LOKAL MATRIKKEL INSTRUKS

Transkript

1 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 1 av 37 LOKAL MATRIKKEL INSTRUKS RANA KOMMUNE Versjon pr. 18. mai 2010

2 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 2 av 37 Innhold 1 OM HEFTET MATRIKKELFØRE ET EKSISTERENDE BYGG SOM HAR BYGNINGSNUMMER REDIGERE BYGNING Informasjon som skal legges inn i hovedbygget er: Boliger Bruksenhet Etasjer Bygningsdetaljer Pekere Kommentarer Referanser (skal dette brukes?) TILLEGGSBESTEMMELSER (HVORDAN REGISTRERES DETTE I KOMMUNEN?) GARASJE / CARPORT / UTHUS HYTTER OG FRITIDSBOLIGER BYGG SOM MANGLER TEGNINGER SETERHUS, KOIER OG GAMMER BOLIGER PÅ LANDBRUKSEIENDOMMER LANDBRUKSBYGNINGER BYGNINGSNUMMER BRUK AV NÆRINGSKODER OG KODER FOR BYGNINGSTYPE INNFYLLING AV AREAL BOENHETER AREAL MÅLT FRA KART SMÅ BYGG REGISTRERING AV NYTT BYGNINGSPUNKT REGISTRERING NYTT TILBYGG/PÅBYGG DIGITALISER TILBYGG I KART REGISTRERE TILBYGG/PÅBYGG MÅLEREGLER FLYTTING AV BYGNINGSPUNKT OG ADRESSEPUNKT EIENDOM... 29

3 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 3 av MANGELFULL EIENDOMSAVGRENSNING REGISTRER BRUK AV GRUNN KJØREREGLER FOR MATRIKKELFØRERNE SPESIAL SLUTTFØRING AV TILBYGG PROBLEMLØSING Finner ikke bygg i kart Tomter med flere GID DEFINISJONER AREALMÅLING MÅLEVERDIG AREAL (NS.5) BRUKSAREAL (NS.10) DEFINISJON AV ETASJETYPER: Kjellerplan (K): Underetasje (U): Hovedetasje (H): Loft (L): GJENNOMSNITTLIG TERRENGHØYDE: PLAN- OG HØYDEFORSKJELLER BOLIGNUMMERERING RESSURSER KOMMUNE REFERANSELISTE... 37

4 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 4 av 37 1 Om heftet Dette heftet skal fungere som en håndbok for de personene som skal matrikkelføre i kommune. Skal MATRIKKEL gjenspeile virkeligheten eller det som er godkjent i byggesaken? 2 Matrikkelføre et eksisterende bygg som har bygningsnummer Start med å få en oversikt over eiendommen ved å søke opp eiendommen i Matrikkel (og i kartet). Under Bygninger finnes det en oversikt over alle bygninger på eiendommen, inkludert bygg som er revet og bygg som er godkjent, men som ikke er blitt bygd enda. Her finnes fakta om bygningene som f.eks. areal, når de ble godkjent etc. Under Bygningsdel kan man se om det er lagt til tilbygg eller påbygg. Dersom det er matrikkelføret et tilbygg (lagt til areal), uten at hovedbygget har fått areal, må man endre status for tilbygget fra status 2 (Tatt i bruk) til status 3 (Tatt i bruk data til hovedbygg) etter at hovedbygget og tilbygget er ferdig matrikkelføret. Når tilbygg endres til status 3, legges areal kun til etasjedelen til hovedbygget automatisk. Dvs: Dersom hovedbygget inneholder boenheter, må man være oppmerksom på at bruksarealet under arkfanen Boliger ikke endres automatisk. Dette må gjøres manuelt. Sjekk, hent inn informasjon om hele eiendommen, se om alle bygninger er registrert på eiendommen. Alle nye tilbygg og påbygg(med tilhørende informasjon) skal registreres for seg. Tilbyggene bør nummereres kronologisk. For eldre tilbygg hvor tegninger på tilbygg ikke finnes, skal dette summeres og registreres sammen med hovedbygget.

5 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 5 av Redigere bygning Innlegging av data til hovedbygg. Figur 1 viser at du skal endre bygning. Høyreklikk på aktuell bygning.

