Kommuneplan

Transkript

1 NORDKAPP Kommune Kommuneplan Samfunnsdelen Forslag til offentlig ettersyn

2 Innhold Forord... 2 Innledning... 3 Om kommuneplanen (samfunnsdelen)... 4 Rammebetingelser... 4 Nordkapp i dag... 5 Befolkningsutvikling... 5 Næringsliv og sysselsetting... 8 Levekår og folkehelse Sykdoms- og risikoindikatorer Miljø Helse og sosial Helse, rehabilitering og omsorg NAV Oppvekst og kultur Skoler og barnehager Kultur og idrett Kommunal økonomi Drivere for utviklingen Visjoner og satsingsområder Mål for utviklingen i kommunen Utvikling og vekst Levekår for unge og eldre Barn og unge Levekår og livskraft Bærekraftig arealforvaltning Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer... 28

3 Forord Dette er den første kommuneplanens samfunnsdel for Nordkapp kommune noensinne. Samfunnsdelen er det overordnede strategiske dokument for styring av kommunen, og gir retning for arbeidet med å skape fremtidens Nordkapp. Dette er en plan for politikere, administrasjon og innbyggerne. I forarbeidet til planen har det utkrystallisert seg 4 satsingsområder som den videre utvikling av kommunen : Utvikling og vekst, levekår for unge og eldre, bærekraftig arealforvaltning og kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer 2

4 Innledning Nordkapp kommune er Norges nordligste kommune og omfatter hele Magerøya og ytre deler av Porsangerfjord. Målt i areal er Nordkapp en av de mindre kommunene i Finnmark målt i areal, 924,83 km2. Kommunen ligger strategisk til i forhold til viktige fiskefelt. Dette har vært den viktigste driver for den historiske utviklingen av kommunen. På Magerøya finnes det spor av bosetting som er mer enn år gammel. Befolkningsmessig har kommunen slitt de senere år, men folketallet ser ut til å ha stabilisert seg. Nordkapp kommune har i løpet av de siste to årene vært gjennom relativt omfattende nedskjæringer for å finne et driftsnivå som harmonerer med de inntektsrammene som foreligger. Kommunen har i tillegg til kommunesenteret Honningsvåg 4 aktive og attraktive fiskevær: Gjesvær, Skarsvåg, Kamøyvær og Nordvågen. Nordkapp har en nær fortid som en utpreget fiskeindustrikommune med produksjon i alle tettsteder i kommune. Tradisjonelt har flåten og fiskeindustrien stått ennå sterkere i kommunen enn hva den gjør i dag, men denne sektoren er preget av nasjonale trender som effektivisering, stordrift og omsettelige rettigheter. Til tross for dette er Nordkapp den største fiskerikommunen i fylket. Oppdrettsnæringen ønsker å satse videre i kommunen. Tilrettelegging av vekst i denne sektoren er et uttalt satsningsområde for det videre arbeidet. Nordkapp har en geografisk beliggenhet og naturgitte fordeler som vil gjøre oss ytterligere attraktive i forbindelse med petroleumsaktiviteten i Barentshavet, både på norsk og russisk side. Statoil har pekt på Veidnes som lokasjon for ilandføring av olje. Dette vil skape ringvirkninger og vekst som kommunen må settes i stand til å håndtere. Honningsvåg havn er en av landets største cruisehavner, og Nordkapp en av de mest kjente turistmål. Nordkapp har vært et etablert reisemål siden 1800-tallet og bærer med seg en helt spesiell historie og tradisjon. Med Nordkapp menes her hele reisemålet, dvs. alt som ligger innenfor kommunens grenser. På og 90-tallet ble den såkalte moderne Nordkappturismen utviklet, med utbygging på platået og nye investeringer i hotell og infrastruktur. Attraksjonskraften til Nordkapp som reisemål er både natur- og kulturbasert, men særlig tuftet på kombinasjonen av en unik geografisk beliggenhet og en storslått natur. Nordkapp-platået er utvilsomt det store fyrtårnet på reisemålet, men også andre attraktive opplevelser er i ferd med å vokse fram, særlig blant nisjeaktørene i fiskeværene. Nordkapp har en stolt og levende kulturtradisjon. Et entusiastisk revymiljø, kulturskolen, kunstgallerier og flere sangkor gir mange muligheter for både aktiv deltakelse og mange spennende opplevelser. Det er et aktivt kunst- og håndverksmiljø med flere verksteder og utsalg. Det er verksted/utsalg både i Skarsvåg, Kamøyvær og Honningsvåg. Perleporten kulturhus ligger sentralt til og tilbyr ulike kulturarrangementer. Kulturskolen står i sentrum for mye av fritidsaktivitetene blant de unge. Den frivillige innsatsen i kulturlivet i kommunen er formidabel, og er den egentlige grunnen til at Nordkapp med stolthet kan kalle seg en kulturkommune. 3

5 Vi har et variert kulturliv, drevet frem av ekte entusiasme. Amatører og profesjonelle i skjønn forening gir et rikt kulturtilbud. Herunder kan nevnes at det settes opp flere revy og musikkshow i romjulen hvert år. Skarsvåg, Nordvågen og Honningsvåg har egne revy/musikkshow. Hvert år i juni arrangeres det Nordkappfestival. Her deltar ulike lag og foreninger med sine arrangement. I september har vi Nordkapp filmfestival en filmfestival som er kjent langt utenfor Finnmark og Norges grenser. Nordkapp kommune utlyser hvert år kulturmidler til lokale lag og organisasjoner i Nordkapp. Om kommuneplanen (samfunnsdelen) Kommuneplanens samfunnsdel er verktøy for kommunens helhetlige planlegging. Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Samfunnsdelen skal omhandle langsiktige utfordringer når det gjelder mål og strategier for kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Det vil si kommunen som tjenesteleverandør og samfunnsutvikler. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Samfunnsdelen skal også gi grunnlaget for de overordnede strategier i arealdelen. Det skal utarbeides en handlingsdel som sier hvordan planen skal følges opp de påfølgende fire år eller mer. Handlingsdelen konkretiserer hvordan målene skal nås og hvordan strategiene skal gjennomføres. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp. Handlingsdelen skal revideres årlig. All kommunal sektorplanlegging skal være forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsdelen er et viktig dokument for samordning mellom den enkelte sektors utfordringer, prioriteringer og kommunens samlede utvikling. Rammebetingelser - Nasjonale forventninger og føringer - Regionale føringer - Planstrategi for Nordkapp Lokale føringer og vedtak - Sametingets planveileder For å fremme en bærekraftig utvikling har plan- og bygningsloven av 2008 fått nye bestemmelser om at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. De nasjonale forventningene til regional og kommunal planstrategi ble fastsatt juni Den nasjonale politikken som formidles gjennom forventningene har gitt føringer for arbeidet med å avklare planbehov som er beskrevet i kommunens planstrategi, og skal følges opp i den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven. Hver fylkeskommune skal utarbeide en regional planstrategi. Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre planlegging. Regional planstrategi skal legges til grunn for kommunenes planarbeid i regionen. 4

