NUMMER ÅRGANG

Transkript

1 NUMMER ÅRGANG «Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å lykkes» 1

2 Smart og enkelt Vil du bo smart, enkelt og sentralt uten å betale for mye for det? Thon Hotel Gardermoen med 260 rom ligger sentralt ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Vi gir deg billig overnatting i moderne og funksjonelle hotellrom, og en god frokostbuffet. Hotel for hver anledning Et moderne konferanse- og forretningshotell, kun 10 minutter fra Oslo Lufthavn Gardermoen Fasiliteter: 435 rom herav 4 jr. suiter og 6 suiter kongressal (470m 2 ) messe/eventhall (1050 m 2 ) 20 møterom og 9 grupperom. Hotellet kan skreddersy arrangementer etter behov, fra 2 til 660 deltagere. Shuttlebuss til/fra Oslo Lufthavn Gardermoen og gode parkeringsmuligheter. Shuttlebuss til/fra Oslo Lufthavn Gardermoen og gode parkeringsmuligheter. Thon Hotel Gardermoen Balder Allè 22, 2050 Jessheim Tlf: Faks: E:post gardermoen@thonhotels.no Thon Hotel Oslo Airport Balder Allè 2, 2050 Jessheim Tlf: Faks: E.post osloairport@thonhotels.no

3 innhold FAGBLAD FOR POLITIETS KRIMINALITETS FOREBYGGENDE FORUM REDAKTØR CHRISTOPHER TANBERG ANNONSER PUBLIKASJONSFORLAGET A/S TLF TRYKK ZOOM GRAFISK, DRAMMEN LEDER STÅLE ÅRDAL NESTLEDER STEIN BRATSETH SEKRETÆR ROAR FOSSE KASSERER OLAV ANDERSSKOG STYREMEDLEMMER SOLVEIG T ANDERSSKOG BJØRN ØVRUM VARAMEDLEMER HANS MARTIN SKOVLY GRETE RUGLAND BLADET UTKOMMER FIRE GANGER I ÅRET. Ungdomskriminaliteten i Mandal er halvert- Se side 32 Hvordan forebygge mer og bedre?...side 6 Intervju med Arne Johannessen...side 7 Forebyggende politiinnsats mot voldelig radikalisering og islamistisk ekstremisme...side 12 Ungdom, modning og risiko...side 14 Vandring for trygghet...side 17 «Street fighting man»...side 20 Tverrfaglig kriminalforebyggende samarbeid i vest...side 21 Går det an å være student ved «Team forebyggende»?...side 24 Førjulsstri i Tokyo...side 27 MOT-Camp på Gråkallen i Trondheim...side 30 Trykksak Mandal har halvert ungdomskriminaliteten...side Zoom Grafisk har rett til å benytte svanemerket på sine trykte produkter. Frist for innspill til neste nummer er 16. april 2012 fokus nr

4 LEDER Velkommen til PKF-konferansen 2012 STÅLE ÅRDAL LEDER Kjære PKF-medlemmer og andre lesere av FOKUS 13. og 14. mars arrangeres årets PKF-konferanse, og årets konferanse er kanskje den viktigste konferansen PKF noen gang har arrangert. Forebygging av voldelig ekstremisme er temaet, og vi fått med oss noen av de fremste ekspertene på området. Forebygging av voldelig ekstremisme handler blant annet om å kunne gripe inn så tidlig som mulig for å forebygge voldelig ekstremisme og annen kriminalitet den beste forebyggingen av voldelig ekstremisme vil vi ha i de tilfellene vi aldri tenkte at dette barnet eller denne ungdommen kan bli en terrorist eller på annen måte en voldelig ekstremist. Dette handler om allerede før et barns fødsel å sørge for at barnets mor og far får gode muligheter til å skape en trygg ramme rundt seg selv og det ufødte barn, til å skape trygge nærmiljø og nettverk for spebarns- og småbarnsforeldre og deres barn og til å følge opp de som skal bli tenåringsforeldre og deres ungdommer. Jeg ønsker alle deltakerne på PKF-konferansen 2012 lykke til med en innholdsrik konferanse, godt sosialt samvær, gode muligheter til å knytte nye kontakter og til å utveksle faglige tanker og ideer. Den gode samtalen en krevende samtale Foruten politiets tilstedeværelse i nærmiljøene er bekymringssamtalen politiets viktigste virkemiddel innen sitt kriminalitetsforebyggende arbeid ikke si at en samtale ikke virker. Barnevernet har tilsvarende samtalemetoder som brukes flere steder. Vi har sett utallige eksempler på at samtalen har kraft, og det er et godt menneskesyn å satse på å gripe inn så tidlig at uønsket atferd stanses før det utvikler seg til kriminalitet eller til en kriminell livsstil har fått etablere seg. Disse samtalene er krevende både for den som skal lede samtalen og for de som skal delta i samtalen. Den gode samtalen må også bringes inn på nye arenaer kriminalitetsforebyggeren må etablere seg på internett, for er det en ting som er sikkert så er det at «alle» ungdom er på nettet. Dette vil kanskje bli en annen samtale enn den samtalen vi i dag kjenner som bekymringssamtalen der alle er tilstede på samme fysiske sted. Internett er en viktig arena å være på og et viktig bidrag innen kriminalitetsforebyggingen som stadig må utvikle seg. Tverretatlig samarbeid - samarbeidsmodeller Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid er avgjørende for å lykkes i et langsiktig kriminalitetsforebyggende arbeid, og gode samarbeidsmodeller kan hjelpe til å få dette samarbeidet til å virke positivt 360 grader. Vi har i dag Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT) og Politiråd som de lokale samarbeidsmodellene. Det er nå på tide å forene disse to modellene slik at de blir en modell. Styringsgruppene i SLT og Politirådene består ofte av de samme personene, og da er det ikke logikk i å ha det som to modeller. Det er også på tide å ta en ny debatt om hva som er kriminalitetsforebygging og hvem som skal forebygge hva. Både politi og kom- Bekymringssamtalen i Kongens nyttårstale Hans Majestet Kong Haralds nyttårstale trekker fram politiets forebyggende bekymringssamtale som en viktig samtale for å få mennesker på rett kjøl. Hele talen kan du lese og høre på NRK sine nettsider. For oss som driver med forebygging av kriminalitet er det flott at et så viktig arbeid som det forebyggende arbeidet i politiet blir nevnt av Hans Majestet Kong Harald, og det er en markert ildsjel innen forebygging som skal ha ros for at Bekymringssamtalen har fått et slikt omfang som den har fått. Bekymringssamtalen har sågar blitt eksportvare, og begge disse tingene har Oslo politidistrikts kriminalitetsforebyggende koordinator, Politioverbetjent Bjørn Øvrum, vært den som har fått til. Veilederen til Bekymringssamtelen er nylig revidert av Politidirektoratet og den nye veilederen finner dere på PKF sine nettsider. PKF vil anbefale alle som driver med kriminalitetsforebygging å sette seg inn i mulighetene veilederen for bekymringssamtalen gir, og at det i større grad blir gjennomført bekymringssamtaler før en straffbar handling har skjedd eller i alle fall før det har gått så langt at handlingen har blitt anmeldt. Det er ikke et mål i seg selv å strafferegistrere så mange som mulig. Dersom en kan få en ungdom (eller voksen) til å skifte livsretning gjennom blant annet bruk av bekymringssamtalen, og andre aktuelle tiltak, og samtidig kan unngå at vedkommende blir strafferegistrert vil det være større mulighet for varig endring. Dette betyr ikke at en handling blir tatt lett på fordi det ofte vil bli satt inn flere og krevende tiltak og flere aktører/etater i oppfølgingen enn hva tilfellet er når en kommer inn i strafferettssporet 4 fokus nr

