Kompendium. Makroøkonomi

Transkript

1 Kompendium Makroøkonomi

2 Forord E-læringskurs og kompendium dekker pensumkravene innen autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere, emneområde 2, makroøkonomi. Kompendiet gir en oversikt over de makroøkonomiske begrepene og sammenhengene som er sentrale og relevante for målgruppen. Det gir også en enkel innføring i makroøkonomiske modeller og bruk av disse. På siste side i kompendiet vil du se kildene som er benyttet når det gjelder begrepsdefinisjoner og sammenhenger. Dersom du ønsker å lære mer om makroøkonomi er de nevnte bøkene og kildene meget egnede og lettleste. Nasjonalbudsjettet og rapporter/taler m.m. fra Norges Bank er de viktigste kildene til informasjon om den aktuelle makroøkonomiske situasjonen i Norge. Kompendiet er utarbeidet av cand.oecon Terje Røsjorde Kompendiet er sist oppdatert i november 2013 av Joachim Thøgersen SPAMA 2013 SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 2

3 Innhold Forord Hva er makroøkonomi? Nasjonalregnskapet Begreper Sammenhenger Utenriksøkonomien Anvendelse Økonomisk vekst & konjunkturutvikling Noen begreper og sammenhenger Inflasjon Sammenhenger Tiltak mot inflasjon Penger og valuta Penger og pengemarkedet Valuta Sammenhenger Økonomisk politikk Pengepolitikken Finanspolitikken Samspillet mellom finans- og pengepolitikk Makroøkonomiske sammenhenger Sammenheng 1: Sammenheng 2: Makroøkonomien og personlig rådgivning Referanser SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 3

4 1. Hva er makroøkonomi? Makroøkonomi er en del av fagområdet samfunnsøkonomi. Man deler gjerne samfunnsøkonomi inn i mikroøkonomi og makroøkonomi. Mikroøkonomi handler om de enkelte aktørers økonomiske beslutninger, der aktørene er forbrukere og bedrifter. I makroøkonomi ser vi ikke lenger på den enkelte aktør, men på økonomien som helhet. Altså summen av hva ulike aktører gjør. Makroøkonomi befatter seg med viktige samfunnsøkonomiske fenomener som bl.a. konjunkturer, økonomisk vekst, sysselsetting, rentenivå, inflasjon, valutamarkedet og utenriksøkonomi. Disse størrelsene er av betydning for de fleste av oss i det daglige liv og for de beslutningene vi skal ta med hensyn til blant annet spareform, kjøp eller leie av bolig, privat forbruk og bedriftenes investeringer. I makroøkonomi skilles det mellom realstørrelser og pengestørrelser (finansstørrelser). Realstørrelser er studieobjektet i det som kalles realøkonomien. Realøkonomi handler om produksjon og fordeling av fysiske objekter. Dette kan være objekter som inngår i en annen produksjonsprosess, for eksempel produksjon av bølgepappmaskiner, eller objekter som har til hensikt å gi direkte glede for en forbruker, for eksempel paraplyer. Objekter som inngår i en produksjonsprosess kalles ressurser. Vi skiller gjerne mellom arbeidskraft, realkapital (f.eks. bygninger og maskiner) og naturressurser. Realstørrelser er gjenstander som i utgangspunktet måles i fysiske enheter, for eksempel i kilo, meter eller liter. Slike størrelser kan være melk, tran, traktorer, hårklipp, kinobesøk m.fl. Disse størrelsene har en direkte bruksverdi. Pengestørrelser er objekter som i utgangspunktet uttrykkes i nominelle verdier. Slike størrelser kan være penger, aksjer, obligasjoner, opsjoner, bankinnskudd, gjeld mfl. Disse størrelsene har kun en indirekte bruksverdi. De er for eksempel godt egnede som byttemiddel og til å oppbevare verdier i. I en markedsøkonomi brukes pengestørrelsene til å gi nominelle verdier på de realøkonomiske objektene. For eksempel er en kaffepose en realstørrelse, mens prisen på kaffeposen er en nominell størrelse. Vi ser dermed at når verdien på realstørrelser uttrykkes i kroner kan de summeres. Dette er umulig dersom man utelukker de finansielle størrelsene. Hvordan summerer man kilo og meter? Den delen av økonomien som omhandler markeder der de finansielle størrelsene omsettes, kalles pengeøkonomien. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 4

5 Dette skillet mellom realøkonomi og pengeøkonomi blir av og til neglisjert i den økonomiske debatten. For eksempel så vil enkelte politikere hevde at det er helt unødvendig at vi i Norge skal oppleve begrenset utbygging av veier og at pleie og omsorgstjenestene i kommunene framstår som mangelfulle. Vi er jo så rike pensjonsfondet i utlandet har ved utgangen av november 2013 passert milliarder kroner ( Med slik pengerikdom burde ingen ha mangler. Det å forstå følgene av å slippe løs ytterligere etterspørsel i en økonomi uten at det er ledig kapasitet, dvs. ledige hender som kan bygge veier eller yte de ønskede omsorgstjenester, synes ikke å oppta så mange. Ut fra vår erfaring samt makroøkonomisk teori vil en etterspørselsøkning, i en situasjon uten ledige ressurser, resultere i lønnsøkninger og inflasjon, som i neste runde skaper problemer for stabiliteten i økonomien og produksjonsevnen. Et annet sentralt skille i makroøkonomi er skillet mellom kort og lang sikt. I denne sammenheng er det viktig å forstå at det ikke er tid alene som definerer dette skille t, men hvorvidt priser og lønninger er fleksible eller ikke. På lang sikt er det naturlig å anta at lønninger og priser fullt ut tilpasser seg tilbud og etterspørsel. Dette er en sentral byggestein i markedsøkonomien. Dersom for eksempel etterspørselen etter boliger i Oslo er vesentlig større enn tilbudet, vil prisene over tid stige. Slike prisjusteringer tar imidlertid noe tid, derfor er det vanlig på kort sikt å anta at priser er trege (rigide). Lønna, som er prisen på arbeidskraft, er det også vanlig å anta er rigid. For eksempel er det naturlig å tenke seg at dersom bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft øker, og tilbudet av arbeidskraft er begrenset (eksempelvis pga. gode økonomiske tider), vil lønningene øke. Slike lønnsendringer vil imidlertid kunne ta tid pga. tidsbestemte lønnskontrakter. Lønningene er i så tilfelle rigide, og det tar tid før de tilpasser seg tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. Vi kan altså konkludere med at kort sikt defineres som den tid priser og lønninger er rigide, mens lang sikt defineres som den tidshorisonten som skal til for at priser og lønninger fullt ut tilpasser seg tilbud og etterspørsel. Dersom vi også ønsker å se dette i forhold til tid, er det vanlig å si at kort sikt er et sted mellom 0 og 2 år, mens en langsiktig tidshorisont strekker seg fra år og fremover. Ettersom dette gir oss et tidsgap mellom kort og lang sikt (fra 3-10 år) er det vanlig å kalle dette gapet for mellomlang sikt. Makroøkonomi er et sentralt tema i de daglige samtaler mellom mennesker. Vi berører i dette faget emner og tema som er høyaktuelle også i media. Det er neppe en dag uten at SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 5

6 tema som renter, inflasjon, arbeidsløshet, valutakurser osv. er i fokus. Dermed kan du forsterke læringen ved å stanse opp ved avisartikler, TV-debatter m.m. som kan gi deg økt innsyn i samfunnsøkonomien. De fleste studentene som gjennomgår dette og andre innføringskurs i makroøkonomi, uttrykker at de gjennom denne kunnskapen har fått en økt interesse for de problemstillinger som behandles. Dette er en gledelig tilleggseffekt til det at du etter endt kurs har fått et bedre grunnlag for å møte kundenes spørsmål på en god måte. Eksempler på slike spørsmål og svar vil være sentralt i kurset. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 6

7 2. Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet er en oversikt over nasjonens, dvs. privat og offentlig sektors verdiskapning og anvendelse av denne. I nasjonalregnskapet skilles det mellom realobjekter og finansobjekter, og realtransaksjoner og finanstransaksjoner. Finanstransaksjoner er kjøp og salg av finansobjekter som for eksempel aksjer, obligasjoner, lån, bankinnskudd, mens realtransaksjoner er kjøp og salg av fysiske gjenstander som hus og biler, brød og smør m.m. I en handel går varen den ene veien, mens betalingen den motsatte. Nasjonalregnskapet omfatter i hovedsak realobjekter og realstrømmer Begreper Bruttonasjonalprodukt (BNP) Summen av all verdiskapning i privat og offentlig virksomhet, dvs. sum omsetning i de enkelte virksomheter, med fradrag av leveranser fra andre. For offentlig sektor som ikke selger til et marked ansees kostnader lik verdiskapningen, mens privat sektor baserer sine beregninger på solgt kvantum og markedspris. Dersom BNP uttrykkes i dagens markedspriser sier vi at BNP måles i løpende priser. BNP målt på denne måten kalles også nominelt BNP. Nettonasjonalprodukt (NNP) Nettonasjonalprodukt = Bruttonasjonalprodukt - kapitalslit (verdiforringelse av produksjonskapitalen). Kapasitetsgrense Et lands kapasitetsgrense defineres som den maksimale produksjon landet på kort sikt kan oppnå med de produksjonsressurser og den teknologi som er tilgjengelig. Med teknologi siktes det til økonomiens evne til å utnytte de knappe ressursene på en effektiv måte. Konsum Verdien av det som forbrukes i en periode, dvs. har ingen verdi ved utgangen av perioden. Det skilles mellom privat og offentlig konsum. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 7

8 Realinvestering Endringer i beholdningen av realkapitalen i en periode (utsatt forbruk). Her kan det s killes mellom offentlig sektor og privat sektor (husholdninger og bedrifter). Disponibel inntekt Disponibel inntekt er nettonasjonalprodukt pluss inntektsoverføringer vis à vis utlandet, dvs. nettoverdien av stønadsoverføringer og overføringer av finansinntekter. Sparing Sparing er ikke-forbrukt inntekt, dvs. disponibel inntekt minus konsum. Eller sagt på en annen måte; disponibel inntekt kan brukes til to formål, konsum og sparing. Realkapital Beholdning av menneskeskapte innsatsfaktorer. Består av produksjonskapital og konsumkapital. Konsumkapital Husholdningenes del av realkapitalen og som yter konsumtjenester til disse (eksempler på dette er boliger, biler, kjøleskap). Produksjonskapital Den del av realkapitalen som yter produksjonsmessige ytelser, dvs. inngår i produksjonen av varer og tjenester i bedrifter og offentlig sektor. Inflasjon Økning i det alminnelige prisnivået. Måles med endringer i konsumprisindeksen (KPI). Produksjonsgap Differansen mellom faktisk verdiskapning (BNP) og «trendkurven» for BNP (langsiktig veksttakt i økonomien ved stabil inflasjon og full sysselsetting). Uttrykker grad av ledig eller manglende ledig produksjonskapasitet, og brukes til å definere høy- og lavkonjunkturer. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 8

9 Realrente Nominell rente korrigert for inflasjon. Tilnærmet riktig beregning: nominell rente pr. år (%) minus inflasjonen pr. år (%). Nominell lønn og reallønn Nominell lønn er det beløpet du som arbeidstaker får utbetalt. For en person som får lønnsslipp, er nominell lønn altså det beløpet som er oppført her. Nominell lønn uttrykkes i kroner, og kan for eksempel være kroner utbetalt per år, eller per måned etc. Reallønna er nominell lønn dividert på pris. Det vil si kjøpekraften til den nominelle lønna, eller antall konsumgoder som den nominelle lønna kan skaffe. Anta at Knut sin timelønn er 100 kroner. Dersom Knut kun kjøper kanelboller, og prisen per kanelbolle er 20 kroner, er reallønna til Knut 5 kanelboller per time. Import Verdien av varer og tjenester som er produsert i utlandet og konsumert og/eller investert i Norge i en periode. Herunder kommer norske statsborgeres kjøp av varer og tjenester under opphold i utlandet. Eksport Verdien av varer og tjenester produsert i Norge og som er solgt til utlandet i en periode. Handelsbalansen Handelsbalansen defineres som landets eksport minus import (= nettoeksport). Rente- og stønadsbalansen Her inngår betalingsstrømmer på gjeld og tilgodehavende mellom Norge og utlandet, samt mottatte stønader/gaver til Norge stønader/gaver Norge gir til andre land. Arbeidsledighet Arbeidsledige er personer som ikke er sysselsatte i betalt arbeid, men som aktivt søker slikt arbeid. Vi har to ulike offisielle mål på arbeidsledigheten: (i) Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som foretas av Statistisk sentralbyrå (SSB). Antall ledige beregnes her ut i fra intervjuer med et representativt utvalg av SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 9

