Norges offisielle statistikk, rekke XII

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 1963 Nr. 96 Økonomisk utsyn over året 1962 Economic survey 97 Folkemengdens bevegelse 1960 Vital statistics and migration statistics 98 Syketrygden 1960 Health insurance 99 Sinnssykehusenes virksomhet 1960 Hospitals for mental disease 100 Samferdselsstatistikk 1961 II Transport and communication statistics II 101 Norges postverk 1962 Statistique postale 102 Skogavvirking til Roundwood cut 103 Kredittmarkedstatistikk 1961 Credit market statistics 104 Meieribruket i Noreg 1961 Norway's dairy industry 105 Elektrisitetsstatistikk 1961 Electricity statistics 106 Utenrikshandel 1962 I External trade I 107 Statistisk årbok 1963 Statistical yearbook of Norway 108 Folketelling 1960 I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strok i herredene Bebodde øyer Population census I Population and area by administrative divisions Densely populated areas in rural municipalities Inhabited islands 109 Forsikringsselskaper 1961 Sociitis d'assurances 110 Lønnsstatistikk 1962 Wage statistics 111 Fiskeritelling 1. november 1960 II Fiskeflåten Fishery census II The fishing fleet 112 Folkemengdens bevegelse 1961 Vital statistics and migration statistics 113 Ulykkestrygden for sjømenn 1959 Ulykkestrygden for fiskere 1959 Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen 114 Syketrygden 1961 National health insurance 115 Utenrikshandel 1962 II External trade II 116 Fiskeristatistikk 1961 Fishery statistics 117 Folketelling 1960 II Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig status Population census II Population by sex, age and marital status 118 Jordbruksstatistikk 1962 Agricultural statistics 119 Alkoholstatistikk 1962 Alcohol statistics 120 Telegrafverket 1962 Tiligraphes et tildphones de l'etat 121 Industristatistikk 1961 Industrial statistics 122 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1961 Medical statistical report 123 Jordbruksteljinga i Noreg 20. juni 1959 V Oversyn Census of agriculture V General survey 124 Skogstatistikk Forestry statistics

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 124 SKOGSTATISTIKK FORESTRY STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963

4 Skogstatistikk 1952 XI 154 Skogstatistikk XI 347 Tidligere utkommet Nyttet litteratur Foruten oppgaver som foreligger i publikasjonene fra Landsskogtakseringen om takseringene i de enkelte fylker og Byråets egne publikasjoner om skogbruks- og jordbrukstellingene, forbruket av trevirke pd gårdene, skogavvirking og nasjonalregnskap, er det brukt oppgaver fra Pristidende, årsmeldinger fra Skogdirektøren og fra Direktoratet for statens skoger, regnskapsresultater fra Norges Landbruksøkonomiske Institutt og Økonomisk utsyn. E. SEM A.u HALDEN

5 Forord Skogstatistikk er lagt opp etter samme plan som Skogstatistikk Bortsett fra en del oppgaver etter Landsskogtakseringens beretninger, er alle tabeller med fylkestall fra hele landet samlet i tabelldelen. Fra materiale innsamlet til Skogbrukstellingen 1957 er følgende oppgaver bearbeidd og tatt inn i særskilte avsnitt: Eiendommenes skogareal oppdelt i teiger, forbruk av trevirke til husbehov og bruksretter til trevirke og beite. Som nye oppgaver ellers er tatt med bruttoverdi av trevirke til salg, investeringer til skogkultur og bruttoinvesteringer til driftstekniske formdl i skobruk og floting. Statistisk Sentralbyrd, Oslo, 27. juni Petter Jakob Bjerve Arne L. Aaseth

6 Preface Forestry Statistics appears in approximately the same form as the preceding volume (Forestry Statistics ). With the exception of certain figures based on information supplied by the National Forest survey, all tables of county statistics have been assembled in the table section. The publication contains separate chapters on the following subjects investigated in the Census of Forestry 1957: Area of forest properties by lots; consumption of wood on farms; usufruct of wood and pasture. Other innovations are the statistics relating to the gross value of roundwood cut for sale, reforestation expenditure, and gross expenditure on operating equipment for forestry and timber floating. Central Bureau of Statistics, Oslo, 27 June Petter Jakob Bjerve Arne L. Aaseth

7 Innhold OversiktSide Landets totalareal 9 Skogarealene og skogeiendommene 9 Eiendommenes skogareal oppdelt i teiger 17 B estandskubikkmass en 20 Årlig tilvekstmasse 23 Avvirking til salg og industriell produksjon 27 Avvirking til eget forbruk på gårdene 29 Samlet avvirking 30 Forbruk av trevirke til husbehov Bruksretter til trevirke og beite 33 Måleregler for tømmer og ved 33 Priser for tommer og ved 36 Bruttoverdi av trevirke til salg 40 Driftsutgifter 41 Skogkulturavgift 44 Investeringsavgift 45 Skogkul turarb eider 46 Investeringer til skogkultur 51 Skogsbilveier og taubaner m.v. 51 Bruttoinvesteringer til driftstekniske formål i skogbruk og fløting 54 Tømmerfloting 55 Skog- og lyngbranner 59 Jakt og fangst 61 Totalregnskap for skogbruket 64 Tabeller I. Landarealet etter fylker og beskaffenhet 66 H. Det samlede areal etter fylker og høydesoner 66 III. Skogarealet etter fylker og eiergrupper 68 IV. Skogeiendommene etter størrelsen av produktivt skogareal under barskoggrensen 68 V. Det produktive skogareal under barskoggrensen etter treslag 70 VI. Det produktive skogareal under barskoggrensen etter boniteter 70 VII. Det produktive skogareal under barskoggrensen etter hogstklasser 70 VIII. Skogeiendommer med teigdeling. Teiger i alt, deres areal og form 71 IX. Skogeiendommer med teigdeling, teiger i gjennomsnitt pr. eiendom og teigene etter form 71 X. Skogeiendommer med spesifiserte oppgaver over teigene 72 XI. Teigene innen de enkelte størrelsesgrupper av skogeiendommer etter form og størrelse 77 XII. Bestandskubikkmassen etter brysthoydediameter 78 XIII. Årlig tilvekst etter brysthoydediameter 80 XIV. Husbehovsvirke fra egen skog XV. Bruksretter til trevirke og beite 83 XVI. Basispriser for bartretommer levert vassdrag for Østlandet, Sørlandet og Trøndelag 84 XVII. Basispriser for sevjebarket grantømmer og grankubb levert vassdrag eller opplastet jernbane 84 XVIII. Priser for midtmålt bartretømmer og stav- og kassekubb i Rogaland 84

