BIOLOGISK MANGFOLD BALSFJORD KOMMUNE

Transkript

1 BIOLOGISK MANGFOLD BALSFJORD KOMMUNE Karl-Birger Strann (red.) Vigdis Frivoll Trond Johnsen Marianne Iversen Karl-Otto Jacobsen Ellen Elverland NINA Minirapport NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserie. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del-eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer.

2 NINA Norsk institutt for naturforskning, Arktisk økologi Polarmiljøsenteret 9296 TROMSØ Telefon: Telefaks: Forsidebilder: Sangsvane og stemorblomst. Foto: Karl-Birger Strann. 2

3 Forord NINA og fikk i juni 2002 oppdraget med å gjennomføre arbeidet med kartlegging av biologisk mangfold i Balsfjord kommune. I prosjektet har vi hatt et godt samarbeid med Balsfjord kommune gjennom kontaktansvarlig Gudmund Forseth. Vi takker både kommunen for et godt og nyttig samarbeid i prosjektet. Følgende midler ble bevilget til prosjektet: Prosjektet er et samarbeid mellom Balsfjord og Målselv kommuner. Til sammen hadde vi kr pr kommune. Det er innført moms på slike tjenester, noe som dessverre resulterte i at vi i praksis disponerte 24 % mindre til arbeidet. Vi har i arbeidet valgt å gi høy prioritet til de områder som ligger nær bebyggelse og som naturlig er mer utsatt for press enn hva mer avsidesliggende områder normalt vil være. For ferskvann har vi forsøkt å framskaffe sikre data på vann med uberørte fiskeforekomster og fisketomme vann. Innenfor den begrensede bevilgningen har vi mottatt en del innspill både gjennom intervjuer og i et par tilfeller også noe via kommunen. Imidlertid har det raskt vist seg at det er store uoverensstemmelser mellom den informasjon vi har mottatt med hensyn på om vannene virkelig var uberørte eller om det faktisk har vært satt ut fisk tidligere. På samme måte viste det seg at mange av de opplysningene på fisketomme vann også hadde divergerende opplysninger om det har vært forsøkt satt ut fisk. I det hele tatt er dette et svært uoversiktlig område som fordrer svært omfattende intervju- og feltundersøkelser for å avklare sannheten. Tromsø Karl-Birger Strann 3

4 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 5 Innledning Metoder og materiale Områdebeskrivelse Datainnsamling Naturtyper Viltområder Ferskvann Marine områder Rødlistearter Sammenveide områder viktige områder for biologisk mangfold Ulike aktiviteter og deres påvirkning av miljøet Resultater Naturtyper Viltområder Ferskvann Rødlistearter Sammenveide områder viktige områder for biologisk mangfold Litteratur Vedlegg

5 Sammendrag Stortingsmelding nr. 42 ( ) pålegger den enkelte sektor å gjennomføre kartlegging av biologisk mangfold innenfor sine ansvarsområder. Kartleggingsarbeidet følger metodikken som er gitt i fire håndbøker som er utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning. Dette omfatter i Balsfjord tre deler: naturtypekartlegging, viltkartlegging og ferskvannskartlegging. I tillegg kommer kartlegging av rødlistede arter. Rapporten gir først en kort innføring av bakgrunn, lovverk samt internasjonale forpliktelser for dette arbeidet. Deretter gis en kort beskrivelse av geografi og naturgrunnlag for Balsfjord kommune. Prosjektet har identifisert 30 naturtypelokaliteter og åtte viltområder. 18 rødlistearter er påvist i kommunen. Regionalt sjeldne karplanter er også tatt med. Det er presentert kart for hvert av de identifiserte temaene naturtyper, vilt og rødlistearter. Til slutt er det presentert et sammenveid kart dvs. et kart som identifiserer de 10 områdene som er utpekt som særlig viktige for biologisk mangfold ut fra en helhetlig vurdering. Det er gitt forvaltningsråd for hvert sammenveid område. Kartene er presentert i denne rapporten, som separate kartblad og i digital form. Kart som inneholder sårbar informasjon om rødlistearter, er unntatt offentlighet og følger ikke rapporten, men er levert separat til Balsfjord kommune. Alle opplysninger om naturtyper, viktige viltforekomster, rødlistearter og viktige karplanter er lagt inn i databaseverktøyet Natur2000. Samtlige UTMreferanser er presentert i kartdatum WGS84. 5

6 Innledning Forekomsten av biologisk mangfold er knyttet til ulike naturtyper og er ikke statisk, men en dynamisk prosess noen arter virker å være stabile i et leveområde mens andre arter kan forsvinne eller nye dukker opp. Hvilke prosesser som styrer denne dynamikken vet vi ikke alltid, men i de siste tiårene er det mer og mer klart at det særlig er menneskelige faktorer som påvirker dette enten direkte eller indirekte. Særlig har ulike arealinngrep i stadig økende grad påvirket leveområder for planter og dyr. En god kartlegging av biologisk mangfold og deres leveområder (naturtyper) vil forbedre våre muligheter for å sikre en forsvarlig kunnskapsbasert forvaltning av Norges fauna og flora i framtida. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet et sett håndbøker som støtte og veiledning til det utfordrende arbeidet med kartlegging av biologisk mangfold: DN-håndbok 11 (1996 revidert 2000) DN-håndbok 13 (1999) DN-håndbok 15 (2000) DN-håndbok 19 (2001) Viltkartlegging Kartlegging av naturtyper Kartlegging i ferskvann Kartlegging av marint biologisk mangfold Videre har DN utarbeidet en liste over truete og sjeldne arter i Norge Nasjonal rødliste for truede arter i Norge 1998 (DN 1999a). I kartleggingsarbeidet med Balsfjord kommune er også Fremstad & Moen (2001) brukt som grunnlag ved innlegging av korrekte vegetasjonstyper i Natur2000. Det er gjennomført en rekke intervjuer med personer som besitter stor lokal artskunnskap innenfor zoologi og/eller botanikk. Informantene har også pekt ut områder som innehar stort biologisk mangfold eller forekomst av spesielle arter. Det er ikke gjennomført registreringer i områder som ligger innenfor etablerte verneområder. Det er også gitt prioritet til områder som ligger nær bosetning og som i utgangspunktet er mer utsatt for inngrep enn områder som ligger mindre utsatt til, f.eks. i høyfjellet. 6

7 2. Metoder og materiale 2.1 Områdebeskrivelse Balsfjord kommune ligger rett sør for Tromsø og Balsfjorden deler kommunen nesten i to i nord-sør retning. Kommunen preges av et sterkt jordbruksmiljø og landskapet er preget av mange års menneskelig påvirkning. Berggrunnen består av sedimentære bergarter som gir gode næringsforhold for vegetasjonen. Området er rikt på naturtyper som rikmyr og rike løvskoger. I fjellområdene som grenser mot Målselv finnes en rekke kalkrike områder, noe som gir kommunens fjellområder en frodig og artsrik flora også i denne delen av landskapet. Langs Balsfjorden ligger også tre omfattende grunne mudderfjæreområder som alle er rike på skjell og mark. Dette danner næringsgrunnlaget for de store fuglekonsentrasjonene som bruker disse under trekk- og vinterperioden. Figur 1. Balsfjord kommune ligger rett sør for Tromsø. 7