5 FRA REDAKTØREN Nytt år, nye muligheter! CHRISTOPHER TANBERG REDAKTØR Nytt år, nye muligheter heter det. Enkelte benytter de siste dagene i året til å reflektere over året som gikk. Dette gjenspeiler seg også i media hvor den ene etter den andre årskavalkaden ruller over TVskjermen. Hvem vant hva i idretten, hvor mange naturkatastrofer, militærkupp eller borgerkriger fant sted i fjor? Statsministeren holder nyttårstale, og ikke minst Hans Majestet Kongen holder nyttårstale. Kong Haralds omtale av bekymringssamtalen i nyttårstalen er i så måte en oppsiktsvekkende honnør til politiets kriminalitetsforebyggende arbeid, og ikke minst for PKF- styremedlem politioverbetjent Bjørn Øvrum, av mange kalt bekymringssamtalens far. En av mine oppgaver som lokalforankret politimann er kontakt med lokalpressen. Med det nye året følger tiden for møtet med journalisten og fremleggelse av fjorårets statistikk. For mange politifolk jeg kjenner assosieres ikke ordet «statistikk» med «nervepirrende action», men en kommer ikke utenom at statistikken er et av flere viktige verktøy i det kunnskapsstyrte kriminalitetsforebyggende arbeidet. Etter noen timers arbeid med PAL Strasak, Excel og pivottabell, endte det hele opp med noen flotte søylediagrammer i Powerpoint. Mens jeg satt der og jobbet med tallene, strømmet minnene fra fjoråret opp. Ja, statistikk er for mange bare tall, men for oss som jobber lokalorientert er det en historie bak hvert tall, og vi kjenner de fleste. Den tørre statistikken blir ikke lenger så kjedelig, og det fikk meg til å tenke; hvor mange var det egentlig vi, sammen med våre samarbeidspartnere, hjalp i fjor? Hvor mange har det bra nå, fordi vi så dem, og fikk dem til å stanse opp og tenke over hvilken retning de ønsker i livet? Ser vi dem igjen til neste år, eller var det nok med den ene samtalen, eller det ene avhøret? Hvor mange var det vi forsøkte å hjelpe, men som ikke ville ha hjelpen vår? Og hvor mange var det som glapp fordi vi ikke hadde tid eller ressurser til dem?»«det er ikkje alt som kan teljast som teller, og det er ikkje alt som teller som kan teljast.» Det blir gjort mye godt kriminalitetsforebyggende arbeid i Norge. Det gjenspeiles blant annet i alle artiklene som trykkes i Fokus. Men satsningen på det kriminalitetsforebyggende arbeidet er meget ulik i de forskjellige politidistrikt hevdes det. Sjef for Politihøgskolen, Håkon Skulstad, skrev i forrige utgave av «Politilederen», at kriminalitetsforebygging er et lederansvar. Han stiller spørsmål om politiet tar dette på alvor, og påpeker at det ikke er tilstrekkelig at dette arbeidet kun bæres frem av ildsjeler. Tankene til Skulstad er et viktig signal til politilederne, og god lesning for alle oss som har kriminalitetsforebygging som arbeidsfelt. Vi har derfor fått Skulstads tillatelse til å trykke den aktuelle artikkelen i dette nummer av Fokus. Et lederansvar kan være å forstå at tallene i kriminalstatistikken kan tolkes på flere måter, og at ting som er vanskelig å måle også er viktig. At en evner å ta ansvar også der en ikke blir målt. Å forstå at blant annet kriminalforebyggende innsats med ungdom, tidlig intervensjon, lokalorientert politiarbeid, og ikke minst tverrfaglig samarbeid, er en suksessfaktor, ikke bare for å redusere kriminalitet, men også for å avdekke den. Det er også et lederansvar å sette av nok ressurser til at politifolk kan jobbe opp i mot ungdom, at det kriminalitetsforebyggende arbeidet koordineres optimalt i hvert enkelt politidistrikt, og at det skapes fagmiljø på tvers av driftsenhetene og kommunegrensene. For ungdommen beveger også på seg. Tidligere politidirektør Ingelin Killengren erkjente på en PKF konferanse for flere år siden at politiet ikke hadde gode nok målekriterier for sitt forebyggende arbeid. Hun utfordret oss faktisk til å komme med konstruktiv innspill på nettopp dette. I dag, flere år senere, er det fremdeles saksbehandlingstid og oppklaringsprosent politilederne måles på. Særlig i U18 sakene er fokuset på rask saksbehandlingstid sterkt. Årsaken til dette er tanken om tidlig intervensjon, og at rask reaksjon er særlig viktig for de unge. Men er det nå slik at rask saksbehandling alltid er et utrykk for god kvalitet? Er det godt forebyggende arbeid når 17 åringen, etter en litt for fuktig tur på byen, ender opp med et kjapt forelegg, eller når naskeren «automatisk» får en påtaleunnlatelse sendt hjem i posten uten nærmere avhør eller annen oppfølging? Noen ganger trenger en tid for å gjøre en god jobb, og dette kanskje særlig i tverrfaglig samarbeid hvor f.eks. politi, påtalemyndighet og kommune samarbeider om skreddersydde straffereaksjoner eller andre viktige sosial - og kriminalforebyggende tiltak. Kanskje må da straffesaken ligge noen uker ekstra i påvente av andres arbeid, selv om det ikke er gunstig for «statistikken» og tallene i PAL Strasak. Da er det godt å ha en politileder som forstår. Politimester Hans Vik sa det så treffende som påtroppende politimester i Rogaland: «Det er ikkje alt som kan teljast som teller, og det er ikkje alt som teller som kan teljast.» Vel, status for fjoråret er gjort opp. Så kommer spørsmålet. Kan vi lære noe av det? Er det noe vi kan gjøre bedre? Stå på videre i det kriminalitetsforebyggende arbeidet alle sammen, og ikke glem, - nytt år, nye muligheter! fokus nr

6 forebygging Hvordan forebygge mer og bedre? Kriminalitetsforebygging skal være politiets hovedstrategi for å skape større trygghet og mindre kriminalitet. Tar politiet dette på alvor? Politiet skal bidra til trygghet og mindre kriminalitet i samfunnet. I Prop. 1 S ( ) (s 11) slås det fast at politiets hovedstrategi er å forebygge Å forebygge kriminelle handlinger sikrer færre ugjerninger, ofre, overgripere og pårørende, og vil alltid være mer verdifullt enn å straffe i etterkant. I regjeringens strategi for forebygging (2009) stilles spørsmålet hvorfor satse på forebygging?. Svaret som gis er enkelt og tydelig Alt for mye av samfunnets innsats dreier seg om å bøte på skader og problemer som allerede har inntruffet. Vi må forebygge mer for å reparere mindre. I Justisdepartementets handlingsplan Gode krefter (2009) vises det til Soria Moria-erklæringen hvor regjeringen lover å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. For å forebygge best mulig, kreves det handling særlig på tre områder: tidlig intervensjon, styrket kunnskapsforankring og styrket samarbeid. Dette fremholdes som grunnsteinene i handlingsplanen. Forebygging handler om å hindre at noen begår straffbare handlinger (proaktive tiltak) for første gang, eller at de gjør nye straffbare handlinger. Det innebærer at det kan være aktuelt å forebygge med bruk av både proaktive og reaktive strategier (oppklaring og iretteføring av begått kriminalitet). Professorene Tore Bjørgo og Tor-Geir Myhrer ved Politihøgskolen har gjort en studie for å utvikle en helhetlig modell for forebygging av terrorisme og annen kriminalitet (PHS Forskning 2011:1). De fremhever betydningen av et godt samspill mellom ulike forebyggingsstrategier og aktører, og at det finnes verktøy som utfyller og kompletterer hverandre. hvis det eneste verktøyet du har i verktøykassen er en hammer, så ser alt ut som spiker (Tor-Geir Myhrer, s 75) Det er viktig å fremheve at det foretas mye forbilledlig forebyggende virksomhet i norsk politi og påtalemyndighet. Mange enkeltpersoner får velfortjent ros og blir løftet frem for en utrettelig innsats over tid og som blir lagt merke til. Noen politidistrikter har også kommet så langt at forebygging er løftet opp på virksomhetsnivå. Men jeg tror de er unntakene. Norsk politi har en lang tradisjon for at viktige områder bæres frem av ildsjeler. Spørsmålet blir om det er tilstrekkelig når politiets hovedstrategi å forebygge skal ivaretas? Kriminalitetsforebygging er et lederansvar. Forebygging må på lik linje med andre overordnede strategier forankres i virksomhetens strategiske arbeid og gå som en rød tråd gjennom all aktivitet. Forebygging er for viktig til at tilfeldige enkeltpersoners engasjement skal være bestemmende. Det kan heller ikke være slik at forebygging kun er en aktivitet som blir utført dersom det er tid eller penger til overs når alle andre oppgaver er løst. Jevnlig hører vi politifolk fortelle at det forebyggende arbeidet blir nedprioritert på grunn av ressursmangel. Dette er en indikasjon på at forebygging ikke gis tilstrekkelig prioritet. Som leder disponerer du en rekke verktøy for å sikre gjennomføring av prioriterte oppgaver. For å sjekke ut om det er en systematisk fokus på forebygging kan noen kontrollspørsmål stilles: Finner vi igjen spor av kriminalitetsforebygging som hovedstrategi i politiets strategiplaner, eller som tiltak i samfunnsog kriminalitetsanalyser, eller i virksomhetsplaner og lokale tiltaksplaner og analyser? Kan vi spore strategien i budsjettdisponeringen valget mellom operative eller reakative tiltak, og i kjøp av utstyr (investeringer)? Prioriteres forebygging ved rekruttering og videreutvikling av kompetanse (strategisk kompetanseplan)? Brukes lønnspolitikken som virkemiddel for å løfte frem arbeidet med forebygging? Gir fokus på kriminalitetsforebygging føringer for de organisatoriske valgene distriktene gjør? Hva veier tyngst i disponeringen av operative mannskaper forebyggende eller reactive tiltak - når tjenestelister lages og vaktlag settes sammen? Hva veier tyngst i operative (både ordensog etterforskningsmessige) løsningsstrategier av konkrete problemer? Utnyttes handlingsrommet i påtalemyndighetens etterforskningsledelse og bruk av ulike straffealternativ? I dag er det en betydelig utfordring at det ikke er utviklet tilstrekkelige målemuligheter eller at det fastsettes resultatmål for forebygging. Jeg tror det er nødvendig for å få økt fokus. Nye IKT verktøy er under utvikling ivaretar de utfordringene for å legge til rette for måling av forebyggende virksomhet? Det er nødvendig å kunne foreta registrering både i politioperative systemer og i BL eller tilsvarende systemer. Jeg har valgt å peke på noen viktige styringsredskaper i verktøykassen til lederne. På andre områder brukes styringsverktøyene aktivt for å sikre fokus på prioriterte oppgaver. Noen distrikter bruker ledelsesverktøyene aktivt og systematisk også på forebyggingsområdet, andre sporadisk, og dessverre alt for mange bruker de for lite. Dette er en lederutfordring og et lederansvar! Politihøgskolen har et ansvar i å bringe forebygging mer inn i utdanning av nåværende og fremtidige politiledere (toppledere, mellomledere, operative og etterforskningsledere mv) innen politi- og påtalemyndighet. Det ansvaret skal vi ta. HÅKON SKULSTAD SJEF POLITIHØGSKOLEN 6 fokus nr

