Ullensvang herad. Innkalling Formannskapet

Transkript

1 Ullensvang herad Innkalling Formannskapet Møtedato: Møtestad: Heradshuset i Kinsarvik Møtetid: Kl 08:30 NB! Hugs at adm.utvalet er først Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå snarast råd til tlf Varamedlem vert innkalla og møter etter nærare avtale. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. vert Parti innkalla Grønsnes, Kåre Olav J. SV Kvammen, Håkon KRF Sakliste Sak nr. Saktittel 39/2016 Godkjenning av innkalling og sakslista 40/2016 Godkjenning av møtebok 41/2016 Orienteringar 42/2016 Meldingar 43/2016 Fullmaktsvedtak 44/2016 Adresseprosjekt - Framlegg til vegnamn for hovudvegane i Ullensvang 45/2016 Forslag til kommunal planstrategi for Ullensvang herad /2016 Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde for valperioden /2016 Val av jordskiftemeddommarar til jordskifteretten for perioden /2016 Vedtektsendringar Legat 49/2016 Årsmelding og rekneskap /2016 Val av medlemmer til Hardanger forliksråd for perioden /2016 Val av skjønnsmedlemmer for perioden /2016 Val av utval av lagrettemedlemmer og meddommarar til

2 Gulating lagmannsrett for perioden /2016 Val av utval av meddommarar til Hardanger tingrett for perioden /2016 Legatrekneskap /2016 Søknad om tilskot til Ullensvang Lagsarkiv Aust 56/2016 Oppretting av aksjonskomite - Tv-aksjonen Røde kors Ullensvang herad, 13. mai 2016 Borge, Solfrid ordførar 2

3 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/5368 Arkivsaknr 16/661-2 Godkjenning av innkalling og sakslista Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og saklista vart godkjent.

4 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/4709 Arkivsaknr 16/661-1 Godkjenning av møtebok Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Protokoll - Formannskapet Rådmannen sitt framlegg: Møteboka vart godkjent.

5 Ullensvang herad Formannskapet Møteprotokoll Møtedato: Møtetid: Kl. 08:30-13:45 Møtestad: Kinsarvik Saksnr.: 24/ /2016 Medlemmer: Utne, Sigrid Johanne Velure, Amund Hope, Eli Johanne Hamre, Samson Hauso, Ingvild Jaastad, Gunnhild Grønsnes, Kåre Olav J. Ulriksen, Petter Sexe Parti AP AP H SP SP SP SV V Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti Borge, Solfrid SP Kvammen, Håkon KRF Frå administrasjonen møtte: Rørnes, John Ove Møteleiar: Grønsnes, Kåre Olav J. Utlevert i møtet: Notat frå møtet: Før møtet vart sett, vart det ein diskusjon om røystesetlar til folkerøystinga. Petter Ulriksen hadde meldt at han kom ca 10 min etter fastsett møtetid.

6 Sakliste: Sak nr. Saktittel 24/2016 Godkjenning av innkalling og sakslista 25/2016 Godkjenning av møtebok 26/2016 Orienteringar 27/2016 Meldingar 28/2016 Fullmaktsvedtak 29/2016 Bygging av omsorgsbustader på ledige tomter ved Bråvolltunet, Kinsarvik 30/2016 Val av utval av meddommarar til Hardanger tingrett for perioden /2016 Val av utval av lagrettemedlemmer og meddommarar til Gulating lagmannsrett for perioden /2016 Val av jordskiftemeddommarar til jordskifteretten for perioden /2016 Val av skjønnsmedlemmer for perioden /2016 Val av medlemmer til Hardanger forliksråd for perioden /2016 Vedtektsendringar legat 36/2016 Ruspolitisk handlingsplan /2016 Søknad om kjøp av tilleggsareal til tomt i industrifeltet på Huse 38/2016 Søknad om tilskot E134 og arm til Bergen 2

7 24/2016: Godkjenning av innkalling og sakslista Rådmannen sitt framlegg: Innkalling og saklista vart godkjent Formannskapet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. fsk- 24/2016 VEDTAK: Innkalling og saklista vart godkjent. 25/2016: Godkjenning av møtebok Rådmannen sitt framlegg: Møteboka vart godkjent Formannskapet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. fsk- 25/2016 VEDTAK: Møteboka vart godkjent. 26/2016: Orienteringar Rådmannen sitt framlegg: Orienteringar vert teke til vitande. 3

8 Formannskapet Rådmannen orienterte om: kvartalsrapport og den økonomiske stoda Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøyses vedteke. fsk- 26/2016 VEDTAK: Orienteringane vart teke til vitande. 27/2016: Meldingar Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vart teke til orientering Formannskapet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. fsk- 27/2016 VEDTAK: Meldingane vart teke til orientering. 28/2016: Fullmaktsvedtak Rådmannen sitt framlegg: Fullmaktsvedtak vart teke til orientering. 4

9 Formannskapet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. fsk- 28/2016 VEDTAK: Fullmaktsvedtak vart teke til orientering. 29/2016: Bygging av omsorgsbustader på ledige tomter ved Bråvolltunet, Kinsarvik Rådmannen sitt framlegg: Ullensvang heradsstyre gjev rådmannen i oppdrag med å setja i gang med planlegging av nye omsorgsbustader på ledige tomter ved Bråvolltunet i Kinsarvik. Kr av midlane som er løyvd til Helsesenter aust kan nyttast Ungdomsrådet Merknad frå ungdomsrådet: Ungdomsrådet etterlyser vidare plan for Helsesenter aust. Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke med merknad frå ungdomsrådet. Ung- 21/2016 VEDTAK: Tilråding: Ullensvang heradsstyre gjev rådmannen i oppdrag med å setja i gang med planlegging av nye omsorgsbustader på ledige tomter ved Bråvolltunet i Kinsarvik. Kr av midlane som er løyvd til Helsesenter aust kan nyttast. Ungdomsrådet etterlyser vidare plan for Helsesenter aust Råd for funksjonshemma Framlegg frå Råd for funksjonshemma: Råd for funksjonshemma gjev rådmannen i oppgåve å vurdere behovet for tilrettelagde bustader for yngre funksjonshemma og familiar med spesielle behov. Desse bør ikkje knyttast til Bråvolltunet eller Utneheimen men spreiast ut i heradet på ordinære bustadområder. 5

10 Røysting: Framlegg frå Råd for funksjonshemma vart samrøystes tilrådd. rfu- 20/2016 VEDTAK: Tilråding: Råd for funksjonshemma gjev rådmannen i oppgåve å vurdere behovet for tilrettelagde bustader for yngre funksjonshemma og familiar med spesielle behov. Desse bør ikkje knyttast til Bråvolltunet eller Utneheimen men spreiast ut i heradet på ordinære bustadområder Eldrerådet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. er- 21/2016 VEDTAK: Tilråding: Ullensvang heradsstyre gjev rådmannen i oppdrag med å setja i gang med planlegging av nye omsorgsbustader på ledige tomter ved Bråvolltunet i Kinsarvik. Kr av midlane som er løyvd til Helsesenter aust kan nyttast Formannskapet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. fsk- 29/2016 VEDTAK: Tilråding: Ullensvang heradsstyre gjev rådmannen i oppdrag med å setja i gang med planlegging av nye omsorgsbustader på ledige tomter ved Bråvolltunet i Kinsarvik. Kr av midlane som er løyvd til Helsesenter aust kan nyttast. 30/2016: Val av utval av meddommarar til Hardanger tingrett for perioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak. 6

11 Formannskapet Dei meddommarane som sit, skal førespørjast om dei vil fortsetja. Nokon har passert aldersgrensa på 70 år. Nokon har signalisert at dei ikkje ynskjer å stå vidare som meddommar. Desse går ut: Siv Hamstad Haukelidsæter, Sigrid Johanne Utne, Anne Maria Langeland, Torhild B. Strand, Rita Vigdis Ringøy, Gunnar E. Kaland og Torgils H. Jåstad. Framlegg frå formannskapet: "Nye meddommarar til Hardanger tingrett for perioden : Jorunn Børve Annbjørg Ljones Gertrud Korff Inger Marie Himle Gerd Ingrid Hauso Mustafa Al Bayati Per Frode Bu Dei som står på lista skal tilskrivast og lista skal leggjast ut på høyring." Røysting: Framlegg frå formannskapet vart samrøystes vedteke fsk- 30/2016 VEDTAK: Val av utval av meddommarar til Hardanger tingrett for perioden : Utval kvinner: Utval menn: 1. Kari Bjørkavoll Eitrheim, Utne 1. Tomas Hesthamar, Utne 2. Else Marie Sandal, Hovland 2. Tore Bergum, Grimo 3. Jorunn Børve, Hovland 3. Mustafa Al Bayati, Kinsarvik 4. Annbjørg Ljones, Vallavik 4. Trond Steinsland, Kinsarvik 5. Gertrud Korff, Lofthus 5. Per Frode Bu, Kinsarvik 6. Eli T. Lillevik, Lofthus 6. Jostein Ulgenes, Vallavik 7. Inger Marie Himle, Utne 7. Erling Aga, Nå 8. Dagny Opedal, Lofthus 8. Geir Sekse, Hovland 9. Rannveig Eidnes, Lofthus 9. Jon Reisæter, Nå 10. Gerd Ingrid Hauso, Grimo 10. Amund Velure, Grimo 11. Ågot Katrine Jåstad, Grimo 11. Arne Fjelde, Kinsarvik 12. Rannveig K. Reinsnos, Utne 12. Arne Røynstrand, Kinsarvik 13. Anette Torvund, Nå 13. Olav H. Opedal, Lofthus 14. Therese Bakke, Lofthus 14. Knut B. Hauso, Grimo 15. Randi Elisabeth Oppedal, Kinsarvik 15. Knut Raunsgard, Kinsarvik 7

12 31/2016: Val av utval av lagrettemedlemmer og meddommarar til Gulating lagmannsrett for perioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak Formannskapet Erstattar for Otto Vikane skal veljast. Framlegg frå Samson Hamre (SP): "Reidar Øygard " Røysting: Formannskapet sitt framlegg vart samrøystes vedteke. fsk- 31/2016 VEDTAK: Lagrettemedlemmer og meddommarar til Gulating lagmannsrett for perioden : Utval kvinner Marta Bjørgum Meland Ina Utne Anne Kristine Mæland Måkestad Utval menn Reidar Øygard Terje Rognsvåg Isak T. Reisæter 32/2016: Val av jordskiftemeddommarar til jordskifteretten for perioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak. 8

13 Formannskapet Framlegg frå formannskapet: "Jordskiftedommarar til jordskifteretten for perioden : Eva Aga Baas Ragnhild Reisæter Torleiv Rausgard Arne Lutro Arne Lofthus Helga Opedal Hildegunn Espe Odd Inge Reinsnos" Røysting: Framlegg frå formannskapet vart samrøystes vedteke. fsk- 32/2016 VEDTAK: Jordskiftedommarar til jordskifteretten for perioden : 1. Eva Aga Baas, Aga 2. Ragnhild Reisæter, Reisæter 3. Torleiv Raunsgard, Kinsarvik 4. Arne O. Lutro, Lofthus 5. Arne Lofthus, Lofthus 6. Helga Opedal, Lofthus 7. Hildegunn Espe, Hovland 8. Odd Inge Reinsnos, Utne 33/2016: Val av skjønnsmedlemmer for perioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak Formannskapet 9