8 Side XIX. Priser for toppmålt bartretommer i Hordaland og Sogn og Fjordane 85 XX. Priser for ubarket stav- og kassekubb i Hordaland og Sogn og Fjordane 85 XXI. Basispriser for skurtornmer av furu i hele lengder i Saltdal 85 XXII. Basispriser for skurtømmer av furu i Troms og Vest-Finnmark 86 X.XIII. Priser for cellulosekubb 86 XXIV. Tømmerpriser i Trvsil og Engerdal. 86 XXV. Priser for midtmalte furustolper levert vassdrag 87 XXVI. Prosentvise tillegg og beregnede priser for finertommer av furu 1. klasse og innleggstommer av furu 2. klasse 87 XXVII. Priser på vedtommer 87 XXVIII. Noteringspriser for ved på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag 88 XXIX. Vedpriser for Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane 88 XXX. Vedpriser for More og Romsdal, Helgeland, Salten og Troms 88 XXXI. Priser på fyrstikk-osp og fin6rtømmer av bjørk, svartor og osp for Østlandet og Sørlandet 89 XXXII. Priser for skurtommer av lauvtrær 89 XXXIII. Priser for lauvtretømmer og lauvtrekubb til treforedlingsindustrien 89 XXXIV. Priser for industrived av lauvtre 90 XXXV. Bruttoverdi av avvirking til salg og industriell produksjon 91 XXXVI. Tommerpriser, driftsutgifter og rotverdi for midtmålstømmer av gran og barket og ubarket toppmålstømmer for Østlandet og Sørlandet 94 XXXVII. Tømmerpriser, driftsutgifter og rotverdi for midtmålstømmer av gran og barket toppmålstømmer for Trøndelag, More og Romsdal og Nordland.. 95 XXXVIII. Skogkulturavgift i privat- og kommuneskoger og rentemidler av skogkulturog investeringsavgifter 96 XXXIX. Investeringsavgift i privat- og komrnuneskoger og hva den er brukt til 98 XL. Skogsveier bygd i privat- og kommuneskoger og bygdeallmenninger 100 XLI. Arbeidere, arbeidstid og utbetalt lønn mv. ved fløting 104 XLII. Tømmerfløting. Oversikt over alle hovedvassdrag 108 xlm. Skog- og lyngbrann. Arealer, verdi, brannårsaker og hva slags skog som er brent 120 XLIV. Skog- og lyngbrann, månedsvis og etter det brente areal 124 XLV. Skog- og lyngbrann. Deltakere ved slokkingen, dagsverk Medgått til slokkingen og brannenes varighet 126 -XLVI. Felt storvilt 128 MINH. Utbetalte rovviltpremier 132 XLVII I. Skogbrukets produksjonskonto 136 XLIX. Skogbrukets investeringskonto 137 L. Skogbrukets produkter etter bruken 137 Standardtegn Logisk umulig Oppgave mangler --- Null 0 Mindre enn en halv av den brukte enhet

9 Contents General survey Page -Total area of Norway 9 Areas of forest land and forest properties 9 Area of forest properties by lots 17 Standing timber 20 Annual increment 23 Amount of timber cut for sale and industrial use 27 Amount of roundwood cut for consumption on farms 29 Total amount of timber cut 30 Consumption of wood on farms, Usufruct of wood and pasture 33 Scaling regulations governing timber and firewood 33 Prices of timber and firewood 36 Gross value of timber for sale 40 Operating costs 41 Reforestation levy 44 Investment levy 45 Reforestation operations 46 Investment in reforestation 51 Forest motor roads and cableways, etc. 51 Gross expenditure in logging technique and timber floating 54 Timber floating 55 Forest fires 59 Hunting and trapping 61 Aggregate account for forestry 64 Tables I. r...lota. 1-1 area of Norway by types and counties 66 II. Total area by counties and zones of altitude 66 Forest area by counties and owner-groups 68 IV. Forest properties by size of productive forest below the coniferous forest line 68 V. Area of productive forest below the coniferous forest line by species of tree 70 VI. Area of productive forest below the coniferous forest line by site quality class 70 VII. Area of productive forest below the coniferous forest line by cutting class VIII. Forest properties divided into lots. Total number of lots, area and shape.. 71 IX. Forest properties divided into lots. Average number of lots per property, and lots according to shape 71 X. Forest properties with specifications of lots 72 XI. Lots within the various size groups of forest properties, by shape and size 77 XII. Standing volume by diameter breast height 78 XIII. Annual increment by diameter breast height 80 XIV. Consumption of wood on farms from own forest, XV. Usufruct of wood and pasture 83 XVI. Basic prices of coniferous timber delivered waterway in Eastern Norway, Southern Norway and Trøndelag 84 XVII. Basic prices of (<sap-peeled» spruce timber and industrial wood of spruce delivered waterway or loaded railway 84 XVIII. Prices of coniferous timber measured at the middle and of stavewood and casewood in Rogaland 84

10 Page XIX. Prices of coniferous timber measured at the top in Hordaland and Sogn og Fjordane 85 XX. Prices of unbarked stavewood and casewood in Hordaland and Sogn og Fjordane 85 XXI. Basic prices of saw-timber of pine in whole lengths in Saltdal 85 XXII. Basic prices of saw-timber of pine in Troms and Vest-Finnmark 86 XXIII. Prices of pulpwood 86 XXIV. Timber prices in Trysil and Engerdal 86 XXV. Prices of pine poles measured at the middle, delivered waterway 87 XXVI. Percentage surcharge and estimated prices of 1st and 2nd class veneer timber of pine 87 XXVII. Prices of low-grade timber 87 XXVIII. Prices quoted for firewood in Eastern Norway, Southern Norway and Trøndelag 88 XXIX. Firewood prices in Vest-Agder, Rogaland, Hordaland and Sogn og Fjordane 88 XXX. Firewood prices in More og Romsdal, Helgeland, Salten and Troms 88 XXXI. Prices of matchwood and veneer timber of birch, black alder, and aspen in Eastern Norway and Southern Norway 89 XXXII. Prices of saw-timber of hardwood 89 XXXII'. Prices of broadleaved timber and pulpwood for the pulp and paper industry 89 XXXIV. Prices of broadleaved firewood for industrial use 90 XXXV. Gross value of timber cut for sale and industrial use 91 XXXVI. Timber prices, logging expenses, and stumpage value of spruce for mid-scaling and of barked and unbarked timber for top scaling, in Eastern Norway and Southern Norway 94 XXXVII. Timber prices, logging expenses, and standing value of spruce measured at the middle and of barked timber measured at the top, in Trøndelag, Møre og Romsdal and Nordland 95 XXXVIII. Reforestation levy from forests owned privately and by local authorities. Interest on reforestation and investment levies 96 XXXIX. Investment levy from forests owned privately and by local authorities, and its utilization 98 XL. Forest motor roads built in forests owned privately or by local authorities, and in common forests 100 XLI. Workers employed in timber floating, hours worked, wages paid, etc 104 XLII. Timber floating. Survey of all main waterways 108 XLIII. Forest fires. Areas, values, causes, and types of forest burnt 120 XLIV. Forest fires, by month and area burnt 124 XLV. Forest fires. Firefighters, man-days devoted to firefighting, and duration of fires 126 XLVI. Game felled 128 XI NH. Bounties paid for predators killed 132 XLVIII. Forestry production account 136 X14IX. Forestry investment account 137 L. Forestry products by utilization 137 Explanation of Symbols Category not applicable Data not available Nil 0 Less than half of unit employed