7 samtale Dette er bildet de fleste av oss har av Arne Johannessen; I sentrum, omringet av pågående journalister. I dette intervjuet lar vi fagforenings - lederen i Politiets Fellesforbund snakke ut i ro og mak. Intervju med Arne Johannessen En av de tydeligste premissleverandørene i kriminalitetsdebatten i Norge er den profilerte fagforeningslederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen. Av: Roar Fosse Pob Ungdomsseksjonen Bergen sentrum politistasjon / styremedlem PKF På vegne av sine medlemmer har han i en årrekke vært med på å sette dagsorden innenfor et fagområde som har stor interesse også utenfor interne rekker, - både hos politikere, i opinionen og i media. Det å skape et samfunn med totalt fravær av kriminalitet er det ingen samfunn som har klart oppgjennom historien. Debatten om hvordan et samfunn på best mulig måte skal ruste seg mot kriminalitet, er derfor en pågående debatt som neppe kommer til å finne sin konklusjon med det første. I denne debatten finner vi også balansen opp mot personvernet til innbyggerne, det felles politiske ønsket om fravær av en utvikling inn mot en politistat, samt ønsket om at politiet skal ha et sivilt preg, og ha en sterk forankring i sine respektive lokalsamfunn. Sammenholdt med økt arbeidstilfang for politietaten, mer og mer komplekse problemstillinger i kriminalitetsbildet, og krav om at politiet skal være kraftfull i sine oppdragsløsninger, tok vi kontakt med Johannessen for å høre hvilke refleksjoner han har gjort seg den senere tid om politiets rolle generelt, og om kriminalitetsforebyggingens kår spesielt. - Vi ber Johannessen først om å gi en oppsummering av den kriminalpolitiske debatten og politiske prosesser i Utfra hans ståsted som fagforreningsleder,- hva har vært de viktigste hendelsene i året som har gått? - Jeg opplever at året som vi legger bak oss har vært svært preget av tragedien som traff oss den 22. juli. Det er ingen tvil om at hele samfunnsdebatten, og ikke minst politiet, har vært preget av tragedien. Men samtidig har året for oss handlet om debatten rundt bemanning, nedgang i bemanning i mange politidistrikt, debatten rundt nyutdannede politifolk som ikke får jobb og overfallsvoldtekter nå på slutten av året. Jeg opplever vel at en fellesnevner rundt det som preger den kriminalpolitiske debatten handler om det som har skjedd, - der man er på etterskudd. Det er svært få debatter og fokus på forebyggende strategier og hvordan vi kan hindre kriminalitet. Dette har jeg også registrert i kjølvannet av 22/7. Det er vel kanskje bare Politiets Fellesforbund som har spilt inn en debatt omkring hva som kunne vært gjort i forkant, for å hindre en slik tragedie. Gjorde samfunnet nok? Har vi de virkemidlene som skal til for å kunne oppdage i forkant? Og jobber vi systematisk godt nok for å kunne være i forkant med et forebyggende perspektiv? - Vi som jobber i politietaten, og mange av våre samarbeidspartnere opplever at det er mange pågående prosesser for tiden både i fokus nr

8 samtale justisdepartementet, i politidirektoratet og hos dere i Politiets Fellesforbund med fokus på det å skape en sterkere og mer robust polititjeneste i Norge. Blir 2012 et godt nytt år for mottakerne av politiets tjenester? - Jeg er jo grunnleggende optimist, svarer Johannessen. Det må jeg være. Det ligger i måten jeg jobber på. Men jeg er nok redd for at vi ikke ser en vesentlig forbedring før i Det er mange grunner til at jeg spår det. Jeg tror at 2012 kommer til å være nok et år som er preget av store utfordringer på bemanningssiden i politiet. Vi ser jo i budsjettet for 2012 at der ikke er større handlingsrom enn i Det skal brukes mye penger på IKT-investeringer, - også av driftsbudsjettene. Vi ser at ansettelse av alle nyutdannede politifolk ikke i år heller er fullfinansiert, - så jeg frykter at vi fortsatt vil oppleve at noen politidistrikter vil ha en liten nedgang i bemanning. Men jeg ser lys i tunnelen i fra Det har sammenheng med at vi da vil få det første store kullet med 720 studenter ut fra Politihøgskolen. Jeg ser det også i sammenheng med at vi vil få en debatt rundt politiets tilstedeværelse og beredskap i kjølvannet av 22. juli-kommisjonen sin fremleggelse av sin rapport i august, - og selvsagt det faktum at det er stortingsvalg i 2013 som kommer på et godt tidspunkt for politiet. - Resultatreformen har bekymret en del forebyggere i politiet, og en del av våre samarbeidspartnere i kommunene den senere tid. Man er bekymret for den lokale forankringen, som man mener er en forutsetning for et godt kriminalitetsforebyggende arbeid. Er det grunn til bekymring? Johannessen tenker litt, før han svarer; både ja og nei. Jeg opplever at det var større grunn til bekymring i starten på dette arbeidet. Nå har jo jeg fulgt dette arbeidet svært tett helt fra det startet i Politidirektoratet, der jeg satt i styringsgruppen. Jeg har hatt svært tett dialog med, og har hatt faste møter med de som sitter og skriver stortingsmeldingen i Justisdepartementet. Jeg opplever at det er et stadig sterkere fokus på lokal forankring, tilstedeværelse og det forebyggende perspektivet. Jeg opplever også at dette har tatt seg opp underveis i prosessen, og at en del har fått seg noen vekkere i kjølvannet av bl.a. 22/7. Men man ser det også når det oppstår store og små naturkatastrofer, - behovet for å ha et sterkt forankret tilstedeværende lokalpoliti som er med på å skape trygghet i lokalsamfunnet. Politiets Fellesforbund advarte tidlig mot at dette skulle bli en stortingsmelding som utelukkende dreide seg om struktur. Vi har vært opptatt av å se på innholdet i polititjenesten, bedre samhandling, og sist men ikke minst, et større forebyggende fokus. Samtidig er det åpenbart at debattene rundt sentralisering og strukturendringer går for fullt. Og i mange politidistrikt er det fullt trykk på dette allerede. Jeg tror også at dette er et av de største dilemmaene fremover; balansen mellom den stramme økonomien i mange politidistrikt og utfordringen med å bevare et velfungerende nærpoliti i fremtiden. - Målekriteriene for polititjenesten i Norge har vært en gjenganger i forhold til diskusjonen om begrensninger for et godt forebyggende arbeid. Er det mulig å lage målekriterier som fremmer forebyggingens kår i politiet? Ja, helt åpenbart. - svarer Johannessen umiddelbart. Jeg er lei av å høre alle motargumentene. Jeg er lei av å høre all problematiseringen rundt hvor vanskelig det er å lage denne type målekriterier. Det har vært brukt så mye energi de siste 10 årene på å produsere motforestillinger mot dette. Dersom de som har problematisert hadde brukt den samme kreativiteten og kraften til å jobbe konstruktivt i forhold til å finne disse målekriteriene, så hadde vi hatt de på plass allerede. Det er ca 10 år siden Politiets Fellesforbund tok opp med justiskomiteen på stortinget, behovet for utvidede målekriterier. Det som er paradokset i denne saken er at samtlige justiskomitémedlemmer i disse 10 årene har vært positive. Jeg opplevde også at justisminister Knut Storberget var positiv, - men likevel så skjer det ikke noe. Det er sterke motkrefter i forskjellige miljøer. Jeg opplever at det bl.a. i en del av det etablerte systemet, både i justisdepartementet og i påtalemyndigheten, er sterk motstand mot målekriterier på forebygging. Man finner også motkrefter i Politidirektoratet. - Hva er grunnen til motkreftene, slik du ser det? Det er det nok ikke lett å få det fulle og hele svaret på, tror jeg. Det er det ikke. Men jeg tror at det nå nærmer seg gjennomslag for den saken. Noen ting tar lengre tid, men jeg opplever at det nå er sterkere trykk på dette, og at flere og flere innser at vi må få på plass dette. Jeg mener at det aller viktigste for at vi skal kunne løfte fokuset på forebygging er at våre toppledere blir målt på det. Alle vet at en leder har fokus på det en blir målt på. Så lenge det bare er på etterfølgende ting, - på saksbehandlingstid og oppklaringsprosent man blir målt på så får det hovedfokus. - Når du er inne på dette med lederrollens betydning, så har jo rektor Håkon Skulstad ved politihøgskolen nylig skrevet en artikkel i lensmannsbladet, der han har fokus på dette med å gjøre kriminalitetsforebygging til politiets hovedstrategi, som jo er intensjonen. Han fokuserer på styringsredskaper og ledelse som suksessfaktorer for en god forankring av forebygging i organisasjonen,- slik vi oppfatter deg, så har han rett i dette? Det er ingen tvil om at han har rett i dette. Det er klart at det som har vært problemet i forhold til forebyggingsstrategier er at det drives av ildsjelene på en fantastisk god måte. Mange sterke personligheter og flotte fagfolk, - men det har for dårlig forankring i lederstrukturene. Og det har en for dårlig forankring i det strukturelle systemet i politiet. Derfor er suksessfaktor nummer én at man får topplederne til å ha dette som sin hovedstrategi. Da må de måles på det. - Det benyttes mange ord i ordskiftet rundt politiet som organisasjon. Resultatreformen, kunnskapsforankring, driftsanalysen kunnskapsbasert tilnærming, problemorientering osv. Alle disse ordene som har kommet inn i vokabularet rundt organiseringen av politiet, gjerne som oversetting av amerikanske og engelske begreper, har de gjort at vi i dag er redd for å snakke om den betydelige suksessen som lensmannsmodellen har utgjort som premissleverandør for politiet sin tillit i befolkningen? Er det umoderne å snakke om lensmannsmodellen? 8 fokus nr