6 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 6 av Informasjon som skal legges inn i hovedbygget er: All informasjon som registreres skal gjøres ihht. MATRIKKEL-instruksen fra kartverket. Nedenfor er nevnt de felt vi vektlegger, samt eventuelle presiseringer der hvor det kan være uklarheter eller valgmuligheter. Status Kontroller at korrekt status er brukt. IKKE endre status til 2 Tatt i Bruk, med mindre du ser at bygget er ferdig bygd på ortofoto, har brukstillatelse/ferdigattest eller kommunisert med byggesaksbehandlere i kommunen. Type: Legg inn informasjon ihht til bygningens innhold og bygningstypetabell Hus som inneholder næring i tillegg til bolig, der bolig er mer enn 50 % av husets areal, skal riktig boligtype registreres (for eksempel enebolig, tomannsbolig). Der hvor bolig er mindre enn 50 % av husets areal, skal husets dominerende næringstype være gjeldende. o Eksempel. Bygning med 40% bolig, 35% butikk, 25% kino skal registreres som butikk. Dersom bygningen har mer enn en boenhet, skal bygningstypen gjenspeile dette (f.eks. endres til 112 Enebolig m/hybel/sokkelleilighet), selv om en eller flere av boenhetene ikke er godkjente. Selv om det er flere hybelleiligheter i et bygg, skal det registreres med bygningstype 112. Dersom det er likeverdige leiligheter (omtrent lik størrelse) kan bygningstype 136 benyttes. Næringsgruppe: Legg inn informasjon ihht til bygningstype og næringsgruppetabell. Korriger eventuelle utgåtte koder. Inneholder huset i tillegg til bolig (og evt. garasje) en annen type næring skal næringen være gjeldende for valg av næringsgruppe. o Eksempel: Bygningstype 146 med 90% bolig, og 10% bank, skal registreres som J - Finansielle tjenester o Eksempel: Enebolig (80% bolig) med frisør i kjelleren (20%) skal registreres som O Andre sosiale og personlige tjenester Datoer: Bruk litt tid og krefter på å finne korrekte datoer fra papirene/søknadene/tegningene vi har. Dersom vi ikke finner noen datoer, eller de er usikre, kan det være lurt å sjekke arealhistorikk på eiendommen for å finne evt. fradelingsdato. Finner vi ikke alle datoer vi trenger, skal manglende datoer estimeres iht reglene nedenfor. Følgende datoer skal fylles ut: Alle bygg -også tilbygg - unntatt garasje og uthus: o Godkjent (hentes fra søknad, eller beregnet/estimert/fradelingsdato) o Igangsatt (hentes fra mappen, eller 1 mnd etter godkjent dato) o Tatt i bruk (Hentes fra brukstillatelse/ferdigattest eller 1 år etter godkjent dato) Garasje og uthus: o Godkjent (hentes fra søknad, eller beregnet/estimert)

7 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 7 av 37 o Igangsatt (hentes fra mappen eller 1 mnd etter godkjent dato) o Tatt i bruk (Hentes fra ferdigattest/brukstillatelse eller 6 mnd etter godkjent dato) Er det ikke mulig å finne eller estimere (med rimelig sikkerhet) enkelte datoer, lar vi feltet stå tomt. Det er bedre med et tomt datofelt enn en dato som trolig er veldig feil. HINT: Dersom MATRIKKEL krever at man legger inn en dato, legg inn en dummy-dato (f.eks ) og lagre. Så gå inn igjen og fjern denne! Da vil man få lov til å lagre et tomt datofelt Boliger Figur 2 viser innlegging i boligdel I boligtabellen på boligfanen legges alle boenheter (boliger) som finnes i bygget. Dersom boenhetene har feil etasjetype, skal vi endre denne. Gjør da som følger: Omnummerer boligenheten i boligfanen først: Klikk knappen Omnum boliger Figur 3 viser hvordan omnummerere bolignummer Endre etasjetype og klikk OK