10 personer. Man defineres som ledig dersom man er uten betalt arbeid, og har forsøkt å skaffe seg dette i løpet av de 4 siste ukene. (Se SSB sin hjemmeside for mer info.) (ii) NAV registrering av arbeidsledige som har meldt seg til arbeidskontorene. Det er vanlig at AKU rapporterer om flere ledige enn NAV. Det skyldes at NAV kun fanger opp de som registrerer seg, mens AKU tar med alle arbeidssøkende. (Se NAV sin hjemmeside for mer info.) 2.2. Sammenhenger Det samfunnsøkonomiske kretsløpet viser hvordan ulike aktører knyttes sammen via realstrømmer og finansstrømmer. Kretsløpet kan illustreres slik: INNTEKTER ARBEID HUSHOLDNINGER BEDRIFTER VARER OG TJENESTER UTGIFTER Kilde: Bjarne Ytterhus: Samfunnsstyring og økonomisk politikk Hovedpoenget med nasjonalregnskapet er å vise landets tilgang på varer og tjenester, og hvordan disse brukes og fordeles. Dette kommer til uttrykk i det såkalte generalbudsjettet. GENERALBUDSJETTET: Samlet tilgang på ressurser = samlet anvendelse Bruttonasjonalproduktet + import = samlet tilgang på ressurser Konsum + bruttorealinvestering + eksport = samlet anvendelse av ressurser SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 10

11 Bruttonasjonalproduktet + import = konsum + bruttorealinvestering + eksport Denne viktige sammenhengen kalles generalbudsjettlikningen eller reallikningen, og den viser hvordan bruken av varer og tjenester må være i samsvar med tilgangen. Vi kan gjenkjenne denne budsjettbeskrankningen fra finansdebatten i Stortinget når statsbudsjettet fastsettes. Skal offentlig sektor øke sitt forbruk, for eksempel til en bedret eldreomsorg, så må vi øke tilgangen på ressurser (øke nasjonalproduktet eller importen) eller så må annen anvendelse reduseres, som for eksempel privat konsum, realinvestering eller eksport. Et annet eksempel er diskusjonen om bruk av penger fra oljefondet. Et økt forbruk innenlands vil kunne skje hvis nasjonalproduktet og/eller importen økes. Men dette er kanskje ikke mulig eller ønskelig. Dermed vil den innenlandske produksjonskapasiteten være avgjørende for hvor mye etterspørsel som kan skapes ved bruk av oljepenger. Det vil i praksis si at vi primært kan bruke oljepenger når det er ledige hender, noe som ikke er tilfellet i de fleste bransjer. Økt etterspørsel vil da resultere i økt lønns- og prisstigning, noe som igjen kan resultere i redusert konkurranseevne, fallende eksport og økt ledighet. Figurativt kan vi framstille generalbudsjettet på denne måten: (tall fra 2012) SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 11

12 Eksport Import Brutto- Kr 609,7 nasjonal- milliarder produkt = Bruttorealinvest Kr 467,1 milliarder Privat konsum Offentlig konsum Kr 873, milliarder Tilgang på ressurser Anvendelse av ressurser Tall for 2012: Millioner kr i løpende priser. (kilde:ssb). Dersom vi flytter import over på høyre side av generalbudsjettlikningen får vi: BNP = Konsum + Investeringer + Offentlig konsum + Handelsbalansen Variablene på høyre side utgjør nå det vi i makroøkonomi kaller samlet eller aggregert etterspørsel. Endringer i samlet etterspørsel vil påvirke både produksjonen i en økonomi, og inflasjonen. Disse sammenhengene vil vi komme tilbake til flere steder i kompendiet Utenriksøkonomien Utenriksregnskapet er en viktig del av nasjonalregnskapet og viser våre transaksjoner og gjeld/tilgodehavende overfor utlandet. Utarbeidelsen av utenriksregnskapet følger IMFs anbefalinger (Balance of Payments Manual, fifth edition, 1993). SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 12

13 Utenriksregnskapet består av tre hoveddeler: et driftsregnskap, et kapitalregnskap og et finansregnskap. Driftsregnskapet gir en oversikt over Norges inntekter og utgifter overfor utlandet, mens kapitalregnskapet viser kjøp og salg av patenter, rettigheter mv., og kapitaloverføringer uten motytelser. Finansregnskapet viser endringer i gjelds- og fordringsforholdene som Norge har mot utlandet. Den første delen av driftsregnskapet viser eksport og import av varer og tjenester, og har eksportoverskudd som saldo. Den andre delen er et inntektsregnskap overfor utlandet, og viser formuesinntekter og formuesutgifter som renter, aksjeutbytte o.l., samt løpende overføringer uten motytelse. Denne delen betegnes gjerne som rente- og stønadsbalansen. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en fram til overskudd eller underskudd på driftsregnskapet overfor utlandet. Kapitalregnskapet viser kapitalstrømmer i forbindelse med finansinvesteringer i utlandet, det vil si låneopptak, kjøp av aksjer og obligasjoner osv. som norske borgere og staten gjør i utlandet. Utlendingers kjøp av finansobjekter, låneopptak, avdrag osv. i Norge vil da være motposter i nettoberegningen. I finansregnskapet inngår finanstransaksjoner i form av kjøp og salg av fordrings- og gjeldsposter. Totale fordringstransaksjoner fratrukket totale gjeldstransaksjoner gir netto kapitaltransaksjoner, benevnt nettofinansinvesteringer. Ved å korrigere nettofinansinvesteringer for omvurderinger og andre volumendringer, kommer en fram til endring i Norges nettogjeld/fordringer overfor utlandet. For å korte det litt ned kan vi forholde oss til følgende: Driftsregnskapet: handelsbalansen (eksport minus import) + rente- og stønadsbalansen. Kapitalregnskapet: kjøp og salg av patenter mv. Finansregnskapet: Viser endringer i gjeld og fordringer mellom Norge og utlandet. Nettoeksporten som er den største posten på utenriksregnskapet viser eksport minus import. Denne kalles også handelsbalansen. Merk at ettersom eksporten er en del av samlet etterspørsel, vil forhold som påvirker nettoeksport påvirke aggregert etterspørsel og således konjunkturene. Det er spesielt tre forhold som påvirker nettoeksport: BNP i hjemlandet (Norge), BNP i utlandet (f.eks. Sverige) og valutakurs. Jo større BNP er i hjemlandet, jo mer varer har Norge mulighet til å importere. Dette reduserer nettoeksporten. BNP i utlandet måler konjunktursituasjonen i et land Norge handler med. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 13

14 Tilsvarende gjelder i Norge som i utlandet, dersom BNP i utlandet er høyt vil de øke importen. Dermed øker eksporten fra Norge, slik at nettoeksporten øker. Sammenhengen mellom valutakurs og nettoeksport er omtalt i kapittel 7. Driftsbalansen overfor utlandet har utviklet seg som følger i Norge: 2.4. Anvendelse Kunnskap om nasjonalregnskapet og nasjonalbudsjettet vil være viktig bakgrunnsinformasjon, og vil kunne gi forståelse for sammenhenger som påvirker hver enkelt av oss som økonomiske aktører. Sterk økonomisk vekst, dvs. økning i nasjonalproduktet, betyr at det blir større etterspørsel etter arbeidskraft, lavere ledighet, større optimisme og muligens økte lønninger og inflasjon. For å følge med på slike sammenhenger må du som rådgiver kunne innhente de løpende tall for inflasjon, etterspørsel, kostnadsnivå, eksport og import. På den måten vil du selv kunne formidle relevant informasjon til kundene og derigjennom bidra til riktigere beslutninger. Viktige kilder for ajourhold av makroøkonomiske kunnskaper er: (Finansdepartementet) og SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 14

15 3. Økonomisk vekst & konjunkturutvikling Med økonomisk vekst forstår vi den prosentvise økning i BNP fra et år til et annet. Nominelt BNP kan vokse som følge av økte priser eller økt produksjon. Det er endringer i produksjonen vi ønsker å måle. Altså kvantumsendringer. Det gjør vi ved å korrigere BNP for inflasjonen i den perioden veksten måles over. Vi lar da prisene i starten av perioden holdes faste, slik at alle endringer i BNP vil skyldes produksjonsendringer. BNP målt på denne måten kalles naturlig nok BNP i faste priser, eller reelt BNP. Siden vi i Norge har et forholdsvis høyt nivå på BNP, vil veksten i de neste årene ikke være så høy som for mange land med store ledige ressurser. I Norge ligger den årlige prosentvise veksten i BNP i de siste årene som følger: BNP totalt 2,3% 3,1% 2,1% -2,1% 1,3% 1,3% 2,9% BNP Fastlands-Norge 4,8% 6,1% 2,6% -1,1% 2,1% 2,6% 3,4% Kilde: SSB. På lang sikt er det generelt fire hovedkilder til økonomisk vekst, og som dermed er styrende for produksjonskapasiteten i ett land. Disse forholdene er altså bestemmende for det samlede tilbudet i landet: 1. Tilgang på arbeidskraft (Benevnes ofte med L). 2. Tilgang på kapital som bygninger, maskiner, transportmidler mm (Benevnes ofte med K). 3. Tilgang på naturressurser som eks råvarer, energi, ren luft, rent vann (Benevnes ofte med N). 4. Produktivitet, dvs. hvordan vi har organisert produksjonen, teknologi, kompetanse, ledelse (Benevnes ofte med A). Tilbudssiden i en økonomi vil dermed kunne formuleres som BNP = f (A, K, N, L) slik at når en eller flere av disse 4 størrelsene øker, så vil det skje en økning i nasjonalproduktet, dvs. en økning av tilbudet i økonomien (og omvendt ved en reduksjon i faktorene L, K, N eller A). På lang sikt vil altså disse størrelsene være avgjørende for den økonomiske veksten i et land. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 15

16 Veksten i produksjonskapasiteten for Fastlands-Norge anslås til 2,25 % pr. år i de senere årene. Endringer i produksjonskapasiteten er tidkrevende ettersom endringer i de fire forholdene nevnt er tidkrevende. Dersom vi ser på BNP utvikling over en 1-3 års horisont vil imidlertid flere andre faktorer også skape svingninger i produksjonen. Da vil også forhold på etterspørselssiden være av betydning. Med etterspørselssiden i økonomien skal vi forstå de variablene som er på høyre side av generalbudsjettlikningen. Dvs. at forhold som påvirker konsum og investeringer (både privat og offentlig) eller nettoeksporten, påvirker etterspørselssiden. For norsk økonomi er følgende forhold av betydning: Veksten i oljeinvesteringene. Endrede skattesatser. Rentenivået og bankenes utlånspolitikk. Utviklingen i den internasjonale økonomien. Spesielt utviklingen hos våre handelspartnere. Veksten i petroleumsinntektene. Veksten i offentlig forbruk Noen begreper og sammenhenger En sentral sammenheng i makroøkonomi er den mellom BNP og arbeidsledighet. Som oftest vil en økning i BNP innebære økt aktivitet og økt behov for arbeidskraft. Dette vil redusere arbeidsledigheten og virke positivt på sysselsettingen. Følgende figur illustrerer denne sammenhengen. Merk imidlertid at endringer i arbeidsledigheten ofte henger litt etter endringene i BNP. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 16