6 Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel skal legges til grunn for utarbeidelsen av kommuneplanen. Gjennom nye lover, nasjonale retningslinjer og bestemmelser er det kommet til nye hensyn som skal vektlegges, blant annet folkehelse. Dette vil bli ivaretatt i egen tverrsektoriell kommunedelplan. Dessuten skal Plan for helhetlige og koordinerte tjenester revideres. Nordkapp i dag Befolkningsutvikling Nordkapp har medio 2013 et samlet folketall på knappe Befolkningsutviklingen for Nordkapp har vist en svak nedadgående tendens i tidsrommet 2006 til 2013, se figur Figur 1. Befolkningsutvikling Kilde: SSB Tabell 1 viser endring i folketall for alle tettsteder i kommunen fra 2011 til Gjesvær Skarsvåg Kamøyvær Nordvågen Honningsvåg Nordkapp %endring -4,7 % -7,5 % -13,5 % 2,2 % 0,2 % -0,6 % Tabell 1 Befolkningsutvikling i tettsteder Kilde: SSB Folketallet går ned i Skarsvåg, Kamøyvær og Gjesvær. Honningsvåg/Storbukt opplever en liten økning. Nordvågen kan i økende grad ses på som en del av Honningsvåg/Storbukt. Det har hittil vært gunstige priser på bolig i Nordvågen som har bidratt til en viss innflytting. Nordvågen, sammen med Kamøyvær er det stedet i Nordkapp med størst andel av befolkningen under 20 år. For alle steder gjelder det at det er overvekt av menn, og at hovedvekten av innbyggerne er i alderen år. Over en viss alder blir kvinneandelen dominerende. Nordkapp kommune har et varierende, men gjennomgående negativt fødselsoverskudd i perioden Dette veies for en stor del opp av innflytting. Det er en utfordring at innflyttingen består for en stor del av godt voksne i alderen

7 Innflytting Fødselsoverskudd Figur 2 Fødselsoverskudd og innflytting. Kilde: SSB Figur 3 viser befolkningssammensetning etter alder og kjønn. Gruppen domineres av aldersgruppen år. Denne gruppen vil prege den demografiske utviklingen de neste årene. Unge kvinner flytter i langt større grad enn menn fra kommunen. Kvinner tar mer og høyere utdanning, har større gjennomføringsfrekvens, har større krav til type arbeid. Unge menn faller i større grad ut av utdanningsløpet Menn Kvinner Figur 3 Befolkning etter alder og kjønn Kilde: SSB Utfordringen er som i de fleste kommuner i Finnmark å tiltrekke seg unge familier med barn. For antall barn 0-19 år at utviklingen er negativ. I tidsrommet har også antall eldre gått ned. Man må imidlertid forvente at andelen 67 år og eldre vil øke i årene som kommer. 6

8 år år år år år år år år år år år og eldre Total Tabell 2 Framskrevet folkemengde etter alder. Kilde: SSB Fremskrivning av utvikling i folketall og demografisk sammensetning stiller kommunen overfor noen viktige problemstillinger. Med utgangspunkt i SSBs fremskrivning av folketall ved middels nasjonal vekst kan følgende konklusjoner trekkes: - Liten økning i folketall stor dreining i sammensetning - Barn i barnehagealder holder seg omtrent på dagens nivå - Barn i skolepliktig alder går ned - Arbeidsstokken går ned - Betydelig økning i antall eldre Høy Middels Lav Figur 4 Fremskrevet befolkningsutvikling Kilde: SSB Slike fremstillinger tar ikke hensyn til større etableringer i perioden, men kommunes har en betydelig utfordring i å legge til rette for etableringer og gjøre kommunen attraktiv for de man ønsker å tiltrekke seg. 7

9 Næringsliv og sysselsetting Næringslivet i Nordkapp kommune er relativt allsidig. Tradisjonelt har flåten og fiskeindustrien stått ennå sterkere i kommunen enn hva den gjør i dag, men denne sektoren er preget av nasjonale trender som effektivisering, stordrift og omsettelige rettigheter. Havbruksnæringen er blant annet representert ved Grieg Seafood som har flere konsesjoner. Mainstream ASs arbeide med en etablering av landbasert smoltanlegg i Reinelva er lagt i bero. Fremtiden for etableringen er derfor noe uviss. Kystverket region Troms og Finnmark er lokalisert i Honningsvåg. Flere miljø av små- og mellomstore bedrifter arbeider aktivt for å kunne tilby tjenester i reiselivssammenheng, til olje- og gassindustrien og fiskeriene. Man opplever også en økning i handelssektoren. Sysselsettingen i fiskeriene er nedadgående. Det samme gjelder for industri. Bygge- og anleggsvirksomheten har en økning i sysselsetting, det samme for varehandel og service Kvinner Menn Figur 5 Sysselsatte etter kjønn og næring Kilde: SSB Der imidlertid registrert en relativt markant økning både i antall fiskere på blad B 1 og fartøyer i Nordkapp. Sysselsettingen viser at reiselivsnæringene i Nordkapp har økt sysselsettingen fra 145 årsverk i til 173 årsverk i Reiselivets andel av den totale sysselsettingen i kommunen har videre økt fra 9,7% i 2008 til 11,9% i Sysselsettingstall for overnattings- og serveringsnæringen som er innhentet fra SSBs strukturstatistikk for 2011 viser imidlertid et betydelig avvik for Nordkapp kommune sammenlignet med SSBs sysselsettingsstatistikk per 4. kvartal I flg. SSB skyldes dette avvik at sysselsettingsstatistikken per 4. kvartal ikke greier å fange opp den store sysselsettingsøkningen i Nordkapp kommune i sommermånedene, mens strukturstatistikken bygger på registrering av gjennomsnittlig antall ansatte per måned. Med bakgrunn i dette er det grunn til å anta at samlet sysselsetting innen reiselivsnæringen i Nordkapp er høyere enn 173 årsverk. Sysselsettingsandelen som utgjøres av reiselivet på fylkesnivå, er 5,7%. Andelen kvinnearbeidsplasser i reiselivet er for øvrig betydelig både i Nordkapp og på fylkesnivå. Det er også verdt å merke seg at andel offentlig ansatte er relativt høy, men antagelig ikke høyere enn for andre kommuner vi kan sammenlignes med. 1 Fiskeri som hovedyrke 2 Avsnittet er sakset fra Masterplan for Nordkapp etter Hvitebok for reisemålsutvikling 8

