Nesna kommune kulturavdelingen. Kultur og miljø

Transkript

1 Kultur og miljø Nesna kommune kulturavdelingen

2 Forord Barn har alltid lekt. Noen leker har lange tradisjoner mens andre bare er døgnfluer. Hvorfor barn leker skal vi ikke komme inn på her, men forskning om barn og læring viser at denne tilsynelatende «unyttige» aktiviteten ikke er bortkastet likevel. Bakgrunnen for dette heftet er at Nordland fylkeskommune ønsker å stimulere til uteaktiviteter, og hva er vel mere nærliggende enn å gjen oppfriske gamle uteleker? Utelek og fri utfoldelse i nærområdene må i stadig sterkere grad vike for organiserte inneaktiviteter. Forskning viser at barns stillesitting foran TV og dataskjermer, mangel på fantasileker og kontakt med natur fører til psykiske og fysiske svekkelser. Lek er en rik aktivitet som gjør oss rustet til å klare det voksne livet bedre. Motorikk, herding, utfordring og helsemessig utvikling er stikkord som blir trukket fram når det gjelder utelek. I 1979 inviterte Sparebankforeningen barn over hele Norge til å sende inn be skrivelse av leker. Resultatet var svar som er arkivert på seksjon for folk lorestikk ved Universitetet i Bergen. Omlag 500 var sendt inn av barn fra Nord land. De tretten lekene som blir beskrevet i dette heftet er hentet fra denne innsamlingen. Tanken bak heftet er at voksne ledere og barn sammen skal få inspirasjon til å ta med seg leken ut i nærnaturen, helst i all slags vær. Mørke høstdager og stunder hvor nordvesten herjer rundt hushjørnene er også en del av hver dagen. Ta med barna ut på slike dager og kanskje får leken nye dimensjoner og utfordringer. Fjæra, bekken, «hundremeterskogen» og enga er attraktive arenaer. Når man leser heftet, vil nok mange fundere på om reglene virkelig var slik de blir beskrevet. De fleste leker har flere navn og varierer nesten i det uende lige. Poenget er ikke at dere skal leke akkurat den varianten som står beskrevet her, men prøv heller å la fantasien løpe. Finn på nye varianter og lag deres egne leker. Lek skal være frivillig og spontan, og helst komme fra barna selv. De voksnes oppgave er først og fremst å gi barna mulighet til å komme i gang. Innhold 1. Ekornsisten 2. Varg 3. Titten på hjørnet 4. Boksen går 5. Sentral 6. Høl i hatten 7. Brenn gryte 8. Spill døving 9. Vipp pinnen 10. Skotthelle 11. Jeger, hund og hare 12. Fargekongen 13. Kaste på ved I boka lar vi barna leke de tretten utelekene. Vi blir kjent med tre av dem: Tuva, Vemund og Odin. Vi retter en spesiell takk til Åse Enerstvedt, professor II ved Universitetet i Bergen, for verdifull veiledning. Ha en artig utestund og glem ikke at det å bli svett, møkkete eller få et rift i panna er en del av leken. Nordland fylkeskommune kultur- og miljøavdelingen Nesna kommune kulturavdelingen Tuva Vemund Odin

3 Ekornsisten Ekornsisten lekes i et skogholt med trær som «friplasser». Vemund har sisten og skal prøve å ta de andre mens de beveger seg mellom trærne. Når noen kommer bort til treet ditt, må du vike plass og løpe til et annet tre før du blir tatt. Du kan rope «bort!» for å få den som står ved det treet du ønsker å stå ved, til å fjerne seg. Den som blir tatt får sisten. Aktiviteten økes når det er færre friplasser enn barn og barna må klatre opp i treet for å være fri.

4 Varg Noen fristeder markeres i marka. Mellom disse holder «vargen», Vemund til. Barna løper mellom fristedene og Vemund skal prøve å fange de andre. Når han fanger dem sier han «varg!» Klarer Vemund dette blir det flere varger og vanskeligere å løpe mellom fristedene. Til slutt er alle tatt og marka er full av varger. Den som ble tatt først skal være varg neste gang.

5 Titten på hjørnet Leken foregår rundt et hus. Vemund velges til «titten». De øvrige stiller seg ved husets hjørner som er fristed. Vemund skal begynne å springe rundt huset, mens de andre løper motsatt vei. Barna må passe på at Vemund ikke ser dem i bevegelse, unntatt når de holder i et hushjørne. Får han øye på noen i bevegelse må den som ble sett, f.eks. Odin, ta seg fortest mulig fram til nærmeste hjørne før «titten». Kommer «titten» først fram, skal han si titten på hjørnet og navnet på den som ble sett, Odin. Han må nå være den nye «titten». Dersom Odin kommer først, er Vemund fortsatt «titten» og alle løper nye runder rundt huset.

