Idrettsanlegg i Nordland

Transkript

1 Kolbjørn Rafoss, Høgskolen i Finnmark Kolbjørn Idrettsanlegg i Nordland - En kartlegging og analyse av anleggsbrukere i Narvikfjellet alpinanlegg Nordland fylkeskommune Fysisk aktivitet og folkehelse 1

2 Høgskolen i Finnmark Publikasjonens tittel: Idrettsanlegg i Nordland. - En kartlegging og analyse av anleggsbrukere i Narvikfjellet alpinanlegg Forfatter: Kolbjørn Rafoss Godkjent av: Førsteamanuensis Tor Oskar Thomassen Oppdragsgiver: Nordland Fylkeskommune Enhet Fysisk aktivitet og folkehelse Publikasjon: HiF- Rapport ISBN: Antall sider: 34 Dato: Mars 2005 Avdeling: Pedagogiske og humanistiske fag Prosjekt: Bruk og effekter av større idrettsanlegg i Nordland Utdrag: Alpinanlegget i Narvikfjellet kan skilte med stor aldersspredning på brukerne, flest er det i alderen år. Mange er også over 30 år, og en av fem er over 40 år. Gjennomsnittsalder 30 år. 46 % av brukerne var kvinner, det er høyere enn landsgjennomsnittet (39%). Brukeren har høyere utdanning og inntekt enn gjennomsnittet av befolkningen. Den aktive bodde sammen med ektefelle eller samboer. I denne gruppen var det vanligere at kvinner hadde omsorgsansvar enn menn. Skoleelever/studenter mellom år bodde enten hjemme hos foreldrene eller alene. Aktivitetsnivået er ikke høyere blant alpinbrukerne enn for gruppen aktive i befolkningen. De fleste driver med flere aktiviteter. Den største gruppen blant brukerne drev oftest med snowboard. I bakken var de fleste sammen med venner, selv om kvinner trente oftere sammen med familie enn menn. De aktive bruker en rekke andre idrettsanlegg. Ved siden av alpinbakken bruker mange turstier og trener på helsestudio. Idrettslagene fanger i liten grad opp denne brukergruppen. De fleste brukerne bor i byen eller på tettsteder i nærheten. Anlegget fungerer som et kommunalt idrettsanlegg for byens befolkning. Et flertall var enig i at idrettsanlegg er viktig infrastruktur for å kunne trene og mosjonere. For gruppen som ønsket flere kommunale anlegg trakk disse frem nærmiljøanlegg, svømmehall og idrettshall. Det var forholdsvis stor enighet blant alpinbrukerne om at eldre og uorganiserte hadde de dårligste tilrettelagte forholdene for å være fysisk aktive. De to forholdene som informantene særlig trekker fram som begrensende for bruken av anlegget, er pris og tilgjengelig tid. Forhold som adgang til anlegget, reisetid, åpningstider eller tilgang til garderobe har mindre betydning. Gjennom å spørre om hvilke konsekvenser bruken av bakken har, tegnet det seg bilder av hva som var viktig og uviktig for brukerne. Det å ta vare på helsa og være sammen med andre var de viktigste konsekvensene. Det var også viktig å løse opp stress og spenninger og å komme i bedre form. 2

3 FORORD Prosjektet har som mål å fremskaffe kunnskap om bruk av ulike anleggstyper i Nordland. Sentralt i analysen er å få kunnskap om hvilke grupper i befolkningen som bruker anleggene. Det vil gi basis for politikkutforming på området idrett og fysisk aktivitet. Dette er et område hvor det finnes begrenset med kunnskap slik at beslutningen om bygging av anlegg i liten grad har med hva slags aktivitetsprofiler vi finner i befolkningen. Det finnes kunnskap om enkelte anleggstyper, men det finnes lite kunnskap hvor bruken knyttes til lokale studier. I denne sammenheng innebærer det å undersøke aktivitetsprofiler i ulike lokalsamfunn å gi et bedre beslutningsgrunnlag for hva slags anlegg en vil bygge. Kunnskap om hvem som bruker ulike typer anlegg kan også brukes til å planlegge hva slags anlegg det er behov for og hvilke grupper i befolkningen som vil bruke anleggene. Prosjektet er et samarbeid mellom Nordland Fylkeskommune og Høgskolen i Finnmark. Prosjektet tar sikte på å undersøke ulike typer idrettsanlegg og anleggsbruk. Mer konkret innebærer det å undersøke hvordan forskjellige anlegg i Nordland aktiviserer ulike befolkningsgrupper i kommuner hvor det er bygd store og kostnadskrevende anlegg. I vår sammenheng er det særlig anleggsbruk og brukere som fokuseres. I tillegg tar undersøkelsen sikte på å avdekke idrettsanleggets betydning for idrett og fysisk aktivitet. Målsettingen kan dermed sies å sette fokus både på å beskrive anleggsbruk og å avdekke holdninger blant de aktive. Videre vil prosjektet ta sikte på å få frem idrettspolitiske målsettinger i den enkelte kommune med tanke på forvaltning og styring av idrettsfeltet. Det er særlig hvordan lokal politikkutforming og behovskartlegging spiller inn i forhold til bygging av kostnadskrevende anlegg. En rekke personer har bidradd. Sigurd Støren har bearbeidet data og Øyvind Granerud har kommentert ulike utkast. Roar Blom og Lars Bang har kommet med konstruktive innspill og nyttige kommentarer i startfasen og underveis i arbeidet noe som jeg er takknemlig for. Alta, mars 2005 Kolbjørn Rafoss 3

4 Innhold Sammendrag.. 1 Forord Innledning Bakgrunn Problemstillinger, spørsmål og avgrensninger Oppbygging av rapport 7 2. Metodisk tilnærming Definisjon og avgrensning Presentasjon av de enkelte anlegg i prosjektet Måling av reliabilitet og validitet Databehandling Anleggsbruk Hvem bruker alpinanlegget Treningshyppighet og bruk av bakken Aktiviteter Organisasjonsmåte Oppsummering Bruk og holdninger Bruk av idrettsanlegg Boavstand og transport til anlegget Betydning av idrettsanlegg Barrierer og motiv for å bruk av anlegget Holdninger til bruk Oppsummering Alpinbrukere og brukere av anlegget i Narvik Alpinbruk i befolkningen Oppsummering Litteraturliste Vedlegg - spørreskjema anleggsbrukere