8 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 8 av 37 Endre deretter etasjetype i Etasje-fanen Bolignr: Inngang Etasjetype Etasjenr. Bolignr. o Normalt er det bolig i H1-1 (Hovedetasje nr 1 bolignr. 1) o Dersom det er flere boliger tar man utgangspunkt i definisjon for hva som er en boenhet. (Se kap Boenheter) Matrikkeladresse: Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. Undernr. Gateadresse: Gkode Husnr. Bokstav Undernr. Detaljer: Hva skal registreres av detaljer i kommunen? Under er det beskrevet et forslag til en løsning. Bruksareal o Her registreres boenhetens totale bruksareal. Areal kopieres fra etasjefolderen (og splittes evt. dersom det er flere boenheter). Areal av vegger mellom boenheter måles ikke. Kjøkken kode o 1 Har kjøkken o 2 Har ikke kjøkken o 3 Felles kjøkken (For eksempel hybler som deler kjøkken) Type lokale o B: Godkjent bolig o I: Ikke godkjent boenhet o F: Fritidsbolig o A: Annet enn bolig De fleste boenheter ligger allerede inne med kode B. Dersom ureglementerte boenheter, oppdages på tegningene f.eks. klemt oppe på loftet, innerst i fjøset el.l., så skal byggessaksavdelingen ha beskjed om dette i tillegg legges kommentar om dette i regnearket Registrerer ikke antall rom, bad eller wc.

9 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 9 av Bruksenhet I den nye matrikkelen skal alle bruksenheter også næring registreres i boligfanen. Dette er tilsvarende registreringen for næringsseksjoner på seksjonerte eiendommer. Vi foregriper begivenhetenes gang og for eiendommer med blandet bruk, bolig og næring, registrerer vi nå også næringsdelen i boligfanen. Næringsdelen registreres med bruksenhetsnummer (bolignummer) som består av etasjekode og løpenummer (tidligere kalt leilighetsnummer, eks. H0101). Bruksenhetstype har følgende koder: B = bolig, I = ikke godkjent bolig, F = fritidsbolig og A = annet. A benyttes for næring. Adresse- og eiendomspeker + bruksareal registreres som for bolig. Vi registrerer ikke kjøkken bruk det tomme feltet for kjøkkenkode, heller ikke antall rom, osv. Ved flere innganger tildeles inngangsnummer for hver hovedinngang på vanlig måte Etasjer Følgende informasjonen legges inn i etasjetabell: Figur 4 innlegging av data i etasjetabell Etasje (se definisjoner kap. 9.6): Etasjetype (K, U, H, L) Etasje nr. Detaljer: Antall boliger o Det registreres antall boenheter for hver etasje (for eneboliger o.l. registreres hovedboenheten alltid i H1, selv om inngangen er i U). Areal bolig o Hele etasjens areal hvis det er et bolighus, inkl. integrert garasje, ytre boder med inngang kun utenfra, vinterhage, innebygd veranda og fellesareal. Areal annet o Næringsarealer, lager (også i bygning med boenhet) (Totalt areal summeres automatisk) Hva skal alt. areal 1 og 2 brukes til eller skal de eventuelt benyttes? Forslag under.

10 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 10 av 37 Alternativt areal l skal registreres o Garasjeareal og ytre bodareal integrert i boligbygning Alternativt areal 2 skal brukes til bygg som ikke registreres med bruksareal ihht. MATRIKKEL-instruks fra Statens kartverk. o Carport Definisjon på en carport er en garasje uten port? Figur viser korrekt innelegging av bolig med totalt areal H1 på 110 m 2, hvorav 25 m 2 er garasje Bygningsdetaljer Registrerer vannforsyning, kloakk og renovasjon for alle boligbygg, næringsbygg og andre bygg som naturlig har vann og kloakk (som regel offentlig). Sjekk evt. Alle gebyrer i KomTek Eiendomsskatt Figur 5 viser innlegging av data under bygningsdetaljer Røykløp: Antall røykløp. Altså ikke antall piper, vær obs på at det kan være 2 (eller flere) røykløp i en pipe.

11 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 11 av 37 Kommune registrerer ikke antall rom, wc, antall bad, heiser, ant.etg. eller bebygd areal? Fritidsboliger: Det skal ikke være noe forskjell på bygningsdetaljer på fritidsbolig kontra bolig? Skal fritidsbolig 162 og 163 registreres ulikt i forhold til hytte 161? Pekere Pekere peker alltid BEGGE veier. Dvs. at hvis du legger inn en peker fra en bygning til en eiendom, vil automatisk pekeren fra eiendommen til(bake til) bygningen opprettes! Dette gjelder pekere mellom bygning, eiendom og adresse. Disse pekerne legges inn på pekerfanen til sitt objekt, og ved lagring blir automatisk den motsatte pekeren opprettet i sitt objekt. Boliger/boenheter er litt annerledes, de legges ikke inn på samme måte. Boenheter registreres på boligfanen til en bygning, og finnes kun der. Boenhetens pekere overtar/erstatter som regel noen av bygningens pekere. Her følger noen eksempler som illustrerer de vanligste bygningene med tilhørende pekere: Tegnforklaring: Peker synlig i B-delen Peker ikke synlig i B-delen Peker ifm. boenhet Bygning uten boenhet/bolig Sammenheng mellom pekere på bygning UTEN boenhet/bolig, f.eks. forretningsbygg. Bygning Adresse Grunneiendom

