passivhuset i ladeveien

Transkript

1 passivhuset i ladeveien Oslos første passivhus sto ferdig sommeren 21. Prosjektet har testet grensene for både energikonsepter, massivtrebyggeri og småhusplanen. enebolig ladeveien, oslo Ratio arkitekter AS / Sivilarkitekt MNAL Stein Stoknes arkitektens beskrivelse Eneboligen i Ladeveien er Oslos første passivhus. Det overordnede målet med prosjektet har vært å utvikle et helhetlig energiog klimaeffektivt boligkonsept basert på massivtre som byggemetode. Boligen er oppført på en relativt liten tomt på Skøyen i Oslo. Hovedhus, carport og bod er organisert rundt et avgrenset uterom/tun. Huset er lagt mot nord og gitt en noe langstrakt form for å frigjøre mest mulig areal mot sør. Huset ligger i randsonen av Hoffbyens opprinnelige småskala-trehusbebyggelse, på en av de siste fraskilte tomtene i områdefortettingen som har funnet sted de senere årene. Tomta grenser til friområder mot nord og øst og et gjennomgående dominerende grøntdrag. Huset er tilpasset eksisterende bebyggelsesstruktur i form, skala og materialitet. Boligen består av to etasjer med hems, og har en egen hybelleilighet på plan to med separat utvendig adkomst. Passivhus Passiv energidesign er lagt til grunn for prosjekteringen. Det er lagt vekt på arealeffektive løsninger og et enkelt og relativt kompakt bygningsvolum. Vindusflatene er optimalisert med hensyn til størrelse og orientering, ut fra de føringer som energibudsjettet har gitt. Det er søkt å få til størst mulig åpenhet, solinnstråling og gode dagslysforhold med et begrenset vindusareal (23% av BRA). Bygningen er meget godt isolert. Kuldebroer og luftlekkasjer er søkt redusert til et minimum. Konstruksjonen er diffusjonsåpen, med en kombinert dampbrems og vindtetting mellom massivtre- og isolasjonssjiktet. Isolasjon og duk er klemt på plass med skruer og lekter. Duken er tapet i alle skjøter. Grunnmuren består av ringmurselementer supplert med et ekstra isolasjonssjikt. En asfalt-sveisemembran fungerer som fuktsperre på gulv og gir lufttetthet mot grunnen. Det er lagt særlig vekt på en god og lufttett løsning ved overgangen grunnmur-vegg. Vinduene har meget lav U- verdi, består av tre lags glass med argongass og har splittede karmer med isolasjon. Boligen har balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning. Filtrering av luften sikrer godt innemiljø. Ventilasjonsanlegget er behovsprøvd. Vakuumsolfangere på taket bidrar til varmtvann og romoppvarming. Solfangeren er koblet til varmtvannsbeholderen som leverer tappevann og vannbåren gulvvarme på bad og i inngangssonen. Solfangerne dekker boligens varmtvannsbehov i fire av årets måneder. På årsbasis dekkes ca. Passivhuset i Ladeveien har små vinduer mot nord og stort vindu og skyvedør i stuen mot syd. The Ladeveien passive energy house has small windows facing north ans a large window and sliding door in the southfacing living room. 118 arkitektur N. 3/211 arkitektur N. 3/