9 samtale tenker organisering. Men vi må også evne å ta med oss alle de verdiene som ligger i et lokalt forankret politi, og det tette samspillet mellom politi og publikum som dette innebærer. Når det er sagt er vi nødt til å tenke på at de vi har til hensikt å ha denne tette samhandlingen med i et års perspektiv er en ny generasjon ungdommer og en ny generasjon med middelaldrende som er oppvokst med et moderne nettsamfunn, med en annen måte å kommunisere på enn å oppsøke et offentlig kontor. Jeg tror det med å oppsøke et offentlig kontor snart er historie, uansett hvilken bransje vi snakker om. Det betyr at plassering av kontor blir mindre og mindre viktig. Det vil bli mer fokus på hvordan politiet jobber i forhold til ulike miljøer. Jeg tror også at det for en del lensmannskontorer har vært en sovepute at de har vært lokalt forankret, og at en av den grunn ikke har jobbet godt nok lokalt. Ja, jeg opplever det. Det er et veldig behov for å finne nye fancy begrep og trendy uttrykk. Jeg tror nok at mange definerer lensmannsmodellen som gammel og sidrumpet, og noe man ikke vil identifisere seg med i dag. Og det er svært synd. Det som er realiteten er jo at mye av det man i dag snakker om med andre ord og uttrykk er jo lensmannsmodellen på sitt beste, med solid forankring i lokalsamfunnet der en kjenner sitt publikum. Men samtidig tror jeg at det lett kan bli litt nostalgi rundt den gamle lensmannsmodellen. Fremtidens politi kan ikke være tuftet på den måten å jobbe på. Det er også viktig å ta inn over seg. Det jeg tror er avgjørende, er om vi er villige til å se på alle de gode sidene ved lensmannsmodellen, og ta med oss dem inn i fremtidens nærpolitimodell. - Når du snakker om å være villig til å se på de gode sidene ved lensmannsmodellen kan det være betimelig å spørre om du kjenner til noe god forskning på lensmannsmodellen. Foreligger det noen form for empiri på lensmannsmodellen, og den suksessen den har utgjort? Eller finnes det bare forskning på nye modeller, nye metoder og nye strategier? Burde det vært forsket på lensmannsmodellen som modell for polititjenesten? Ja, generelt burde det vært forsket mye mye mer på hva som virker av politiets innsats. Vi er jo sultefôret på god politiforskning i Norge, - og for så vidt i Norden. Dette gjelder spesielt i forhold til hva som gir gode resultater over tid. Jeg kjenner ikke til noe forskning som går direkte på lensmannsmodellen, og det er vel symptomatisk for slik som situasjonen er, - at vi har generelt lite forskning på politiet. Men når jeg sier at vi ikke kan jobbe på denne måten i vår tid, har det sammenheng med at modellen var basert på at vi var på jobb 24 timer i døgnet og ikke hadde noe skille mellom fritid og arbeidstid. Den tidens arbeidstakere var annerledes enn nåtidens og fremtidens arbeidstakere. Y-generasjonen, som den blir omtalt som, har helt andre krav og forventninger inn i arbeidslivet, bl.a. til spesialisering og gjerne større arbeidsfellesskap. Det er nok mange ting med den gamle organiseringen som det ikke er mulig å videreføre i politiet dersom man ser for seg år frem i tid. Når vi nå ser på resultatreformen, så mener jeg at vi er nødt til å se minst 20 år inn i fremtiden når vi - Tiden etter 22/7 har vært preget av fokus på beredskap, naturlig nok. Er det et motsetningsforhold mellom beredskap og forebygging? Etter mitt syn går beredskap og forebygging fint hånd i hånd. God beredskap handler også om forebygging. Men det er helt åpenbart at vi må øke fokuset på det å være i forkant av ting. Det ligger kanskje noe motsentning i det at politiet er og skal være en vaktog beredskapsorganisasjon. Dette innebærer at vi skal være klar til å ta de oppdukkende mål som kommer. Vi er nødt til å ha sterkt fokus på å bedre beredskapsorganisasjonen i forhold til det som er realiteten i dag. Når jeg snakker fremover så snakker jeg om de gyllende tider som skal møte politiet frem mot 2020, med en oppbemanning av norsk politi som jeg er helt overbevist om at kommer. Dette med bakgrunn i at det er så sterkt politisk forankret at vi skal opp på 2 tjenestemenn pr innbygger. Her er det viktig å legge til at det her er snakk om gjennomsnitt, ikke slik som enkelte tror, - at det er i hvert politidistrikt. Tallet inkluderer kripos, økokrim m.fl. Jeg tror at når vi får en oppbemanning, blir vi nødt til å være svært tydelig i forhold til ressursbruken, og at vi må bruke en vesentlig andel av den oppbemanningen på gode forebyggende strategier. Dette innebærer alt i fra analysefunksjonen til den tradisjonelle utegående forebyggingen som foregår i miljøene. Det siste er et område som har bekymret meg, da jeg har registrert at vi i større og større grad har fjernet oss fra miljøene. Den fysiske tilstedeværelsen. Jeg har registrert at det har vært litt ut og utrendy å jobbe opp mot barnehager og barneskoler. Noen mener det er for tidlig. Man skal i dag bare gå på problemtilfellene. Jeg har stor tro på at politiet må bygge relasjon med befolkningen sin tidlig i stadiet. Vi skal ikke undervurdere ver- fokus nr