5 Figuroversikt Figur 1: Fordeling av anleggsbrukere over 15 år på alder og kjønn Figur 2: Høyeste fullførte utdanning for alpinanleggsbrukeren.. 13 Figur 3: Anleggsbrukernes hovedbeskjeftigelse fordelt på kvinner og menn 13 Figur 4: Figur 5: Anleggsbrukernes inntekt fordelt på kvinner og menn 14 Hvor stor andel av brukerne deltok i ulike organisatoriske sammenhenger i 2004?. 17 Figur 6: Hvem trener brukerne sammen med i anlegget? Figur 7: Hvilke anlegg brukte alpinbrukerne i 2004?.. 18 Figur 8: Hvor enig eller uenig i ulike påstander om bruken av anlegget Figur 9: Hvor viktig eller uviktig er ulike påstander om bruken?.. 22 Figur 10: Figur 11: Figur 12: 26 Figur 13: Figur 14: Hvilke idrettsanlegg har du benyttet i 2004? Prosentandel av befolkningen over 15 år.. 24 Hvordan bruker menn og kvinner ulike anlegg? Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener en eller flere ganger i uka 25 Hvordan bruker ulike aldersgrupper idrettsanleggene? Prosentandel av befolkningen over15 år som trener en gang eller flere i uka.. Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener i alpinanlegg en eller flere ganger i uka fordelt på kjønn og alder.. 27 Hvordan trener folk etter bosted? Prosentandel av befolkningen over 15 år som trener en eller flere ganger i uka.. 27 Tabelloversikt Tabell 1: Trenings- mosjonshyppighet blant brukerne fordelt på kvinner og menn Tabell 2: De mest utbredte aktivitetene blant brukerne Tabell 3: De fem mest populære aktiviteter blant brukerne menn og kvinner.16 Tabell 4: Oftest benyttet anlegg i Tabell 5: Boavstand til alpinanlegget. 19 Tabell 6: Hvilke grupper i kommunen har dårligst forhold for å drive med trening og mosjon?

6 1 INNLEDNING Utbygging av alpinanlegg i Norge gikk lenge sakte, men farten økte på 60-tallet. Det var bare registrert tre alpinanlegg i Det første alpinanlegget ble åpnet på Tryvannskleiva i Oslo i Antall anlegg ble doblet både på 1970-tallet og 80-tallet. I perioden ble det bygd nærmere 400 alpinanlegg. Etter 1990 har det vært en lavere utbygging. I 2004 var det samlede antall alpinanlegg 620. I Nord-Norge fantes det 36 alpinanlegg i Av disse var 24 av anleggene lokalisert i Nordland. Den geografiske spredningen av anleggene er store, men med en viss fortetning nær områder med stort befolkningsgrunnlag, og i områder som har utviklet turisme knyttet til skiaktiviteter, så som Trysil, Hemsedal, Oppdal, Geilo og Voss. Etter at skiheisene ble tatt i bruk var det bare alpinister med fastspent hæl og slalåmski som brukte anleggene. Rundt 1980 dukket de første telemarkskjørerne opp i anleggene med innsving på skiene og vadmelsbukse. Etter hvert kom snøbrettkjørerne med sine capser og saggebukser. Bruken av alpinanleggene kan sies å ha utviklet seg fra å være en idrett for få og velstående til å aktivisere et bredere lag av folket, inkludert nye ungdomskulturer. Den første slalåmtraseen i Narvik ble uthugget allerede i Alpinanlegget hadde ved stiftelsen av Narvik Slalåmklubb i 1957 stort sett de samme renntraseer som i dag. Det første lysanlegget som ble bygd dekket kun deler av slalåmtraseen, og et lite tautrekk ble bygget for å betjene den belyste traseen. I 1972 ble det ved hjelp av spillemidler bygget nytt lysanlegg i slalåmtraseen og en annen bakke. På 80-tallet ble lysanleggene og heisene erstattet. Det ble anskaffet et snøproduksjonsanlegg som dekker arealene fra nedre målområde til skogrensen. I 1990 ble dagens utforløype trase rehabilitert og en ny stolheis fraktet utøverne helt opp til starten som ligger på 1003 m.o.h.. I 1995 ble den gamle Karabinbanen som ble bygget i 1957, erstattet med en ny og moderne karabinbane. Dette medførte at kvaliteten på alpintilbudet i Fagernesfjellet økte betraktelig. 1.1.Bakgrunn Fordeling av tippemidler til bygging av anlegg kan sees på som et kultiveringsprosjekt i distriktene. I Nord-Norge var arbeiderbevegelsen den samfunnsdannende bevegelsen etter krigen. Ut fra en forestilling om geografisk rettferdighet ble det av alliansen mellom STUI og den lokale idrettsbevegelse bedrevet en aktiv distriktspolitikk gjennom overføring av midler fra sentrum til periferi (Slagstad 1998, s 338). Den prosentvise økningen i antall anlegg i perioden for hvert fylke viser at den var størst i folkefattige fylker som Finnmark, Troms og Nord-Trøndelag (Langkaas 1997,s.37). Den distriktspolitiske profilen var særlig synlig i perioden , da Rolf Hofmo var kontorsjef i STUI. Dette kommer klart fram når man ser på fordelingstallene. Frem til 1952 fikk storbyene Oslo og Bergen til sammen kroner i samlet støtte mens Finnmark fikk kroner (Goksøyr 1996,s.91). I Finnmark var de fleste idrettsanleggene enten brent ned eller ødelagt etter at tyskerne brente ned fylket høsten Kultiveringsprosjektet førte til at distriktene og spesielt kommuner i Nord-Norge fikk en anleggsdekning som gav befolkningen gode muligheter for idrettsdeltakelse. Bygging av idrettsanlegg var derfor en viktig brikke i gjenreisningsarbeidet. Idrettsbevegelsen var som frivillig organisasjon med bred sosial basis demokratisk inkluderende, samtidig som organisasjonen virkeliggjorde velferdskulturen. I perioden fram til 1990 hadde de fleste kommuner i Finnmark bygd idrettshall, svømmehall, lysløyper og fotballbaner. I forhold til folketallet har Finnmark den beste anleggsdekningen i landet (Goksøyr,1996). Finnmark har i dag flere svømmebasseng og nesten samme antall 6