14 Framlegg frå formannskapet: "Skjønnsmedlemmer for perioden : Gardbrukar /næringsdrivande Sjur Ove Svartveit, Utne Gardbrukar Johannes H. Sekse, Lofthus Vaktmeister Jon Oppedal, Kinsarvik Gardbrukar Erling Aga, Nå Gardbrukar Ragnhild Reisæter, Reisæter Utne Gardbrukar/rektor Helga Opedal, Lofthus Gardbrukar Anne Gerd Nysveen" Røysting: Framlegg frå formannskapet vart samrøystes vedteke. fsk- 33/2016 VEDTAK: Skjønnsmedlemmer for perioden : Gardbrukar /næringsdrivande Sjur Ove Svartveit, Utne Gardbrukar Johannes H Sekse, Lofthus Vaktmeister Jon Oppedal, Kinsarvik Gardbrukar Erling Aga, Nå Gardbrukar / rekneskap Ragnhild Reisæter, Reisæter Utne Gardbrukar/rektor Helga Opedal, Lofthus Gardbrukar / sakshandsamar Anne Gerd Nysveen, Hovland 34/2016: Val av medlemmer til Hardanger forliksråd for perioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak Formannskapet Framlegg frå formannskapet: "Medlemmer til Hardanger forliksråd for perioden : Medlem: Ingvild Hauso 10

15 Vara: Gunnhild Jaastad" Ingvild Hauso (SP) stilte spørsmål om eigen gildskap. Varamedlem var ikkje innkalla. Røysting: Formannskapet røysta ho samrøystes gild i saka. Røysting: Framlegg frå formannskapet vart samrøystes vedteke fsk- 34/2016 VEDTAK: Medlemmer til Hardanger forliksråd for perioden : Medlem: Ingvild Hauso Varamedl.: Gunnhild Jaastad 35/2016: Vedtektsendringar legat Rådmannen sitt framlegg: Heradstyret vedtek endringar i vedtektene slik dei kjem fram i saksutgreiinga Eldrerådet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. er- 22/2016 VEDTAK: Heradstyret vedtek endringar i vedtektene slik dei kjem fram i saksutgreiinga Formannskapet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke fsk- 35/2016 VEDTAK: Heradstyret vedtek endringar i vedtektene slik dei kjem fram i saksutgreiinga. 11

16 36/2016: Ruspolitisk handlingsplan Rådmannen sitt framlegg: Framlegget til ruspolitisk plan for vert lagt ut høyring i 6 veker med høyringsfrist 28. mai Vedtaket er fatta med heimel alkohollova 1-7 bokstav d og plan og bygningslova 11-1, 11-2,11-12 til Ungdomsrådet Endringsframlegg frå ungdomsrådet: "Ungdomsrådet etterlyser uttale frå alle grendahus som arrangerar bygdadansar i tillegg til innehavarar av skjenkeløyve. Aldersgrensa bør framleis vera 15 år for tradisjonsfestar, gir full støtte til uttalen frå Bygdahallen. Viktig med skikkeleg vakthald, god informasjon og konsekvensar for langing til mindreårige. Viser til lensmannen sin uttale." Røysting: Rådmannen sitt framlegg med endringsframlegg frå ungdomsrådet vart samrøystes vedteke. Ung- 22/2016 VEDTAK: Tilråding: Framlegget til ruspolitisk plan for vert lagt ut høyring i 6 veker med høyringsfrist 28. mai Vedtaket er fatta med heimel alkohollova 1-7 bokstav d og plan-og bygningslova 11-1, 11-2,11-12 til Ungdomsrådet etterlyser uttale frå alle grendahus som arrangerar bygdadansar i tillegg til innehavarar av skjenkeløyve. Aldersgrensa bør framleis vera 15 år for tradisjonsfestar, gir full støtte til uttalen frå Bygdahallen. Viktig med skikkeleg vakthald, god informasjon og konsekvensar for langing til mindreårige. Viser til lensmannen sin uttale Råd for funksjonshemma Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. rfu- 21/2016 VEDTAK: Tilråding: Framlegget til ruspolitisk plan for vert lagt ut høyring i 6 veker med høyringsfrist 28. mai Vedtaket er fatta med heimel alkohollova 1-7 bokstav d og plan og bygningslova 11-1, 11-2,11-12 til

17 Eldrerådet Framlegg frå eldrerådet: "Eldrerådet meiner det bør vera høve til å søkja om skjenkeløyve med 15 års aldersgrense ved tilskiping av tradisjonelle bygdafestar med kulturinnslag, mat og dans. Med godt vakthald som nemnt i saksutgriinga, og kontroll med skjenkinga, vil slike tilskipingar også vera ein trygg stad for ungdomar i denne aldersgruppa som står for programsinnslag, og det vil vera feil at dei ikkje kan vera med på festen." Røysting: Rådmannen sitt framlegg med eldrerådet sitt tilleggsframlegg vart samrøystes tilrådd. er- 23/2016 VEDTAK: Tilråding: Framlegget til ruspolitisk plan for vert lagt ut høyring i 6 veker med høyringsfrist 28. mai Vedtaket er fatta med heimel alkohollova 1-7 bokstav d og plan og bygningslova 11-1, 11-2,11-12 til Eldrerådet meiner det bør vera høve til å søkja om skjenkeløyve med 15 års aldersgrense ved tilskiping av tradisjonelle bygdafestar med kulturinnslag, mat og dans. Med godt vakthald som nemnt i saksutgriinga, og kontroll med skjenkinga, vil slike tilskipingar også vera ein trygg stad for ungdomar i denne aldersgruppa som står for programsinnslag, og det vil vera feil at dei ikkje kan vera med på festen Formannskapet Tilleggsframlegg Arbeidarpartiet v/sigrid Johanne Utne: «Samfunnshusa som arrangerer 17. mai dans, jola dans og grannaveitla og har hatt dette som tradisjon kan ha 15 års grense. Desse arrangementa skal ha program, mat og dans.» Røysting: Rådmannen sitt framlegg med tilleggsframlegg frå Arbeidarpartiet v/sigrid Johanne Utne vart vedteke med 5 mot 4 røyster. fsk- 36/2016 VEDTAK: Framlegget til ruspolitisk plan for vert lagt ut høyring i 6 veker med høyringsfrist 28. mai Vedtaket er fatta med heimel alkohollova 1-7 bokstav d og plan og bygningslova 11-1, 11-2,11-12 til Samfunnshusa som arrangerer 17. mai dans, jola dans og grannaveitla og har hatt dette som tradisjon kan ha 15 års grense. Desse arrangementa skal ha program, mat og dans. 13

18 37/2016: Søknad om kjøp av tilleggsareal til tomt i industrifeltet på Huse Rådmannen sitt framlegg: Vikane Entreprenør AS v/bjarte Vikane får overta indistritomt nr 21 på om lag 3,3 da for kr 25 kr pr m2, oppmålings og sakskostnader på om lag kr kjem i tillegg Formannskapet Røysting: Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. fsk- 37/2016 VEDTAK: Vikane Entreprenør AS v/bjarte Vikane får overta indistritomt nr 21 på om lag 3,3 da for kr 25 kr pr m2, oppmålings og sakskostnader på om lag kr kjem i tillegg. 38/2016: Søknad om tilskot E134 og arm til Bergen Rådmannen sitt framlegg: Formannskapet Framlegg frå formannskapet: "Ullensvang formannskap løyver kr i støtte til E 134 og arm til Bergen. Løyvd frå næringsfondet." Røysting: Framlegg frå formannskapet vart samrøystes vedteke. fsk- 38/2016 VEDTAK: Ullensvang formannskap løyver kr i støtte til E 134 og arm til Bergen. Løyvd frå næringsfondet. 14

19 15

20 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/5369 Arkivsaknr 16/661-3 Orienteringar Rådmannen sitt framlegg: Orienteringar vert teke til vitande.

21 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/5370 Arkivsaknr 16/661-4 Meldingar Dokument: 023/16 - Innkalling til representantskapsmøte Krisesenter vest IKS 024/16 - Oppfølging av samarbeidsavtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv (IAavtalen), oversyn over sjukefråvær i heradet i 1. kvartal 2016 m.v. 025/16 - Oversending av rapport frå tilsyn med Hardanger Interkommunale Barnevernteneste 026/16 - Protokoll frå styremøte /16 - Referat frå møte i arbeidsmiljøutvalet (AMU) /16 - Samarbeidsavtale mellom NordVik, nordiske lægevikarer ApS 029/16 - Svar på søknad - Odda - Melding om tilskot til etablering og utvikling av frisklivssentralar /16 - Til handsaming - Årleg melding/årsmelding /16 - Uttale om lovendring i Kommuneloven 10

22 032/16 - Retting av kommune- og fylkesgrense på Blyvarden Rådmannen sitt framlegg: Meldingane vart teke til orientering.

23 KRISESENTER VEST IKS INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE, MANDAG 23. MAI KL 12. FORMANNSKAPSSALEN I HAUGESUND RÅDHUS SAKSLISTE: Sak 1 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av referent og 2 til å underskrive protokoll Sak 2 Årsmelding 2015 med revidert regnskap (Dokument ettersendes) Sak 3 Budsjett og økonomi 2017 (Dokument ettersendes) Sak 4 Valg av medlemmer til representantskap Sak 5 Valg av medlemmer til styret Sak 6 Tilbudet til voldsutsatte kvinner i aktiv rus Haugesund Britt Helen Aasbø Liv Kari Eskeland Daglig leder Representantskapets leder Krisesenter vest IKS Tlf.: Org.nr: P.b 495,5501 Haugesund post@krisesentervest.no