10 Landet Båtsfjord Måsøy Alta Hammerfest Hasvik Gamvik Porsanger Finnmark Berlevåg Lebesby Nordkapp Tana Loppa Sør-Varanger Kautokeino Kvalsund Karasjok Vadsø Vardø Nesseby 29,2 31,6 32,3 32,4 36,2 38,9 39,9 40,6 41,2 41,9 42, , ,8 48,5 51,9 51,9 54,5 56,9 59,4 Figur 6 Sysselsetting i offentlig sektor i prosent. Kilde: NORUT Andelen sysselsatte kvinner er noe høyere enn andelen sysselsatte for menn. For menn er andelen sysselsatte Nordkapp lavere sammenlignet med fylke og nasjon. For kvinner er andelen sysselsatte i Nordkapp høyere sammenlignet med fylke, men lavere sammenlignet med nasjon. Antall registrerte arbeidsledige i Nordkapp er høyt i forhold til Finnmark fylke som det fremgår av tabell 3. Nordkapp Finnmark Menn 5,6 3,9 Kvinner 4,,5 2,4 Tabell 3 Arbeidsledige Nordkapp og Finnmark i prosent Kilde:SSB Også Nordkapp har relativt stor utpendling, nesten 120 personer. De tilbyr et arbeidskraftoverskudd til andre kommuner, og i størst grad kommer dette Alta kommune til gode. Alta 50 Tromsø 22 Oslo 17 Hammerfest 16 Vestvågøy 12 Tabell 4 Utpendling til andre kommuner. Kilde: SSB 9

11 Levekår og folkehelse Helse er vanskelig å definere, men fundamentalt er helse knyttet til utvikling og ivaretaking av biologiske, sosiale, psykiske og eksistensielle forutsetninger, og kommer til uttrykk som sykelighet og dødelighet, men også som mestring og identitetsstyrke, gjerne innenfor sosiale settinger. Helseproblemer er dypest sett kultur- og samfunnsbetingede. De siste tre tiårene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for de med lang utdanning og høyere inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og mental helse, og det gjelder både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er derfor en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Andel personer med sosialhjelp i Nordkapp er under gjennomsnittet for fylket, men godt over gjennomsnittet for nasjonen (2011) Forventet levealder for både menn og kvinner ligger noe under landsgjennomsnittet (2011). Andel arbeidsledige er høyere i Nordkapp i Nordkapp enn for fylket (2011). Andel personer med fullført videregående skole er høyere i Nordkapp sammenlignet med fylket, men lavere sammenlignet med nasjonen. Andelen med høyere utdanning i Nordkapp er lavere sammenlignet med både fylke og nasjon (2010). Bruttoinntekt for menn i Nordkapp (2009) er høyere sammenlignet med fylket, men lavere sammenlignet med nasjonen. Bruttoinntekt for kvinner i Nordkapp (2010) er høyere sammenlignet med både fylke og nasjon. Bruttoinntekt for kvinner er lavere enn for menn. Andel uførepensjonister i Nordkapp (2008) er høyere sammenlignet med både fylke og nasjon. Ovenforstående data er hentet fra SSBs statistikkbank Sykdoms- og risikoindikatorer Opplysningene om sykdoms- og risikoindikatorer er hentet fra ulike kilder, men i hovedsak fra Folkehelsebarometeret utarbeidet av Folkehelseinstituttet. Der relateres vår kommune og Finnmark fylke til et forholdstall for Norge sett under ett, som settes lik 100. Høyere forholdstall enn 100 betyr altså over landsgjennomsnittet på den vurderte parameteren, mens lavere tall betyr lavere enn gjennomsnittet. Tallene er korrigert for forskjeller i alders- og kjønnssammensetning av befolkningen. Forholdstallet 100 er ikke et mål. Når det undersøkes for helseindikatoren psykisk lidelse, behandlet i sykehus, er forholdstallet for Nordkapp 77 og for Finnmark 125. Det betyr at Nordkapp har et lavt forbruk av sykehusinnleggelser for denne pasientgruppen sammenliknet med landet, og fylket et i størrelsesorden like stort overforbruk. Forventet levealder (gjennomsnitt for årene ) Nordkapp Finnmark Norge Menn 71,6 74,7 77,2 Kvinner 79,3 80,8 82,2 5,6 år kortere forventet levealder for menn i Nordkapp enn i landet sett under ett, og 3,1 år kortere enn for fylket, uttrykker betydelige forskjeller i levekår og helse. For få siden meddelte Helsedirektoratet at utviklingen i forventet levealder i befolkningen i finnmark lå 30 år etter Sogn og Fjordane, som hadde den sterkeste levetidsutviklingen i landet. Helse Nord opplyser at Nordkapp kommune har 62% høyere dødelighetsrate enn gjennomsnittet for kommunene i deres region Nord. Årsakene til høyere dødelighetsrater i Kyst-Finnmark er flere, men røyking må anses å være en svært viktig enkeltfaktor for å forklare slike forskjeller. 10

12 Forholdstall for Nordkapp for hjerte-karsykdom behandlet i sykehus er 127 mot 124 i fylket. Tilsvarende tall for hjerte-karsykdom, dødelighet var respektive 167 og 137. Forholdstallet for vår kommune på indikatoren KOLS behandlet i sykehus er respektive 147 og 149 for Nordkapp og for Finnmark. Indikatoren KOLS og astma, legemiddelbrukere, forholdstallet er det samme for kommune og fylke: 109. For indikatoren diabetes 2, legemiddelbrukere, er forholdstallet for Nordkapp 125 og for Finnmark under ett 121. Det betyr at vi har 20 % flere diagnostiserte diabetikere enn Riket sett under ett. Utfordringer: Folkehelse kan ses på som summen av hele befolkningens helse. Etter ny lov om folkehelse fra , blir kommunen i mye større grad ansvarliggjort for innbyggernes totale helse. Kommunen skal holde oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som påvirker denne. Oversiktsbildet skal legges til grunn for den kommunale planstrategien og for samfunns- og arealplanleggingen. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette gjelder tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold, fysiske og sosiale miljøer, befolkningens levevaner samt skader og ulykker. Ukritisk bruk av indikatorene under punkt kan gi et skjevt bilde på helsestatus i kommunen. Det er for eksempel slik at et underforbruk av sykeshusinnleggelser kan være bra (behovet for er mindre enn for de vi sammenlignes med), eller dårlig (folk får ikke den hjelp de burde få). Bruk av indikatorene i planleggingen må derfor innebære en fordypning i de bakenforliggende forhold. Miljø Vannkvalitet: Nordkapp har vannlekkasje målt i m3/m/år på 21,9 (2008). Til sammenligning er tallene for fylke og nasjon 12,03 og 4,79. Husholdningsavfall målt i kg/innbygger er høyere enn for både fylke og nasjon. Husholdningsavfall sendt til materialgjenvinning målt i kg/innbygger er høyere i Nordkapp sammenlignet med fylket, men markert lavere enn for nasjonen. Det samme med restavfall sendt til deponi. Energiforbruk: Nordkapp ligger noe under landsgjennomsnittet i energiforbruk målt i kwh/innbygger. Utfordringer: Problemet med relativ stor vannlekkasje må løses. Plan for vann og avløp skal rulleres i perioden og utarbeides som kommunedelplan. 11