2 55% av tappevannet og 15-2% av boligens oppvarmingsbehov. På ekstra kalde dager vil en peisovn gi supplerende romoppvarming. Boligen er utstyrt med energieffektive hvitevarer (A++) og belysning (sparepærer). Massivtre Boligen er oppført i skrudde massivtreelementer fra Norsk Massivtre AS. Massivtreet er rendyrket som konstruktivt element i prosjektet og kombinert med et isolasjonssjikt fritt for kuldebroer, for å oppnå både optimaliserte kostnads-, areal- og energieffektive løsninger. Massivtreelementene er produsert i hall og montert under telt. En hvitpigmentert linolje påført massivtreelementene gir lyse innvendige overflater. Med dette bevares massivtreets lavemitterende egenskaper, og noe av dets naturlige fuktregulerende egenskaper. Ytterkledningen på vegg og tak er av ubehandlet malmfuru. Overflater på gulv og ikke-bærende vegger er i heltre. Kjøkkeninnredningen er svanemerket. Universell utforming Boligen har livsløpsstandard. Både bad og soverom ligger på grunnplan. Kjøkken og bad kan relativt enkelt tilpasses rullestolbruker. I boligen er det valgt terskelfrie løsninger. Adkomst kan sikres fra utsiden ved hjelp av rampe. Ratio arkitekter AS / Sivilarkitekt MNAL Stein Stoknes Villa in Ladeveien, Oslo Architects: Ratio arkitekter AS / Sivilarkitekt MNAL Stein Stoknes This villa is the first passive energy house in Oslo. The overall aim of the project has been to develop a unified concept for energy and climate, based on solid laminated timber technology. The suburban site is relatively small, and house, carport and shed frame a small yard. The house is stretched along the north to maximise the south-facing area. The building volume is simple and compact, with window area optimised for daylight and solar gain in terms of size and orientation. The building is very well insulated, with cold bridges and air leakage reduced to a minimum. The structure is vapour permeable, with a combined vapour- and windbreak between the timber element and the insulation. The windows are three-layer glass, argon filled. The house has balanced mechanical ventilation with heat recovery. Vacuum solar collectors on the roof give hot water for taps and heating, completely covering the demand for four months of the year, and about 55% of the tap water and 15-2% of the heating demand over the whole year. The house is planned to life cycle standards, with bedroom and bathroom on the ground floor. Motstående side: Øverst: Adkomst, fasade mot syd. Under: Fra hagen/tunet mellom hus og bod. Denne side, over: Typiske detaljer. Facing page: Top: Main entrance on south facade. Bottom: From the garden/courtyard between house and garden shed. This page, above: Typical details. 12 arkitektur N. 3/211 arkitektur N. 3/

3 Solfangere (vakuum) VAKUUMSOLFANGER Tak (U=,8 W/kvmK) TILLUFT VANNBÅREN GULVARME BAD BRUKT LUFT FRISKT LUFT VARMTVANNSTANK 3 L ELEKTRISK VARMELEMENT TILLUFT AGGREGAT MED HØYEFFEKTIV VARMEGJENVINNING Vinduer (U=,63 W/kvmK) VANNBÅREN GULVARME BAD OG ENTRÈ ENERGIPRINSIPP Energiprinsipp, snitt. Energy section. Situasjonsplan, målestokk 1:1. Location plan, scale 1:1. Yttervegg (U=,9 W/kvmK) 2X22x148mm TAKBORD: MALMFURU 3X48mm HOR. UTLEKTING c/c 6mm 36X48mm UTLEKTING/KLEMLIST c/c 6mm 36X123mm UTLEKTING c/c 6mm TAKMEMBRAN ISOLAPRO 8mm ROCKWOOL HARD ROCK ENERGY XPS 5 C/C6mm b= 3mm 5 6 ISOLA SD2 DAMPBREMS DUK 6mm TREFIBERPLATE, TAPES I SKJØT 98mm IKKE LAMINERT MASSIVTRESKIVE, SAMMENFØYD MED SKRUER MASSIVTRE SKRUER, LENGDE TILPASSES FORSENKES 1mm NED I 36X123mm ISOLAPRO, KLEBES OG BRETTES OVER FASADEKLEDNING IN FT LU 7 G Grunnmur (U=,8 W/kvmK) 5 MAX FALL MIN 2mm LANGSGÅENDE BESLAG SOM KLEMMER ISOLAPRO MOT BORD 145mm MASSIVTRE DEKKE 9X218mm MASSIVTRE BJELKE 25mm FORING RAFTBESLAG BREDDE 12mm 177 SD2 DIFFUSJONSBREMS, ALLE SKJØTER TAPES 8mm HOR,BRETTES OG TAPES MOT VINDUSKARM Plan 1, målestokk 1:2. Ground floor plan, scale 1:2. 