I ÅLESUND - Quality Hotel Waterfront, Nedre Strandgate 25-27,
|
|
- Ludvig Mortensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Referat Ny rammeplan for ingeniørutdanning : Fagmøte: Studiepoenggivende praksis Onsdag 7. desember Torsdag 8. desember 2011 I ÅLESUND - Quality Hotel Waterfront, Nedre Strandgate 25-27, Fagmøtet ble avholdt i Ålesund 7.-8.desember 2011 med 28 deltakere fra ingeniørutdanningene i Norge samt studentrepresentanter fra studentparlament og NITO. Tema for fagmøtet var Studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen. Studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen er ikke obligatorisk, men er et tilbud til studentene som institusjonene selv avgjør om de vil tilby. Studiepoenggivende praksis kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Målsettingen med møtet var å skape en felles forståelse av hvordan en beskriver faget Studiepoenggivende praksis sett i sammenheng med kravene i kvalifikasjonsrammeverket og rammeplanen og at en oppnår faglige kontakter mellom institusjonene som grunnlag for framtidig godt samarbeid om å skape en god teknologisk utdanning. Dag 1 7.desember 2011 Fagmøteleder Terje Tvedt ønsket velkommen til fagmøtet og presenterte fagtilbudet ved Høgskolen i Ålesund. 1. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen. Intensjoner og med ny rammeplan og status etter at de fleste fagmøtene er gjennomført. Seniorrådgiver Ole Bernt Thovaldsen, NRT. Presentasjonen er vedlagt. Dette er det 15. fagmøtet i høst. Det har vært 20 fagmøter i Den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen er den 5.versjonen. Den første kom i Grunn og videreutdanning har endret seg mye siden UH-loven har blitt
2 2 endret 2 ganger og det er kommet mange meldinger fra departementet om mange tema; realfag, forskning, entreprenørskap og utdanningslinja. Fagdidaktiske endringer som Beregningsorientert utdanning. Computer in Science education (CSE) har blitt utprøvd (Knut Morken) v/uio. Hvorfor ny rammeplan? Dept. bestilte en evaluering av NOKUT for å bedømme norsk ingeniørutdanning. Evalueringen dokumenterte svakheter i dagens utdanning. Et kvalifikasjonsrammeverk med krav om å beskrive utdanningen i form av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) og SAK (Stjernøutvalget light) Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon. Ny rammeplan og retningslinjer Rammeplanutvalg forskrift og retningslinjer. Læringsutbytte som er beskrevet i retningslinjene er førende fra dept sin side. Retningslinjene måtte bearbeides og tilpasses vedtatt forskrift. Ansvar for det er gitt NRT. Retningslinjene må videreutvikles Implementering Startet med 6 fagmøter som skulle utarbeide LUB (Læringsutbytte) (bygg, data, elektro, kjemi, maskin og maritim) Ny serie med fagmøter for å justere LUB til vedtatt forskrift. Fagmøtenes forslag fulgt opp i retningslinjene av NRT. NRT har fått ekstra midler av KD til arbeide både med implementering og til arbeidet med SAK. De 15 fagmøtene har inneholdt: Matematikk hva har skjedd med matematikken etter reform 94, de andre realfagene, innføring i ingeniørfag samfunnsfag. Bygg, data, elektro, kjemi og maskin. Alternative opptaksveier og overgang. (Vi har ei stor utfordring her). Ingeniørfaglig systemtenkning, forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven, internasjonalisering og studiepoenggivende praksis. Tre (fem) har allerede startet opp i h h til den nye rammeplanen Høgskolen i Gjøvik, UiA, (OFA Oslofjordalliansen) Forventning til prosessen: Mestringsforventning, interesseverdi, identitetsverdi, nytteverdi, relativ kostnad. Departementets forventning : Indikatorene en nyttig sjekkliste. Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer. Læringsformer er forankret i oppdaterte ingeniørdidaktiske kvalifikasjoner. Samarbeid om læringsformer med andre fagmiljøer, herunder pedagogiske. Variasjon i lærings- og vurderingsformer. Ingenørfaglig rammeplanen beskriver en profesjonsutdanning ikke en bachelor i MNT-fag. To nye elementer: Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder og ingeniørfaglig systemtenkning.
