Innkalling for Tjenesteutvalget. Saksliste

Transkript

1 Birkenes kommune Innkalling for Tjenesteutvalget Møtedato: Mandag Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 18:00-20:00 Saksnr Tittel Saksliste 026/16 Godkjenning av møteprotokoll /16 Meldinger 1 Informasjon om endring i ettersøksapparat for skadet eller påkjørt vilt i Birkenes 2 Videreføring av legevaktsavtale 028/16 Klagebehandling - Søknad om skadefelling av hjort - Knut Retterholt 029/16 Søknad om konsesjon Tveide - klage på vedtak 030/16 Behandling av søknad om konsesjon - upersonlig boplikt 031/16 Tillatelse til motorisert ferdsel i Tovdalselva under gummibåtfestivalen 032/16 Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fisketider samt sanking av egg og dun. Perioden 1. april mars 2022 Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 14:00 mandag, tirsdag, torsdag og fredag og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Alfred Kylland Leder Anne Stapnes Helse og velferdssjef

2 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 026/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /1790 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 027/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /1790 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. 0T Saksnummer Tittel 1 Endring i ettersøksapparat for skadet eller påkjørt vilt i Birkenes 2 Videreføring av legevaktsavtale

4 Birkenes kommune Stab teknisk Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Tjenesteutvalget Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Merete Holtan Birknes K2 - K40 16/1728 Informasjon om endring i ettersøksapparat for skadet eller påkjørt vilt i Birkenes Administrasjonen informerer: Det er gjort en endring i Birkenes kommune sin organisering av ettersøksapparat for skadet eller påkjørt vilt. Vedlegg: Bakgrunn /saksopplysning: Administrasjonen fikk en henvendelse vedrørende Kjell Erik Stoveland som det viser seg fremdeles står som kontaktperson hos politiets operasjonssentral angående ettersøk for skadet eller påkjørt vilt i Birkenes kommune. Det er gjort følgende endring: Politiets operasjonssentral har fått beskjed per telefon og per mail mandag om riktig kontaktinformasjon i Birkenes kommune. Den samme informasjonen er lagt ut på kommunens nettside samme dato. Videre arbeid: Det arbeides med å formalisere arbeidsforholdet mellom personen i ettersøksgruppen og Birkenes kommune. Ettersøksgruppen består nå av følgende personer: - Tor Øyvind Omdal tlf Kjetil Aamlid tlf Informasjon om endring i ettersøksapparat for skadet eller påkjørt vilt i Birkenes, 16/1728 Side 1 av 1

5 Birkenes kommune Tjenesteområde helse og velferd Mottakere: Tjenesteutvalget Dok. ref. 07/900-15, jp Saksbehandler: ANST Dato: Videreføring av legevaktsavtale Birkenes kommune har over flere år hatt samarbeidsavtale om kjøp av legevaktstjenester fra Kristiansand kommune. Behovet for å fremforhandle ny avtale om legevakttjenester har bakgrunn i økte krav i ny akuttmedisinforskrift og endringer i tjenestetilbudet for øvrig. Dette gjelder blant annet innføring av nødnett med radioterminaler og ny telefoniløsning i legevaktssentral, innføring av Manchester triage system (system for hastegradsvurdering), ombygging av Kristiansand legevakts lokaler, overføring av overgrepsmottak til spesialisthelsetjenesten, samt at 5 avtalekommuner går til andre legevaktordninger i løpet av 2015/2016. Disse, og flere endringer gir stor usikkerhet knyttet til kostnadene for legevaktdrift. Det har vært viktig at nytt forslag til avtale skal bidra til å skape forutsigbarhet for kostnader for avtalekommunene. Dette øker samtidig den økonomiske risikoen for Kristiansand legevakt, noe prissettingen i avtalen (risikopåslag) tar høyde for. Vedlegg 2 "legevakttjenester ved Kristiansand legevakt" gir bakgrunn og informasjon om organiseringen. Ny avtale om legevakttjenester erstatter nåværende samarbeidsavtale om legevaktstjeneste som ble inngått mellom Kristiansand kommune og Birkenes kommune i Ny avtaleperiode er Kristiansand kommune og avtalekommunene har likevel sett det som en riktig løsning å fremforhandle en ny avtale som ivaretar de endringene som har skjedd siden forrige avtale ble utformet. Det legges opp til to ulike avtalemodeller: 1) Natt hele året til en pris av kr. 145 per innbygger 2) Hele døgnet hele året til en pris av kr 301 per innbygger Birkenes viderefører avtalemodell 2. Kostnaden indeksreguleres årlig, justeres iht innbyggertall, og faktureres kvartallsvis. Ny avtale gir en prisøkning på om lag 0,4 mill, Avsatte midler til legevakt i 2016-budsjettet ivaretar økningen. Beregnede utgifter for 2016 etter ny avtale vil utgjøre ca. 1,5 mill. Kristiansand legevakt sine priser for legevaktsamarbeid er basert på at Kristiansand Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND [email protected] Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

6 Birkenes kommune Tjenesteområde helse og velferd kommune verken skal tjene på eller tape på samarbeidet. Men, siden Kristiansand kommune bærer risiko for uforutsette hendelser og uforutsette prisøkninger er det lagt til grunn et «risikopåslag» i prissettingen. Dersom det kommer statlige krav om bemannet legevaktbil, kan kostandene øke noe. Ut over dette, legges det ikke opp til at det vil komme uforutsette prisøkninger. Årsakene til prisøkning er flere. Legevakttjeneste er en spesialisert tjeneste med høyt utdannet personell. Kostnadene har vist seg å øke betydelig siden forrige reforhandling i 2010, når en sammenlikner med den generelle lønns- og prisveksten. Videre stilles det stadig større krav til tjenesten, både med hensyn til faglig innhold, kompetanse og lokaler. I tillegg har 5 avtalekommuner trukket seg fra samarbeidet i løpet av 2015/2016. Akuttmedisinforskriften og øvrige endringer som er redegjort for over, gir økte kostnader og også en usikkerhet i forhold til fremtidige kostnader for drift av legevakt. Nytt forslag til avtale tar høyde for dette, og sørger for en økonomisk forutsigbarhet for avtalepartene t.o.m For Birkenes kommune innebærer dette en utgiftsøkning på om lag kr. 0,4 mill./årlig fra Beløpet vil reguleres årlig etter deflator satt i statsbudsjettet og folketallet beregnes det aktuelle driftsår. Det kan tilkomme økte kostnader på kr. 13 per innbygger/årlig dersom statlige føringer gjør det nødvendig å etablere egen bemannet legevaktbil. Utgifter til legevakt er utgifter som i en eller annen form ville tilkomme Birkenes kommune uavhengig av ny fremforhandlet avtale, og det er økte kvalitets- og kompetansekrav til legevakttjenesten som øker kostnadene. Med hilsen Anne Stapnes Helse- og velferdssjef Vedlegg: Legevakttjenester ved Kristiansand legevakt Endelig avtaleutkast Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND [email protected] Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 2 av 2