17 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2014 Årsaken til at vi fokuserer på den økonomiske veksten, er at vekst er en forutsetning for økende konsum og investeringsvilje. Dette betyr økt vilje til utvidelser og etableringer, høyere fortjenester, økende aksjekurser, og prisøkning på for eksempel fast eiendom (hvis dette er en knapphetsfaktor). Sysselsettingen avhenger også av vekst i BNP, og høy vekst betyr utsikter til lav arbeidsløshet og derigjennom økte lønninger og økt konsumetterspørsel. Stagnasjon eller direkte fall i aktivitetsnivået, vil som regel gi fallende lønnsomhet og økende arbeidsløshet, konkurser og nedleggelser. Dermed blir den økonomiske veksten en sentral faktor i det å si noe om vår økonomiske framtid. Konjunkturer er et felles begrep for når de ovennevnte faktorene som BNP, sysselsetting, bruttoinvesteringer, privat konsum osv. går i samme retning. For å klassifisere konjunktursituasjonen bruker man imidlertid et produksjonsmål. Dette er BNP. Konjunktursvingninger er presist definert som svingninger i BNP omkring trendkurven. Trendkurven uttrykker kapasiteten i økonomien på lang sikt. Trendkurven representerer altså den langsiktige veksttakten i økonomien, eller det som kalles trendveksten. Er økonomien på trendkurven er vi i en situasjon der nivået på BNP er lik det vi kaller normalt BNP. Det vil si at kapasitetsutnyttelsen ikke er spesielt høy eller spesielt lav. Det er et slikt nivå på BNP, og en slik trendvekst for BNP som er formålet til SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 17

18 stabiliseringspolitikken. Mer om dette i kapittel 7. Følgende figur viser ulike konjunkturfaser. BNP for Fastlands-Norge Høykonjunktur Lavkonjunktur Trendkurven Høykonjunktur Oppgangskonjunktur Nedgangskonjunktur BNP for Fastlands- Norge Konjunkturene er ikke regelmessige og er vanskelige å forutsi både i lengde og styrke. Noen kan snu etter kort tid, mens andre kan utvikle seg over mange år. En høykonjunktur innebærer at nivået på BNP er over trendnivået. Lavkonjunktur innebærer at nivået på BNP er under normalt BNP. I en lavkonjunktur er gjerne arbeidsledigheten relativt høy og inflasjonen relativt lav. Andre nyttige konjunkturbegreper er oppgangskonjunktur og nedgangskonjunktur. Oppgangskonjunktur innebærer at veksten i BNP er større enn trendveksten. Nedgangskonjunktur innebærer at den faktiske veksten i BNP er lavere enn trendveksten. De ulike variablene eller indikatorene, kan være motsykliske eller medsykliske. En motsyklisk indikator beveger seg motsatt av BNP. Slik at når BNP øker vil en motsyklisk indikator falle, og motsatt. En medsyklisk indikator beveger seg i samme retning som BNP. Slik at når BNP øker vil en medsyklisk indikator øke, og motsatt. Videre er det interessant å vite noe om hvordan indikatoren henger sammen med BNP tidsmessig. Om det er en sammenfallende, etterslepende eller ledende indikator. I «Moderne makroøkonomi» av Erling Steigum gis følgende antatte sammenhenger: SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 18

19 Makroøkonomisk størrelse: Retning: Tidsforskyvning: Privat konsum Medsyklisk Sammenfallende Bruttoinvestering i fast kapital Medsyklisk Sammenfallende Lagerinvestering Medsyklisk Ledende (i forkant av BNP) Sysselsetting Medsyklisk Sammenfallende/etterslep Ledighetsrate Motsyklisk Sammenfallende/etterslep Arbeidsstyrke Medsyklisk Sammenfallende/etterslep Arbeidsproduktivitet Medsyklisk Sammenfallende Bedriftsoverskudd Medsyklisk Sammenfallende Antall konkurser Motsyklisk Sammenfallende Pengemengdevekst Medsyklisk Ledende/sammenfallende Vekst i kredittvolum Medsyklisk Ledende/sammenfallende Aksjekursindeks Medsyklisk Ledende Kort rente Medsyklisk Sammenfallende Risikopremie i renter Motsyklisk Ledende Bolig og eiendomspriser Medsyklisk Sammenfallende Inflasjonsrate Medsyklisk Etterslepende Med tidsforskyvning siktes det til om indikatoren har vendepunkt før, samtidig eller etter BNP sitt vendepunkt. Av spesiell interesse er de indikatorene som har vendepunkt før BNP. Disse kan i prinsippet brukes til å si noe om endringer i BNP før de faktisk skjer. De kalles derfor ledende indikatorer. Aksjekursindeksen er en slik. Man skal imidlertid være forsiktig med å bruke aksjekursindeksen (og forøvrig også andre ledende indikatorer) til å forutsi svingninger i BNP. Det skyldes at aksjekursene svinger hyppigere og kraftigere enn BNP, og at de påvirkes av flere forhold som ikke nødvendigvis reflekterer endringer i realøkonomien. Årsakene til konjunkturbevegelsene er ennå ikke endelig klarlagt. Det eksisterer mange teorier ingen gir en helhetlig forklaring. Det er problemer med å skille mellom årsak og virkning. Økt BNP gir som regel økt etterspørsel, noe som igjen gir en økt BNP osv. Andre fagområder som psykologi og sosiologi, samt områder som demografi m.m. kan gi verdifulle bidrag i en mer helhetlig forståelse av konjunkturutvikling/vekstteorier. Mye av den økonomiske politikken som har blitt gjennomført i Norge de siste årene bygger på Keynes antakelser om konjunkturenes natur. Han antok at nedgang og SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 19

20 oppgang i realinvesteringer var hovedårsaker til konjunkturutviklingen. Investeringer er en del av samlet etterspørsel, og endringer i disse vil således påvirke konjunkturene. Merk at investeringer her sikter til kjøp av realkapital. Dette betinger produksjon av realkapital, slik at aktivitetsnivået og konjunkturforløpet påvirkes. Hva som påvirker investeringene er et komplisert spørsmål. Dette kan være forhold knyttet til lønnsomhetsberegninger, eller psykologiske forhold og flokkadferd. Det siste er vanlig å se ved store fluktuasjoner i økonomien, som kraftige oppgangskonjunkturer, og resesjoner og kriser. Ved lønnsomhetsberegninger er renta ofte brukt som diskonteringsfaktor. Jo høyere rente jo mindre er investeringene, bla. pga. at færre prosjekter blir lønnsomme. Således vil rentepolitikken kunne påvirke investeringene. Dette omtales nærmere i kapittel 7. I styringen av konjunkturene, ble den offentlige sektors rolle fra 1930-tallet å stimulere etterspørselen i nedgangstider, og dempe etterspørselen i oppgangstider. Staten har i følge Keynes en aktiv rolle i den økonomiske styringen stabiliseringspolitikkens oppgave. I stabiliseringspolitikken benyttes også det som beskrives som automatiske stabilisatorer. Dette følger av den måten skatte- og avgiftssystemet er bygget opp på. Automatisk stabilisering oppstår når skattene er slik at de øker når inntektene øker, for eksempel når skatten er en fast eller økende prosentsats av inntekten (som i Norge). Når inntektene går nedover, vil også skattene bli redusert og omvendt. Dette vil da dempe effekten på BNP av en endring i etterspørsel. 4. Inflasjon Inflasjonen innebærer en økning i priser på varer og tjenester og måles ved konsumprisindeksen (KPI) og gir uttrykk for hva et bestemt vareutvalg koster på ulike tidspunkt. Inflasjonen uttrykker dermed den alminnelige prisutviklingen, slik at varer som vi bruker en større del av budsjettet til, veier tyngre i beregningen enn varer som vi bruker lite penger til. I Norge er pengepolitikken innrettet mot et inflasjonsmål. Inflasjonen det siktes til i denne sammenheng er den såkalte kjerneinflasjonen. Denne måles gjerne med KPI justert for avgifter og energi (KPI-JAE). Avgifter er renset vekk på grunn av at de er politikerbestemt og først og fremst påvirker nivået på prisene, og ikke veksten i prisene. Prisene på energivarer blir også renset vekk fra inflasjonsmålet. Det skyldes at disse SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 20

21 prisene svinger betydelig mer enn de øvrige prisene i økonomien, og at pengepolitikken i svært liten grad kan påvirke disse prisene. Det er ikke slik at KPI-JAE er definert som kjerneinflasjonen, den gir bare en mulig måte å måle kjerneinflasjonen på. En annen måte er ved bruk av KPIXE. Denne indeksen er en sammenveining av KPI-JAE og trendveksten i energiprisene i KPI. Deflasjon (målt som nedgang i KPI) innebærer at det i en periode er fall i prisene på varer og tjenester. Deflasjon hadde vi i Norge på 1920-tallet (målt ved KPI-JAE). Etter dette må vi helt fram til hvor vi igjen hadde en prisutvikling som lå nær null og i enkelte måneder, var svakt nedadgående. Dette er en situasjon vi ikke har særlig erfaring med. Temaet var derfor gjenstand for bred omtale i media, og i de samfunnsøkonomiske fagmiljøene. Et sentralt problem med deflasjon er at fallende priser gir aktørene incentiver til å utsette sine kjøp. Dermed faller etterspørselen og således produksjonen. Lavere produksjon kan føre til økt arbeidsledighet som reduserer etterspørselen ytterligere. Dette er en uheldig spiral. Et annet problem med deflasjon er at realrenta øker. Dette betyr at pengenes verdi øker og aktørene får incentiv til å spare. Dermed faller etterspørselen og den uheldige spiralen over forsterkes. Det er derfor viktig at deflasjon av noe lengre varighet unngås. Stagflasjon som begrep oppstod på 1970-tallet. Dette begrepet beskriver en situasjon der det er stagnasjon, dvs. ingen eller lav økonomisk vekst (med økende ledighet) samti dig med en høy inflasjonsrate. Dette var en ny observasjon. Tidligere var det normalt med økende arbeidsløshet og fallende inflasjonsrate (jf. Phillipskurven som vises i avsnitt ) Alternativt sterk økonomisk vekst med mangel på ledig arbeidskraft og derav økende kostnader og inflasjon. Årsaken til dette fenomenet var at lønningene var bundet til KPI gjennom avtaler i arbeidslivet. Dermed oppstod det en selvdrivende spiral der lønnsøkninger økte kostnadene og prisnivået, samtidig som de økte prisene kvalifiserte for lønnstillegg som skulle kompensere for dette. Dermed var ringen sluttet. Fra 2006 var imidlertid inflasjonen i Norge rundt 0,5%, og har steget jevnt fram mot oktober 2008, da den var 3,3%. På grunn av nedgangskonjunkturen som startet i Norge rundt september 2008 forventes inflasjonen å avta, og den var i oktober ,4 %. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 21