3 3 Likhet - Med felles forståelse av at studentene har oppnådd det samme læringsutbytte. Institusjonene har frihet til å velge innhold, organisering og vurderingsform for å oppnå det. Kun ett emne er definert i Rammeplanen og det er Bacheloroppgaven på 20 stp. Institusjonene er ansvarlig for å utarbeide utdanningsprogram hvor alle studentene har oppnådd læringsutbyttet i h h til 2. Rundskriv F-02/ Ledelsen ved institusjonen skal legge til rette forholdene slik at fagmiljøene kan utvikle Utdanningen skal ha tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. Utdanningen skal gjennom laboratoriearbeid og praksis har oppnådd samme læringsutbytte. Studiepoenggivende praksis skal være relevant i forhold til studentens spesialisering. Skal gi erfaring med ingeniørens arbeid og yrkesutøvelse og må komme sent i studiet. Et krav er at studenten må integrere teori og praksis i reelle ingeniørfaglige prosjekter. Hvis institusjonen tilbyr studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen skal institusjonens regelverk for kvalitetssikring av obligatoriske krav følges. Institusjonene har ansvar for - Emnebeskrivelse for studiepoenggivende praksis - Institusjonen har kvalitetsansvaret - Institusjonen skal samarbeid med praksisinstitusjon for helhet og sammenheng - Studenten er student ikke ansatt man må sikre studenten mot ulykke. Forsikring? Rammeplan av 2005 Praksis kan brukes i et ledd i studiet. Institusjonenen må holde unna den gamle rammeplan. SAK Samarbeid Arbeidsdeling Konsenstrasjon Departementet mener man har penger. Institusjonene tilbyr mye mer enn de har penger til. Departementet ønsker større og mer robuste miljøer. Spørsmål og kommentarer: Kan man ha praksis innenfor ledelse? Thorvaldsen : Studentene er neppe erfaren innen ingeniørfaglig ledelse på tidspunktet. Kommentar fra HiSt: Det er ei stor utfordring å starte med praksis fra skratch men for de som allerede har hatt praksis i mange år har et stort nettverk og møter tidligere
4 4 studenter som selv har vært gjennom praksistilbudet. Disse har en egen verdifull erfaring som gjør at det er lettere å få praksisplass i bedriften. Erfaringen er at gjennomføringen av studiet er bedre når studentene får en del praksis i studiet. Det gir en egen inspirasjon og motivasjon. 2. Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen av 2005 ved Høgskolelærer Robert Mortensen HIST. Presentasjonen HiST Styrt praksis er vedlagt referatet. Mortensen presenterte hvordan Hist organiserer styrt praksis. Styrt praksis: Et fag ved Hist. 5 stp på 6 uker obligatorisk praksis fra 1.august for Bygg og miljø. Styrt praksis i samarbeid med HiSt og aktører i byggebransjen og offentlig etater. Studiestart blir utsatt i 6 uker. Det benyttes en Prosjektmanual som beskriver praksisperioden. Studentene skal lese seg opp og orientere seg om organisering av byggeprosessen og oppdragene, besøke hovedkontor osv. Studentene lager refleksjonsnotat og rapport etter praksis. Studentene er positive og bedriften er fornøyd med å ha studenter i praksis. Har kontrakter med bedriftene for hver enkel student som ivaretar studentens ve og vel. Evaluering : Benytter et evalueringsskjema som fylles ut av praksislærer. Spørsmål : Hvordan går det i nedgangstider? - Faktum at det ikke er lønnsutgifter for bedriftene er positivt også i nedgangstider. 3. Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen v/studiekoordinator Kristin Hetland, Institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen Presentasjon fra Høgskolen i Bergen praksis HIB vedlagt referatet Har hatt erfaring med praksis i datastudiet i flere år: stp valgfag for ca 10 studenter valgfag 5/10 stp for ca 20 studenter Obligatorisk praksis i bachelor informasjonsteknikk Krav for å ta praksisfag : Bestått alle fag 1.år og minimum 110 stp. Praksis i 1.del av 6.semester (januar-mars) : 5stp fag (2 dager) 10 stp fag (3 dager)
5 5 2.del (mars-juni) Bachelorprosjekt Internasjonalt praksisfag noen få studenter har tatt dette - CERN 15 stp valgfag Skaffer praksisplass selv Praksis: ikke definert på forhånd og kan delta i det daglige arbeid. Skal ha Kontorplass i bedrift. Kan kombineres med bachelorprosjekt. Tidsbruk 27 t pr studiepoeng, 10 stp. = 270 t brutto. Lønn : Ikke aktuelt. Studentene betaler for reise. Noen bedrifter dekker noe reise. Evaluering : Mappevurdering med loggbok, midtveis- og sluttrapport, muntlig presentasjon. Karakter : bestått/ikke bestått Erfaring : Positivt for studentene, får god kontakt med næringsliv, innblikk i teknologi. Rekruttering av studenter, framtidige bacheloroppgaver. Utfordring : - Skaffe nok praksisplasser - Skaffe oversikt over hvem som skal ta faget - Tildeling av plasser Fra studentene: - Lærer mye - Erfaring - Sjekker ut bedrift om mulig arbeidsgiver - Skrive CV Negativt : - effektive studenter må jobbe mer enn i vanlige fag - får ikke dekket reisepenger - Noen få tilfeller med dårlig oppfølging fra bedriften
