Seksuelle overgrep mot barn. Marit H S Johnsen Sept 2010

Transkript

1 Seksuelle overgrep mot barn Marit H S Johnsen Sept 2010

2 Innhald Definisjoner Forekomst Barn i risikosone Kven er overgriper.. Kvifor Kjennetegn ved overgrep Skadevirkninger Kva ser vi etter? Symptomer Kva skal til for at lærere melder sin bekymring resultater frå undersøkelse i Bergen Forslag til videre arbeid i tysvær

3 Juridisk definisjon Definisjoner Graderer overgrep først og fremst ifht fysiske eller ytre kjennetegn Seksuelt krenkende atferd Seksuell handling Seksuell omgang Graderes også i forhold til barnets alder og den voksnes slektsforhold til barnet

4 Videre def.. Psykologiske definisjoner inkluderer elementer som Det er skjedd seksuelle handlinger som barnet ikkje kan forstå Handlinger krenker barnets integritet Den vaksne utnytter barnets avhengighet eller egen maktposisjon Handlingen baserer seg på den vaksnes behov Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller er ulovlig

5 Forekomst Ulike definisjoner gir ulike forekomst tall Stor variasjon Tall hentet frå studier av ikkje-kliniske populasjoner i 20 europeiske land viser Frå 7 36 % av jentene Frå 3 29 % av guttene

6 Stor norsk undersøkelse frå % av den norske befolkning har opplevd å bli misbrukt før fylte 18 år 19 % jenter og 14 % gutter Her fikk respondentene sjølv definere kva de opplevde som overgrep Snevrere definisjon (gjentatte alvorligere overgrep) gir forekomsttall på 5 %

7 Barn i risikosonen Ikkje særskilte kjennetegn ved barn som blir utsatt for seksuelle overgrep. Alle kan bli utsatt Likevel noen livssituasjoner gjør at enkelte barn kan være meir sårbare for overgrep enn andre

8 Livssituasjoner med økt risiko Barn med foreldre som sjølv har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn med besteforeldre som har begått overgrep mot barn Søsken til barn som har vært misbrukt i hjemmet Barn med stefedre Barn til kvinner som blir mishandlet av mannen Barn som tidligere har vært utsatt for overgrep Barn utsatt for mishandling og omsorgsvikt Barn med fysiske eller psykiske funksjonshemminger Barn av mødre med alvorlige psykiske lidelser

9 Kven er overgriper Frå alle lag av befolkningen Mor, far, stemor, stefar, besteforeldre, onkler, tanter, eldre søsken, venner av familien, naboer, lærere, trener ol. Fremmede Unge gutter og jenter forgriper seg på yngre søsken eller andre barn de kommer i kontakt med

10 Kven er og kvifor Overgriper kan ha fått sin egen følelsesmessige integritet forstyrret eller ødelagt som barn Mange sjølv utsatt for overgrep eller levd i familier hvor overgrep har foregått Mangelfulle muligheter til å utvikle seg på områder som er sentrale for å kunne utvikle gode mellommenneskelige relasjoner Fyller et tomrom gjennom overgrepene

11 Kven er..og kvifor Noen forsøker å dekke behov for nærhet, omsorg og kjærlighet gjennom seksuelt misbruk Sjeldan voldelig, heller manipulerende De fleste benekter overgrep Handlingene blir bortforklart og bagatellisert Årsaken til dette ikke bare pga konsekvenser de har som regel sterke psykiske forsvarsmekanismer og innrømmer heller ikkje overfor seg sjølv kva de har gjort

12 Andre kjennetegn ved seksuelle overgrep mot barn Jenter oftere utsatt for overgrep av foreldrefigur eller nær omgangsvenn av familien Guttene oftere misbrukt av meir perifere Overgrep frå nære personer foregår oftere over lengre tid enn overgrep frå perifere De som forgriper seg på barn utenfor familien misbruker gjerne en lang rekke barn Overgripere på egne barn langt færre men overgrepsforholdene gjerne av lengre varighet