7 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 028/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kjell Øyvind Greibesland K2 - K40 16/349 Klagebehandling - Søknad om skadefelling av hjort - Knut Retterholt Administrasjonens forslag til vedtak: I medhold av naturmangfoldloven 18 fjerde ledd, jamfør første ledd bokstav b og annet ledd, tas klagen ikke til følge. Vedtaket begrunnes med at det i klagen ikke har blitt framlagt ny informasjon som tilsier at vedtaket bør omgjøres. Vilkårene for å innvilge skadefelling som omsøkt er ikke oppfylt, og det er derfor ikke hjemmel for å innvilge skadefelling. 0T Behandling av sak vedrørende skadefelling av hjort - gnr bnr Birkenes kommune Vedlegg 1 d - Vedlegg til søknad Vedlegg 1 b - vedlegg til søknad Vedlegg 1 a - Søknad om skadefelling av hjort Vedlegg 11 - Landbruksavdelingas kommentar til kostnadsoverslag - avlingsskade- Knut Retterholt Vedlegg 10 - Endelig avgjørelse på klage på avslag på søknad om felling av skadehjort Vedlegg 9 - Supplerende informasjon Vedlegg 8b - Felling av skadehjort Vedlegg 8 - Viltnemndas behandling Klage - Skadefelling av hjort Vedlegg 7 - Anke på vedtak Vedlegg 6 - Vedtak - Felling av skadehjort Vedlegg 5 - Søknad om felling av skadehjort Vedlegg 4 - Brev fra Aust - Agder Bondelag Vedlegg 3 - Klage på vedtak Vedlegg 2 - Avslag - søknad om skadefelling på hjort (L)(419258) Vedlegg 1c - Vedlegg til søknad - avlingsskader på Retterholt, fra Norsk Landbruksrådgiving Setesdal

8 Saksopplysninger: Knut Retterholt har i brev registrert inn til Birkenes kommune den (vedlegg 1a) søkt om skadefelling av et uspesifisert antall hjort på sin eiendom, gnr 172/1 Retterholt. Innsendt søknad er i prinsippet identisk med innsendt søknad av (vedlegg 5). Denne ble avslått i delegert vedtak av (Vedlegg 6). Avslaget ble påklagd i brev fra Retterholt av (Vedlegg 7). Birkenes Vilt- og fiskenemnd behandlet klagen i egen sak Saken ble enstemmig vedtatt i henhold til administrasjonens innstilling, hvor klagen ikke ble tatt til følge (Vedlegg 8). Saken ble oversendt til Fylkesmannens miljøvernavdeling for endelig avgjørelse i brev av Retterholt sendte supplerende informasjon (vedlegg 9), hvor han ber om tildeling av to frie dyr for å avhjelpe på skadene. Fylkesmannen stadfestet i vedtak av kommunens vedtak om avslag på søknad om skadefelling på hjort (vedlegg 10). Retterholts nye søknad av inneholder ingen momenter som ikke er belyst i saken som allerede var endelig avgjort med vedtak fra fylkesmannens miljøvernavdeling, enten i kommunens behandling, eller i fylkesmannens behandling av saken. Søknaden ble likevel tatt opp til realitetsbehandling, og administrasjonen avslo i delegert vedtak av søknad om skadefelling av hjort på Retterholt (vedlegg 2). Den påklagde Knut Retterholt administrasjonens avslag på søknad om skadefelling av hjort. Klagen kom inn innenfor klagefristen og ble derfor realitetsbehandlet. Tjenesteutvalget imøtekom klagen i møte Følgende vedtak ble truffet: «Klagen tas til følge. Tjenesteutvalget innvilger søknaden om skadefelling av hjort». Administrasjonen vurderte vedtaket som mangelfullt og uten lovhjemmel, og sendte det den til fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder med anmodning om vurdering etter forvaltningslovens 35 tredje ledd. Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder oversatt imidlertid fristen på tre uker til å overprøve vedtaket etter forvaltningslovens 35 tredje ledd. Derimot vurderer fylkesmannen, i vedtak datert Tjenesteutvalgets vedtak som ugyldig etter forvaltningslovens 24 første ledd som sier at enkeltvedtak skal grunngis, og at begrunnelse skal gis samtidig med vedtaket (vedlegg). Videre skriver fylkesmannen følgende: «Kommunen kan gi tillatelse til uttak av hjortevilt for å avverge skade på avling mv., jf. Naturmangfoldloven 18 fjerde ledd, jf. første ledd bokstav b. Vedtak etter nml. 18 er videre å anse som «utøving av offentlig myndighet». Prinsippene i nml. 8 til 12 skal således legges til grunn, og vurderingene skal fremgå av beslutningen, jf. nml. 7». Tjenesteutvalget har ikke gitt noen begrunnelse for å ta klagen til følge. Men henvisning til det ovennevnte lider vedtaket av saksbehandlingsfeil. Videre påpeker fylkesmannen at vedtaket nærmest har gitt Retterholt en blankofullmakt til å kunne ta ut så mange hjort han ønsker. Det er heller ikke satt noen tidsbegrensning på hvor lenge

9 skadefellingstillatelsen gjelder og hvilke typer dyr som kan tas ut. Dette er ikke i tråd med intensjonen i nml. 18 b), hvor skadefelling er ment å være en sikkerhetsventil for å løse akutte problemer knyttet til skade på blant annet avling. Fylkesmannen skriver videre at vedtaket til tjenesteutvalget heller ikke oppfyller de kravene hjorteviltforskriftens 18 stiller til fellingstillatelser. Her står det blant annet: «For vald uten godkjent bestandsplan skal fellingstillatelsen vise hvor mange dyr det tillates felt av de ulike kjønns- og alderskategoriene.» Tjenesteutvalgets vedtak sier heller ikke noe om eierforholdet til viltet. Dette må vedtaket gjøre. Vanlig praksis i slike skadefellinger er at vedtaket bestemmer at viltets verdi skal tilfalle viltfondet i kommunen. Med hjemmel i forvaltningslovens 35 annet ledd, jf. første ledd bokstav c) opphever fylkesmannen Tjenesteutvalget i Birkenes sitt vedtak av , saksnr. 004/16. Saken er på bakgrunn av dette henvist til ny behandling i kommunen. Knut Retterholt er part i saken, og har dermed klagerett på kommunens vedtak av Klagen er kommet inn innenfor klagefristen, og vil derfor realitetsbehandles. Klagen består av klagers eget skriv (vedlegg 3), samt en uttalelse fra Norsk Landbruksrådgivning Setesdal rundt dokumentasjon av beiteskader på innmark (vedlegg 1d, også innsendt sammen med søknad), og et skriv fra Aust-Agder Bondelag ved leder Erik Fløystad (vedlegg 4). Vurdering: Se vedlegg 3 for klagen i sin helhet. Klager hevder kommunen ikke har forståelse for det økonomiske tapet han er påført og at kommunen er partisk i saken. Det bes om at forvaltningslovens 6 vurderes (habilitetsbestemmelsen), samt forvaltningslovens 17 (forvaltningsorganets utredningsplikt m.v.). Siden saken har fått ny saksbehandler, vil ikke spørsmålet omkring habilitet bli videre vurdert. Klager krever at dersom kommunen motsetter seg skadefelling, må kommunen gjennomføre umiddelbare strakstiltak som for eksempel gjerding. Kommunen har ingen plikt til å gjennomføre avbøtende tiltak ved oppstått skade som skyldes hjortevilt, og kommer heller ikke til å gjennomføre slike tiltak. Det er grunneier selv som må gjennomføre avbøtende tiltak. Det er ingen erstatningsordning for skade utført av hjortevilt på jordog skogbruksinteresser. Klager hevder at skadefelling av hjort vil ha god effekt på skadepotensialet. Ved å ta bort hjort som prefererer innmarksbeite vil rekrutteringen til innmarksbeitende hjort reduseres. Argumentet er drøftet i kommunens vedtak av Dersom det er like stor skade på innmarka som det