10 samtale dien av et politi som besøker barnehager og skoleklasser. Som du skjønner, er jeg fortsatt sterk tilhenger av en bredde i det forebyggende politiarbeidet ikke bare det problemorienterte. - Er samarbeidet mellom de tradisjonelle forebyggende tjenestene i politiet og PST tilfredsstillende slik det er i dag? Nei. Ikke etter mitt syn. I det hele så har vi mye å hente på samhandlingen mellom det ordinære politiet og PST i stort og smått. Det forebyggende fokuset var noe som Politiets Fellesforbund tok svært sterkt til ordet for etter 22/7 at nå må hovedfokuset være på hvordan samfunnet skal kunne rustes for at slike tragedier aldri skal kunne skje igjen. Dette innebærer hvordan vi skal kunne klare å avdekke miljøer og enkeltindivider som planlegger slik galskap over tid. Da må vi ha et tett samarbeid mellom alle deler av norsk politi. Men ikke bare det, - vi må bygge en mye sterkere samhandling med ulike andre aktører i samfunnet som jobber med bl.a. økonomi, som banker, næringsliv og nasjonalt sikkerhetsråd m.fl. - Da snakker du om tverrfaglig samhandling på alle nivåer? Ja, det er helt riktig. Tverretatlig samhandling som alltid har vært en av mine kjepphester. Vi har mye å hente på dette området, men dette handler også om ressurs, for tverrfaglig samhandling på disse områdene er avhengig av at politiet er motoren. Det er ressurskrevende. - Hvorfor er det slik, at politiet må være motor, tror du? Jeg tror det ligger i sakens kjerne, at kampen mot kriminalitet er et hovedansvar for politiet. Jeg tror ikke vi kan forvente at de andre aktørene, som har andre hovedoppgaver, om det er barnevernet, kommunen generelt, helsevesen, banker eller hva det måtte være skal ha det samme fokuset. For de vil kampen mot kriminalitet være en bigeskjeft uansett. Det tror jeg vi må akseptere. Men det er klart at når de opplever at politiet ikke setter av nok ressurser til et tverretatlig samarbeid for å være drivkraft i Politirådene, SLT eller andre strukturelle systemer, da visner dette bort. - Hans Majestet Kong Harald trakk frem Bekymringssamtalen som metode under sin nyttårstale. Hva er det et uttrykk for? Først tenker jeg at det er et uttrykk for at vi har en oppegående konge i Norge, sier Johannessen. Det mener jeg virkelig. Det var en imponerende nyttårstale. Han er god. Jeg synes at det vitner om at han anerkjenner viktigheten av dialog. Samtidig peker han på viktigheten av å ha dialog mellom voksne autoritetspersoner, om det er foreldre, lærere eller politi i forhold til ungdom som er på skråplanet, eller som er på vei ut på skråplanet. Og sist, men ikke minst, setter han fokus på viktigheten av samtalen. Jeg opplever det som utrolig bra at kongen trekker frem dette. - Hva ser du for deg er forebyggingens største utfordringer i den kommende 2-års periode, og hvordan ser du for deg at PKF kan være med å bidra i så måte? Skal vi oppsummere hovedutfordringene kort og lettfattelig, tror jeg vi kan si at det er kampen for målekriterier, dette handler om at forebyggingen må få den rette strukturelle plassen i lederstrukturen i norsk politi. Det må bli ledernes ansvar, og ikke bare ildsjelenes ansvar. Dernest handler det om ressurs. Skal vi lykkes, handler det om at vi også trenger en ressursvekst i norsk politi først og fremst bemanningsvekst. Det handler om tydelige prioriteringer, tydelige ledere som vil noe med forebyggingen. Oppsum meringen av dette igjen, handler om at vi må bevege oss fra flotte festtaler og flotte ord til handling i praksis. Jeg tror at PKF sin rolle vil være slik den har vært å være en vaktbikkje og en tydelig aktør og premissleverandør. Jeg synest PKF har gjort veldig mye bra, og tror at PKF sin rolle er veldig viktig. Jeg ønsker også et tettere samarbeid mellom PKF og Politiets Fellesforbund, - det inviterer jeg gjerne til. I tidligere perioder opplevde jeg at det var tettere dialog mellom PKF og Politiets Fellesforbund. Vi har jo svært mye felles politikk. Jeg opplever at PKF og Politiets Fellesforbund står for de samme tingene når det gjelder kriminalpolitisk tenkning. - Selv om den markante forbundslederen er kjent for sin rolle som sentral og markant aktør i kriminalitetsdebatten, får vi et innblikk i at hans rolle som forbundsleder i en fagforening også innebærer andre utfordringer enn de kriminalpolitiske, når vi spør han om hva han ser på som sine største utfordringer i året som kommer: Mine utfordringene står i kø, skal jeg si deg. Vi skal reforhandle arbeidstidsbestemmelsene i politiet, noe som er utrolig viktig for tusenvis av ansatte i norsk politi. Dette er en hovedsak i Vi har et hovedtariffoppgjør som skal gjennomføres i en tid der det er vanskelige økonomiske tider i Europa, noe som alltid vil slå inn. Vi opplever press på særaldersgrensene våre. Vi kommer fortsatt til å ha et sterkt fokus på kriminalpolitikk. Vi skal jobbe sterkt opp i mot resultatreformsarbeidet. 22/7-kommisjonens rapport kommer til å bli viktig for oss, og prege oss. Vi kommer til å igangsette et arbeid for å forberede organisasjonen vår på det kriminalpolitiske arbeidet vårt inn mot stortingsvalget i Til slutt kommer vi fortsatt til å ha et sterkt fokus på lederrollen i norsk politi. Lederens plass og lederrollen. Da er vi bl.a. inne på det forebyggende perspektivet. Jeg mener at mye av det å utvikle det norske politiet fremover handler om utvikling av lederrollen. Dette gjelder både i forhold til åpenhet, kultur, politifaglige forhold, som bl.a. forebyggingen sin plass i den overordnede strategien for kriminalitetsbekjempelse. Det jeg kan si er at jeg ikke kommer til å bli arbeidsledig med det første. Heller ikke i 2012, avslutter den kjente forbundslederen 10 fokus nr

11 annonse fokus nr

12 forebygging Forebyggende politiinnsats mot voldelig radikalisering og islamistisk ek I dag utgjør islamistisk ekstremisme fra miljøer rotfestet i Europa en terrortrussel. Dette kalles ofte hjemmeavlet terrorisme. Gjennom en voldelig radikalisering har det grodd frem ekstreme islamistiske miljøer i europeiske land, også i Norge. Av: Ketil LaForce, politioverbetjent. I en masteroppgave ved PHS 2011 undersøkte jeg hvordan 7 forebyggende politiavdelinger i Danmark, Nederland og Norge arbeidet for å forebygge og motvirke voldelig radikalisering, primært knyttet til islamistisk ekstremisme. Politiavdelingene representerte spisskompetansen i forhold til problemstillingen i deres respektive land. I studien ble det gjort et dypdykk i nyere forskning på voldelig radikalisering. Dette ga et grunnlag for noen vurderinger av politiets innsats og hvilke muligheter som finnes. En voldelig radikaliseringsprosess kan kanskje sies å foregå i skjæringspunktet mellom faktorer som missnøye, frustrasjon, identitetssøken, gruppeprosesser, ideologi og faktiske muligheter til å gjøre det man tenker. Selv om kunnskapen om voldelig radikalisering ikke gir noen entydige svar som politiet enkelt kan benytte seg av i sin forebyggende innsats, finnes det noen forhold som kan være særlig relevant og anvendbare. Disse forholdene må sees i sammenheng med teorien om forebyggende politiinnsats generelt. Kunnskap om hvorfor noen går fra det normale til det ekstreme og kjennskap til radikaliseringsfaser og indikatorer er viktig. Det samme om betydningen av religion, ideologi vs gruppemekanismer, roller og funksjoner. Betydningen av kontakt med etablerte ekstremister og jihadiarenaer kan være avgjørende. Hva gjorde så politiavdelingene. Selv om bevisstheten og årvåkenheten varierte, var voldelig radikalisering og islamistisk ekstremisme uansett en liten del av politiavdelingenes daglige utfordringer. Den forebyggende innsatsen varierte like mye internt i landene som mellom dem. Det var ikke alle For mer info om radikalisering, se en lengre artikkel på PKF sine nettsider: politiavdelingene som så en slik innsats som deres ansvar eller oppgave. Generelt, kanskje med et par unntak, anså forskningsdeltagerne kunnskapsnivået som svært lavt i forhold til utfordringen. En bedre kunnskap om voldelig radikalisering og islamistisk ekstremisme, både generelt og lokalt, ble etterlyst. Politiavdelingene hadde heller ingen kunnskap om effekten av sine egne strategier eller metoder. Nasjonale forebyggende handlingsplaner, målrettet ledelse eller erfaring fra terrorsaker relatert til islamistisk ekstremisme, bette noe for politiavdelingenes innsats. Det var imidlertid ikke gitt at dette gjenspeilet seg i den aktive forebyggende innsatsen på utøvende plan. Avdelinger med en høy bevissthet om eget ansvar, egen rolle og om egne virkemidler, var (eller ville vært ) klart mest aktive i sin forebyggende innsats. En av de danske politiavdelingene utmerket seg her i positiv forstand. Det kan også henge sammen med at deres innsats var forankret på høyt ledelsesnivå, de deltok i en EU-finansiert prosjekt for å motvirke og forebygge voldelig radikalisering og de hadde et bevisst og etablert forhold sikkerhetstjenesten. Andre forebyggende partnere kan både fremme og hemme innsatsen. Det kunne virke som at samarbeidet ved noen av politiavdelingene kunne vært bedre. Særlig gjaldt det i forhold til en avklaring av partenes ansvar og roller, og i forhold til utveksling av informasjon for å styrke hverandre. På samme måte som at politiavdelingene kan ha god nytte av spesifikk informasjon fra overordnede avdelinger eller fra sikkerhetstjenestene, kan nok innsatsen fra andre offentlige forebyggende aktører styrkes av slik informasjon fra politiavdelingene. Behovet for informasjon og etterretning om mulige voldelige radikale personer eller miljøer dominerte politiavdelingenes innsats. Derfor ble nærpoliti fremmet som en viktig strategi. Politiavdelingenes aktive nettverksbygging underbygget også dette. I studien fremkom det få konkrete forebyggende metoder eller virkemidler som politiavdelingene benyttet i en aktiv forebyggende innsats. Den viktigste årsaken til dette er nok at politiavdelingene og forskningsdeltageren faktisk hadde liten erfaring med forebygging og motvirking av voldelig radikalisering mot islamistisk ekstremisme. I den grad konkrete strategier og metoder ble beskrevet, var det sosiale forebyggingsstrategier rettet mot primære og sekundære målgrupper som dominerte. Det var nok hovedgrunnen til at andre samarbeidspartnere betydde mye for politiavdelingenes innsats. Deres innsats ble ansett vel så viktige som politiets. Mentorordningen beskrevet av den nevnte danske avdelingen, og en inngripende urovirksomhet eller fotfølgingen av konkrete bekymringspersoner beskrevet av en nederlandsk avdeling, var de eneste konkrete tertiære virkemidlene som kom frem i studien. I noen avdelinger var man opptatt av å benytte de strategiene og virkemidlene man hadde fra andre utfordringer, for eksempel fra rasistisk motivert vold og høyreekstremisme. Andre avdelinger så ikke overføringspotensialet fra tidligere eller annen erfaring like tydelig. Oppsumering Avslutningsvis og grovt oppsummert viste studien at politiavdelingenes innsats i stor 12 fokus nr