22 4.1. Sammenhenger Inflasjonsmålet i Norge ble innført våren 2001, og satt til 2,5 % pr. år. En høyere inflasjon antas å ville være skadelig for økonomien, mens en lavere inflasjon eller deflasjon antas også å ha uønskede virkninger. En moderat positiv inflasjon vil dermed være et sentralt mål for den økonomiske politikken som føres gjennom i første rekke pengepolitikken, som utøves av Norges Bank. Norges Banks virkemiddel er renten som settes overfor bankenes innskudd i Norges Bank. Inflasjonsmålet i Norge er fleksibelt, dvs. at vi kan styre renten slik at prismålet nås over noe tid. Kortsiktige avvik vil bli akseptert. Det eksisterer en nær sammenheng mellom inflasjon og kursen på norske kroner gjennom den såkalte «kjøpekraftspariteten» som vi antar gjelder i utviklingen av kronekursen (og valutakursene). Dette omtales mer spesifikt senere i kompendiet. Inflasjonsmålet er viktig, fordi det skal sikre opprettholdelse av en stabil valutakurs på noe lengre sikt. En inflasjon i Norge som er vesentlig høyere enn i EU og USA som eksempler, vil til dels kunne kompenseres med en høyere rente på norske kroner. Alternativt vil kronekursen falle, dvs. valutakursene stige. Videre skal en stabil inflasjon og valutakurs sikre opprettholdelse av norsk konkurranseevne. Her finner vi kanskje det viktigste hensynet i den økonomiske politikken, siden Norge har en så vidt åpen økonomi med en stor andel av vår BNP som eksport. Nesten halvparten av BNP eksporteres. Konkurranseevnen for en næring karakteriserer evnen til å overleve over tid. Dette beror på næringens lønnsomhet og evne til å tiltrekke seg investeringer. En lønnso m næring må kunne hevde seg i konkurransen med utenlandske bedrifter på produktmarkedene, og med andre norske næringer i arbeidsmarkedet. I ettertid kan en sektors konkurranseevne et stykke på vei avleses gjennom utviklingen i markedsandelene for sektoren på hjemme- og eksportmarkedene. For en rådgiver vil det være avgjørende å forstå hva en høy lønnsvekst vil innebære for lønnsomhet i næringslivet. Bedrifter som selger i konkurranse med utlandet vil da få en fallende lønnsomhet og dermed fallende aksjekurser. For bedrifter som er skjermet for konkurranse med utlandet betyr det således ikke så mye for lønnsomhet, fordi disse kan overvelte sine økte kostnader i prisene. Et annet viktig hensyn for å holde en lav inflasjon er å hindre formuesvridninger fra de som har finansielle krav til de som har realverdier, dvs. fra de som sparer til de som er låntakere. I kjølvannet av en høy inflasjon oppstår spekulasjon i en videre høy inflasjon. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 22

23 Det har også vist seg at det i tider med høy inflasjon finner sted en endret inntektsfordeling hvor de med markedsbaserte lønninger og med betydelig markedsmakt blir vinnerne, mens pensjonister og andre grupper med svakere markedsmakt i lønnsforhandlingene blir taperne Beregning av inflasjon basert på konsumprisindeksen Konsumprisindeksen (KPI) er et mål for prisnivået i Norge. Skal vi finne veksten i prisnivået fra jan til jan kan det gjøres på følgende måte. På SSB sine sider finner vi at KPI for jan var 104,1 og KPI for jan var 114,5. Her øker KPI med 10,4 poeng. Utgangsnivået var 104,1 og det er en prosentvis vekst på ((114,5 104,1) / 104,1) x 100 % = 10 % Realtall eller nominelle tall For å kunne sammenligne økonomiske størrelser over tid er det nødvendig å foreta justeringer av det som skyldes inflasjonen. Vi kan tenke oss en situasjon der vi har hatt 3 % inflasjon i en periode, samtidig som inntekten for en person har økt fra kr til kr , dvs. 10 % regnet i nominelle størrelser. Realøkonomisk sett, dvs. omregnet til faste priser, er lønnen ikke kr Realveksten har vært kr / (1 + inflasjonssatsen) = kr /1,03 = kr Prosentvis realvekst i lønnen er dermed redusert til (kr x 100) / kr = 6,8 %. Legg merke til at snarveien hvor vi setter nominell endring inflasjon = realendring kun er tilnærmet riktig! (Her 10 % - 3 % = 7 %). Innenfor økonomien vil vi stå overfor håndtering av nominelle tall, dvs. løpende priser, og realtall, dvs. omregnet til prisnivået på et gitt tidspunkt. Dette er en viktig ferdighet for en kunderådgiver. Tilgangen til konsumprisindeksen til enhver tid vil være nyttig. Denne finnes på SSB sine nettsider. Uønskede effekter av inflasjon En inflasjon høyere enn 2-3 % pr. år ansees å innebære uheldige effekter på andre økonomiske forhold i samfunnet. De viktigste problemer i denne sammenheng er: Konkurranseutsatte bedrifter i Norge vil, i fall ikke valutakursene endres tilsvarende, få svekket sin konkurranseevne Omfordeling av inntekter og formuer (fordeler med realverdier hvor verdier følger inflasjonen, mens finansielle fordringer får en redusert realverdi) SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 23

24 Vanskeliggjør økonomisk planlegging og gjør beslutningsgrunnlag mer usikkert Årsaker til inflasjon Årsaker til inflasjon er flere: Etterspørsel utover det produksjonskapasiteten kan dekke, er en hyppig årsak. Etterspørselen etter arbeidskraft antas å resultere i en lønnsøkning, som i neste omgang betyr økte produksjonskostnader. Det antas at en arbeidsløshet lavere enn det som omtales som «naturlig ledighet dvs. en ledighet som skyldes normal tid fra utdanning er avsluttet til jobb skaffes, en viss grad av sesongledighet m.m. (ca. 2-3 % av arbeidsstyrken) gir som resultat økte lønninger og derved også økte priser. Phillips-kurven illustrerer en slik sammenheng som følger: Lønnsvekst Phillips-kurven. Sammenheng mellom ledighet og % lønnsøkning (inflasjon) lønnsøkning Arbeidsløshet % av arbeidsstyrken Kostnadsstyrte prisøkninger, dvs. økte skatter, driftskostnader, kapitalkostnader osv. Innføringen av sosiale goder som finansieres ved økte avgifter for eksempel folketrygdavgifter o.l. gir økt kostnadsnivå. I en rekke år var lønnsoppgjørene i Norge koblet direkte til prisstigningen. Dette resulterte i en selvdrivende spiral hvor økte lønninger var påkrevet for å opprettholde kjøpekraft. De økte lønningene resulterte i neste SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 24

25 omgang i økte kostnader og dermed prisoppgang. Dermed var ringen sluttet. Dette er et eksempel på en kostnadsdrevet inflasjon. Importert prisstigning er en viktig faktor i den norske prisdannelsen. Det skyldes at ca. 40 % av de varer og tjenester som konsumeres her i landet er importert. I den grad prisnivået på importvarene faller vil dette medvirke til å dempe prisveksten i Norge. Dette var tilfelle i da Norge importerte flere billige varer fra Kina. Virkningen av dette på norsk inflasjon ble kalt Kina-effekten. Fra september 2013 til oktober 2013 har importprisene steget med 0,3 % Tiltak mot inflasjon Som omtalt tidligere i dette notatet, så er det en erklært målsetting om å holde en lav inflasjon. De viktigste økonomisk-politiske tiltak er: En finanspolitikk som stabiliserer/reduserer den samlede etterspørsel etter norske varer og tjenester, til det som kapasiteten i produksjonsapparatet tillater (produksjonsgapet skal holdes nær 0) En pengepolitikk der renten settes til et nivå hvor etterspørselen reduseres som nevnt i foregående punkt Lønnsnivået og lønnstilleggene skulle ikke lenger knyttes direkte til KPI, men i større grad knyttes til bedriftenes produktivitet og konkurranseevne Økt konkurranse på tilbudssiden i økonomien. Nedbygging av konkurransebegrensninger. De to førstnevnte punktene utdypes nærmere i kapittel 6 i dette kompendiet Betydningen av inflasjon og realrente Realrente er som nevnt under begrepsforklaringer nominell rente justert for inflasjonen. En tilnærmet riktig justering er å trekke inflasjonsraten fra den nominelle renten. Nominell rente er den rentesats som det beregnes rentebetaling etter overfor kunden. Er for eksempel renten 4 % pr år og inflasjonen 2 % pr år vil den tilnærmede riktige realrenten være 2 % pr år. Hva betyr dette for kunden? Dersom vi tenker oss en boligkjøper som låner penger så vil vedkommendes likviditet, dvs. de løpende rentebetalingene, bestemmes av den nominelle renten, dvs. mens den «egentlige renten vil være lavere som en følge av inflasjonen. Kjøpekraften eller verdien av lånet avtar med inflasjon, og de kronene en SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 25

26 betaler tilbake i form av avdrag vil ha en mindre verdi enn de man lånte. Dermed vil inflasjonen tilføre eieren en gevinst formuesmessig sett. Forutsetter her at verdien på huset følger inflasjonen. 5. Penger og valuta 5.1. Penger og pengemarkedet Penger er et lands betalingsmidler og har tre funksjoner: 1) verdioppbevaringsmiddel 2) en måleenhet for økonomisk verdi 3) betalingsmiddel i økonomiske overføringer Pengemengdebegreper Pengemengden beskrives ved tre beholdningsbegreper: Basispengemengden, som er sedler, mynt og innskudd i Norges Bank. Basispengemengden omfatter beholdninger hos publikum, forretnings- og sparebanker. Basispengemengden styres direkte av sentralbanken. I tillegg benyttes begrepene Det smale pengemengdebegrepet og Det brede pengemengdebegrepet. Sammenhengen mellom de tre pengemengdebegrepene er som følger (jf. «Moderne makroøkonomi» av Erling Steigum) målt pr. oktober (kilde SSB): Sedler og mynt holdt av bankene og publikum kr 49,1 mrd. + Bankenes innskudd i Norges Bank kr 41,2 mrd. = Basispengemengden (M0) kr 90,3 mrd. Sedler og mynt holdt av publikum kr 43,8 mrd. + Innskudd på transaksjonskonti kr 702,9 mrd. = «Det smale pengemengdebegrepet (M1) kr 746,7 mrd. + Andre innskudd kr 537,6 mrd. + Banksertifikater kr 16,4 mrd. + Andeler i pengemarkedsfond kr 86,4 mrd. = «Det brede pengemengdebegrepet (M2) kr 1 387,2 mrd. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 26

27 I pengemarkedet bestemmes pengemengde og prisen på penger, nemlig renta. I Norge vil interbankmarkedet utgjøre pengemarkedet. Markedet består av en tilbudsside og en etterspørselsside. Vi skal behandle hver av disse sidene. Tilbudet av penger I makroøkonomiske modeller er det vanlig å anta at sentralbanken gjennom penge- og kredittpolitikken bestemmer pengemengden i samfunnet. Altså vil tilbudet av penger bestemmes av sentralbanken. Dette er bare delvis korrekt ettersom det hovedsakelig er M 0 sentralbanken kontrollerer fullt ut. Kontrollen med pengemengden skjer på følgende måte. Sentralbanken utfører selv bare transaksjoner ift. forretnings- og sparebankene. Disse kan altså ta opp lån i sentralbanken til en rente sentralbanken bestemmer. Hver gang sentralbanken utbetaler et slikt lån, øker den pengemengden. Bankene kan også sette penger på konto i Norges Bank, da faller pengemengden. Et siste alternativ er at sentralbanken kjøper og selger ulike rentepapirer av bankene. Etterspørselen etter penger Etterspørsel etter penger handler ikke om at du og jeg ønsker oss mest mulig penger. Det handler om at vi ønsker at en del av vår finansielle formue skal være likvid. Vi kan derfor heller snakke om etterspørselen etter likvide midler. Imidlertid er penger et perfekt likvid objekt slik at det er vanlig å snakke om etterspørselen etter penger. Et eksempel kan klargjøre dette. Anta at din månedslønn er ,- Av disse plasserer du 5000 i et aksjefond, mens de resterende plasserer du på din brukskonto. Da er din pengeetterspørsel , ettersom det er beholdningen du ønsker av likvide midler. Etterspørselen etter penger avhenger av pengenes formål. Vi antar at det er to motiver for å etterspørre penger: (i) Transaksjonsmotivet: Man etterspør penger til løpende konsumformål, ettersom innbetalinger og utbetalinger ikke skjer samtidig. Videre antas antall transaksjoner (og størrelsen på disse) å øke med nasjonalproduktet (som sier noe om hvor rike vi er). Dermed vil en økning i BNP normalt øke etterspørselen etter penger. (ii) Sikkerhetsmotivet: Dette er relatert til alternativkostnaden ved å sitte med penger hjemme (til løpende transaksjoner). Alternativkostnaden er renten som gis ved SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 27