7 idrettshaller som Oslo. Finnmark har nesten dobbelt så mange idrettshaller som gjennomsnittet i landet per innbyggere (Langkaas 1997, s. 94). Når vi ser på anleggsbruken i den voksne befolkningen (16-67 år) finner vi noen markante forskjeller. Det er færre som benytter seg av idrettshaller (12 prosent), stadion (14 prosent), tennisbaner (2 prosent), enn anlegg som er åpne for individuell bruk som svømmehaller (24 prosent), lysløyper (24 prosent) og trimløyper (15 prosent). Vi finner store kjønnsforskjeller i bruken av anlegg. Kvinner er de som hyppigst bruker svømmebasseng, mens menn hyppigere benytter seg av trim- og lysløyper. Bruken av idrettshaller, fotballbaner og svømmehaller er sterkt knyttet til utøvere i aldersgruppen år som deltar i konkurranseidrett 1. Brukerne av alpinanlegg kan deles inn i to grupper; regelmessig brukere og mer sporadiske brukere. I den norske befolkning svarte 3 prosent at de trente regelmessig, dvs en eller flere ganger i uka i alpinanlegg. Det var omtrent like mange menn som kvinner som trente regelmessig, og disse var i hovedsak i aldersgruppen Blant de sporadiske brukerne dvs. de som brukte anleggene hver 14-dag var kjønnsforskjellene større og flere var aktive oppover i aldersgruppene. Det var dobbelt så mange menn i denne gruppen og hver fjerde bruker i aldersgruppen år var blant de sporadiske brukerne (Breivik & Rafoss 2004). Det er foretatt en undersøkelse av bruken av ni idrettshaller (vanlige flerbrukshaller) fordelt på tre regioner (Bergen-, Møre- og Saltenregionen) og fem svømmehaller i ulike deler av landet ( Giske & Olsen 1994). Det finnes liten kunnskap om den nye anleggstypen. Rafoss (1998) sin undersøkelse om anleggsbruk og brukere av storhallen i Alta viste at 90 prosent av treningstiden på kveldstid ble brukt til fotballaktivitet og at det var en økende utleie av hallen til uorganiserte grupper. Kvinner brukte 10 prosent av treningstiden og tre av fire brukere var over 18 år. I 1998 ble 40 prosent av timene benyttet til trening i hallen på kveldstid. 2 Det er i de senere år foretatt undersøkelser om brukere og bruk av idrettsanlegg (Olsen & Giske 1994,1996, Holm 1995, Erstad 1996). Hallundersøkelsen fra 1994 viser at idrettshallene først og fremst er jentenes arena, og da er det særlig snakk om jenter under 16 år som spiller håndball og turner. Nærmere 55 prosent av brukerne av idrettshallene er jenter. For utøvere over 19 år som brukte hallen var det en overvekt av menn. Blant utøverne er åtte av ti under 20 år (Olsen, A. M & Giske, R., 1994) Ser vi anleggsbrukene i storhallen i forhold til kjønnsfordelingen var 89 prosent av brukerne menn. I motsetning til idrettshallene var bare 15 prosent av brukerne under 18 år. Dette henger sammen med at storhallen først og fremst er en arena for menn som spiller fotball. Det at kvinner i liten grad bruker hallen kan ha sammenheng med plassering og anleggstype. Det er grunnlag for å konkludere med at de brukerundersøkelser som er gjennomført for noen få typer idrettsanlegg viser at bruksmønsteret og brukerprofilen er forskjellig fra anleggstype til anleggstype og at vi generelt vet for lite om hvem som bruker idrettsanleggene. Det finnes få studier på lokalt nivå som kartelegger og analyserer anleggsbruk i ulike anlegg og kommunetyper. 1 Data om anleggsbruk er hentet fra FAFOs prosjekt "Idrett, fritid og levekår". Data er presentert i rapporten "Et differensiert idrettsbilde - en analyse av deltakelse i aktiviteter, treningssammenhenger og anlegg" (Rafoss 1993). 2 Hva er normal utnyttingsgrad? Det er urealistisk å forutsette full utnytting av disponibel brukstid gjennom alle ukene. I Hallundersøkelsen ( Olsen & Giske 1994) er det antydet at full utnyttingsgrad varierer mellom 50 prosent og 75 prosent av ideell brukstid avhengig av årstider. 2 Bruker vi målet 75 prosent på utnyttingsgrad i storhallen er brukstiden lavere enn ideell brukstid på dagtid, kveldstid og i helgene. Våre data viser at utnyttingsgraden er rundt halvparten av ideell brukstid på kveldstid, mens bruken på dagtid er langt lavere. 7

8 1.2. Problemstillinger, spørsmål og avgrensninger Det er blitt gjort noen undersøkelser om brukere og bruk av idrettsanlegg de senere år (Olsen & Giske 1994,1996, Holm 1995, Erstad 1996). Selv om det finnes forholdsvis liten kunnskap om anleggsbruk er det fra et idrettspolitisk synspunkt viktig å undersøke anleggsbruk, og man må kanskje se anleggsbruk som den mest sentrale variabelen i anleggsforskningen(olsen 1996,s.40). Kunnskap om anleggsbruk gjelder ikke minst for bygging av nye anleggstyper. En titt på norgeskartet viser at det er bygd en rekke alpinanlegg rundt om kring i landet.. I denne rapporten er det to forhold som jeg vil vektlegge nemlig, anleggsbruk og holdninger til anleggsbruk. For det første vil jeg avdekke bruken av Narvik alpinanlegg. Her vil det være viktig å finne ut hvilke utøvergrupper som bruker anlegget, hva det brukes til og hvor mye det brukes. For det andre vil vi se på ulike faktorer som påvirker bruken av anlegget. Sentrale spørsmål er: Hvem bruker alpinanlegget? Hva kjennetegner kvinners og menns bruk av alpinanlegget? Hvilke utøvergrupper og ski idretter har fått tilrettelagt aktivitet? I hvilken grad benytter brukerne av alpinanlegget seg av andre idrettsanlegg? Hvor viktig er bruk av idrettsanlegg for brukernes treningsaktivitet? Hvilke faktorer opplever brukerne som viktige ved valg av alpinanlegget? 1.3 Oppbygging av rapporten Utbygging av idrettsanlegg i Nord-Norge har vært tema både som region og distrikt ved fordeling og bruk av spillemidler. I metodekapitelet presenteres de ulike case og en oversikt over hvilke datakilder som er brukt for å samle inn data om hallbruk. I kapittel 3 presenteres anleggsdata om anleggsbruk og anleggsbrukere. I det avsluttende kapitlet gis det først svar på de spørsmål vi stilte innledningsvis, deretter drøftes bruken i et samfunnsmessig perspektiv. 8

9 2 Metodisk tilnærming Jeg skal først definere og avgrense hva vi forstår som skianlegg. Deretter presenteres Narvik Alpinanlegg. Avslutningsvis redegjøres det for hvordan datainnsamling og bearbeiding av data er gjennomført i forbindelse undersøkelsen av alpinanlegget. 2.1 Definisjon og avgrensing Definisjon og avgrensning Det kan være hensiktsmessig å skille mellom ulike typer skianlegg. Det brukes ulike betegnelser på skianlegg som anlegg for vinteridretter, anlegg for snøidretter etc. Det fremgår at i noen tilfeller er skianlegg klassifisert ut fra hvilke særidretter anleggene er bygd for og i andre tilfeller klassifisert ut fra bruk. Hvordan kan vårt case defineres og avgrenses? Det er vanlig å definere en alpinbakke som et anlegg for alpint. Dette rommer både utforkjøring, slalåm og telemark. Dette er det typiske alpinanlegget. I dag er anlegg for snøbrettaktiviteter ofte vanskelig å skille fra et anlegg for alpint. Mange anlegg rommer begge deler og i denne sammenheng rommer betegnelsen anlegg for alpint også aktivitet med snøbrett. Anleggstyper Data om anleggsbruk kan hentes fra Kulturdepartementets Register for Idrettsanlegg og spillemiddel-søknader (KRISS). KRISS inneholder informasjon om anleggsenhet, anleggssted, søknad, tildeling og eier. En anleggsenhet er et "idrettsanlegg" som er tildelt et entydig anleggsidentitetsnummer. Anleggsregisteret inneholder informasjon om mer enn idrettsanlegg. Det omfatter anlegg som er bygget med og uten stønad siden spillemiddelordningen ble innført og anlegg som er planlagt eller nedlagt så vel som eksisterende. Flere anlegg kan være bygget på samme sted, kalt anleggssted. Anleggene tilhører ulike klasser anlegg, dvs. fasilitet, fylkesanlegg, kommuneanlegg, nasjonale anlegg, riksanlegg og nærmiljøanlegg. Anlegg i KRISS er klassifisert etter en anleggskode basert på en hierarkisk inndeling i anleggskategori og anleggstype. Den første er en overordnet inndeling av anlegg etter funksjon og fysiske egenskaper. Den andre er en nærmere inndeling av anlegg innen hver kategori. I KRISS er det særlig klassifiseringen av anleggskategorier og anleggstyper som er interessant for undersøkelsen av anleggsbruk. Under kategori finner vi 18 grupper. Inndelingen er delvis basert på hvilke idrettsaktivitet anlegget er beregnet på (fotballanlegg, klatreanlegg, golfanlegg, anlegg for vinteridretter osv) eller om anleggene er beregnet på flere ulike idrettsaktiviteter (anlegg for isidretter). Klassifiseringen av anleggstyper angir ofte hva slags idrettsaktivitet som foregår. De åtte anleggstyper som er klassifisert under kategorien anlegg for snøidretter er anlegg for skiaktivitet, anlegg for alpint, anlegg for freestyle, anlegg for skihopping, anlegg for langrenn, anlegg for skiskyting, anlegg for aking og anlegg for snøaktivitet. 9

