Forvaltningsrevisjon. Rapport. Kommunal bostøtte. Desember 2008 Stavanger kommune.

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Rapport Kommunal bostøtte Desember 2008 Stavanger kommune

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Kommunens hjemmel for forvaltningsrevisjon Formål med prosjektet Problemstillinger Revisjonskriterier Metode Henvisning til kilder Faktabeskrivelse Oversikt Nasjonal boligpolitikk og bostøtte Nasjonal boligpolitikk Hvem er de vanskeligstilte? Husbanken og bostøtte Stavanger kommunes boligpolitikk Organisering av kommunens boligforvaltning Kommunal bostøtte i Stavanger Øvrige boligsosiale virkemidler Dagens situasjon i Stavanger kommune Overholdelse av regelverk Utnyttelse av Husbankens bostøtteordning Dagens leienivå og prinsippvedtaket om "gjengs leie" Sosialhjelp til dekningen av boutgifter Revisjonens vurderinger og anbefalinger Overholdelse av regelverk og utnyttelse av Husbankens bostøtteordning Kostnadsreduserende tiltak og konsekvenser Overgang til markedsbasert husleieprising, gjengs leie Endret regelverk Sosialhjelp til dekning av boutgifter Våre anbefalinger Rådmannens kommentarer Vedlegg Leserveiledning: Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Gå gjennom innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer. 2. Les også vurderingene i kapittel Les dertil bakgrunnsstoffet i kapittel 2, faktaframstillingen i kapittel 3 og vedleggene. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

3 1 Sammendrag Kommunal bostøtte er ikke en lovpålagt støtte, men en bystyrevedtatt ordning i Stavanger. Det er en ordning for personer med lav inntekt som ikke klarer å håndtere sine boutgifter, og kommer som supplement til Husbankens bostøtteordning. Kontrollutvalget har bedt om en utredning av mulige kostnadsreduserende tiltak innen bostøtteordningen, med angivelse av eventuelle konsekvenser for mottakerne. Prosjektet bygger på gjennomganger av kommunens regnskaper og bostøttesystem, annen dokumentasjon, og samtaler med ledere og saksbehandlere i administrasjonen. Her gjengis uthevet de problemstillingene som Stavanger kommunes kontrollutvalg stilte ved initiering av prosjektet, sammen med Rogaland Revisjons oppsummering. Overholdes gjeldende regelverk for bostøtteordningen, og utnyttes Husbankens bostøtteordning fullt ut? Våre stikkprøver viser at kommunen har beregnet korrekt omfang av bostøtten, gitt de registrerte inntekter og antall hustandsmedlemmer. Derimot var inntekt som beregningsgrunnlag i de aller fleste tilfellene ikke lagt korrekt inn i systemet. For de fleste medførte det en for høyt utbetalt bostøtte en periode. I forhold til å utnytte Husbankens bostøtteordning har kommunen en utfordring med å revurdere personer som tidligere har fått avslag fra Husbanken, men der endrete forutsetninger ville kunne gitt annet resultat på et senere tidspunkt. Hvilke vedtak og med hvilke konsekvenser for bostøtteordningen, har kommunen gjort innen den kommunale boligpolitikk? I hvilken grad har kommunens øvrige boligsosiale virkemidler slått inn på størrelsen av bostøtten? Og hvordan har kommunens leiepriser innvirket på størrelsen på bostøtten? I formannskapssak 3356/02 ble det vedtatt at husleien i kommunale boliger, med unntak av omsorgsboliger, skulle fastsettes etter prinsippet om gjengs leie. I formannskapssak 3068/05 ble det vedtatt at de individrettede boligvirkemidlene skulle overføres fra Stavanger Eiendom til Oppvekst og levekår for å gi en mer samlet saksbehandling. Samtidig ble det utarbeidet et nytt regelverk for kommunal bostøtte. Fra 2002 til 2007 gikk bostøttens andel av alle boligsosiale utgifter ned fra 29 % til 10 %. Dette skyldes i hovedsak innføring av startlån fra Vi finner også at leieprisene på kommunens boliger kun har blitt justert i henhold til konsumprisindeksen, ikke markedsveksten etter Konsekvensen over tid er at leienivået på kommunens utleieboliger ligger klart under gjengs leie i markedet. Prinsippvedtaket om utleie til gjengs leie i markedet er derfor ikke oppfylt. Hvilke kostnadsreduserende tiltak kan eventuelt iverksettes? Hvilke konsekvenser vil det ha for brukerne av støtteordningen? Og hvilke konsekvenser vil det ha for andre støtteordninger som for eksempel sosialstøtte? Økt satsing på Husbankens bostøtteordning, økt fokus på endringer i faktorer som har betydning for størrelsen på bostøtten, økt husleie på kommunale boliger og endring av regelverket for kommunal bostøtte er alle eksempler på tiltak som kan føre til kostnadsbesparelser for kommunen. De drøftes i rapporten. Økt satsing på Husbankens bostøtteordning vil ikke medføre noen negative konsekvenser for brukerne ettersom den statlige bostøtten kommer til fratrekk i den kommunale. For husstander som ikke er berettiget verken statlig eller kommunal bostøtte vil en økning av kommunens Kommunal bostøtte Stavanger kommune