28 bankinnskudd. Jo høyere rente - jo mindre vil man etterspørre av penger (likvide) for å dekke uforutsette utbetalinger. Likevekt på pengemarkedet Likevekt betyr nokså enkelt at tilbudet av penger er lik etterspørselen. Vi skal nå bruke et diagram for å illustrere denne likevekten. I diagrammet måler vi pengemengde langs horisontal akse, og renta langs vertikal. Pengeetterspørselen vet vi, fra sikkerhetsmotivet, at faller jo høyere renta er. Kurven er således fallende i diagrammet. Denne kurven gjelder da for et gitt nivå på BNP, slik at endringer i BNP vil skifte kurven. Økt BNP skifter kurven utover i diagrammet, mens lavere BNP skifter kurven innover. Dette skyldes at for en gitt rente, vil pengeetterspørselen øke ved høyere BNP, og falle ved lavere BNP. Tilbudet av penger bestemmes som nevnt av sentralbanken, og avhenger av den politikken som sentralbanken fører. Vi skal således ikke tenke på denne som en funksjon av gitte variabler, men som bestemt utenfor modellen. Dette gjør at kurven for tilbudet av penger blir en vertikal linje som skjærer den horisontale aksen for det ønskede nivå på pengemengden. Renta blir så bestemt i skjæringspunktet mellom kurvene. Rente Pengetilbud Rentenivå Pengeetterspørsel Pengemengde Av figuren ser vi at økt pengemengde vil skifte tilbudskurven utover i diagrammet og dermed redusere renta. Redusert pengemengde virker motsatt. Merk imidlertid at i dagens pengepolitikk konsentrerer Norges Bank seg om å styre rentenivået. På den måten kontrollerer de pengemengden indirekte. Mer om dette i kapittel 7.1. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 28

29 5.2. Valuta Valuta er andre lands penger. For eksempel dollar, euro og svenske kroner (SEK). Dersom man ønsker å kjøpe valuta må man betale en pris, denne prisen er valutakursen. Valutakursen uttrykker således hva vi må betale av NOK for å kjøpe utenlandsk valuta. Vi kan dermed definere valutakursen på følgende måte: E NOK Utenlandsk valuta Utenlandsk valuta uttrykkes enten i 100 eller 1. For eksempel uttrykkes euro i 1 og SEK i 100. Telleren i brøken viser hvor mange norske kroner vi må betale for 1 eller 100 utenlandske penger. E uttrykker dermed det vi må betale per pengeenhet. Dersom vi skal finne SEK kurs og må betale 80 norske kroner for 100 svenske blir E = 80/100 = 0,8. Vi må altså betale 0,8 norske kroner for 1 svensk krone. Skal vi finne eurokurs og vi må betale 8 norske kroner for 1 euro blir E = 8/1 = 8. Dersom vi snur brøken over på hodet, finner vi prisen på norske kroner uttrykt i andre lands penger. Denne størrelsen, 1/E, kalles kronekursen. Skal vi finne kronekursen relativt til euro, dvs. prisen på 1 norsk krone uttrykt i euro, blir dette 1/E = 1/8 = 0,125 euro. Valuta omsettes i spot- og terminmarkedet. I spotmarkedet omsettes valuta til en spotkurs, dvs. kursen for øyeblikkelig levering (i løpet av samme dag eller dagen etter). I terminmarkedet avtales fremtidige leveringer. Kursen som skal gjelde i fremtiden (ved levering av valuta) avtales her og nå, denne kursen kalles terminkurs (på engelsk: forward rate). Generelt består valutamarkedet av tilbydere og dem som etterspør. Tilbyderne av utenlandsk valuta er for eksempel turister i Norge eller norske eksportbedrifter som mottar valuta og ønsker å veksle dette om til norske kroner. Det er naturlig å anta at jo høyere pris på valutaen, jo større er tilbudet. Det skyldes at høy valutakurs betyr lav kronekurs, som igjen betyr at det er billig å kjøpe norske varer. Dette øker etterspørselen etter norske kroner og tilbudet av valuta må da øke. De som etterspør valuta kan være nordmenn på utenlandsreise eller importbedrifter som skal betale i utenlandsk valuta. Det er naturlig å anta at etterspørselen er fallende i valutakursen. Det skyldes at lav valutakurs innebærer høy kronekurs, slik at det blir billig å kjøpe utenlandske varer. Dette øker etterspørselen etter valuta. Vi kan således tegne følgende diagram: SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 29

30 Valutakurs Tilbud Likevekts- kurs Etterspørsel Valuta Likevektskursen er den valutakursen som gir likhet mellom tilbud og etterspørsel. Likevekt i valutamarkedet innebærer at det strømmer like mye valuta inn til landet som det strømmer valuta ut av landet. Valutakurssystemet som er lagt til grunn i norsk valutapolitikk er en flytende kursdannelse. Det vil si at det er tilbud og etterspørsel som er bestemmende for kursen på norske kroner. Det er et mål om å holde en langsiktig stabil kurs i forhold til Euro bl.a., men det aksepteres svingninger i kursen på kort sikt. Dersom kursen på norske kroner går opp kalles det en appresiering, mens en nedgang i kursen på norske kroner kalles en depresiering. Det motsatte av et flytende valutakursregime er et fast valutakursregime. Fast valutakurs innebærer at sentralbanken ønsker å holde kronekursen fast mot et annet lands valuta, eller mot et utvalg av andre lands valutaer. I praksis lar sentralbanken gjerne kursen svinge innenfor et gitt intervall før den griper aktivt inn med kjøp og salg av valuta, eller renteendringer. Vi skal komme tilbake til sammenhengen mellom rente og valutakurs senere i dette avsnittet, og i kapittel 7.1. Dersom sentralbanken av en eller annen grunn velger å gi opp den annonserte faste kursen, kan den endre vekslingskursen. En nedskriving av kronekursen kalles devaluering, mens en oppskriving av kronekursen kalles en revaluering. Valutakursen er en viktig faktor i norsk konkurranseevne. I januar 2008 var verdien på den norske kronen i forhold til Euro ca. 7,95 NOK/EUR. For en norsk eksportør betydde det at en eksport på 1 mill. EUR ville gi et beløp i NOK på 7,95 mill. I juni 2009 var kursen SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 30

31 8,95, hvilket betyr at den samme eksportkontrakten nå gir en inntekt på 8,95 mill. Denne forbedringen for eksportbedriften kan være avgjørende for om bedriften i det hele tatt kan påta seg kontrakten. For en importbedrift vil det være omvendt. Dette illustrerer problemet med flytende valutakurser. Valutareserver er den beholdning av utenlandsk valuta som holdes av Norges Bank. Denne beholdningen finnes som innskudd i utenlandske banker og kan disponeres på kort varsel. En slik beholdning av valuta setter Norges Bank i stand til å kjøpe og selge ulike valutaer bl.a. for å påvirke kronekursen. Dette er Norges Banks andre virkemiddel i kurspolitikken ved siden av renten på NOK. Tidligere utgjorde valutareservene ca 3 mnd import til Norge. Valutabeholdningens eksakte størrelse er i dag ukjent av taktiske grunner (kurspolitisk). Hvor mye som benyttes til å stabilisere kronekursen i det daglige, er også ukjent av samme årsak. Det diskuteres blant fagøkonomer om Norge bør slutte seg til den europeiske monetære unionen (EMU) og at Norge innfører euro (EUR) som betalingsmiddel til avløsning av norske kroner (NOK). Det framføres en rekke argumenter for en slik løsning bl.a. at valutaomveksling, valutarisiko m.m. ville bortfalle på all handel med de europeiske land som har innført EUR. Motargumentene er også tunge som for eksempel at Norge da ikke lenger kan gjennomføre sin egen pengepolitikk. Vi ville således hatt samme rentenivå som eurolandene og Norge kunne dermed ikke gjennomføre sin egen rentepolitikk som er tilpasset den økonomiske situasjonen i landet. Dermed ville finanspolitikken få en enda større rolle i den økonomisk-politiske styringen Sammenhenger Bankenes viktigste rolle i en markedsøkonomi består i å kanalisere sparemidler fra sparere til lånere. Dette er viktig for å fremme investeringer og således økonomisk vekst. Bankenes rolle er dermed i stor grad knyttet til velferdsutviklingen i et land. Kanaliseringen av sparemidler preges gjerne av at innskudd med kort løpetid lånes ut i form av kreditt med lang løpetid. Denne asymmetrien er basert på at innskuddene ikke skjer samtidig, og at innskyterne ikke kommer samtidig for å ta ut sine penger av banken. Dette gjør at bankene trenger en mindre kasse (likvide midler) enn innskuddsmassen. Det innebærer at det kun er dekning for en andel av innskuddene. Et SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 31

32 slikt system er problemfritt så lenge bankene har tillit. Systemet fører imidlertid til at bankene får en kredittskapende evne. Forklaringen bak dette er som følger. I det en sparer setter inn et bankinnskudd blir en bestemt andel av dette beholdt som reserve, mens resten lånes ut. De som låner pengene vil bruke dem, men i den grad publikum (dvs. de som mottar det som lånerne bruker) ikke ønsker å sitte med sedler og mynt, vil deler av disse pengene vende tilbake til banksektoren i form av nye innskudd. Dermed beholdes en bestemt andel som reserve, mens resten lånes ut. Vi ser da at prosessen gjentar seg og skaper ringvirkninger. Slike virkninger kalles multiplikatoreffekter. Denne effekten viser at innskudd skaper nye innskudd. Forklaringen ligger i plasseringspolitikken til banken, om at de bare beholder en viss andel i kasse. Bankene har dermed en kredittskapende evne. Kvantitetsteorien forteller at hvis sentralbanken øker pengemengden, kan det føre til at prisnivået øker. I følge denne teorien er det en sammenheng mellom pengemengden, pengenes omløpshastighet, nasjonalprodukt og inflasjon. Denne sammenhengen gjelder på lang sikt. Antar vi at pengenes omløpshastighet er stabil over en periode og veksten i verdiskapningen (BNP) for eksempel er 1 %, vil en økning i pengemengden på 5 % medføre en inflasjon på ca. 4 %. Dersom myndighetene velger å finansiere økte offentlige utgifter ved for eksempel å trykke penger i stedet for økte skatter eller opplåning i privat sektor, antas dette og medføre en økt inflasjon. Dette kommer vi tilbake til under emnet økonomisk politikk senere i dette kompendiet. Kjøpekraftsparitet forfekter at det er en sammenheng mellom priser og valutakurs på lang sikt, dvs. at samme varemengde kan kjøpes til samme pris i hjemlandet og i utlandet når prisene omregnes til gjeldende valutakurs. Vi har dermed knyttet en viktig sammenheng mellom prisene i to land og valutakursen. Dersom vi i Norge har en inflasjon på 2 % pr år og utlandet har 4 % så vil vi kunne vente at kursen på norske kroner vil øke med ca 2 % pr år. Uttrykt med symboler kan denne sammenhengen formuleres som følger: E = P/P* SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 32