6 Boksen går Odin «står» ved en blikkboks med hendene foran øynene og teller til 100 mens de andre barna gjemmer seg. «...98, 99, 100 den som ikke har gjemt seg nå, den må stå!» Når han ser f.eks. Vemund, må han skynde seg tilbake til boksen, sette foten på den og rope «Vemund på boks!» Han er dermed tatt. Greier Vemund å komme før Odin til boksen, sparker han boksen lengst mulig vekk. Alle som gjemmer seg kan snike seg fram, sparke boksen og rope «boksen går!» De som er fanget får da mulig heten til å gjemme seg på nytt mens Odin henter boksen tilbake på plass. Leken går sin gang til alle er tatt. Den første som tas skal stå neste gang. Leken kan vare til langt over leggetid hvis noen er flinke til å frigjøre de som er tatt.

7 Sentral Vemund og Tuvas lag står på hver sin side av et hus. Lagene kaster en ball annen hver gang over hustaket. Tuva kaster først og roper «sentral!» Kommer ikke ballen over roper hun «sentral kommer ikke!» Blir ballen kastet utenfor vind skiene roper Vemunds lag «telefonregning!» og Tuva må hive på nytt. Vemunds lag skal forsøke å få tak i ballen før den når bakken. Greier de dette tre ganger, springer den som tar ballen tredje gang rundt huset og prøver å kas te ballen på noen fra det andre laget. Den som blir truffet før de har løpt en runde rundt huset, må skifte lag. Leken pågår til en blir alene på det ene laget, eller når mørket gjør det vanskelig å kaste ballen over taket.

8 Høl i hatten Barna stiller seg inntil en vegg. Tuva står med ballen og tenker på et navn; f.eks. Tor. Hun kaster ballen til Vemund mens hun sier «guttenavn på T!» Dersom Vemund ikke greier å gjette navnet, roper Tuva «høl i hatten!» og Vemund slenger ballen tilbake til Tuva. Ballen blir så kastet til Odin og Tuva sier «gutte navn på To!» Greier Odin å gjette riktig navn, skal han gi ballen tilbake til Tuva. Hun hiver ballen så høyt hun kan rett til værs og springer av gårde. Odin skal prøve å få tak i den. Når Odin griper ballen roper han stopp og Tuva må stanse. Odin flytter seg tre skritt, to hink og så langt han greier å spytte to ganger mot Tuva. Hun skal forme en ring med hendene som Odin skal forsøke å treffe med ballen. Greier Odin det, er det han som må «stå» neste gang. Hvis ikke, «står» Tuva en gang til og finner på et nytt navn som de andre barna må gjette.

9 Brenn gryte Barna står i en ring ved hvert sitt hull som kalles lille-gryta. Alle har en kjepp. Midt i ringen er det en større grop; storegryta. På utsiden av ringen står Vemund med en ball og en stokk. Vemund skal forsøke å få ballen gjennom ringen av barn og i store-gryta ved hjelp av pinnen. Barna i ringen prøver å forhindre det med sine kjepper. Kommer ballen borti bena til noen, kan Vemund ta lille-gryta til den som ballen berørte. Den som mistet lille-gryta tar Vemunds plass, går utenfor ringen og forsøker å få ballen i store-gryta. I tillegg må alle passe hver sin lille-gryte. Står ikke kjeppen i denne, kan en av de andre overta gryta ved å sette sin kjepp i lille gryta. Da må flere bytte plass og det blir lettere for Vemund å treffe beina til de andre, eller lirke ballen opp i store-gryta.

10 Spille døving En sirkel, døvingen, tegnes opp. I en passelig avstand fra døvingen tegnes en blink. Blinken består av flere sirkler utenpå hverandre. Tuva står i døvingen og forsøker å treffe blinken med ei flat steinhelle. Treff innerst gir flest poeng...osv. Hvis ikke Tuva får blink er det Vemunds tur. Han prøver først å treffe døvingen fra blinken. Klarer Vemund dette, overtar han Tuvas poeng. Hvis ikke begynner han på null ved å kaste fra døvingen mot blinken. Den som har flest poeng når alle er lei, er vinner.

11 Vipp pinnen Barna deler seg inn i et utelag og et innelag. Innelaget stiller seg i en rekke bak et hull i bakken; gryta. En liten pinne; støttestikka, legges over gryta og førstemann på innelaget skal prøve å vippe denne så langt som mulig ved hjelp av en lengre kjepp; langstikka. Greier utelaget å få tak i støttestikka før den når bakken, får de 10 poeng og bytter plass med innelaget. Før de endrer plass prøver utelaget å kaste støttestikka mot gryta fra der den ble tatt. Klarer de å treffe langstikka som er lagt over gryta, får utelaget 5 ekstra poeng. Dersom utelaget ikke greier å gripe støttestikka i lufta, skal de forsøke å treffe langstikka som legges på gruva. Utelaget kaster støttestikka fra stedet den landet. Treff gir 5 poeng. Lagene bytter kun plass når utelaget greier å ta støttestikka før den når bakken. Det laget som har mest poeng når leken avsluttes, vinner og går triumferende hjem.