4 utleiepriser (til gjengs leie) slå direkte ut i vedkommendes levestandard. Det samme gjelder ved oppregulering av bl.a. tabell for rimelig boutgift og reduksjon av satser for godkjent oppvarmingsutgift. Ettersom bostøtte fra Husbanken kommer til fratrekk ved beregning av sosialhjelp vil økt satsing på Husbankens bostøtteordning føre til reduserte sosialhjelpskostnader for kommunen. Økning av husleienivået på kommunens utleieboliger hvis dette ikke resulterer i at husstandene blir berettiget bostøtte fra Husbanken - kan derimot medføre at flere blir avhengig av sosialstøtte. Det samme gjelder ved endring av regelverket for kommunal bostøtte. Rogaland Revisjon har på bakgrunn av gjennomgangen følgende anbefalinger Fokusere sterkere på å oppdage endringer i faktorer, for eksempel inntekt og familiesituasjon, som har betydning for størrelsen på den kommunale bostøtten. Innhente bostøttemottakernes likninger da inntektsendringer slår direkte ut i den kommunale bostøtten. En vei å gå er å revidere bostøttesystemet slik at det blir direkte koblet til bl.a. folkeregisteret og skatteopplysninger. Få flere over på Husbankbostøtte. Rutiner foreligger på sosialkontoret og bør gjøres likt i hele kommunen. Sikre at politisk prinsippvedtak om overgang til gjengs leie blir oppfylt. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

5 2 Innledning 2.1 Kommunens hjemmel for forvaltningsrevisjon I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det årlig gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel Formål med prosjektet Prosjektet har vurdert om det er mulig å iverksette kostnadsbesparende tiltak for å redusere utbetalingene til kommunal bostøtte. 2.3 Problemstillinger Med bakgrunn i formålet med prosjektet, er det formulert følgende problemstillinger: Overholdes gjeldende regelverk for bostøtteordningen, og utnyttes Husbankens bostøtteordning fullt ut? Hvilke vedtak og med hvilke konsekvenser for bostøtteordningen har kommunen gjort innen den kommunale boligpolitikk? o I hvilken grad har kommunens øvrige boligsosiale virkemidler slått inn på størrelsen av bostøtten? o Hvordan har kommunens leiepriser innvirket på størrelsen på bostøtten? Hvilke kostnadsreduserende tiltak kan eventuelt iverksettes? o Hvilke konsekvenser vil det ha for brukerne av støtteordningen? o Hvilke konsekvenser vil det ha for andre støtteordninger som for eksempel sosialstøtte? 2.4 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er krav eller forventninger, og vil bli brukt til å vurdere funnene i de undersøkelser som gjennomføres og dermed belyser problemstillingene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, for eksempel lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriterier anvendt: Kommunens regelverk for bostøtte Husbankens regelverk for bostøtte Sosialtjenesteloven Andre kommunale vedtak innenfor de boligsosiale virkemidler 2.5 Metode Metodisk er det benyttet gjennomgang av relevant regnskap, kommunale saker og vedtak, og gjeldende regelverk. I tillegg er det benyttet samtaler og spørsmål per e-post/ telefon med nøkkelpersoner i Oppvekst og Levekår i Stavanger kommune. Vår samlede vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare de problemstillinger kontrollutvalget vedtok, som svar på prosjektets formål. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

6 2.6 Henvisning til kilder Lov om Den Norske Stats Husbank Forskrift om boligtilskudd fra Den Norske Stats Husbank Husbanken Håndbok i regelverk, bostøtte 2008 Stavanger kommunes intranett; tjenester/bostøtte Saksfremlegg Stavanger kommune Boligplan Stavanger kommune Referat fra møte mellom riksrevisjonen og Husbanken 07 Stavanger kommunes regnskap for Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte Denne rapport er utarbeidet av revisor Therese Kristiansen under ledelse av oppdragsleder Tore Kristensen, og gjennomgått av fagansvarlig for forvaltningsrevisjonen Bård Humberset. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

7 3 Faktabeskrivelse 3.1 Oversikt Figuren viser kommunens regnskapsførte utgifter til sin bostøtteordning. Disse har svingt mellom ca millioner de siste årene. Hver mottaker får i gjennomsnitt ca 1200 kroner i støtte per måned. I tillegg har Stavanger kommune blant annet følgende virkemidler i boligpolitikken 1 : Den kommunale utleieboligen Tomter for husstander med funksjonshemming Selvbyggerboliger Plasser på alders- og sykehjem Startlån Boligtilskudd til etablering og tilpasning Husbankens bostøtteordning Omfanget av disse ordningene omtales ut over i rapporten. Tabell 3-1 Husstander med kommunal bostøtte og Husbankbostøtte 2002 og 2008 (Kilde: FSKsak 3356/02 og lister fra oktober 2008) Kommunal bostøtte Kommunal bolig Privat bolig Sum Figur3-1 Økonomisk omfang av Stavangers bostøtteordning (mill. kr) (2008 er t.o.m ) Tabellen til venstre viser at mens 1350 husstander i Stavanger fikk kommunal bostøtte i 2002, var antallet i oktober 2008 på kun 660. Derimot har antallet mottakere av Husbankbostøtte økt fra 968 til 1162 i samme periode Husbankbostøtte Kommunal bolig Privat bolig Ukjent Ukjent Sum Et antall husstander mottar både Husbankbostøtte og kommunal bostøtte, men den type statistikk lar seg vanskelig hente ut fra kommunens IT-systemer. Andel hustander i kommunale boliger (2500) med Kommunal bostøtte 27 % 16 % Husbankbostøtte 39 % 47 % Beboere i kommunal bolig med bostøtte er redusert i antall, men reduksjonen er størst blant beboere i privat bolig. Dette betyr også at det klart store flertall av beboere i kommunale boliger, ikke mottar noen av disse to bostøtteordningene. Derimot kan de tenkes å være omfattet av annen offentlig støtteordning, og som vi skal se utover i rapporten - mange nyter godt av en kommunal husleie som ikke har fulgt veksten i boligmarkedet utover 2000-tallet. 1 Boligplan Stavanger kommune Kommunal bostøtte Stavanger kommune