24 ULLENSVANG HERAD Arbeidsplassar, Tenesteleiarar, AMU Vår ref. 16/608-1 Saksh. Kjartan Hernes Arkiv Dato Jp.id. 16/4318 Tlf N Oppfølging av samarbeidsavtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen), oversyn over sjukefråvær i heradet i 1. kvartal 2016 m.v. Me viser til brev av vedlagt oversyn over sjukefråværet innanfor dei enkelte ansvarsområda i heradet i 4. kvartal Vedlagt følgjer no oversyn over sjukefråværet innanfor kvart ansvarsområde i 1. kvartal Dette oversynet viser eigenmeldingar, sjukmeldingar og totalt sjukefråvære i dette kvartalet. Oversynet viser også sjukefråværet fordelt på kjønn. Arbeidsplassar som ikkje hadde sjukefråvær i 1. kvartal 2016, er også med i vedlagd sjukefråværsrapport. Me tek elles for ordens skuld atterhald for eventuelle feilregistreringar/manglande registreringar i kvartalet. Tabellen under viser kvartalsvis oversyn over det totale sjukefråværet (eigenmeldingar + sjukmeldingar) i heradet i perioden kvartal År Første kvartal Andre kvartal Tredje kvartal Fjerde kvartal 2000: 7,78 6,88 5,44 5, : 5,59 6,86 5,10 6, : 7,22 6,41 4,24 6, : 7,74 7,73 7,51 7, : 8,86 6,19 3,71 4, : 5,36 5,72 4, : 8,02 7,58 5,53 6, : 8,47 7,06 4,96 8, : 7,67 5,77 4,47 8, : 6,99 6,98 6,17 5, : 6,64 5,58 4,73 6, : 7,00 5,40 4,00 5, : 6,90 6,80 4,00 6, : 8,00 7,60 5,60 7, : 7,10 6,00 5,90 9, : 8,80 7,90 5,90 7, : 7,70 Som det går fram av tabellen, var sjukefråværet i 1. kvartal 2016 på 7,70 %, som var same sjukefråværsprosenten som i 4. kvartal Sjukefråværet i 1. kvartal 2016 var elles 1,1 prosentpoeng lågare enn i 1. kvartal i 2015 (8,80 %), som er det mest reelle samanlikningsgrunnlaget. Sjølv om totalt sjukefråvær har gått noko ned i forhold til same kvartal i 2015, har me likevel store utfordringar, særleg innanfor nokre av tenesteområda. Ullensvang herad Org.nr: Telefon: Heradshuset Bankgiro Telefaks: KINSARVIK E post: postmottak@ullensvang.herad.no

25 Dette tilseier at me framleis skal ha eit sterkt fokus på IA arbeidet framover. I tillegg til den personalpolitiske utfordringa er det også heilt nødvendig å understreka at eit høgt sjukefråvære er svært kostbart for heradet, noko som medverkar til å forsterka dei økonomiske utfordringane som heradet for tida står overfor. KS har i fleire høve påpeika at høgt sjukefråvær framleis er den største arbeidsgjevarpolitiske utfordringa i kommunane. NB: Med tilvising til tidlegare kvartalsvise sjukefråværsrapportar som einingane har fått tilsendt, ber me alle einingane om å ajourføra eit tilsvarande oversyn for sine ansvarsområde fram t.o.m. 1. kvartal I samsvar med tidlegare vedtak i AMU vil me halda fram arbeidet med å retta merksemda mot kva som kan vera hovudårsaker til sjukefråvåret. Me viser her til tidlegare vedtak i arbeidsmiljøutvalet (AMU) i møte , som lyder slik: Når sjukefråværet innanfor kvar tenesteeining/tenestestad er over 5 %, skal einingsleiar i samråd med verneombod føreta ei nærare vurdering av situasjonen med tanke på årsaker til sjukefråværet og peika på moglege/aktuelle tiltak. Dette skal meldast kvartalsvis til AMU. Med tilvising til registrert sjukefråvære i 1. kvartal 2016 ber me leiarane for dei tenesteområda som har høgare enn 5 % sjukefråvære i 1. kvartal 2016, senda inn ei kort melding om sjukefråværet seinast innan Meldinga skal skrivast på vedlagt rapporteringsskjema (sjå vedlegg til prosedyre 8.2 i HMT handboka, som einingane tidlegare har fått tilsendt). Utfylt skjema skal sendast elektronisk til underteikna. Ved tidlegare rapporteringar har einingane i all hovudsak rapportert at sjukefråværet ikkje har vore arbeidsplassrelatert. Me vil likevel påpeika at det er like nødvendig/viktig med god oppfølging uavhengig av om sjukefråværet er arbeidsplassrelatert eller ikkje. Alle arbeidsplassar skal registrera alle sjukmeldingar (eigenmeldingar og sjukmeldingar frå lege) innan den 10. i månaden etter, slik at me deretter kan ta ut ajourførte rapportar over sjukefråværet kvar månad. Omsorgstenesta, skular, barnehagar og legekontora kan registrera sjukefråvære elektronisk. Andre arbeidsplassar skal framleis føra manuelle fråværslister og levera desse til løns- og personalkontoret straks og seinast innan den 10. i kvar månad. Me viser elles til prosedyre for oppfølging av sjukmelde, på bakgrunn av IA avtalen og reglane i arbeidsmiljølova og folketrygdlova. Me viser elles til e-postar av og m/vedlegg om ny IA avtale og oppfølging av IA handlingsplanen som AMU har godkjent i møte Me viser også til møte med IA-kontaktperson på einingsleiarmøte og Kvartalsvis sjukefråvær vert rapportert til AMU og formannskapet. Lukke til med godt IA-arbeid framover! Med helsing Ullensvang herad Kjartan Hernes Personalsjef Vedlegg: Oversyn over sjukefråværet i heradet i 1. kvartal 2016 Skjema for kvartalsvis melding av sjukefråvære til arbeidsmiljøutvalet (AMU) Kopi til arkiv og kopibok Side 2 av 2

26 Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2016/ Dykkar referanse Hardanger Interkommunale Barnevernteneste v / Odda kommune Opheimsgata Odda Oversending av rapport frå tilsyn med Hardanger Interkommunale Barnevernteneste Fylkesmannen i Hordaland viser til brev av 4. april 2016 vedlagt utkast til rapport. Det er ikkje kome melding om faktiske feil i utkastet til rapport. Rapporten er vedlagt. Tilsynet er del av det landsomfattande tilsynet med barneverntenestene i Vi har undersøkt om barneverntenesta handterer meldingar forsvarleg og oppfyller pliktene til å gi tilbakemelding til meldar. Ved tilsynet har vi undersøkt om helsestasjons- og skulehelsetenesta og psykisk helse i kommunane Jondal, Odda og Ullensvang kjenner og etterlever opplysningsplikta til barnevernet. Vi har også undersøkt om barnevern-, helsestasjons- og skulehelsetenesta og psykisk helse tilbyr og brukar individuell plan når barn og unge treng langvarige og koordinerte tenester Ved tilsynet med barneverntenesta blei det avdekt at meldar ikkje alltid får tilbakemelding slik dei skal få etter føresegner i barnevernlova Vi ber om tilbakemelding innan 25. mai 2016 om tiltak som blir gjennomført for å rette dette. Vi ber og om at det blir gjort greie for korleis og kva tid de vil evaluere om tiltak de set i verk, fungerer som føresett. Med helsing Helga Arianson fylkeslege Anne Grete Robøle seksjonsleiar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg: Rapport frå tilsyn med Hardanger Interkommunale Barnevernteneste Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Helse- og sosialavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

27 Kopi med vedlegg til: Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik Eidfjord kommune Simadalsvegen Eidfjord Granvin herad Postboks Granvin Jondal kommune Kommunehuset 5627 Jondal Ulvik herad Skeiesvegen Ulvik Statens helsetilsyn Postboks 8128 Dep 0032 Oslo 2

28 Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2016/1041 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Hardanger Interkommunale Barnevernteneste Adressa til verksemdene: Odda kommune Opheimsgata Odda Tidsrom for tilsynet: 10., 15. og 16. mars 2016 Kontaktperson: Elin Rullestad Fossåen, leiar Hardanger Interkommunale Barnevernteneste Samandrag Fylkesmannen i Hordaland gjennomførte tilsyn med Hardanger Interkommunale Barnevernteneste 10., 15. og 16. mars Tilsynet inngår i det landsomfattande tilsynet med barneverntenestene i 2016 som er avgrensa til å undersøkje om barneverntenesta handterer meldingar forsvarleg og oppfyller pliktene til å gi tilbakemelding til meldar. Ved tilsynet har vi også undersøkt om helsestasjons- og skulehelsetenesta og psykisk helse i kommunane Jondal, Odda og Ullensvang kjenner og etterlever opplysningsplikta til barnevernet. Vidare har vi undersøkt om barnevern-, helsestasjons- og skulehelsetenesta og psykisk helse tilbyr og brukar individuell plan når barn og unge treng langvarige og koordinerte tenester Ved tilsynet med barneverntenesta blei det avdekt at meldar ikkje alltid får tilbakemelding slik dei skal få etter føresegner i barnevernlova, sjå rapporten kapittel 5. Frist for tilbakemelding om iverksetting av tiltak for å rette avviket er 25. mai Anne Grete Robøle revisjonsleiar Vibeke Herskedal revisor Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Postboks 7310, 5020 Bergen Telefaks: Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

29 Innhald Samandrag Innleiing Omtale av verksemda Gjennomføring Kva tilsynet omfatta Funn Vurdering av styringssystemet Regelverk Dokumentunderlag Deltakarar ved tilsynet

30 1. Innleiing Fylkesmannen i Hordaland har fullmakt til å føre tilsyn med barnevern- og helse- og omsorgstenester etter lov om barneverntenester 2-3 tredje ledd, jamfør 2-3b og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten 2. Rapporten er utarbeidd etter tilsyn med kommunane Jondal, Odda og Ullensvang. Tilsynet er ein del av det landsomfattande tilsynet med barneverntenester og den planlagde tilsynsverksemda hos Fylkesmannen i Hordaland dette året. Formålet med tilsynet er å vurdere om kommunane ved si styring (interkontroll) sikrar at krav i lovgjevinga blir etterlevde. Ved tilsynet undersøkte vi kva tiltak kommunen har for å avdekkje, rette opp og førebyggje brot på lovgivinga innanfor dei tema tilsynet omfattar om tiltaka blir følgde opp i praksis og om nødvendig korrigerte om tiltaka er gode nok for å sikre at lovgjevinga blir følgd Tilsynet blei utført som systemrevisjon. Ein systemrevisjon blir gjennomført ved å granske dokument, ved intervju og andre undersøkingar. Rapporten handlar om funn ved tilsynet og gir derfor inga fullstendig tilstandsvurdering av det arbeidet kommunen har gjort innanfor dei områda som tilsynet omfatta. Avvik dreier seg om at krav som er gitt i eller i tråd med lov eller forskrift, ikkje er oppfylte. 2. Omtale av verksemda Odda kommune er vertskommune for Hardanger Interkommunale Barnevernteneste som er ei felles teneste for kommuane Eidfjord, Granvin, Jondal, Odda, Ullensvang og Ulvik. Kommunalsjef oppvekst er næraste overordna til leiar for barneverntenesta. Barneverntenesta har i alt 10,9 fagstillingar og 60 % merkantil stilling, men har ein lengre periode hatt redusert bemanning og vanskar med rekruttering av kvalifiserte vikarar. Behov for fleire tilsette er meldt til styret. Tilsynet blei informert om planar for å styrkje bemanninga. Det går fram av årsmeldinga at barneverntenesta fekk 94 bekymringsmeldingar i 2014 og 144 i Alle meldingar til barneverntenesta, uavhengig av om det er ny sak eller melding i sak der undersøking er i gang eller tiltak er sett i verk, skal leggjast fram for vurdering i mottaksteamet som har to fagstillingar. I alle kommunane er det samarbeidsfora der barnevernet møter PPT, skule, helsetasjon og barnehage. Det er team ved alle barnehagar og skular, helsestasjonsteam for utsette spedbarn, samarbeidsteam for rusavhengige gravide, konsultasjonsteam for vald i nære relasjonar og SLT-team. Leiar tilbyr kvart år å kome på kommunestyremøte og informere om arbeidet til barneverntenesta. Leiarar og tilsette som deltok i tilsynet gav gjennomgåande uttrykk for godt tverrfagleg samarbeid. 3. Gjennomføring Tilsynet omfatta følgjande aktivitetar: Melding om tilsyn blei sendt 21. januar Opningsmøte blei halde 15. mars 2016 Intervju: 22 personar som blei intervjua. I Hardanger Interkommunale Barnevernteneste blei leiar, stedfortredar for leiar og tilsette i mottaksteamet intervjua. 3