13 forebygging stremisme Islamistisk ekstremisme. Islamistisk ekstremisme kan defineres som en felles betegnelse på en ideologi basert på politiske og religiøse fortolkninger av islam, der en er villig til å bruke eller støtte bruk av vold, for å fremme sin politiske eller religiøse målsetning. Begrepet favner også om de som er villige til å bruke eller støtte bruk av vold, for å forsvare eller gjengjelde det de ekstreme selv definerer som angrep på islam og muslimer. Oppfatningen av angrep kan strekke seg fra ytringer til krigshandlinger. Definisjonen av islamistisk ekstremisme er altså forholdsvis bred, spesielt hva angår den ideologiske målsetningen eller motivasjonen. grad er styrt av behovet for etterretning, i stedet for at etterretningen styrte innsatsen. Hva som etterfølger etterretningen er mer uklart og spriker i to hovedretninger. På den ene siden fant jeg som nevnt konstruktive oppbyggende strategier og metoder. På den andre siden, viss nødvendig, en avvergende juridisk forankret inngripen, rettet mot ulovlige handlinger. Mellom disse ytterpunktene fremkom det få forebyggende strategier eller metoder. Dette er en stor utfordring for politiavdelingene, og et tomrom som bør fylles. Politiavdelingene har rett og slett et behov for å fylle den strategiske og metodiske verktøykassen. En god start ville være å bevisstgjøre seg hvilke verktøy som allerede ligger der, og hvordan disse kan brukes i forhold til voldelig radikalisering og islamistisk ekstremisme. Samtidig kan ikke politiet alene fylle denne verktøykassen. Et målrettet samarbeid mellom politiet, andre forebyggende aktører og forskningsmiljøer, der initiativene følges opp med økonomiske resurser, ville kunne ha gode forutsetninger. Kanskje er noen juridiske og lovmessige grep nødvendig. Studien viste at politiavdelingene hadde hatt få konkrete saker om voldelig radikalisering knyttet til islamistisk ekstremisme. Det kan forhåpentlig vis indikere at utfordringen kanskje er mindre enn det man noen ganger får inntrykk av. Samtidig bør det ikke være en sovepute. Til det er verstefallskonsekvensene for store. Ser man tilbake på historien har en eller annen form for ekstremisme nærmest alltid vært en utfordring i våre samfunn. Derfor vil en styrking av våre forebyggende aktørers bevissthet og evne til å forebygge voldelig radikalisering, uavhengig av hva slags ekstremisme den leder mot, være en god investering for samfunnet generelt og politiet spesielt. Selv om det ikke finnes en ens oppfatning av begrepet islamisme kan det enkelt beskrives som at islam settes i en politisk kontekst. Islamisme kan defineres som en politisk ideologi og bevegelse inspirert av islam. Fellesnevneres er et ønske om å etablere en islamsk stat, et såkalt kalifat, tuftet på islamsk lov og tradisjon. Islamister er de som bekjenner seg til denne ideologien og de som organiserer seg i sosiale eller politiske bevegelser for å opprette en islamsk stat. Begrepet ekstrem er ganske konkret og refererer til holdningen til bruk av vold. Kjernen i ekstremismen er voldsaspektet. En ekstrem person støtter, argumenter for eller på en eller annen måte deltar i, eller forsøker å delta i, bruk av vold, for å oppnå sine politiske, religiøse eller ideologiske målsetninger. Ekstremisme henspeiler seg derfor kun på valg av virkemidler og kan derfor knyttes til ulike former for ideologiske, religiøse eller politiske målsetninger (PST, 2010, p. 3). Ekstreme islamister omfatter altså personer og bevegelser som er villige til å akseptere vold for å nå sine islamistiske mål. Voldelig radikalisering Voldelig radikalisering vil være en prosess der man i økende grad aksepterer anvendelsen av udemokratiske eller voldelige virkemidler, herunder terror, i et forsøk på å oppnå et politisk eller ideologisk mål (PET, 2009, p. 1). fokus nr

14 Ungdom, modnin ung Like sikkert som puberteten er det faktum at ungdom representerer en gruppe med høy risiko i trafikken. Av: Dagfinn Moe, Senior Research Scientist, SINTEF Technology and Society Den karakteristiske grafiske fremstillingen av antallet drepte og skadde ungdommer er nærmest som en naturlov å betrakte. Forholdet mellom antall kjørte km og ulykker viser at risikoen er flere ganger høyere enn blant erfarne førere. Dette er et atferdsbilde vi har hatt siden bilen ble frigitt for salg i I figur 1 er presentert dødsrisikoen blant bilførere etter alder og kjønn. Figur 1 viser at unge menn har den høyeste dødsrisikoen, og den øker igjen fra og med aldersgruppen år. Denne profilen på dødsrisiko etter alder og kjønn er så stabil at vi som metafor kan sammenligne den med 3,14. Forklaringene til risikoprofilen er mange og omhandler både sosiokulturelle, psykologiske og biologiske forhold. Eksempelvis kan kjøring under påvirkning av rusmidler være forankret i en hverdag hvor rusmidler ofte brukes. Man tilhører en vennegjeng der kjøring i ruset tilstand ofte skjer. De psykologiske konsekvenser omhandler redusert oppmerksomhet, dømmekraft og ferdighetsnivå. Studier av hjernen under påvirkning av alkohol viser en nedsatt nevrobiologisk funksjonsevne i blant annet korttidsminnet som øker med alkoholkonsentrasjonen (Gundersen, 2008). Problemets natur Forskning de siste årene innen nevrobiologi har takket være fmri (functional Magnetic Resonance Imaging) gjort store fremskritt med hensyn til å forstå hjernens modning og hvordan den løser oppgaver. Professor dr. Jay Giedd ved Universitetet i California Los Angeles (UCLA) er spesialist innen barne- og ungdomspsykiatri og det biologiske grunnlaget for atferd og atferdsutvikling. Ved hjelp av billedgenerering (fmri) av hjernens anatomi og funksjoner har han kommet til følgende konklusjoner (Giedd /Blumenthal-2002): I puberteten har man en voksen sine lidenskaper, seksualdrift, energi og følelser, men kontrollen kommer først senere. Det er ikke så rart at tenåringer mangler dømmekraft og evnen til å beherske impulser. Det siste området som modnes i hjernen, er den delen der vi foretar sosiale vurderinger, overveier alternativer, planlegger fremtiden og holder hjernen sjakk. Dette området er frontallappene og de når først et voksennivå ved 25-årsalderen. Ved National Institute of Mental Health i USA (NIMH) har Jay Giedd de siste 15 år ledet et forskningsprosjekt der hjernen til nær- Figur 1: Dødsrisikoen for bilførere per mill. kjørte km relatert til alder og kjønn i (Bjørnskau-2010). 14 fokus nr

15 g og risiko Litteratur ung Casey, B, J et al 2010: Adolescence. What do transmission, transition, and translation have to do with it? Neuron, 2010, page Giedd, J, N; Rapoport, J. L (2010) Review, Structural MRI of Pediatric Brain development: What have we learned and where are we going? Neuron Giedd, J, N; Blumenthal, J:Brain development during childhood and adolescence. A longitudinal fmri study. Nature Neuroscience, 2002 (10) Gogtay,N et al 2004: Dynamic mapping of human cortical brain during childhood and early adulthood. Proc. Natl. Acad. Sci. USA 101, Leenroot,R.K et al (2009): Differences in genetic and environmental influences on the human cerebral cortex associated with development during childhood and adolescence. Hum. Brain Mapp. 30, Paus, T et al 2008: Why do many psychiatric disorders emerge during adolescence? Nat. Rev. Neuroscience. 9, Society for Neuroscience 2009: Neuroscience Research in Education Summit.The promise of interdisciplinary parnership between brain science and education. ( Steinberg, L 2010: A behavioral scientist looks at the science of adolescent brain development. Elsevier Brain and Cognition 72, Tiermeier, H et al. 2010: Cerebellum development during childhood and adolescence. Neuroimage 49, Velanova,K. Wheeler, M,K. Luna,B. 2009: The Maturation of Task Setrelated Activation Supports Late Developmental Improvements in Inhibitory Control. The Journal of Neuroscience, October 7, fokus nr