6 6 Fra bedriften : Får utført arbeid som de ikke har tid til ellers Kostnad for HIB : Arbeid Koordinering Positivt for alle parter, organisatorisk utfordring. Vil fortsette med praksis som valgfag i 5 eller 6 semester i nye rammeplan. Spørsmål og kommentarer: Kommentar fra Thovaldsen: Dersom studenten får en god idé under praksis som er salgbar må man ha avklart på forhånd hvem som eier ideen. Bedriften eller studenten? Det må beskrives i avtalen mellom bedriften og studenten, Hvis praksis er obligatorisk fag hva med studenter som ikke får praksisplass? Man må tenke gjennom og beskrive hvordan dette skal takles. Praksis andre steder, utenfor regionen? HiG: Har samme praksis som HiSt innen bygg. 5 uker i løpet av 3 år prosjektledelse 3 uker er en del av prosjektlederfaget. Maskin ved HiG: 1 dag pr uke i 15 uker ingeniørmessige jobber. HiG har ansvar for studentene. 4. Muligheter, utfordringer med studiepoenggivende praksis v/kristine Nicolaisen leder NITO-studentene Presentasjonen er vedlagt referatet Studentenes forventninger til praksis: Studentene støtter retningslinjene men ønsker å legge til noen punkter. Når ønsker studentene praksis? - I 5.semester - Ikke i feriene Hvor? - Offentlige og private virksomheter
7 7 Hvordan? - Institusjonen bør har hovudansvar for å skaffe praksisplasser - Ulønnet for å unngå forskjellsbehandling av studentene i bedrifter - Bestått/ikke bestått vurderingskriterier på bakgrunn av innlevert rapport Hvorfor? - Forståelse for ingeniørrollen hva gjør en ingeniør? - Gjensididig forståelse - Studentene velger studiested ut fra praksistilbudet Kommunikasjon er avgjørende for å få praksis til å fungere. Spørsmål og kommentarer: Mange ingeniørstudenter er voksne og derfor er det vanskelig å få utført praksis i ferien pga familie og barn. Det er mulig å dele opp praksis hvis det er behov for det. Kan praksis som studentene har ervervet tidligere før studiet starter være aktuelt? Thovaldsen : - Praksisen skal være ingeniørfaglig og derfor skal praksis gjøres i studietiden. 5. Muligheter, utfordringer, sett fra industrien. v/tore Huse, HR manager STX Presentasjonen er vedlagt referatet Human kapital : Ingeniørenes Kunnskap, kognitiv og individuell; med fokus i operasjonell kunnskap, ferdigheter og kompetanse og interne prosesser. Norske Ingeniører bruker mer tid til koordinering enn direkte ingeniørarbeid. Mye av ingeniørarbeidet (tegnepakkene) er outsourced til utenlandske ingeniørkontorer og den norske ingeniøren koordinerer de ulike pakkene. Under utrustning av produktet og detaljprosjekteringen går ingeniøren til å bli produksjonsstøtte. Den som har tatt ei teknisk utdanning går ofte inn i merkantile stillinger. Det fører til tap av kompetanse. Læringsprosessen skjer når avvik i prosessen blir lukket. Hvis det ikke skjer vil ingen læring skje. Realkompetansekartlegging - individuell kunnskap, kulturell kunnskap, oppfatning, etikk, endringsvilje, teamkompetanse, forretningskunnskap, adm. kunnskap, teknologikunnskap, språk,
8 8 Industrien har lært at de må rekruttere ingeniører fra egen fagarbeiderstab og trenger derfor flere fagarbeidere. Studiepoenggivende praksis : - Hva må bedriften planlegge? - Onboarding dvs hvor lang tid tar det å få en nyutdannet ingeniør opp å gå. Onboarding innen 1 år betyr 2 mill spart for bedriften. - Ingeniører med fagbrev KAN produksjon og hvordan produktet ser ut. - Ca 50% av ing.studentene ved HiÅ har fagbrev - Praksisplass ved TAF (teknisk allmennfaglig fagbrev) Bedriftsintern opplæring: - Coaching versus mentoring - Learning by doing Trepartsavtalen mellom utdanningsinsinstitusjonen bedriften studenten : Dilemma : - Hvilke forventningar har høgskolen til veilederen i praksisinstitusjonen? - Bedriftene har en kostnad som man må ta hensyn til og de beste bedriftene vil alltid få fatt i ingeniører frå andre. - Man må legge inn en betaling for praksisplassene hvis vi skal få praksisplass ute. - Kontrakten? - Førersetet? Hvem sitter i førersetet? Forslag til innhold i læreplan : - Opplæring i verdikjedeanalyse der studenten skal lage en analyse der studenten ser hvor ingeniøren har sin rolle og seg sjølv i analysen. - Lære studentene metodikken. - Hva er innholdet, Hva skal leveres, Hvordan, Økonomi. Spørsmål og kommentarer : Thovaldsen: Hva er læringsutbytte i dette bildet? Ferdighet for ingeniørstudenten men ikke kunnskap slik læringsutbyttet er beskrevet. Man kan unngå å bruke veiledere i bedriften.