12 Skotthelle En pinne slås ned i marka. En helle reises opp mot pinnen. Barna står ved en standplass et stykke fra pinnen og skal forsøke å treffe hella med en rund stein. Det gir flest poeng å bikke hella ned fra pinnen. Hvis ingen klarer dette, får den som kommer nærmest flest poeng. Deltakerne selv fastsetter poengskala. Slik fortsetter det til en har nådd en bestemt poengsum.

13 Jeger, hund og hare Dette er en variant av gjemsel hvor de som gjemmer seg blir kalt «hare», og den som står er «jeger». Tuva er «jeger» og står med hendene for øynene og teller til 100, katta musen hundre tusen. De andre barna, «harene» gjemmer seg. «Jegeren» lusker rundt i skogen og når hun finner en hare blir de hunder og hjelper henne med å finne de andre. Jegerens hundeflokk, øker i antall. Til slutt er alle harene tatt. Den som ble funnet først skal være jeger neste gang.

14 Fargekongen Barna stiller seg på linje. Tuva er «fargekonge». Hun står med ryggen til i god avstand fra de andre. Tuva roper opp en farge, f.eks. «grønn!» De som har grønne klær kan ta et langt skritt fram. «Fargekongen» kan snu seg når som helst. Blir noen av deltakerne sett i bevegelse, må de gå tilbake for å starte på nytt. Den første som kommer fram til Tuva uten å bli sett i bevegelse, har vunnet og får være «fargekonge» neste gang.

15 Kaste på ved Barna deler seg inn i to lag og merker hver sin standplass ved siden av hverandre. Hvert av lagene setter opp 3 vedkubber i passelig lengde fra standplassene. Begge har en stein de hiver mot vedkubbene for å forsøke og velte dem over ende. Den som har kastet løper og plukker opp steinen og gir den til neste mann på laget. Leken er en slags «kaste på blink-stafett». Høye heiarop og andpustne barn gjør leken spennende. Det laget som får ned alle tre ved kubbene først, har vunnet denne omgangen.

16 Husker dere også disse utelekene? Registrerte uteleker i Nordland, registrert og bearbeidet fra Sparebankforeningens innsamling i Interesserte kan henvende seg til Nordland fylkeskommune, kulturavdelingen. Anti over Bare meg i ringen Basse Blindebukk Bortgjømt Brennball Brenngjemsel Doktorsisten Dyresisten Enkel 10 balltur Enkemann over taket Enkemann vil ha make Fem stein Finn bokstaver ute Fire paradis Fisken i det røde hav Flyveparadis Gammeldags paradis Gi et lite vink Giss Gjemsel Gjete sugge Gris Haien kommer Hauk og due Hjørneparadis Hoppe lus Hukesisten Jeg kriger i mot Jeger og hund Jordball Kanonball Kappe fot Kappe land Karahollball Kaste anti Kaste hestesko Kaste kniv Kaste laks Kaste på pinne Kaste på stikka Kaste på strek Katt og mus Klink Klinkekulespill Kongen befaler Kongen over gata Kongen over haugen Krabbe-sisten Krig Kubbekast Kvart på Mor får jeg lov Måneparadis Navnparadis Politi i ringen Rev Rutefotball Rødt lys Råttent egg Seksten paradis Siste par ut Skifte øre Skotthelle på boks Skrømt Skuddet i posen Slå ball Slå ned boks Slå på stekke Sparkan Sparke pinn Sparke på boks Spille klikk Spille mynt Spilleball Stikkball Stå ball Stå fri Svart panter Tikongen Tjo Trappe-sisten Treball Tredje mann i vinden Tredveårskrigen Trille hjul Tv-sisten Tvi brent Tvillingløp Å munke Å slå kniv Å hippe med ball

17 Uteleker gir friske og sosiale unger dessuten er det artig! Det er skremmende at barn er så lite utendørs. Det er der de kan utfolde seg i fri lek og drive fysiske aktiviteter på egne premisser. Per Egil Mjaavatn, NOSEB Barn som får leke i skogen og snuble over røtter på uveisomme stier blir roligere, får bedre konsentrasjonsevne og bedre motorikk enn barn som leker i byen. Patrik Grahn, lansdskapsarkitekt Illustrasjoner: Eyvind Jentoft. Tekst: Torgeir Limstrand og Lars Gotaas. Utgitt i samarbeid mellom Nesna kommune og Nordland fylkeskommune. Grafisk formgiving: Ulv Holbye, Nordland fylkeskommune. ISBN opplag Bodø november Trykket første gang Bodø november Trykk: Forretningstrykk AS, Bodø.