13 Helse og sosial Helse, rehabilitering og omsorg Helse- og omsorgssektoren står foran økte utfordringer og oppgaver de kommende årene. Befolkningens alderssammensetning endres og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Dette betyr at vi i større grad må satse på tjenester som støtter opp om forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Den største andelen av tjenestemottakerne er pr. i dag eldre og dette er også noe vi antar vil øke i de kommende årene. Dette betyr at vi i større grad må satse på tjenester som støtter opp om forebygging, tidlig innsats og rehabilitering, samtidig som vi må bygge ut og effektivisere tjenestene for å ta hånd om voksende oppgaver innen eldreomsorgen Middels Lav Høy Figur 7 Fremskrivet befolkningsutvikling av personer over 65 år i Nordkapp Kilde: SSB Figur 7 viser en fremskriving av antall over 65 år i Nordkapp ved henholdsvis lav, middels og høy nasjonal vekst. Flere gamle vil i framtida oppleve å oppnå en høyere alder med en rimelig god helse, men en større andel vil også leve videre med betydelige og sammensatte funksjonstap og i større grad ha behov for bistand. Basert på nasjonale tall vil også dette medføre at andelen eldre med demens vil øke. Demens vil i en eller annen grad omfatte om lag 80 % av innbyggerne som har fast sykehjemsplass, og er også en voksende utfordring blant hjemmeboende eldre. Andelen av Nordkapps befolkning over 80 år som bor i institusjon var i 2012 på rundt 30%. Hjemmebaserte tjenester må være av en slik dimensjon at økende behov kan imøtekommes. En sentral utfordring er å etablere en god balanse mellom omsorgsboliger, hjemmetjenester og sykehjem. Når både sykehjem og omsorgsboliger i hovedsak benyttes til varige botilbud blir det liten mulighet for dynamikk i det kommunale tjenestetilbudet. Nordkapp kommune har samlet sett et forholdsvis høyt antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger og til tross for dette er det ventelister. Når man vurderer kriteriene ved tildeling av omsorgsboliger indikerer dette at vi har et forholdsvis høyt antall av innbyggere med behov for langsiktige tjenestetilbud. Investeringer i personellressurser har ikke vært proporsjonalt med økningen i antall omsorgsboliger noe som kan bety at det er vanskelig å fange opp endringer i behov ute og dermed blir det for lite fokus på forebygging og rehabilitering. 12

14 Andelen personer under 67 år med behov for helhetlige og koordinerte tjenester øker, i tillegg registreres en økning i barn/unge med ulike funksjonsnedsettelser og med sammensatte behov. Tverrfaglig samhandling og prioritering av ressursene er helt nødvendig for å imøtekomme de økte oppgavene. Netto utgifter pr innbygger over 67 år i pleie- og omsorgsfeltet 3 var i 2012 på over NOK Innen helseavdelinga er en særskilt utfordring framover å opprettholde kvalitet og bredde på legetjenestene. Nordkapp er en av de kommunene som ikke kan ha vaktsamarbeid med andre kommuner pga av avstand til nabokommunene. Vi må satse videre på at vi kan skaffe inntekter til kommunen ved å drive prosjekter og ta ansvar for interkommunale nettverk og fagutvikling, sammen med foretaket og andre kommuner, samtidig som vi utvikler egne tjenester og driver kontinuerlig fagliggjøring. I dette ligger også muligheten for fortsatt å rekruttere og stabilisere aktuelt fagpersonell Hammerfest Alta Nordkapp Porsanger Finnmark Figur 8 Netto driftsutgifter i pleie og omsorg i prosent av kommunens totale utgifter. Kilde: SSB Figur 8 viser utviklingen i netto driftsutgifter i pleie og omsorg i prosent av kommunens totale utgifteri Nordkapp sammenlignet med andre kommuner og fylket. Nordkapp har hatt den høyeste andelen over tid. Trenden er at denne andelen går ned i Nordkapp mens den går opp i de kommuner og fylke som man sammenligner seg med. Realiseringen av samhandlingsreformen stiller store krav til kommunen, først og fremst overfor helseforetaket, men også til interkommunalt samarbeid. Flere oppgaver skal løses på kommunalt nivå og økt fokus på forebyggende og helsefremmende aktiviteter. Med sammensatte behov hos brukere økes også behovet for å sikre at vi har en felles forståelse for det tverrsektorielle ansvaret i tjenesteytingen. Det er en forholdsvis stor andel av ansatte innenfor sektoren som nærmer seg seniornivå og rekrutteringsarbeid er viktig å holde fokus på. I takt med at behovene i brukergruppene endrer seg vil det også være nødvendig å opprettholde personalgrupper med tverrfaglig kompetanse. 3 aktivisering og støttetjenester, institusjoner, hjemmeboende 13