10 2.2 Presentasjon av de enkelte anlegg i prosjektet Idrettsanlegg i Nordland 3 Alpinanlegget er et av flere anlegg som inngår i en undersøkelse av ulike anleggstyper i Nordland. I de følgende skal vi gi en kort oversikt over de ulike anleggstypene som inngår i prosjektet. Hensikten med å undersøke ulike anleggstyper i Nordland er for å få frem ulikheter i anleggsbruk. Ulikhet er i denne sammenheng knyttet til hvilke grupper i befolkningen som bruker anleggene og hva slags motiver disse har for å bruke anleggene og eventuelle barrierer som gjør at anleggene ikke blir brukt. Kunnskap om anleggsbruk ved å studere ulike anleggstyper i en lokal kontekst kan gi oss kunnskap som er viktig når det skal fattes beslutninger om fremtidig bygging og rehabilitering av store kostnadskrevende anlegg. Anleggsbruk og brukere i utvalgte kommuner i Nordland Hovedprosjektet tar sikte på å belyse i hvilken grad bygging av store anlegg i lokalsamfunnene endret idrettsdeltakelsen. Av særlig interesse er det å undersøke hvilke utøvere og hvilke grupper i befolkningen som bruker anleggene. Hvordan fordeler bruken av anleggene seg i forhold til kjønn og alder? I hvilken grad har anleggene tilgodesett bestemte idretter i kommunen? Hvilke idretter har fått tilrettelagt aktivitet i anleggene? Har anleggene ført til en økning i idrettsaktivitet? For å presisere betydningen av kunnskap om anlegg kan vi trekke frem to av anleggene som inngår i prosjektet. Vefsn kommune har vært offensiv i utviklingen av en kommunal anleggsog aktivitetspolitikk. Flerbruken som er etablert i de kommunale anleggene synes å fange opp tidligere inaktive grupper i befolkningen. Anleggsmassen på og rundt Kippermoen er et godt eksempel på dette. I dette perspektivet er Vefsn en meget interessant kommune ut fra arbeidet med å utforme en helhetlig kommunal politikk for fysisk aktivitet og naturopplevelse. En idrettspolitikk hvor bruken av idrettsanlegg har stått sentralt i denne sammenheng. Byggingen av Skjomen golfanlegg er en ny anleggstype i Nordland. Det bygges en rekke nye golfanlegg i Norge og idretten hadde den største prosentvise medlemsveksten de siste årene. Det finnes imidlertid liten kunnskap om bruken av golfanlegg. Det er derfor av interesse å få kunnskap om hvilke grupper lokalt og regionalt som benytter seg av anlegget. Utvalget av anlegg Utvalget av anlegg er gjort med tanke på å få frem variasjoner i anleggsbruk i befolkningen eller hvilke aktivitetsprofiler finner vi i de ulike anleggene. For å få til en bredde i utvalget er det lagt vekt på utendørs- og innendørsanlegg, anlegg for sommeridrett og vinteridrett og flerbruksanlegg og spesialanlegg. Med utgangspunkt i disse klassifiseringene tar prosjektet sikte på å kartlegge og analysere bruken av følgende anlegg : Treningshaller for fotball, Mosjøen, Sandnessjøen, Leknes, Melbu, Kabelvåg. Narvik alpinanlegg, Narvik Kippermoen idrettspark, Mosjøen Rana badeland, Mo i Rana Skjomen golfanlegg, Narvik 2 stk flerbrukshaller For å få bedre data om aktivitetsomfang i lokalsamfunn før bygging av anlegg vil prosjektet ta sikte på å analysere status i kommuner hvor det planlegges å bygge flerbrukshaller. Dette for å ha kunnskap om idrettsdeltakelsen før flerbrukshallene blir realisert. Denne analysen kan følges opp av en tilsvarende studie etter at anleggene er bygd og har vært i bruk noen år. 3 I prosjektet Hall i nord undersøkte vi anleggsbruken i 11 Nord-norske innendørshaller. Fem av disse hallene er bygd i Nordland; Sandnessjøen, Mosjøen, Kabelvåg, Leknes og Melbo. Data fra disse hallene vil foreligge i en egen rapport som en del av prosjektet Idrettsanlegg i Nordland. 10