10 hevdes, og hjortestammen er i den størrelsesorden som det hevdes, mener administrasjonen en skadefelling av et mindre antall individer ikke vil ha noen effekt av betydning på den totale hjortestammen, og derved heller ikke en relevant effekt på skadepotensialet. Da er det heller ikke hensiktsmessig å gi skadefelling. I klagens vedlegg fra Aust-Agder Bondelag (vedlegg 5) er det anført at «i kommunens vurdering innrømmes det at skader på Retterholt sine jordbruksarealer er betydelige, så vidt betydelige at skadefelling vil ha liten virkning eller at forebyggende tiltak som gjerding vil være klart lønnsomt». Dette er ikke korrekt i forhold til hva som er anført i kommunens vedtak. Det som er anført, er at det er vurdert som tilfredsstillende dokumentert at det er oppstått en skade. Skadens omfang og størrelse er ikke vurdert i behandlingen av saken. Dette har først blitt framlagt fra kommunens landbruksavdeling nå til klagebehandlingen, etter at søker viser til manglende saksopplysning i sin klage. I kommunens vedtak er det imidlertid vist til, jfr tidligere avsnitt, at et skadefellingsuttak av et mindre antall dyr, uavhengig av skadens omfang, ikke vil ha en relevant effekt dersom den gjenværende delen av stammen fremdeles er betydelig større enn uttaket av skadegjørende hjort. Se senere avsnitt og vedlegg 11 for administrasjonens vurdering av skadens omfang. Bondelaget hevder kommunen er likegyldig til omfanget av påstått skade på Retterholts arealer, at viltlaget har en målsetning om en alt for høy hjortestamme og at viltlaget eller kommunen må iverksette forebyggende eller strakstiltak for å avverge skade. Se tidligere kommentarer omkring kommunens plikt til å gjennomføre avbøtende tiltak, og senere avsnitt om skadens omfang. Det fremstår her som sannsynlig at bondelaget ikke har satt seg inn i verken viltlagets avskytningspolitikk, utdelte kvoter eller fellingsresultater for viltlaget samlet eller for Retterholt isolert de siste årene, før de har uttalt seg til fordel for Retterholt i denne saken. Vegusdal viltlag er i dag om lag dekar stort. Det ble i 2014 felt sju hjort innenfor arealet, og i 2015 ble det felt åtte hjort. Dette utgjør om lag dekar tellende areal bak hver felte hjort i Den høyeste tettheten av hjort i viltlaget er imidlertid i området hvor Retterholt har sin eiendom. Retterholt var tidligere en del av viltlaget, og hadde anledning til å felle to hjort hvert av årene 2013 og 2014, men felte bare et enkelt dyr hvert år. I tillegg ville han kunne ha fått tildelt ytterligere minst én fellingstillatelse hvert enkelt år dersom han hadde fylt sin opprinnelige kvote. Dette er opplyst i tidligere saksgang. Retterholt ville med overveiende sannsynlighet fått anledning til et tilsvarende uttak også i 2015 dersom han hadde blitt værende i viltlaget. Retterholt har med andre ord selv hatt muligheten til å forebygge den oppståtte situasjonen, men har på eget initiativ valgt å forlate viltlaget, selv om han visste eller burde ha visst at dette medførte at muligheten til å få tildelt hjort gjennom ordinær tildeling falt bort som følge av at han ikke tilfredsstiller kommunens minsteareal for godkjenning av hjortevald, som er dekar. Denne grensen er absolutt. Når det i supplerende skriv til fylkesmannen av ønskes tildelt to frie dyr, som tilsvarer størrelsen på tidligere tildelinger, og med overveiende sannsynlighet ville ha fått ved godkjenning av et nytt vald like over daa, kan søknaden om skadefelling dessverre fremstå som et forsøk på å omgå regelverket for ordinær tildeling av hjort, uavhengig av skadens omfang.

11 Norges Landbruksrådgivning Setesdal har i vedlegg 1d gjort rede for hvilket skadeomfang det hevdes å være på eiendommen. For å få et faglig grunnlag til å gjøre en vurdering av skaden, har Birkenes kommunes landbruksavdeling utarbeidet et notat basert på Norges Landbruksrådgivning sitt overslag av kostnader. Landbruksavdelingens vurdering (vedlegg 11) vises til uklarheter rundt dokumentasjonen, herunder alderen på enga. Retterholt har selv opplyst at enga trolig var 4-6 år gammel ved klagetidspunkt, og dermed var moden for gjenlegg, selv uten skaden hjorten har påført. Ut fra dette kan beitende hjort på ingen måte alene legges til grunn som årsak for at enga må gjenlegges og da heller ikke grunngi at kostnadene knyttet til hjortens skade på enga er hele kostnaden ved gjenlegg. Skadeomfanget, uavhengig om man velger å legge kommunens eller landbruksrådgivningens argumentasjon til grunn, er således ikke grunnlaget for at søknaden er avslått. Avslaget beror på at øvrige vilkår i naturmangfoldlovens 18 ikke er oppfylt, og at det dermed ikke er hjemmel til å gi skadefellingstillatelse. I henhold til lovverket er det et absolutt krav at alle vilkår skal være oppfylt før skadefelling kan gis. 1. Tiltaket må avverge skade på avling 2. Det må være gjennomført forsøk på forebyggende tiltak 3. Tiltaket skal ikke kunne oppnås på annen tilfredsstillende måte Vedrørende punkt 1 har en argumentert for at det er dokumentert en skade på avling, men at et uttak av et mindre antall dyr, eksempelvis to, ikke vil ha vesentlig effekt på skadens omfang dersom det er ti eller flere dyr på arealene, slik søker viser til. Da er minst 80 % av skadepotensialet fremdeles til stede. Vedrørende punkt 2 er dette drøftet med Miljødirektoratets jurister på fagområdet. De uttaler «at forebyggende tiltak må være forsøkt (i rimelig utstrekning) før man tillater felling står ikke klart i loven, men er likevel en klar forutsetning. Man skal velge den for naturen mest skånsomme løsning. Kommunen må kun tillate felling der dette etter omstendighetene er nødvendig, og det ikke finnes annen mildere metode for å løse problemet.» Retterholt har ikke gjennomført noen avbøtende eller forebyggende tiltak for å begrense skadeomfanget. Vilkåret er dermed ikke innfridd. Vedrørende punkt 3 er det argumentert med at Retterholt selv kunne bidratt til å forebygge skaden på flere måter: Ved å felle et større antall dyr i sesongene 2013 og 2014, samt forsøke å felle hunndyr dersom dette var en mulighet. Ved å forbli i viltlaget for på denne måten få tildelt hjort gjennom ordinær tildeling. Ved å gjerde inne områder som er sterkt utsatt for beiting, eller på annen måte forsøke å holde hjort borte fra arealene. Det kunne også vært aktuelt å leie tilgrensende arealer fra naboer for å tilfredsstille kommunens minsteareal og dermed få egen tildeling gjennom hjorteviltforskriftens 21. Slik administrasjonen ser det foreligger det ikke tilfredsstillende dokumentasjon på at disse tre