15 NAV De siste årene har det i kommunen vært en stadig økning av østeuropeisk arbeidskraft innenfor fiskeri og bygg/ anlegg, samtidig som arbeidsledighetstallene ligger på ca 5.2 %. Det betyr at det til en hver tid er ca 90 personer som ikke kommer inn i det ordinære arbeidsmarkedet. Det er færre enn før som utelukkende lever av sosialhjelp, men antall personer som har behov for supplerende hjelp er stigende. Psykiske lidelser er økende i befolkningen generelt. Også i vårt lokalsamfunn gjenspeiler dette seg i det totale sykefraværet. Mange ramler derfor ut av arbeidslivet og blir gående på passive ytelser. Barnevern Det har i flere år vært diskutert muligheten for å gi et mer helhetlig tilbud for barn og unge i Nordkapp. Dette har blant annet vært tenkt realisert gjennom en omorganisering av de ulike tjenestene som omfatter denne brukergruppen. Høsten 2011 ble barneverntjenesten og PPT samlokalisert på Nordkapp helsesenter, i samme bygg som helsestasjonen allerede var lokalisert. Etter samlokaliseringen har det vært jobbet videre mot en mer samordnet organisering av de tre instansene. Hovedmålsettingen har vært å jobbe fram en mer helhetlig, tverrfaglig og målrettet innsats på det forebyggende arbeidet for barn, unge og deres familier, med tidlig innsats som sentralt element. FABU (Forebyggende avdeling for barn og unge) startet som et prosjekt finansiert med statlige midler i 2012, og det er ventet at prosjektet avsluttes og går inn i ordinær drift fra Flyktninger: IMDI har anmodet Nordkapp om en årlig bosetting av minimum 10 flyktninger. Dette gjør at kommunen må ta en avgjørelse om hvilken retning som er ønskelig med tanke på det fremtidige bosettingsmønsteret. En av hovedutfordringene vedr bosetting, er mangel på arbeidsplasser. Oppvekst og kultur Skoler og barnehager Det er pr i dag 2 kommunale skoler i Nordkapp, Gjesvær og Honningsvåg. SKOLE TRINN ANTALL ELEVER ANTALL LÆRERE Honningsvåg skole Gjesvær skole SUM Tabell 5 Antall elever og lærere ved skolene i Gjesvær og Honningsvåg. Kilde: En fremskrevet utvikling av antall barn i skolepliktig alder viser en nedgang i antall elever i skolepliktig alder i Nordkapp frem mot 2040 År Elever Tabell 6 Barn i skolepliktig alder i Nordkapp kommune. Kilde: Nordkapp har en lærertetthet på 13,6 elever pr lærer. Til sammenligning er tallene for Finnmark og nasjonen 11,6 og 14,8. Forutsatt denne fremskrivingen er det ikke behov for nytilsettinger av lærere i 14

16 de neste 4-5 årene. De årlige elevundersøkelsene viser en høy grad av trivsel blant elevene, og det rapporteres om et godt læringsmiljø. Elevene i Nordkapp presterer i underkant av det nasjonale snittet i Undervisningsdirektoratets målebarometer. Kommunale barnehager I Nordkapp er det 4 barnehager. KOMMUNALE BARNEHAGER ANTALL AVD, ANTALL BARN ANTALL ANSATTE på avdeling + leder Nordkapp barnehage Nordvågen barnehage Skårungen barnehage Storbukt barnehage SUM Tabell 7 Barnehager I Nordkapp Kilde: Geirfuglen barnehage i Gjesvær er en ikke-kommunal barnehage med 6 barn og 2 ansatte. Dette er ikke tatt med i statistikken over. I 2012 er det 196 (163) 4 barn i aldersgruppen 0-5 år i Nordkapp kommune. 154 av disse har barnehageplass. I 2015 er det estimert at det skal være 199 (164) barn i aldersgruppen 0-5 år i Nordkapp kommune. Videre er det i 2020 estimert at det skal være 213 (176) barn i aldersgruppen 0-5 år. Det er estimert en økning på 3 barn i aldersgruppen 0-5 år fra 2012 til 2015, og en økning med ytterligere 14 barn fra 2015 til Nordkapp kommune har i dag en barnehagekapasitet på 148 kommunale barnehageplasser. I tillegg er det 13 barnehageplasser i Geirfuglen barnehage i Gjesvær. Etter hovedopptaket i 2012 er det 5 ledige av 148 kommunale barnehageplasser i Nordkapp kommune. Alle pedagog- og assistentstillinger er besatt. Dette tatt i betraktning er det ikke nødvendig med utvidelse av kommunens barnehagekapasitet de tre nærmeste år. Likevel vil det være viktig å utarbeide en plan for en eventuell utvidelse av kommunens barnehagekapasitet, slik at Nordkapp kommune er godt forberedt på en eventuell fremtidig befolkningsvekst. Utfordringer for sektoren: - Utarbeide en helhetlig plan for utvikling og drift av oppvekst- og kultursektoren. - Etablere rutiner og planverk for samhandling og samarbeid på tvers av sektorene i kommunen. - I større grad etablere rutiner og planverk for samhandling og samarbeid på tvers av enhetene i sektoren. - Ha større fokus på organisasjonsutvikling innad i de ulike enhetene og i sektoren som helhet. Barnehagene og skolene må prioritere grunnleggende lese- og skriveopplæring i enda større grad enn tilfellet er per Utredning av ny barnehagestruktur Kommunestyret har i enstemmig vedtak bedt om utredning av ny barnehagestruktur inkludert ny barnehage i sentrum. Dette skal konkretiseres i arealdelen og ny sentrumsplan. Etablering av nytt barnehageanlegg reiser en rekke problemstillinger som må ses i sammenheng med andre arealbehov i sentrum; trafikale forhold rundt levering og henting av barn; nasjonalt lovverk. Med utgangspunkt i 4 Tallene i parentes er barn i alderen 1-5 år 15

