DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder"

Søren Antonsen
8 år siden
Visninger:

1 DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder 1. SOMMERLEKENE I utgangspunktet var det tre kandidater til å arrangere de olympiske sommerleker i 1940 Helsinki, Roma og Tokyo. Beslutningen skulle ha vært fattet på IOC s møte i Oslo i 1935, men den ble utsatt til 1936 i Berlin. På det tidspunkt hadde Roma trukket sitt kandidatur til fordel for Tokyo, som i 1940 skulle feire 2600-årsjubileet for det japanske keiserdømmet. Med god støtte av Tyskland og Italia, trakk Tokyo det lengste strået under avstemningen. Den 7. juli 1937 utviklet konflikten mellom Kina og Japan seg til full krig ved at japanske tropper ble landsatt i Kina og okkuperte kinesisk territorium. De internasjonale protester mot å arrangere de neste olympiske leker i Tokyo ble stadig mer høylytte, og saken sto høyt på agendaen under IOC s møte i Egypt i mars Uenigheten på møtet var stor, men flertallet besluttet at Japan bare skulle bli fratatt arrangementet av lekene hvis fiendtlighetene ikke hadde opphørt innen datoen for lekenes åpning. Den 15. juli 1938 besluttet likevel Japan å frasi seg arrangementet. Helsinki sto parat og den 18.august 1938 ble den finske organisasjonskomiteen etablert. Planleggingsperioden for å få de nødvendige anlegg på plass var kort, men på sitt møte i juni 1939 uttrykte IOC stor tilfredshet med fremdriften. Den finske arrangementskomiteen møttes den 4. september 1939, tre dager etter Tysklands angrep på Polen. Komiteen besluttet å videreføre sitt arbeid etter de fastsatte planer. Selv ikke etter utbruddet av den finsksovjetiske vinterkrigen 30. november 1939, som endte med en diktert fredsavtale 12. mars 1940, ga den finske organisasjonskomiteen opp. Da tyske tropper begynte okkupasjonen av Danmark og Norge i april 1940, rant imidlertid begeret over, og den 23. april 1940 sendte den finske organisasjonskomiteen et telegram til IOC s president, Henri de Baillet- Latour, som fastslo at finnene ikke så seg i stand til å arrangere lekene. Olympiaposten Side 1

På det tidspunkt hadde Roma trukket sitt kandidatur til fordel for Tokyo, som i 1940 skulle feire 2600-årsjubileet for det japanske keiserdømmet.

2 2. VINTERLEKENE Ved den olympiske kongressen i Lausanne i 1921 besluttet IOC at en vintersportsuke skulle arrangeres i forbindelse med de olympiske leker, men kun i den utstrekning vedkommende arrangørland hadde de organisatoriske og geografiske forutsetninger for å gjennomføre et slikt arrangement. På dette grunnlag ble vintersportsuken i Chamonix arrangert i 1924 i forbindelse med de olympiske leker i Paris samme år. I etterhånd ble denne vintersportsuken opphøyet til fullverdige olympiske vinterleker gjennom vedtak fattet på IOC s kongress i Praha i 1925 og Lisboa i Allerede i 1923 meddelte de hollandske medlemmer av IOC at Nederland ikke hadde de klimatiske forutsetninger for å kunne arrangere en vintersportsuke i forbindelse med de olympiske leker i Amsterdam i I 1926 besluttet IOC at de olympiske vinterleker i 1928 skulle arrangeres i St. Moritz. Hovedprinsippet om at de olympiske vinterleker om mulig skulle arrangeres i samme land som sommerlekene, sto imidlertid fortsatt fast, og i 1932 og i 1936 ble vinterlekene arrangert i henholdsvis Lake Placid og Garmisch Partenkirchen, mens sommerlekene ble arrangert i Los Angeles og Berlin. Dette prinsippet ga føringer for stedsvalgene i 1940, idet Japan av IOC ble ansett å ha en fortrinnsrett til å arrangere vinterlekene i og med at Tokyo ble tildelt sommerlekene. På IOC s møte i Oslo i 1935 uttrykte alle de tre søkerlandene til de olympiske sommerleker i 1940, Finland, Italia og Japan, og de ønsket også å arrangere vinterlekene. St. Moritz, Oslo og Canada hadde gitt uttrykk for at de kunne tenke seg å arrangere vinterlekene i tilfelle det valgte arrangørland av sommerlekene skulle frasi seg sin rett til å arrangere vinterlekene. Olympiaposten Side 2

På dette grunnlag ble vintersportsuken i Chamonix arrangert i 1924 i forbindelse med de olympiske leker i Paris samme år.