12 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 12 av 37 Figur 6 Bygning uten boenhet/bolig Bygning uten boenhet/bolig og uten adresse Sammenheng mellom pekere på bygning UTEN boenhet/bolig, og som IKKE har egen adresse, f.eks. garasjer, uthus, lager: Bygning Adresse Grunneiendom

13 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 13 av 37 Figur 7 Bygning uten boenhet/bolig og uten adresse Bygning med en boenhet/bolig Sammenheng mellom pekere på bygning med EN boenhet/bolig: Bygning Bolig Adresse Grunneiendom

14 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 14 av 37 Figur 8 Bygning med en boenhet/bolig Bygning uten boenhet/bolig på seksjonert eiendom Sammenheng mellom pekere på seksjonert bygning (UTEN boenheter):

15 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 15 av 37 Figur 9 Bygning uten boenhet/bolig på seksjonert eiendom Bygning med boenhet/bolig på seksjonert eiendom Sammenheng mellom pekere på seksjonert bygning (MED boenheter):

16 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 16 av 37 Figur 10 Bygning med boenhet/bolig på seksjonert eiendom Pekere til flere eiendommer o Når et bygg ligger på flere eiendommer, skal bygningen ha pekere til alle eiendommene. Unntatt dersom det kun er en liten snipp av bygningen som er bygd på naboeiendommen eller en tilleggsparsell som er kjøpt for å bygge for eksempel en garasje/tilbygg/påbygg. o F.eks. skal en enebolig over 2 eiendommer (som IKKE er organisert som hovedparsell/underparsell) ha peker til den ene eiendommen fra boligfanen, og til den andre eiendommen på pekerfanen. Er derimot eiendommene organisert i parseller, skal det kun være peker på boligfanen, som da peker til hovedparsellen. o Pekerne på boligfanen skal uansett kun peke til en eiendom, nemlig til den eiendommen hvor inngangen befinner seg.

17 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 17 av 37 Sletting av pekere: Ved bolig skal vi slette pekere i pekerfanen, bare dersom adressen er den samme som i boligfanen. Er ikke adressen den samme må det avklares med MATRIKKEL-ansvarlig hva som skal gjøres med pekerne. Hvordan løser vi denne problemstillingen i kommunen? Kommentarer Vi legger kun inn kommentar når vi måler bygningsareal fra kart (jfr. kap. 3.11) Figur 11 viser kommentarene Eksempel: For å legge inn kommentar, velg NY. Etat: 6B Bygningsavdeling Type: o 999 GENERELL Kommentar: o Skriv Areal målt i kart Figur 12 viser innlegging av kommentar Referanser (skal dette brukes?) Her legges referanser/saksnr inn, for de dokumenter/saksmapper som benyttes i forbindelse med matrikkelføring. Referansen kan finnes på saksomslaget, plantegninger eller søknader etc. Finnes det en referanse på saksomslaget skal denne brukes. (Merk.: Journalnummer skal skrives på samme måte som det står i byggesaken.)

18 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 18 av 37 Slik legger man inn en referanse til saksnummer: Velg NY Referanse: o Velg B for Bygningsrådsvedak o Eksempel: 203/88 Figur 13 viser hvordan legge inn ny referansene 3 Tilleggsbestemmelser (hvordan registreres dette i kommunen?) 3.1 Garasje / Carport / uthus i. Garasjen er en del av huset. Arealet regnes inn i boligarealet for tilhørende etasje ii. Garasjen ligger tilknytta huset, men kan rives selvstendig. Garasjen skal ha eget bygningsnummer, og arealet legges til denne som ved en frittstående garasje.