11 Prosjektet tar derfor sikte på å kartlegge behovet for anlegg i to kommuner som planlegger å bygge store kostnadskrevende anlegg. Anleggsdata for realiserte anlegg I utgangspunktet er det noen data som analysen bygger på : Kartlegging av anleggsbrukere og utøvergrupper Anleggsdekning. Tidsbruken i forhold til anleggets kapasitet Prioriteringen av grupper/brukere i anlegget (hvem bestemmer dette og hvordan avgjøres det) Kostnader og prissetting (inkl. driftskostnader) Utenomsportslige aktiviteter (og om sportslige aktiviteter påvirkes av dette) Medlemsbasert og uorganisert aktivitet i anleggene Konsekvenser for andre anlegg og annen aktivitet Reell bruk i forhold til behovsanalysen som lå til grunn for utbygging av anlegget Disponeringer og prioriteringer av anlegget ut fra anleggspolitikk Evt. andre parametere Anleggsdata for planlagte anlegg Analysen vil legge vekt på : Å analysere aktivitetsbildet i kommunen før anleggene er realisert. Vurdere behovsanalyser og argumentasjoner for bygging av kostnadskrevende anlegg Skaffe kunnskap som kan være nyttig for å se på effektene etter at anlegget er bygd og tatt bruk. Utvalg og datainnsamling For å gjøre et utvalg i populasjonen valgte vi ut aktive eldre enn 15 år som brukte alpinbakken gjennom en uke. Spørreskjemaet hadde faste svaralternativ som de intervjuede skulle velge mellom. Det ble engasjert to personer til å samle inn data. Den enkelte medarbeider ble gitt en innføring av prosjektleder vedrørende hvilke prosedyrer som skulle følges ved innsamling. Intervjuene ble gjennomført i bakken. Utvalg av respondenter var basert på tilfeldig uttrekking. Den enkelte ble spurt om å delta i spørreundersøkelsen og i løpet av uka var det kun et par respondenter som ikke ønsket å delta. Brukerne ble valgt ut på forskjellige tidspunkt i åpningstiden fra mars Denne sannsynlighetsutvelgelsen avspeiler brukerne av anlegget. Hensikten med undersøkelsen er ikke få et utvalg som gjenspeiler universet, dvs alpinbrukere i Norge, men å få et representativt utvalg av de som bruker alpinanlegget i Narvik. Det er grunn til å tro at deltakelsen varierer mellom et lokalsamfunn og resten av landet. Innsamlingen av data foregikk ved at utøverne svarte på spørreskjemaet sammen med en av prosjektmedarbeiderne som noterte ned svarene. Ingen av de intervjuede fikk ta med seg spørreskjemaet og levere dette senere. Hvert intervju tok mellom minutter. Intervjuene fant i hovedsak sted i avlukke på kafeen i bakken. For ikke å ekskludere brukere ble tidspunktet for datainnsamlingen valgt i en periode på året hvor bruken var størst. Totalt har 108 mennesker deltatt i undersøkelsen. 2.3 Måling av reliabilitet og validitet Det vil alltid være et spørsmål om målingene er gyldige og korrekte nok. Hvor relevante og pålitelige dataene er, er et spørsmål om validitet og reliabilitet. For at data skal være gyldige må reliabiliteten være høy. Reliabilitet går på selve prosedyren ved innsamling og bearbeiding 11

12 av data. Innsamling av data om anleggsbrukere ble organisert som utfylling av et strukturert spørreskjema. Før spørreskjemaet ble benyttet foretok vi noen prøveintervjuer. Disse ble spurt om å fylle ut skjemaet og påføre kommentarer dersom det var noe som var uklart eller de ikke var fornøyd med. Denne pretesten avdekket uklarheter og noen spørsmål ble rettet opp. Faste svaralternativ har den fordel at svarene er ferdig klassifisert og bidrar til å gjøre innholdet i spørsmålet tydeligere, slik at ulike intervjuobjekter forstår dem likt. Spørreskjemaet som ble benyttet bygger også på tidligere utviklede spørreskjema som tar for seg idrettsdeltakelse og anleggsbruk. Pilot-testen i forkant av innsamlingen og at spørreskjemaet bygger på tidligere undersøkelser kan være med på å styrke reliabiliteten til spørreskjemaet. Validitet ved en undersøkelse avhenger av om en måler det en har intensjon om å måle, eller sagt på en annen måte om den manifeste egenskapen stemmer med den latente egenskapen (Hellevik 1977). For å sikre den definisjonsmessige validiteten er den en forutsetning at spørsmålene i spørreskjemaet samsvarer med de teoretisk definerte variablene. Som det ble påpekt under reliabilitet har undersøkelsen en god del faktaspørsmål, både når det gjelder anleggsbrukernes bakgrunnsvariabler og i relasjon til selve anleggsbruken. Et krav til utvalget er at det kan generaliseres til populasjonen dvs. at det definerte utvalget kan generaliseres til populasjonen eller deler av populasjonen. I denne undersøkelsen innebærer det å generalisere for anleggsbrukere i alpinanlegg. I den grad det er stor overensstemmelse mellom den teoretiske og operasjonelle variabelen får vi høy definisjonsmessig validitet. Dette styrker muligheten for å kunne generalisere bruken av anleggstypen utover det undersøkte anlegget. 2.4 Databehandling Dataprogrammet SPSS er benyttet for å analysere og behandle dataene. I presentasjonen av data er det benyttet microsoft excel for å fremstille figurer. 12

13 3 Anleggsbruk Hva som kjennetegner brukerne av alpinanlegget vil bli belyst gjennom sosiale bakgrunnsvariabler og idrettslig aktivitet. For å beskrive brukerne av alpinanlegget har jeg sammenliknet disse med andre undersøkelser om bruk av idrettsanlegg. 3.1 Hvem bruker alpinanlegget? Resultatene i denne delen fokuserer på demografiske bakgrunnsvariabler. Hvordan er kjønnsog aldersfordelingen? Hvilken utdanningsbakgrunn og yrkesbakgrunn har brukerne? Hva er brukernes hovedbeskjeftigelse? I vårt utvalg var 54 prosent menn og 46 prosent kvinner. Vi vet at bruk av anlegg varierer etter alder og mellom kvinner og menn. Vi var derfor interessert i å undersøke alders- og kjønnsfordeling. Figur 1: Fordeling av anleggsbrukere over 15 år på alder og kjønn. Prosent. N= Menn Kvinner år år år år år 40- år Prosentvis fordeler brukerne seg jevnt oppover til aldersgruppen 29 år, der aldersgruppen år er den største. Kvinner utgjør den største andelen blant de yngste og eldste brukerne. En av fem brukere er over 40 år. Støve (1998) fant i sin undersøkelse en tilsvarende aldersfordeling, mens kjønnsfordelingen var svært ulik. I alpinbakken i Narvik utgjorde kvinnene 46 prosent av brukerne, mens i Støve (1998) sin undersøkelse utgjorde kvinnene 39 prosent. Gjennomsnittsalderen for brukerne i Narvik var 30 år, mens i undersøkelsen til Støve (1998) var gjennomsnittsalderen 29 år. Den eldste registrerte brukeren i alpinanlegget i Narvik var 61 år. At kjønnsforskjellene er ulik, kan forklares med at i Narvik var det en stor andel kvinner over 40 år som brukte anlegget. Dagens utdanningssamfunn er tredelt med en naturlig utdanningsvei fra grunnskolen, via videregående skole til universitets- og høgskole. Hvordan anleggsbrukerne fordelte seg i forhold til utdanningsbakgrunn fremgår av figuren. Figur 2: Høyeste fullførte utdanning for alpinanleggsbrukeren. Prosent. N=