3 Etter en del om og men, ble japanerne enige om å foreslå for IOC s møte i Warszawa i 1937 at Sapporo skulle arrangere vinterlekene i 1940, og dette ble enstemmig vedtatt. Til tross for utbruddet av den kinesiskjapanske krig, ble beslutningen om Sapporo opprettholdt av IOC på møtet i Kairo i mars 1938, men som for sommerlekene i Tokyo, frasa japanerne seg også arrangementet av vinterlekene i Sapporo i juli Finland så seg på dette tidspunkt ikke i stand til å arrangere vinterlekene i 1940 i tillegg til sommerlekene, bl.a. fordi anlegget av en bob-bane ikke kunne fullføres i tide. Oslo hadde i mellomtiden blitt tildelt Verdensmesterskapet på ski og var ikke lenger en aktuell kandidat, og IOC henvendte seg deretter til St. Moritz. På et møte i Brussel 3. september 1938 ble St. Moritz tildelt vinterlekene, men i løpet av våren 1939 ble det klart at St. Moritz av forskjellige årsaker ikke ville være i stand til å gjennomføre arrangementet. 9. juni 1939 overførte IOC arrangementet av de olympiske vinterleker 1940 til Garmisch Partenkirchen. 22. november 1940 frasa den tyske organisasjonskomiteen seg arrangementet av de olympiske vinterleker i Etter 2. verdenskrig forlot IOC prinsippet om at det landet som får tildelt de olympiske sommerleker også skal ha fortrinnsrett til å arrangere de olympiske vinterleker i samme år, og fra og med 1994 er det fastslått at de olympiske vinterleker skal arrangeres i det året som ligger midt mellom de olympiske sommerleker Forsidebilde Olympiaposten : VM på ski i Finland med vignett OL i Helsinki 1940 Olympiaposten Side 3

arrangementet av vinterlekene i Sapporo i juli 1938. Finland så seg på dette tidspunkt ikke i stand til å arrangere vinterlekene i 1940 i tillegg til sommerlekene, bl.a. fordi anlegget av en bob-bane ikke kunne fullføres i tide.

4 3. DET FILATELISTISKE PROGRAM FOR DE OLYMPISKE LEKER I 1940 A. Vinterlekene a. Sapporo Det ble ikke utgitt noen frimerker i forbindelse med de planlagte vinterleker i Sapporo, og heller ingen særstempler. Det er kun blitt en flerfarget rund vignett med bilde av et vinterlandskap og de olympiske ringer b. St. Moritz Det er ikke kjent at det er utgitt noen frimerker, særstempel eller vignetter i forbindelse med de planlagte vinterleker i St. Moritz. c. Garmisch Partenkirchen Det er ikke utgitt noen frimerker i forbindelse med de planlagte vinterleker i Garmisch Partenkirchen i Derimot foreligger det sort/hvite foto-essays av fire frimerker i valørene 6+4, 12+8 og pfennig med følgende motiver: 6+4 skiskytter 12+8 ishockeyspiller 12+8 utforkjører kunstløp parløp Olympiaposten Side 4

Det er kun blitt en flerfarget rund vignett med bilde av et vinterlandskap og de olympiske ringer b. St.

5 Organisasjonskomiteen hadde sitt eget røde maskinstempel i forbindelse med lekene: Dessuten benyttet borgermesteren i Garmisch Partenkirchen et eget maskinstempel i rødt av samme type som ble benyttet i forbindelse med vinterlekene i Det siste stempel ser du her: B. SOMMERLEKENE a. Tokyo Det ble ikke utgitt frimerker i forbindelse med de olympiske sommerleker i Tokyo 1940, og det foreligger så vidt vites heller ingen prøvetrykk eller utkast til frimerker. Organisasjonskomiteen for lekene hadde sin egen konvolutt: Olympiaposten Side 5

Det siste stempel ser du her: B. SOMMERLEKENE a.