19 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 19 av 37 iii. Et tilbygg legges over garasjen. Den blir nå del av huset. Tilbygget gis løpenummer, og garasjens bygningsnummer fjernes. Garasjens areal regnes inn i boligarealet for tilhørende etasje, jfr. i. iv. Garasjen ligger over en bolig. Resultatet er likt i. Arealet regnes inn i boligarealet for tilhørende etasje. Bygg registreres på det gårdsnummer det er fysisk plassert på. Ved annen eier anses dette som privatrettslig problem. Bygget registreres med flere etasjer (inkl. overetasje og loft dersom det har slikt måleverdig areal). Areal registreres til tross for mangel på gulv. Hvorvidt areal i flere etasjer er måleverdig og hvorvidt dette registreres som overetasje eller loft, bestemmes av type takstoler / konstruksjon. Ved kombinert annet areal og boligareal, brukes bygningstype og næringsgruppe for den type areal som er dominerende. Bygg uten måleverdig areal ihht. instruks fra Statens kartverk skal registreres med eget BID, men arealet skal bare registreres på alternativt 2. Eks. carport. Hvordan registrere bygg som ikke finnes i kartet? Garasjer som ikke allerede er tegnet inn i kartet, opprettes med eget BID jfr. kap 4. Skal vi digitalisere nye bygg i kartbasen FKB-bygg? 3.2 Hytter og fritidsboliger 161: Hytter, sommerhus og lignende fritidsbygg og 162 og 163: Helårsboliger og våningshus som benyttes som fritidsbolig o Næringsgruppe: Y (Annet som ikke er næring) o Etasjefane: Areal legges som boligareal, antall boliger registreres IKKE? o Boligfanen: Bruksareal skal registreres (samlet areal fra etasjefanen) Bruk boligtype F (Fritidsbolig). o Peker til adresse og eiendom som for bolig. 3.3 Bygg som mangler tegninger Finnes det andre type skjemaer som inneholder data om bygget? 3.4 Seterhus, koier og gammer 171: Seterhus, sel, rorbu o.l o Settes til næringsgruppe: Y (Annet som ikke er næring) o Samme problemstilling som for hytter. o Etasjefane: Areal legges som boligareal, antall boliger registreres IKKE o Boligfanen:

20 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 20 av 37 Bruksareal skal registreres (samlet areal fra etasjefanen) Bruk boligtype F (Fritidsbolig). o Peker til adresse og eiendom som for bolig. 172: Skogs- og utmarkskoie, gamme på landbrukseiendommer o Settes til næringsgruppe: A (Jordbruk og skogbruk) 3.5 Boliger på landbrukseiendommer Helårsboligen knyttet til næringen på landbrukseiendommer skal ha bygningstype 113, våningshus. 3.6 Landbruksbygninger Alle driftsbygninger (bygninger som er knyttet til drift, for eksempel 241, 242 (utgått kode), 249 og 233) på landbrukseiendommer skal ikke gjøres noe med. Unntak er bygninger som har funksjon som garasjer knyttet til våningshus, enebolig (kårbolig) eller fritidsbygg. 3.7 Bygningsnummer Hvordan er praksisen her? Vertikaldelte boligbygninger, f.eks. vertikaldelt tomannsbolig og rekkehus, skal ha 1 BID per eiendommen? Hva med rekkehus, vertikaltdelt bygg som er registrert på samme eiendom? Alle tilbygg registreres separat, slik at de får eget løpenummer. 3.8 Bruk av næringskoder og koder for bygningstype Næringskode for bolig er X Næringskode for garasje / uthus / carport er Y Garasje / uthus rapporteres som bygningstype 181 og 182 Bokstaver for næringskode brukes konsekvent framfor det gamle tallsystemet. 3.9 Innfylling av areal Areal bolig: Totalt bruksareal inkl. integrerte boder og garasjer Areal annet: Nærings- og annet areal som ikke er boligareal Frittstående garasje / uthus / bod Alternativt areal 1 (forslag til bruk av alt.1 ) : Kommune registrerer alternativt areal for garasje innebygd/integrert i bolig mm., konf. pkt Ved problemer med lagring (feilmelding) skrives arealene opp på notatblokk. Lukk programmet og legg de inn manuelt etter å ha åpnet det igjen.