11 Oversikt Landets totalareal. Etter Norges Geografiske Oppmåling er Norges samlede flateinnhold (utenom Svalbard, Jan Mayen, Bouvetøya og Peter I's øy) i alt ,08 km 2. Av dette er ,64 km 2 eller 95,3 prosent landareal og ,44 km 2 eller 4,7 prosent ferskn ann. Pd grunnlag av det foreliggende materiale er det i tabell 1 gitt en oversikt over landarealets beskaffenhet. Oppgavene over arealene av produktiv skog under barskoggrensen og lauvskog over barskoggrensen er fra Skogbrukstellingen 1957, oppgaven over jordbruksarealet fra Jordbruksteljinga 1959 og oppgavene over arealene av myr og snaufjell etter Landsskogtakseringens beregninger. For skjellen mellom summen av disse fem grupper av arealoppgaver og samlet landareal, er ført opp som annet areal under skoggrensen. Fylkesvise oppgaver over landareal og dets fordeling etter beskaffenhet er tatt inn i tabell I, og fylkesvise oppgaver over samlet areal etter høydesoner er tatt inn i tabell II. Tabell 1. Landareal i alt etter beskaffenhet. Km2 Prosent Jordbruksareal ,3 Produktiv skog under barskoggrensen ,3 Lauvskog over barskoggrensen ,5 Myr under skoggrensen ,8 Annet areal under skoggrensen ,7 Snaufj ell (areal over skoggrensen) ,4 Landareal i alt ,0 Skogarealene og skogeiendommene. De nyeste oppgaver over skogarealene i Norge er etter Skogbrukstellingen 1957 og Landsskogtakseringen. Skogbrukstellingen 1957 omfattet alle eiere som hadde produktivt skogareal eller areal som er skikket for, eller tenkt brukt til, skogreising i herredet når skog- og/eller skogreisingsarealet til sammen er minst 25 dekar. Når det gjaldt å trekke grensen mellom produktiv skogmark og annen mark, ble det brukt samme regel for produktiv skog som Landsskogtaksz,Tingen har fastsatt, nemlig så stor produktiv evne at den minst kan gi bonitet 5, dvs, en minste-

12 10 produksjon av 0,120 m3 tilvekst pr. dekar og år ved 100 års omløpstid og normal aldersklassefordeling. Skogbrukstellingen 1957 har også oppgaver over arealene av lauvskog over barskoggrensen, og i motsetning til for ble det nå definert hva som mentes med lauvskog over barskoggrensen. Med dette forstås de arealer hvor lauvtrær vokser tett at det får karakteren av skog. De enkelte trær må dessuten ha stammeform og kunne oppnå en brysthoydediameter pd minst 5 cm. Tabell 2. Det produktive skogareal i km 2. Skogbrukstellingen 1957 B arskog Lauvskog under barskoggrensen Produktiv skog under barskoggrensen Lauvskog over barskoggrensen alt produktivt skogareal Skogbrukstellingen 1957 har i likhet med den første skogbrukstelling (1927) fordelt skogeiendommene og det produktive skogareal etter eiergrupper. Over sikt over denne fordeling er gitt i tabell 3. Ved Skogbrukstellingen 1957 kom det i alt inn oppgaver for eiendommer. Ved regelen om at også skogreisingsarealene skulle legges til grunn som minsteareal, fikk tellingen med eiendommer uten produktiv skog og eiendommer med bare inntil 25 dekar skog. Oversikt over fordelingen av skog- Tabell 3. Produktivt skogareal etter eiergrupper. Produktiv skog under barskoggrensen Lauvskog Skogeien- over Eiergrupper dommer Barskog Lauvskog I alt I Prosent barskoggrensen Km' Km2 Km2 Km' Staten , Opplysningsvesenets Fonds ,11 37 Statsallmenninger , Bygdeallmenninger ,98 56 Kommuneskoger ,10 63 Institusjoner, stiftelser m.v ,49 61 Sameier , Husbruksskoger ,16 2 Aksjeselskaper , Interessentskaper ,16 73 Innenbygdsboende a) Med jordbruk , b) Andre , Utenbygdsboende a) Med jordbruk , b) Andre ,87 70 Riket i alt ,

13 il eiendornmene og deres produktive skogareal etter størrelsesklasser er satt opp tabell 4. Fylkesvis fordeling av skogarealet på eiergrupper er tatt inn i tabell III, og fylkesvis fordeling av skogeiendommene i størrelsesklasser er tatt inn i tabell IV. Tabell 4. Skogeiendommenel og deres produktive skogareal under barskoggrensen etter størrelsen av skogarealet. SkogeiendommerI Produktivt skogareal Produktivt skogareal i dekar I alti Prosent Prosent Inntil , ,2 25, , ,7 100, , ,6 250, , ,5 500, , ,4 1000, , ,4 2000, , , , , , , , , , , ,6 Over , ,5 I alt , ,0 Eiendommer med bare skogreisingsareal eller lauvskog over barskoggrensen, i alt 2 542, er ikke tatt med i oppgaven. Jordbruk og skogbruk har i vårt land alltid vært knyttet nøye sammen. Ved de fullstendige jordbrukstellinger i 1939, 1949 og 1959 ble det gitt oppgaver over hvor mange bruk som hadde skog og hvordan brukene var fordelt etter størrelsen av både jordbruksareal og skogareal. Videre var det gitt oppgaver over størrelsen av gårdsskogarealene innen de enkelte størrelsesklasser etter jordbruksareal. Skogarealene innen størrelsesklassene etter skogareal var derimot ikke summert. Forst ved Skogbrukstellingen 1957 fikk man en fullstendig oversikt over de eiendommer som hadde både jordbruksareal og skogbruksareal, med den begrensing som ligger i at Skogbrukstellingen 1957 ikke hadde med eiendommer med under 25 dekar produktiv skog og/eller skogreisingsareal. Resultatene fra Skogbrukstellingen 1957 er gjengitt i tabell 5. For nærmere opplysninger om fordeling av skogeiendommene etter størrelsen av skogarealet og eiergrupper, og fordeling av skogareal etter jordbruksareal og eiendommer med både jordbruksareal og skogareal, vises det til publikasjonene fra Skogbrukstellingen begynte Landsskogtakseringen en ny taksering - revisjonstaksering - av landets skoger. Denne revisjonstaksering, som ble ferdig med markarbejdet i 1956, omfattet fylkene fra Østfold til og med Vest-Agder, begge Trøndelagsfylker og Helgeland i Nordland. Fylkene på Vestlandet og Nord-Norge nord for Helgeland ble ikke taksert på nytt. Revisjonstakseringen omfatter likevel ca. 92 prosent av barskogarealet i landet og rundt tredjeparten av lauvskog under barskoggrensen. Taksering av lauvskog over barskoggrensen ble sløyfet ved Revisjonstakseringen begynte en ny tredje taksering av skogarealene idet markarbejdet til denne ble satt i gang i Østfold og Akershus fylker. Inntil 1961 var ny taksering