23X65mm KLEMLIST UTV. FORING, SAMME BORD SOM FASADE Gulv mot grunn (U=,7 W/kvmK) Plan 2. First floor plan. 3-LAGS ENERGIVINDU MED SPLITTET TREKARM (HÄUSSLER ENERGATE 142+) U=,63 W/m2K Snitt, målestokk 1:5. Section, scale 1: KLEMLISTER, DIMENSJONER TILPASSES PÅ STEDET ISOLA FLEXWRAP FOR TETTING AV VINDUS UNDERKANT, TAPES OG KLEBES MOT LIST SÅLBENK BESLAG YTTERVEGG (u=,1w/(m2k)) 9 22mm STÅENDE TREKLEDNING, MALMFURU EL. L. 25mm HORISONTAL UTLEKTING 28mm VERTIKAL UTLEKTING 2mm+15mm ISOLASJON (ROCKWOOL) SD2 DIFF. BREMS ALLE SKJØTER TAPES 8MM HOR. 3X3mm IKKELAMINERT MASSIVTRE SAMMENFØYD M/ SKRUER SKRUE FOR INNFESTING AV ISOLASJON Detaljsnitt gjennom yttervegg og gesims, målestokk 1:2. Detail section through external wall and eaves, scale 1: arkitektur N. 3/ Stue 2. Kjøkken 3. Entre 4. Soverom 5.Teknisk rom 6. Bad 7. Carport 8. Allrom 9. Soverom 1. Hybel 1. Living room 2. Kitchen 3. Entrance 4. Bedroom 5. Plant rom 6. Bathroom 7. Car port 8. Living room 9. Bedroom 1. Lettable unit Friområde Ladeveien LADEVEIEN FRIOMRÅDE Bod Hage Hus SITUASJONSSNITT 1:5 Situasjonssnitt, målestokk 1:55. Site section, scale 1:55. arkitektur N. 3/

4 Fra byggeplassen. I prosjektbasen på finner du link til film som viser byggeprosessen. The building site. In the project database at www. ecobox.no there are links to a video of the building process. Prototype av snitt gjennom yttervegg, med massivtre innerst (nærmest i bildet), 35 mm isolasjon og panel ytterst. Prototype wall section, with timber slab inside, 35 mm insulation and exterior panelling. PROSJEKTOPPLYSNINGER MILJØOPPLYSNINGER Motstående side: Øverst: Fra stuen, hagen til venstre. Lengst til venstre: Inngangssonen. Lite vindu mot vegetasjon i nord. Til venstre: Oppholdsrommet i andre etasje. Facing page: Top: Living room, garden to the left. Far left: Entrance zone. Left: Living room on the first floor. Byggets navn: Passivhus Ladeveien Adresse: Ladeveien 2, Oslo Ferdigstilt: 29 Byggherre: Annette Dahl og Stein Stoknes Arkitekt: Ratio arkitekter AS (tidligere BGO og Medplan arkitekter AS) og sivilarkitekt MNAL Stein Stoknes Medarbeidere: Karin Hagen og Stein Stoknes, begge sivilark. MNAL, og Chiara Grifasi, dott. ark. Konsulenter: Norsk massivtre AS v/ Nils Ivar Bovim (statikk trekonstruksjoner), Brucon AS v/ottar Langehaug (statikk stål og betong), SINTEF Byggforsk Oslo v/tor Helge Dokka (energi) og Ole Morten Braathen (bygningsfysikk) Hovedentreprenør: Tømrermester Jo Toftdahl Leverandører: Norsk Massivtre AS, AS Rockwool, Isola, Jackon AS, Häussler/H-produkter, REC Indovent AB, Effecta AB, SFS intec AS, Materialbanken AS (Malmfuru), BSH Husholdningsapparater AS (hvitevarer), iguzzini (lys), Svenneby sag og høvleri AS (gulv) Bidragsytere: Prosjektet har vært støttet av Innovasjon Norge, Enøketaten i Oslo, Husbanken og Enova. Prosjekteringen har foregått i nært samarbeid med SINTEF Byggforsk Oslo og arbeidet har vært knyttet til det pågående Robust-prosjektet. Brutto areal: 23 kvm, oppvarmet areal 186 kvm Byggekostnader eks. mva: Tot. (estimert) 3,6 mill. NOK (29). (Prosjekteringskostnader og avgifter myndighetsbehandling er ikke inkludert. I tillegg er utviklingsarbeid fra leverandører ikke medtatt, da dette har vært et pilotprosjekt.) Foto: Jiri Havran, Harald Brekke, Elisabeth Sperre Alnes, Karin Hagen, Stein Stoknes Beregnet energiforbruk (oppvarmet