8 2.2 Datainnsamling Framgangsmåten for innsamling av opplysninger om biologisk mangfold er følgende: Søk i litteratur Søk i databaser Intervju med lokalkjente Kvalitetssikring og kontroll av opplysninger innhentet fra lokalkjente Feltregistreringer I arbeidet med Balsfjord kommune har det vært samarbeid med Fylkesmannen i Troms. Det forelå begrensede undersøkelser av biologisk mangfold innenfor utredningsområdet. Det var særlig lite informasjon om fauna, mens det for deler av kommunen var betydelig mer om botanikk. Egne observasjoner og kjennskap til viktige naturtyper har sammen med den lokale kunnskapen vært nyttig gjennomføring av dette kartleggingsarbeidet. Kommunens eget viltkart var til dels svært grovt og hadde kun begrenset verdi for vårt arbeid, men kvalitetsdata er hentet inn også fra denne informasjonskilden. Startpakken fra Fylkesmannen i Troms inneholdt en del nyttig informasjon, men noen av datasettene her hadde ikke gode nok posisjonsdata til å kunne brukes. En del data er også innhentet fra ressurspersoner bosatt rundt om i kommunen og også disse er faset inn i prosjektet etter en kvalitetssikring. I kontrakten med de to kommunene er vi blitt bedt om å fokusere særlig på følgende naturtyper: 1. Kystfuruskogen i Malangen 2. Flommarkskog og naturtyper langs Målselva 3. Urskog i Dividalen 4. Skog og myrsystemer knyttet til Målselvas sidevassdrag 5. Rester av gammel bjørkeskog relatert til lisider. For Balsfjords vedkommende gjelder dette særlig punkt 1 og 5. Den til dels mangelfulle kunnskapen om samlet biologisk mangfold, gjorde det nødvendig med en del nykartlegginger i deler av kommunen. For å fange opp ulike arter var det nødvendig å spre innsatsen utover vår- og sommermånedene i 2002 og De siste faunaregistreringene ble gjennomført primo august

9 2.3 Naturtyper En sentral del av arbeidet med kartlegging av biologisk mangfold er å kartlegge forekomsten av ulike naturtyper. DN har lagd ei god håndbok, Håndbok 13 (DN 1999b) - Kartlegging av naturtyper, som beskriver framgangsmåte og inndeling av de naturtypene som anses som spesielt viktige for biologisk mangfold i Norge. Inkludert de forskjellige undertypene, redegjør håndboka for hele 56 ulike naturtyper. Videre kategoriseres naturtypene i tre grader viktighet: Svært viktige naturtyper Viktige naturtyper Lokalt viktige naturtyper (A-områder) (B-områder) (C-områder) Kriteriene for denne inndelingen er beskrevet i håndboka. en påvirkes av faktorer som areal, tilstand og forekomst av sjeldne og truede arter (rødlistearter). Hvis et område har forekomster av rødlistearter, vil det oppnå verdi A eller B avhengig av artenes truethetsgrad. 2.4 Viltområder Hele viltkartleggingen har fulgt DN-håndbok nr 11 (DN 1996). All tilgjengelig informasjon fra Fylkesmannen i Troms og Balsfjord kommune er innhentet og sjekket i felt. Noen lokalkjente har vært informanter. Viktige funksjonsområder for viltet som hekkelokaliteter, spillplasser, vinter-/sommerbeiteområder eller kalvingsplasser for elg er sammenstilt på kart. Etter en samlet vurdering presenteres så prioriterte viltområder. De ulike funksjonsområdene vektes på en skala fra 1 til 5. Ut fra dette inndeles viltområdene i svært viktige (A) og viktige (B) områder. 2.5 Ferskvann Ut fra beskrivelsen i DN-håndbok nr. 15 (DN2000) er det tre hovedkrav som stilles for at et gitt område vil kunne defineres som en Prioritert lokalitet: a) Lokaliteter med fiskestammer som ikke er påvirket av utsatte arter. b) Særlig viktige områder (nøkkelområder) med opprinnelige plante- og dyresamfunn. Dette vil kunne omfatte mange uregulerte og/eller lite regulerte vannlokaliteter. c) Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk. Listen omfatter 15 arter innen familiene laksefisk, niøyer, ulker og karpefisk. En del fisketomme vann/tjern i området ble undersøkt i forbindelse med vurdering av kategori b). Ferskvannsforekomster er i dette prosjektet i all hovedsak lagt inn under naturtyper og vektet i denne sammenhengen. 9

10 2.6 Marine områder Marine områder ble kartlagt etter DN-håndbok nr. 19 (2001). For Balsfjord har vi valgt å konsentrere oss om gruntvannsområder med høy biologisk produksjon. 2.7 Rødlistearter I kartleggingen av biologisk mangfold inngår kartleggingen av forekomster av rødlistearter som en viktig del. Den nyeste utgaven av Nasjonal rødliste for truede arter i Norge 1998 (DN 1999a) er fulgt. I denne rødlisterapporten er artene delt inn i grupper etter grad av truethet. Denne inndelingen presenteres nedenfor, og de norske benevnelsene vil bli brukt videre utover i denne rapporten. Også de arter som står på både den norske og den nordiske ansvarslista er trukket inn i arbeidet med rødlistearter. I presentasjonen av resultater for rødlistede arter er spesielt sårbare viltarter skjermet mot offentligheten. I dette arbeidet følger vi anbefalingene i tabell 6.2 i DN-håndbok 11. Det presenteres derfor heller ikke eget kart i rapporten for forekomster av rødlistearter. Disse leveres på eget kart direkte til oppdragsgiver. Kategori Kode Engelsk kategori Utryddet Ex (Extinct) Dette omfatter arter som ikke lenger forekommer i Norge som reproduserende arter. Normalt omfatter dette arter som er utryddet for mer enn 50 år siden arter som har forsvunnet i løpet av de siste 50 årene får koden Ex?. Direkte truet E (Endangered) Dette omfatter arter som er direkte truet og som står i fare for å forsvinne i nærmeste framtid dersom den negative utviklingen fortsetter. Sårbar V (Vulnerable) Dette omfatter arter som er i sterk tilbakegang og som kan gå over i kategorien Direkte truet hvis tilbakegangen fortsetter. Sjelden R (Rare) Dette omfatter sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er utsatt fordi de har små bestander eller en spredt og sparsom utbredelse i Norge. Hensynskrevende DC (Declining, care demanding) Dette omfatter arter som ikke kommer inn under de tre foregående kategoriene, men som på grunn av en klar tilbakegang fordrer spesielle hensyn og forvaltningstiltak. Bør overvåkes DM (Declining, monitoring needed) Dette omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. Disse artene bør overvåkes for å avdekke om situasjonen fortsatt forverres. 10