14 12 abe115.eiendommer med både jordbruksareal og skogareal under barskoggrensen etter størrelsesklasser. Skogbrukstellingen Storrelses- Masser i dekar Eiendommer Jordmed i Skogareal brukstellingen areal I alt..1-. Prosent Dekar Jord- Skog- bruks- Gjennomsnitt areal areal pr. eiendom Prosent Jord-, Skog- bruksareal areal Dekar Dekar Etter jordbruksareal Inntil , ,7 0, , , ,7 0, , , ,8 4, , , ,8 10, , , ,0 14, , , ,7 15, , , ,3 12, , , ,3 22, , , ,7 15, , ,2 2, , Over f ,8 1, I alt , ,0 100, Etter skogareal Inntil , ,3 3, , , ,9 28, , , ,7 24, , , ,0 19, , , ,8 12, , , ,0 6, , , ,7 3, , , ,3 0, , ,4 0, , , ,4 0, Over J ,5 0, utført også i Hedmark og Nord-Trøndelag fylker. Disse fire fylker har til sammen ca. 38 prosent av skogarealene under barskoggrensen. I den første Landsskogtaksering og ved de revisjonstakseringer som ble gjennomført før 1954, ble takstene utført som linje-(belte)takseringer. Ved Revisjonstakseringen for Telemark i 1954 og ved senere takseringer er det brukt prøveflatetaksering. Ved Revisjonstakseringen ble det gjennomført bonitering av den produktive skogmark etter en fast skala i fem bonitetsklasser, mens det ved den første landsskogtaksering var brukt en relativ bonitering i tre klasser. Relativ bonitering vil si at boniteringsskalaen ikke alltid var nøyaktig den samme i alle fylker. Revisjonstakseringen har følgende boniteringsskala: Bonitet 1: Over 0,680 m 3 produksjon pr. dekar og ar 2: 0,680-0,440 3: 0,440-0,290 4: 0,290-0,190 >> 5: 0,190-0,120

15 13 Det produktive skogareal i alt i de revisjonstakserte fylker og med fordeling på treslag, er satt opp i tabell V. Den relative fordeling av skogarealet etter bonitetsklasser er gitt i tabell VI. Ved Landsskogtakseringens revisjonstakster ble det gjennomført en fordeling av det produktive skogareal i fem hogstklasser. Hogstklasse I omfatter de skogarealer hvor hogsten er utført slik at det er skapt utviklingsmuligheter for en tilfredsstillende, jamn ettervekst. Arealer som allerede har tilfredsstillende ettervekst, føres ikke i hogstklasse I, men tas med i hogstklasse II. Hogstklasse II omfatter de skogarealer som er tilfredsstillende forynget eller har småskog som ikke er nådd så langt i utvikling at tynning er nødvendig. På hogstklasse II kan det være spredtstående store trær (overstandere). Hogstklasse III omfatter ungskog og yngre skog som har nådd en slik utvikling at tynning bør utføres eller er utført. Det er forutsatt at skogen er så ung at kubikkmassen pr. arealenhet ved normal tetthet fortsetter å stige vesentlig med økende alder. Til hogstklasse III regnes også med ujamnaldret skog når ungskogen er i overvekt i forhold til de eldre trær. Hogstklasse IV omfatter middelalders og eldre skog som ennå ikke er hogstmoden. Til hogstklasse IV regnes også med ujamnaldret skog når det er tilnærmet «likevekt» mellom yngre og eldre trær eller noe overskott av eldre trær. Ved vurderingen av om et skogareal skal settes i hogstklasse III eller IV, bor det tas hensyn til skogens utviklingstrinn (alder), ikke til dens tetthet. Hogstklasse V omfatter hogstmoden skog eller skog som allerede burde vært forynget. Her tas således med all gammel, uveksterlig eller skadd skog med så nedsatt produksjon at den bør forynges. Dessuten regnes her med ujamnaldret skog med meget av gamle trær, forutsatt at skogen bor hogges eller burde vært hogd. Videre tas her med skogbestand som er så glissen eller oppreven at den framtidige produksjon antas å bli helt utilfredsstillende. Hogstklasse V deles i to avdelinger: Va og Vb. I Va tas med skogbestand med en gjennomsnittlig tetthet av 0,6 eller mer forutsatt at produksjonen ikke er sterkt nedsatt pd grunn av råte eller andre skader. Resten av hogstklasse V regnes til Vb. Ved den annen revisjonstaksering som begynte i 1957, ble delingen av hogstklasse V i a og b sløyfet. Fra samme tid ble det foretatt en inndeling av arealene innen hver hogstklasse i grupper. Hogstklasse I ble fordelt på to grupper: Om foryngelsesflaten var tilfredsstillende ryddet eller ikke tilfredsstillende ryddet. Hogstklasse II deles i fire grupper. Planteskog (under 1,3 meter høyde) og ungskog (over 1,3 meter høyde) og hver av disse grupper igjen i to etter om foryngelsen var tilfredsstillende eller mindre tilfredsstillende. Hogstklassene III V deles i tilfredsstillende og utilfredsstillende bestand. For denne siste gruppe registreres videre de ulike årsaker til at skogbestanden er utilfredsstillende. Betegnelsen utilfredsstillende bestand angir at trebestanden har så store mangler (av de nevnte årsaker) at den etter kravene til god skogskjøtsel åpenbart bor avvirkes, og ny bestand grunnlegges. Ved revisjonstakseringene (annen og tredje taksering) har Landsskogtakseringen utført bonitering og hogstklassefordeling av skogarealene etter samme grunnlag. Inntil 1960 var det gjennomført to revisjonstakseringer i fire fylker, nemlig Østfold, Akershus, Hedmark og Nord-Trøndelag. En oversikt over den, relative arealfordeling ved de to revisjonstakseringer i disse fire fylker etter boniteter er satt opp i tabell 6 og etter hogstklasser i tabell 7.