8 3.2 Nasjonal boligpolitikk og bostøtte Nasjonal boligpolitikk Å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Viktigheten av å ha et sted å bo gjenspeiles også i menneskerettighetene hvor retten til bolig er nedfelt. Visjonen for boligpolitikken i Norge er at alle skal kunne bo godt og trygt. Kommunen har et ansvar for å ivareta de grupper av økonomisk og sosialt vanskeligstilte som ikke selv har mulighet til å skaffe seg bolig. Ansvaret er pålagt kommunen i henhold til Lov om sosiale tjenester 3-4, Boliger til vanskeligstilte: Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Kommunene har et ansvar for å legge forholdene til rette for en god og forsvarlig boligpolitikk. De har et ansvar for å planlegge en boligpolitikk som omfatter alle kommunens innbyggere, sørge for at det ikke skjer en segregering av bomiljøene og at det blir et variert og godt miljø for alle 2. Bostøtte blir omtalt som det viktigste økonomiske virkemiddelet innenfor det boligsosiale arbeidet, og er også en sentral ordning i arbeidet mot fattigdom. Riksrevisjonen gjennomførte i 2007 en undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet. Ifølge undersøkelsen foreligger det lite kunnskap om hvilke grupper som er vanskeligstilt på boligmarkedet, hvor stort omfanget er, og om virkemidlene dekker behovene de har. En del vanskeligstilte fanges heller ikke opp av det samlede virkemiddelapparatet Hvem er de vanskeligstilte? Hvilke grupper mennesker som kan kategoriseres som vanskeligstilte på boligmarkedet vil variere fra kommune til kommune. Ifølge Husbanken kan følgende faktorer medføre at enkelte vil ha problemer med å etablere seg i, eller beholde egen bolig: Inngangsbilletten på boligmarkedet Inntektsnivået til ulike befolkningsgrupper Befolkningssammensetningen i kommunen Generelle boforhold i kommunen Husbanken definerer vanskeligstilte ved hjelp av tre indikatorer 3 : At husstanden er uten egen eid eller leid bolig At husstanden står i fare for å miste boligen At husstanden har en uegnet bolig Husbanken og bostøtte Sentralt i det statlige virkemiddelapparatet ligger bostøtteordningen som er forvaltet av Husbanken. For 2008 er det bevilget i overkant av 2,4 milliarder kroner til bostøtteordningen 4. I 2 Inst.S. nr. 222 ( ), s Husbankens veileder for lokale boligsosiale handlingsplaner. Slik gjør vi det. 4 HB9.E.1 Bostøtte, utgitt av Husbanken, januar Kommunal bostøtte Stavanger kommune

9 2007 mottok ca husstander landet over bostøtte fra Husbanken. Av disse var ca alders-, uføre og etterlattepensjonister. I 2007 fikk hver husstand i gjennomsnitt utbetalt kr per måned. Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Virksomheten er regulert i husbankloven 5. Husbankens viktigste oppgaver ligger på det boligsosiale området, og banken skal særlig bidra til å fremskaffe boliger for bostedsløse, flyktninger og andre vanskeligstilte, tilby lån til vanlige familier og har tilbud som reduserer boutgiftene for særskilte grupper. Det er kommunene som skal ha den løpende kontakten med søkerne. Husbanken har det overordnete ansvaret, og står for drift av ordningen, regelverksutvikling og saksbehandling av klager. Husbanken har også en viktig oppgave i forhold til å informere om de låne- og tilskuddsordninger som banken eller kommunen har til disposisjon. Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet 6 viste derimot at Husbanken ikke i tilstrekkelig grad har klart å ivareta sine oppgaver i forhold til å veilede kommunene i det boligsosiale arbeidet. For å motta bostøtte fra Husbanken må én i husstanden være støtteberettiget og det stilles visse krav til boligen. Dersom kravene oppfylt, er det forholdet mellom husstandens boutgifter og inntekter som avgjør om det blir innvilget bostøtte eller ikke. Kravene er inntatt i vedlegg. I statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen en omfattende modernisering og forbedring av bostøtteordningen, med iverksetting 1. juli Styrkingen er på en milliard kroner og vil gjøre nye husstander støtteberettiget. Av disse er ca barnefamilier og enslige og par uten barn. Vi får i Stavanger kommune opplyst at den ønsker å endre sin kommunale bostøtteordning når det blir klart hvilke endringer som skjer i Stavanger kommunes boligpolitikk Organisering av kommunens boligforvaltning Organiseringen har gjennomgått mange endringer i løpet av bostøtteordningens levetid. Gjeldende organisering stammer fra formannskapsvedtak (3065) i 2005 hvor alle individrettede boligvirkemidler ble lagt til Oppvekst og levekår. Stavanger Eiendom fikk en rendyrket rolle som boligeier. Slik er det også nå. I Oppvekst og levekår ligger saksbehandlingen for bostøtte i direktørens stab Kommunal bostøtte i Stavanger Stavanger kommune innførte kommunal bostøtteordning i Ordningen var opprinnelig rettet mot etterlatte og pensjonister slik at de skulle unngå å gå på sosialkontoret. Per i dag er målgruppene for bostøtte i Stavanger kommune: Barnefamilier Trygdede 5 Lov av 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank. 6 Undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet gjennomført av Riksrevisjonen i samt Kommunal bostøtte Stavanger kommune