12 vilkårene er oppfylt, og det foreligger følgelig ikke hjemmel til å innvilge skadefelling som omsøkt. Det har etter administrasjonens vurdering ikke kommet inn ny informasjon i saken som tilsier at det er grunnlag for å ta klagen til følge. Administrasjonen vil oppfordre Retterholt til på ny å søke samarbeid med Vegusdal viltlag for å få tildelt kvote derfra, eller forsøke leie en del av en nabo teig slik at minstearealet på oppnås og nytt hjortevald kan etableres med tilhørende kvote kommende sesong. Relevant hjelp til dette vil kunne gis ved forespørsel til kommunen. Anbefaling: Klagen tas ikke til følge, da det ikke foreligger hjemmel for å innvilge tillatelsen. Saken oversendes fylkesmannen i Aust-Agder for endelig avgjørelse.

13 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 029/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjørn Stormoen K2 - V62, GNR - 91/3 15/3206 Søknad om konsesjon Tveide - klage på vedtak Konsesjonssøker: Ingunn Gløersen Tveide, Tveide, Gnr 91/3 i Birkenes Administrasjonens forslag til vedtak: Klage på avslag om konsesjon på gnr 91 bnr 3, gnr 90 bnr 2, gnr 87 bnr 15, 16, 25 og 27 i Birkenes kommune imøtekommes ikke. En kan ikke se at det er behov for å utsette vilkåret for tilflytting med 5 år får å sette våningshuset i tilfredsstillende stand eller bygge nytt. Begrunnelse for vedtaket kommer ellers fram av vurderinger og konklusjon i saken. Vedtaket er gjort etter konsesjonsloven 5 og 11. Saken oversendes Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder for endelig vedtak. 0T øknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 28 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 28 Tilleggsopplysninger Søknad om konsesjon - Tveide 0928_91_3_Tveide-Gårdskart Klage på vedtak Tilstandsrapport vedrørende gammelt gårdshus Befaring - Gnr 91 Bnr Vollane, Tveide i Birkenes Kommentarer til søknad om konsesjon erverv av fast eiendom - søknad om begrenset fritak for boplikt

14 Saksopplysninger: Konsesjonssøker: Ingunn Gløersen Tveide Konsesjonssøker ervervet i november 2014 gnr 91 bnr 3 i Birkenes kommune. Konsesjonssøker er bosatt på gård på Gran på Hadeland som samboeren overtok på odel i Huset på eiendommen gnr 91 bnr 3 i Birkenes kommune trenger opprustning. Hun kan derfor ikke oppfylle boplikten i henhold til konsesjonsloven og søkte derfor om konsesjon i november 2015 og 5 års utsettelse med boplikten. Etter delegert myndighet ble søknaden ikke imøtekommet. Avgjørelsen ble påklaget i januar Klagebehandlingen blir nå lagt fram for politisk behandling. For beskrivelse av eiendommen, lovgrunnlaget mm. vises det til førstegangsbehandling av søknaden som er vedlagt. Vurdering: Gjennomgang av punkter i konsesjonssøkers klage Advokat Lars Ths. Rodvelt har skrevet klagen på vegne av konsesjonssøker. Nedenfor følger en gjennomgang av de viktigste punktene i klagen og administrasjonens kommentarer og vurderinger til de enkelte punktene. A. Forhold knyttet til saksbehandlingen I klagebrevet legges det vekt på at kommunen ikke har foretatt befaring: «Kommunen har ikke foretatt befaring. I enhver konsesjonssak må det foretas befaring sammen med erverver slik at søker får anledning til å redegjøre for praktiske forhold ved eiendommen». At det må foretas befaring er ikke rett i forhold til gjeldende rundskriv M-2/2009, Konsesjon og boplikt. Under pkt 11.1 Saksutredning, tas forhold rundt befaring opp. «Det kan være nødvendig å foreta befaring for å framskaffe eller kontrollere opplysninger. Eieren og brukeren kan ikke kreve at det holdes befaring, og de kan heller ikke motsette seg at det avholdes befaring eller foretas oppmåling..» I forbindelse med klagebehandlingen har administrasjonen likevel valgt å foreta en befaring av våningshuset på eiendommen for å kontrollere opplysninger som har kommet i forbindelse med klagen. Vurderinger i forbindelse med denne befaringen følger i eget avsnitt seinere i

15 saksframstillingen. Vurdering av bosettingshensynet. Det står videre i klagen: «I tillegg vises til rundskriv M-2/2009 pkt Her instrueres kommunen om at «det må avklares om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og ved hvilken tyngde». Denne avklaring er det ikke redegjort for.» Det er riktig at det ordet bosettingshensyn ikke er brukt i saksframstillinga. Det kommer imidlertid fram av vurderingen i saken at boligen ligger sentralt og at det kan påregnes at andre ville ervervet eiendommen og flytte til innen fristen konsesjonsbehandlingen setter. Vurdering i forhold til bosettingshensynet har heller ikke vært avgjørende for konklusjonen i saken. B. Bemerkninger til kommunens vurderinger 1. Om utsettelse av boplikten er en driftsmessig god løsning I klagen vises det til en forpaktningsavtale som er godkjent av kommunen som løper fram til Gjeldende forpaktingsavtale var med tidligere eier og løp fram til Det går ikke fram av kommunens arkiver at noen ny forpaktningsavtale er godkjent. Etter det som foreligger hos Birkenes kommune er det derfor ingen forpaktningsavtale som gjør det unødvendig å bo på gården. Administrasjonen har etterlyst om det foreligger avtaler med ny eier, men har til nå ikke fått tilbakemelding på dette. (tirsdag 24.5.) 2. «Uheldig viss våningshuset blir stående tomt» Denne setningen må ses i sammenheng med vurderingen av om hvorvidt det er behov for å bruke 5 år på å sette huset i stand. Behovet for 5 års utsettelse må ses i forhold til hva som er reell tidshorisont for planlegging og istandsetting av eksisterende hus eller nybygg.