33 der E er lik valutakursen (for eksempel antall NOK pr EUR) og P er prisnivået her hjemme mens P* er uttrykk for prisnivået i utlandet. Denne sammenhengen bygger på forutsetning om full frihet til å handle der det ville være billigst (ingen handelshindringer eller transaksjonskostnader). Det er m.a.o. en nær sammenheng mellom priser, inflasjon og valutakurs slik at en høy inflasjon i Norge vil resultere i økte valutakurser (fall i verdi av NOK). Renteparitet er en teori som forfekter at det i et kapitalmarked med full mobilitet, dvs at innbyggerne og bedriftene kan holde sin formue og gjeld i andre valutaer enn hjemlandets, vil det være lik forventet avkastning uansett hvilken valuta som velges. Det betyr at om en kunde låner penger i EUR, så forventes det at renten og kursendring på EUR samlet sett vil være lik renten på NOK. At dette i ettertid viser seg ikke å holde, er en annen sak, renteparitet er en valutakursteori som sier hva som forventes. Markedsmekanismen vil virke slik at dersom en valuta har lavere rente enn for eksempel NOK og samtidig ventes å falle i forhold til NOK, så vil etterspørselen etter lån i denne valuta bli stor, og kursen vil bli drevet opp. Med symboler kan vi uttrykke denne teorien som følger: i = nominell avkastning (rente) på verdipapirer i Norge (her antas i = 3,0 % p.a.) i*= nominell avkastning (rente) på verdipapirer i utlandet (for eksempel EU og EUR) (her antas i* = 2 % p.a.) E(0) = valutakurs når lånet i EUR tas opp og omveksles til NOK E(1) = valutakurs når lånet i EUR skal nedbetales og omveksles fra NOK til EUR Da antar vi en sammenheng som følger i et tilfelle der en kunde låner et beløp i EUR tilsvarende NOK , dvs låner NOK /8,00 NOK/EUR = EUR. Antar her E(0) = 8,00 NOK/EUR. Siden vi antar at det skal være likevekt i kapitalmarkedet mht avkastning vil vi dermed kunne anta at kursen på NOK og EUR vil måtte ha endret seg i løpet av for eksempel det etterfølgende året som følger: i i* = forventet endret valutakurs (her 3 % - 2 % = 1 %) I vårt regnestykke antas at kronekursen har falt med 1 % fra 8,00 NOK/EUR til 8,08 EUR/NOK siden renten i utgangspunktet er 3 % p.a. i Norge og 2 % p.a. i EUR. For vår kunde betyr det at hun sparer seg rente tilsvarende 1 % av lånebeløpet si den renten i EUR er 1 % lavere enn NOK, men når lånet skal innfris etter ett år vil hun måtte SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 33

34 forvente å kjøpe EUR til en pris på 8,08 NOK/EUR. Dermed er det likevekt, kunden hverken tjener eller taper på å låne i EUR. Dette er forventet kursutvikling. Hva utviklingen virkelig blir er det kun mulig å fastslå i ettertid. Renteparitetsteorien sier at det forventningsmessig er slik at summen av renten og kursutvikling vil være den samme for alle valutaer. Et velfungerende valutamarked vil sørge for at dette skjer. For å belyse at det må være slik: Vi tenker oss en situasjon der renten på EUR er 2 % p.a. mens renten på NOK er 4 % p.a. Samtidig ventes det at kronekursen vil stige med 3 % i forhold til EUR i løpet av 12 mnd. Etterspørselen etter NOK vil omgående øke og kursen på NOK stiger. Kronekursen blir derved øyeblikkelig drevet opp. Markedet vil sørge for at kursen på NOK øker til et nivå der forventet videre kursutvikling på NOK er en nedgang på 2 % i de neste 12 mnd. Inntil dette nivået er nådd vil det være lønnsomt å etterspørre NOK for å plassere innskudd i NOK. Det er dette renteparitetsteorien sier i praksis. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 34

35 6. Økonomisk politikk I makroøkonomien spiller stabiliseringspolitikken en sentral rolle. Stabiliseringspolitikken har som mål å påvirke utviklingen slik at viktige økonomisk-politiske mål nås. Slike mål kan være: Jevn og høy økonomisk vekst (målt i prosentvis vekst i BNP pr. år) Lav arbeidsledighet (2-3 % av arbeidsstyrken) Lav og stabil inflasjon (2,5 % pr. år) Balanse i utenriksøkonomien på lengre sikt Stabil valutakurs på lengre sikt En bærekraftig økonomisk vekst sett i et miljøperspektiv Innenfor stabiliseringspolitikken er det særlig finanspolitikken og pengepolitikken som det fokuseres på her. I Norge er det sentralbanken Norges Bank, som har ansvaret for pengepolitikken. Pengepolitikk handler om endringer i styringsrenta, kredittvilkår og pengemengde. Tre ganger i året gir Norges Bank ut rapporten Pengepolitisk rapport. I rapporten vurderes utsiktene for norsk økonomi og renten. Denne rapporten er tilgjengelig på Norges Bank sin hjemmeside. Utformingen av finanspolitikken fremlegges i statsbudsjettet av den sittende regjering. Statsbudsjettet fremlegges for og vedtas av Stortinget i løpet av høstsesjonen i hver stortingsperiode. Finanspolitikk handler om størrelsen på offentlige utgifter og finansieringen av disse. Vi skal nå gå litt mer i dybde på disse viktige politikkområdene innenfor makroøkonomisk politikk Pengepolitikken Pengepolitikken består i styring av pengemengde og den såkalte styringsrenta (foliorenta). Styringsrenta er den renta som bankene får på sine innskudd i Norges Bank (NB). Som følge av at bankene i Norge kan sette inn penger i, eller låne penger av NB, kalles NB for bankenes bank. Ved å kontrollere styringsrenta påvirker NB den renta som forbrukere og bedrifter får på sine innskudd og utlån. Vi kan kalle de rentene som private husholdninger og investorer tilbys for markedsrentene. Men markedsrentene påvirkes ikke bare av styringsrenta, de påvirkes også av pengemarkedsrentene. Disse rentene bestemmes i pengemarkedet. Pengemarkedet utgjøres av bankene og finansielle SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 35

36 institusjoner som låner og plasserer seg imellom. For eksempel kan Fokus Bank låne av Nordea. Renta som etableres ved slike transaksjoner kalles pengemarkedsrenta. Lån i pengemarkedet er avdragsfrie og hele beløpet betales tilbake med renter etter løpetidens utløp. Renta avtales på forhånd og er fast gjennom løpetiden. Lånets løpetid kalles termin, og rentene omtales ofte som terminrenter. Rentene for lange terminer kalles lange renter, og rentene for korte terminer kalles korte renter. For lån med lang løpetid er det viktig å skille mellom fast og flytende rente. Flytende rente forandres vanligvis av långiveren i takt med rentenivået ellers i økonomien. Renta for fastrentelån avtales ved lånets begynnelse og varer til lånet er tilbakebetalt. De lange rentene påvirkes av en rekke faktorer. For eksempel vil inflasjonsforventninger være sentrale, fordi disse påvirker renteforventningene. Dersom inflasjonen forventes å holde seg lav lenge, er det også naturlig å forvente at renta holder seg lav. Dette trekker de lange rentene ned. Videre vil spareønsker og lånebehov være styrende. Dersom det er stor etterspørsel etter lån, og dette forventes å vedvare (for eksempel som følge av vekst i boligkjøp), vil dette trekke de lange rentene opp. I pengemarkedet bestemmes først og fremst de korte rentene. Tremånedersrenta betraktes som en kort rente, selv om noen terminer faktisk er kortere. Pengemarkedsrenta vil naturlig nok påvirkes av styringsrenta, ettersom Norges Bank representerer et alternativ til de andre bankene. Når sentralbanken iverksetter tiltak for å påvirke pengemarkedsrentene sier vi at de utøver likviditetspolitikk. Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter mandat fastsatt av regjeringen. I mandatet presiseres det at det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid nærmer seg 2,5 prosent. For å nå dette målet vil sentralbanken bruke styringsrenten til å påvirke markedsrentene. Markedsrentene vil igjen påvirke både husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester og bedriftenes investeringer, og således prisnivå og inflasjon. Et alternativ til inflasjonsmål er prisnivåmål. Da innrettes pengepolitikken slik at det siktes mot et bestemt nivå på konsumprisindeksen. En kontraktiv pengepolitikk betyr at renten settes opp. Målet med dette er å redusere samlet etterspørsel i samfunnet, slik at gapet mellom etterspørsel og produksjonskapasitet reduseres. En ekspansiv pengepolitikk vil si en politikk som innebærer at renten settes ned, slik det skjedde i oktober 2008 og ved begynnelsen av Som følge av finanskrisen valgte Norges Bank å holde styringsrenten lav gjennom hele SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 36

37 Som nevnt tidligere er målet for pengepolitikken i Norge å nå en inflasjon på 2,5% over tid. Koblingen mellom rente og inflasjon er komplisert av to grunner. Endringer i styringsrenta påvirker en rekke størrelser, som valutakurs, konsum, forventninger, investeringer mfl., som igjen påvirker inflasjonen. Det er derfor viktig at sentralbanken forstår disse kanalene. For det andre er koblingen komplisert pga. tidsaspektet. De ulike størrelsene som renta påvirker, påvirkes på forskjellige tidspunkter, og deres innvirkning på inflasjon igjen skjer også med ulikt tidsetterslep. For å forenkle bildet av koblingen mellom rente og inflasjon er det vanlig å dele kanalene inn i tre: etterspørselskanalen, valutakurskanalen og forventningskanalen. La oss se litt nærmere på disse kanalene. Valutakurskanalen kanalen Styringsrente Markedsrente Forventningskanalen Inflasjon Etterspørselskanalen kanalen 1 3 år Etterspørselskanalen virker gjennom privat konsum og realinvesteringer. En økning i renta trekker naturlig nok konsumet ned, da det blir dyrere å ta lån for de som ønsker det, og mer lønnsomt å ha pengene i banken for de som har mulighet til det. Begge deler reduserer konsumet. Høyere rente vil også normalt redusere investeringene. Forklaringen ligger i at forbrukere, eller bedrifter som skal foreta en investering, enten har penger til overs, eller må låne. Dersom de har penger til overs har de valget mellom å sette disse i banken eller investere i et realobjekt (eller finansobjekt utenom vanlig bankinnskudd). Jo høyere rente jo mer attraktivt er det å plassere i banken. Dersom de derimot må låne penger for å investere vil høy rente øke avkastningskravet (dette bygger på en standard nåverdibetraktning). Det innebærer at jo høyere rente jo færre prosjekter blir lønnsomme. Altså, uansett trekker en økt rente investeringene ned. På slutten av 2008 var det særlig ønskelig at næringslivet økte sine investeringer, og at det gjennom dette ble skapt arbeidsplasser og bedrede konsummuligheter. Normalt vil det ta en tid før investeringsetterspørselen øker, fordi det er en mer langsiktig lav rente som påvirker investeringskalkylene. På kort sikt vil en lavere rente normalt øke etterspørselen etter konsumkapital hos husholdninger (biler, båter, bolig m.m.). For å sikre en redusert SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 37

38 rente i markedet kan Norges Bank følge opp med en økt pengemengde. Pengemengden i markedet styres av Norges Bank gjennom bl.a. kjøp og salg av obligasjoner. Når Norges Bank kjøper obligasjoner i markedet økes pengemengden. Hvis målet er å redusere pengemengden, kan Norges Bank gjennomføre dette ved å selge obligasjoner. Da innbetales det fra markedet kontanter, og pengemengden reduseres. I 2006 og frem mot 4. kvartal 2008 var renten igjen på vei oppover. Årsaken var at det var påregnelig med en høyere inflasjon som følge av økonomisk vekst og etter hvert mangel på ledige kapasitet, (herunder arbeidskraft). Den økte renten hadde som mål å dempe etterspørselen, særlig fra husholdningene. Etterspørselsøkningen er igjen gjort mulig gjennom sterk økning i realinntekter bl.a. på grunn av lav rente. Den økte opplåning i husholdningene har vært sterkere enn ønsket i perioden , og rentehevningene i 2007 og første halvdel av 2008 bremset i liten grad husholdningenes låneopptak. Dermed var det av mange forventet at renta vil fortsette å øke i Men pga. den internasjonale uroen i finansmarkedene, en snuoperasjon i Amerikanske boligpriser, manglende likviditet og en norsk nedgangskonjunktur, ble renten i flere omganger satt relativt kraftig ned på slutten av 2008 og i begynnelsen av Renten har også blitt holdt lav gjennom store deler av 2009 og frem til i dag. La oss nå se litt nærmere på valutakurskanalen. Renteøkning (realrenteøkning) på norske kroner (i forhold til andre valutaer) vil kunne skape en økt etterspørsel etter norske kroner som investeringsobjekt (kjøp av aksjer, obligasjoner og bankinnskudd). Dermed antas kursen på NOK å øke. Dette får konsekvenser for norske eksportørers og importørers lønnsomhet. Når kronen øker i verdi, vil eksportørene få et mindre kronebeløp for sine eksportinnbetalinger i valuta, dvs. reduserte inntekter. For importørene betyr det at de kan kjøpe valuta til en lavere pris, og importen blir dermed billigere, og muligheten for økt fortjeneste er større. Ettersom handelsbalansen defineres som eksport minus import, innebærer dette at en kontraktiv pengepolitikk (økt styringsrente) vil forverre handelsbalansen. Følgende resonnement kan være med på å avklare dette. Sammenhengen er slik at når renten på NOK settes opp (og alt annet er uforandret) så vil etterspørselen etter NOK øke, fordi det da er mer attraktivt å investere i bl.a. obligasjoner i NOK eller bankinnskudd i NOK. Importen blir billigere siden vi nå kan benytte færre NOK for å kjøpe en EUR eller USD. For eksportbedriftene er det annerledes. La oss tenke oss en lakseeksportør som selger til EU-land og som får sin betaling i EUR. Når denne eksportøren skal veksle oppgjøret om til NOK vil han få et mindre beløp for EUR- beløpet. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 38