10 Sosialt vanskeligstilte Personer med introduksjonsstønad Ordningen retter seg både mot husstander i kommunal bolig, leietakere i private boliger og eiere av egne boliger. Vilkårene for bostøtte er knyttet til husstandens bolig og forholdet mellom husstandens samlede inntekt og boutgifter. For å kunne søke om kommunal bostøtte må husstanden motta en av følgende inntekter: Kommunal leietaker: Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Attføring/rehabilitering Overgangsstønad Arbeidsinntekt Arbeidsledighetstrygd Andre: Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Attføring/rehabilitering Overgangsstønad For en beskrivelse av inntektsgrenser og hva som godkjennes som boutgifter, se vedlegg. Den kommunale bostøtten er innrettet slik at det ved beregning tas hensyn til innvilget Husbankbostøtte. Kommunal bostøtte blir derfor i de fleste tilfeller gitt som et supplement til Husbankbostøtte, eller som eneste bostøtte til husstander som ikke fyller vilkårene for Husbankbostøtte. Kommunal bostøtte kan utgjøre maksimalt kr per måned inkludert husbankbostøtte. Det er gjort unntak fra maksimalgrensen for leietakere i kommunale omsorgsboliger og private omsorgsboliger hvor kommunen har tildelingsrett. På søknadsskjema om kommunal bostøtte skal det fylles ut spørsmål angående Husbankstøtte. Dersom husstanden oppfyller vilkårene for slik stønad skal det også søkes om slik stønad Øvrige boligsosiale virkemidler Foruten bostøtte er de mest sentrale individrettede boligsosiale virkemidlene startlån, boligtilskudd, kommunal bolig, og økonomisk sosialhjelp. Startlån kan benyttes til husstander som kun oppnår delvis eller ingen finansiering i ordinær bank. Formålet med startlån er at det skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Startlån erstattet etableringslåneordningen fra og med Kommunen har gjort noen avsetninger til påregnelig tap. I dagens fallende boligmarked og med stigende rente er det flere som ikke kan betjene sine lån eller av andre årsaker selger bolig og realiserer et tap. Denne statlige satsing har risikoutsatt kommunen hvor tap i disse dager må anses påregnelig. Totalt sett er likevel Stavanger kommune ikke den mest eksponerte kommune på dette området idet de har hatt mange kommunale boliger relativt sett. Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligtilskuddet benyttes i kombinasjon med startlån og skal bidra til at boutgiftene dempes slik at boligkjøper sitter igjen med tilstrekkelige midler til livsopphold. Boligtilskuddet kan regnes som et rente- og avdragsfritt lån. Kommunal bolig i Stavanger kommune skal først og fremst være et tilbud til de mest vanskeligstilte. Det skal legges vekt på om søker har mulighet til å kjøpe bolig ved hjelp av startlån Kommunal bostøtte Stavanger kommune

11 og/eller boligtilskudd, eller henvises til det private utleiemarkedet. Hovedprinsippet for tildeling av dagens kommunale boliger er at boligene skal tildeles boligsøkere som har det største behovet. Økonomisk sosialhjelp er en lovpålagt tjeneste og skal sikre hjelp til livsopphold. Målgruppen for økonomisk sosialhjelp i Stavanger kommune er de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller andre inntektskilder. Det kan ytes sosialhjelp til dokumenterte boutgifter. Som boutgift regnes husleie, fellesutgifter, renter på boliglån, kommunale avgifter, forsikringer, strøm og oppvarming. Figuren under viser økonomisk omfang av boligsosiale virkemidler for 2003, 2005 og Figur 3-2 Kommunale utgifter til ulike boligsosiale virkemidler (2003, 2005, 2007) Bidrag boutgifter strøm Livsopphold boutgifter over minstenorm Livsopphold boutgifter minstenorm Etableringstilskudd Sosiale utlån Startlån Kommunal bostøtte Vi ser at startlån rent volummessig utgjør den største posten av disse virkemidlene. I figuren på neste side ser vi også at bostøttens andel av totale boligsosiale virkemidler er sterkt fallende. Her har vi tatt med tilgjengelige tall helt tilbake til Tallene for inneværende år (2008) er fra Kommunal bostøtte Stavanger kommune

12 Figur 3-3 Kommunal bostøtte i prosent av utgifter til boligsosiale virkemidler fra 2001 til % 30 % 25 % 23 % 29 % 24 % 20 % 15 % 10 % 15 % 13 % 11 % 10 % 7 % 5 % 0 % Vårt materiale viser at kommunens utgifter til kommunal bostøtte økte fra 2001 til 2002, for deretter å ligge rimelig jevnt på ca. 20 millioner kroner frem til 2004, for deretter å avta. Fra 2001 til 2007 har andelen kommunal bostøtte i prosent av totale boligsosiale virkemidler blitt redusert fra 29 % til 10 %. Den relativt kraftige reduksjonen fra 2003 til 2004 skyldes i hovedsak innføring av startlån i Redusert andel kommunal bostøtte har også sammenheng med økt bostøtte fra Husbanken (ikke med i figuren). Omfanget på Startlån har betydning for samlete utgifter av boligsosial karakter, men påvirker i følge kommunen neppe bostøttens omfang i særlig grad. 3.4 Dagens situasjon i Stavanger kommune Overholdelse av regelverk I regnskapsrevisjonen for 2008 utførte Rogaland Revisjon stikkprøver av bostøttesøkere og kontrollerte om den kommunale bostøtten i Stavanger kommune var korrekt beregnet. Kontrollen viste at beregningene ut i fra de innlagte variablene inntekt og antall medlemmer i husstanden var korrekt i hvert enkelt tilfelle. Variabel inntekt var derimot feil i de aller fleste tilfellene. Dette skyldes i hovedsak at økningen i grunnbeløpet til folketrygden per ikke ble endret i systemet før i august / september 8. Hos enkelte hadde den per oktober 2008 ikke blitt justert enda. For mye utbetalt månedlig bostøtte på grunn av manglende økning av inntekten var på opp mot kroner i stikkprøveutvalget, mens gjennomsnittet lå på kr per mottaker. En av årsakene til sein oppdatering i systemet er at kommunen vurderer å revidere tabell for rimelig boutgift. Vi finner altså at trygdeøkningen i vår førte til at mange oversteg maksimal inntektsgrense, og ikke lenger skulle vært berettiget kommunal bostøtte. Kommunal bostøtte ble altså delvis utbetalt i strid med regelverket i den undersøkte perioden. Ifølge kommunen blir det foretatt inntektsoppfølging/kontroll én gang per år. I den anledning kontrolleres at registrert antall husstandsmedlemmer og adresse samsvarer med folkeregisteret. Trygdeytelser og dagens arbeidssituasjon blir også kontrollert. 8 Også andre forhold virket inn, bl.a. at et av barna i en av husstandene hadde en inntekt på ca. kroner som ikke var registrert i bostøttesystemet. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