9 9 Dag 2 8.desember Erfaring med praksis i sykepleierutdanningen v/ høgskolelektor Bente Skagøy (BS), Høgskolen i Ålesund Presentasjonen vedlagt referatet Sykepleierutdanningen kan svært mye om praksis. Halvparten av utdanningen er praksis. 90 stp er praksisstudier. Står fritt til organisering av praksisen. Det er ikke satt et visst antall studiepoeng på de enkelte delene av praksis. Må ha bestått praksisperioden før man kan fremstille seg til eksamen. Det er veiledet praksis : Veileder må være en sykepleier. Utdanningsinstitusjonen skal utarbeide det faglige innholdet og læringsutbyttet for praksis man har med praksisfeltet. Fagråd opprettet for å jobbe med endringer i praksis. Har ikke kontroll med hverdagen til studenten, det er det veileder som har. Avtaler: Skal være kontraktsfestet avtale om praksis. Samarbeidsavtale med Høgskolens ledelse og praksisinstitusjon/helseforetaket, antallsfestet, foretaket fordeler studentene på de ulike avdelingene. Avtaler med kommunene er mer detaljert i hver enkelt organisasjon. Hvor mange plasser på hver plass. Skal utarbeide nye avtaler med praksisfeltet. Fornyes hvert 4.år og får med nye ting og endringer som har skjedd. Mål : Det utarbeides mål for praksisperioden. Vurderingen skal skje fortløpende. Praksisperioden må være på minst 6 måneder. Læringsutbyttet er felt ned i en undervisningsplan som studenten har med seg i praksisfeltet. Lærer møter studenten 3 ganger i løpet av perioden. Start midt slutt. Vurdering : Høgskolen har det avgjørende ordet dersom det er tvil om en student Består eller ikke. Hva hvis en student ikke har bestått? Det brukes et praksisskjema som fylles ut underveis, innhold, oppmøte, om studenten når målene. Det holdes 3-kantsamtale før den neste praksisperioden. Hvis noe skurrer, (ikke møter presis, ikke levert arbeidskrav, svake arbeidskrav, holdning til pasienter og pårørende) tas dette opp. Studenten får varsel 3 uker før for å forbedre seg. Kandidatene vurderes bestått/ikke bestått. Mange spørsmål om hvordan veileders kompetanse vurderes, kjemi mellom studenter og veileder. Kan studenten jobbe på praksisarbeidsplass samtidig som de får veiledet praksis?