39 For eksempel hvis NOK er sterk dvs for eksempel 7,50 NOK/EUR, vil et oppgjør på 1 mill EUR gi 7,5 mill NOK. Hvis NOK er svak for eksempel 8,50 NOK/EUR, vil 1 mill EUR kunne veksles om til 8,5 mill NOK hvilket vil si at fiskeeksportøren får 1 mill NOK mer for salget når NOK er svak. Den tredje kanalen fra renta til inflasjonen virker gjennom inflasjonsforventningene. Dersom jeg forventer at prisene skal stige vil jeg ønske å fremskynde mitt konsum. Dvs. at jeg handler nå istedenfor senere, fordi varene stadig blir dyrere. Dersom mange tenker slik vil den samlede etterspørsel øke. Om produksjonen ikke øker tilsvarende vil prisene faktisk stige. Ergo, forventinger om høyere inflasjon kan øke den faktiske inflasjonen Sentralbankens avveining mellom konjunkturer og inflasjon Et sentralt mål i makroøkonomisk politikk er en stabil konjunkturutvikling. Ettersom pengepolitikken bl.a. påvirker samlet etterspørsel og derigjennom konjunkturene og inflasjonen, virker det naturlig at sentralbanken må ta hensyn til sin effekt på aktivitetsnivået. Spesielt viktig i denne forbindelse er det at renteendringer gjerne påvirker produksjon og således aktivitetsnivået, før de påvirker inflasjonen. Effekten på inflasjon tar normalt 1-3 år. Som følge av pengepolitikkens innvirkning på konjunkturene bør derfor sentralbanken både ha et blikk på inflasjonen og konjunkturutviklingen i ett land. Dersom sentralbanken ivaretar et slikt hensyn, sier vi at sentralbanken praktiserer et fleksibelt inflasjonsmål. Fleksibelt i forstand av at midlertidige svingninger i inflasjonen aksepteres, dersom en demping av disse krever store svingninger i konjunkturene. For å unngå store svingninger i produksjonen bør sentralbanken føre en gradvis politikk, og hell er tillate at inflasjonen avviker fra målet over noe tid. Dersom sentralbanken legger liten vekt på konjunkturene, og heller bruker pengepolitikken aktivt, og til tider aggressivt, for å nå inflasjonsmålet, sier vi at sentralbanken praktiserer et strengt inflasjonsmål. Dette gir mindre avvik fra inflasjonsmålet, men kan gå på bekostning av stabiliteten i produksjonen og realøkonomien. I motsatt ende av skalaen finner vi såkalt strengt produksjonsmål. Dette innebærer at pengepolitikken legger stor vekt på å unngå variasjoner i aktiviteten, til tross for at dette kan bety store variasjoner i inflasjonen. I Norge er det i forskriften for pengepolitikken konkretisert et inflasjonsmål, men det står også at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjonen. Det SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 39

40 er meget nærliggende å tolke dette som at Norges Bank skal praktisere et fleksibelt inflasjonsmål Finanspolitikken Finanspolitikkens rolle er å sikre videreutviklingen av velferdsstaten (fellesskapstjenester som skoler, eldreomsorg mm). Det vil i grove trekk si allokering av statlige ressurser, og fordeling av landets verdiskaping. Samtidig skal finanspolitikken stabilisere produksjon og sysselsetting ved å beslutte statens inntekter (skatter og avgifter m.m.) og utgifter (bevilgninger). For å forstå denne makroøkonomiske siden av finanspolitikken bør du repetere begrepet samlet etterspørsel, jfr. høyre side av generalbudsjettlikningen. Av denne ser vi at offentlig konsum inngår som en egen etterspørselskomponent. Det betyr at staten direkte kan påvirke samlet etterspørsel. Ved en endring i samlet etterspørsel vil tilbudet eller produksjonen i økonomien også endres. Og når produksjonen endres påvirkes konjunkturene. Altså kan staten påvirke konjunkturutviklingen direkte. Men myndighetene kan også påvirke konjunkturene indirekte. Dette skjer gjennom skatteendringer som påvirker konsum, som er på høyre siden av generalbudsjettlikningen, og således samlet etterspørsel. En ekspansiv finanspolitikk vil si at statens inntekter reduseres og/eller utgiftene økes. Ved en reduksjon i statens inntekter, ved for eksempel lavere skatter, vil privat forbruk normalt øke. En økning i de offentlige utgiftene, ved for eksempel bygging av operahus eller veier, vil øke offentlig sektors etterspørsel. Begge disse eksemplene øker den samlede etterspørselen i samfunnet og vil dermed gi økt produksjon og sysselsetting. I en situasjon med full kapasitetsutnyttelse, vil finanspolitikken, gjennom økte skatter og avgifter, og/eller reduserte offentlige utgifter, bidra til å hindre en uønsket inflasjon. Denne type politikk omtales som kontraktiv finanspolitikk. I vårt skattesystem er det innebygde såkalte automatiske stabilisatorer, det vil si at i høykonjunktur med høyere produksjon og sysselsetting, vil automatisk skatter og avgifter som innbetales til staten økes. Omvendt vil det i lavkonjunktur være slik at den lavere produksjon og omsetning også medføre lavere innbetalinger i form av skatter og avgifter. Dette gir en automatikk i styringen av konjunkturene uten at staten endrer sine skatter og avgiftssatser. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 40

41 Ved en økning eller reduksjon i statens utgifter vil det oppstå såkalte multiplikatoreffekter (ringvirkninger). Dette innebærer at en økt bevilgning på for eksempel 10 milliarder kroner vil gi økte inntekter hos husholdninger og bedrifter. Disse som i første omgang er mottakere av merinntektene, vil selv i neste omgang øke sin etterspørsel etter en rekke varer og tjenester, noe som igjen vil gi inntektsøkninger osv. En økning i statsbudsjettets utgiftsside på 10 milliarder kroner vil, avhengig av hva de økte utgifter går til, resultere i en økning i BNP på muligens 20 milliarder (en multiplikatoreffekt på 2). Går hele beløpet til importerte varer og tjenester, vil effekten på BNP være ubetydelig. En økt bevilgning til minstepensjonister vil sannsynligvis i sitt fulle omfang gå til økt etterspørsel etter bolig, klær o.l., og dermed vil effekten på den innenlandske produksjonen være større. Det vil derfor være store ulikheter i hva de forventede effekter på innenlandsk aktivitetsnivå og inflasjonen blir, avhengig av hva de økte bevilgningene går til. Et stort problem i finanspolitikken er at den skal sikre at flere ulike mål oppnås. Vi snakker om målkonflikter. En bedret eldrepolitikk finansiert ved for eksempel bruk av midler fra Statens Petroleumsfond, som mange krever, vil ikke bare gi økt velferd for mange mennesker, det vil også oppstå en økt etterspørsel etter arbeidskraft, en arbeidskraft som i en høykonjunktursituasjon ikke er ledig. Vi vil derved, jf. den tidligere omtalte Phillipskurven, kunne forvente økt lønn og dermed økt inflasjon. For å kunne bruke mer oljepenger innenlands vil det måtte være i en situasjon der det er ledige ressurser (arbeidskraft). Dette er en problemstilling vi ser enkelte politikere ikke tar hensyn til, idet de kun krever bedring ved at oljefondet brukes. Slike politiske forenklede utsagn vil ofte få stor oppslutning. For å sikre seg mot en slik praksis har Stortinget vedtatt at disponeringen av oljefondet årlig ikke skal overstige realavkastningen. En årlig bruk på 4 % av oljefondet på lang sikt (= «handlingsregelen») antas å ligge innenfor den antatte realavkastningen. Bak dette vedtaket ligger hensyn til at vår generasjon ikke har noen rett til å redusere landets formue ved konsum. Oljeformuen omskapes til penger ved nedtappingen av råvaren olje. Det er altså ikke en verdiskapning, men en transformasjon av en formuesgjenstand fra realgode til finansformue. For å skape rettferdighet i forhold til kommende generasjoner, bør vi kun SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 41

42 disponere realavkastningen, dvs. verdien av formuen reduseres ikke. Her er det begrepet generasjonsregnskapet som er viktig. Et annet argument for en svært forsiktig disponering av oljeformuen i dag er at vi i Norge i perioden 2015 og framover vil ha en betydelig vekst i pensjonsutbetalinger, samtidig som antall personer i yrkesaktiv alder blir lavere enn tidligere. Denne konflikten økonomisk sett, vil i noen grad kunne løses ved bruk av oljefondet. Et annet politisk tema som vil være aktuelt framover, er i hvilken grad staten skal være styrende eller om markedet skal styre det meste. Vi får framover en debatt på statens rolle i den makroøkonomiske styringen. Mens vi fra kan se en stat som stadig øker sitt omfang, er det etter 1985 internasjonale strømninger der staten reduserer sin rolle. Et av argumentene for en mindre styrende stat er at en stor bruk av skatter og avgifter gir tap av effektivitet i samfunnsøkonomien. Dette tap av effektivitet kan med andre ord forklares med at mange aktører (bedrifter og privatpersoner) tilpasser seg skattene og gjør noe annet enn de egentlig ville. Men siden skatter og avgifter gjør det lønnsomt, så blir beslutningene ikke optimale. Et eksempel her er at høy inntektsskatt kan gi redusert vilje til å arbeide og fritid framstå som billig. Keynes ideer om den aktive stat som tar ansvar for den økonomiske utviklingen, står i vår tid som en motpol til de som hevder at den eneste løsning er at markedet sel v regulerer økonomien, og at staten kun skal sikre infrastruktur, rettsvesen, forsvar, miljøpolitikk og kollektive goder m.m., samt at det er konkurranse på alle viktige markeder. Den norske staten er rik. I nasjonalbudsjettet for 2013 er samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond 356,9 milliarder kroner. Oljeformuen som er omgjort til finansielle fordringer gir den norske staten et stort handlingsrom i finanspolitikken. Handlingsregelen som tidligere er omtalt i kompendiet regulerer adgangen til å disponere oljeformuen til konsum i det enkelte året. Pensjonsfondet i utlandet (tidligere oljefondet) har siden tidlig på 1990-tallet bygget seg opp til en verdi på over 3 542,8 milliarder NOK i Nettoavsetningen til Statens pensjonsfond Utland er i nasjonalbudsjettet for 2012 satt til 231 milliarder. Overføringene varierer avhengig av volum utvunnet olje, oljepris og dollarkurs. Overføringene skal ifølge handlingsregelen tilsvare statens overskudd. Ettersom Norge har en betydelig petroleumsformue vil det være flere pressgrupper som stadig ønsker sin del av formuen. I nasjonalbudsjettet er det derfor viktig å legge opp SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 42

