og sikkerhetspolitiske. Metodisk sto de langt fra tradisjonalister og revisjonister, som begge var langt mer ideologiske i sin historieskrivning. Stalin prøver å forhindre Marshallhjelp til Europa. Nytradisjonalistene og andre perspektiver I de senere årene har en nytradisjonalistisk tendens blitt forsterket. Den har delvis blitt preget av Murens fall i 1989 og oppløsningen av Sovjetunionen tidlig i 1990-årene, ikke minst på grunn av tilgang til nye kilder i russiske arkiver. Både i USA og i tidligere kommunistland har historikere forsterket fokus på Sovjet som den aggressive parten. Men nytradisjonalismen er ikke enerådende. Mange forskere har en nyansert oppfatning i samsvar med postrevisjonismen. Den norske forskeren Odd Arne Westad ser begge supermaktenes politikk i et imperialistisk perspektiv. USA og Sovjet representerte begge en unik politisk modell, og de forsøkte begge å modernisere verden utenfor Europa på sin egen måte. «Frihetens imperium» og «rettferdighetens imperium» kjempet om global innflytelse med alle midler, og

18 Del 4: VEST MOT ØST - HVORFOR KALD KRIG 417 begge supermaktene sto i forlengelsen av den europeiske imperialismen ved å strebe etter herredømme i andre verdensdeler. Derfor ble den tredje verden sterkt preget av geopolitisk rivalisering mellom supermaktene og ble rammet av en rekke konflikter og kriger. Ofte ble konfliktene tilspisset og holdt i gang på grunn av supermaktenes økonomiske, politiske og militære innblanding. Et annet perspektiv er at det alltid finnes kimer til internasjonale konflikter, og at stormaktene Tysklands og Japans kollaps i 1945 skapte et vakuum i det internasjonale systemet. De sterkeste maktene, USA og Sovjet, fylte opp dette tomrommet i Europa og Asia ut fra sine egne interesser. Repetisjonsspørsmål 1 Hva kjennetegner tradisjonalisme? 2 Hva kjennetegner revisjonisme? 3 Hva kjennetegner postrevisjonisme? 4 Hva kjennetegner nytradisjonalisme? 5 Hva slags kilder har forsterket nytradisjonalistiske forklaringer? 6 Hva er ment med at begge supermaktene hadde imperialistiske drivkrefter? Fordypning 1 Gå sammen i grupper. Hver gruppe undersøker én av teoriene som er nevnt i teksten. Finn kilder og informasjon som kan støtte opp om teorien. Lag en paneldebatt i klassen. 2 Skriv en artikkel som drøfter de forskjellige synspunktene på årsaker til kald krig. 3 Finn et foto, en film, et dikt eller et kunstverk som illustrerer at verden er på vei til kald krig eller allerede er blitt preget av den kalde krigen. Bruk kunnskapene dine til å forklare sammenhengen mellom kunst og virkelighet i det eksemplet du har valgt. Kildeoppgave «I 1943 og tidlig i 1944 mente nesten alle sovjeteksperter som før krigen hadde vært skeptiske til Sovjet, at det var mulig å få til et samarbeid etter krigen. Gallupundersøkelser viste at så seint som i august 1945 mente 45 % av amerikanerne at Sovjet var til å stole på, og at landet ville samarbeide med USA Overgangen fra krig til kald krig kan lett gjøres for automatisk. Det var politisk umulig å gå rett fra det ene til det andre. Bare gradvis mistet ledere og opinion denne optimismen og forberedte seg på ny strid Fortida bandt øst og vest sammen, men bare deler av fortida. For det fantes også andre erfaringer, som på kort sikt hadde mer begrenset innflytelse, men som raskt skulle blir viktigere. For Sovjets vedkommende var det snakk om alle invasjonene vestfra, fra vikingene til Hitler og de ikke innfridde løftene om en annen front i 1942, og hva Stalin så som mistenkelige kontakter mellom vestmaktene og Hitler-Tyskland. Moskvas konklusjon var at Sovjet bare kunne stole på seg selv når det gjaldt å trygge sin sikkerhet. Amerikanerne var minst like opptatt av hva de kunne lære av krigen. En viktig lærdom var at aggresjon måtte stoppes så tidlig som mulig.» Geir Lundestad: Øst, Vest, Nord, Sør, 2004 a Hva slags kilde er dette? b Hvilke av teoriene nevnt i boka passer best på analysen i denne kilden? c Hvordan passer denne kilden med framstillingen ellers i læreboka? d Hvilke av teoriene om kald krig ligger framstillingen i læreboka tettest opp til?

19 418 Kald krig i Asia i og 1950-årene Amerikanske soldater følger med på artilleriutskyting under Koreakrigen i Revolusjon i Kina I USA ble et nært forhold til Kina betraktet som et godt utgangspunkt for både utenrikspolitiske og økonomiske interesser. Kina fikk med USAs støtte fast plass i FNs sikkerhetsråd. Imidlertid fortsatte stridighetene fra mellomkrigstidens Kina, og den revolusjonære kommunistbevegelsen ledet av Mao Zedong la et stadig sterkere press på myndighetene og president Chiang Kai-shek. USA måtte i 1949 konstatere at Mao seiret. Sovjet hyllet Mao, og på tross av grensetvister og ideologisk uenighet inngikk de to gigantiske kommuniststatene i 1950 en allianse og vennskapsavtale. Situasjonen la grunnlaget for «dominoteorien» i USAs utenrikspolitikk. Den gikk ut på at kommunismen ville spre seg fra land til land med mindre det ble satt inn mottiltak. Det ble tatt til orde for å gjennomføre oppdemmingspolitikk i global målestokk. Som et ledd i oppdemmingspolitikken i Asia inngikk USA i 1954 en pakt med nasjonalistene i Kina, og de tok samme år initiativ til opprettelsen av SEATO. USA fortsatte å gi støtte til Chiang Kai-sheks regjering, som hadde søkt tilflukt på øya Taiwan. «Dominoteorien» ble først lansert av USAs president Eisenhower i 1954, da han snakket om faren for «fallende dominobrikker i Sørøst-Asia». KINA Yalu Pyongyang Wonsan NORD-KOREA (Demokr. folkerepublikk fra 9/9 1948) Kaesong Panmunjom Seoul Inchon Mokpo Hungnam SØR-KOREA (Republikk fra 9/9 1948) Masah Koreakrigen På den koreanske halvøya rykket i 1945 supermaktenes tropper fram fra hver sin kant, og Korea ble delt i to okkupasjonssoner. Grensen gikk mellom nord og sør Yangyang Songjin Pusan Pollang Tsushima 38 Koreakrigen 1950 Delingslinje mellom sovjetisk og amerikansk okkupasjonssone etter Japans kapitulasjon 1945 Nordkoreanernes sørligste frontlinje 1950 Sørkoreanernes og FN-troppenes nordligste frontlinje 1950 Nordkoreanernes framstøt jul./aug. Sørkoreanernes og FN-troppenes framstøt okt./nov. ved den 38. breddegraden. I 1949 trakk USA troppene sine ut av Sør-Korea. USA etablerte i stedet en frontlinje for amerikanske interesser utenfor kysten, fra Japan til Filippinene. Men etter hvert som spenningen økte på den koreanske halvøya, gjorde USA det klart at landet ikke ville sitte stille og se på et nordkoreansk angrep mot sør. I nord hadde nemlig koreanske kommunister innført et kommunistisk system, mens den sørlige sonen var preget av uro, med autoritære og korrupte antikommunister ved makten. I 1950 gikk nordkoreanske styrker til angrep mot sør, godt 22_Koreakrigen