17 ledig egnet areal må etableringen nødvendigvis skje mellom Klubben og Juledagsnes. Veiledende norm for barns lekeareal inne er 4 kvadratmeter netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer (ca. 5,3 kvadratmeter) per barn under tre år. Utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Til dette arealet regnes ikke parkeringsplass, tilkjørselsveier og lignende. Et stipulert arealbehov opp mot 2000 m2 begrenser alternativene. Det betyr at man gjennom utredning må våge å tenke nytt og utenfor boksen. Kultur og idrett Det er et rikt kultur- og idrettsliv i Nordkapp, og det knyttes stor stolthet og kjærlighet til tradisjonene kommunen har med seg. Lag og foreninger som innholdsmessig dekker et meget bredt spekter engasjerer og aktiviserer store deler av lokalbefolkningen store deler av året. Kommunen selv bidrar til det totale bildet gjennom sine egne kulturinstitusjoner og kulturvirksomhet. I tillegg har nye private initiativ de senere år bidratt til å øke det samlede kulturtilbudet til Nordkapps befolkning. Utfordringen for kultur- og idrettslivet sett under ett er at utvikling er en forutsetning for å kunne overleve. Samtidig er samfunnet i helhet sin evne til utvikling og fornying også nært knyttet til kvaliteten på denne delen av samfunnslivet. Derfor bør temaer som berører kultur og idrett betraktes som sentrale for den totale utviklingen av samfunnet. Utfordringene er mange og til dels store. For idretten utgjør anleggsfasiliteter en stor og viktig del av vilkårene. Vårt største idrettsanlegg, Honningsvåg stadion, har fått løft i form av nytt kunstgressteppe på fotballbanen og ny flerbrukshall som eies av kommunen og driftes av HT&IF Allianse etter avtale med kommunen. Selve idrettshallen begynner å bære preg av stort behov for oppussing og oppgradering, og kapasiteten i forhold til bruk er sprengt. Øvrige idrettsanlegg i kommunen er heller ikke produkter av senere tids byggeaktivitet og vil sånn sett kunne behøve modernisering. Mangelen som imidlertid hviler over kommunen som en mørk skygge er en ny svømmehall, til bruk for hele befolkningen og til fremme av den totale folkehelse. Større tilrettelegging for uteaktiviteter gjennom hele året er også svært ønskelig. For kulturlivet sin del utgjør også anlegg en stor utfordring. Pr i dag har kommunen ingen fullverdig scene, og sceneforholdene som rår er på grensen - og kanskje over - i forhold til hva som er forsvarlig. Scenen på samfunnshuset Turn har ikke vært gjenstand for større utbedringsarbeider siden byggingen i etterkrigstiden. Kinoscenen er i dag vertskap for de fleste profesjonelle tilreisende teaterforestillinger, men disse henger i en tynn tråd. Hålogaland teater har flere ganger varslet at sceneforholdene er uholdbare og at de er i en løpende vurdering av hvorvidt de fortsatt kan besøke Honningsvåg og Nordkapp. For både idrett og kultur er menneskelige ressurser knapphetsgode. Å få folk til lederverv, trenerverv, dirigenter, kunstneriske ledere er en stadig mer vrien oppgave. Rekruttering er, i likhet med flere andre områder, også innenfor idrett og kultur et svært viktig og sentralt tema for å opprettholde og aller helst utvikle nivået på virksomheten i Nordkapp kommune. 16

18 For å oppsummere så er det stor og god aktivitet, men fornying og rekruttering vil være avgjørende for å opprettholde og aller helst videreutvikle kultur - og idrettssatsingen i Nordkapp kommune. Kommunal økonomi Nordkapp kommune har i løpet av de siste to årene vært gjennom relativt omfattende nedskjæringer for å finne et driftsnivå som harmonerer med de inntektsrammene som foreligger. Kommunen står overfor en rekke utfordringer de kommende årene. Vi ser tendenser til økt ressursbehov i Oppvekstog kultursektoren gjennom nye brukere som har særskilte behov. Innenfor Helse er det stort press på omsorgstjenester, det er per dags dato venteliste på institusjonsplasser. Den kommunale delen av NAV viser økt behov for barnevern - dette er en utvikling som bekymrer kommunen og som gir oss utfordringer. Flyktningetjenesten står overfor et veiskille hvor vi i løpet av 2013 skal ta stilling til hvordan den kommunale flyktningetjenesten skal drives videre. Kommunens likviditet er fortsatt anstrengt og det driftes i det daglige med bruk av kreditt. Kommunen har mange og store investeringsbehov. Innenfor den kommunale infrastrukturen og eiendomsforvaltningen har man mange og tildels krevende utfordringer. Det er et omfattende behov for en grundig gjennomgang både av den kommunale infrastrukturen og eiendomsmassen med sikte på å få total oversikt over utfordringene som ligger her, samt få utarbeidet grundige planer for hvordan dette skal håndteres i årene fremover. Kommunens gjeldsbelastning er på omlag kr 280 mill, dette utgjør omlag kr pr innbygger, noe som er svært høyt. Dagens nivå på gjeldsbelastningen er av et slik nivå at det ikke vil være forsvarlig å øke dette i noen særlig grad, dette betyr at årlige investeringer og derigjennom opptak av nye lån ikke må være høyere enn netto nedbetaling. Vi er også svært sårbare for renteøkninger - det vil derfor være viktig å se på den totale finansøkonomien med sikte på i størst mulig grad å være sikret mot renteøkninger. Drivere for utviklingen I ethvert samfunn og sammenheng vil det være noen drivere for utvikling som vil prege- og tematisere de respektive satsingsområder. Kultur - Bidra-/legge til rette for etablering og videreutvikling av attraktive sosiale møteplasser i sentrum - Sikre gode- og godt tilgjengelige kulturtilbud til alle. Legge til rette for attraktive kulturbegivenheter og arrangement - Aktivt sikre- og fremheve Nordkapps egen kulturarv Kunnskap - Gode- og attraktive læringsmiljø i skoler og barnehager som motiverer til kunnskap og skaper resultater og trivsel - Styrke eget- og samarbeide med andre fagmiljø for å styrke lokalt helsetilbud i tråd med samhandlingsreformen 17

19 - Utvikle effektive samhandlingsarenaer med næringslivet for å bidra til verdifull utvikling i etablert næringsliv - Aktiv involvere innbyggere og brukere i den løpende utviklingen av kommunale tjenestetilbud Folkehelse - Opprettholde og videreutvikle attraktiviteten i de nære og brede friluftstilbud. Styrke frivilligheten - Legge til rette for- og ta initiativ til etableringen av flere nærmiljøanlegg - Styrke forutsetningene- og være en pådriver for mer fysisk aktivitet i skolen - Legge til rette for økt aktivitet hos grupper som ellers kan falle utenom etablerte tilbud Klima/miljø - Effektivisere energibruk i egne bygg - Tilstrebe klimanøytralitet i egen organisasjon - Gjennom bl annet moderne avfallsordninger og god miljøledelse legge til rette for at innbyggere og næringsutøvere kan leve et mer miljøvennlig liv Arealbruk - Tilstrebe en effektiv arealbruk som bidrar til redusert transportomfang - Ytterligere utvikle et sammenhengende- og trygt nett av gang og sykkelveier som et alternativ til biltransport - Trygghet og sikkerhet i arealplanleggingen for å skape bolyst - Tilrettelegge for samfunnsutvikling gjennom forutsigbarhet Visjoner og satsingsområder Nordkapp med sine komparative fortrinn bør være godt rustet for en blomstrende fremtid. Mål for utviklingen i kommunen Målene retter seg mot Nordkapp kommune som lokalsamfunn, og forsøker å definere hvordan vi ønsker at Nordkapp skal se ut nå og i fremtiden. Planen inneholder fire satsingsområder som hver for seg representerer fire tema det blir viktig å fokusere på i planperioden. - Utvikling og vekst - Levekår for unge og eldre - Bærekraftig arealforvaltning - Kommuneorganisasjonens evne til å håndtere dagens og frentidens utfordringer Satsingsområdene peker på det som skal gis særlig oppmerksomhet og ressurser i kommende planperiode. Satsingsområdene bygger på status og utviklingstrekk som er omtalt tidligere i dette dokumentet, og på en kort beskrivelse av noen temaer under hvert satsingsområde. Satsingsområdene inneholder noen mål (VI VIL) og for hvert av disse noen strategier (SLIK GJØR VI DET). Strategiene er konkrete i begrenset grad når det gjelder hvilke tiltak som skal settes i verk, men 18