10 10 Studentene kan ikke ha praksis ved en institusjon der de har hatt et arbeidsforhold. Vi er avhengig av at studentene eller praksisarbeidsplassen orienterer om det på forhånd. Læringsutbytte er ganske nytt for sykepleieutdanningen. Hensikten med praksis er å knytte teori og praksis sammen. Refleksjonsgrupper for å diskutere faglige, faktiske situasjoner som studentene har opplevd i sin praksis. Årlige veilederseminar Samarbeidsmidler for å utvikle praksisstudiene prosjekt Spørsmål og kommentarer? Kan studenten jobbe på praksisarbeidsplass samtidig som de får veiledet praksis? Skagøy : Studentene kan ikke ha praksis ved en institusjon der de har hatt et arbeidsforhold. Vi er avhengig av at studentene eller praksisarbeidsplassen orienterer om det på forhånd. Eksempel på læringsutbytte? Skagøy : Mål er endret til læringsutbytte og er beskrevet i studieplan men det jobbes med å forbedre. Hvor mange avdelinger er studenten innom? BS: Medisinsk og kirurgisk praksis, sengeposter, Sykepleieutdanningen må følge EU-krav når det gjelder sykepleieutdanning og praksis. Er det aktuelt med private institusjoner i praksis? Skagøy : Det er aktuelt men ikke tatt i bruk i Ålesund 7. Gruppearbeid 1. Hvordan beskriver vi læringsutbyttene i studiepoenggivende praksis? 2. Kan SAK være aktuelt i forhold til studiepoenggivende praksis? Innledende kommentarer : 1. Veiledning av praksisfeltet bør kanskje formaliseres. Tromsø har ei 4 siders veiledning som studenten skal ha med seg til veileder i praksisfeltet. De må levere en rapport. 2. Det er mange som bruker praksisperioden som referanse. Noen blomstrer i praksis men når det kommer til det å beskrive praksisen(rapport) er de gjerne mindre bra.
11 11 3. Karaktersetting må være klagbart. 4. HIB har mappevurdering på karakterfastsetting. Gruppe 1 presentasjon : Læringsutbytte : 1. Kunnskap Skal kunne utføre et ingeniørrelevant arbeid og redegjøre for innhold og erfaring fra praksisen. Skal ha tilegne seg kunnskap om hvordan bedriften ser ut (bedriftens verdikjede, studentens ingeniørrolle i systemet) 2. Ferdighet Skal kunne bruke faglig kunnskap i løsningen av praksisarbeidsoppgavene og begrunne valg av alternative løsninger. Skal kunne redegjøre for bedriftens HMS-regler 3. Generell kompetanse Kunne samarbeide tverrfaglig og i team med bedriftens ansatte på ulike nivå Skal kunne skrive et refleksjonsnotat om utbytte og opplevelser av praksis. Gruppe 2 presentasjon : Studentene skal være skikket til yrket. (Holdninger, møte på jobb, samarbeid.) Læringsutbytte : 1. Kunnskap LU-K-1 systemperspektiv verdikjede analyse LU-K-3 Ingeniørens rolle LU-K-4 Relevante metoder og arbeidsmåter LU-K-5 Kontakt med fagmiljø
12 12 2. Ferdigheter LU-F-3 Gjennomføre arbeidsoppgaver LU-F-4 Bruke informasjon og kunne bruke en enkelt verdikjedeanalyse 3. Generell kompetanse LU-G-3 Refleksjon over verdikjedeanalyse sin egen rolle i analysen Andre kommentarer : Kan man ha modulbasert praksis? Det kan diskuteres og vurderes. HiG må ha sammenhengende praksis 6 uker. HiSt må ha sammenhengende praksis og har praktisert praksisstart 1.august. Noen kombinerer med sommerjobb og begynner 15 juni og kommer tilbake 12.september. HiB kjører 6 t undervisning på 2 dager og 3 dager ute i praksis. HiB skal ha praksis i studietiden slik at ansvaret for studenten er definert innen for studietiden. 27 timer pr stp. 270 t pr 10 stp Det er hele jobben. De må skrive timeliste og det er mulig å vurdere. SAK felles avklaring : Ansvaret for studentene - UHR - Spørsmål om forsikring må avklares når studenten er i praksis og dette må inn i UH-loven. Viktig!!! Kan NITO fremforhandle ei gunstig forsikring for studenter i praksis? Kontrakten - Man må legge ut forslag til praksiskontrakter for å dele arbeid. Kan vi utarbeide standardkontakter som alle kan bruke og tilpasse lokale forhold. Veiledere : Hvordan kan man kvalitetssikre veilederne og at de er tilstede for studenten i praksisperioden? Det er viktig at studenten har en fast kontaktperson i bedriften og dette må stå i undervisningsplanen og hvis de endrer fysisk plassering så må det tas med. Studenten må være moden for å kunne gå ut i praksis.