16 ung Figur 2: Gradvis modning av hjernen der blå områder viser modning (Reyna- 2004). mere 2000 barn og ungdommer i aldersgruppen 5-20 år har blitt systematisk scannet med fmri. (Reyna-2004). I figur 2 viser blåfargen hvordan modningen av hjernebarken utvikler seg fra de bakre områdene og fremover mot frontallappene. De tidligst modne områdene er syn, hørsel, bevegelser, språk og oppfattelse av det fysiske rommet. Frontallappene er de som senest fullføres. Modningen består i at nerveceller koples sammen i nettverk avhengig av hva man holder på med. Det skjer en uttynningsprosess ved at celler som ikke brukes dør. Prinsippet er use it or loose it. Frontallappene er helt sentrale for evnen til å planlegge, ta ansvar, konsekvenstenkning, emosjonell kontroll og oppmerksomhetsfordeling. Ungdom har dermed sin begrensning i mange situasjoner sammenlignet med voksne. Men det er ikke bare denne reduserte kapasiteten til å oppfatte og vurdere som forklarer ungdoms manglende risikoforståelse, konsekvenstenkning og risikofylte kjøreatferd. Hjernebarken er området med avanserte tekningsprosesser som er nødvendig for å kontrollere og holde atferden i sjakk. Men tilbøyeligheten til å gjøre risikofylte handlinger må sees i sammenheng med et område som heter det limbiske senter. Det er plassert dypere inne i hjernen og tilhører de eldste delene (se bildet nedenfor). I figur tre danner de nevrale strukturene fra A F danner det limbiske senter. Dette området er helt sentralt med hensyn til emosjoner, stedssans og hukommelse. Spesielt viktig er opplevelse av frykt, spenning, glede, straff og belønning. Det som definerer problemets natur er den tidsmessige differansen i modning og utvikling mellom det limbiske senter og frontallappene (Galvan -2006). Dette innebærer at ungdom i forhold til venner, rusmidler, sex, kriminalitet, risikotaking, musikk, spenningssøking og risikotaking generelt, liker andre ting og oppfører seg helt annerledes enn voksne. I en review-artikkel i 2010 om utviklingen innen denne forskningen generelt med bruk av både fmri og nye metoder er statusen som følger (Giedd og Rapoport, 2010): Menn har et hjernevolum som er ca 10 % større enn kvinner, og i 6 års alderen har hjernen allerede ca 95 % av maksimal størrelse. Forskjellen mellom kjønn betyr ikke noe for kapasiteten. Det maksimale volum hos jenter er i års alderen og i års alderen hos gutter (Lenroot et al., 2009). Lillehjernen (cerebellum) er ikke bare viktig for motorikken, men også for prosessering av emosjoner og kompliserte, sammensatte kognitive prosesser. Hos jenter er det maksimale volum i lillehjernen nådd i alderen år og tilsvarende for gutter år (Tiermeier et al., 2010). Nervefibre (white matter, WM) blir omsluttet av et lag med fettstoff (myelin) som har en hvit farge. Volumet av nervefibre og myelineringen fortsetter videre etter barneog ungdomsperioden for begge kjønn. Det innebærer at etableringen av nevrale nettverk fortsetter langt inn i voksenalderen. Myelin bidrar til økt hastighet på nerveimpulsene, mer stabil impulstrafikk og bedre synkronisering og timing av kommunikasjonen. Denne utviklingen er viktig for etableringen av funksjonelle nettverk i hjernen (Lenroot et al., 2007). Hjerneceller omtales som grå substans (gray matter, GM) og i folkelig sammenheng som de små grå. De utgjør primært det ytterste ca 3-5 mm tykke laget på hjernens overflate. Dette laget øker i tykkelse i barndommen og ved starten på puberteten for så å tynnes ut (pruning) etter prinsippet med use it or loose it. Utviklingen kan beskrives som en omvendt U-kurve relatert blant annet alder. De områdene som først går gjennom denne prosessen er sensorisk-motoriske områder (lære å krabbe, stå, gå, springe etc). De områdene som senest går gjennom denne prosessen er frontallappene (prefrontal cortex), isselappen (parietal) og tinninglappen (temporal). De tre siste er de mest avanserte områder mht assosiasjoner og administrering av tanker, følelser og handlinger (Gogtay et al., 2004). Mange studier av ungdomshjernen viser at det er store endringer som skjer i, men eksakt hvordan dette påvirker atferden er ikke klarlagt. Beatriz Luna, professor ved Laboratory of Neurocognitive Development ved universitetet i Pittsburg, har gjennomført flere studier av hjernen til ungdom og sammenlignet resultatene med voksne. Hun har funnet at: ungdom har mye høyere aktivitet i frontallappene enn voksne under løsning av samme type oppgaver ved løsning av enkle oppgaver er aktiviteten i frontallappene like høy som til en voksen som løser meget kompliserte oppgaver ungdom er mer sensitive til belønning enn det voksne er, og reagerer ikke like sterkt på straffrelaterte signaler myeliniseringen av nervebaner, som forbinder frontale deler av hjernen med andre dypereliggende områder som er viktige for vurderingsevnen, er ikke ferdig modnet Hun konkluderer med at den kognitive kapasiteten og kontrollen over atferden er i utvikling, men fremdeles umoden og mangelfull hos ungdom sammenlignet med voksne. Ungdomstiden er også en kritisk periode med hensyn til psykopatologisk utvikling. Flere psykiatriske lidelser forsterkes og oppstår i denne perioden (tenårene) som eksempelvis angst, depresjoner, psykoser, bipolare lidelser, spiseforstyrrelser, rusmiddelbruk, ADD, ADHD, autisme, schizofreni (Giedd, 2008 og Paus, 2008). Figur 3: Skisse av limbiske senter i hjernen og tidsmessig forskjell i utviklingen av områdene (Casey- 2006) 16 fokus nr

17 sarpsborg Vandring for trygghet Når mennesker går sammen på natten blir de kjent med hverandre og byen på en ny måte. Slik skapes en felles forståelse om hva som kan redusere kriminalitet og øke trygghet i et lokalsamfunn. Tekst: Tone Faale, SLT- koordinator Sarpsborg. Foto: Tobias Nordlie, Sarpsborg arbeiderblad Trygghetsvandring ble først utviklet i Sverige på slutten av 1900-tallet. Det er en metode for å observere de fysiske og sosiale omgivelsene i et samfunn med et kriminalitetsforebyggende blikk. Grunntanken i trygghetsvandring er at de som oppholder seg i et område har størst kunnskap om det. Det er avgjørende at både de menneskene som er berørt, og de som kan påvirke deltar i en vandring. Når politikere, kommuneledelse, byarkitekter, beboere, politiledelse, branninspektør, kjøpesenterledere, sentrumsforening og gårdeiere samles gir det et felles ansvar for trygghet. Hvilke aktører som inviteres avhenger av formålet med den enkelte trygghetsvandringen. Sarpsborg tar trygghet på alvor i en allerede trygg by på innbyggere. Politiet kan vise til nedgang i kriminaliteten i Sarpsborg. På den annen side er ønsket om en fortsatt trygg by bakgrunn for at trygghetsvandring ble forankret i Politirådets kriminalitetsforebyggende tiltaksplan. Det er SLT koordinator som mobiliserer og påser at tiltaket gjennomføres. I 2011 har Sarpsborg gjennomført tre trygghetsvandringer på natten med ulike formål. Den første i april hadde formål å observere fysiske omgivelser i gågate, torg og alle kjøpsenterområdene i kommunen. Delegasjonen besto av politi, sentrumsforeningsleder, Securitas og kjøpesen- Gårdeier Johnny Lunde kan konstatere at det ikke er mye lys som fungerer i denne undergangen ved Jernbanestasjonen fokus nr

18 sarpsborg ter-ledere. Den andre trygghetsvandringen i oktober besto av skiftleder og førstebetjent hos politiet sammen med SLT koordinator. Dette var en liten vandring hvor formålet var å observere STAD metodens effekt på utesteder med 18 års grense, politiets plassering i sentrum, natteravnenes vandring, hvordan ungdom beveget seg i gågaten og hvilke portrom som burde stenges på natten. Begge disse vandringene ga inspirasjon til å satse på dette som metode og inkludere mange aktører. Den tredje var en stor trygghetsvandring med alle sentrale aktører som kjenner byens sentrum. En vinternatt i Sarpsborgs gater Sarpsborg Politiråd inviterte til årets største trygghetsvandring første fredag i desember. Formålet var å se byens fysiske omgivelser en helgenatt. Interessen var større enn forventet. 21 aktører møtte opp i bystyresalen klokken på kvelden til samling før vandringen. SLT koordinator ønsket velkommen og innledet med hvilke faktorer som kan bidra til trygghet; som eksempel belysning, vedlikehold, låste søppelcontainere, lavere hekker, ansvarlig utelivsbransje, STAD innsats, synlig politi, natteravner, stengte portrom og tilgjengelig kollektiv transport. Politistasjonssjef John Lunder informerte om politiets kriminalitetsstatistikk i Sarpsborg sentrum. Branninspektør Lars Holmen viste hvordan brannstiftelse kan forebygges. Enhet plan og samfunnsutvikling ved plansjef Anne Elisabeth Ramtvedt presenterte arbeidet med fremtidig belysningsplan for sentrum. Arkitekter som skal arbeide med dette oppdraget deltok sammen med plansjef. Deretter fikk alle utlevert kart, post-it blokker, penn og refleks av kommunesjef teknisk Lasse Holmen og kommunesjef samfunn, økonomi og kultur Sigmund Vister. Etter samlingen fikk alle tilbud om å delta på bli kjent middag før nattens vandring startet. Det å samles rundt bordet til uformell prat legger til rette for den uformelle og åpne dialogen som skaper samhold om et tema. En fredagsnatt med 21 personer med tverrfaglig kriminalitetsforebyggende blikk er for politiet og SLT koordinator en unik gave i hverdagen! Trygghetsvandringen i Sarpsborg skapte gode og konstruktive diskusjoner både om hva vi observerte og hva som bør gjøres annerledes. Hvordan opplever vi å stå i denne gaten eller parken? Føler vi oss trygge? Hva kan gjøre oss tryggere? Dette var sentrale spørsmål i alle byens gater. Det var livlig stemning med latter og gode løsningsforslag mellom aktørene denne kalde vinternatten. Gårdeiere hadde oversikt over eiere av større bygårder, politiet delte sin kunnskap om steder hvor det skjedde kriminalitet, kommunesjefene viste til hva kommunen hadde ansvar for å forbedre, politikerne og arkitektene delte refleksjoner over hvordan bidra til tryggere sentrum i fremtiden. Når mange deltar med ulik kunnskap og ståsted med kriminalitetsforebyggende briller på, oppstår et verdifullt fellesskapsansvar. Trygghetsvandring handler 18 fokus nr