21 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 21 av 37 Sum boligareal fra fanen etasjer skal kopieres over til bruksareal under fanen boliger. Vi skal IKKE trekke fra garasjeareal eller utvendige boder når vi gjør dette. Integrert carport registreres men inkluderes ikke i boligarealet Alternativt areal 2 (forslag til bruk av alt.2 ) : Frittstående carport, integrert carport i bolig og alle bygg som ikke skal registrere bruksareal ihht. Matrikkel-instruks for Statens Kartverk Boenheter Antall boenheter skal kontrolleres i forhold til kode for bygningstype og gjeldende tegninger, og registreres på aktuelle etasjer. Boenheter har: o Egen inngang (kan være fra felles gang eller vindfang) o Kjøkkenløsning o WC /bad o Ingen størrelseskrav Ureglementerte boenheter som vi oppdager, kommenteres i regnearket eller i kommentarfeltet i MATRIKKEL? 3.11 Areal målt fra kart Disse bygningstyper: Garasjer Uthus Lagerbygg/lagerhall Naust kan måles fra kart, dersom vi ikke finner tegninger på dem, og dersom vi er sikre på at de kun er på EN etasje. Andre ikke-bolig hus, som vi kan identifisere, og som kun har EN etasje, kan også måles fra kart. Takutstikk varierer selvsagt fra hus til hus, men når vi måler fra kart bruker vi en fast regel på at arealet settes til 80% av takflaten. Husk å legge inn en kommentar om at arealet er målt fra kart, jfr. kap Små bygg Hva er praksisen her? Vi registrerer kun byggemeldte bygninger under 15 m 2 (garasjer, uthus, trafo-stasjoner, minikraftverk, pumpestasjoner etc.) Andre bygninger under 15 m 2 som allerede har fått bygningsnummer beholdes, og matrikkelføres evt. fra kart. Ubetydelige bygninger (f.eks. lekestue) under 15 m 2 som ikke har bygningsnummer, og som vi ikke har papirer på, registreres ikke.

22 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 22 av 37 4 Registrering av nytt bygningspunkt Matrikkelførerne skal ikke digitalisere bygningskroppen i kartet, men vi skal tildele nytt bygningspunkt og registrere alle data som vanlig. Skal NKGS redigere i FKB-bygg? Når det oppdages en bygning som ikke har eget BID, så lager vi nytt BID, unntak se pkt I kommune genereres nye BID automatisk i kartet. Start i kartet i GIS/LINE Matrikkel. Finn bygget i kartet, ortofoto, eller finn korrekt plassering på bygget på annen måte (avstand til nærliggende bygninger). Finnes både kart og ortofoto skal kartet brukes. Velg i menyen Matrikkel Ny bygning Klikk så midt i den nye bygningen Logg på KomTek med din bruker og passord Fyll inn feltene som vanlig, Bygningsnr og Løpenr registreres automatisk. Dersom byggflaten allerede er registrert i kartet: - slett byggflate

23 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 23 av 37 - slett flatepunkt - registrer ny bygning - høyreklikk i bygningspunktet og dann ny flate Sjekk pekerne:

24 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 24 av 37 Vær spesielt oppmerksom ved punktfeste! Så kommer dette vinduet, her kommer koordinatene automatisk (fra det punktet vi klikket på) Legg inn evt. referanser i dette bildet (med knappen Ny):

25 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 25 av 37 Trykk Fullfør i siste bilde. Bygningen opprettes nå med eget BID, og du finner det igjen i KomTek. Søk opp eiendommen i KomTek Matrikkel og sjekk at bygningen er kommet med. Gå inn på bygningen og korriger alle data som vanlig (husk å legge inn areal!). Sjekk nøye at pekeren til eiendommen er korrekt, og sjekk SPESIELT at pekeren til adresse (for byggtype som skal ha adresse) er korrekt. Hva gjør NKGS når det ikke finnes noen adresse? Skal det registreres ny adresse (evnt. offisiell eller matrikkel adresse?) 5 Registrering nytt tilbygg/påbygg 5.1 Digitaliser tilbygg i kart kommune ajourfører byggbasen eller matrikkelførerene i prosjektet ajourfører kartet. (dette kommer vi tilbake til når prosessen for ajourføring av byggbasen er bestemt) 5.2 Registrere tilbygg/påbygg Vi skal etterstrebe å registrere hovedhus og alle tilbygg for seg, og registrere arealet der det hører hjemme. Start i kartet i GIS/LINE Matrikkel. 1. Hold peker over hovedbygget og høyreklikk 2. Velg Registrer Tilbygg eller evt. påbygg.