13 Våre stikkprøver i år og tidligere år viser at administrasjonen innhenter svært få likninger. I svært mange tilfeller var det mangelfull inntektsdokumentasjon i mappene. Dette gjaldt spesielt ved endring i egen eller andre personer i husstanden sin inntekt. Kommunens praksis skyldes etter hva vi får opplyst at de fleste som flytter inn i kommunale boliger verken har høye inntekter eller stor formue Utnyttelse av Husbankens bostøtteordning En økning av Husbankbostøtten hos en person som mottar kommunal bostøtte vil redusere den kommunale bostøtten tilsvarende. De som søker kommunal bostøtte fra Stavanger kommune skal også søke bostøtte fra Husbanken. I forbindelse med årets regnskapsrevisjon av kommunal bostøtte har vi kontrollert om de personene i stikkprøveutvalget som per i dag ikke mottar bostøtte fra Husbanken kunne ha mottatt slik støtte. I vårt stikkprøveutvalg var det 15 av 30 personer som ikke mottok bostøtte fra Husbanken. Ettersom kontrollen krever fysisk gjennomgang av hver enkelt bostøttemottakers klientmappe har vi valgt å kun kontrollere disse 15. Med forbehold om tilfredsstillelse av funksjons- og arealkrav er resultatet av kontrollen: 6 av 15 kunne ha mottatt bostøtte fra Husbanken både før og etter inntekts-/ trygdeøkningen våren av 15 kunne ha mottatt bostøtte fra Husbanken før inntekts-/trygdeøkningen 5 av 15 i vårt eksempelutvalg ville ikke vært berettiget bostøtte fra Husbanken verken før eller etter. Beregningen ville ikke fått konsekvenser for den enkelte bostøttemottaker. Derimot er kommunens bostøtteordning blitt belastet med utgifter som kunne ha vært veltet over på Husbanken. For de 10 av 15 som før endringene ville ha vært berettiget til Husbanksbostøtte, beløper det seg til sammen ca per måned. Tilsvarende tall etter omleggingen av trygdeutbetalingen er ca Detaljene i vår beregning er inntatt i vedlegg, side 22. Fra Oppvekst og levekår søkes det ved førstegangsbehandling om Husbankbostøtte, men det handler om også å prioritere en vurdering av Husbankbostøtte opp mot senere endringer i inntekts-/boutgiftsgrunnlaget. Sosialhjelpskontorene følger opp at klienter som søker om sosialhjelp også søker bostøtte fra Husbanken. Vedtak om sosialhjelp gjelder for ett år av gangen, det vil si at en må søke om statlig bostøtte hvert år. Vurdering: Vi skal være forsiktige med å karakterisere merutgiftene som høye, eller til å generalisere vårt utvalg til alle kommunale bostøttemottakere. Det er likevel klart at når 10 av 15 tilfeldig utvalgte husstander ville vært berettiget til Husbank-bostøtte, gir det en indikasjon på at kommunen bør revurdere sine arbeidsprosesser Dagens leienivå og prinsippvedtaket om "gjengs leie" I FSK-sak 3356/02 ble det vedtatt at husleien i kommunale boliger med unntak av omsorgsboliger skulle fastsettes etter prinsippet om "gjengs leie" som kan justeres hvert år. Samtidig ble det vedtatt en tabell over gjengs leie i intervaller. Tabellen har i etterkant kun blitt justert etter konsumprisindeksen. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

14 Leieprisene for de ulike boligkategoriene (antall rom og størrelse) er angitt med minimum og maksimum beløp. Boliger med dårligst standard er priset lavest og boliger med best standard er priset høyest innenfor sin kategori. Innføringen av ny gjengs leie ble foretatt etter hvert som kontraktene ble fornyet og med 6 måneders forhåndsvarsling iht. husleieloven. På grunn av 3 års leiekontrakter foregikk gjennomføringen over en 3 års periode. Gjengs leie skal reflektere prisen i markedet, etter den tankegangen at tilbudet på og etterspørselen etter utleieboliger danner et korrekt prisnivå. Revisjonens kontroll av kommunens husleieinntekter i november 2007 viste at leien på kommunens utleieboliger lå langt under de verdier som ble ansett som gjengs leie i markedet. Dette gjelder fortsatt i 2008, og kommunens vedtak om utleie til gjengs leie i markedet kan derfor neppe anses som oppfylt. Tabell 3-2 under viser en sammenligning av leieprisene på kommunens utleieboliger (høy sats) og gjennomsnittlig månedlig leiebeløp ifølge SSBs leiemarkedsundersøkelse av leilighet/hybel i Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø i 2. kvartal Tabell 3-2 Leiepris sammenligning storbyer 9 Kvadratmeter 55 kvm 80 kvm SSB gjennomsnittlig mnd. beløp for leilighet /hybel i Bergen, Kr Kr Trondheim, Stavanger og Tromsø 2. kvartal 2008 Stavanger Eiendom (høy leie pr mnd) Kr Kr Vi ser at prisene til Stavanger Eiendom er klart lavere enn SSBs tall for storbyer. Stavanger kommune opplyser at de i nærmeste framtid skal utarbeide en sak vedrørende ny gjengs leie, og vil i den anledning taksere ca. 28 leiligheter hos to ulike firma. Vi har beregnet effekten av økt husleie for 9 tilfeldig utvalgte husstander og 10 pensjonister som bor i kommunale boliger. Vi har benyttet SSB-tallene ovenfor som sammenligning. Våre beregninger er for oversiktens skyld lagt i vedlegg. Gitt tilfredsstillelse av Husbankens funksjonskrav kan resultatet oppsummeres slik: Økning til gjengs leie fører til at 14 av 19 får økt bostøtte fra Husbanken og dermed redusert kommunal bostøtte. 5 av 19 kan ikke få Husbankbostøtte, men vil bli kompensert med økt kommunal bostøtte. Hva blir konsekvensen for kommunen? Økning til gjengs leie gir netto besparelse for kommunen på rundt i året for undersøkte 19 boliger. I praksis ligger nok gjennomsnittlig leie i Stavanger høyere enn i Bergen, Trondheim og Tromsø. Det vil si at nettoeffekten i realiteten kan være noe høyere. Hva blir konsekvensen for bostøttemottakerne? I oktober 2008 mottok totalt 660 husstander kommunal bostøtte. Av disse bor 407 i kommunale boliger. Det vil si at i oktober mottok ca. 16 % av husstandene i kommunens kommunale boliger kommunal bostøtte. 9 Stavanger Eiendoms priser for 80 kvm var 5115 kr for 3-roms bolig og 5541 for 4-roms. I eksemplet er brukt 3- roms. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