16 Det skrives i klagen at huset holdes oppvarmet, vedlikeholdes og lys kontrolleres mm og på den måten etterses. Dette har ikke relevans i forhold til å vurdere om et hus er bebodd eller ikke. Beboelse er også knyttet til hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. En eier som selv bor på eiendommen vil ha større mulighet til å ivareta eiendommens ressurser enn den som ikke gjør det. Dette er ikke bare knyttet til at våningshuset holdes vedlike og etterses. Dette punktet må også vurderes sammen med punkt 4 i klagen: «Ikke behov for å bruke 5 år på å sette huset i stand» Dette er en vurdering og er derfor ikke naturlig nok ikke gjengitt i noen lov, forskrift eller rundskriv. Med klagen følger en tilstandsrapport fra Byggmester Karlsen AS. Den konkluderer med en anbefaling om å rive huset og bygge et nytt som erstatning for det gamle. Administrasjonen hadde befaring på eiendommen hvor fagkyndig person fra kommunen var med, se vedlagte befaringsrapport. Rapporten til administrasjonen konkluderer med at huset er beboelig slik det framstår i dag. Det er ingen store råteproblemer og huset har de kvaliteter som skal til for å kunne danne grunnlag for en omfattende restaurering. Det er naturlig et det foretas en grundig oppgradering i forbindelse med et eierskifte. Selv om det er aktuelt å gjøre forholdsvis omfattende arbeider er det ikke behov for en plan- og byggeperiode på 5 år eller mer slik det søkes om. Ved befaringen ble det fra administrasjonens side etterlyst en handlingsplan for renoveringsarbeidet. I brev mottatt svarer adv. Rodvelt på vegne av søker. Brevet gir ingen nye opplysninger eller konkrete planer for det videre arbeidet med huset. Det er enda usikkerhet om huset skal rives eller gjennomgå en full restaurering. Det skrives videre i samme brev at tidsramme for innflytting bør settes til minimum 4 år fra nå. I praksis er dette samme tidsramme som tidligere. 3. Tilbakeholdenhet ved kjøp av flere landbrukseiendommer I saksutredningen er det henvist til rundskriv M-2/2009 hvor det vises til at en bør være tilbakeholden med å gi konsesjon til kjøp av flere landbrukseiendommer hvor formålet er å opprettholde dem som selvstendige bruk. Konsesjonssøker og samboeren har ervervet hvert sitt gårdsbruk med krav til bo- og driveplikt. Driveplikten kan opprettholdes ved bortleie av dyrka arealer på 10-års skriftlig kontrakt. Det vil imidlertid være boplikt på begge eiendommer. Boplikten oppstår i dette tilfellet ut fra eiendommens størrelse. Den har mer enn 25 daa jordbruksareal og mer enn 500 daa produktiv skog og har bolig som er eller har vært brukt som helårsbolig, jfr. konsesjonsloven 5. Videre skal erververen ta

17 eiendommen som sin reelle bolig, jfr. konsesjonsloven 6. Samboerparet har her to landbrukseiendommer som det løper boplikt på samtidig. En har forståelse for deres livssituasjon hvor de nå besitter to landbrukseiendommer med delvis samtidig boplikt. Boplikten er personlig og uavhengig av bosettingssituasjonen i området. En skal derfor være forsiktig med å trekke en slutning om kapitalplassering slik det er gjort i søknadsutredningen. Vurderingen i forhold til dette punktet har ikke vært avgjørende for konklusjonen i saken. Vurderinger Hovedspørsmålet i denne saken er hva som er nødvendig tidsforbruk for å planlegge og sette i stand våningshuset til tilfredsstillende standard, eventuelt å rive nåværende hus og bygge nytt. Med klagen fulgte også en tilstandsrapport utført av byggmester Karlsen AS. Administrasjonen var sammen med representanter for søker på befaring Det vises til vedlagte rapporter. Rapporten fra byggmester Karlsen AS konkluderer med at restaurering ikke vil lønne seg og det anbefales å rive huset for å bygge et nytt. Administrasjonens rapport konkluderer med at huset er beboelig slik det framstår i dag men at det er behov for en grundig oppdatering for at huset skal framstå som en tidsmessig bolig. Det er ingen synlige store råteproblemer i bærende konstruksjoner og huset har de kvaliteter som skal til for å forsvare og danne grunnlag for en omfattende restaurering. Det er fagmessig forsvarlig å få gjort de nødvendige utbedringer i løpet av langt kortere tid enn 5 år. Brev fra søker v/ adv. Rodvelt datert gir ingen ytterligere avklaring om søkers videre planer for våningshuset, men prioritet 1 er å restaurere våningshuset fullt. Søker har også blitt forelagt spørsmålet om en tre års utsettelse ville være tilstrekkelig til å klargjøre huset for innflytting. I brev datert 26. april står det at fritakssøknaden subsidiært kan begrenses til utsettelse av boplikten med inntil 4 år. I siste setning i brevet er dette formulert slik: «Samlet tidsramme for disse viktige spørsmål fram til innflytting bør dermed settes til minimum 4 år fra nå». Siste setning vil i praksis si samme tidsforbruk som i opprinnelig søknad. Det har vært en viss praksis i Birkenes kommune i lignende saker å innvilge konsesjon på vilkår om tilflytting innen 3 år i første omgang og deretter eventuelt innvilge ytterligere 2 år viss en ser at

18 arbeidet med å forberede tilflytting er i gang. Siden søker her etter forespørsel opprettholder sin opprinnelige søknad kan administrasjonen ikke se at det er grunnlag for å delvis imøtekomme søknaden ved å innvilge konsesjon på vilkår om tilflytting innen 3 år. Konklusjon og anbefaling Ved erverv av bebygd landbrukseiendom som består av mer enn 500 daa produktiv skog eller hvor jordbruksarealet er mer enn 25 dekar jordbruksareal innen nær familie er ervervet konsesjonsfritt viss erverver bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år, jfr. konsesjonsloven 5. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Søker har søknad begrenset fritak for boplikten for minimum 5 år av følgende grunner: Søkers samboer overtok en gård på odel i Gran på Hadeland i desember Det er bo- og driveplikt på denne eiendommen. De regner med å ha en grei og forsvarlig drift på denne eiendommen i løpet av kommende 5 år. Hovedbygningen på gnr 91 bnr 3 i Birkenes kommune har behov for grundig opprusting. Søker regner med at nødvendig opprusting kan gjøres innenfor en ramme på 5 år. Etter forespørsel om konsesjon på vilkår om tilflytting innen 3 år ville være tilstrekkelig opprettholder søker ved å se behov for minimum 4 år fra nå før tilflytting. Dette blir i praksis det samme som 5 år fra høsten En har forståelse for at søkers livssituasjon gjør det vanskelig å oppfylle vilkårene om boplikt på to gårdsbruk samtidig. Gnr 91 bnr 3 i Birkenes kommune krevde søker lagt til seg som best odelsberettiget og har dermed selv valgt å komme i denne situasjonen. Begge tilstandsrapporter viser at det er behov for å oppgradere våningshuset på eiendommen. Administrasjonen kan imidlertid ikke se at det er behov for utsettelse av vilkåret om tilflytting med 5 år ut over kravet om tilflytting innen ett år fra ervervsdato. På denne bakgrunn kan ikke klage på opprinnelig vedtak tas til følge. Øvrige forhold knyttet til konsesjonssøknaden ble vurdert i opprinnelig behandling av

19 konsesjonssøknaden. Saken oversendes Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder for endelig behandling.