13 13 Karakterer : Hvis praksis er en del av teori er det ok Ved rene praksisfag er det vanskelig å bruke karakterskala. Møteleder takket deltakerne for gode innspill og forslag til gode løsninger til felles forståelse av hvordan en beskriver faget Studiepoenggivende praksis sett i sammenheng med kravene i kvalifikasjonsrammeverket og rammeplanen. Med vennlig hilsen Terje Tvedt Dekan Avdeling for ingeniør- og realfag Høgskolen i Ålesund
14 14 Program for fagmøte om Studiepoenggivende praksis Onsdag 7. desember KL KL Registrering og enkel servering Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning, o Intensjon med ny rammeplan Status etter at de fleste fagmøtene er gjennomført. Seniorrådgiver Ole Bernt Torvaldsen, NRT Kl:16.00 Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen o Høgskolen i Sør-Trøndelag Bygg Høgskolelærer Robert Mortensen HIST Kl:16.30 Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen o Høgskolen i Bergen Data Studiekoordinator Kristin Hetland HIB Kl:17.00 Kl:17.15 Pause Muligheter, utfordringer med emnet Studiepoenggivende praksis. o Innspill fra NITO-studentene Leder Kristin Nicolaisen Kl:17.45 Muligheter, utfordringer med emnet Studiepoenggivende praksis. o Innspill fra industri HR Manager Tore Huse STX Kl:19.30 Middag på hotellet Torsdag 8. desember Kl:08.30 Erfaringer med praksis i sykepleierutdanningen Høgskolelektor Bente Skagøy HiÅ Kl:09.00 Kl:09.30 Kl Debatt Gruppearbeid Hvordan beskriver vi læringsutbyttene i Studiepoenggivende praksis. Kan SAK være aktuelt i forhold til studiepoenggivende praksis? Pause
15 15 Kl:11.00 Kl:12.30 Kl:13.15 Presentasjon av gruppearbeidet og debatt Lunsj Avreise til flyplass med felles buss.
Studiepoenggivende praksis
Fagmøte Studiepoenggivende praksis Ole Bernt Thorvaldsen Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2 Det har skjedd mye siden
DetaljerSamfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,
DetaljerSamfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,
DetaljerSamfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Mette Mo Jakobsen, Kunnskapsdepartementet Fagmøter i forbindelse med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanning,
DetaljerFagmøtet i data
Fagmøtet i data Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2 To nye forhold Når arbeidet med rammeplanen startet opp forelå to
DetaljerErfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen
Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen 6700 studenter og 660 ansatte Bachelor programmer 3 år Masterprogrammer
Detaljerhandlekraftige ingeniører Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren , Gardermoen 11 april 2011
Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører institusjonenes utfordring Statssekretær for forskning og høyere utdanning Kyrre Lekve Ingeniøren 2015-2025, Gardermoen 11 april 2011 Forskning
DetaljerNRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning
NRT Et viktig organ i prosessen mot nasjonale retningslinjer og en ny ingeniørutdanning Prof. Dr.Techn. Mads Nygård Leder, Nasjonalt råd for teknologi (NRT) Dekan for Sivilingeniørutdanningen, NTNU Visepresident,
Detaljersystemtenkning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen
Fagmøtet i Ingeniørfaglig systemtenkning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2 Bakgrunn
DetaljerFelles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag
15.9.2011 Til utdanningsinstitusjoner som gir treårig bachelorutdanning i ingeniørfag Invitasjon Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Felles fagmøte Ingeniørfaglig innføring/samfunnsfag tirsdag 25.10. onsdag
DetaljerNRTs prosjekt Implementering av ny rammeplan og SAK i ingeniørutdanning.
NRTs prosjekt Implementering av ny rammeplan og SAK i ingeniørutdanning Rammeplanarbeidets Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt t å bidra i fremtidens utfordringer!
DetaljerUtdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.
Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer
DetaljerFagmøte Alternative opptaksveier
21.10.2011 Til utdanningsinstitusjoner som gir treårig bachelorutdanning i ingeniørfag Invitasjon Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen
Detaljeringeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 terje karlsen tale skjølsvik
Mål og innhold i samfunnsfag i ingeniørutdanningen Fagmøte for samfunnsfag tirsdag 25. oktober 2011 kl. 14.00 14.15 Samfunnsfagene i speilet hvorfra kommer de? hvilkenh plasshar de htt? hatt? hva er samfunnsfag?
Detaljer«Kvalitetssikring av praksis».
«Kvalitetssikring av praksis». Hva gjør at praksis blir læring? NOKUTs fagskolekonferanse «Hva er kvalitet i fagskoleutdanningen?». 19. og 20. oktober 2011 Ålesund Anne Karin Larsen Høgskolelektor Høgskolen
DetaljerNy rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester
Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon
DetaljerA. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene
DetaljerFellesfagmøte. ingeniørfaglig yrkesutøvelse og.
Fellesfagmøte Samfunnsfag og Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer!