13 Videre kjennetegn Når barn forgriper seg på barn Gutter som gjør overgrep overfor andre barn har ofte sjølv vært utsatt for overgrep Men ikke alle Overgripere kan også være utsatt for andre former for omsorgsvikt eller mishandling Noen misbrukte barn utvikler seg til krenkere disse er sjeldan jenter

14 Skadevirkninger Barn som misbrukes seksuelt blir skadet på områder som er helt sentrale for deres utvikling, kan derfor vise seg på et uendelig antall måter Når skadevirkningene rammer sentrale områder for menneskelig utvikling har de en tendens til å auke i takt med barnets utvikling

15 Forts skadevirkninger Traumatisk seksualisering forvirring ifht seksuell adferd, normer og moral. Unaturlig forhold til kroppen sin. Fører til sammenblanding av kjærlighet og nærhet med seksualitet, svik og aggresjon Svik mister troen på andre mennesker

16 Forts skadevirkninger Stigmatisering føler seg anerledes enn andre, at det er noe i veien med det og utvikler et negativt selvbilde ledsaget av selvforakt og selvdestruktivitet. Føler at det ikkje fortjener å ha det godt Maktesløshet maktesløshet ifht at dets ønsker, vilje og følelser blir overkjørt. Maktesløsheten øker når barnet ikkje får noen til å tro på seg, hjelpe seg eller forstå situasjonen

17 Forts skadevirkninger Lavt selvbilde med selvforakt kan lede til prostituasjon, rusmisbruk og kriminalitet. Sammenblanding av kjærlighet, hat, nærhet og seksualitet fører til ekteskapsproblememr og problemer i omsorgen for egne barn. Følelse av maktesløshet, anerledeshet og manglende mestring av egen tilværelse fører til problemer i skolegang, videre utdanning og arbeidsliv Skadene kan ha lang latenstid før de viser seg

18 Kva ser vi etter?

19 Symptomer Førskolebarn: viser ofte mest direkte kva de har vært utsatt for da de er så små at de har vansker for å holde på hemmeligheter Har ikkje forstått hvor viktig det er å ikkje avsløre overgriper Hos disse barna kan man se seksuelt betont lek, språk, samspill eller ved tegninger Eller de viser sinne eller mistillitt, vegrer seg mot å gå hjem, spise eller kle av seg

20 Skolebarn Flinke til å kamuflere sine problemer Diffuse symptomer som er vanskelige å tyde Forstår de sosiale tabuene og at overgrepene må hemmligholdes men er samtidig for små til å se en løsning eller for å kunne skaffe seg hjelp Skolebarn blir i minst grad fanget opp

21 Videre skolebarn.. Typisk er dårlig selvfølelse og selvbilde, preg av skam, innelukkethet, psykosomatiske smertetilstander, konsentrasjonsproblemer, dårlige skoleprestasjoner, tendens til å isolere seg Kan også være utagerende, sinte, kommer i konflikter Er de som sjeldnest avslører overgrepene Forstår det katastrofale ved en avsløring og er redde for ikkje å bli trodd

22 Ungdom Enda tydeligere tegn på dårlig selvbilde Kan bli enten meir tilbaketrukne, innesluttete eller forvirrede, eller de kan bli sterkt utagerende Kan komme med halvkvedede utsagn om at noe er galt, som de i neste øyeblikk trekker tilbake Kan variere mellom innelukkethet og utagering Skoleskulk, rømming, rusmiddelmisbruk og seksuelle forhold

23 Videre ungdom Kan avsløre overgrep fordi de har bestemt seg for å få slutt på dem Redde for å ikkje bli trodd og kan ha en lang fase hvor de prøver deg ut for å se om du tåler å høre og er villig til å hjelpe