11 2.8 Sammenveide områder viktige områder for biologisk mangfold Når kartleggingen er gjennomført, dvs. når elementene naturtyper, viltområder, ferskvannslokaliteter og forekomst av rødlistearter er ferdigregistrert, har man det datamateriale som er nødvendig for å presentere Sammenveide områder. De viktige påviste områdene for biologisk mangfold fremkommer etter denne helhetlige sammenstillingen. Disse områdene er igjen delt inn i tre kategorier: Svært viktige områder - Verdi A Viktige områder - Verdi B Lokalt viktige områder - Verdi C En sammenveining betyr ikke nødvendigvis at et område som har flere C- og B-verdier vil bli gradert opp til et A-område. Skjønn basert på lokal kunnskap om naturtyper og ikke minst arters forekomst og truethet lokalt og regionalt, vil her spille sterkt inn i vektingen. I tillegg er det viktig å forholde seg til naturtypens eller artens status på nasjonalt plan, selv om en art ikke er rødlistet for øyeblikket. Forekomsten av rødlistearter vil umiddelbart slå ut på verdien av et område ettersom denne artsgruppen skal tillegges stor vekt ut fra hensynet til deres leveområder. 2.9 Ulike aktiviteter og deres påvirkning av miljøet Kommunens innbyggere bruker sine arealer på ulikt vis. For naturtypene er det hovedsakelig arealbeslag som gir størst skade og dermed også indirekte på biologisk mangfold. Inngrep som er knyttet til ulike felter av infrastruktur som veier, kraftlinjer, hyttebebyggelse osv gir normalt størst negativ effekt, men annen adferd slik som motorisert ferdsel og hogst av skog eller treslagskifte kan også stedvis resultere i store negative effekter på lokalt biologisk mangfold. Personell i terrenget kan i mange tilfeller umiddelbart være mer skadelig på vilt i hekketida enn ferdsel med kjøretøy, men disse sistnevnte kan ha en større negativ effekt på lang sikt. Dette kan være tilfelle hvis en kjører gjennom myr og våtmark og sporene drenerer vannet i nye retninger. I en del tilfeller kan resultatet bli endret vannbalanse i denne naturtypen. Slike endringer kan ha stor negativ betydning på sikt både for planter og dyr. Kjøretøy kan kjøre i et våtmarksområde hvis det er tele og snødekke i vinterhalvåret, men dette bør unngås i sommerhalvåret, da kjøring i terrenget på denne tiden kan påføre naturtypen og vegetasjonen stor skade. Dette er skader som kan være irreversible eller som det vil ta lang tid å lege ved naturlig gjengroing. Arter som lom og en rekke rovfuglarter er særlig sårbare i rugetida ettersom de lett forlater eggene ubeskyttet når mennesker nærmer seg hekkeplassen. 11

12 Eggene kan da tas av reirplyndrende fugler som ravn eller kråker, eller fostrene i eggene kan fryse i hjel hvis værforholdene er ugunstige. Nedenfor listes opp en rekke aktiviteter som kan påvirke biologisk mangfold. Denne listen er ikke helt fullstendig, men presenterer mange av de viktigste aktivitetene som kan påvirke naturtypene og det iboende biologiske mangfoldet. Arealbeslag Nedbygging av areal til hus, hyttefelt eller andre faste installasjoner. Tap av areal. Nedbygging av areal til kraftlinjer, veger og elveforbygninger. Tap av areal. Masseuttak. Tap av habitat, terrengslitasje, endrede fysiske og/eller kjemiske forhold. Drenering/gjenfylling/massedeponi. Tap av habitat, endring av fysiske og/eller kjemiske forhold. Personell til fots. Stress av vilt, slitasje og støy. Kjøring i terreng med beltekjøretøy eller hjulgående kjøretøy. Kjørespor, støy, forurensing. Skyting lette våpen. Støy, ammunisjonsrester, forurensing. Skogbruk. Bør omfatte de miljøkrav som legges til grunn i Levende skogstandarden. Beiting. Terrengslitasje. Gjengroing. Tap av habitat (leveområder) og oppflising (habitatfragmentering) av habitat. Jordbruksaktivitet. Tap av habitat og oppflising av habitat. Opphør av landbruk. Tap av habitat og oppflising av habitat. Friluftsliv. Terrengslitasje og forstyrrelser. 12

13 3. Resultater 3.1 Naturtyper Hovedinnsatsen på feltarbeidet med naturtypene ble gjennomført på ettersommeren 2002 og hele sommeren 2003 med noe etterundersøkelser utover høsten Innenfor kommunen ble det undersøkt mer enn 100 områder og det ble påvist totalt 30 naturtypelokaliteter med ulik grad av viktighet. Av disse har 11 områder A-verdi og 15 B-verdi. Ytterligere 4 områder har fått C-verdi. Områdene er vist i Kartvedlegg 1. Ytterligere lokaliteter med naturtyper er identifisert, men foreløpig er disse oppgitt som uprioritert. Disse områdene må underlegges bedre undersøkelser før de kan gis en riktig vurdering eller avskrives. Kartdataene finnes også SOSI-filer og som separate kart. Samtlige opplysninger knyttet til naturtypeverdiene er lagt inn i databaseverktøyet Natur2000. Hønsehauk i rik bjørkeskog. Foto: Karl-Birger Strann. 13

14 Lokalitet 314 Lavangselva Natur Naturtype Gråor-heggeskog Naturtypekode F05 A svært viktig naturtype Høyde over havet (m) 5-20 UTM (WGS84) 33W DB Denne lokaliteten er en frodig flommarksskog som vokser på begge sider av Lavangselva fra utløpet og oppover flere km. Her er mye død ved og det er påvist et høyt mangfold av treboende lav og kjuker. Det er også en stor tetthet med fugl. Den rødlistede dvergspetten (Hensynskrevende) hekker regelmessig i området. Arter som trekryper, munk og blåmeis hekker også regelmessig i denne skogen. Lokaliteten har store trostekolonier og mange hekkende par av sekundære hulerugere som kjøttmeis, svartkvit fluesnapper og rødstjert. Figur Lavangselva. 14

15 Lokalitet 319 Laksvatnlia Natur Naturtype Bjørkeskog med høgstauder Naturtypekode F04 A - svært viktig naturtype Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 34W DB Denne lokaliteten er i all hovedsak en høgstaude bjørkeskog, men i fuktigere parti lange bekker og ned mot Laksvatnet går bjørkeskogen gradvis over til gråor-heggeskog. Lokaliteten er svært rik på død ved, og det er påvist mange arter treboende lav og kjuker. Det finnes velutviklede lavsamfunn med arter som skrubbenever, glattvrenge og grynvrenge. Her hekker store tettheter med fugl, og både hønsehauk (Sårbar) og dvergspett (Hensynskrevende) hekker og jakter i skogen her. Lokaliteten har også en solid bestand av arter som gråfluesnapper, trekryper, hagesanger og blåmeis. Det finnes flere store trostekolonier og her finnes en god bestand med rugde. I de øvre liene er det godt om orrfugl. Det er påvist både spillplasser og reir i området. Figur Laksvatnlia. 15