26 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 26 av Legg inn bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, status og datoer. Velg Neste

27 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 27 av Peker til eiendom legges inn, dersom den ikke kommer automatisk opp. Kontroller at den er riktig. Vær spesielt oppmerksom ved punktfeste! Tilbygg skal IKKE ha adressepeker. 5. Hvis du har en referanse, Velg Ny. Legg inn referanse. Trykk Neste og Fullfør. 6. For å legge inn fakta videre (husk areal!): registrer ihht. kap Måleregler Bruksareal (BRA) benyttes. Alle målinger av bygg utføres på innsiden av ytterveggen. Ved tilbygg medregnes den nå innebygde tidligere ytterveggen til det nye arealet for tilbygget. Boligbygg (og fleretasjes bygninger) arealberegnes ikke dersom: kun takflater eksisterer det kun foreligger tegninger for deler av bygget tegninger ikke målsatt Tegninger for samtlige bygg kontrolleres, selv om arealdata foreligger i MATRIKKEL fra før. Alle tilbygg og påbygg skal måles (også små arker / oppløft). Slike påbygg kan arealberegnes ved bruk av fasadetegninger om snitt ikke foreligger. Ved beregning av BRA fra kart, trekkes 20 % fra arealet av takflaten. Vær bevisst om du skal bruke takflaten som er tegnet i kartet eller takflaten som synes på ortofoto. Finnes både ortofoto og kartdata for bygget skal kartdata brukes. Hvordan beregne areal i kartet alt 1: Velg informasjonsknappen i knapperaden : Vis Flate, Velg base Velg kartbase 1703Bygg trykk OK Velg aktuelt bygg som skal arealberegnes i kartet Les verdien - egenskapen Areal Hvordan beregne areal i kartet alt 2: Velg målestaven i knapperaden: Trykk høyremusetast Velg Lengde / Areal av polygon Mål aktuelt bygg i kartet eller ortofoto ( klikk i hvert hjørne av bygget ) Klikk høyremusetast og lukk polygon Les verdien areal på statuslinjen Ved beregning av antall etasjer ut fra fasadetegninger, regnes generelt etasjehøyde som 240 cm og bjelkelag som 20 cm. Veggtykkelsen på eldre bygg (før -90) er fastsatt til 10 cm på garasjer, og 15 cm på bolig. Veggtykkelsen på nyere bygg er fastsatt til 10 cm på garasjer, og 20 cm på bolig.

28 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 28 av 37 MATRIKKEL runder konsekvent nedover areal til nærmeste hele tall (eks. 55,9 m 2 avrundes til 55 m 2 ). Dette skal også utføres ved manuell innlegging av data i MATRIKKEL, og ved innmåling utendørs. 7 Flytting av bygningspunkt og adressepunkt Dersom dere oppdager bygningspunkt eller adressepunkt i kartet, som er feilplassert, kan disse flyttes til korrekt posisjon? Start i kartet i GIS/LINE Matrikkel. 1. Velg korrekt knapp (hhv. Velg Bygningsobjekt eller Velg Adresseobjekt ) 2. Høyreklikk på bygnings- eller adressepunktet i kartet 3. Velg Flytt Bygning eller Flytt Adresse (Bygningspunktet legges midt på takflaten, Adressepunkt legges over inngangen (men tydelig inne på takflaten). Dersom man ikke vet hvor inngangspartiet er, legges adressepunktet også midt på takflaten. 4. (Logg på KomTek dersom det blir påkrevd) 5. VIKTIG: Kontroller at det er KUN koordinatene som nå blir endret. Det kan du sjekke ved å se på den røde haken som vises på arkfanene. 6. Slik bildet over viser, vil det her også skje en endring på pekerfanen. Dette må dere være 100% sikker på er korrekt, før dere lagrer!! Ved tvil, kontakt MATRIKKELansvarlig i kommunen. 7. Velg altså Lagre eller Avbryt. 8. Dersom dere nå har flyttet et bygningspunkt, innenfor en hvit takflate, kan dere også høyreklikke på bygningspunktet (igjen) og velge Dann Flate. Da lager dere en takflate med korrekt farge.

29 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 29 av 37 8 Eiendom 8.1 Mangelfull eiendomsavgrensning Det er en del mangelfulle eiendomsavgrensninger i kartet. For å få se de såkalte fiktive eiendomsgrensene i GIS/Line kan du gjøre slik: Start i kartet i GIS/LINE Matrikkel. 1. Høyreklikk på Eiendom i tegneutvalget, og velg innstillinger: 2. Velg mappen/arkfanen Presentasjon. 3. Hak av for Tegn objekter som mangler utvalgsregel 4. Klikk OK.