15 Husleieøkning for husstander i kommunale boliger som mottar kommunal og statlig bostøtte, medfører ingen endring i beboernes totale økonomi ettersom økningen i leie blir kompensert av økningen i bostøtte. Husleieøkning for husstander som ikke mottar bostøtte vil sannsynligvis føre til at flere personer blir innlemmet i både den statlige og den kommunale bostøtteordningen, og at flere vil motta økonomisk sosialhjelp. Husleieøkning for husstander i kommunale boliger som faller utenfor bostøtteordningen vil føre til at disse husstandene vil få økte netto boutgifter, og at flere vil motta økonomisk sosialhjelp Sosialhjelp til dekningen av boutgifter Ved hjelp av Stavanger kommunes skjema for beregning av sosialhjelp, har vi undersøkt hva ni tilfeldig utvalgte husstander som i dag mottar kommunal bostøtte kunne ha fått i sosialhjelp til dekning av boutgifter dersom den kommunale bostøtteordningen ikke eksisterte. Som en ser av tabellen medfører en overgang fra kommunal bostøtte til sosialhjelp til dekning av boutgifter for Sosial hjelp til disse ni husstandene med forutsetning Kommunal dekning av Husstand bostøtte boutgifter om at husstandene er berettiget sosialhjelp - til en mindreutgift for kommunen på i underkant av kr i måneden, dvs. ca. kr i året. Overgangen til sosialhjelp til dekning av boutgifter fører i dette tilfellet til at 3 personer ikke lenger vil motta noen form for økonomisk støtte til boutgifter, og vil dermed få en dårligere økonomi. Alle disse tre personene er enslige uten barn. Tabell 3-3 Månedlig mer-/mindreutgift for kommunen ved å avvikle den kommunale bostøtten Mer-/mindreutgift for kommunen Sum Vi går i rapporten ikke nærmere inn på dette spørsmål, men viser til at det er en vedtatt problemstilling i prosjektet. Forholdet er også at den kommunale bostøtteordningen i Stavanger er et politisk vedtak som ikke som sådan kan være gjenstand for revisjon. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

16 4 Revisjonens vurderinger og anbefalinger Vårt overordnede inntrykk er at bedre samordning og en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige boligsosiale virkemidler kan medføre kostnadsbesparelser for kommunen. 4.1 Overholdelse av regelverk og utnyttelse av Husbankens bostøtteordning Vi spurte: Overholdes gjeldende regelverk for bostøtteordningen, og utnyttes Husbankens bostøtteordning fullt ut? Vi så i kapittel og at økningen i personenes inntekt på grunn av G-reguleringen i folketrygden per ikke var blitt endret i bostøttesystemet. Av blant annet den grunn har flere mottatt mer i kommunal bostøtte enn det de har krav på, og enkelte skulle ha falt ut. Vi fant også at mange flere husstander kunne ha mottatt Husbank-bostøtte både før og etter G-reguleringen enn dem som kommunen hadde søkt om. Det er en forutsetning at den kommunale bostøtteordningen supplerer Husbankens bostøtteordning. Ettersom den statlige bostøtten blir fratrukket i den kommunale bostøtten, er det viktig at kommunen har fokus på at alle som er berettiget Husbankbostøtte faktisk mottar den. Bostøtte fra Husbanken kommer også til fratrekk ved beregning av økonomisk sosialhjelp til dekning av boutgifter. Hyppigere inntektsoppfølging/kontroll kan dermed medføre kostnadsbesparelser for kommunen. Dersom bostøttesystemet kan kobles direkte til blant annet folkeregisteret og skatte- og trygdeopplysninger, vil det øke kommunens muligheter til å oppdage endringer i faktorer som har betydning for størrelsen på den kommunale bostøtten, og samtidig redusere tiden som i dag brukes på å kontrollere nevnte opplysninger. Hovedproblemet for kommunen når det gjelder å utnytte Husbankens bostøtteordning, oppfatter vi ligger i å fange opp husstander som får avslag fra Husbanken ved første søknad, men som på grunn av endringer i livssituasjon blir støtteberettiget på et senere tidspunkt. Kontrollen av om husstander som ikke mottar bostøtte fra Husbanken kunne ha mottatt slik støtte, resulterte med forbehold om tilfredsstillelse av Husbankens funksjonskrav - i at 6 av de 15 kontrollerte husstandene kunne ha mottatt statlig bostøtte. Undersøkelsen gir dermed en indikasjon på at kommunen bør forbedre sine interne rutiner når det gjelder å kontrollere at alle som kan, faktisk mottar bostøtte fra Husbanken. På den annen side følger sosialkontorene opp at alle som søker om sosialhjelp også søker bostøtte fra Husbanken hvert år. Ettersom det allerede er etablert rutiner for årlig oppfølging av bostøtte fra Husbanken på sosialkontoret, kan kommunen vurdere å samkjøre bostøtten med sosialhjelp. Ettersom Regjeringen vil styrke den statlige bostøtten i 2009 og forenkle Husbankens regler for å motta bostøtte, er det viktig at kommunen er årvåken på om flere av dagens mottakere av kommunal bostøtte vil kunne falle inn under ordningen. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