areal) pr. år: Totalt energibehov 76 kwh/kvm; solvarme 17 kwh/kvm; levert energi 6 kwh/kvm (elektrisitet + noe bioenergi); oppvarmingsbehov 14,7 kwh/kvm Arealbruk: 37 kvm (oppvarmet areal)/person, 46 kvm (BTA)/person Byggekostnad eks. mva: ca NOK pr. kvm BTA Gjennomsnittlig U-verdi W/(kvmK): yttervegg:.9, tak:.8, gulv på grunn:.7, dører og vinduer (snitt):.63 Lekkasjetall:,3 (n5) [1/h] Energikilder: elektrisitet, vakumsolfanger og biobrensel (ved) Ventilasjon: balansert med høyeffektiv varmegjenvinning (plategjenvinner, virkningsgrad 79%, SFP faktor,86 kw/ m3/s) Konstruksjoner, materialbruk og inneklima: Tørr byggeprosess (prefabrikasjon og bruk av telt på byggeplass), gjennomgående trebaserte løsninger i eksteriør og interiør, diffusjonsåpne konstruksjoner, ubehandlet kledning, innvendige overflater behandlet med linolje, Svanemerket kjøkken, energieffektive hvitevarer og belysning 124 arkitektur N. 3/211 arkitektur N. 3/

5 passivhus bare måtte ha det Karin Hagen og Stein Stoknes. intervju med stein stoknes og karin hagen Einar bjarki malmquist Passivhuset i Ladeveien i Oslo er ikke som andre hus eller? Einar Bjarki Malmquist har besøkt Oslos første passivhus og stillt mange spørsmål og fått noen svar. Når du ser dette huset på Skøyen i Oslo, vil du kanskje tenke at det ligger bra i sine omgivelser, med friområde på to sider, bilfri vei til skolen, kort vei til offentlig kommunikasjon trikk, buss, tog og flytog. Men familien i dette huset ville mer. De ville bo i et passivhus. Arkitektur N har snakket med byggherren sivilarkitekt Stein Stoknes og sivilarkitekt Karin Hagen fra Ratio arkitektur, som har tegnet Oslos første passivhus. Stein Stoknes og familien hans er ikke noen vanlig byggherre. Stoknes arbeidet for Ecobox (en avdeling i Norske arkitekters landsforbund som skal bidra til økt miljøkompetanse blant arkitekter), før han i 21 flyttet over til nyopprettede FutureBuilt. Stoknes styrte blant annet Ecobox-prosjektet Norwegian Wood, som fremmet nytenkning innenfor norsk trearkitektur i forbindelse med kulturbysatsingen i Stavangerområdet i 28. I den sammenhengen dro Stoknes på mange reiser til blant annet Østerrike for å søke inspirasjon til miljøvennlig arkitektur. Når familien skulle bygge seg hus, drømte han om å lage en variant av det østerrikske passivhuset. Den første tanken var å importere det østerrikske konseptet til Norge, sier Stoknes. Og for å få det til fikk han med seg Vulkan arkitekter og senere Ratio arkitekter as. Stein Stoknes: Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for tre. Og etter å ha vært ansvarlig for Norwegian Wood hadde jeg et ønske om å ta det videre. Jeg hadde sett så mange fine passivhus i Tyskland og kanskje særlig i Østerrike, hvor de hadde fått til noen veldig lekre og lekne miljøvennlige trehus. Østerrike hadde foredlet trehusproduksjonen sin, og løftet trearkitekturen til nye høyder. Det er egentlig revolusjonerende. Jeg tok utgangspunkt i det, og erfaringen fra Norwegian Wood. Nå skal jeg vise at det går an, tenkte jeg. Karin Hagen: Da vi var i Østerrike og så det høye arkitektoniske nivået, blant annet i detaljene, husker jeg at jeg tenkte: dette er like bra som Sverre Fehn. Det var ikke bare snakk om ett eksempel, men en god generell produksjon ikke unike enkeltobjekter som i Norge. Det ble interessant å forsøke sammen med Stein å få til et passivhus basert på massivtre