14 Høgskole-universitet over 5 år Høgskole-universitet 1-5 år Videregående skole Kvinner Menn Yrkesrettet utdanning utover folkeskole Grunnskole Prosent Resultatene viser at to utdanningskategorier pekte seg ut i forhold til høyeste fullførte utdanning; gymnas/videregående skole og høgskole (29 prosent) og høgskole- og universitetsutdanning 1-5 år (29 prosent). Tar vi med hele gruppen som hadde utdanning utover videregående skole hadde hver tredje bruker universitetsutdanning av varierende lengde. Sammenlikner vi resultatene med undersøkelsen til Støve (1998) sammenfaller disse i stor grad med de høyeste fullførte utdanning innen de ulike utdanningskategoriene. Sammenlikner vi resultatene i Narvik med generelle befolkningstendenser i det norske samfunnet finner vi at alpinanleggsbrukerne skiller seg ut som en gruppe med svært høy utdanning. Mens 19 prosent av den norske befolkning over 16 år hadde universitets- eller høgskoleutdanning, hadde 36 prosent av brukerne utdanning på dette nivået (Statistisk årbok 2002). Resultatene viser at det er noen forskjeller mellom menn og kvinner. Kvinner har gjennomgående høyere utdanning med unntak av høgskole- og universitetsutdanning utover 5 år. Anleggsbrukerne er kjennetegnet som en relativt høyt utdannet gruppe. Det gjelder i enda større grad for kvinner enn for menn. Hva slags hovedbeskjeftigelse hadde brukerne? Ser vi landet under ett var 60 prosent yrkesaktive og 11 prosent under utdanning (Statistisk årbok 2002). Hvordan alpinbrukerne fordelte seg i forhold til hovedbeskjeftigelse fremgår av figuren nedenfor. Figur 3: Anleggsbrukernes hovedbeskjeftigelse fordelt på kvinner og menn. Prosent. N=105. Annet Ansatt funksjonær Ansatt arbeider Kvinner Menn Student/skoleelev Prosent * Annet: pensjonist, trygdet, arbeidsledig, hjemmeværende, selvstendig uten ansatte, selvstendig med ansatte. Resultatene viser at det i hovedsakelig er to grupper som benyttet alpinanlegget; ansatte arbeidere og skolelever/studenter. Brukere som var utenfor arbeidsmarkledet utgjorde 9 14

15 prosent av brukermassen. I forhold til befolkningen var det størst forskjell i forhold til det store antall skoleelever/studenter som brukte anlegget. At nærmere hver tredje bruker var under utdanning kan sees i sammenheng med at en stor del av brukerne var under 24 år. Flere av de kvinnelige enn de mannlige anleggsbrukerne var i en utdanningssituasjon. Vi spurte de yrkesaktive alpinbrukerne om de jobbet i privat eller offentlig virksomhet. Et flertall svarte at de jobbet i kommunal/fylkekommunal virksomhet. En større andel kvinner svarte at de jobbet i kommunal virksomhet, mens et tilsvarende mønster gjaldt for menn i fylkeskommunal virksomhet. På spørsmål om sivilstand delte brukerne seg i to hovedgrupper. Halvparten av anleggs brukerne var enten gift eller hadde samboer mens den andre store gruppen var enslige. På spørsmål om hvem de bodde sammen med svarte halvparten at de bodde sammen med ektefelle eller samboer, mens hver fjerde bodde alene. Det var bare en liten gruppe (16 %) som bodde sammen med foreldre. Menn bodde oftere sammen med ektefelle/samboer enn kvinner. På spørsmål om anleggsbrukerne hadde omsorg for barn svarte hver tredje at de hadde barn som bodde hjemme. Omsorgen for barn fordelte seg imidlertid ulikt. En større andel av de kvinnelige enn de mannlige brukerne hadde omsorgsoppgaver. Hvor stor inntekt hadde anleggsbrukerne? Rundt hver tredje bruker i undersøkelsene (36 prosent) tjente mer enn kr i året. I forhold til befolkningen skiller alpinbrukerne seg ut med at en større andel enn gjennomsnittet tjente over kr i året. Figur 4: Anleggsbrukernes inntekt fordelt på kvinner og menn. Prosent. N= Kvinner Menn Prosent Resultatene viser at det var små forskjeller i inntekt mellom kvinner og menn. 3.2 Treningshyppighet og bruk av bakken For å få et bedre innblikk i brukernes deltakelse stilte vi noen spørsmål. Hvor ofte trente brukerne, uansett aktivitet? Hvem trente de sammen med? Hvilke aktiviteter drev de med? Tabell 1: Trenings- mosjonshyppighet blant brukerne fordelt på kvinner og menn. Prosent. N=108 15

16 Kvinner Menn Alle En gang pr. 14.dag En gang i uka To ganger i uka Tre til fire ganger i uka Fem til seks ganger i uka Hver dag el. mer Sum For å få et bilde på hvor aktive anleggsbrukerne er kan vi sammenligne gruppen med aktivitetsnivået i befolkningen i det norske samfunnet. Blant de aktive i befolkningen, dvs de som trente mellom 1-4 ganger i uken var 78 prosent aktive, mens blant brukerne i alpinbakken var 77 prosent det vi har definert som aktive, mens gruppen meget aktive dvs. de som trener fem eller flere ganger i uka utgjorde 11 prosent i befolkningen, mens blant alpinbrukerne var det en større andel i denne gruppen (Breivik & Vaagbø 1999). Blant brukerne av alpinanlegget i Narvik fant vi at det var 15 prosent som trente fem eller flere ganger i uka. Vi spurte om hvor ofte brukerne trente i bakken. Svarene kan deles inn i tre grupper. Det er en stor gruppe (43 prosent) som svarte at de brukte anlegget en gang pr. 14 dag eller mindre i sesongen. En annen gruppe (35 prosent) brukte anlegget en eller to ganger i uka, mens den mest aktive gruppe som utgjorde hver fjerde bruker (23 prosent) trente tre eller flere ganger i bakken i uka. 3.3 Aktiviteter For å få et overblikk over deltakelse i forskjellige idrettsaktiviteter ba vi brukerne krysse av for en rekke aktiviteter. Svarene varierte fra noen få aktiviteter blant noen brukere til flere aktiviteter. De aller fleste brukerne varierer mellom flere aktiviteter i løpet av året. Ved siden av alpint er de mest utbredte aktivitetene skiturer, styrketrening, telemark/snowboard og løpeturer. Felles for disse aktivitetene er at de kan drives individuelt og stiller små krav til organisering og utstyr. Tabell 2: De mest utbredte aktivitetene blant brukerne Prosent. N=108. Aktivitet Menn Kvinner Alle Slalåm Skiturer Styrketrening Telemark/Snowboard Løpeturer Fotball Aerobic Svømming Volleyball Innebandy Håndball Basketball Golf Det er noen forskjeller mellom kjønnene som følger hovedtrekk i deltakelsen ellers i samfunnet. Snowboard, fotball og innbandy er mer utbredt blant de mannlige brukerne mens kvinner var mer aktive i aerobic og svømming. 16