31 Stikkprøver i 58 meldingar til barneverntenesta, sjå kapittel 8 for informasjon om kva som blei undersøkt. Sluttmøte blei halde 16. mars Oversikt over deltakarar ved tilsynet, dokument som vi fekk tilsendt på førehand og dokument som blei gjennomgått under tilsynet, er gitt i kapittel Kva tilsynet omfatta Vi har undersøkt om kommunane ved systematisk styring og leiing har lagt til rette for, følgjer med på og om nødvendig gjennomfører endringar slik at helsestasjons- og skulehelsetenesta og psykisk helse etterlever opplysningsplikta til barnevernet meldingar til barneverntenesta blir handtert forsvarleg barneverntenesta etterlever plikt til å gi tilbakemelding til meldar barnevern-, helsestasjons- og skulehelsetenesta og psykisk helse tilbyr og brukar individuell plan når barn og unge treng langvarige og koordinerte tenester 5. Funn I den delen av tilsynet som omfatta helsestasjons- og skulehelsetenesta og psykisk helse blei det ikkje avdekt forhold som er i strid med krav i helselovgjevinga. Ved tilsynet med Hardanger Interkommunale Barnevernteneste blei det avdekt brot på krav i lovgjevinga. Avvik: Hardanger Interkommunale Barnevernteneste oppfyller ikkje alltid plikta til å gi tilbakemelding til meldar. Avvik frå: Forskrift om internkontroll i kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester 4 a, g og h, jf. lov om barneverntjenester 2-1 og 6-7a. Avviket byggjer på: Interne rutinar 1 om tilbakemelding til meldar er kjent, men ikkje alltid følgde. Det går ikkje fram av skriftleg rutine og blei gitt ulike opplysningar om kven som har ansvaret for å gi tilbakemelding til meldar når det kjem ny melding i sak der undersøking pågår eller barneverntenesta er inne med tiltak. Ved stikkprøve i meldingar mottekne etter 1. februar 2015 og fram til 15. mars 2016 var det ikkje gitt tilbakemelding til meldar om at saka var lagt bort i 10 av i alt 14 saker. I 14 av 34 saker var det ikkje gitt tilbakemelding til offentleg meldar etter at undersøking var avslutta. Kommentar: Hovudregelen er at meldar skal få tilbakemelding innan tre veker om at melding er motteken. Offentleg meldar skal i tillegg få tilbakemelding om det er sett i verk undersøking. Dersom det er opna undersøking skal barneverntenesta gi ny tilbakemelding til offentleg meldar om at undersøking er gjennomført. Den nye tilbakemeldinga skal sendast innan tre veker etter at undersøkinga er gjennomført og skal innehalde opplysningar om saka er lagt bort, eller om saka blir følgd vidare. 1 Rutiner ved bekymringsmelding og undersøkelsessaker jf.lov om barneverntjenesten 4-2 og

32 Når barneverntenesta skal setje i verk eller har sett i verk tiltak som er det er nødvendig at offentleg meldar får kjennskap til av omsyn til si vidare oppfølging, kan barneverntenesta gi meldar tilbakemelding om tiltaka. Barneverntenesta skal også gi tilbakemelding i tilfelle meldinga blir definert som tilleggsopplysning i sak der undersøking er i gang eller der barnet allereie tek imot tiltak. 6. Vurdering av styringssystemet Innan tema som dette tilsynet med helsestasjons- og skulehelsetenesta og psykisk helse var avgrensa til, kom det ikkje fram opplysningar som tilseier anna enn at kommunen har styring som bidreg til at krav i lov og forskrift blir følgde. Slik det går fram av kapittel 5, blir det ikkje alltid gitt tilbakemelding til meldar slik dei skal etter føresegner i barnevernlova. Det ligg ikkje til tilsynet å ta stilling kva som er kan vere grunnane til dette. Det er leiar som har ansvaret for å sjå til at etablerte rutinar er eigna, kjende og følgde. 7. Regelverk Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester (barnevernlova) Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten Lov av 24. juni 2011 om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Forskrift av 21. desember 2000 nr om pasientjournal Forskrift av 20. desember 2002 nr om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten Forskrift av 14. desember 2005 nr om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester Forskrift av 16. desember 2012 nr om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator FNs konvensjon om barns rettigheter 8. Dokumentunderlag Opplysningar mottekne frå Odda kommune: E- brev 22. februar 2016 vedlagt Veiledningshefte for samhandling i Oppvekstsektoren i Odda kommune Organisasjonskart Hardanger Interkommunale barnevern Stillingsinstruks Leder Hardanger Interkommunale Barneverntjeneste Stillingsinstruks Stedfortredende leder Stillingsinstruks Teamleder utredning/inntak Stillingsinstruks barnevernkonsulentar Stillingsinstruks foreldreveileder Stillingsinstruks familieterapeut/foreldreveileder Retningsliner for tverrfagleg samarbeid i medlemskommunane i Hardanger knytt til grunnskuleog førskuleborn Oversikt over deltaking i samarbeidsteam Rutinehandbok for Hardanger barnevern Informasjon om mottekne meldingar 1. februar februar 2016, ikkje off. jf. offl 13 jf fvl 13 E- brev 23. februar 2016 vedlagt: Retningsliner for kommunens bruk av ansvarsgruppe 5

33 Mal for individuell plan Årsmeldingar for Hardanger barnevernteneste 2014 og 2015 Delegasjon av mynde i barneverntenesta Leiaravtale mellom barnevernleiar og Odda kommune Organisasjonskart oppvekst E- brev 26. februar 2016 vedlagt: Stillingsbeskrivelse ledende helsesøster Oversikt over tilsette ved Odda helsestasjon per 16. februar 2016 Mal for melding til barneverntenesta Momentliste for observasjon på helsestasjon Revidert utgave av tidlig intervensjon 1. juli 2013 Opplysningar mottekne frå Ullensvang herad: E- brev 19. februar 2016 vedlagt: Organisasjonskart Stillingsomtale for leiande psykiatrisk sjukepleiar Informasjon, jf. dokument som er etterspurde i melding om tilsyn E-brev 15. mars 2016 vedlagt: Årsrapport 2015 Ullensvang helsestasjon Opplysningar mottekne frå Jondal kommune: E-brev 26. og 27. februar 2016 vedlagt: Brev av 26. februar 2016 Overordna organisasjonskart Jondal kommune Organisasjonskart helseavdelinga Administrativ møteplan 2016 Sjekkliste vurdering av behov for informasjon til born av psykisk sjuke/rusmisbrukarar Bekymringsmelding til barnevernstenesta Momentliste for observasjon på helsestasjon melding/rapport til barneverntenesta Stillingsomtale for psykiatrisk sjukepleiar i helse og omsorg Jondal kommune Stillingsomtale for helsesøster i Jondal kommune Stillingsomtale for kommunelege i helsestasjon og skulehelseteneste i helse og omsorg Jondal kommune Stillingsomtale for helsefagarbeidar med vidareutdanning i psykisk helsearbeid i helse og omsorg Jondal kommune Dokument Fylkesmannen har motteke tidlegare: Hardanger barnevern samarbeidsavtale for kommunane Eidfjord, Jondal, Odda, Ullensvang og Ulvik frå august 2008 Stikkprøver 1. Meldingar til barneverntenesta Vi ba om å få tilgang til: dei 10 siste sakene som var melde til barneverntenesta frå helsestasjons- og skulehelsetenesta i kommunane Jondal, Odda og Ullensvang 6

34 dei 10 siste sakene som var melde til barneverntenesta frå psykisk helse i kommunane Jondal, Odda og Ullensvang dei 10 siste sakene om alvorleg omsorgssvikt som var melde til barneverntenesta meldingar til barneverntenesta frå februar 2015 til 15. mars 2016 Vi gjorde stikkprøve i 58 meldingar til barneverntenesta. Vi såg etter om meldingane var vurderte innan tidsfristen på ei veke, om vurdering av meldinga og avgjerd var dokumentert, om og kva tilbakemelding meldar hadde fått om motteken melding, og om det var gitt tilbakemelding til offentleg meldar innan fastsett tidsfrist etter at undersøking var avslutta. Meldingane var vurderte innan fristen på ei veke. Det varierte korleis den barnevernfagleg vurderinga av meldinga var dokumentert i fagsystemet. I meldingsbiletet var det i ein del av sakene ei tydeleg vurdering, i nokre særs kort omtale og i nokre var vurderinga ikkje dokumentert i meldingsbiletet. Andre opplysningar i fagsystemet tilsa imidlertid at vurdering var gjort. I 10 av 14 saker var det ikkje gitt tilbakemelding om at meldinga var lagt bort. I 14 av 34 saker der undersøking var avslutta, var det ikkje gitt tilbakemelding til offentleg meldar. 2. Individuell plan Vi ba om tilgang til individuelle planar og referat frå ansvarsgruppemøte der barneverntenesta er ei av tenestene som deltek. Dei individuelle planane var ikkje tilgjengelege for stikkprøve. Referat frå ansvarsgruppemøte var tilgjengeleg i fagsystemet til barneverntenesta. Korrespondanse mellom kommunane Jondal, Odda og Ullensvang og Fylkesmannen i Hordaland: Meldingar om tilsyn, brev av 21. januar 2016 frå Fylkesmannen i Hordaland E-brev frå Odda kommune 10. februar 2016 E-brev med vedlegg frå Odda kommune 22., 23. og 26. februar Brev av 24. februar 2016 frå Fylkesmannen i Hordaland Brev av 27. februar 2016 med vedlegg frå Fylkesmannen i Hordaland 9. Deltakarar ved tilsynet Tabellen under gir ei oversikt over deltakarane på opningsmøte og sluttmøte, og over kva personar som blei intervjua. Namn Funksjon / stilling Opningsmøte Intervju Sluttmøte Odda kommune: 15. mars 16. mars Ole-Jørgen Jondahl Konstituert rådmann X X X Anne Lise Naasen Helse- og sosialsjef X X X Jon Olav Stadheim Konstituert oppvekstsjef 10. mars Kari Reisæter Barnevernkonsulent 10. mars Einar Berge Barnevernkonsulent 10. mars Terje Solvi Barnevernkonsulent X X Kari-Anne K. Kråkevik Barnevernkonsulent, familieterapeut Elin Rullestad Fossåen Barnevernleiar X X X Arnhild Næsheim Helsesyster X X X X 7