16 Lokalitet 316 Tenneshaugen Natur Naturtype Bjørkeskog med høgstauder Naturtypekode F04 B viktig naturtype Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 34W DB Denne lokaliteten strekker seg fra sjøen øst for selve Tenneshaugen og rundt denne til den grenser mot granplantasjene innover mot Sandøyrhalsen. I brattlia mot sjøen dominerer store silkeseljer og noe storvokst rogn mens det i de vestlige delene stort sett er grov bjørk og noe gråor som dominerer skogbildet. Skogbunnen varierer mellom høgstaude-, småbregne- og blåbærtypen. Skogen er artsrik og her vokser velutviklede lavsamfunn med skrubbenever og flere vrenge-arter. I de østlige delene finnes det stedvis godt med død ved både som gadd og læger. Fuglefaunaen er rik med arter som ringdue, rugde, tretåspett, trekryper og svarttrost. Det er en god tetthet av orrfugl i hele dette området. Figur Tenneshaugen. 16

17 Lokalitet 317 Indre Fjellfroskvatn Natur Naturtype Bjørkeskog med høgstauder Naturtypekode F04 B svært viktig naturtype Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 34W DB Denne lokaliteten strekker seg langs det meste av østsida av Fjellfroskvatnet. Skogen varierer mellom lågurt-, småbregne- og storbregnetypen med ispreng av viersump og noe gråorskog. De nordligste områdene ligger i ei bratt li med mange klipper og mye rasmark. Topografien flater mer ut i de sørlige delene. I gråorskogen vokser mye kranskonvall, hundekveke og noe trollbær. Det er også påvist trollurt. Langs flere av bekkene domineres skogen av setervier, svartvier og litt grønnvier og gråor med ispreng av bjørk. Lokaliteten har en særlig artsrik fuglefauna med gode bestander av orrfugl og storfugl. Her er spillplasser for begge artene. Forekomsten av flere store trostekolonier setter sitt preg på deler av området og mer sørlige arter som gjerdesmett og bøksanger observeres ofte her. Klippene i den nordlige delen av området gir gode hekkeforhold for en rekke dagrovfugler, flere av disse er rødlistede. I deler av året er skogen også viktig for elg. Figur Indre Fjellfroskvatn. 17

18 Lokalitet 331 Langvatnlia Natur Naturtype Bjørkeskog med høgstauder Naturtypekode F04 A svært viktig naturtype Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 34W DC Lokaliteten domineres av høgstaude bjørkeskog, dels småbregne bjørkeskog med ispreng av gråor langs bekkene. Her finnes en del død ved både som gadd og læger. På eldre gråor og selje ble det påvist både grynvrenge, glattvrenge og skrubbenever. Dette er arter som indikerer gammelskogskvaliteter. Skogen er et viktig leveområde for hønsefugl som orrfugl og storfugl. Begge artene er påvist hekkende her. Samtidig er det påvist to rødlistede fugler hekkende. Figur Langvatnlia. 18

19 Lokalitet 318 Melskogen Natur Naturtype Bjørkeskog med høgstauder Naturtypekode F04 A svært viktig naturtype Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 34W DB Denne lokaliteten består i all hovedsak av rik bjørkeskog med både høgstauder og småbregner. Langs bekker og Mølnelva vokser det kantskog av gråorheggeskog. I de øvre delene domineres skogbunnen av storvokst søyle-einer på opp til 5-6 meters høyde. Dette er særlig uvanlig størrelse på einer i Balsfjorden og denne spesielle utformingen av skogen er unik for kommunen. Denne skogen har en sterk hekkebestand av fugl med både høye tettheter og stor diversitet. Det hekker flere rødlistede fuglearter i Melskogen, blant annet dvergspett (Hensynskrevende). Arter som ringdue, trekryper, gråfluesnapper og blåmeis hekker alle fast i området. Store trostekolonier dominerer deler av lokaliteten. Dagrovfugler som spurvehauk og fjellvåk hekker også fast i Melskogen. Figur Melskogen. 19

20 Lokalitet 321 Grønnåsen Natur Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 B viktig naturtype Høyde over havet (m) 125 UTM (WGS84) 34W DB Lokaliteten er ei rikmyr med et ganske rikt innhold av arter. Funn av engmarihand på eksakt UTM angivelse for lokaliteten. Fire eksemplarer ble funnet. Ellers funn av flekkmarihand, korallrot og grønnkurle. I området der engmarihand ble funnet vokste det også sveltull, dvergbjørk, mjødurt, svarttopp, fjelltistel, bukkeblad, fuglevikke, myrsnelle, trådstarr, særbustarr og hårstarr. Myrene ble undersøkt av Peter Benum i Figur Grønnåsen. 20

21 Lokalitet 322 Hallaren Natur Naturtype Sørvendte berg og rasmark Naturtypekode B01 B viktig naturtype Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 34W DB Denne lokaliteten er en bratt, sørvendt, kalkholdig skrent. I nedkanten av skrenten har det tidligere sikkert vært en beitebakke, nå er området totalt gjengrodd av hegg, rips, bringebær, geitrams, kranskonvall og skogrørkvein. Funn av hengeaks, bitterbergknapp, markjordbær, teiebær, tiriltunge, myskegras og rød jonsokblom ble også gjort. Blant steinblokkene i urområdet rett nedenfor Hallaren ble det ikke funnet noe orkideer. På vestsiden av Hallaren, i nedkant av ei lita rikmyr ble det funnet et eksemplar av skogmarihand og 10 individer av korallrot og på stien under Hallaren på vestsiden ble det funnet fire individer av grønnkurle. Rikmyra var ellers dominert av myrsnelle, starr sp., bukkeblad, sølvbunke, myrklegg og gulstarr. I skråninga mellom Hallaren og Hallarvatnet ble det funnet ca 20 individer av skogmarihand både helt hvite og lys rosa. Området ligger innenfor gjerdet og blir trolig ikke beita av dyr. Funn av Arenaria norvegica ble gjort i ura. Området har vært besøkt av Peter Benum i 1942, han fant da flere andre orkidéer under Hallaren. Det er trolig at området har grodd mye igjen siden 1942, ettersom beite her er opphørt. Figur Hallaren. 21