16 14 Tabell 6. Skogarealet etter boniteter ved revisjonstakseringene. Prosent. Fylker Takstcar Bonitet Midlere bonitetl østfold Akershus Hedmark Nord-Trøndelag f f ,0 21,7 27,8 25,3 17,2 3, ,0 15,7 33,8 22,5 14,0 3, ,5 19,2 48,5 21,9 3,9 2, ,8 22,5 41,5 18,2 5,0 2, ,8 7,8 38,5 34,3 17,6 3, ,0 12,9 43,1 28,8 11,2 3, ,1 6,2 36,1 35,2 21,4 3, ,3 10,6 36,2 32,7 19,2 3,58 Alle fylker i gjennomsnitt JA 1. takst 2,9 10,4 38,4 31,8 16,5 3,49 2. takst 5,6 14,1 40,4 27,5 12,4 3,27 1 Beregnet ved a. multiplisere prosenttallene med klassetallene, summere resultatene av dette dividere sluttsummen med 100. Tabe117. Skogarealet etter hogstklasser ved revisjonstakseringene. Prosent. Hogstklasse Midlere Fylker Takst- hogstar I II III IV v- klasse' østfold f i Akershus J Hedmark Nord-Trøndelag Alle fylker i gjennomsnitt Normal fordeling etter Landsskogtakseringen.. f f ,8 5,6 18,8 34,3 39,5 4, ,8 7,8 19,2 43,4 18,8 3, ,7 2,0 19,6 27,7 49,0 4, ,8 11,3 19,0 42,2 15,7 3, ,1 3,8 18,5 27,9 46,7 4, ,1 13,6 15,5 37,0 19,8 3, ,8 1,4 10,6 24,9 61,3 4, ,4 8,9 7,7 40,8 35,2 3, takst 2,5 3,1 17,0 27,8 49,6 4,19 2. takst 12,0 11,6 14,7 39,2 22,5 3, ,04 1 Beregnet ved å multiplisere prosenttallene med klassetallene, summere resultatene av dette dividere sluttsummen med 100. En sammenlikning av resultatene fra de to takseringer viser at det har skjedd store endringer i skogtilstanden fra første til annen revisjonstakst, men sammenlikningen viser at utviklingen i de fire fylker har weft påfallende ensartet. Ved siden av en tydelig bonitetsforbedring som er et resultat av bedre skogbehandling, har det foregått en markert forskyvning i arealfordelingen etter hogstklasser. alle fylker har det vært en betydelig oking av arealene i hogstklassene I, II og IV, og det har well sterk nedgang i hogstklasse V, mens det for hogstklasse gjennomgående har well en mindre nedgang. Sett i forhold til normal fordeling av skogarealene etter hogstklasser viser den annen revisjonstaksering i de fire fylkene et betydelig overskott for hogstklasse I, mens det etter den første taksering var et stort underskott. Hogstklasse II har ennå et betydelig underskott, men dette er blitt sterkt redusert. Hogstklasse

17 15 hadde etter første taksering et ganske stort underskott som har økt noe ved siste taksering, og i hogstklasse IV viser siste taksering et betydelig overskott mot omtrent normal andel etter første taksering. Hogstklasse V utgjorde etter første taksering nær 50 prosent av skogarealene. Ved annen taksering var dette redusert til 22,5 prosent, men dette er likevel betydelig mer enn normalen som er 9 prosent. Oversikten i tabell 7 viser at hogstklassene I og II som omfatter foryngelses- og småskogarealer, har økt sin andel av skogarealene fra 5,6 prosent ved første til 23,6 prosent ved annen taksering. Produksjonsskogen (hogstklassene 111,1V og V) har fått sin andel av skogarealene redusert tilsvarende fra 94,4 til 76,4 prosent. Fordelingen av arealene innen hogstklassene i grupper viser som gjennomsnitt for de fire fylker at for hogstklasse I var 55 prosent av arealene tilfredsstillende, mens 45 prosent ikke var tilfredsstillende ryddet. Østfold skiller seg ut med bare 42 prosent tilfredsstillende og 58 prosent ikke tilfredsstillende ryddet, mens de andre fylker står nær gjennomsnittet. For hogstklasse II viser gjennomsnittet at for 63 prosent av arealene var foryngelsen tilfredsstillende og for 37 prosent ikke tilfredsstillende. For denne hogstklasse var det bare 55 prosent tilfredsstillende foryngelse i Akershus, mens Nord-Trøndelag hadde 72 prosent. Fylkesvis over sikt for hogstklassene I og II i relative tall er gitt i tabell 8. Tabell 8. Arealene i hogstklasse I og II etter tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende rydding og foryngelse. Prosent. Landsskogtakseringen, 2. revisjonstakst. Fylker Hogstklasse I Hogstklasse II Tilfreds- Ikke tilfreds- Tilfreds- Ikke tilfredsstillende stillende stillende stillende ryddet ryddet foryngelse foryngelse Østfold Akershus Hedmark Nord-Trøndelag Gjennomsnitt Den prosentvise fordeling av arealene i hogstklassene IIIV (produksjonsskogen) i tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende bestand er gitt i tabell 9. 1 gjennomsnitt for alle fylker hadde 65 prosent av arealene tilfredsstillende be - stand. Det var imidlertid stor forskjell i dette forhold fra hogstklasse til hogstklasse. Hogstklasse III hadde således 80 prosent, hogstklasse IV 70 prosent og hogstklasse V bare 48 prosent av arealene med tilfredsstillende bestand. Denne forskjell var gjennomgående for alle fylkene, men var mest markert for Hedmark-, med 84 prosent tilfredsstillende bestand i hogstklasse III og 49 prosent i hogstklasse V. Den viktigste årsak til ikke tilfredsstillende skogbestand var for alle fylker og hogstklasser at bestandene var meget glisne og/eller sterkt hullete. tabell 10 er gitt oppgaver for alle revisjonstakserte fylker over arealene av forsumpet skogmark og myr under barskoggrensen og hvor stor del av disse arealer som var ansett grøfteverdige. (Landsskogtakseringen har brukt uttrykket «vannsyk skogsmark».) Videre er det i tabellen tatt med oppgaver over størrelsen av de trebevokste impedimenter. Arealene av forsumpet skogmark i de revisjonstakserte fylker utgjør ca. 3,3 mill. dekar eller 6,6 prosent av skogarealene under barskoggrensen. Av dette