DetaljerVurderingsskjema SYP111
Vurderingsskjema SYP111 Praktiske studier i kommunehelsetjenesten Bachelor Sykepleie 1.år Student Praksissted Tidsrom....... Vurderingsskjema SYP111 AØR & EDG, 08.12.16 1 PRAKSISLÆRERS VURDERING AV STUDENTENS
DetaljerMerknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 3
IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerOm forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning
NOTAT Til Styrene ved høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold og UMB Fra Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Kopi Alliansekoordinator Fred Nilsson Dato 26.04.2011 Saknr HiVe 2008/645-51 Notat
DetaljerUtforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen
Studentsider Studieplan Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Beskrivelse av studiet Dette videreutdanningskurset skal bidra til å styrke studentenes kunnskaper, ferdigheter og didaktiske
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerNy rammeplan ingeniørutdanningen
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL
DetaljerFakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Veileder Utarbeidet av: Godkjent: Dato: Utg. nr: Side: Av: Robert Immerstein
INGENIØRPRAKSIS Praksis for ingeniørstudenter gir et bedre innblikk i hva som møter dem i arbeidslivet. Ordningen er et ledd i å utvikle og forbedre ingeniørutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge
DetaljerOrganisering for god veiledning
Organisering for god veiledning Et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Ragnhild Nyhagen, prosjektleder Generell intensiv 2, Rikshospitalet Utfordringene
DetaljerForkurset hva er det formelt?
Forkurset hva er det formelt? Ikke under UH-loven Ikke under opplæringsloven (Ikke under fagskoleloven eller voksenopplæringsloven) Ingen egen forskrift fastsatt av departementet. Nevnt i opptaksforskriften
DetaljerForskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen.
Forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven Forskningsbasert utdanning i ingeniørutdanningen. Resultat fra NOKUT evalueringen. Mål for den nye ingeniørutdanningen i i Litt bakgrunn 1. januar 1977 overtok
DetaljerProgramplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011
Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...
DetaljerMøte i Koordineringsutvalget for ingeniørutdanningen ved HVL, KUI Møtedato: 21. januar 2019
Referat fra KUI, møte 1 2019 Møte i Koordineringsutvalget for ingeniørutdanningen ved HVL, KUI Møtedato: 21. januar 2019 Sted: campus Bergen Fremmøtte: Ove Jan Kvammen, Kristin Fanebust Hetland, Geir Martin
DetaljerVeileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka
Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...
DetaljerVernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos
NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker
DetaljerRetningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget
Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, 4. 5. okt 2011 1 / 23 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23 Kjennetegn og
DetaljerVernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3
Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet
DetaljerVurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:
DetaljerFaglig organisering og samarbeid
Faglig organisering og samarbeid Sissel Ravnsborg Nestleder i NRT (Dekan ved Avd. for teknologi, HiST) Faglig organisering og samarbeiding Disposisjon: - Om UHR og NRT - Bokstavkarakterer - Navn på studieprogram/studieretninger
DetaljerForskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.
Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010. Dette er rammeplansutvalgets enstemmige forslag til revidert rammeplan for ingeniørutdanning. Forskriften har fremkommet etter en åpen og involverende
DetaljerIngeniørpraksis er et valgemne (valgfag)i høstsemesteret i tredje studieår ved Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).
INGENIØRPRAKSIS Praksis for ingeniørstudenter gir et bedre innblikk i hva som møter dem i arbeidslivet. Ordningen er et ledd i å utvikle og forbedre ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN),
DetaljerVeiledningspedagogikk 1
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Veiledningspedagogikk 1 Beskrivelse av studiet Veiledningspedagogikk 1 er et tverrfaglig emne som
DetaljerSTUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den
STUDIEPLAN Ph.d.-program i realfag 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den 09.11.2018. Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav,
DetaljerFAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS
FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet
DetaljerPRAKSISAVTALE. Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/ISK. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap
PRAKSISAVTALE Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/ISK Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap Institutt for språk og kultur (ISK) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap
DetaljerA. Overordnet beskrivelse av studiet
A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:
DetaljerPraksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern
Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerVedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret
Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en
DetaljerFagmøte Internasjonalisering
Fagmøte Internasjonalisering Internasjonalisering i ingeniørutdanningene muligheter med ny rammeplan Mette Mo Jakobsen og Ole-Bernt Thorvaldsen Visjon Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig,
Detaljerdmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage
dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter
DetaljerVeiledningspedagogikk 1
NO EN Veiledningspedagogikk 1 Veiledning og veilederkompetanse kan gi deg faglig og personlig vekst og utvikling. Veiledningspedagogikk er et tverrfaglig emne som gir deg grunnleggende kompetanse i veiledning
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng. Studiet
DetaljerRapport fra arbeidsgruppa for samordning av ingeniørutdanningen Ingeniørfaglig systemtenkning
Rapport fra arbeidsgruppa for samordning av ingeniørutdanningen Ingeniørfaglig systemtenkning Bakgrunn Arbeidsgruppa ble opprettet av Koordineringsutvalget for ingeniørutdanning ved HVL (KUI) ved utvalgets
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerOslofjordalliansens teknologiprosjekt - på vei til å bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologi
Oslofjordalliansens teknologiprosjekt - på vei til å bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologi Anne Kari Botnmark Prosjektleder 6. sept 2012 faggruppesamling Kongsberg Universitetet
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerUtforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp
Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for barnehagelærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for framtidens
DetaljerVeiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1
Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.