35 Karin Melkeråen Eike Helsesyster X Eldbjørg Hammer Helsesysterstudent X X Gunnbjørg Rosseland Helsesyster X X X Nina Sandstå Konstituert helsesyster X Inger Lise Haukaas Leiande helsesyster Odda X X X Gunnvor Steinsland Medhus Systemkoordinator X X X Elin E. Børve Kommunepsykolog X Mette Patterson Psykiatrisk sjukepleiar X Synnøve Sæbø Ullensvang herad: Ann-Cathrin E. Eidnes Avdelingsleiar rus og psykisk helse Kommunefysioterapeut, kontaktperson koordinerande eining Telefonintervju 16. mars Telefonintervju 7. mars Marion Jakobsen Leiar psykisk helse X X Torbjørg Krogh Larsen Leiar helsestasjon X X X Sigrid Kambestad Helsesyster X X Torbjørn Reisæter Helse- og omsorgssjef X X Jondal kommune: Ingebjørg Grøtt Karin Utheim Gangdal Psykiatrisk sjukepleiar, Jondal Avd. leiar helsestenesta, Jondal 10. mars 10. mars X Maren Espedal Miille Kommunefysioterapeut, kontaktperson koordinerande eining for habilitering og rehabilitering Telefonintervju 14. mars Frå Fylkesmannen deltok: Marianne Kjelby, seniorrådgjevar Vibeke Herskedal, seniorrådgjevar Anne Grete Robøle, seksjonsleiar 8

36 PROTOKOLL FRA STYREMØTE KL 1230 SCANDIC HAUGESUND Tilstede: Morten Sørensen, Kjell -Magnar Mellesdal, Else- Berit Helle, Nina- Iren Nesheim, Britt Helen Aasbø Meldt forfall: Elin Frønsdal Møteleder: Morten Sørensen SAK 6 GODKJENNING OG SIGNERING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE Protokoll ble godkjent og signert Sak 7 STATUSRAPPORT Daglig leder orienterte om status Travelt på begge avdelingene med mange døgnbrukere og dagbrukere. Flere menn har tatt kontakt i perioden for råd og veiledning. Disse har ikke hatt behov for botilbud Det er ansatt fagansvarlig miljøterapeut som går inn i 75 % stilling på avdeling Haugesund. Det var 24 søkere til stillingen Lavt sykefravær i perioden SAK 8 REGNSKAP FOR 2015 Regnskapet for 2015 ble gjennomgått og godkjent SAK 9 ÅRSMELDING 2015 Årsmeldingen for 2015 ble godkjent SAK 10 BUDSJETTFORSLAG 2017 Budsjettforslaget ble gjennomgått. Budsjettet er indeksregulert etter prognose fra SSB mars Styret godkjente budsjettforslaget for 2017 SAK 11 FORBEREDE SAK TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE VOLDSUTSATTE KVINNER I AKTIV RUS Daglig leder informerte om hvordan Kristiansand krisesenter gir et tilbud til voldsutsatte i aktiv rus på Babettes hus. Krisesenteret i Kristiansand mottar økonomisk støtte til drift av tilbudet fra kommunene som deltar i samarbeidet. Krisesenter kjøper to plasser av

37 Bymisjonen som driver Babettes hus. Krisesenteret har all oppfølging av kvinnene knyttet til volden. Avtalen er satt opp av KS bedrift sine advokater. Styret vil orientere representantskapet om behovet for et slikt tilbud og informere om at dette må tas stilling til i forhold til budsjett 2018 Morten Sørensen Kjell- Magnar Mellesdal Nina- Iren Nesheim Else- Berit Helle

38 ULLENSVANG HERAD AMU og varamedlemmer Vår ref. 16/109-5 Saksh. Kjartan Hernes Arkiv Dato Jp.id. 16/4781 Tlf N Referat frå møte i arbeidsmiljøutvalet (AMU) MØTEREFERAT Møtedato: Tid: KL Stad: Heradstyresalen Desse møtte: Rådmann Magnus Steigedal, oppvekst- og kultursjef Inger Sekse, personalsjef Kjartan Hernes, hovudverneombod (HVO) Kent Håkull, arbeidstakarrepresentant Kjellaug Ystanes og arbeidstakarrepresentant Brita B. Ringheim. I tillegg møtte Bedriftshelse1 v/liv Eikemo Opdal. Forfall: Oppvekst- og kultursjefen møtte ikkje under handsaminga av sakene 1 5. Innkalling: Det var innkalla til møte i brev av m/vedlegg. Merknader: Det var ikkje merknader til innkallinga og saklista. Referat: Sak 1: Sak 2: Sak 3: Godkjenning av siste møtereferat AMU har fått tilsendt referat frå sist AMU møte, som vart halde Vedtak: Referatet frå AMU møtet vart godkjent. Meldingar generelt 1) Orientering om arbeidet med ny HMT handbok. Sak i neste AMU møte. 2) HVO Kent Håkull har sagt opp stillinga si og sluttar i heradet i juni månad. Det vil verta valt ny HVO etter han. Synneva Haustveit har sagt seg villig til å vera vara-hvo. 3) Orientering om arbeidet med kommunereform/ny kommunestruktur. Det vert halde folkerøysting i Ullensvang herad om kommunesamanslåing. Vedtak: AMU tok meldingane til orientering. Meldingar om HMT avvik 1) Avviksmelding frå Vikebygd skule ) Avviksmelding frå Vikebygd skule ) Avviksmelding frå Kinsarvik skule ) Avviksmelding frå Kinsarvik skule ) Avviksmelding frå innvandrarsenteret Ullensvang herad Org.nr: Telefon: Heradshuset Bankgiro Telefaks: KINSARVIK E post: postmottak@ullensvang.herad.no

39 Vedtak: AMU tok meldingane til orientering. AMU ber om og føreset at innmelde avvik vert følgde opp med nødvendige tiltak. Sak 4: Sak 5: Tilrettelegging for fysisk aktivitet for tilsette i heradet Då AMU i møte handsama rapport om sjukefråværet i heradet i 2015, bad AMU heradet vurdera å setja i gang tiltak som kan gje positiv innverknad på sjukefråvær og arbeidsmiljø i heile heradsorganisasjonen. På bakgrunn av dette har rådmannen si leiargruppe i første omgang vurdert/drøfta spørsmålet om tilrettelegging for fysisk aktivitet for tilsette i heradet. Konklusjonen her vart at rådmannen si leiargruppe ønskjer å leggja til rette for fysisk aktivitet for tilsette i arbeidstida, og det vert lagt opp til at dei enkelte arbeidsplassane kan disponera ein (1) time av arbeidstida pr. veke til fysisk aktivitet. Det er sendt ut brev om dette i e-post av frå personalsjefen til alle arbeidsplassane. Vedtak: AMU ser positivt på at det vert lagt til rette for fysisk aktivitet i arbeidstida for tilsette i heradet, slik dette går fram av e-post av til alle arbeidsplassane. Med utgangspunkt i dette skrivet oppmodar AMU alle arbeidsplassane om å setja i gang med tiltak som fremjar fysisk aktivitet. AMU ber om ei kort tilbakemelding frå arbeidsplassane innan om dei har sett i gang med slike tiltak. Kvartalsmelding om sjukefråvær I samsvar med tidlegare vedtak i AMU vert kvartalsvis rapport om sjukefråvær i heradet lagd fram som sak for AMU. Denne rapporten viser totalt sjukefråvær fordelt på kjønn og fordelt på eigenmeldingar og legemeldt sjukefråvære for kvar eining/ arbeidsplass. Personalsjefen har i brev av m/vedlegg sendt rapport til einingsleiarane, arbeidsplassane og AMU om sjukefråværet i heradet i 1. kvartal Denne kvartalsrapporten vert også lagd fram som sak for AMU. Sidan rapporten alt er send til AMU som vedlegg til e-post av , vert rapporten difor ikkje send ut på nytt no. Følgjebrevet til rapporten. Vedtak: AMU har merka seg rapporten om sjukefråværet i heradet i 1. kvartal AMU har elles merka seg at sjukefråværet varierer noko frå kvartal til kvartal, men at det totale sjukefråværet for tida ligg relativt mykje over AMU sitt mål om eit gjennomsnittleg sjukefråvær på 6 % i IA perioden AMU ber om at heradet som arbeidsgjevar har eit målretta fokus på IA arbeidet framover. Heradet må nytta NAV Arbeidslivssenter og bedriftshelsetenesta i dette arbeidet der det er nødvendig eller føremålstenleg å nytta deira kompetanse. AMU ber også heradet vurdera fleire tiltak som kan ha positiv innverknad på sjukefråvær og arbeidsmiljø/samarbeidsforhold i heile heradsorganisasjonen. Sak 6: Overordna HMT handlingsplan for heradet i 2016 Etter arbeidsmiljølova med tilhøyrande forskrift og eige reglement skal AMU delta i arbeidet med ein handlingsplan for verne- og miljøarbeidet (HMT Side 2 av 4

40 handlingsplan). AMU godkjende i møte ein slik overordna handlingsplan for verne- og miljøarbeidet i heradet for Framlegget til overordna HMT plan som no føreligg for 2016, er ei rullering av planen for 2015 og på grunnlag av innspel frå einingane. Som ledd i dette planarbeidet har personalsjef og hovudverneombod hatt eit eige møte med bedriftshelsetenesta. Planen er av generell overordna karakter, og planen skal såleis vera styrande/ retningsgjevande for hmt aktiviteten innanfor dei enkelte einingane. Det vert her føresett at einingane utarbeider nærare opplegg for sine hmt aktivitetar. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalet vedtek føreliggjande framlegg til overordna HMT handlingsplan for heradet for Denne overordna planen for verne- og miljøarbeidet skal vera styrande/retningsgjevande for einingane sine hmt aktivitetar, tilpassa forholda innanfor dei enkelte einingane. Med tilvising til 5, pkt. 5.3 i AMU sitt reglement ber AMU om at det rundt årsskiftet 2016/2017 vert lagt fram ein kortfatta rapport om kor vidt planlagde aktivitetar/tiltak i HMT handlingsplanen er følgde opp og gjennomførde som føresett. Handlingsplanen skal rullerast ein gong i året etter innspel frå arbeidsplassane. Sak 7: Retningslinjer for introduksjon og opplæring av nytilsette Administrasjonsutvalet godkjende i 1998 retningslinjer for introduksjon og oppfølging av nytilsette. Desse retningslinjene er etter kvart vortne modne for revisjon/oppdatering, og det er no utarbeidd eit framlegg til reviderte retningslinjer for introduksjon og oppfølging av nytilsette. Framlegget er drøfta med dei tillitsvalde i møte , og dei har slutta seg til framlegget. Under møtet med dei tillitsvalde vart det teke med eit punkt om at retningslinjene skal gjelda tilsvarande for tilsette som går over til anna stilling i heradet. Etter arbeidsmiljølova 7 2 skal AMU bl.a. handsama spørsmål/saker som gjeld opplæring, instruksjon og informasjon som har betydning for arbeidsmiljøet. Sidan dei nye retningslinjene skal inngå som ledd i heradet sitt arbeid med helse, miljø og tryggleik (HMT), vert framlegget til reviderte retningslinjer lagt fram for handsaming i AMU. Me legg også opp til at retningslinjene får personalpolitisk forankring i eit folkevald organ ved at saka vert handsama i administrasjonsutvalet. Vedtak: AMU godkjenner for sin del framlegg til retningslinjer for introduksjon og oppfølging av nytilsette i heradet. Sak 8: Kartlegging/vurdering av tenester m.v. Hovudverneombod (HVO) har i e-post av kome med innspel som reiser ein del spørsmål om statuskartlegging og vurdering av tenestenivå, tenestekvalitet, tenestekapasitet, rekruttering og kompetanse m.m. som bør knytast til framtidig budsjettarbeid og arbeidet med ny kommunestruktur. Side 3 av 4