22 Lokalitet 175 Sandsvatnet Natur Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvatn) Naturtypekode H01 B viktig naturtype Høyde over havet (m) 80 UTM (WGS84) 34W DC Sandsvatnet er rikt på vannvegetasjon. Bukt vest for Skrivarholmen, gytjebunn, UTM: DC : soleienøkkerose (Nuphar pumila), tusenblad (Myriophyllum alterniflorum). Innerst i bukta: Sandig bunn, med noe stein, langgrunt: stivt brasmegras (Isoetes lacustris), grastjønnaks (Potamogeton gramineus), hjartetjønnaks (Potamogeton perfoliatus). Nedenfor krysset til Myrvold: Sandig bunn med noe stein, langgrunt: trådtjønnaks (Potamogeton filiformis), kamtusenblad (Myriophyllum sibiricum). På østside av vatnet, nedenfor øvre Skutvikåsen: soleienøkkerose (Nuphar pumila), hjartetjønnaks (Potamogeton perfoliatus). Ellers i vannkantene: flaskestarr (Carex rostrata), elvesnelle (Equisetum fluviatile), diverse vierarter (Salix spp.) og bjørk (Betula pubescens). Vannet er også et viktig hekke- og beiteområde for en rekke arter vannfugl. Figur Sandsvatnet 22

23 Lokalitet 203 Stabbevatnet Natur Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvatn) Naturtypekode H01 B viktig naturtype Høyde over havet (m) 124 UTM (WGS84) 34W DB Denne lokaliteten er et lite, vegetasjonsrikt vann like ved gården Stabben. På nordøstsida av vannet er det dyrka helt ned til vannkanten. Langs det meste av vannet vokser soleienøkkerose (Nuphar pumila), kamtusenblad (Myriophyllum sibiricum) og hjartetjønnaks (Potamogeton perfoliatus). Ellers i vannkantene: flaskestarr (Carex rostrata), trådstarr (Carex lasiocarpa) elvesnelle (Equisetum fluviatile), diverse vierarter (Salix spp.) og bjørk (Betula pubescens). Dette vannet er også et viktig hekkeområde for gressender. De finner gode beitebetingelser i de rike vegetasjonsbeltene i Stabbevatnet. Figur Stabbevatnet. 23

24 Lokalitet 303 Skutvikvatnet Natur Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvatn) Naturtypekode H01 B viktig naturtype Høyde over havet (m) 121 UTM (WGS84) 34W DC Denne lokaliteten har også stedvis rik vannflora. Enkelte steder går jordbruksarealene helt inn til vannkanten. Ved hytte på østsida av vatnet: DB : kamtusenblad (Myriophyllum sibiricum). Ellers: flaskestarr (Carex rostrata), bukkeblad (Menyanthes trifoliata), myrhatt (Potentilla palustris), elvesnelle (Equisetum palustre). Nær veikrysset inne i bukta på nordsida av vatnet: hjartetjønnaks (Potamogeton perfoliatus), kamtusenblad (Myriophyllum sibiricum) og tusenblad (Myriophyllum alterniflorum). Skutvikvatnet er viktig rasteplass for vannfugl både på vår- og høsttrekket. Figur Skutvikvatnet. 24

25 Lokalitet 304 Femtevatnet Natur Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvatn) Naturtypekode H01 B viktig naturtype Høyde over havet (m) 136 UTM (WGS84) 34W DC Lokaliteten ligger like ved veien ved gården Myrli. Gammel dyrka mark strekker seg ned til vannet på nord- og østsida. Mudderbunn. Det vokser frodige vegetasjonsbelter med soleienøkkerose (Nuphar pumila), kamtusenblad (Myriophyllum sibiricum), grastjønnaks (Potamogeton gramineus), hesterumpe (Hippuris vulgaris), tjønnaks ubestemt (Potamogeton sp.), elvemose (Fontinalis antipyretica). Ellers ble det funnet mye myrhatt (Potentilla palustris), elvesnelle (Equisetum palustre) og flaskestarr (Carex rostrata). Figur Femtevatnet. 25

26 Lokalitet 305 Per Jonsavatnet Natur Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvatn) Naturtypekode H01 B - viktig naturtype Høyde over havet (m) 146 UTM (WGS84) 34W DC Lokaliteten ligger like ved veien ved gården Solli. Her finnes dyrka mark og beitebakker på nordøst sida av vatnet. De frodige vegetasjonsbeltene soleienøkkerose (Nuphar pumila), kamtusenblad (Myriophyllum sibiricum), hjartetjønnaks (Potamogeton perfoliatus), elvemose (Fontinalis antipyretica). Ellers: Bukkeblad (Menyanthes trifoliata), flaskestarr (Carex rostrata), stolpestarr (Carex nigra ssp. juncella), elvesnelle (Equisetum fluviatile). Figur Per Jonsavatnet. 26

27 Lokalitet 159 Kvilarvatnet Natur Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvann) Naturtypekode H01 A svært viktig naturtype Høyde over havet (m) 183 Areal (daa) 81,6 Besøkt dato Juli 2002 UTM (WGS84) 34W DB I den østre delen av Kvilarvatnet finnes en rik vannvegetasjon med en større bestand av soleienøkkerose samt andre mer vanlige vannplanter. Engelskjøn og Skifte (1995) definerer soleienøkkerose som sårbar i sitt forslag til rødlista for Troms. Tatt i betraktning den nære beliggenheten til E6, er vatnet relativt rikt på våtmarksfuglearter. I tillegg til gode næringsforhold, er nok årsaken vannvegetasjonens egnethet som gjemmested. Det er registrert hele sju andearter her, samt smålom (Hensynskrevende) og horndykker. Fire av andeartene er påvist hekkende, deriblant den rødlistede stjertanda (Sjelden). Området fungerer også som rasteplass under vårtrekket før isen har forsvunnet på vannene i mer høyereliggende områder. Sjøorre (Bør overvåkes), havelle (Bør overvåkes) og bergand (Bør overvåkes) er blant andeartene som bruker området i trekktiden. Området er en svært viktig lokalitet (A) ut fra verdiene av rik vannvegetasjon og som leveområde for mange våtmarksfugler. Figur Kvilarvatnet. 27

28 Lokalitet 160 Langvatnet, Sagelva Natur Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvann) Naturtypekode H01 A - svært viktig naturtype Høyde over havet (m) 193 Areal (daa) 344,1 Besøkt dato Juli 2002 UTM (WGS84) 34W DB Langvatnet ligger mellom Heia og Sagelvvatnet på vestsiden av E6. Lokaliteten omfatter selve vatnet med de mindre myrpartiene som grenser umiddelbart til vatnet. I vannet vokser en del vannvegetasjon, blant annet soleienøkkerose (Sårbar) og vanlig tjønnaks. Skogen langs ryggen er i stor grad uthogd, men den er i stor grad intakt i kantsonen ned mot Langvatnet. 11 arter våtmarksfugl er påvist i dette området som har funksjon både som hekke- og myteområde. Av rødlistearter er svartand (Bør overvåkes) og stjertand (Sjelden) påvist hekkende, mens storlomen (Hensynskrevende) myter her. Det ligger et par hytter ved vatnet, og det er bygd en skogsbilvei på ryggen mellom Langvatnet og Rundvatnet. Området gis svært høy verdi (A) ut fra forekomsten av rik vannvegetasjon og sin viktige funksjon for en rekke fuglearter inkludert flere rødlistearter. Figur Langvatnet, Sagelva. 28