24 Kva skal til for at lærer melder frå om sin bekymring for elever?

25 Undersøkelse blant lærere i Bergen Hovedfunn: Ingen av lærerne tok kontakt med konsultasjonsteamet verken med vage eller tydelige tegn på at barnet hadde det vanskelig Først når barnet sjølv eller andre fortalte direkte om overgrep ble saken meldt Lærerne hadde generelt gode kunnskaper om overgrep, men hadde ikkje klart å eanvende denne kunnskapen i det enkelte konkrete tilfellet De har ikkje greid å løfte frem sine fornemmelser om at noe var galt til et bevisst refleksjonsnivå som muliggjorde handling, før barnet eller andre sa klart ifra

26 Hypotese Mangelen på å stille spørsmål til barn om vald, seksuelle overgrep elelr andre alvorlige hendelser har sitt grunnlag i egenbeskyttelse mot ubehag The Silence Response, Barakowsky

27 Kari kom og sa hun måtte snakke med meg fordi hun ikkje hadde det så greitt, hun ville forklare hvorfor hun pleide å ha vondt i magen og ofte gruet seg til å gå hjem. Hun fortalte at stemoren ofte var sint og at hun lugget og knep viss hun ikkje kom seg opp om morgenen. Hun var også blitt dratt etter håret og en gang dratt ut av badekaret.

28 Eg hadde ikkje merket noe. Det er ikkje sikkert eg hadde merket noe viss hun ikkje hadde kommet og sagt det sjølv. Bortsett frå at eg visste hun hadde vondt i magen og at hun hadde kommet noen ganger og sagt at hun har vondt i magen før hun skal hjem.

29 Andre sentrale funn frå undersøkelsen i Bergen Ut frå kva lærerne fortalte hadde ingen av dem forstått at barna ble utsatt for overgrep før barna fortalte dette eksplisitt Ser ut til at overgrep kanskje ikkje var i lærernes tanker i deres møter med elevene sjølv om elevene på ulikt vis ga signal om at noe var galt Lærerne hadde mye kunnskap om overgrep på et generelt nivå

30 Videre funn Lærerne hadde tenkt mye på hvordan de skulle forholde seg til slike saker og fremsto som reflekterte og grundige. Dette tyder på at den nevnte hypotesen ikkje holder mål; overgrep finnes i lærernes verktøyskrin for mulige tolkninger Spørsmålet er hvorfor ikkje verktøyet blir brukt?

31 Lars kom gråtende og svært fortvilet på skolen. Han ville først ikkje si kva det var, men etter litt sa han rett ut at faren slo han. Det rant ut av han episoder hvor far hadde vært voldelig og utsatt for psykisk trakassering. Eg hadde lenge vært bekymret for gutten. Han var utrolig aggressiv både mot lærere og medelever.

32 Han sparket og knuste en dør. Rev smykker av andre elever. Det ble verre og verre, og øynene hans ble svartere etter hvert som dagene gikk. Han var ukonsentrert i perioder. Eg tenkte at nå må eg være en voksen som kan hjelpe, for noe er det her. Allereie i 2 klasse sendte eg han til fysioterapeut fordi han var så stiv i nakken. Handene var så stramme og stive. Eg og helsesøster snakket saman og vi spurte oss kva det er som skjer. Men det var først i 5 klasse han fortalte.

33 Fortolkning av tegn Det er vanskelig å tenke seg at lærerne ikkje hadde gjort seg noen refleksjon om årsaksforhold til de problemer elevene har hatt Meir nærliggende å tenke seg at de har tolket, men ikkje løftet frem sine tolkninger til et bevisst refleksjonsnivå De har dermed vært seg lite bevisst sine tolkninger og hvilke tolkningskategorier de har operert med Erfaringene med barnet er blitt værende på nivået med magefølelse, uro eller, meir sannsynlig, på et tolkningsnivå hvor tolkningene ikkje er eksplisitt formulert og dermed ikkje kunne bli reflektert over

34 Liv var veldig stille ville lite. Hun kom aldri og snakket om noen ting, tok aldri kontakt. Det var sånn ikkje se meg. Hun var veldig spesiell. Hun skrev i stiler at hun hatet sin stefar og at hun ofte gikk til en slektning fordi det ikkje gikk an å være hjemme. Det er greitt når min mor blir full, men eg liker ikkje når han blir det. Han blir så ekkel.

