Religion i skole og utdanning: Et bidrag til dialog Utdanningspolitiske retningslinjer og anbefalinger fra forskningsprosjektet REDCo

Transkript

1 19. Mars, 2009 Religion i skole og utdanning: Et bidrag til dialog Utdanningspolitiske retningslinjer og anbefalinger fra forskningsprosjektet REDCo Fra: REDCo (Religion in Education. A contribution to Dialogue or a factor of Conflict in transforming societies of European Countries) Finansiert av Europakommisjonen Koordiantor: Prof. Dr. Wolfram Weisse, Universitetet i Hamburg, Tyskland Nasjonale prosjektledere: Prof. Dr. Wolfram Weisse, Prof. Dr. Thorsten Knauth, Universitetet i Hamburg, Tyskland; Prof. Dr. Robert Jackson, Universitetet i Warwick, England; Prof. Dr. Jean-Paul Willaime, EPHE Sorbonne, Paris, Frankrike; Prof. Dr. Siebren Miedema, Dr. Ina ter Avest, Vrije Universiteit Amsterdam, Prof. Dr. Cok Bakker, Universitetet i Utrecht, Nederland; Prof. Dr. Geir Skeie, Universitetet i Stavanger, Norge; Dr. Pille Valk, Universitetet Tartu, Estland; Prof. Dr. Muhammed Kalisch, Dr. Dan-Paul Jozsa, Universitetet i Muenster, Tyskland; Prof. Dr. Vladimir Fedorov, Prof. Dr. Fedor Kozyrev, Russian Christian Academy for Humanities, St. Petersburg, Russland; Prof. Dr. Gunther Dietz, Dr. Aurora Alvarez-Veinguer, Universitetet i Granada, Spania. Til: EU-institusjoner (Parlamentet, Kommisjonen, Ministerrådet, Europarådet), FN (UNESCO, Generalforsamlingen), nasjonale utdanningsinstitusjoner for EU medlemsstater, utdannings- og forskningsinstitusjoner, NGOer religiøse organisasjoner, universiteter og skoler i og utenfor EU. I. Introduksjon Religion har i senere tid fått økt oppmerksomhet og stadig flere erkjenner at religionens fornyede betydning har konsekvenser både for enkeltmennesker og samfunn. Dette gjenspeiles i nasjonal og internasjonal politikk, og i den offentlig debatten. Økende religiøst mangfold har gitt spørsmålet om religionens betydning ny aktualitet, samtidig som sosial samhørighet ( social cohesion ) er blitt et uttalt politisk mål, når man diskuterer religionens rolle i Europa. Dette kommer særlig tydelig til uttrykk i den oppmerksomheten religionsundervisingen har fått som en del av interkulturell læring og menneskerettighetsundervisning, og er klart uttrykt i internasjonale dokumenter som Europarådets White Paper on Intercultural Dialogue (Council of Europe 2008) og Sikkerhetog samarbeidsrådet i Europas Toledo Guiding Principles on Teaching about Religions and Beliefs in Public Schools (OSCE 2007). Begge dokumentene legger vekt på viktigheten av dialog mellom mennesker med ulik tro og overbevisning i interkulturell undervisning. Dette er også REDCos fokus (Religion in Education. A Contribution to Dialogue or a Factor of Conflict in Transforming Societies of European Countries), et komparativt europeisk forskningsprosjekt om ungdoms syn på religion, religiøst mangfold og muligheter for dialog, så vel som interaksjon i klasserommet og ulike lærerstrategier. REDCo er det første 1

2 betydelige forskningsprosjektet om religion og utdanning som er finansiert av EUs rammeprogram, og ble gjennomført i perioden mars 2006 til mars REDCo har gjort kvalitative og kvantitative undersøkelser i åtte land (Tyskland, England, Frankrike, Nederland, Norge, Estland, Russland, Spania). Hovedfokus har vært på elever i aldersgruppen år og de har svart på spørsmål omkring deres personlige erfaringer med religion, religionens rolle i samfunnet, og religion i skolen. Resultatene fra undersøkelsene kan bidra til å videreutvikle retningslinjer for utdanning på et europeisk og nasjonalt nivå. II. Forskningsresultater i REDCo Majoriteten av elevene var positive til den religiøse heterogeniteten i samfunnet, selv om det også kom til uttrykk en rekke fordommer. Generelt sett er familien den viktigste kilden til informasjon om religion og livssyn, deretter kommer skolen. Undersøkelsen viser at elevene har et ulikt forhold til religion. For en stor gruppe er religion ikke viktig, for en annen gruppe er religion viktig, mens en tredje gruppe befinner seg et sted midt imellom og inntar forskjellige posisjoner. Uavhengig av deres forhold til religion er majoriteten av elevene interessert i å lære om religion på skolen. Elever er oppmerksom på, og har erfaring med religiøst mangfold, stort sett fra skolen, men også utenfor skolen. Elever er generelt åpne overfor jevnaldrende med ulik religiøs bakgrunn. Samtidig har de en tendens til å tilbringe mer tid med jevnaldrende som har lik bakgrunn som dem selv, selv om de lever i områder som er kjennetegnet av religiøst mangfold. Elever uttrykker oftere en tolerant holdning på et abstrakt enn på et praktisk plan. Toleransen som er uttrykt i diskusjoner i klasserommet er ikke alltid gjenspeilet i hverdagslivet deres. De som lærer om religiøst mangfold på skolen er mer villig til å delta i samtaler om religion og livssyn med elever med forskjellig bakgrunn, enn de som ikke har denne læringsmuligheten. Elevene ønsker fredelig sameksistens på tvers av religiøse skillelinjer, og tror at det er mulig. Elever mener at de viktigste forutsetningene for fredelig sameksistens mellom mennesker med ulik religion og livssyn er kunnskap om hverandres religioner og livssyn, felles interesser og felles aktiviteter. I de fleste landene er elevene positive til at troende kan gi moderat uttrykk for sin religiøse tro i skolen. De er for eksempel positive til at elever kan bruke lite påtrengende religiøse symboler eller at elever som tilhører en bestemt religion kan delta i frivillige religiøse tilstelninger. Elever som anser religion som viktig i sitt eget liv respekterer i større grad andres religiøse bakgrunn og religionens betydning i verden. 2