17 4.2 Kostnadsreduserende tiltak og konsekvenser Vi spurte: Hvilke kostnadsreduserende tiltak kan eventuelt iverksettes? Hvilke konsekvenser vil det ha for brukerne av støtteordningen? Og hvilke konsekvenser vil det ha for andre støtteordninger som for eksempel sosialstøtte? Overgang til markedsbasert husleieprising, gjengs leie Vi har allerede nevnt muligheten som ligger i økt satsing på Husbankens bostøtteordning, og tettere oppfølging av endringer i inntektsgrunnlaget. Vi har også sett på oppfølgingen av kommunens prinsippvedtak fra 2002 om å følge "gjengs leie" i markedet på sine utleieboliger. Vi så i forrige kapittel at denne forutsetning ikke er oppfylt. Leien er økt med konsumprisindeksen, men ikke med veksten i leieprisene i markedet. Våre stikkprøver av 19 kommunale boliger viser et årlig tap for kommunen på i overkant av kr , selv om vi tar hensyn til økt bostøtte som konsekvens av husleieendringen. Å øke husleien på kommunens utleieboliger har avhengig av ståsted - både positive og negative effekter. For kommunen vil økningen føre til økte leieinntekter, høyere bostøtteutbetalinger og bedre utnyttelse av den statlige bostøtten. Økningen kan også føre til at nye husstander blir avhengig av offentlig støtte, både bostøtte og sosialhjelp. En økning i husleien vil også føre til at mottakere av sosialhjelp til dekning av boutgifter - med unntak av i de tilfellene hvor mottakeren allerede mottar maksimalsats - vil bli berettiget mer støtte. Høyere husleie kan altså betinge en mer omfattende bruk av forskjellige økonomiske støtteordninger. Gjengs leie kan også medføre økte administrative kostnader for kommunen. En markedsbasert husleie kan medføre kostnader knyttet til jevnlige takseringer av hvert enkelt leieobjekt, dersom man ikke finner statistiske indeksmålinger å knytte leieprisen til. I vurderingen hører spørsmålet om også husleien skal være en del av det sosiale boligstøtteapparatet. Altså at lav husleie skal kombineres med flere bostøtteordninger og de andre ordningene vi redegjorde for i avsnitt Vi oppfatter prinsippvedtaket i kommunen dit hen at det skal husleien ikke medvirke til, men at sosialpolitikkens økonomiske utslag skal konteres på annen måte for å si det slik. Hvorvidt en ikke skal øke leien i kommunale boliger opp til gjengs leie slik det ble vedtatt i 2002, vil derfor måtte bli et politisk valg. Oppsummert vil økt husleie føre til: Økt leieinntekt for kommunen. Økt kommunal bostøtte. Økt utnyttelse av Husbankbostøtten. Ingen effekt for beboere som mottar kommunal bostøtte. En mindre økning av boutgiftene for beboere som kun mottar Husbankbostøtte. Økning av boutgift lik leieøkningen for beboere som ikke mottar noen form for bostøtte. Økte sosialhjelpsutbetalinger Endret regelverk Ved å justere regelverket for kommunal bostøtte kan kommunen redusere sine kostnader. For de som eier egen bolig blir den kommunale bostøtten beregnet på grunnlag av renter og av- Kommunal bostøtte Stavanger kommune

18 drag. Dette vil i teorien si at dersom en velger å betale mer avdrag, inntil grensen for godkjent boutgift, kan en med dagens regelverk motta mer bostøtte og dermed utnytte systemet. Justering av tabell for rimelig boutgift og satser for godkjent oppvarmingsutgift er andre eksempler på endringer i regelverket som kan gi kostnadsbesparelser for kommunen. Dette vil derimot slå direkte ut i mottakernes levestandard, og kan føre til at flere vil gå over til sosialhjelp. Vi har ikke fulgt disse muligheter nærmere opp i denne rapporten Sosialhjelp til dekning av boutgifter Ved hjelp av Stavanger kommunes skjema for beregning av sosialhjelp, har vi undersøkt hva ni tilfeldig utvalgte husstander som i dag mottar kommunal bostøtte, kunne ha fått i sosialhjelp til dekning av boutgifter dersom den kommunale bostøtteordningen ikke eksisterte. Kontrollen viste en mindreutgift for kommunen på omlag kr i året. Overgangen til sosialhjelp til dekning av boutgifter førte i dette tilfellet til at 3 personer ikke lenger vil motta noen form for økonomisk støtte til boutgifter, og vil dermed få en dårligere økonomi. Alle disse tre var enslige uten barn. 4.3 Våre anbefalinger Rogaland Revisjon fremmer følgende anbefalinger: Fokusere sterkere på å oppdage endringer i faktorer, for eksempel inntekt og familiesituasjon, som har betydning for størrelsen på den kommunale bostøtten. Innhente bostøttemottakernes likninger da inntektsendringer slår direkte ut i den kommunale bostøtten. En vei å gå er å revidere bostøttesystemet slik at det blir direkte koblet til bl.a. folkeregisteret og skatteopplysninger. Få flere over på Husbankbostøtte. Rutiner foreligger på sosialkontoret og bør gjøres likt i hele kommunen. Sikre at politisk prinsippvedtak om overgang til gjengs leie blir oppfylt. Kommunal bostøtte Stavanger kommune