18 16 Tabell 9. Arealene i hogstklassene III-V etter tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende bestand. Prosent. Landsskogtakseringen, 2. revisjonstakst. Fylker Bestand i hogstklasse III Bestand i hogstklasse IV Bestand i hogstklasse V Bestand i hogstklasse III-V Til- Ikke til- Til- Ikke til- Til- Ikke til- Til- Ikke tilfreds- freds- freds- freds- freds- freds- freds- fredsstillende stillende stillende stillende stillende stillende stillende stillende Østfold Akershus Hedmark Nord-Trøndelag Alle fylker Tabell 10. Forsumpet skogmark, myr under barskoggrensen og trebevokst impediment. Landsskogtakseringen. Forsumpet skogmark Myr under barskoggrensen Trebevokst impediment Fylker Grofteverdig I alt I alt Grofteverdig Pst. av I alt Pst. av I alt skog- I alt skogareal areal Pst, av skogareal Dekar Dekar Dekar Dekar Dekar Østfold , , ,8 Akershus , , ,4 Hedmark , , ,3 Oppland , , ,8 Buskerud , , ,4 Vestfold , , ,9 Telemark , , ,9 Aust-Agder , , ,2 Vest-Agder , , ,5 Sør-Treindel , , ,1 Nord-Tr.lag , , ,9 Av Nordland: Helgeland , , ,1 Alle fylker , , ,2 anses ca. 60 prosent for å være grøfteverdig, dvs. vel 1,9 mill, dekar eller 3,9 prosent av skogarealet. Oversikten i tabell 10 viser at sett ut fra forholdet mellom forsumpet skogmark som er grøfteverdig og skogarealet i sin helhet, kan en skille fylkene i to klart atskilte grupper. I Østfold, Akershus, Hedmark, Vestfold og Sør- og Nord-Trøndelag utgjør således den grøfteverdige forsumpede skogmark mellom 3,8 og 7,1 prosent av skogarealene, mens den i Oppland, Buskerud, Telemark, Agderfylkene og Helgeland bare utgjør mellom 1,3 og 2,3 prosent. I den førstnevnte gruppe er mellom 53 og 70 prosent av den forsumpede skogmark

19 1 i grøfteverdig, mens det i den andre gruppen bare er mellom 40 og 47 prosent som er grofteverdig (for Helgeland dog bare 22 prosent). Myrarealene under barskoggrensen utgjør i de revisjonstakserte fylker i alt vel 9,7 mill, dekar, eller knapt 20 prosent av skogarealene. Av dette er bare 9 prosent ansett som grøfteverdig, dvs. 1,8 prosent av skogarealene. Oversikten i tabell 10 viser at begge Trøndelagsfylker har betydelig mer grofteverdig myr sett i forhold til skogarealet enn de andre takserte fylker. En gjør oppmerksom på at oppgavene over myrarealene i tabell 10 ikke motsvarer myrarealene i hovedtabell I, idet tallene i tabell 10 gjelder myr under barskoggrensen, mens tallene i tabell I gjelder myr under skoggrensen og således også omfatter myrarealene innenfor områdene av lauvskog over barskoggrensen. Oppgavene over <<trebevokst impediment» gir uttrykk for størrelsen av de arealer som er så grunnlendte eller høytliggende (utsatt beliggenhet og dårlig beskaffenhet) at betingelsene for å nå opp til den minste produksjon som er satt for produktiv skogmark ikke er til stede. Tabell 10 viser en vesentlig forskjell mellom fylkene på Østlandet og Opplandene fra Østfold til Vestfold på den ene side, og Telemark, Agder- og Trøndelagsfylkene på den annen side. I den førstnevnte gruppe utgjør trebevokst impediment vanlig mellom 6 og 10 prosent av skogarealet, mot mellom 20 og 31 prosent i de sistnevnte fylker. Eiendommenes skogareal oppdelt i teiger. Ved Skogbrukstellingen 1957 var det på tellingsskjemaet stilt følgende sporsmål: (<Er Deres skogareal i dette herred oppdelt i flere atskilte deler (teiger, stykker, enheter)?» Hvis det ble svart ja på spørsmålet, skulle det fylles ut en særskilt liste over disse deler med betegnelse (navn, nr.), areal i alt under barskoggrensen, produktivt skogareal og form (lengde og bredde) for hver del (teig). Bearbeidingen av listene over teigenes skogareal og form viser antall teiger, fordeling på størrelsesklasser etter produktivt skogareal både etter hele eiendommens og de enkelte teigers skogareal og form. Teigenes form er karakterisert ved forholdet mellom lengde og bredde av teigene, og disse ble fordelt i tre grupper etter formen, nemlig lengde mindre enn 5 ganger bredden, lengde 5-10 ganger bredden og lengde mer enn 10 ganger bredden. I tillegg kommer de teiger hvor opplysning om formen mangler. Av de eiendommer med produktivt skogareal som det forelå oppgaver over til Skogbrukstellingen 1957, oppgav eiendommer eller 27,4 prosent at skogarealet var oppdelt i flere teiger. Nærmere spesifisering av teigenes skogareal og form var oppgitt for eiendommer, eller 73,2 prosent av skogeiendommer med teigdeling. Disse eiendommer med spesifiserte oppgaver over teigene hadde et samlet produktivt skogareal under barskoggrensen på i alt 16,7 mill. dekar, fordelt på teiger. I tabell 11 er det gitt en oversikt over skogeiendommer med oppgaver over teigene. Denne viser at med økende skogareal pr. eiendom har relativt flere eiendommer arealet delt i teiger og har også flere teiger pr. eiendom. I tabell VIII er det gitt fylkesvise oppgaver over skogeiendommer med teigdeling og med spesifiserte oppgaver over teigene, teiger i alt og deres form. I tabell IX er det gitt fylkesvise relativtall for eiendommer med teigdeling, og prosent av disse med spesifiserte oppgaver over teigene, teiger i gjennornsnitt pr. eiendom og relativ fordeling av teigene etter formen. 2Skog