35 Tabu Manglende refleksjon over årsaksforhold ved overgrep kan skyldes temaets tabuiserte status Å hente frem tabuiserte temaer innebærer å gå utover kulturelt kjente eller aksepterte tolkningsalternativer (Jensen, 2005, Leira 2000)

36 Det er gjerne det siste du tenker på Det kan se ut til at tabuiserte og smertefulle fortolkninger først ble gjort etter at barna hadde meir enn antydet en slik samanheng Først når fortolkningsalternativer som er kulturelt aksepterte ikkje lenger var tilstrekkelig kunne hun tenke tanken på at det kanskje var et overgrep

37 Forslag til videre arbeid i Tysvær

38 Avdekking og tiltak Ha systematisk fokus på temaet, med særlig vekt på skoler og barnehager For eksempel ved at konsultasjonsteamet jevnlig deltar på personalmøter ved alle enhetene. Da bør relevante eksempler drøftes, rutiner og prosedyrer gjennomgås. Målsetteing er bevisstgjøring i forhold til tematikken samt økt handlingskompetanse når saker dukker opp. Å utarbeide skriftige handlingsrutiner til bruk i alle ledd (konsultasjonsteamet, barnevernet, skole og barnehage, helsestasjon, ppt, psykisk helsetjeneste og fastlegene)

39 Vider avdekking og tiltak I en situasjon hvor et barn er utsatt for overgrep er en overordnet mållsetting Å sikre barnet beskyttelse mot nye overgrep Skaffe oversikt over og sikre kontakt med de som trenger emosjonell bistand/oppfølging etter seksuelle overgrep mot barn Vil i de fleste tilfeller krevje et samarbeid mellom fleire instanser, som barnevern, politi og spesialisthelsetjenesten Der hvor det er etablert kommunale konsultasjonsteam skal disse bistå arbeidet ved avdekking og videre hjelpetiltak

40 Videre avdekking og tiltak Virkemidler : klare skriftlige rutiner for å tilby offer, pårørende, gjerningsmann og dennes pårørende kontakt med kriseteam, egne oppfølgingstiltak for eksempel innen spesialisthelsetjenesten eller annet

41 Tiltak skole/barnehage Når skolen eller barnehagen er stedet barnet først forteller om overgrep Være obs på reaksjoner hos dem som har vært direkte involvert Være obs på reaksjoner i hele personalgruppen Skolen/barnehagen må få tilbod om bistand til gjennomgang av hendelsesforløp, varslingsrutiner, og andre rutiner ved mistanke om og avdekking av overgrep Må få informasjon om vanlige reaksjoner på overgrep og konsekvenser for fungering i barnehage- og skolehverdagen Ved overgrep mellom elever vil aktuelle tiltak være: råd, bistand til å takle hendelsen med informasjon til elever, informasjon til foreldre, rutiner for å trygge og beskytte offeret, samt sikre at overgiper får hjelp Er overgriper ansatt i skolen; se egen veileder Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn.

42 Referanser Seksuelle overgrep mot barn. Bistandsteamet, Barne og familieetaten i samarbeid med Seksjon for sosialpediatri, Ullevål sjukehus Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet. Sosial og helsedirektoratet Rutinebeskrivelse ved seksuelle overgrep. Nøtterøy kommune Kriser.no Psykososial oppfølging etter kriser og katastrofer. Seksuelle overgrep mot barn Ikkje å sjå for å sleppe å kjenne. Reidun Dybsland og Inge Nordhaug, Fagteam seksuelle overgrep og vold, RVTS-Vest.