3 De fleste elevene skulle ønske skolen var mer opptatt av å lære dem om ulike religioner enn å fremme en bestemt religion eller livssyn. Elevene uttrykker et ønske om at religionsundervisningen bør foregå i et trygt klasseromsmiljø der de er blitt enige om visse regler for hvordan man uttrykker seg og diskuterer. Elevene ønsker generelt sett å unngå konflikt grunnet i religiøse spørsmål, og enkelte av de religiøse elevene føler seg spesielt sårbare. Lærere ser dialog som en egnet strategi for å håndtere mangfold i klasserommet, men elevene er mer ambivalente til dette, og ikke alle elevene er tilfredse med hvordan skolen håndterer mangfold i praksis. Generelt sett foretrekker elevene den religionsundervisningen i skolen som de er kjent med. III. Retningslinjer og anbefalinger Funnene i REDCo støtter i stor grad opp om de retningslinjer og anbefalinger som er kommet fra Europarådet og Toledo Guiding Principles. Likevel viser funnene at det er nødvendig med en viss grad av differensiering på nasjonalt nivå når det gjelder implementering av anbefalingene i utdanningssystemet. Dette skyldes for eksempel ulike nasjonale tradisjoner, normer, lovverk og pedagogiske tilnærminger til arbeidet med religion i skolen. Hvert enkelt lands nasjonale kontekst må tas i betraktning når retningslinjene og anbefalingene skal anvendes. På et europeisk nivå foreslår vi å gi plass til dialog og diskusjoner om religion og mellom ulike religiøse (og ikke-religiøse) livssyn. På bakgrunn av våre studier av elevenes oppfatninger, vil vi understreke viktigheten av en type dialog i klasserommet som vektlegger at elevenes ulike perspektiver på religioner og livssyn kommer til uttrykk. På denne bakgrunn bør følgende punkter tas i betraktning, både i de ulike nasjonale kontekster og på et europeisk nivå: 1.) Oppfordring til fredelig sameksistens Utarbeiding av retningslinjer og anbefalinger for utdanningssystemet og implementeringen av disse må fokusere på endring fra passiv toleranse til en aktiv toleranse. Handling: Motarbeide stereotype forestillinger om religioner og presentere mer komplekse forestillinger som viser religionens betydning for individ og samfunn. Utvikle og styrke ferdigheter i dialog mellom elever omkring ulike religioner og livssyn. Gi elevene muligheter for å forholde seg til ulike livssyn og religioner (herunder samarbeide med lokale myndigheter for å øke utvekslingen mellom religiøse og ikkereligiøse grupper) og tilby muligheter for møter mellom elever med ulike posisjoner i forhold til religion. 3

4 2.) Mangfold og ledelse Medborgerskapsundervisning har en tendens til å fokusere på homogenitet; men for å snu passiv toleranse til aktiv toleranse er det nødvendig å verdsette og fremme religiøst mangfold både i skolen og på universitet og høgskoler. Tilby elevene muligheter for å lære om religioner og livssyn og gi rom for diskusjoner om dette. Utvikle innovative tilnærminger når det gjelder å lære om religioner og livssyn i ulike fag, som religions-og livssynsfaget, historie, litteratur og i realfagene. Religions- og livssynsundervisningen må legge vekt på forståelse og toleranse, og ta hensyn til elevenes ulike behov etter som de utvikler seg. Oppfordre universiteter og høyskoler til å vise mer til religiøst mangfold i sin undervisning og forskning. 3.) Inkludere religiøse så vel som ikke-religiøse livssyn Skolen er et sted der alle elevene skal bli respektert, uavhengig av deres livssyn eller religiøse overbevisning. Religion er viktig for noen av elevene, og deres tro må ikke få lov til å bli et hinder for deres faglige utvikling. Inkludere læring om ulike religioner og sekulære livssyn i all deres kompleksitet og indre mangfold. Inkludere den religiøse dimensjonen i interkulturell (flerkulturell) utdanning, og i demokrati- og menneskerettighetsundervising. 4.) Profesjonell kompetanse Ingen endringer kan gjøres uten profesjonelle lærere som har den nødvendige kompetansen. Det er derfor behov for utdanning både på grunnivå og i den videre faglige utviklingen av lærerne. Dyktiggjøre lærere til å håndtere tema knyttet til religion og livssyn i deres respektive fag, og til å inkludere elevene uavhengig av deres religiøse eller ikke-religiøse bakgrunn. Øve lærere i metoder som støtter og oppmuntrer elevene til å bli fortrolige med forskjeller, og til å forholde seg til det mangfoldet de møter gjennom personlige erfaringer. Læreplanen i lærerutdanningen bør inkludere utvikling av ferdigheter til å organisere og lede klasseromsdebatter omkring kontroversielle religiøse emner, og til å håndtere mulige motstridende livssyn som kommer til uttrykk i klassen. 4

5 For ytterligere referanser se: Kontakt: Prof. Dr. Wolfram Weisse, 5