41 Vedtak: AMU har merka seg innhaldet i e-post av frå HVO. AMU legg til grunn at rådmannen og administrasjonen som ledd i alt budsjettarbeid og anna aktuelt planarbeid føretek ei tilstrekkeleg kartlegging/vurdering av noverande tenester og kva for moglege konsekvensar nødvendige omstillingar, herunder budsjettnedskjeringar, kan få for tenestetilbodet og andre viktige område, bl.a. arbeidsmiljøet. Referent: Kjartan Hernes Personalsjef Kopi til: Alle arbeidsplassar i heradet Arbeidstakarorganisasjonane Bedriftshelse1 avd. Odda Kopi til arkiv og kopibok Side 4 av 4

42 Samarbeidsavtale mellom NordVik, nordiske lægevikarer ApS og Ullensvang herad Samarbeidsavtale mellom NordVik, nordiske lægevikarer ApS (organisasjonsnummer , heretter kalt NordVik) og Ullensvang herad (nedenfor kalt kommunen) vedrørende ansettelser og legevikariater gjennom NordVik. Generelt: 1. Denne samarbeidsavtalen er ikke tidsbegrenset og gjelder for alle ansettelser og avtaler om vikararbeid gjennom NordVik som kommunen inngår med en lege. 2. NordVik er ikke forpliktet til å skaffe kommunen leger til ansettelse og/eller vikararbeid, men tilbyr mulige ansettelser og/eller vikararbeid. 3. NordVik har intet ansvar og ingen forpliktelser overfor kommunen ut over de forholdene som omfattes av denne avtalen. 4. NordVik er ikke ansvarlig for tap eller skader som kommunen måtte lide som direkte eller indirekte følge av den ansettelseskontrakten eller legevikaravtalen med legen som er inngått gjennom NordVik, heller ikke om legen skulle utebli eller misligholde en kontraktsmessig underskrevet ansettelse/vikariat. Legevikarforhold: 1. Legen ansettes av Nordvik. 2. Kommunen har i forhold til ansettelser og vikariater, herunder hva vedrører arbeidsoppgaver på legekontoret og i kommunen, den overordnede ledelse, ansvar og instruksjonsmyndighet. 3. Kommunen underskriver med vikaren en av Nordvik formidlet lokalvikaravtale som regulerer arbeidsforhold på kontoret, vakter, dekning av utgifter m.m. Kommunen er forpliktet overfor både legen og NordVik å overholde denne. 4. Kommunen forplikter seg til å stille legekontor og relevant utstyr til rådighet for legen. 5. Kommunen sørger for at legen allerede første arbeidsdag får opplæring i legekontorets datasystem, får forklart vanlige rutiner og får opplæring i bruken av kontorets kommunikasjonsutstyr. 6. Kommunen er forpliktet til at legen om nødvendig tilbys tilsyn og veiledning jfr. norske og EU-regler. Herunder mht. at legen kan motta refusjoner fra Helfo. Bolig, reise og bil: 1. Kommunen forplikter seg til å stille til rådighet en bolig for legen under ansettelsen eller vikariatet. Kommunen dekker utgiftene til forsikring, oppvarming, vann og strøm til boligen Kommunen må også sørge for, og dekke kostnadene til sluttrengjøring av boligen. 2. NordVik arrangerer og betaler legens ut- og hjemreise. 3. Hvis kommunen stiller bil til rådighet for legen, skal legen kun betale for eget forbruk av drivstoff. Forsikring, reparasjoner, vedlikehold og andre utgifter knyttet til bilen, er kommunen selv ansvarlig for. Betaling til NordVik: 1. Kommunen forplikter seg til å betale NordVik Nkr pr. uke legen er ansatt eller vikarierer i kommunen.det skal betales fullt beløp for hver eneste uke legen har en avtale med kommunen, uansett øvrige forhold. Kommunen skal ikke selv betale lønn til legen. Kommunen skal betale inn det samlede beløpet (32900 Nkr x antall påbegynte uker) senest to uker etter at legen har avsluttet ansettelsen eller vikariatet. Ved ansettelser og vikariater som varer lenger enn fire uker, skal beløpet betales inn senest to uker etter hver avsluttet fireukersperiode. 2. Kommunen må betale til Nordvik pr. uke så lenge en lege arbeider i kommunen via en ansettelse eller et vikariat tilbudt/formidlet eller arrangert av Nordvik. Dog betales maksimalt for 18 måneders arbeid. Friperioder, ferie m.m regnes ikke med i disse 18 måneder, her inngår kun reelle arbeidsuker. Det betales helt uavhengig av om ansettelsen/vikariatet er delt opp i flere, eller i et kontinuerlig forløp. Betalingen gjelder, for enhver lege som er muntlig eller skriftlig tilbudt kommunen av Nordvik og/eller når Nordvik har arrangert/istandsatt/formidlet/ansatt legen i et vikariat/ansettelse som legen har hatt i kommunen, helt uansett alle andre forhold. Kommunen er pliktig til å meddele Nordvik enhver avtale og undertegnet kontrakt med legen/vikaren. I motsatt fall kan Nordvik forlange dobbel betaling pr. uke for perioder hvor legen arbeider i kommunen uten at Nordvik er opplyst om dette. Dette fra den konkrete startdato hvor en ikke til Nordvik opplyst avtale og undertegnet kontrakt med legen løper fra. Godkjent av NordVik Ullensvang herad Dato, underskrift Dato, underskrift

43 Sakshandsamar, innvalstelefon Grete Riise, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2016/ Dykkar referanse Jnr Odda kommune Opheimsgata Odda Melding om tilskot til etablering og utvikling av frisklivssentralar 2016 Fylkesmannen godkjenner overføring av kr ,- frå 2015 og gir i tillegg eit tilskot på kr ,- over kapittel på statsbudsjettet for 2016, til saman kr ,- til utvikling av frisklivstiltaket Liv og røre i Odda kommune og Ullensvang herad. Bruk av midlane Midlane kan som hovudregel ikkje omdisponerast eller brukast til andre formål enn det som er omtala i dette brevet. Dersom midlane ikkje blir brukte etter føresetnadene, skal dei betalast attende til Fylkesmannen. Feil bruk og mislighald av tilskotet vil kunne føre til rettslege tiltak. Les meir om krav og vilkår for tilskotet i Helsedirektoratets regelverk for tilskuddsordning for kapittel 762 post 60. Klagerett Dette er ikkje eit enkeltvedtak etter forvaltningslova, og de har difor ikkje høve til å klage på vedtaket eller vilkåra i dette brevet. Utbetaling og krav til stadfesting Tilskot blir først utbetalt når Fylkesmannen har fått og godkjent rapport for fjorårets tilskot. Fylkesmannen har fått tilbake den vedlagde stadfestinga i utfylt og underskriven stand. Sjå siste sida i dette brevet. Ubrukte midlar Tilskotet skal brukast dette budsjett- og kalenderåret. Dersom midlane ikkje blir oppbrukte, finst følgjande alternativ: 1. Betal heile eller delar av tilskotet tilbake til Fylkesmannens kontonummer , merkt med kapittel, post og vårt saksnummer. Fylkesmannen skal informerast om dette. 2. Ubrukte midlar blir trekte frå neste års tildeling dersom prosjektet eller aktiviteten blir vidareført. For å kunne vidareføre tilskotet, må de søkje om tilskot på nytt. Søknadsbeløpet må inkludere både ubrukt og nytt tilskot. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Helse- og sosialavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

44 Kontroll og dokumentasjon Fylkesmannen krev at rekneskapsdata og dokumentasjon av opplysningar som ligg til grunn for søknaden eller utrekning av tilskotsbeløp, skal oppbevarast for eventuell kontroll i minimum fem år frå det tidspunktet kommunen fekk tilskotsbrevet. Rapporteringsfrist Kommunen skal rapportere til Fylkesmannen innan 1. april neste år. For prosjekt og aktivitetar som går over fleire år, skal kommunen sende rapport for kvart år dei har fått tilskot for. Rekneskapsrapportering Det skal førast separat rekneskap for tilskotet, skilt frå resten av rekneskapen for eksempel med ein prosjektkode. Rekneskapen skal vise kva utgifter som er dekte av tilskotet, og skal vere skilt frå rekneskap for eigne midlar og/eller midlar frå andre. Rapport med rekneskap per skal sendast til Fylkesmannen innan 1. april Rekneskap for tilskot på kr ,- eller meir må vere revisorattestert. Kommunen må søkje om tilskot for kvart år. Utlysinga blir publisert på Skriv saksnummeret vårt på all brevveksling. Fyll ut og send vedlagte stadfesting til postmottak@fmho.no snarast, så overfører vi pengane etter det. Med helsing Anne Grete Robøle seksjonsleiar Grete Riise seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 2

45 Fylkesmannens referanse: 2016/2562 Stadfesting av mottatt tilskot til etablering og utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og meistringstiltak over kap i 2016 Kommune: Organisasjonsnummer: Kontonummer for innbetaling: NB! Dersom kontonummeret blir endra i løpet av året, må Fylkesmannen snarast få melding om endringa. Fylkesmannen har løyvt tilskot på kr. 70v 000 over statsbudsjettets kapittel for budsjettåret 2015 og 2016 til etablering og utvikling av det kommunale frisklivsstiltaket Liv og røre i Odda og Ullensvang. Tilbodet er etablert i samsvar med mål og tildelingskriterium (sjå regelverk for tilskot) Ja/nei Merknad Tilbodet er forankra i kommunale planar. Det blir gitt tilbod om strukturert oppfølging. Vi gir tilbod til alle, med eller utan tilvising frå lege eller andre. (Brukar)behov for tiltaket er kartlagt. Plan for iverksetjing i ordinær drift ligg føre. Vi stadfester med dette å ha lese og godtatt dei vilkåra som er gitt i tilskotsbrev med lenkje til regelverk av 27. april Namn, adresse og telefonnummer på prosjektleiar/økonomiansvarleg Dato og underskrifta til rådmannen eller den rådmannen har delegert mynde til 3