19 sarpsborg VIL LYSE OPP: Politistasjonssjef John Rune Lunder, kommunens tekniske sjef Lasse Holmen, Politiker Grethe Moreus Stray, kommunesjef Sigmund Vister og SLR-koordinator Tone Faale, vil alle bidra til å gjør en tryggere by enda tryggere. om å tilrettelegge for en ny form for arena hvor mennesker kan møtes og sammen søke etter tryggende tiltak for sitt nærmiljø. Det å bli kjent med personer som har ansvar innen politikk, politi, kommune og næringsliv kan anses å ha en trygghets skapende effekt i seg selv. Kriminalitetsforebyggende blikk på fysiske omgivelsene På trygghetsvandringen hadde Sarpsborg-delegasjonen fokus på hvordan byens sentrum oppleves på natten. Hvordan er belysningen, portrom, plasseringer av søppelcontainere, tagging og hekker. Trygghetsvandringen var lagt til sidegater i sentrum og sentrale ferdselstråkk som torget, jernbanestasjon, taxiholdeplass, bussterminal og parker. På vandringen ble det drøftet hvordan gatelys var plassert, type belysning og beplantning. Dette er nyttige temaer for fremtidig sentrumsplanlegging. Sviktområder ble notert for å utarbeide en rapport til politirådet for forbedring. Samtidig var det flere gater, bygårder og områder som fremsto som trygge. Politi og brann sine tilbakemeldinger til gårdeiere og sentrumsforeningen om at de har gjort riktige forebyggende tiltak inspirerte og ble godt mottatt. Trygghetsvandring oppmuntrer til forbedring I Sarpsborg skaper trygghetsvandringen engasjement både hos politi, kommune, politikere og private. Trygghetsvandringen fikk omfattende mediadekning både lokalt og nasjonalt. I media ble det presisert at Sarpsborg allerede er en trygg by men som vi vil gjøre enda tryggere. Private blir oppfordret til å ta et felles ansvar for trygghet, som å montere et ekstra lys i bakgården og lignende. Vandringen skapte også debatt om hvem som deltok, og hvem som burde delta, noe som viser at vandringen blir oppfattet som et viktig tiltak for lokalsamfunnet. Kommunesjef teknisk Lasse Holmen sørget for bedringer allerede første dag på jobb.. Få dager etter var en hekk som politiet påpekte fjernet ved en parkeringsplass, og det var blitt lys i mørke lysstolper. Et lite parkområde er nå belyst. Arkitekter fra Danmark som skal utarbeide belysningsplan for sentrum hadde aldri tidligere deltatt på trygghetsvandring og delte engasjert sin kunnskap om byplanlegging på vandringen. De ville ta TONE FAALE SLT- KOORDINATOR SARPSBORG fokus nr

20 «Street vold fighting man» ERIK NADHEIM DIREKTØR I DET KRIMINALITETS - FOREBYGGENDE RÅD - KRÅD I Rolling Stones-sangen «Street fighting man fra 1968 lyder en strofe: Everywhere I hear the sound of marching, charging feet, boy Cause summers here and the time is right for fighting in the street, boy. Det var nærliggende å tenke på denne teksten i sommer, da voldsomme gatekamper brøt ut i London og flere andre engelske byer. Nærliggende spørsmål er: Hva var årsakene? Hvordan reagerte myndighetene? Og hva kan gjøres for å forhindre at det skjer igjen? Det er grunn til å reflektere rundt dette, særlig i lys av hvordan vår norske parallell, Gaza-demonstrasjonene for snart tre år siden, ble behandlet. 6. august ble Marc Duggen, en trebarnsfar i tyveårene, skutt og drept av politiet i Londonbydelen Tottenham. Det var starten på voldsomme og voldelige gatekamper ulike steder i England. Etter en snau uke var ytterligere fire mennesker døde, verdier for enorme summer var ødelagt og 2770 mennesker var arrestert. Den britiske statsministeren David Cameron måtte avbryte sin Italiaferie for å komme hjem. I et rasende intervju pekte han på énforeldrefamilier som årsak til hendelsene og ansvarsløse fedre som skyldige. Innenriksminister Theresa May var noe mer nyansert i en redegjørelse for parlamentet 11. august. Hun understreket gjerningspersonenes personlige ansvar, men trakk også frem «something very deeply wrong in our society»: Nesten to millioner barn lever i familier der ingen arbeider, en tredel av barna går ut av grunnskolen uten å kunne lese eller skrive og narkotikamisbruket er det høyeste i Europa. Det er derfor kanskje ikke så rart et det som startet som en protest mot et tragisk dødsfall, veldig fort utviklet seg til «konsumer-opptøyer»; målet synes å være å stjele flest mulig verdifulle varer. Det engelske rettsvesenet jobbet i ekspressfart 24/ personer ble dømt. Straffene var strenge. Barn ned til 11 år ble dømt til rehabiliterende tiltak. To tyveåringer som hadde lagt ut en oppfordring på Facebook til innbyggere i andre byer om å følge Londons eksempel (hvor de ikke hadde deltatt), ble hver dømt til fire år i fengsel. Det ble foreslått at om barna kom fra familier som bodde i sosialboliger, så skulle familiene kastes ut. Men det er heldigvis også mer positive tiltak. Blant annet sa innenriksministeren at regjeringen måtte gjøre mer for å støtte lokalt, kriminalitetsforebyggende samarbeid, mellom politi og kommunale myndigheter (likvårt norske politiråds- og SLT-arbeid!). Og det ble selvsagt også satt ned kommisjoner og komiteer som skal utrede det som skjedde og foreslå tiltak. (En parentes: Nå i høst kom det en UNICEF-rapport som slår fast at i de undersøkte landene er britiske barn mest ulykkelige. Hovedårsaken skal være et enormt konsumpress. Tilfeldig?) I 1845 ga Friedrich Engels ut boken «Die Lage der arbeitenden Klasse in England». Boken er blitt en klassiker. Der beskrives det hvordan forretningene ligger i bykjernen, med arbeiderslummene i en ring rundt. Utenfor der igjen bodde borgerskapet og med adelen aller ytterst. Det var laget ferdselsårer, slik at de kondisjonerte kunne ta seg inn til bysentrum uten å se for mye ubehagelig elendighet. I Norge hadde vi sist gateopptøyer i januar Den opprinnelige bakgrunnen var protest mot Israels behandling av palestinerne i Gaza. Men demonstrasjonene utviklet seg voldelig, med ødeleggelser og tyverier. Da ble Oslo politidistrikts forebyggende arbeid og metode for håndtering av voldelige demonstrasjoner satt på prøve. Politiet i Oslo bruker et såkalt MIK-konsept (Mobilt Innsats Konsept), som forutsetter minst mulig provokative handlinger fra politiet, for eksempel ikke bruk av køller og skjold. I tillegg har politiet i samarbeid med kommunen etablert en utvidet dialogfunksjon, ikke bare med demonstrasjonsarrangører, men også med ungdommen. Dersom det foreligger etterretningsopplysninger om at et større antall ungdommer samles, skal distriktets forebyggende koordinator Bjørn Øvrum på Manglerud varsles. Han ivaretar blant annet kontakten og samarbeidet med SLT-organisasjonen i Oslo og utekontaktene. Bjørn Øvrum skrev om politiets arbeid rundt Gazademonstrasjonene i Fokus Ved masseinnbringelser av ungdom, slik det var tilfellet i 2009, er det et eget opplegg for tilkalling av foreldre, avhør, bekymringssamtaler og eventuell hjemkjøring. Ved å systematisere arbeidet på denne måten, blir avhør i straffesaker og bekymringssamtaler raskt gjennomført og politiet er klare for nye utfordringer dersom opptøyene varer i flere dager. Politiets forebyggende arbeid henger sammen med det operative, ved at politiets forebyggere er ute på gaten sammen med sine samarbeidspartnere i kommunen. Når dette viktige arbeidet lykkes, blir det ikke bruk for politiets innsatsstyrke. Det spares også ressurser på etterforsknings- og påtalesiden, fordi det ikke genereres straffesaker i så stort omfang. Det skjedde helt klart en rekke lovbrudd under Gaza-demonstrasjonene i Oslo. Men det strafferettslige resultatet ble kun noen få forelegg. Jeg husker en sint leserbrevskribent i Aftenposten som mente at politiet hadde mislyktes og at de ikke greide å gjøre jobben sin. But what can a poor boy do Except to sing for a rock n roll band Cause in sleepy London town There's just no place for a street fighting man 20 fokus nr