Detaljer2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerINFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING
INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 5 Studieplan 2017/2018 Veiledning av nyutdannede lærere Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Dette er en videreutdanning på 5 studiepoeng på lavere grads nivå. Studiet går over ett semester
DetaljerRammeplan for ingeniørutdanning
Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...
DetaljerStudieplan 2013/ Arbeidsrettet oppfølging og arbeidsmarkedskompetanse (våren 2014) Kontaktinformasjon. Heltid/ deltid.
Studieplan 2013/2014 1103 Arbeidsrettet oppfølging og arbeidsmarkedskompetanse (våren 2014) Opptakskrav Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse og en bekreftelse på arbeidstilknytting i
DetaljerVidereutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". MATEMATIKK
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng
HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-
DetaljerPraksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie
Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -
DetaljerPRAKSISAVTALE. M astergradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Trepartsavtale mellom student, praksissted og ISK
PRAKSISAVTALE M astergradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap Trepartsavtale mellom student, praksissted og ISK Institutt for språk og kultur (ISK) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Beskrivelse av studiet Veileder-
DetaljerVurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Tidsrom: Utarbeidet
DetaljerPRAKSISAVTALE. Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/ISK. Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV)
PRAKSISAVTALE Generell trepartsavtale mellom student, praksissted og UiT/ISK Bachelor i medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV) Institutt for språk og kultur (ISK) Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap
DetaljerVeileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka
Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde Januar 2010 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Innlandet, studiested Hamar.
DetaljerVeiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling
Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer
DetaljerHØGSKOLEN I SØR - TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Program for bygg og miljø
Trondheim 19.september 2011 Invitasjon til Nasjonal fagmiljøsamling 27.-28. oktober 2011 i Oslo for byggingeniørutdanningene (bachelor). En ny nasjonal fagmiljøsamling i forbindelse med arbeidet med studieplaner
DetaljerVurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted:
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 6 Studieplan 2017/2018 Veiledning av nyutdannede lærere Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Dette er en videreutdanning på 5 studiepoeng på lavere grads nivå. Studiet går over ett semester
DetaljerFagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.
Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan
DetaljerBakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis
Kunnskapsdepartementet RETHOS Retningslinjer for helse og sosialfagutdanningene Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Meld St 16 (2016 2017) Kultur for
DetaljerNy studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser
Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift
DetaljerHøringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ
1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerVidereutdanning i praksisveiledning
Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Veiledning 2 Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 15 studiepoeng som går over ett semester. Bakgrunn for studiet Lærernes første år i barnehage,
DetaljerStudieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng
Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor
DetaljerVidereutdanning i praksisveiledning
Videreutdanning 10 studiepoeng Videreutdanning i praksisveiledning Samlingsbasert over 7 dager Videreutdanning praksisveiledning 10 stp Målgruppe Studiet er et tilbud til de som fungerer som veileder,
DetaljerElektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag
Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 1.-7. trinn, 30 stp Dette studiet er et videreutdanningstilbud for lærere innenfor Utdanningsdirektoratets satsningsområde "Kompetanse for kvalitet". MATEMATIKK
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1029 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen - NAV (2013-2014) Studiestart 19.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet er utviklet som en halvårsenhet (30 studiepoeng),
DetaljerRetningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen
Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerKompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, videreutdanning
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for 5.-10. trinn, videreutdanning Beskrivelse av studiet
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerStudieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon
Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree
DetaljerHvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?
Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Studentveiledning i praksis - (2018-2019) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Tema i studiet: Praksis som læringsarena og læringsform Veiledning - teori og praksis. Studentveiledning -
Detaljer