i Norge. Einar Bjarki Malmquist: Det snakkes mye om utfordringene med å få til passivhus i Norge hva tenkte dere? SS: Jeg følte at jeg var veldig trygg på det. Jeg har sett så mange hus i Østerrike, med mange gode løsninger. Hus som har stått i 1 år. Så jeg har aldri opplevd at det skulle være noen stor risiko forbundet med å bygge passivhus. Her i Norge startet vi imidlertid på en måte fra scratch, med aktører som ikke hadde gjort det før. KH: Det var en god prosess med workshoper og diskusjoner om løsninger som grunnlag for prosjekteringen, med et bra team basert på norsk kompetanse. EBM: Det er veldig uvanlig å ha workshop om utviklingen av en enebolig. Var det inspirert av Norwegian Wood-modellen? SS: Ja, det var jo det. KH: Innovasjonsarbeidet krevde en annen prosess enn den vi er vant til. Vi var nødt til å ha med leverandøren av massivtre og entreprenøren. Vi kunne ikke bare prosjektere huset og sende det ut på anbud det var ingen som kunne lage det. EBM: Vanligvis ville man sagt at det ble alt for dyrt med en workshop. Var det der støttepengene kom inn? KH: Det var i utgangspunktet workshopene vi søkte støtte til. Vi fikk støtte, men den sto ikke i relasjon til innsatsen til alle i teamet. Vi kunne ikke bare prosjektere huset og sende det ut på anbud. EBM: Dere forteller at det var en spesiell og krevende prosess. Og at det ikke bare er å si at alle skal lage passivhus. Men hvordan kan man utvide passivhussatsingen i Norge, hvis det er hensiktsmessig? SS: Teknisk sett er det ikke vanskelig å bygge passivhus og konseptet bør fungere godt i Norge. Det som var krevende i vårt prosjekt var at ingen av de involverte hadde bygget et slikt hus før, og både løsninger og kompetanse måtte utvikles underveis. Generelt i byggenæringen er det nok også en del usikkerhet og skepsis til nye løsninger. Blant dem som var involvert i dette prosjektet ble nok passivhuskonseptet avmystifisert underveis. EBM: Jeg mener at det er viktig å få frem i hvilken grad det er erfaringer og kunnskap som ligger bak beslutningene, og i hvilken grad det er dokumentert utvikling som foregår hvor mange parametere som ikke er kjente. Det refereres ofte til Østerrike og hva man har sett der, men hva man har sett holder ikke som et hovedargument? KH: Nei, det gjør ikke det. Da vi gikk i gang med det norske prosjektet, hadde vi SINTEF Byggforsk og Tor Helge Dokka med oss. Han startet tidlig med å lage energiberegninger på det huset vi hadde tegnet, med mål om at huset skulle baseres på kommende ny norsk standard for passivhus. Dette gav føringer for husets endelige utforming. Hans bidrag var en stor hjelp i prosjekteringen. EBM: Men da snakker vi først og fremst om energi? Fuktighet i vegg er en annen problemstilling. Er dere sikre på at dette huset, eller et tilsvarende hus i Norge, ikke løper en risiko i forhold til det? Når man ikke har passivhus i Norge fra før av må man jo etablere kunnskapen og vente på erfaringer for å være sikker på hva man holder på med? 126 arkitektur N. 3/211 arkitektur N. 3/