20 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 030/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Linda Johansson K2 - V62, GNR - 84/1, GNR - 16/352 86/2 Behandling av søknad om konsesjon - upersonlig boplikt Administrasjonens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 9 siste ledd og 2, avslås søknad om konsesjon for ikke å oppfylle den lovbestemte boplikta etter 5 andre ledd på eiendommen gnr 86 bnr 2 og gnr 84 bnr 1. Dette endrer ikke tidligere vedtak i sak TJEN 024/08, som betyr at søker først må flytte til eiendommen når ingen av hans foreldre lenger bor der. 0T Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til kosesjonsloven av 28. november 2003 nr 98 Tilleggsopplysninger Gårdskart Saksopplysninger: David Wang overtok eiendommen konsesjonsfritt I vedtak TJEN 024/08 ble det gitt utsettelse av boplikten så lenge en eller begge foreldrene til David Wang bor fast på eiendommen. Søkers foreldre er etter kommunens kjennskap fortsatt bosatt på eiendommen og søknaden er fremsatt innen fristen.

21 Saken blir sett på som prinsipiell ettersom det søkes om lemping av lovpålagt vilkår for konsesjonsfrihet og legges derfor frem for Tjenesteutvalget for avgjørelse. Kort om eiendommen: Landbrukseiendommen Bjørnbruket, gnr 84 bnr 1 og gnr 86 bnr 2. Eiendommens bygningsmasse jf. søknad inkluderer: Bolighus i middels stand Anneks i god stand Driftsbygning i middels stand Garasje i dårlig stand Landbrukseiendommens arealer i dekar jf. gårdskart: Gnr/bnr Totalareal Fulldyrka Produktiv Annet areal jord skog 84/1 og 86/2 737,1 2,5 695,6 39 Det har vært en del endringer i arealene på eiendommen siden David Wang overtok i Jordbruksarealet er redusert betydelig. 6,1 dekar jord er plantet til med juletrær og rundt dekar jord ble solgt til kommunen og omregulert i kommuneplan til fremtidig samferdselsanlegg og infrastruktur. Opplysninger fra søknaden: Det er ikke drift på eiendommen, annet enn nødvendig hogst av eldre skog. Søkers foreldre bor på gården så lenge de kan og vil. Boretten er tinglyst. Bygninger på eiendommen og kulturlandskapet vedlikeholdes og pleies jevnlig. Søker er på eiendommen minst en dag per uke

22 om vinteren, og minst to dager per uke som sommeren. Wang er agronom, men lever av forretningsdrift. Han kjøpte eiendommen for å gi sine foreldre mindre «byrder» på sine pensjonistdager ved at de slipper å tenke på drifts- og vedlikeholdsutgifter samt arbeid med dette. Arbeid har ført Wang til Mandal hvor han driver forretning i Amfisenteret. Han driver også en forretning i Lyngdal 3 mil vestover, og starter en forretning i Farsund mai Butikkene vil i 2016 omsette for millioner og krever intensiv oppfølging. Det ville vært vanskelig, om ikke umulig å drive disse forretningene fra Birkenes uten fare for tap. Wangs kone jobber som sykepleier i Lyngdal, og tar vare på sin gamle mor i Farsund. Søkers foreldre sliter med helsen, og det er usikkert hvor lenge de kan bli boende på eiendommen Bjørnebruket. Wang ønsker i utgangspunktet ikke å selge eiendommen da den har vært i slekten i flere hundre år. Hans datter Melissa Wang har ytret sterkt ønske om å overta/bosette seg på eiendommen hvis hun får jobb på Sørlandet. Hun er ferdig utdannet politi denne sommeren, men vil ikke ha penger til å kjøpe eiendommen nå. Wang vil da fortsatt eie den i uoverskuelig fremtid. Plan B er i henhold til søknaden å leie bort til fremmede. Søker skriver at han uansett har interesse av å holde eiendommen i hevd og skikk. En kontinuerlig prosess av vedlikehold er foretatt så lenge Wang har hatt eiendommen og vil fortsette. Det ble i 2015 satt inn ny original gatedør til nesten ,- og til sommeren vil søker starte med reparasjoner av garasjen. Skogen er uthogd, men vil bli hogd der det er nødvendig ift. alder etc. På bakgrunn av disse forholdene søker Wang om varig personlig fritak for boplikt på eiendommen. Vurdering: Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er

23 mest gagnlige for samfunnet, jf. konsesjonsloven 1. David Wang overtok eiendommen konsesjonsfritt I vedtak TJEN 024/08 ble det gitt utsettelse av boplikten så lenge en eller begge foreldrene til erverver bor fast på eiendommen. Boplikten er en betingelse for konsesjonsfrihet. Dersom eiendommen har bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig, og eiendommen består av mer enn 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter 5 første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst fem år jf. konsesjonsloven 5 annet ledd. Boplikten tar sikte på å ivareta hensynet til bosetting, hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Den som ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen må følgelig søke konsesjon. Konsesjonsloven 9 fjerde ledd sammenholdt med første ledd angir de momenter som tillegges vekt dersom en odelsberettiget eller nær slekt søker konsesjon fordi boplikten etter konsesjonsloven 5 annet ledd ikke skal oppfylles: Særlig vekt - Hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Alminnelig vekt Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene. Korrigerende moment Eierens tilknytning til eiendommen og livssituasjon. Rundskriv M-2/2009 gir føringer for tolkning av momentene: Bosettingshensynet «Etter konsesjonsloven 9 første ledd nr. 2 er bosettingshensynet et forhold det skal legges særlig vekt på. Dette innebærer at det må avklares om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og med hvilken tyngde. Det må tas stilling til om det er nedgang eller fare for nedgang i folketallet i denne delen av kommunen. Bosettingshensynet kan bl.a. tilsi at søknaden avslås, eller at det i konsesjonsmeddelselen stilles vilkår om boplikt. Landbruksmyndighetene har plikt til å vurdere om det er nødvendig å sette vilkår om personlig boplikt».

24 Eiendommen ligger sentralt på Birkeland i et område hvor det ikke er nedgang i folketallet eller fare for nedgang i folketallet. Bosettingshensynet er derfor ikke gjeldende. Driftsmessig god løsning «Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. Det skal derfor legges vekt på om ervervet innebærer en "driftsmessig god løsning", jf. 9 første ledd nr. 3. Det må foretas en konkret vurdering der det bl.a. er av betydning hvilken driftsform som er påregnelig for området. Det må videre legges vekt på arronderingsmessige forhold, herunder bl.a. hvordan grensene er trukket og om eiendommen består av flere teiger og i så fall hvor lang avstand det er mellom dem. Driftsmessige gode løsninger forutsetter rasjonelle driftsenheter. Hva som er rasjonelle driftsenheter vil endre seg i takt med utviklingen innen landbruket. Ved kjøp av tilleggsarealer er det viktig at ikke avstanden mellom eiendommene blir for stor». Dette hensynet synes ikke veldig relevant for vurdering av denne saken. Det kan være et spørsmål om eiendommen bedre ville egne seg som tilleggsjord til en annen nærliggende landbrukseiendom. Likevel tilfredsstiller eiendommen arealkravene til odlingsjord og kan bestå som en egen driftsenhet. Punktet blir ikke nærmere utredet. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet «Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Departementet antar at en eier som selv bor på eiendommen sin har større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Selv om verken hensynet til bosettingen eller kulturlandskapet gjør seg gjeldende, eller selv om disse hensynene bare i liten grad gjør seg gjeldende, kan hensynet til en helhetlig ressursforvaltning tilsi at konsesjon avslås, eller at det stilles vilkår». Eiendommen har begrenset med jordressurser men 695,6 dekar produktiv skog hvor 579,6 dekar er skog på høy bonitet. Wang beskriver i søknaden at skogen er uthogd, men at det fortsatt vil hugges i skogen ved behov. Kommunen legger til grunn at også planting, ungskogpleie og annen nødvendig pleie av skogen foretas når det er behov. Skogen krever oppfølging og ikke minst det tilplantede juletrefeltet. Administrasjonen vurderer at en eiendom normalt best blir ivaretatt når eier selv bor på eiendommen. Denne landbrukseiendommen har lite jordbruksarealer og er