20 sammen med målene, skal de danne grunnlag for kommunens mer detaljerte handlingsprogrammer og budsjetter de nærmeste årene. Utvikling og vekst Nordkapp kommune har et utgangspunkt med flere ulike næringer med stort potensial. Vår posisjon i Finnmark med størst aktivitet innen fiskeri og reiseliv skal gi kommunen store muligheter for utvikling og videre vekst. Videre har Nordkapp en geografisk beliggenhet og naturgitte fordeler som gjør oss svært interessant i forbindelse med petroleumsaktiviteten i Barentshavet, både på norsk og russisk side. Nordkapp vil ha en sterk entreprenørkultur i barnehager, skoler, arbeidsliv og lokalsamfunn - Legge vekt på å utvikle barn og ungdoms selvtillit, kreativitet og evne til å omsette ideer til handling - Motivere jenter, gutter, kvinner og menn til å skape arbeidsplasser for seg selv og andre - Arbeide for at lokale investorer satser i Nordkapp - Arena for kapital og ideer - Stimulere til entreprenørånd i lokalt lag- og foreningsliv Nordkapp vil ha økt verdiskapning og flere lønnsomme arbeidsplasser innenfor lokale fortrinn - Nordkapp skal utvikles til et moderne og attraktivt fiskerisamfunn for hjemmeflåten, fremmedflåten, oppdrett og industri. - Det legges til rette for at fiskerihavnene får de oppgraderinger som trenges. Forholdene rundt fiskerihavneutbyggingen og bruken av sjøarealene for ferdsel i tilknytning til fiskerihavnen, samt arealdisponeringen på land, trekkes inn i den samlede planprosessen i kommunen. - Kystsoneplanen skal inngå i arealplanen og legger til rette for bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. - Nordkappturismen skal utvikles til å bli et bærekraftig, helårlig reisemål basert på bruk av hele kommunen. Nordkapps befolkning skal føle et økt eierskap til reiselivsmålet. - Det skal utarbeides en omforent forvaltningsmodell for Nordkapp-platået - Det offentlige rom tilrettelegges for å møte utviklingen, dette gjøres særlig gjennom arbeidet med ny sentrumsplan og skiltplaner. - Ilandføring av olje fra Johan Castberg-feltet skal skje på Veidnes. Nordkapp kommune med sine naturlige havnefasiliteter og strategiske beliggenhet skal være aktuell for fremtidige lokasjoner av olje og gass. 19

21 - Forankre og styrke maritim utdannelse og bli en leverandør av maritim kompetanse Nordkapp vil ha et målrettet virkemiddelapparat og en god teknisk infrastruktur - Nordkapp kommune skal være en tilrettelegger. Kommunen skal møte ideskapere og næringsliv med konstruktiv og løsningsorientert veiledning. Kommunen skal bidra til å utvikle konkurransekraften i det lokale næringslivet ved å være en profesjonell og krevende kunde. - Nordkapp skal arbeide for at veinettet sentralt og i distriktet holder en tilfredsstillende standard. Distriktene skal styrkes gjennom opprusting og etablering av kaier og havneanlegg. - Kommunen skal arbeide for større regularitet og et mer tilpasset rutetilbud når det gjelder fly. Kommunen skal sikre tilgang på gode næringsarealer. - Det skal settes fokus på arbeidet med de regionale og nasjonale transportplaner. Levekår for unge og eldre Barn og unge Forholdene i hjem og nærmiljø er viktig for trivsel, trygghet og utvikling. Familien er den viktigste rammen om et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Alle barn skal ha samme rettigheter og muligheter til utvikling, uavhengig av barnets og foreldrenes forutsetninger. Kommunens beslutninger og prioriteringer av kommunale tilbud og tjenester har stor betydning for mange. Arbeidet i utdanningssektoren fra barnehage til videregående skole er et viktig forebyggende arbeid fordi man vet at det er en direkte sammenheng mellom utdanningsnivå og helse. Arbeidet med å utjevne utdanningsforskjeller bør derfor ha høy prioritet. Fortetting av bebyggelsesområder har ført til at tradisjonelle ikke-regulerte friområder hvor særlig barn kan utfolde seg er for en stor grad forsvunnet. Parkene i Honningsvåg er innrettet slik at de ikke er spesielt anvendelig for lek og bevegelse gjennom hele året. For å i vareta den spontane, uorganiserte fritidsutfoldelse skal Nordkapp kommune arbeide for utvikling av parker, friområder og gang- og sykkelstier. Dette vil være sentrale punkt i kommunedelplanene for folkehelse og nytt sentrum. Nordkapp vil ha trygge og gode oppvekstmiljø og legge til rette for god og trygg barne- og ungdomstid - Barnehager og skoler skal vektlegge sin forebyggende rolle, og samarbeide med andre offentlige tjenester for å gjøre de rette ting til rette tid. 20