6 Passivhuset i Ladeveien. The passive energy house in Ladeveien. Photo: ebm SS: Det er viktig å bygge opp kunnskap og evaluere gjennomførte prosjekter, og sikker kan man jo aldri være, men jeg tror ikke dette huset har noen større risiko for fukt i veggene enn andre hus. Forskjellen på et passivhus og et TEK-hus (Red. Tek-hus referer hus tegnet etter ny Teknisk forskrift TEK1) er tross alt ikke større enn ti eller kanskje femten cm ekstra isolasjon i veggene, og ekstra fokus på tetthet i passivhus for å hindre luftlekkasje. Ellers er det i hovedsak de samme problemstillingene en opererer med i passivhus som i et vanlig hus. EBM: Og det utgjør ikke noen risiko at passivhuset er tettere? SS: Når man snakker om tetthet er det viktig å skille mellom på den ene siden tetthetsløsninger som skal hindre luftlekkasjer, og på den andre siden bruk av plast med tilhørende diffusjonstette konstruksjoner. Dette blandes ofte sammen. I passivhus fokuseres det på å unngå luftlekkasjer både for å redusere varmetap og hindre at varm luft kommer ut i isolasjonssjiktet, med fare for kondensering og fukt. Dette burde det trolig fokuseres mer på i alle hus. Når det gjelder bruk av plast, bør dette trolig unngås. Diffusjonsåpne, pustende konstruksjoner kan benyttes både i vanlige hus og i passivhus. Diffusjonsåpne konstruksjoner er trolig enda viktigere i passivhus, ettersom tykkere isolasjon kan gjøre at det tar lengre tid å tørke ut fukt hvis den først Hvis du sammenligner det med for eksempel TEK-hus, har dette huset strengere krav til tetthet. kommer inn i isolasjonen. EBM: Er ikke det et risikomoment? SS: Med fokus på gode tetthetsløsninger og diffusjonsåpne konstruksjoner anser jeg ikke dette som en stor risiko. Dette huset er i tillegg oppført uten organiske materialer i isolasjonssjiktet, slik at det blir mindre risiko for at fukt, som før eller siden trenger inn i alle hus, skal medføre råteskade og muggsopp. Rockwool-isolasjonen er montert med skruer og uten bruk av stenderverk. EBM: Så den eneste konsekvensen av fukt er dårlig isolasjonsevne? SS: I prinsippet, ja. KH: Hvis du sammenligner det med for eksempel TEK-hus, har dette huset strengere krav til tetthet og dermed bedre evne til å hindre fukt i å trenge ut i isolasjonen fra innsiden.. Dermed vil antakelig fuktproblemer utgjør en større risiko for TEK-hus enn for dette huset. EBM: Disse skruene er interessante. Har de lenger holdbarhet enn en stenderverksvegg? SS: Det er vanskelig å si, men de er i hvert fall mer motstandsdyktig mot fukt. EBM: Hvis jeg husker riktig så penetrerer de noen av lagene i veggen? KH: Ja, de penetrerer alle lag. EBM: Det slo meg at det kan være vanskelig å vite hvor tett det blir etter hvert? SS: Rockwool har jo godkjenning på denne løsningen og Isola har gjennomført aldringstester på sine produkter. EBM: Dere har betong som inneholder flyveaske, som regnes som mer miljøvennlig enn vanlig betong. Hvilke andre anstrengelser er det viktig å fortelle om? KH: Vi har jobbet veldig mye sammen med leverandøren av massivtre-elementene for å få fine nok materialer til overflatene. Og vi jobbet mye med vinduene og endte opp med en tysk produsent. Ellers har vi jobbet med dette huset som vi har jobbet med alle andre hus, i forhold til hvilke kvaliteter en prioriterer om en ønsker vinduer her eller der. Likevel er mye styrt av konseptet. EBM: Det er mange kompromisser her også i forhold til hva som er ideelt for passivhus? KH: Som alltid er det mange hensyn å ta i en byggeprosess, blant annet å skape gode og hensiktsmessige uterom. Vi hadde en liten tomt uten utsikt. Det å lage et tun eller avgrenset uterom var den sterkeste føringen. Dermed er ikke huset formet som en kube, noe som ville vært mer hensiktsmessig i forhold