17 For å få frem hvilken betydning alpinbakken hadde for brukerne når det gjaldt valg av idrett var vi interessert i å finne ut hvilken idrettsaktivitet som de drev oftest med i Noe overraskende fant vi at nær halvparten hadde alpinanlegget som det stedet hvor de drev oftest idrettsaktivitet. Ser en på hvilke aktiviteter brukerne drev med oftest blir bildet mer variert. Kanskje er det også noe overraskende at det var flere som drev oftest med snowboard/telemark (24 prosent) enn med alpint (20 prosent) blant brukerne. Tabell 3: De fem mest populære aktiviteter blant brukerne menn og kvinner. Hvilken aktivitet drev du oftest i 2004? Prosent. N=108. Blant kvinner Blant menn 1. Alpint Telemark/snowboard Telemark/snowboard Alpint Aerobic Styrketrening Turer i nærmiljøet Turer i nærmiljøet Løpeturer 9 5. Fotball Nær halvparten har det å renne på ski som den viktigste aktiviteten. Aktiviteten fordeler seg på alpint og snowboard/telemark. Aktivitetsvalgene varierte imidlertid mellom menn og kvinner. For menn er telemark/snowboard den aktiviteten de trener oftest. Fotball er den eneste lagidretten blant de mest utbredte aktivitetene. Blant kvinnen var det to store grupper som drev med telemark/snowbord og alpint. 3.4 Organisasjonsmåte Vi spurte anleggsbrukerne i hvilken organisatorisk sammenheng de trente. Figuren nedenfor viser hvor mange som i løpet av året har deltatt i ulike organisatoriske sammenhenger. Figur 5: Hvor stor andel av brukerne deltok i ulike organisatoriske sammenhenger i 2004? Hvor deltok de oftest. Prosent.N=108. Private helsestudio Organisert treningsgruppe Bedriftsidrettslag Idrettslag Oftest Deltatt På egen hånd, med familie, venner Prosent De sentrale resultatene kan oppsummeres i følgende punkter: Ni av ti av brukere drev uformell, selvorganisert aktivitet på egen hånd, med venner eller familie. Og for syv av ti var dette den primære aktivitetssammenhengen. 17

18 Hver femte bruker hadde i løpet av året deltatt i mosjon eller trening i idrettslag. En av ti drev oftest i idrettslag. Fire av ti hadde mosjonert eller trent i kommersielle private tilbud. Om lag hver sjette bruker (15 prosent) hadde dette som sin primære arena. Det er ikke overraskende at det er den uorganiserte, nettverkbaserte aktiviteten som dominerer blant brukerne i bakken. Dette er en organisasjonsmåte som har økt de siste årene. Det er kanskje ikke oppsiktsvekkende at de private tilbudene aktiviserer flere enn idrettslagene i den voksne norske befolkning ( Breivik & Vaagbø 1999). I vårt utvalg var andelen som svarte at de trente i idrettslag og i private tilbud lavere enn for befolkningen. Hvem driver anleggsbrukerne fysisk aktivitet sammen med når de er i alpinbakken? Figur 6: Hvem trener brukerne sammen med i anlegget? Prosent. N=108. Familie Venner/kjente Skolekamerater Kollegaer Lagkamerater Kvinner Menn På egenhånd Prosent De sentrale resultatene kan oppsummeres i følgende punkter: Halvparten av mennene og kvinnene trener sammen med venner og kjente. Hver sjette bruker trener eller mosjonerer enten sammen med familie eller på egenhånd. Kvinner mosjoner og trener hyppigere sammen med familie og skolekamerater. Menn trener eller mosjonerer oftere sammen med kollegaer eller lagkamerater. 3.5 Oppsummering Den karakteristiske anleggsbrukeren i Narvik er mellom år og yrkesaktiv. Han eller hun hadde høgskole/universitetsutdanning og tjente mer enn kr i året. Den aktive bodde sammen med ektefelle eller samboer. I denne gruppen fant vi at det var vanligere at kvinner hadde omsorgsansvar enn blant menn. Den andre store gruppen aktive var mellom år. Denne gruppen var studenter/skoleelever som enten bodde alene eller hjemme hos foreldrene. Alpinbrukerne har en høyere utdanning og inntekt enn vi finner i befolkningen. Aktivitetsnivået er ikke høyere blant brukerne enn for gruppen aktive i befolkningen. De fleste driver med flere idretter. Noe overraskende fant vi at den største gruppen blant brukerne drev oftest med snowboard. I bakken var de fleste sammen med venner, selv om kvinner trente oftere sammen med familie enn menn. 18

19 4 Bruk og holdninger til idrettsanlegg Enkelte idrettsanlegg er ikke tilgjengelig for folk flest. Hvorvidt et idrettsanlegg er aktivitetsfremmende eller aktivitetshemmende er ofte forbundet med om for det første om anlegget er tilgjengelig (accessible) og for det andre akseptabel (acceptable) for den aktive, dvs om det er interessant i konkurranse med andre tilbud. I det forrige kapitlet har vi undersøkt hva anleggsbrukerne faktisk gjør, mens vi også var interessert i hva brukerne faktisk mente om idrettsanlegg. Vi stille derfor en rekke holdningsspørsmål for å undersøke anleggenes betydning for idrettsdeltakelsen blant brukerne av alpinbakken. 4.1 Bruk av idrettsanlegg Hvilke andre idrettsanlegg benytter brukerne ved siden av alpinbakken. I denne sammenheng spurte vi hvilke anlegg som ble benyttet og hvilket anlegg de benyttet oftest til trening og mosjon. Svarene viser at alpinbrukere benyttet seg av en rekke anlegg. Figur 7: Hvilke anlegg brukte alpinbrukerne i Prosent. N=108. Turstier Svømmebasseng Idrettshall Kvinner Menn Lysløype Golfanlegg Fotballanlegg Private helsestudio Vekt- og styrkerom Prosent Private helsestudio og vekt- og styrkerom var de anleggene som flest brukte ved siden av alpinanlegget. Fordeler vi svarene på kvinner og menn brukte menn lysløypene ofte mens kvinner sjekket inn på helsestudio. Anleggsbruken viser også at kvinner er hyppigere brukere av andre anlegg enn menn. Menn svarte at det oftere benyttet seg av lysløyper og fotballanlegg enn kvinner. Dessuten viser svarene at aktivitetsarenaer som er åpne for individuell bruk som vekt- og styrkerom, private helsestudio, lysløype, turstier blir benyttet av mange. Videre var vi interessert i hvilke idrettsanlegg brukerne av alpinanlegget brukte oftest og hvilke ulikheter det var mellom menn og kvinner. 19