6 Komiteen hadde også sin egen påklebningsetikett for trykksaker: I tillegg ble det laget en rekke forskjellige flerfargede vignetter med de olympiske ringer, som ikke er tatt med i denne oversikten. b. Helsinki Det suverent rikeste filatelistiske programmet knytter seg til de planlagte leker i Helsinki. Det ble utlyst en nasjonal konkurranse om olympiske frimerker og et stort antall utkast kom inn i form av prøvetrykk. Finland frasa seg arrangementet før noe frimerkeprogram var fastlagt, men prøvetrykkene har betydelig filatelistisk verdi. De mest kjente prøvetrykkene er Hammersten-Jansson trykkene i miniark med henholdvis 7, 4 og 2 frimerker: - Disse miniarkene finnes også i brunt og sort trykk. Olympiaposten Side 6

Det ble utlyst en nasjonal konkurranse om olympiske frimerker og et stort antall utkast kom inn i form av prøvetrykk.

7 Miniarkene med fire prøvetrykk finnes i oransje, grønn og blå. Miniarkene med to prøvetrykk finnes i grønn og blå. Kjente er også de såkalte Jysky-prøvetrykkene: Disse finnes også i brun og blått samt kraftigere oransje. I tillegg er det en rekke andre prøvetrykk, hvorav noen er vist her. Finnes i flere fargevarianter som er notert under hvert merke: Rødbrun Rødbrun Rødbrun Brun Blå Grålilla Blå Lilla Blå Brun Oliven Oliven Oranje, Blå, Oliven Brun, Oliven, Oranje Ingen andre farger Grålilla, Rødbrun Rødbrun, Grålilla Olympiaposten Side 7

I tillegg er det en rekke andre prøvetrykk, hvorav noen er vist her.

8 Organisasjonskomiteen for sommerlekene benyttet to forskjellige røde maskinstempler for sin korrespondanse: For øvrig ble det i Helsinki benyttet sammenhengende maskinstempler, hvorav to er ankomststempler: Avgangsstempler: Olympiaposten Side 8

øvrig ble det i Helsinki benyttet sammenhengende

9 Dette stempel finnes også med omvendt trykk av sted og dato: Det tredje avgangsstempelet er kjennetegnet med romertall V før og etter datoangivelsen: Ankomststempler: Det første ankomststempelet er kjennetegnet ved siffer 0 før og etter datoangivelsen: Olympiaposten Side 9

datoangivelsen: Ankomststempler: Det første ankomststempelet er

10 Det andre avgangsstempelet er kjennetegnet ved romertall II før og etter datoangivelsen: For øvrig ble det også i Finland produsert en rekke forskjellige vignetter, som det ville føre for langt å ta med i denne oversikten. I tillegg hadde Latvia et maskinstempel som ble benyttet i forbindelse med de forestående olympiske leker i Helsinki. Det kom i to forskjellige varianter, med henholdsvis bokstavene A og B i underkant av sted og datoangivelsen: Olympiaposten Side 10

I tillegg hadde Latvia et maskinstempel som ble benyttet i forbindelse med de forestående olympiske leker i Helsinki.

Like dokumenter

1-2007 2.årgang. Medlemsblad for Norsk Olympisk og Sportsfilatelistisk Forening (NOSF) Norwegian Society of Olympic and Sport Philatelists

1-2007 2.årgang. Medlemsblad for Norsk Olympisk og Sportsfilatelistisk Forening (NOSF) Norwegian Society of Olympic and Sport Philatelists 1-2007 2.årgang Medlemsblad for Norsk Olympisk og Sportsfilatelistisk Forening (NOSF) Norwegian Society of Olympic and Sport Philatelists Olympiaposten 2007-1 Side 2 Norsk Olympisk og Sportsfilatelistisk