til passivhusprinsippet. SS: Like etter at vi hadde kjøpt tomta, klatret jeg opp i trærne for å finne ut hvor sola var tilgjengelig om ettermiddagen. Så fant vi ut at det var en time lenger sol der oppe enn nede på bakken. Noe som gjorde at vi ville ha et flatt tak og en takhage, men det fikk vi aldri. KH: Vi tegnet det, men fikk avslag. EBM: Savner dere det? huset er ikke formet som en kube som ville vært mer hensiktsmessig i forhold til passivhusprinsippet. SS: Ja, jeg tenker ofte at det ville vært utrolig fint å ha det slik. Jeg synes at huset er fint som det er, men jeg tenker på denne funksjonen og det at ungene og vi kunne være der oppe om ettermiddagen. Og sovet der oppe ute i trekronene. KK: Etter avslaget på flatt tak har vi rendyrket en form som har andre kvaliteter ute og inne. Vi har vært opptatt av et rent, men robust uttrykk. Vi hadde en diskusjon om takrennene, for eksempel. Om vi skulle ha dem innfelt, slik at vi fikk en renere treboks. Men vi ønsker en arkitektur som tåler at dette er synlig. Derfor er takrennene montert utenpå og det fungerer helt fint. Jeg synes huset kler denne robustheten. Einar Bjarki Malmquist Passive energy house just had to have it Interview with Karin Hagen and Stein Stoknes, architects for the Ladeveien house By Einar Bjarki Malmquist The family building this seemingly ordinary house wanted more than the average family. They wanted to live in a passive energy house. Stoknes background is with Ecobox, the sustainability division of the National Association of Norwegian Architects, and latterly with FutureBuilt. Study trips to Austrian passive energy projects were an inspiration. Ratio Arkitekter s Karin Hagen came on board to import the Austrian concept to Norway. Austria has lifted its timber architecture to new heights, says Stoknes. I wanted to achieve the same here. I remember looking at the Austrian timber detailing and thinking: This is just as good as Sverre Fehn, adds Hagen. Unusually for a single-family house, the architects adopted a design workshop process, developed in the 28 Norwegian Wood project in Stavanger. This would not have worked with normal construction meetings, says Hagen. We had to include everyone in the innovation. Technically, passive energy houses can work perfectly well in Norway, but there has been a certain degree of cultural resistance to the ideas behind them. This is currently being confronted by new research. Many of the technical challenges, however, are no different to those posed by conventional construction: insulation, air tightness, moisture penetration but the added thickness of insulation makes the challenge more acute. Is there a risk of permanently trapped moisture, leading to damage? Well, it takes longer for the insulation to dry out, says Stoknes. Although the structure is vapour permeable, the sheer bulk means drying out takes time. A permeable vapour barrier stops any mould from affecting the indoor climate. The openings are a challenge, but taping keeps them airtight. This house is not a perfect energy cube, says Hagen. It could have been more ideal. But the site was small and we had to take the view into account. We designed a roof garden, but it was rejected by the planners. The house is simple, says Hagen. I like that. Einar Bjarki Malmquist is an architect and an editor with Arkitektur N. 128 arkitektur N. 3/211 arkitektur N. 3/