19 5 Rådmannens kommentarer Rådmannen uttaler følgende i brev av : Rådmannen forbereder nå ny sak om gjengs leie for kommunale utleieboliger. 33 leiligheter av varierende størrelse, stand og beliggenhet er levert for taksering til firmaet Takstteam. Takseringen skal være ferdig innen 31. desember Når takstene foreligger, bør det settes ned en gruppe med representanter fra Oppvekst og levekår og Stavanger eiendom for å komme fram til de leiene som Stavanger Kommune skal bruke som gjengs leie i utleieboligene. Denne saken må sees i sammenheng med godkjente boutgifter i Husbankens bostøtteordning. I den nye saken bør det tas med forslag til intervaller for endring av gjengsleien. Rådmannen vil fokusere sterkere på kontroll som knytter seg til endring i faktorer som påvirker beregning av kommunal bostøtte. Det legges opp til kontroll mot folkeregisteret minst en gang pr år. Muligheten for en endring i inntektsgrunnlaget ved behandling av søknader om kommunal bostøtte vurderes. Det søkes å innarbeide rutine hvor siste tilgjengelige ligning benyttes som inntektsgrunnlag tilsvarende rutinen som Husbanken benytter i den statlige bostøtteordningen. En slik endring, fra dagens inntekt til bruk av ligning, vil sikre et riktigere beregningsgrunnlag og være langt mindre ressurskrevende enn dagens ordning. En forutsetning vil være at en slik endring av inntektsdata kan utføres maskinelt og at tidspunktet for endringene kan sammenfalle med tidspunktet Husbanken foretar sine inntektsjusteringer i den statlige bostøtten. Rådmannen gjennomgå tabellverk for egendekning (rimelig boutgift) med sikte på en justering tilpasset et rimelig nivå ut fra dagens situasjon. Det vil bli innført rutine som sikrer strengere krav til søknad om Husbankbostøtte. Det foretas en gjennomgang av samtlige som kun mottar kommunal bostøtte. Disse vil få tilsendt skjema for søknad om bostøtte i Husbanken, og bli bedt om å søke på denne. Det er i dag krav om at en også skal søke kommunal bostøtte, men dette blir ikke tilfredsstillende fulgt opp. Formålet med tiltaket er å avdekke om det er husstander som har krav på Husbankbostøtte og således kan søke denne ordning. Husbankens bostøtte vil bli styrket fra og med juli Endelige resultater av endringene vil foreligge 2.halvår Rådmannen vil utarbeide en sak om den kommunale bostøtten og dens fremtidige funksjon som følge av Husbankbostøttens endringer. Sak vil bli fremmet i løpet av siste halvdel 2009 eller første halvdel Kommunal bostøtte Stavanger kommune

20 6 Vedlegg Husbankbostøtte Krav til husstanden Det stilles bestemte krav til husstanden for at den skal være bostøtteberettiget: Alle i husstanden må ifølge folkeregisteret være bosatt i boligen innen situasjonsdatoen for terminen Vedtak om eventuell trygdeytelse må være fattet innen situasjonsdato for terminen, og Søkeren/hovedpersonen må ha fylt 18 år (unntak dersom søkeren har egne barn). Barn under 18 år eller person over 65 år Person som mottar en av følgende ytelser etter folketrygdloven; o Uførepensjon, grunnstønad, hjelpestønad o Yrkesskadeerstatning o Attføringspenger o Tidsbegrenset uførestønad o Rehabiliteringspenger o Ytelser til etterlatte Person som mottar støtte fra annet EØS-land tilsvarende punktet over Person som mottar annen offentlig alders-, uføre- eller etterlattepensjon Person som mottar krigspensjon Person som mottar uførepensjon etter lov om sosiale tjenester, hvor dette er eneste ytelse til livsopphold og med forventet varighet på minst ett år Deltaker på introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger Deltaker på kvalifiseringsprogram for særlig utsatte grupper Spørsmålet angående om husstanden er støtteberettiget eller ikke avgjøres ut ifra forholdene per situasjonsdato, dvs. den første datoen i hver måned. Krav til boligen Tabellen viser hvilke krav bostøtteordningen stiller til boligen. Tabell 6-1: Boligkrav i bostøtteordningen. Kilde: Bostøtte 2008, håndbok i regelverk Type husstand Funksjonskrav Arealkrav Krav til finansiering Alders-, uføre og etterlattepensjonister med inntekt UNDER minstepensjon + 30pst. Nei Nei Nei Alders-, uføre og etterlattepensjonister med inntekt OVER minstepensjon + 30pst. Ja Ja Ja 10 Husstander med barn under 18 år (barnefam.) Ja Nei Nei Husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførestønad eller person som har sosialhjelp som eneste inntekt Ja Nei Nei Husstander med mottaker av introduksjons- eller kvalifiseringsstønad Nei Nei Nei Beskrivelse av kravene nevnt i tabellen: Funksjonskrav: o Boligen må være selvstendig. Det vil si: at boligen må ha oppholdsrom, kjøkken, soverom og bad at boligen må ha privat/nøytral adkomst, dvs. adkomst uten passering av annen boligenhet eller felles oppholdsareal. o For alle boliger gjelder at de må være godkjent av bygningsmyndighetene som helårsbolig. Dette innebærer et krav om vinterisolering. Det er også krav om at boligen er tatt i bruk før det kan søkes om bostøtte. Arealkrav: o Boligens areal må være minst 40 kvm privatareal. Fellesareal regnes ikke med. 10 For boliger i borettslag og kommunale boliger anses finansieringskravet oppfylt. Kommunal bostøtte Stavanger kommune