43 til en samlet etterspørsel i Norge som ikke ville skape press og prisøkning. Det er med andre ord ikke rom både for skattelettelser og betydelig økning i offentlige utgifter. Hvis vi tenker oss en situasjon der det gjennomføres skattelette og økte offentlige utgifter til helse, skole, med mer, ville resultatet bli en økt etterspørsel etter de fleste varer og tjenester. Dette ville i fall det ikke er kapasitet i økonomien (for eksempel mangel på arbeidskraft), resultere i en lønnsøkning og prisstigning, dvs. økt inflasjon. Dermed vil kursen på NOK falle (mindre kjøpekraft av NOK). Et tiltak vil da være økt rente på NOK for at kursen på NOK skal kunne opprettholdes. Slik kan vi følge virkningene av de finanspolitiske tiltakene fra økonomisk-politiske beslutninger og over til viktige makroøkonomiske konsekvenser som inflasjon, sysselsetting og økonomisk vekst. Merk at det i resonnementene over implisitt gjøres et skille mellom mye og lite ledig kapasitet i økonomien. Ved mye ledig kapasitet vil først og fremst samlet etterspørsel og produksjon påvirkes, uten de store effektene på inflasjonen. Men ved lite ledig kapasitet blir inflasjonseffektene desto større, idet kapasiteten på kort sikt ligger fast, og mulighetene for større produksjon er små. Merk også at ved lite ledig kapasitet, og et ønske om fast valutakurs, vil ekspansiv finanspolitikk føre til økt inflasjon som svekker konkurranseevnen og reduserer nettoeksporten. Dersom sentralbanken heller innretter seg etter et inflasjonsmål vil renta øke og dermed øker kronekursen. Dette vil også svekke konkurranseevnen og nettoeksporten. Et annet sentralt poeng ved bruk av finanspolitikken er at ekspansiv politikk ofte innebærer underskudd på statsbudsjettet. Dette kan forsvares pga. konjunktursituasjonen på kort sikt, men konsekvensene på lang sikt er det også viktig å være klar over. For eksempel var det som en respons på finanskrisa 2009 vanlig i flere land med store innsprøytninger i økonomien. For en rekke land krever dette store underskudd på statsfinansene. Men i Norge er vi så heldige at petroleumsformuen sikret Norge et overskudd, selv i den mest ekspansive fasen i finanskrisa. Land med store underskudd må imidlertid dekke dette inn over tid. Denne tilbakevendingen kan være meget krevende, ettersom den innebærer at inntektene må være større enn utgiftene i en periode. Dersom underskuddet er finansiert med lån må også renter tilbakebetales. Dette innebærer at konjunktursituasjonen må snu og skatteinntektene øke. Samtidig må utgiftene ned. Begge deler er imidlertid mulig ettersom bedrede konjunkturer innebærer lavere arbeidsledighet. Da kan nemlig utgiftene til ledighetstrygd gå ned, samtidig som en større andel SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 43

44 yrkesaktive skaper større skatteinntekter. Merk imidlertid at en slik snuoperasjon kan være svært tidkrevende. For øvrig er det verdt å merke seg at en del utgiftsøkninger via statsbudsjetter er svært vanskelige å reversere. F.eks. vil økte bevilgninger til politiet kunne være vanskelig å trekke tilbake. Har staten først gitt tilskudd til flere studieplasser på politihøyskolen, er dette ikke et konjunkturelt virkemiddel som raskt kan justeres ned. Som følge av slike vanskelige reverseringsprosesser kan utgiftsøkningene i finanspolitikken ofte være mer permanente enn konjunkturelle Samspillet mellom finans- og pengepolitikk Det er viktig at finans- og pengepolitikken spiller på lag, og er komplementære i sin utøvelse. Ettersom et av formålene med stabiliseringspolitikken er å sørge for en stabil utvikling i BNP, innebærer dette at pengepolitikken også blir brukt i konjunkturstabiliseringen. Det vil si at renta utgjør en del av virkemidlene i den makroøkonomiske politikken, som via sin effekt på samlet etterspørsel påvirker produksjonen i en økonomi. I den grad landet har et mål om å jevne ut svingninger i produksjonen vil pengepolitikken kunne bidra til å nå et slikt produksjonsmål. Som regel får pengepolitikken i oppgave å kompensere for det som finanspolitikken ikke klarer å oppnå. En økning i statens utgifter til gode formål som eldreomsorg, skoler, veier (= finanspolitikk) etc., kan komme til å skape en for stor etterspørsel samlet sett i samfunnet. For å redusere denne samlede etterspørselen, burde privat etterspørsel vært redusert for eksempel gjennom økte skatter og avgifter, men dette er det ikke politisk handlekraft til. For å hindre en overopphetet økonomi og økt inflasjon, blir det dermed nødvendig å trekke inn etterspørsel ved økt rente. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 44

45 7. Makroøkonomiske sammenhenger I de foregående avsnittene har vi omtalt en rekke antatte sammenhenger innen det makroøkonomiske feltet. Sammenhengene er imidlertid ikke entydige og stabile over tid i alle tilfeller. Makroøkonomi er en ung vitenskap og er langt fra å kunne forklare eller forutsi utviklingen. Faget makroøkonomi er ikke på langt nær ferdig utviklet. Mange sammenhenger er antatte, men lite begrunnet eller dokumenterte. Det framkommer til stadighet forhold som på forhånd ikke er forventet. Et eksempel her kan være den lave renten vi har i Norge pr. august 2009, som i meget liten grad var forventet bare 5-6 måneder tidligere. I tidligere perioder har vi erfart at vi kan ha høy inflasjon samtidig som den økonomiske veksten var lav og arbeidsledigheten var høy, noe som i følge teorien ikke skulle opptre samtidig over tid. De antatte økonomiske sammenhenger er uttrykt gjennom modeller, dvs. matematisk formulerte sammenhenger som er en forenkling av virkeligheten Sammenheng 1: Sammenhengen mellom renten på NOK, inflasjon og valutakurs. På finner vi en «animasjon» der sammenhengen mellom renten på NOK og inflasjonen er illustrert. Denne er selvforklarende og vil gi en innsikt i viktige sammenhenger mellom pengepolitikken og viktige makroøkonomiske sammenhenger. Her illustreres renten å påvirke inflasjonen gjennom «etterspørselskanalen», «valutakanalen» og «forventningskanalen». Gå inn og test den oversiktlige og komplette animasjonen som Norges Bank har laget. Gå inn på Deretter klikker du på Prisstabilitet og Hvordan renten virker på inflasjon. Her velger du deretter Start liten animasjon eller Start stor animasjon. Ta deg tid til å studere disse kanalene, det vil gi en utvidet forståelse av fundamentale makroøkonomiske sammenhenger og ansees som svært viktige i dette kurset. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 45

46 7.2. Sammenheng 2: AD/AS-modellen (totaletterspørsels/tilbudsmodell som forklaring på prisdannelse) Grunnleggende her, er at vi ser på den samlede etterspørselen og tilbudet i en økonomi. Det antas at det er sammenheng mellom prisnivået og samlet etterspørsel og tilbud i en økonomi. Et lavt prisnivå gir en høy realpengemengde (fast nominell pengemengde). Det er en rekke andre faktorer som påvirker prisnivået, men her i denne modellen sier vi kun at vi holder alle disse faktorene uendret (som eks formue, optimisme, forventninger om prisøkning/-reduksjon, utrygghet mht om folk har arbeid, lønnsforventninger osv) Prisnivå (inflasjon) Tilbud Etterspørsel Økt etterspørsel Nasjonalprodukt Tilbudskurven uttrykker tilbydernes atferd, hvor et høyt prisnivå gir insitament til å øke produksjonen idet det er gode profittmuligheter. Lav pris gir et lite tilbud. Etterspørselskurven er fallende idet realpengemengden er stor når prisnivået er lavt hvilket gir høy pengerikelighet og dermed etterspørsel. Er prisnivået høyt vil realpengemengden være mindre og etterspørselen være fallende. Her antas det at en økt etterspørsel i samfunnet totalt vil øke prisnivået. Økt etterspørsel vil kunne skapes ved reduserte skatter, økt pengemengde/redusert rente, offentlig utgifter som økes osv. Den grunnleggende antagelsen i denne modellen er at prisnivået er et resultat av tilbudssiden og etterspørselssiden i økonomien. Et økt tilbud, for eksempel som resultat av SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 46

47 bedret teknologi, organisering og reduserte priser på innsatsfaktorer m.m., vil kunne gi redusert prisnivå. Selv om etterspørselen stiger i samfunnet, vil ikke dette nødvendigvis gi økt prisnivå, dersom vi samtidig har økt tilbudet. 8. Makroøkonomien og personlig rådgivning De makroøkonomiske begreper og sammenhenger er viktige for en rådgiver innen finansiell planlegging. Vi har her angitt noen av de vanligste begreper og sammenhenger. Sammenhengen mellom rentenivå i Norge og kursen på NOK er en vanlig problemstilling. Hva blir avkastningen på børsen, og hvilke selskaper vil få gode arbeidsvilkår i den nærmeste tid? Hvordan utvikler etterspørselen seg i EU, og hva blir renten på USD? Et stort problem i å utnytte informasjon om slike data i sine egne beslutninger og råd, er hvor mye av den informasjonen, som for eksempel antatt inflasjon i USA, allerede er innarbeidet i markedets tall. Et effisient marked innebærer at all tilgjengelig informasjon allerede er innarbeidet i dagens valutakurser og aksjekurser, slik at egne vurderinger om at en besitter «innside» sannsynligvis er sterkt overvurdert. Som nevnt i det foregående skal vi være forsiktig med å anta sterke og stabile sammenhenger mellom de makroøkonomiske størrelsene. Til stadighet ser vi nye sammenhenger, og bildene er komplekse. Politiske hendelser og kriser som 11. september, konkurser i multinasjonale konsern (Enron), osv. vil påvirke makroøkonomiske størrelser, men styrke og varighet på utslag er svært usikkert å anslå. Her har forskningen mye som skal klargjøres. Det er, til tross for dette, en nødvendighet at en som skal gi råd i finansielle spørsmål er i stand til å forstå trender i tiden, og å kunne formidle grunnleggende faktorer i økonomien. Antakelser om inflasjonen i Norge i vil være viktig for valg av spareform, kjøp av egen bolig eller leie, skal vi finansiere kjøp av bolig i Norge ved valutalån osv. Vi kan ved kunnskap om sammenhenger som her er omtalt, kunne formidle hva som er usikkerhet og hva som påvirker denne, samt antatt vekstpotensial m.m. For rådgivere i bank er det ofte tale om inflasjon og renteutvikling. Her kan du ha god nytte av materialet som legges ut på Norges Banks hjemmeside. Spesielt vil vi framheve nytten av materialet som legges ut på nettet i forbindelse med rentevurderinger/ SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 47

48 renteendringer. Materialet viser utviklingen i arbeidsmarkedet, inflasjonen, ordrereserver osv. Dette gir oss et omfattende øyeblikksbilde over norsk og internasjonal økonomi. Nasjonalbudsjettet er en viktig kilde for å kunne formidle gode råd. De fleste aktuelle problemstillinger i økonomien er omtalt der. Makroøkonomien er å forstå som bakgrunnsstoff, og må på ingen måte utelukke fokus på det enkelte investeringsobjekt. Det er i nedgangstider mange gode investeringsmuligheter noe som ofte blir klart i etterfølgende oppgangstider. Det sies at det i oppgangstider gjøres flere dårlige beslutninger enn i de mer stagnerende perioder. SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 48

49 9. Referanser Knut Anton Mork, (2004): «Makroøkonomi». Cappelen Akademiske Forlag. Pengepolitisk Rapport (diverse utgaver). Norges Bank. Erling Steigum, (2007): «Moderne makroøkonomi». Gyldendal Akademisk. Nasjonalbudsjettet. ( Bjarne Ytterhus, (2004): «Samfunnsstyring og økonomisk politikk». Cappelen Damm AS. Norges Bank SPAMA 2013 Kompendium Makroøkonomi 49