29 Lokalitet 161 Rundvatnet Natur Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvann) + Intakt lavlandsmyr Naturtypekode H01, A01 A - svært viktig naturtype Høyde over havet (m) 150 Areal (daa) 344,7 Besøkt dato Juli 2002 UTM (WGS84) 34W DB Dette er et stort, variert myrområde som inkluderer rikmyrspartier, og som går over i en rik vannkantvegetasjon i Rundvannet. Store areal med elvesnellesumper finnes innenfor en holme i Rundvatnet og langs med land. Vannet er også tett vegetert med vanlig tjønnaks. Slike sumppartier er viktige for mange insekter og en rekke arter vannfugl. Myrområdet omkranser et rikt flommarksskogsområde ved munningen av Bergelva. Dette skogområdet er beskrevet separat som lokalitet , Bergelva. Av fugleliv er det påvist ti våtmarksarter i dette området som har funksjon både som hekke- og myteområde. Den rødlistede storlomen (Hensynskrevende) er tidligere påvist hekkende. Den ble observert i undersøkelsen, men har trolig ikke hekket her de siste to årene. Svartand (Bør overvåkes) myter her. Av andre nevneverdige arter er horndykker, makrellterne og svømmesnipe registrert her. Området er vurdert som svært viktig (A) begrunnet i de samlede verdiene som er påvist her. Figur Rundvatnet. 29

30 Lokalitet 162 Tjern vest for Kvilarvasshaugen Natur Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvann) Naturtypekode H01 C lokalt viktig naturtype Høyde over havet (m) 177 Areal (daa) 85,3 Besøkt dato Juli 2002 UTM (WGS84) 34W DB Tjerna ved Kvilarvasshaugen er vegetasjonsrike med elvesnellesump langs kanten. Tjernet har blant annet vannvegetasjon med en bestand av soleienøkkerose (rødlistet som sårbar (V) for Troms (Engelskjøn og Skifte 1995)). Den frodige ferskvannsvegetasjonen danner gode habitat for insekter og det ble observert mye øyenstikkere i området. Området vurderes til å ha lokal verdi (C) ut fra naturtypens sjeldenhet samt rike vannvegetasjon og insektsliv. Figur Tjern vest for Kvilarvasshaugen. 30

31 Lokalitet 163 Vest for Langvatnet Natur Naturtype Gammel lauvskog Naturtypekode F07 B viktig naturtype Høyde over havet (m) Areal (daa) 266,9 Besøkt dato Juli 2002 UTM (WGS84) 34W DB Vest for Langvatnet ligger et skogsområde med gammel bjørkeskog uten noen spor etter hogst. Verdien til dette området er knyttet til forekomsten av høystaudebjørkeskog med god kontinuitet. Enkelte bjørketrær er av grove dimensjoner. I tresjiktet finnes både gråor og rogn. Skogsmiljøet er variert med ulike vegetasjonstyper der frodig høystaudevegetasjon og storbregnevegetasjon inngår. Reirhull etter hakkespetten tretåspett ble påvist i bjørk. Figur Vest for Langvatnet. 31

32 Lokalitet 164 Slettfjellet Natur Naturtype Kalkrike områder i fjellet Naturtypekode C01 B - viktig naturtype Høyde over havet (m) Areal (daa) 520,5 Besøkt dato Juli 2002 UTM (WGS84) 34W DB Området inneholder artsrik fjellvegetasjon på kalkrik berggrunn. Særegent for det avgrensede området er forekomster av rike snøleier, fra tidlig avsmeltede, urterike snøleier, til sent avsmeltede svært fuktige snøleier. Lesider med høystaudeenger inngår og i området. Den mindre vanlige arten dvergsyre ble funnet i våtsnøleie. Etter Engelskjøn og Skifte (1995) ligger denne forekomsten betydelige lengre vest enn tidligere kjente registreringer. Andre basekrevende snøleiearter som er funnet er ullvier, rynkevier, polarvier, trillingsiv, fjellsnelle, fjellstarr, sotstarr, grannsildre, og snøsoleie. Området vurderes som en viktig naturtype (B) med utgangspunkt i den rike fjellfloraen som er påvist her. Figur Slettfjellet. 32

33 Lokalitet 323 Skjæret Natur Naturtype Andre viktige forekomster (marint gruntvannsområde) Naturtypekode H01 A svært viktig naturtype Høyde over havet (m) 0 UTM (WGS84) 34W DB Denne lokaliteten strekker seg fra gården Holmenes i sør til Karlsrud i nord og omfatter hele det grunne sjøområdet utenfor land. Området er særlig produktivt og har blant annet lokale stammer av sild og noe lodde som gyter her. Dette gir særlige gode beiteforhold for et stort antall vannfugl. Årlige tellinger viser antall som kan variere fra noen tusen fugl til over fugl i år med mye gyting. Det er særlig på våren at det samles store flokker med vannfugl, men området er også viktig trekkområde for en rekke andre arter som storlom og smålom. Det er observert dagstall på over 100 smålom og rundt 50 storlom. Dessuten har området en viktig funksjon som overvintringsområde for den sjeldne gråstrupedykkeren som i Norge kun hekker ved ferskvann i Balsfjorden og nærliggende områder. Områdets kvaliteter må ses i sammenheng med det etablerte verneområdet Sørkjosleira naturreservat som ligger noen km lenger inn i fjorden. Mange av vannfuglene flytter gjennom døgnet mellom disse to områdene og samlet har disse to områdene en verdi av internasjonal størrelse for vannfugl. Figur Skjæret. 33

34 Lokalitet 324 Josefvatn Natur Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvatn) Naturtypekode H01 A svært viktig naturtype Høyde over havet (m) 91 UTM (WGS84) 34W DB Dette vannet er et produktivt vann som ligger i kultur- og skoglandskapet på Grønnåsen. Vannet er også et rikt fiskevann med en god bestand av særlig røye. Josefvatn har en rik vannfuglfauna med hekkende storlom (Hensynskrevende), sangsvane (Sjelden) samt en rekke andearter og minst ett par gråstrupedykker. Lokaliteten har en viktig funksjon som myteområde. Over 500 ender samles for å skifte fjær her i slutten av juni og utover sommeren. De vanligste artene er kvinand (100), siland (150), toppand (100) og sjøorre (50), men også den sjeldne lappfiskanda (Sjelden) myter regelmessig her, om enn i lave antall (3-9 individer). Figur Josefvatn. 34