46 Fra: Ugland, Kari Sendt: 4. april :32 Til: Bokn kommune; Bømlo kommune; Etne kommune; Fitjar kommune; Haugesund kommune; Jondal kommune; Karmøy kommune; Kvinnherad kommune; Odda kommune; Sauda kommune; Stord kommune; Suldal kommune; Sveio kommune; Tysnes kommune; Tysvær kommune; postmottak Ullensvang herad; Utsira kommune; Vindafjord kommune Kopi: Torvestad, Sølvi; Anne Lise Naasen; Tangeraas, Aslaug; Eikeset, Kenneth; Haaland, Berit; Lars Helge Sørheim; Seltveit, Laura Sofie; Marianne Hauge Wennersberg; Mjør, Reidun Rasmussen; Nils Magne Kloster; Olsen-Sund, Nora; Ugland, Kari Emne: Årleg melding 2015 Vedlegg: FOUSAM_a rsmelding_2015.pdf; Årleg melding Samhandlingsutvalet pdf Sender her årleg melding frå Samhandlingsutvalet og frå felles FOUeining for samhandling (FOUSAM) som vedlegg til kommunar og helseføretak. Utvalet ber om at meldingane blir gjort kjende/behandla i organisasjonane gjennom øvste leiing. Samhandlingsutvalet ber også om at kommunar og føretak vurderer å orientere eige styre om meldingane som gir informasjon om prioriterte område i oppfølginga av Samhandlingsreformen. Vennleg helsing Kari Ugland Leiar av Samhandlingsutvalet Kari Ugland Samhandlingssjef / Helse Fonna HF < Denne E-posten er filtrert av MessageLabs Security System. For meir informasjon, besøk <

47 FOU-ENHET FOR SAMHANDLING FOUSAM Årsmelding 2015

48 FOUSAM ÅRSMELDING

49 Innhold 1. Sammendrag 4 2. FOUSAM 5 3. Finansiering 6 4. Organisering 7 5. Arbeidsmetoder, satsingsområder, oppgaver og aktiviteter Arbeidsmetoder Satsingsområder Oppgaver Prosjektstøtte Publikasjoner Faglige nettverk Arbeidsgrupper Kompetanseheving Brukermedvirkning Forskning Samhandlingsarena Konferanser Dialogkonferanser Workshops og kurs Kommunikasjon og markedsføringsaktivitet Kommunikasjonsstrategi Representasjon Image- og markedsføringsmateriell Online kommunikasjon Arrangementer Prosjektstøtte Profilartikler Intern kommunikasjon Veien videre 27 FOUSAM ÅRSMELDING

50 FOUSAM ÅRSMELDING

51 1. Sammendrag FoU-enhet for samhandling (FOUSAM) er en felles forsknings- og utviklingsenhet mellom Helse Fonna helseforetak, Høgskolen Stord/Haugesund og 18 kommuner i regionen. Finansieringen er delt likt mellom de tre samhandlingspartene. Medarbeidere i enheten har til sammen bred og tverrfaglig kompetanse. Ved utgangen av 2015 hadde teamet totalt 3.9 stillinger. Læring- og mestringsteamet (LMS-teamet) i Helse Fonna som er organisatorisk lagt til FOUSAM, styrker enheten med ytterligere 1.8 stillinger. FOUSAM har hatt 14 interne møter og to teamsamlinger sammen med hele LMSteamet i fjor. Viktig tema har vært utviklingen av gode samarbeids- og arbeidsprosesser i teamet og FOUSAM sin rolle som fasilitator i faglige nettverk, arbeidsgrupper og prosjekt. FOUSAM sin rolle som fasilitator bygger på «Practice Development»-tilnærming (PD). Flere i teamet har tilegnet seg kompetanse på PD som er en tilnærming der en fasilitator styrer prosesser med mål om å få til godt samarbeid som utgangspunkt for å utvikle gode helsetjenester. Internt i FOUSAMteamet har PD-metodologien blitt brukt til å utvikle gode samarbeidsrelasjoner og strukturer og har bidratt til å effektivisere arbeidet og kommunikasjonen i teamet. Satsingsområdene til FOUSAM er foreslått av partene og står uendret fra Til sammen har FOUSAM gitt prosjektstøtte til 16 samhandlingsprosjekter og har fulgt opp sju faglige nettverk og fire arbeidsgrupper i To doktorgradsstipendiater er tilknyttet enheten i tillegg til forskergruppen «Helseteam for eldre» som bistår med rådgiving og videreutvikling av «Helseteam for eldre»-modellen. En oppgave FOUSAM har er å skape samhandlingsarenaer i regionen. I 2015 har enheten invitert til forskings-, erfaringsog dialogkonferanser og gjennomført 20 kurs i samarbeid med partene. I tillegg har FOUSAM arrangert prosjektledersamling, firedagers kurs i helsepedagogikk og ØHkompetansepakke som en del av kompetansehevingen enheten tilbyr. FOUSAM skal bidra til økt brukermedvirkning i samhandlingsfeltet. For å sikre reell brukermedvirkning i regionen har enheten ansatt egen erfaringskonsulent og utarbeidet et eget system for ivaretagelse og oppfølging av brukerrepresentanter på alle nivå. Det ble gjort en kartlegging av alle pårørende- og brukerorganisasjonene i Helse Fonna-regionen og en har begynt med utvikling av en brukerbank. I tillegg ble det arrangert samlinger for brukerorganisasjoner og erfaringsformidlere. Det er fortsatt behov for å gjøre FOUSAM bedre kjent hos partene og i regionen. Kommunikasjonsaktivitetene i 2015 hadde derfor som mål å sikre en felles forståelse av nytteverdien FOUSAM har. I tillegg har FOUSAM støttet alle prosjekter, nettverk og arbeidsgrupper med forskjellig markedsføringsmateriell. FOUSAM er arenaen der kommunene, foretaket og høgskolen kan utvikle utdanning, forskning, innovasjon og utvikling i fellesskap. Med sin struktur med likeverdig trepartssamarbeid og eierskap, er FOUSAM et godt utgangspunkt for å arbeide med utfordringene Samhandlingsreformen gir. Men for å kunne bidra til bedre samhandling og helsetjenester trenger FOUSAM fremover større forutsigbarhet, enda mer kompetanse og ressurser fra alle parter, og sikrere økonomi. Det er igjen tid for å revidere og videreutvikle strukturen i FOUSAM. Gjennom tettere samarbeid og integrasjon mellom de allerede involverte parter kan vi for eksempel arbeide mot en senterfunksjon innen innovasjon og samhandling. Vi vil jobbe med en strategi, i 2016, for veien videre. FOUSAM ser frem mot et 2016 med høy aktivitet og god samhandling. FOUSAM ÅRSMELDING

52 2. FOUSAM Sammen om bedre helse FOUSAM er en felles forsknings- og utviklingsenhet mellom Helse Fonna helseforetak, Høgskolen Stord/Haugesund og 18 kommuner. Samarbeidet om enheten er forankret i forpliktende avtaler mellom partene, i tillegg til samarbeidsavtale med Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Mandat og oppgaver er gitt av Samhandlingsutvalget (SU) som er ansvarlig styringsorgan. Sammen løser kommunene, helseforetaket og høgskolen utfordringene i Samhandlingsreformen, tilpasset regionens struktur og behov. Kommunikasjonsavdelingen i Helse Vest RHF presenterte FOUSAM som ukens innovasjonsprosjekt i januar I august 2015 ble FOUSAM kåret til «Årets Samhandlere». Æresprisen ble overrakt av Helse- og omsorgsminister Bent Høie under den nasjonale Rehabiliteringskonferansen i Haugesund. FOUSAM ÅRSMELDING

53 3. Finansiering Finansieringen av FoU-enhet for samhandling er delt likt mellom de tre samhandlingspartene. Kommunene bidrar ved innbetaling per innbygger. Høgskolen Stord/Haugesund og Helse Fonna bidrar tilsvarende i form av stillingsressurser. Regnskap 2015 Inntekter Overføring Inntekt Sum inntekter Kostnader Lønn Lønnskostnad og frikjøp Erfaringskonsulent Sum lønnskostnader Driftskostnader Møter, konferanser og arrangement Brukerrepresentasjon Øvrige driftsutgifter Sum driftsutgifter Sum kostnader (lønn og driftsutgifter) Resultat / overført til Helse Fonna sitt bidrag med personell: kr Helse Fonna bidrar med ressurser i form av FoU-rådgivere. I 2014 valgte Helse Fonna også organisatorisk å legge Læring- og mestringsteamet til FOUSAM, derav størrelsen på bidraget. HSH sitt bidrag med personell og driftsutgifter: kr Høgskolen Stord/Haugesund bidrar med ressurser i form av leder og FoUrådgivere. HSH dekker også kostnader knyttet til kontor, regnskapsføring og andre administrative tjenester for FOUSAM. FOUSAM ÅRSMELDING

54 4. Organisering Medarbeidere i FoU-enhet for samhandling har til sammen bred og tverrfaglig kompetanse. Leder av FOUSAM er ansatt i full stilling, kommunikasjonsrådgiver i 50 prosent-stilling og erfaringskonsulent i 20 prosent-stilling. Rådgiverne er ansatt hos en av de tre partene og har deltidsstilling i enheten. FOUSAM-teamet hadde en periode i 2015 totalt 4.5 stillinger (3.9 stillinger ved utgangen av 2015). Læring- og mestringsteamet (LMS-teamet) i Helse Fonna er organisatorisk lagt til FOUSAM og styrker enheten med ytterligere 1.8 stillinger totalt. FOUSAM-leder har administrativt ansvar. Leder har også faglig ansvar for LMSteam og FoU-rådgivere i tillegg til personalansvar for kommunikasjonsrådgiver, erfaringskonsulent samt to FoUrådgivere. Leder Marianne H. Wennersberg Kommunikasjonsrådgiver Claudia Mocci Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen Stord/Haugesund Erfaringskonsulent Liv Alsaker Sande Høgskolen Stord/Haugesund (f.o.m ) FoU-rådgivere (ressurser gitt av samarbeidspartene) Astrid Håland Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Helse Fonna Sølvi Heimestøl Helse Fonna Knut Skaug Helse Fonna (t.o.m ) Christense E. Ek Læring- og mestringsteam, Helse Fonna Lars Malvin R. Kvinge Høgskolen Stord/Haugesund Kristin Ådnøy Eriksen Høgskolen Stord/Haugesund Christine Øye Høgskolen Stord/Haugesund FoU-rådgivere Tove V. Agdestein Perm. fra Stord kom., ansatt i HSH (t.o.m ) Kristin Ingvaldsen Folven Høgskolen Stord/Haugesund (f.o.m ) Læring- og mestringsteam i Helse Fonna Christense Eileraas Ek Leder LMS-team Sigrid Bøthun LMS-team, Klinikk for psykisk helsevern Kari Vik Stuhaug LMS-team, Klinikk for psykisk helsevern Aase Borgen Haktorsen LMS-team, Klinikk for psykisk helsevern Liv Esther Jacobsen Helsesekretær LMS-team, somatikk Jorunn Sekse LMS-team, rådgiver koordinerende enhet Helse Fonna Koordinator for Samhandlingsutvalget (SU-koordinator) Margareth Worre Bårdsen SU-koordinator (t.o.m ) FOUSAM ÅRSMELDING