20 18 Tabell 11. Skogeiendommer med oppgaver over teigene etter størrelsen av skogarealet. Skogeiendommer med teigdeling Teiger Storrelses- Antall Produktivt skogareal klasser etter skogareal Prosent av Prosent av Teiger i dekar I alt eiend. I alt fskog I alt Prosent pr. eienmed skog I i alt dom Dekar Inntil , , ,4 2,9 100, , , ,6 3,4 250, , , ,1 3,7 500, , , ,7 3, , , , ,0 4, , , , ,1 4,5 Over , , ,1 6,5 I alt , , ,0 3,6 Tabellene VIII og IX viser at det bade absolutt og relativt var flest eiendommer med teigdeling i Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylker. Mens det i gjennomsnitt for riket var 26,8 prosent av eiendommene med teigdeling, var mellom 36,5 og 43,3 prosent av eiendommene i de nevnte fylker oppdelt i teiger. Deretter hadde Aust-Agder 30,4 prosent med teigdeling, mens alle andre fylker lå lavere enn riksgjennomsnittet. Rogaland fylke hadde laveste prosent, med 8,4. Tabell 12. Skogeiendommer med spesifiserte Teigene etter størrelsen på eiendommene Eiendommenes produktive skogareal under barskoggrensen Dekar Skogeiendommer i alt Teiger i alt Produktivt skogareal i alt i dekar under barskoggrensen Inntil Over I alt Prosent 100,0

21 19 Som nevnt foran var det gitt spesifiserte oppgaver for 73,2 prosent av alle eiendommer med teigdeling. I fylkene Østfold til Buskerud, Telemark, More og Romsdal og Sør-Trøndelag var slik spesifisering gitt for mellom 78 og 86 prosent. For de andre fylker var det gitt spesifisering for mellom 53 og 69 prosent, bortsett fra Rogaland, hvor bare 34,4 prosent av eiendommer med teigdeling var nærmere spesifisert. Oppgavene over teigdelingen viser at det i gjennomsnitt for de spesifiserte eiendommer var 3,6 teiger pr. eiendom. I Hedmark, Hordaland, Sogn og Fjordane og More og Romsdal var det i gjennomsnitt fra 4,0 til 4,8 teiger pr. eiendom, og i Aust-Agder 3,7, mens det i de andre fylker var mellom 2,7 og 3,4 teiger pr. eiendom. Tabell 12 viser skogeiendommer med spesifiserte oppgaver over teigene etter størrelsen av skogeiendommenes produktive skogareal og teigene fordelt etter størrelsen av skogarealet på eiendommene og teigene. I tabell X er det gitt fylkesvise oppgaver med samme fordeling. Oversikt over teigenes form fordelt etter størrelsen av teigenes skogareal er gitt i tabell 13. Tilsvarende oppgaver fordelt etter skogeiendommenes produktive skogareal er gitt i tabell XI. Av de teiger har eller 51,5 prosent en lengde som var mindre enn 5 ganger bredden, eller 16,3 prosent har en lengde mellom 5 og 10 ganger bredden, og for eller 15,2 prosent var lengden mer enn 10 ganger bredden. For eller 17,0 prosent av teigene mangler det opplysninger om formen (lengde x bredde). I Hedmark, Oppland, Buskerud og Troms var det forholdsvis mange teiger mellom 19 og 27 prosent med lengde på mer enn oppgaver over teigene. av skogarealet og teigene. Teiger i de enkelte størrelsesgrupper etter skogareal i dekar Inntil 25 I I I I f Over ,6 36,9 19,3 8,3 4,1 1,7 0,8 0,3

22 20 Tabell 13. Teigene etter form og skogareal. Teigenes Skogareal i dekar form Teiger (lengde i alt Inntil 25,1-100,1- F-250,1-500,1-1000,1-2000,1- Over x bredde)i _t_ 1 Antall teiger L. <5 x br L.5-10 x br L.>10 x br Uoppgitt I alt Prosent L. <5 x br. 51,5 55,3 50,8 48,8 48,4 49,4 53,8 57,2 58,6 L.5-10 x br. 16,3 17,7 15,5 15,2 15,9 18,3 18,4 15,0 11,9 L. >10 x br. 15,2 14,1 16,0 16,8 15,8 12,3 9,0 4,8 2,3 Uoppgitt.. 17,0 12,9 17,7 19,2 19,9 20,0 18,8 23,0 27,2 I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 10 ganger bredden (se tabell IX). De samme fylker har derimot forholdsvis få teiger med en lengde mindre enn 5 ganger bredden. Det er tidligere nevnt at i flere fylker var ca. 40 prosent av skogeiendommene delt i flere teiger, og at det flere steder var relativt mange teiger med stor lengde i forhold til bredden. Det må antas at den vesentlige årsak til den sterke oppdeling av skogarealene i teiger er naturforholdene. Ved skifte av sameier vil en rettferdig fordeling av skogarealene ofte være betinget av flere teiger til hvert bruk, teiger som i enkelte tilfelle ble svært lange og smale. Oppgavene over teigdelingen av skogarealene ble bearbeidd herredsvis, og det foreligger således detaljerte herreds- og fylkestall. Det er ikke mulig 5. publisere disse detaljoppgaver, men oppgavene er tilgjengelige i Byrået. Bestandskubikkmassen. På grunn av at takseringen av landets skoger blir utført som periodiske fylkestakster, er det meget vanskelig å gi pålitelige landsoversikter som viser tilstanden ved et bestemt tidspunkt. Da Landsskogtakseringen ved ayslutningen av den første taksering i 1933 beregnet den samlede kubikkmasse på rot uten bark til i alt 322,6 mill. m3, var dette et tilnærmet tall. I tabell 14 er denne oppgave over kubikkmassen fordelt etter treslag og på skog over og under barskoggrensen. Den beregnede kubikkmasse gjelder bartrær ned til 0 cm og lauvtrær ned til 5 cm i brysthøydediameter. For de fylker hvor bare en del av arealene var taksert, har Byrået utført tilleggsberegninger for 5. få en forholdsmessig fordeling av kubikkmassen på «andre markslag» og «skog over barskoggrensen». Fastsettelsen av arealene av lauvskog over barskoggrensen er omtalt nærmere i Skogstatistikk 1952, side 13 og 14. I tabell 15 er det gitt oppgaver over bestandskubikkmassen i de revisjonstakserte fylker. For de fire fylker Østfold, Akershus, Hedmark og Nord-Trøndelag foreligger det oppgaver fra en ny tredje taksering, og resultatene av denne er satt inn i tabellen, mens oppgavene for de andre fylker er etter første revisjonstaksering.