35 Lokalitet 169 Bergelva Natur Naturtype Rikere sumpskog Naturtypekode F06 C lokalt viktig naturtype Høyde over havet (m) 150 Areal (daa) 111,9 UTM (WGS84) 34W DB På elvesedimentene ved Bergelvas utløp i Rundvatnet er det dannet større arealer med rike skogspartier av rik sumpskog som stedvis går over i gråorheggeskog med en god del bjørk. Høgstauder og gress dominerer vegetasjonen. Gråorskogen er preget av strutseving med vier og starr i de fuktigste områdene. Det finnes mye død ved av til dels grove dimensjoner i lokaliteten. Det ble påvist flere gamle hull etter dvergspett (Hensynskrevende) i gadd. Skogsområdet henger sammen med et større myr-/våtmarksområde beskrevet under lokalitet 161, Rundvatnet. Området gis kun lokal verdi (C) ettersom sumpskogen har betydelige mengder død ved, men det ikke lenger er påvist aktiv hekking av blant annet dvergspett her. Figur Bergelva. 35

36 Lokalitet 170 Sæteråsen Natur Naturtype Bjørkeskog med høgstauder Naturtypekode F04 C lokalt viktig naturtype Høyde over havet (m) Areal (daa) 166,2 UTM (WGS84) 34W DB Lokaliteten er et sørøstvendt område hvor høgstaude- og lågurtskog er vekslende vegetasjonstyper. Skogen har kontinuitetspreg med en god del død ved. Her finnes et høyt innslag av selje og rogn som når store, grove dimensjoner. Av treboende lav ble glattvrenge og grynvrenge registrert. Området er ikke undersøkt for treboende sopp. Området er gitt lokal verdi (C) med begrunnelse i mengde død ved og kontinuitet. Figur Sæteråsen. 36

37 Lokalitet 171 Reingjerdfjellet Natur Naturtype Kalkrike områder i fjellet Naturtypekode C01 C lokalt viktig naturtype Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 34W DB Fra toppen av Reingjerdfjellet og mot øst finnes rabber med reinrosehei og kalkkrevende arter som fjellfrøstjerne, rødsildre, fjelltettegras, kantlyng og høgfjellsklokke. Den sistnevnte er betegnet som sårbar i forslaget til rødliste for Troms (Engelskjøn og Skifte 1995). Rabbene går iblant over i små rasutglidninger som skaper små rasmarker. Her kan det være potensiale for ytterligere mindre vanlige arter. Den østlige arten gulmjelt vokser i lesider. Området er ikke gitt høyere verdi enn lokalt viktig (C) grunnet få sjeldne arter. Figur Reingjerdfjellet 37

38 Lokalitet 172 Nord for Skardet Natur Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 B viktig naturtype Høyde over havet (m) 310 UTM (WGS84) 34W DB Flere små rikmyrer ligger innefor det avgrensede området nord for Skardet. Mellom myrflekkene dominerer bjørkeskog med blåbær- og stedvis høgstaudevegetasjon. I myrene vokser basekrevende arter som bleikvier, tranestarr, gulstarr, fjelltistel, svarttopp, fjellfrøstjerne, grønnkurle samt mye mjødurt. Tre individer av orkidéen stortveblad ble funnet i myrkanten. Dette er en art som er mindre vanlig i Troms. Området gis verdi viktig (B) da det innehar velutviklede, artsrike utforminger av rikmyrer og ekstremrikmyrer med forekomst av sjeldne arter. Figur Nord for Skardet. 38

39 Lokalitet 173 Myrer vest for Solli Natur Naturtype Rikmyr Naturtypekode A05 B viktig naturtype Høyde over havet (m) 170 UTM (WGS84) 34W DB Området innehar myrer som flere steder går over i ekstremrikmyr. Trådstarr og flaskestarr dominerer, mens karakteristiske rikmyrsarter er brudespore, sveltull, fjellfrøstjerne, fjelltistel, svarttopp, tranestarr og myrsauklauk. Myrene i det avgrensede området splittes opp av bjørkeskog av dels fattigere blåbærtype dels rikere typer med høgstauder. Området gis verdi viktig (B) da det innehar velutviklede, artsrike utforminger av ekstremrikmyr som er mindre vanlig i området. Figur Myrer vest for Solli. 39

40 Lokalitet 132 Ytre Fiskelausvatnet Natur Naturtype Andre viktige forekomster (ferskvatn) Naturtypekode H01 A svært viktig naturtype Høyde over havet (m) 158 Areal (daa) 2926,7 UTM (WGS84) 34W DB Denne lokaliteten omfatter den sørlige halvdelen av Ytre Fiskelausvatnet, og inkluderer et par holmer. Det er registrert 11 andearter her, hvorav både svartand (Bør overvåkes) og sjøorre (Bør overvåkes) er rødlistearter. Flere par av en annen rødlistet art er også påvist hekkende her. Av andre våtmarksarter er det registrert fire vaderarter og tre måsefugler, deriblant makrellterne. Vatnet fungerer både som hekke- raste- og myteområde for vannfugler. Selv om det bare er den sørlige delen av vatnet som er innenfor skyte- og øvingsfeltet, utgjør naturtypelokaliteten hele vatnet. Figur Ytre Fiskelausvatnet. 40

41 Lokalitet 277 Vassbakkan, Nordbyvatnet Natur Naturtype Bjørkeskog med høgstauder Naturtypekode F04 A svært viktig naturtype Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 34W DB Dette er en høgstaudebjørkeskog med noe innslag av osp. Vegetasjonstypen varierer mellom høgstaude-, småbregne- og lågurttype. Arealet er ikke så stort, men denne lomma som det ikke er hogd i, er det viktig å bevare. Siden vi har en høyt vektet rødlisteart som aktivt hekker her, blir denne naturtypen svært viktig (A). Det finnes ikke mange lommer igjen i Balsfjord kommune av denne skogtypen. Figur Vassbakkan, Nordbyvatnet. 41

42 Lokalitet 332 Vest for Kjerkevikåsen Natur Naturtype Kystfuruskog Naturtypekode F12 B viktig naturtype Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 34W DB Denne lokaliteten utgjør en del av den store kystfuruskogen som dekker betydelige deler av området fra Stålvikbotn til selve Aursfjordbotn. Her er det grove trær og en hel del gammel skog med innslag av død ved. Her hekker furuskogsarter som nøtteskrike, furukorsnebb, sidensvans og tretåspett. Hønsehauk jakter regelmessig i skogsområdet ettersom her finnes gode bestander av skogsfugl som orrfugl og noe storfugl. Figur Vest for Kjerkevikåsen. 42

43 Lokalitet 333 Tømmerelv Natur Naturtype Gråor-heggeskog Naturtypekode F05 B viktig område Høyde over havet (m) 15 UTM (WGS84) 34W DB Denne lokaliteten består av en rik skog av gråor-heggeskog-utforming. Skogen vokser på begge sider av E6 og er noe påvirket av både E6 og flere lokale veier. Skogen har tydelig innslag av død ved og her hekker dvergspett (Hensynskrevende). Skogbunnen domineres av storbregner som strutseving og rips, og stedvis vokser det en del gulveis. Lokaliteten er så påvirket av inngrep at vi har valgt å verdisette den til et B-område selv om det er påvist hekkende rødlistearter her. Figur Tømmerelv. 43