20 Tabell 4: Oftest benyttet anlegg i Prosent. N = 108. Anlegg Menn Kvinner Totalt Vekt- og styrkerom Private helsestudio Fotballanlegg Lysløype Alpinanlegg Idrettshall Svømmehall Turstier Sum Selv om undersøkelsen ble gjort i et alpinanlegg er det noe overraskende at nær halvparten svarer at blant ulike idrettsanlegg er det alpinanlegg de benyttet oftest. Det var flere menn enn kvinner som hadde alpinanlegg som sin viktigste treningsarena. Den andre halvdelen av brukerne fordeler seg på en rekke idrettsanlegg og kvinner og svarte ulikt. Ved siden av alpinanlegg svarte mange kvinner at de trente på private helsestudio og brukte turstier mens menn trente i fotballanlegg og i vekt- og styrkerom. 4.2 Boavstand og transport til anlegget Vi vet at avstanden til sentrale anlegg for idrett og mosjon varierer. For de fleste anleggstyper er avstanden fra befolkningens bosted til anlegget under 25 kilometer. I forhold til andre idrettsanlegg finner vi den laveste andelen i befolkningen som bor innen en radius på 4 kilometer fra bosted til alpinanlegg. I befolkningen reiser brukerne lenger for å bruke et alpinanlegg enn for andre typer anlegg. Det er store variasjoner når det gjelder avstand til ulike anleggstyper. Nesten uansett hvor man bor i landet er det over 4 kilometer til alpinanlegg og golfanlegg, mens fotballbaner og idrettshaller ligger betydelig nærmere bostedet. I Nord-Norge må folk reise lengst for å bruke golfanlegg og kortest for å bruke lysløyper (SSB 2002). For alpinanlegg bor 11 prosent av befolkningen nærmere enn 4 kilometer fra anleggene, mens 44 prosent av befolkningen bor nærmere enn 25 kilometer fra alpinanlegg. Avstanden til fotballanlegg viste at hele 73 prosent av befolkningen bor nærmere enn 4 kilometer fra et fotballanlegg. I Nord-Norge bor 14 prosent av befolkningen mindre enn 4 kilometer fra alpinanlegg. 4 Hvordan forholder det seg med reiseavstand for de som bruker anlegget i Narvik? Tabell 5: Boavstand til alpinanlegget. N=108 Boavstand Menn Kvinner Totalt 1-5 kilometer kilometer kilometer kilometer Sum Kilde: SSB

21 Brukerne av alpinanlegget i Narvik bor nærmere anlegget. Seks av ti brukere reiser kortere enn 20 kilometer for å bruke anlegget. Halvparten av brukerne bor nærmere enn 10 kilometer fra anlegget og kvinnene bor nærmere anlegget enn menn. Avstanden fra alpinanlegg må en forvente vil variere. En undersøkelse av tre alpinanlegg i Syd-Norge avdekket at 11 prosent av brukerne bodde nærmere enn 20 kilometer fra anlegget og to av tre brukere reiste mer enn 100 kilometer for å bruke anlegget (Støve 1998:77). Det kan være vanskelig å si hva tilgjengelighet har å si for bruken, men alpinanlegget i Narvik fungerer åpenbart som et idrettsanlegg for befolkningen som bor i byen og på tettsteder i nærheten av Narvik. De tre anleggene i Syd Norge var alle lokalisert utenfor byer og tettsteder. De to undersøkelsene viser at bruken av alpinanlegg bl.a. er avhengig av lokalisering i forhold til boavstand. I denne undersøkelsen svarte de fleste at de bodde i Narvik kommune, mens hver fjerde bruker kom fra nabokommunen eller annen kommune. Bilen er det viktigste transportmidlet. På spørsmål om hvordan brukerne vanligvis kommer til anlegget svarte seks av ti at de brukte bil, mens to av ti satt på med andre. Resten kom til fots, men en liten gruppe brukte buss (6 prosent). 4.3 Betydning av idrettsanlegg Bruk av idrettshaller, golfanlegg, friidrettsanlegg og fotballanlegg er ofte forbundet med medlemskap i idrettslag. Organisasjonsgraden er størst innen disse idrettene, dvs. at det er i disse aktivitetene vi finner den største andelen medlemskap. På spørsmål om medlemskap svarte hver tredje bruker av alpinanlegget (31 prosent) at de var medlem av et idrettslag. Her fant vi større prosentvis andel brukere som hadde medlemskap idrettslag i forhold til organisasjonsgraden i den voksne befolkning. I 1999 var 16 prosent av andelen i befolkningen som drev med alpint medlem av idrettslag (Breivik & Vaagbø 1999:25). Hvor viktig er idrettsanlegg for den enkeltes trenings- og mosjonsaktivitet? Et flertall av brukerne svarte at de var enig i at anlegg var viktig for at de skulle trene og mosjonere. Imidlertid var det også en forholdsvis stor gruppe som gav utrykk for en annen oppfatning. Hver femte bruker svarte imidlertid at anlegg var uviktig for å trene og mosjonere. Kvinner vektla i større grad enn menn viktigheten av anlegg. Hver fjerde mannlige bruker mente at anlegg var uviktig. Behov for idrettsanlegg Vi var interessert i å undersøke behovet for flere idrettsanlegg i hjemstedskommunen. Svarene delte seg i tre like grupper. En tredjedel mente det var behov for flere idrettsanlegg, en tilsvarende gruppe svarte at det ikke var behov for flere idrettsanlegg og den siste tredjedelen svarte vet ikke. For den gruppen som var positive til bygging av nye idrettsanlegg i kommunen spurte vi hvilke idrettsanlegg det var størst behov for. Det var i hovedsak tre anlegg som ble nevnt; nærmiljøanlegg, svømmebasseng og idrettshall. Vi spurte om hvilke eksisterende anlegg i din kommune har størst betydning for at du skal være aktiv? Ikke overraskende svarte seks av ti at alpinanlegget hadde størst betydning. Hver femte svarte at idrettshall hadde størst betydning. En gruppe kvinner vektla betydningen av nærmiljøanlegg og lysløype, mens en gruppe menn vektla betydningen av fotballanlegg. Anlegg er en ressurs som brukes av ulike grupper i en befolkning. Hvorvidt forekomsten av anlegg er bestemmende for idrettsdeltakelse i en lokalbefolkning er i liten grad belyst gjennom undersøkelser. Det er derfor interessant å se på hvordan ulike grupper i befolkningen bruker anleggene og om det er forskjeller i bruken avhengig av tilrettelegging for aktivitet. For å få en pekepinn på hvordan ulike grupper tilgodesees spurte vi om hvilke grupper av kommunens 21

22 innbyggere som hadde de dårligste forhold for å drive med trening og mosjon. Respondentene mente at det er to grupper i kommunen, uorganisert ungdom og eldre, som det tilrettelegges dårlig for når det gjelder trening og mosjon. Tabell 6: Hvilke grupper i kommunen mener du har dårligst forhold for å drive med trening og mosjon? Prosent. N=108. Menn Kvinner Totalt Aktive Barn og unge Uorganisert ungdom Eldre Sum Svarene viser at det er forskjeller mellom kvinner og menn. Nær halvparten av de mannlige brukerne svarte at det var uorganisert ungdom som hadde de dårligste forholdene, mens for den andre gruppen eldre svarte en større andel kvinner at denne gruppen hadde de dårligste forholdene for å drive mosjon. 4.4 Barrierer og motiv for bruk av anlegget Vi spurte brukerne om forhold som begrenset deres bruk av alpinanlegget. På en skala fra en til syv ble informantene bedt om å krysse av om de var helt uenig eller helt enig i forhold knyttet til tid til bruk, pris, adgang til anlegget, reisetid, åpningstider og tilgang til garderobe. Svarene avdekket at ulike forhold har betydning for bruken og at noen forhold har større betydning enn andre. Figur 8: Hvor enig eller uenig er du i ulike påstander om bruken av anlegget. Prosent. N=108. Tilgang garderobe Åpningstid begrenser Reisetid begrenser Vanskelig å slippe til Bruken koster for mye Helt uenig Uenig Delvis uenig Vet ikke Delvis enig Enig Helt enig For liten tid 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 22