23 21 Tabell 14. Bestandskubikkmasse i alt m 3. Landsskogtakseringen Under barskoggrensen I alt Av dette på andre markslag Over barskoggrensen I alt Gran ,0 Furu ,9 Bartrær i alt ,9 Lauvtrær i alt ,1 I alt ,0 1'abe1115. Bestandskubikkmassen under barskoggrensen m 3. Landsskogtakseringen. Takstområder Takstår Gran Furu I alt bartrær Lauvtrær Kuhikk- masse pr. dekar produktiv skogmark Kubikkmasse i alt.' rr13 Østfold ,9 Akershus ,8 Hedmark ,8 Oppland ,1 Buskerud (.2 ' ,2 Vestfold _ ,5 Telemark ,1 Aust-Agder ,2 Vest-Agder ,5 Sør-Trøndelag ,6 Nord-Tr.lag ,9 Helgeland ,9 I alt Kubikkmasse på ikke takserte arealer kommer i tillegg. Utviklingen av bestandskubikkmassen under barskoggrensen for de fire fylker som er taksert tre ganger Østfold, Akershus, Hedmark og Nord-Trøndelag er vist i tabell 16. Oversikten viser for alle fire fylker under ett at i de ca. 40 år mellom første og tredje taksering har kubikkmassen av gran økt med 15 prosent, av furu med 12,7 prosent, mens kubikkmassen av lauvtrær har sunket med 2,9 prosent. Detaljoppgavene for de enkelte fylker viser at det har vært betydelige ulikheter i utviklingen både mellom fylkene og for de enkelte treslag, og når det gjelder utviklingen mellom første og annen og mellom annen og tredje taksering. Som for nevnt gjor takseringsmåten det vanskelig å gi en pålitelig landsoversikt over størrelsen av bestandskubikkmassen ved et bestemt tidspunkt. Et overslag på grunnlag av foreliggende data vil imidlertid kunne gi et tilnærmet brukbart resultat, og dette er satt opp i tabell 17. De revisjonstakserte fylker og distrikter som det er gitt oppgave for i tabell 15, omfatter praktisk talt all kubikkmasse av

24 22 labe1116. I3estandskubikkmassen ved de tre takseringer i Østfold, Akershus, Hedmark og Nord-Trøndelag fylker. Kubikkmasse under barskoggrensen m 3. Fylker Takstår Gran FuruBartrær i alt Kubikk- Lauvtrær masse i alt Østfold Akershus ledmark , Nord-Trøndelag Første takst De fire fylker i alt Første rev.takst Annen rev.takst Foregående taksering ,7 Østfold Første rev.takst 148,2 135,0 115,0 132,5 Annen rev.takst 105,0 104,4 104,8 89,8 103,1 Akershus ledmark Første rev.takst 115,0 Annen rev.takst 100,0 Første rev.takst 109,3 Annen rev.takst 108,1 104,7 2,8 104,6 112,1 107,1 01,4 87,3 100,4 101,6 106,3 89,0 105,0 109,3 108,6 97,5 107,8 100,2 Nord-Trøndelag Første rev.takst 101,8 101,6 101,9 101,6 Annen rev.takst 98,1 110,6 99,7 106,4 100,7 De fire fylker i alt Første rev.takst 111,1 103,9 108,9 98,7 107,9 Annen rev.takst 103,6 108,4 105,0 98,3 104,3 Fra første til siste takst 115,0 112,7 114,3 97,1 112,6 gran, ca. 85 -prosent av kubikkmassen av furu og ca. 75 prosent av kubikkmassen av lauvtrær under barskoggrensen. Ved sammenstillingen i tabell 17 er det regnet med samme utvikling av bestandskubikkmassen i de fylker som bare er taksert en gang, som i de revisjonstakserte fylker. Videre er det regnet med uforandret kubikkmasse i lauvskog over barskoggrensen. alt får en da en samlet bestandskubikkmasse for hele landet på ca. 377 mill. m 3. Sammenliknet med en tilsvarende beregning som var tatt inn i Skogstatistikk , side 17, viser oppgaven en samlet stigning i bestandskubikkmassen på ca. 9,6 mill. m3. For gran var stigningen ca. 3,3 mill. m3 og for furu ca. 6,5 mill. m3, mens det var en nedgang for lauvtrær på ca. 0,2 mill. m3. Bestandskubikkmassen i de revisjonstakserte fylker fordelt på dimensjonsklasser etter brysthøydediameter er satt opp i tabell XII i både absolutte og

25 23 Tabel 17. Bestandskubikkmasse i alt rn 3. Anslagsvis beregning. Kubikk- Gran Furu I BartrærLauvtrærmasse i alt i alt Fylker med revisjonstakst Fylker med en taksering Under barskoggrensen i alt , Over barskoggrensen i alt Kubikkmasse i alt relative tall. Sammenliknet med den første taksering viser oversikten for alle fylker under ett at dimensjonene er blitt stone ved at en relativt større del av kubikkmassen finnes på trær med 25 cm diameter og mer. For de fire fylker som er revisjonstaksert to ganger, har dimensjonene fortsatt økt. Særlig gjelder dette for bartrærne. For lauvtrærne viser siste taksering også betydelig stigning av dimensjonene i Østfold og Akershus, mens det for Hedmark og Nord-Trøndelag er små forandringer fra annen til tredje taksering. Den gjennomsnittlige kubikkmasse pr. dekar produktiv skogmark bonitetsvis etter siste taksering, er satt opp i tabell 18. Til sammenlikning er også satt opp oppgavene over den gjennomsnittlige kubikkmasse pr. dekar etter første taksering. Tabell 18. Kubikkmasse pr. dekar produktiv skogmark. m 3. Landsskogtakseringen. Takstområder Takstår 1 2 Bonitet 5 Alle boniteter El- 4 østfold ,8 9,4 6,4 4,8 3,4 6,9 4,7 Akershus ,6 10,5 6,6 4,5 3,1 7,8 6,8 Hedmark ,8 11,0 6,0 3,5 2,3 5,8 4,7 Oppland ,0 11,5 8,3 5,6 3,6 7,1 5,8 Buskerud ,7 9,6 6,7 4,7 3,0 6,2 5,9 Vestfold ,2 10,2 7,8 5,0 3,9 8,5 6,2 Telemark ,5 11,8 8,0 5,1 3,2 7,1 5,3 Aust-Agder ,8 10,9 7,4 4,5 2,8 6,2 4,1 Vest-Agder ,7 8,0 6,5 4,2 2,8 5,5 3,8 Sør-Trøndelag ,8 8,8 6,8 4,3 2,6 5,6 4,7 Nord-Trøndelag ,7 11,6 7,2 4,2 2,7 5,9 5,1 Helgeland ,9 7,5 5,0 2,3 5,9 4,6 - Revisjonstaksering Første taksering Årlig tilvekstmasse beregnet Landsskogtakseringen den samlede årlige tilvekst i hele landet til 10,4 mill. m 3. I tabell 19 er denne tilvekstoppgave fordelt etter treslag og skog under og over barskoggrensen. Den beregnede tilvekstmasse gjelder bartrær ned til 0 cm og lauvtrær ned til 5 cm i brysthøydediameter. På samme måte som nevnt under omtalen av arealene og bestandskubikkmassen, har Byrået beregnet størrelsen av den årlige tilvekst på <<andre markslag og <(skog over barskoggrensen.