22 - Unge gutter og jenter skal motiveres til allsidig fysisk og kulturell aktivitet. - Det skal arbeides langsiktig og metodisk for å forebygge mobbing og rasisme. - Støtte opp om aktiviteter som skaper kontakt mellom generasjonene på hjemstedet, og som fremmer toleranse. - Det skal arbeides for et bredt engasjement mot rusmisbruk, vold og kriminalitet. - Styrker tiltak overfor barn av foreldre med rusmiddelproblemer og psykisk syke foreldre. - Øker innsatsen mot fattigdom - Videreutvikler tilbud for barn og ungdom med adferdsvansker - Bedrer kommunens forutsetninger for å løse et økende antall sammensatte og komplekse barnevernssaker - Ta godt vare på innflyttere og folk som bor midlertidig i kommunen. Gi barn og unge optimale betingelser for læring, lek og opplevelser - Etablerer en felles forståelse og øker kompetanse om tilpasset opplæring - Setter inn målrettet innsats tidlig i opplæringsløpet, inkludert barnehage - Innarbeider relasjonskompetanse som en grunnholdning og et bevisst perspektiv for alle som arbeider med barn og unge - De voksne tar utgangspunkt i den enkeltes mestring og gir nye utfordringer - Videreutvikler arenaer for aktiviteter og kulturopplevelser som gir muligheter for vekst, mestring og læring - Styrker barn og ungdoms deltagelse og innflytelse i samfunnet - Satser på kompetanseutvikling for ansatte på viktige områder - Relaterer tilpasset opplæring til økt læringsutbytte og vurdering for læring Medvirke til at barn og ungdom opplever en meningsfylt hverdag i barnehage og skole - i arbeid og fritid - Kartlegger barn og unges læringsutbytte og læringsmiljø og vurderer tilbudet iht. resultater og funn - Motiverer ungdom for utdanning og yrkesvalg - Forebygger frafall i videregående skole ved å utvikle en kompetent rådgivningstjeneste i grunnskolen - Gir alternative tilbud og spesifikke utfordringer der det er nødvendig - Bidrar til at helsetjenesten er tilgjengelig for all ungdom, uavhengig av sosial bakgrunn, blant annet for å redusere sosiale helseforskjeller - Bidrar til at ungdom opplever en helsetjeneste som motiverer til at de ser betydningen av å ivareta egen helse 21

23 - Bidrar til økt livskvalitet og selvinnsikt hos ungdom som i dag mottar mesteparten av sin inntekt i form av trygde- og sosialytelser, gjennom meningsfylt og kompetansegivende arbeid - Bidrar til økt utdanningsnivå på lang sikt, ved at ungdommen blir motivert til å tilegne seg kunnskap - Videreutvikler barnehager og skoler samt kulturskolen som attraktive arenaer for læring og opplevelser innenfor musikk, kunst og kultur - Stimulerer og styrker ungdommens iboende kraft og evne til å ha god kontroll over eget liv (utdanning, helse, bolig, fritid og aktivitet) Sørge for et allsidig og mangfoldig kulturtilbud med lav terskel og bred deltagelse - Utnytter barn og unges ressurser og kompetanse - Gir barn og unge muligheter til å utvikle seg selv og sine kreative evner - Oppmuntrer til egenstyrte aktiviteter etter demokratiske spilleregler Sørge for at alle barn og unge, uavhengig av kulturbakgrunn, opplever at kommunen de bor i er en viktig del avverdenssamfunnet og samtidig tar vare på lokale tradisjoner - Gir barn og unge muligheten til å prege utviklingen av morgendagens samfunn - Ivaretar og utvikler den kompetanse som barn og unge med minoritetsbakgrunn har - Bruker kunst, kultur og idrett som et virkemiddel for inkludering, toleranse, mestring og kunnskapsdeling Videreutvikle attraktive kulturarenaer i Nordkapp, spesielt med tanke på opplevelse, deltagelse og læring for barn og unge - Gir nye arenaer universell utforming med inkluderende løsninger - Gjør idrettsanlegg, konsert- og scenerom, bibliotek og andre fritidsarenaer tilgjengelige for barn og unge på lik linje med resten av kommunens innbyggere Levekår og livskraft Vi kan ikke behandle oss ut av helseutfordringene. Det er den enkelte innbygger i Nordkapp som er den viktigste ressurs for å skape gode nærmiljø, gode levevilkår og livskraft gjennom å ta aktivt ansvar for sitt eget liv, sin egen helse, gi omsorg delta 22

24 i lokalt fellesskap og skape gode kulturtilbud og opplevelser, på tvers av sosiale skiller og aldersgrenser. Vi har et aktivt lag og foreningsmiljø i kommunen og mange ildsjeler gjør en formidabel innsats. Folkehelse Livsstil, holdninger og sosiale sammenhenger har innvirkning på helsa vår. Det er viktig å fokusere på de positive faktorene som påvirker helse og drive helsefremmende arbeid gjennom bevisstgjøring og kunnskap. Selv om det kan spores økt deltagelse i idrett, veier det ikke opp for nedgangen i fysisk aktivitet forbundet med dagliglivets gjøremål. Manglende aktivitet er en trussel mot helsa og kan medføre vektøkning, dårlig motorikk og ulike livsstilsykdommer. Involvering av befolkningen i kulturaktiviteter, både kunst, kultur og idrett er viktig. Gode opplevelser ved å være publikum og aktiv deltagelse i kulturaktivitetene øker livskvaliteten. Kultur har egen verdi, men bærer også med seg en sterkt forebyggende og helsefremmende verdi. Kultur Kulturelt mangfold er en forutsetning for å skape et livskraftig samfunn. Kulturelt mangfold krever allsidighet, åpenhet og bevisst forhold til kvalitet. Det må være et mål for et lokalsamfunn at det utvikles et bredt og variert spekter av kulturaktiviteter, fra folkelig fellesskap til profesjonell kunst og kultur. Det er en utfordring å gi rom for villvekster nyskaping skjer ofte utenfor det etablerte og velfriserte. Mangfold og åpenhet for variasjon er spesielt viktig for barn og unge slik at de kan finne plass for sine uttrykk i kulturuniverset. Kirken, tros- og livssynssamfunn bidrar i stor grad til formidling og bevisstgjøring av viktige verdier for vårt samfunn. De skaper trygghet og stabile oppvekstmiljø, gir innbyggerne møteplasser både i hverdag og i viktige faser i livet, og er også betydelige kulturbærere. I et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn er det viktig å skape rom for dialog og forståelse der det utvikles toleranse og respekt. Kommunen har en viktig rolle som kulturutvikler for fremtiden. Kommuneorganisasjonen må utvikle sine roller i samspill med samfunnet for øvrig. Omsorg En av de største utfordringene innen omsorg er den sterke veksten av eldre og økt levealder. Tallet på mennesker med ulike demenslidelser vil sannsynligvis fordobles i løpet av 30 år. Veksten vil akselerere om år. Det er derfor nødvendig å investere langsiktig i kompetanse, teknologi og egnet bygningssmasse. Kommunen har de siste årene fått tilført nye oppgaver og brukergrupper som spesialisthelsetjenesten tidligere har hatt ansvaret for. Nye brukergrupper har bidratt til omfattende omstillingsprosesser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesielt i tjenester utenfor institusjon. Det har de siste årene vært sterk vekst i brukergruppen år. Dette er brukere med ulike funksjonshemminger, psykiske lidelser og rusproblematikk som krever mye ressurser og tverrfaglig innsats. Utviklingen innenfor feltet krever økte ressurser, nye samarbeidsformer og tiltak, kompetanseutvikling og organisatoriske endringer. Det vil bli nødvendig å søke samhandling med 23