30 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 30 av Registrer bruk av grunn Hva skal være førende som underlag ved registrering av bruk av grunn i kommune? F.eks plandata, bygningstype? Figur 14 viser at du skal endre eiendom Velg Bruk av grunn i listen:

31 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 31 av 37 Figur 15 viser listen over Bruk av grunn 9 Kjøreregler for matrikkelførerne Pekere Husk å kontrollere pekerne ihht. til kapittel Bygningsdetaljer (Off.) vannforsyning, (off.) kloakk, (off.) renovasjon og røykløp legges inn. Etasjer Legg inn antall boliger per etasje Legg inn etasjearealet under Areal bolig. Boliger Legg inn Bruksareal Referanser Dersom du må bruke flere tegninger skal alle referansene legges inn! Næringsgruppe Rene bolighus skal ha X

32 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 32 av 37 Datoer Legg inn datoer Husk lagring Sluttføre matrikkelføringen Før opp saksbehandler, feilkoder og eventuelle kommentarer i excel-filen 9.1 Spesial sluttføring av tilbygg For å oppdatere hovedbygget med arealinformasjon fra tilbygg, må vi skifte status på tilbygget fra 2 til 3. Før dette gjøres, sjekk: Hovedbygget må være ferdig matrikkelføret Tilbygget må være ferdig matrikkelføret og være tatt i bruk. Dersom dette er OK: Vis bygning i MATRIKKEL Høyreklikk på gjeldende tilbygg og velg Endre bygning Endre status fra 2 til 3 (Data overført hovedbygg) Lagre Dersom dette var en boligbygning, gå så inn på hovedbygget og oppdater bruksareal! Dette gjøres ikke automatisk. Det kan dessverre komme pekere med over til hovedbygget, som vi ikke ønsker, kontroller dette og slett de uønskede. 9.2 Problemløsing Finner ikke bygg i kart Her kan det være lurt å ta i bruk bygningsdelen i KomTek GAB. Der kan man søke etter BID / eiendommer som man ikke finner i kartet. Eksempelvis kan en garasje være registrert i MATRIKKEL-basen, men ikke nødvendigvis i kartbasen. For å søke opp et BID, må man skrive inn gjeldende BID i feltet Bygningsnr og trykk Søk. Dersom BID finnes i MATRIKKEL-basen, skal det dukke opp. Alternative søkemuligheter er adresse og eiendom, eller benytte koordinatene. Ved søk på eiendom får man opp alle bygninger på eiendommen Tomter med flere GID Dersom det eksisterer flere GID på en tomt skal bygningen kobles til den eiendom som gjeldende gebyrer er koblet til i Komtek eller økonomisystemet. I komtek finnes det ved å klikke på fanen for [Gebyr]. Dersom det ikke er registrert noen gebyr på noen av

33 Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 33 av 37 eiendommene det er referert til skal den hovedeiendom med størst areal i MATRIKKEL være den som er hovedeiendom. Denne regel benyttes også dersom det opprettes parseller. Definisjoner 9.3 Arealmåling Norsk Standard (NS 3940, 2. utgave juni 1986) danner grunnlaget for arealberegning av bygninger i MATRIKKEL. Det er likevel noen avvik mellom arealberegning til MATRIKKEL og slik areal-beregningen fremgår av standarden. Dette vil fremgå av den påfølgende gjennomgang av de definisjoner og måleregler som vi benytter i MATRIKKEL. (NS.5 betyr henvisning til side 5 i standarden.) 9.4 Måleverdig areal (NS.5) En (bygnings)del er etter NS3940 måleverdig når den oppfyller følgende tre krav: Den har fri høyde over gulv på minst 1.9 m i en bredde på minst 0.6 m. Del med skråtak regnes som måleverdi til 0.6 m utenfor høyde på 1.9 m eller til begrensende vegg eller annen bygningsdel. Fri høyde er høyde til underkant av himling eller underkant av konstruksjoner som hanebjelker o.l. Den er tilgjengelig via dør, trapp, permanent eller nedfellbar stige. Den har gulv. Dog er trappeåpninger, heissjakter, vertikale sjakter og konstruksjoner måleverdig selv om de ikke har gulv. Figur 16 viser måleverdig areal under skråtak I tillegg presiseres at uferdige rom skal regnes med i utnyttelsen, selv om de mangler adkomst og gulv ikke er lagt.