25 derfor noe mindre arbeidsintensiv med tanke på forvaltning av jorda. Eiendommen har på den andre siden et sentrumsnært boligtun med driftsbygning hvor stell og vedlikehold i stor grad vil påvirke kulturlandskapet i området. Sentrumsnær beliggenhet taler for at hjemmelshaver selv bør bebo- og herfra skjøtte eiendommen. «Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Det kan gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene». Eiendommen har et sentrumsnært boligtun med driftsbygning hvor stell og vedlikehold i stor grad vil påvirke kulturlandskapet i området. Det er ikke anført noen momenter i saken som tilsier at landskapsbildet, mangfoldet i naturen eller kulturhistoriske verdier vil bli redusert. Kommunen ser likevel at eiendommen og kulturlandskapet best vil forvaltes ved at eier selv bebor eiendommen. Eiendommens størrelse og avkastningsevne «Med eiendommens størrelse siktes det til eiendommens totalareal på samme måte som begrepet bruksstørrelse i tidligere odelslov 27 a. Av større betydning ved avveiningen er likevel størrelsen på det produktive arealet og dets avkastningsevne. En vurdering av eiendommens avkastningsevne bygger på en framtidsrettet vurdering av hva som er påregnelig avkastning. Produktive arealer vurderes på bakgrunn av arealenes landbruksmessige produksjonsegenskaper. Også påregnelig avkastning utover tradisjonelle landbruksinntekter må trekkes inn, herunder avkastning fra tilliggende rettigheter som for eksempel jakt og fiske, turisme og utleie av hytter». Eiendommen er av middels størrelse hvor det meste av ressursene ligger i skogen. Det er ikke påregnelig med jordbruksdrift eller husdyrdrift av større omfang på eiendommen. Tidligere har det imidlertid vært drevet med både gris, høns og litt sau på bruket. Det har det også vært en gårdsbutikk og det har vært drevet med gårdsturisme. De senere årene har likevel eiendommen avgitt en del jord til kommunen og noe er plantet til med et juletrefelt. Betingelsene er dermed endret noe for videre husdyrdrift på eiendommen. Kommunen har ikke informasjon om andre tilliggende rettigheter som jakt, fiske, utleiehytter eller annet. Det er god grunn til å anta at det ikke tilligger rettigheter som gir en større avkastning. Det tilplantede juletrefeltet vil kreve oppfølging, samt at det er en inntektskilde til landbrukseiendommen. Skogressursene som for det meste ligger på høy bonitet vil være den største påregnelige inntektskilden selv om søker beskriver skogen som uthugget. Skogressursene er en fornybar ressurs som vil gi mer inntekter i fremtiden når den skjøttes godt. Eiendommen vil ikke alene kunne gi nok inntektsgrunnlag for å leve av eiendommen, men den vil kunne gi næringsinntekt av et begrenset omfang. Eiendommens størrelse og avkastning taler ikke for fritak for personlig boplikt.

26 Husforholdene «Det skal legges vekt på husforholdene på eiendommen. Ved denne vurderingen skal alle bygningene som står på eiendommen tas i betraktning. Boplikt etter konsesjonsloven 5 annet ledd gjelder eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig. Er det dårlige husforhold på eiendommen, må en følgelig vurdere om eiendommen er egnet til, og kan fungere som boplass. Ved denne vurderingen må det sees hen til eiendommens beliggenhet, muligheter for oppgradering til vanlig god standard med innlagt strøm, vann og kloakk, veiforhold til eiendommen m.m. Det må videre tas stilling til om det er påregnelig at andre vil erverve eiendommen til boligformål». Bebyggelsen med unntak av garasjen beskrives å være i middels til god stand. Eiendommen er bosatt i dag og kommunen legger til grunn at eiendommen har tilfredsstillende husforhold og at den fungerer som boplass. Det er påregnelig at andre vil erverve eiendommen til boligformål. Husforholdene taler ikke for fritak for boplikt. Tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon «Disse momentene kan bare tillegges vekt som korrigerende moment. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende. Søkers tilknytning til eiendommen kan være av ulik karakter. En søker som er oppvokst på gården vil ofte ha sterk tilknytning til den, men også annen form for tilknytning som for eksempel besøk i ferier, familietilknytning m.m. omfattes av uttrykket. Eksempler på at hensynet til søkers livssituasjon gjør seg gjeldende kan være forhold knyttet til arbeids- eller utdannelsessituasjon, familiære, helsemessige eller andre sosiale forhold». Det er søkerens livssituasjon som er oppgitt som hovedgrunn til at det søkes om konsesjon med fritak for den personlige boplikten. Ettersom eiendommen har vært i slekten i flere hundre år ønsker ikke Wang å selge eiendommen. Wang er bosatt i Mandal og driver flere forretninger i Vest-Agder. Hans kone jobber som sykepleier i Lyngdal og tar vare på sin gamle mor i Farsund. Det er imidlertid ikke uvanlig at kjøpere av landbrukseiendom eller familie som overtar landbrukseiendom har bosted et annet sted før de overtar gården. Det er også normalt at man har et arbeidsforhold der man er bosatt. Dette kan ofte løses ved at man gir en utsettelse av boplikten i en tidsbegrenset periode mens erverver forsøker å skaffe seg nytt arbeid i nærheten av gården. Dette er imidlertid ikke omsøkt eller aktuelt for denne søknaden. Wang driver selv forretningsvirksomhet som han mener krever hans tilstedeværelse og med fare for å bli utsatt for inntektstap dersom han flytter til Birkenes. Ettersom det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen vil livssituasjonen kun bli avgjørende for utfallet av saken hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas. Samlet vurdering og vekting av momentene:

27 «Konsesjonsloven 11 annet ledd fastsetter at myndighetene har plikt til å vurdere spørsmålene knyttet til boplikt, jf. begrepet skal. Myndighetene skal da foreta en vurdering av om det er påkrevd å sette vilkår om boplikt og vurdere om plikten skal være personlig eller ikke. Om et vilkår er påkrevd må vurderes i lys av hensynet til bosettingen, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. I noen tilfeller kan de hensyn som begrunner boplikten tilsi at det stilles vilkår om at plikten skal være personlig og vare i fem år, eller at plikten kan oppfylles ved bortleie og ha lengre varighet. Vurderingstemaene blir om ett eller flere av de aktuelle hensynene som begrunner boplikten gjør seg gjeldende med tilstrekkelig tyngde, og i tilfelle om det er påkrevd å sette vilkår om (personlig) boplikt. Det er altså ikke nødvendig at samtlige hensyn gjør seg gjeldende. Bosettingshensynet alene kan for eksempel være tilstrekkelig til å stille vilkår om boplikt». Bosettingshensynet er ikke gjeldene i den delen av kommunen hvor landbrukseiendommen ligger. Bosettingshensynet taler derfor ikke mot at konsesjon han innvilges med fritak fra den personlige boplikten. Det er ikke lagt frem informasjon som tilsier at landskapsbildet, mangfoldet i naturen eller kulturhistoriske verdier vil bli redusert. Kommunen ser likevel at eiendommen og kulturlandskapet best vil forvaltes ved at eier selv bebor eiendommen. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning ses i sammenheng med eiendommens størrelse og avkastningsevne. Eiendommen har begrensede ressurser, i hovedsak skog og et juletrefelt på 6,1 dekar. Spørsmålet er om kulturlandskapet, bygningsmasse og disse skogressursene best forvaltes om eier selv bor på eiendommen. Det vurderes at det også i denne saken er høyst sannsynlig at ressursene best ivaretas når eier selv bor på eiendommen, spesielt med tanke på den sentrumsnære beliggenheten. Husforholdene er tilfredsstillende for bosetting og det er påregnelig at andre vil ønske å erverve eiendommen til boligformål. Selv om eiendommen har knapt igjen med jordressurser og skogen har begrensede ressurser, så vurderer administrasjonen at hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet gjør seg gjeldende i en slik grad at søknad om konsesjon med lemping av konsesjonsvilkår avslås fordi eier ikke selv kan eller vil oppfylle boplikten. Husforholdene og eiendommens størrelse og avkastning forsterker denne vurderingen. Ettersom administrasjonen ikke er i tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas vil ikke hensynet til livssituasjonen avgjøre vedtaket i saken. Anbefaling: Med hjemmel i konsesjonsloven 9 siste ledd og 2, avslås søknad om konsesjon for ikke å oppfylle den lovbestemte boplikta etter 5 andre ledd på eiendommen gnr 86 bnr 2 og gnr 84 bnr 1. Dette endrer ikke tidligere vedtak i sak TJEN 024/08, som betyr at søker først må flytte til eiendommen når ingen av hans foreldre lenger bor der.

28 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 031/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Merete Holtan Birknes K2 - K01 16/1300 Tillatelse til motorisert ferdsel i Tovdalselva under gummibåtfestivalen Administrasjonens forslag til vedtak: Etter delegert myndighet vedtatt i Birkenes kommunestyre og i henhold til lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 6 gis Gummibåtfestivalen v/ Per Arne Botn følgende dispensasjon: Formål: følgebåt til deltakerne under Gummibåtfestivalen 2016 Kjørerute/ område: Tovdalselva, strekningen Flaksvann- Bjorhushølen (vedlagt kart) Tidsrom: juli Merk: Søker må desinfisere båtene samt det utstyr som vil være i kontakt med vann. Dette pga. fare for overføring av smitte og parasitter fra andre vassdrag. Denne dispensasjon skal følge kjøretøyet og fremvises på forlangende av offentlig oppsyns-/ tjenesteperson. Saksopplysninger: Søknaden gjelder bruk av motordrevne båter som følgebåter under avvikling av Gummibåtfestivalen Søker opplyser at strekningen begynner ved Flaksvann og avsluttes i Bjorhushølen. Loven setter et generelt forbud mot bruk av motorisert ferdsel i vassdrag, men 6 gir anledning til å gjøre unntak når det foreligger «særlige grunner». Rundskriv T -1/96 sier at ved vurderingen av

29 særlige grunner vil det være av betydning om motorferdselen er nødvendig og har et nytteformål. Administrasjonen mener ferdselen er nødvendig ut i fra et perspektiv om sikkerhet. Det er et stort antall båter som skal nedover elvestrekningen, og det virker fornuftig og nødvendig å ha med motorbåt som hjelpefartøy. Nytteformålet for ferdselen er, i tillegg til sikkerheten, generell overvåking av ferdselen og evt. søppelplukking underveis. Det knytter seg flere friluftsinteresser til elva, særlig bading og fiske. Steder hvor en for eksempel ser folk bader kan forseres ved lav fart, evt.avslått motor. Arrangementet finner sted i fiskesesongen i Tovdalselva, og fiskelaget vil rutinemessig bli informert om tillatelsen. Administrasjonen mener det finnes særlige grunner til å gi tillatelse til motorferdsel i forbindelse med Gummibåtfestivalen. Den viktigste grunnen er sikkerhet. Siden det er snakk om ca 100+ deltakere i gummibåter, er det viktig å ha en hjelpebåt om noe skulle skje. Tiltaket berører ingen truede naturtyper eller arter, og til taket er avgrenset til en kort periode. Etter en helhetsvurdering tilrår administrasjonen at søknaden bør imøtekommes. Formelt grunnlag/ hjemmel: Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag sett inn som gjelder.. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag FOR sett inn som gjelder Rundskriv T- 1/96 Naturmangfoldsloven 7, jf Bakgrunn: Etter 7 i naturmangfoldsloven skal de miljørettslige prinsippene i 8 og 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. 8 Kunnskapsgrunnlaget: Rødlistede arter, MIS, verna områder etc. 9 Føre-var prinsippet: Det er usikkert om omsøkt tiltak vil kunne ha alvorlig og irreversibel skade på naturmiljøet. Dersom det ikke finnes nok kunnskap om konsekvensene for naturmangfoldet vil førevar prinsippet komme til anvendelse. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning: Den forventet mengde av motorferdsel som følge av søknader fra andre, vil føre til en større samlet belastning for økosystemet. Men det er usikkert om den er alvorlig og irreversibel. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Omsøkt tiltak faller ikke inn under

30 denne bestemmelsen. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Omsøkt tiltak faller ikke inn under denne bestemmelsen. Andre opplysninger: Kjøringen skal foregå etter de vilkår og regler som lov og forskrifter tilsier, og skal kun forgå i samsvar med omsøkt bruksområde og formål. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven, forskrifter, regler eller vilkår fastsatt i medhold av loven, eller medvirker hertil, er straffeansvarlig etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 12. Mislighold av dispensasjon kan føre til inndragelse av løyve.

31 Birkenes kommune Stab teknisk Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato 032/16 Tjenesteutvalget Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Merete Holtan Birknes K2 - K40, K3 - &13 16/1500 Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fisketider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022 Administrasjonens forslag til vedtak: Administrasjonen forelegger ikke forslag til vedtak. Vedlegg: Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022, Høringsnotat jakttid , Høring jakttid Oppsummering av endringer, Rapport om Holdninger til jakt og jakttider fra TNS gallup, Småvilt NINA rapport 1178_Web-utgave Saksopplysninger: Miljødirektoratet har sendt ut høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høringen ble i utgangspunktet ikke vurdert av naturforvalter til politisk behandling, men er vurdert å informeres om til de ulike viltlagene. Administrasjonen har på anmodning fra politikerne lagt høringen frem til politisk behandling. Høringen er ikke behandlet administrativt. Høringsfristen er Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fisketider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022, 16/1500 Side 1 av 1