44 Tabell 1. Liste over identifiserte, men dårlig undersøkte områder (uprioriterte og lokalt viktige). Disse bør sjekkes opp i det videre arbeid i kommunen. Lok.nr Lokalitet Hovednaturtype Litlevatnet, Aursfjord Bjørkeskog med høgstauder Sjukavatnet Andre viktige forekomster (ferskvatn) Kjosvatnet Andre viktige forekomster (ferskvatn) Kjerkevikåsen Andre viktige forekomster (blandingsskog) Mielkevatjavri Naturlige fisketomme innsjøer Kaldforsvatnet Naturlige fisketomme innsjøer Breitindvatn Naturlige fisketomme innsjøer Lysvatnet Naturlige fisketomme innsjøer Parti fra Kantornesfjæra. Dette er ett av tre omfattende og produktive mudderfjæreområder i Balsfjorden. Foto: Karl-Birger Strann 44

45 3.2 Viltområder I Balsfjord kommune er det påvist åtte prioriterte viltområder. Sju av disse har fått verdi svært viktige (A) og ett viktig (B) viltområde. Områdene er vist i Kartvedlegg 2. Blant de prioriterte viltområdene er flere viktige særlig for vannfugl, noen er viktige for skogsfugl og andre igjen er viktige fordi de har et særlig rikt mangfold. Elg forekommer spredt utover i de skogkledde delene av kommunen og i noen av de prioriterte områdene er det også gjort vurdering for elg. Viltopplysningene er lagt inn i Natur2000, men viltområdene er ikke det. Viltobservasjonene og de prioriterte viltområdene foreligger som SOSI-filer og på separat kartblad. Smålom. En av mange rødlistearter i Balsfjord kommune. Foto: Karl-Birger Strann 45

46 Prioritert viltområde 1 Josefvatn A Høyde over havet (m) 91 UTM (WGS84) 34W DB Josefvatn har en rik vannfuglfauna med hekkende storlom (Hensynskrevende), sangsvane (Sjelden) samt en rekke andearter og minst ett par gråstrupedykker. Lokaliteten har også en viktig funksjon som myteområde for andefugl. Over 500 ender samles for å skifte fjær her i slutten av juni og utover sommeren. De vanligste artene er kvinand (100), siland (150), toppand (100) og sjøorre (50), men også den sjeldne lappfiskanda (Sjelden) myter regelmessig her, om enn i lave antall (3-9 individer). Josefvatn 46

47 Prioritert viltområde 2 Skjæret A Høyde over havet (m) 0 UTM (WGS84) 34W DB Årlige tellinger viser at antallet vannfugl kan variere fra noen tusen fugl til over fugl i år med mye gyting hos sild/lodde. Det er særlig på våren at det samles store flokker med vannfugl, men området er også viktig trekkområde for en rekke andre arter som storlom og smålom der det er observert dagstall på over 100 smålom og rundt 50 storlom. Dessuten har området en viktig funksjon som overvintringsområde for den sjeldne gråstrupedykkeren som i Norge kun hekker ved ferskvann i Balsfjordens nærområder. Områdets kvaliteter må ses i sammenheng med det etablerte verneområdet Sørkjosleira naturreservat som ligger noen km lenger inn i fjorden. Mange av vannfuglene flytter gjennom døgnet mellom disse to områdene og samlet har dette området en internasjonal verdi for vannfugl. Skjæret 47

48 Prioritert viltområde 3 Lavangselva A Høyde over havet (m) 5-20 UTM (WGS84) 33W DB Denne viltlokaliteten har en stor tetthet med fugl. Den rødlistede dvergspetten (Hensynskrevende) hekker regelmessig i området. Arter som trekryper, munk og blåmeis hekker også regelmessig i denne skogen. Lokaliteten har store trostekolonier og mange hekkende par av sekundære hulerugere som kjøttmeis, svartkvit fluesnapper og rødstjert. Lavangselva 48

49 Prioritert viltområde 4 Indre Fjellfroskvatn B Høyde over havet (m) UTM (WGS84) 34W DB Lokaliteten har en særlig artsrik fuglefauna med gode bestander av orrfugl og storfugl. Her er spillplasser for begge artene. Forekomsten av flere store trostekolonier setter sitt preg på deler av området og mer sørlige arter som gjerdesmett og bøksanger observeres ofte her. Klippene i den nordlige delen av området gir gode hekkeforhold for en rekke dagrovfugler, flere av disse er rødlistede. I deler av året er skogen også viktig for elg. Indre Fjellfroskvatnet. 49

50 Prioritert viltområde 5 Langvatnet A svært viktig viltområde Høyde over havet (m) 193 UTM (WGS84) 34W DB Langvatnet ligger mellom Heia og Sagelvvatnet på vestsiden av E6. Viltområdet omfatter selve vannet med de mindre myrpartiene som grenser umiddelbart til vatnet. 11 våtmarksarter er påvist i dette området som har funksjon både som hekke- og myteområde. Av rødlistearter er svartand (Bør overvåkes) og stjertand (Sjelden) påvist hekkende, mens storlomen (Hensynskrevende) myter her. Det er to hytter ved vatnet, og det går en skogsbilvei på ryggen mellom Langvatnet og Rundvatnet. Skogen langs ryggen er i stor grad uthogd, men er i forholdsvis intakt i kantsonen ned mot Langvatnet. Langvatnet. 50

51 Prioritert viltområde 6 Rundvatnet A svært viktig viltområde Høyde over havet (m) 150 UTM (WGS84) 34W DB Dette viltområdet ligger på nordsiden av Langvatnet, mellom Heia og Sagelvvatnet på vestsiden av E6. Viltområdet omfatter selve vatnet med de mindre myrpartiene som grenser umiddelbart til vatnet. Det avgrensede området innholder et stort areal med elvesnellesumper innenfor en holme i vannet og langs land. Vannet er også tett vegetert med vanlig tjønnaks.10 våtmarksarter er påvist i dette området som har funksjon både som hekke- og myteområde. En rødlistet art er påvist hekkende, mens svartand (Bør overvåkes) myter her. Andre interessante arter er horndykker, makrellterne og svømmesnipe som alle er registrert her. Det er for øvrig tre hytter ved vatnet. Rundvatnet. 51

52 Prioritert viltområde 7 Ytre Fiskelausvatn A viktig viltområde Høyde over havet (m) 158 UTM (WGS84) 34W DB Dette viltområdet omfatter den sørlige halvdelen av Ytre Fiskelausvatnet, og inkluderer et par holmer. Det er registrert 11 andearter her, hvorav både svartand (Bør overvåkes) og sjøorre (Bør overvåkes) er rødlistearter. Flere par av en annen rødlistet art er påvist hekkende her. Av andre våtmarksarter er det registrert fire vaderarter og tre måsefugler, deriblant makrellterne. Vatnet fungerer både som hekke- raste- og myteområde for vannfugler. Ytre Fiskelausvatn. 52