55 5. Arbeidsmetoder, satsingsområder, oppgaver og aktiviteter FOUSAM har hatt 14 interne møter og to teamsamlinger sammen med hele Læringog mestringsteamet (LMS-teamet). Leder i FOUSAM har deltatt i samtlige møter i Samhandlingsutvalget. Viktig tema har vært utviklingen av gode samarbeids- og arbeidsprosesser i teamet og FOUSAM sin rolle som fasilitator i faglige nettverk, arbeidsgrupper og prosjekt Arbeidsmetoder FOUSAM legger til rette for gode samarbeids- og arbeidsprosesser i faglige nettverk, arbeidsgrupper og prosjektgrupper. Her er både erfarne brukere, ulike profesjoner og nivåer i helsetjenesten og fagpersoner i høgskolen representert. Alle grupper har en kontaktperson i enheten som følger arbeidet og fungerer som fasilitator. I hvor stor grad kontaktperson er involvert i selve arbeidet er noe ulikt og blir vurdert ut fra behov. FOUSAM sin rolle som fasilitator bygger på «Practice Development»-tilnærming. Flere i FOUSAM-teamet har tilegnet seg kompetanse på «Practice development» (PD). PD er en tilnærming der en fasilitator styrer prosesser med mål om å få til godt samarbeid som utgangspunkt for å utvikle gode helsetjenester. Det er sterkt fokus på at behandlingskulturene ikke kan være effektive uten at også arbeidsfellesskapet er personorientert. Godt samarbeid fordrer et godt klima der deltakerne er trygge nok til å delta i dialog og fremme egne meninger. Grunnlaget ligger i respekt, felles forståelse og eierskap til oppdrag og mandat, like muligheter for alle og deling av kunnskap og kompetanse. Innen PDmetodologien er det utviklet ulike aktiviteter og pedagogiske verktøy som fremmer samarbeid, inkludering og deltakelse i den hensikt å utvikle praksiser. I tillegg brukes det i noen grad evalueringsmetoder hentet fra PD-metodologien. Internt i FOUSAM-teamet har PDmetodologien blitt brukt til i å utvikle gode samarbeidsrelasjoner og strukturer, og metoden har bidratt til å effektivisere arbeidet og kommunikasjonen i teamet. FOUSAM har erfart at det er viktig med god møtestruktur for å sikre framgang i arbeidet og at alle blir møtt på sine behov. Møtestrukturen FOUSAM har utviklet tar i bruk kreative PD-verktøy. I hvilken grad denne møtestrukturen nyttes i faglige nettverk, arbeidsgrupper og prosjektgrupper, er opp til den enkelte gruppe og kontaktperson i FOUSAM. FOUSAM tilbyr veiledning i bruk av denne strukturen. PDtilnærmingen benyttes også målrettet i enkeltprosjekt. Fokus er da å styrke kvaliteten på prosjektet ved å klargjøre mål og visjoner, involvere prosjektdeltakere, bidra til godt og likeverdig samarbeid og ved å bidra til at prosjektet jobber i henhold til sitt mandat Satsingsområder Satsingsområdene er foreslått av partene og vedtatt i Samhandlingsutvalget. Satsingsområdene står uendret fra 2014: Brukermedvirkning Forebygging og tidlig intervensjon Kronisk sykdom Kommunalt ØH-tilbud Lindrende behandling Læring & mestring Psykisk helse og rus Rehabilitering Velferdsteknologi FOUSAM ÅRSMELDING

56 5.3. Oppgaver Samhandling for gode pasientforløp FOUSAM bidrar til å utvikle bedre pasientforløp og helsetjenester ved å Gi prosjektstøtte fra planlegging til evaluering og implementering Etablere og følge opp faglige nettverk og arbeidsgrupper Kartlegge kompetansebehov og koordinere kompetansetiltak Sikre reell brukermedvirkning Stimulere til forskning og innovasjon Skape en samhandlingsarena gjennom forskings- og erfaringskonferanser samt workshops for helsepersonell, politikere og brukere Ivareta sekretariat for Samhandlingsutvalget Prosjektstøtte FOUSAM har gitt prosjektstøtte til 16 samhandlingsprosjekter i Alle prosjekter har en navngitt kontaktperson i FOUSAM. Nye prosjekter inngår en skriftlig kontrakt med enheten om hva FOUSAM og kontaktperson skal bidra med i prosjektarbeidet. Se for mer informasjon om hva enheten kan bidra med i prosjekter. I 2015 mottok to nye prosjekter samhandlingsmidler fra Helse Vest, og begge gjennomføres i samarbeid med FOUSAM: «Barn og unge sin helsetjeneste utvikling av standardiserte pasientforløp ved BUPene i Helse Fonna» «Oppfølging av pasientar med behov for samansette tenester med fokus på re-innleggingar» FOUSAM ÅRSMELDING

57 Tabell 1: Oversikt over prosjekt i samarbeid med FOUSAM i 2015 Navn på prosjekt ACT-team Brukarråd i samband med planlegging av interkommunal legevakt og ØH-plassar (avsluttet i mars 2015) Familieambulatoriet Deltakende kommune Haugesund Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal Kommunene i Helse Fonna Prosjekteier: Helse Fonna HF Kontaktperson i FOUSAM Sigrid Bøthun og Tove Agdestein (til juni 2015) Sigrid Bøthun Sølvi Heimestøl Gruppebasert undervisning og trening videreføring Vindafjord, Etne, Sauda, Suldal Lars Kvinge Helseteam for eldre Helseteam for eldre KOLS-prosjekt, fase 3 (KOLS-team) (avsluttet i april 2015) Korleis betra samhandlinga mellom 1. og 2. linjetjenesta for å gi pasienter med rus, dobbel- eller trippel-diagnose eit betre og meir samanhengande behandlingstilbud Læring- og mestringstilbud for personer med KOLS (avsluttet i juli 2015) Samhandling om læring- og mestringstilbud i pasientforløp mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste for hjertepasienter (videreføring) Rus/Somatikk Samhandlingsprosjekt mellom Tysvær kommune og klinikk for psykisk helsevern Trygghet i eget hjem Et velferdsteknologiprosjekt med utprøving av videokommunikasjon mellom hjemmetjenesten og hjemmeboende brukere med KOLS Velferdsteknologi Oppfølging av pasientar med behov for samansette tenester med fokus på re-innleggingar Barn og unge sin helsetjeneste utvikling av standardiserte pasientforløp mellom BUP Haugesund, BUP Stord og kommunane i Helse Fonna Bokn Bømlo Tysvær Odda, Ullensvang, Jondal, Folgefonna DPS Karmøy Potensielt alle, men foreløpig deltar kommunene Haugesund, Karmøy, Sveio, Stord, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Odda/Ullensv. Prosjekteier: Helse Fonna Samarbeidsparter: Haugaland A- senter, psykiatrisk ungdomsteam, Korus vest, Helsedirektoratet, KORFOR Tysvær Haugesund Haugalandet Prosjekteier: Helse Fonna Samarbeidsparter: Haugesund og Stord kommune Prosjekteier: Helse Fonna Samarbeidsparter: kommuner i Helse Fonna Knut Skaug og Lars Kvinge Knut Skaug og Lars Kvinge Marianne H. Wennersberg og Knut Skaug Sigrid Bøthun Tove Agdestein Christense E. EK og Tove Agdestein (til august 2015) Sølvi Heimestøl Astrid Håland Astrid Håland Astrid Håland og Marianne H. Wennersberg Sølvi Heimestøl Sølvi Heimestøl FOUSAM ÅRSMELDING

58 Publikasjoner/rapporter Prosjektrapporter Alle prosjektrapporter inngår i FOUSAM sin rapportserie og følgende rapporter er publisert i Titlene lenker til rapportene som ligger på FOUSAM sin nettside. Kommunalt tverrfaglig trenings-, læringog mestringstilbud for personer med KOLS: evalueringsrapport, Eksistensiell/åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten: sluttrapport, Andre publikasjoner som ble publisert i 2015 Rapport fra arbeidsgruppe intravenøs behandling/behandlingshjelpemidler, nov Brukermedvirkning i FOUSAM retningslinjer og satser, mars 2015 Rapport fra arbeidsgruppe brukerinvolvering, mars 2015 Rapport fra samhandlingsseminar mellom Haugesund kommune og Helse Fonna, feb FOUSAM årsmelding 2014, feb Evaluering av Helsepedagogikkurset med fokus på ungdom, feb Rapport fra samhandlingsseminar mellom kommunene i Sunnhordaland og Stord sykehus, Helse Fonna, feb Prosedyrer for transfusjon av blodprodukt i kommunehelsetjenesten og opplæringsplan for helsepersonell som skal utføre slike transfusjoner, jan Faglige nettverk Faglige nettverk blir opprettet for å sikre gode pasientforløp på tvers av nivå. Hovedfokus i nettverkene er fagutvikling, pasientforløp og oppfølging av viktige områder i samarbeidsavtalene mellom foretak og kommunene. Nettverkene skal også ha oversikt på arena og kanaler for samarbeid på feltet. Samhandlingsutvalget etablerer og godkjenner faglige nettverk mellom Helse Fonna og kommunene, slik det er beskrevet i samarbeidsavtalene (tjenesteavtale 6, pkt. 2 og tjenesteavtale 2, pkt. 11). Alle nettverk har en kontaktperson i FOUSAM. Fagseminar og liknende arrangeres i samarbeid med enheten. Nettverkene utarbeider årlig handlingsplan og rapporterer utført aktivitet til FOUSAM. Mer informasjon om nettverkene, mandater og handlingsplaner ligger på FOUSAM sine nettsider ( Akuttberedskap Fagnettverk for akuttberedskap skal føre videre og utvikle samarbeidet innenfor krise- og beredskap og skal utvikle den akuttmedisinske kjeden. Leder: Ingerid Paulsen, Helse Fonna Kontaktperson i FOUSAM: Margareth Worre Bårdsen (t.o.m ) Barn og unge Fagnettverk med fokus på barn og unge er tverrfaglig sammensett og har representanter fra både skole/barnehage, helse og forebyggende arbeid, brukerutvalget, høgskole og ulike områder i spesialisthelsetjenesten. Nettverket skal bidra til koordinering av kompetansetilbud, utviklingsarbeid og tiltak/prosjekt, for slik å sikre likeverdige FOUSAM ÅRSMELDING

59 tjenester til barn og unge i Helse Fonna sitt opptaksområde. I tillegg skal nettverket sikre system for å bringe opp aktuelle tema for fellesprosjekt og ha oversikt på kompetansedeling og tilbud. Leder: Linda Hellen, Bømlo kommune og representant for Sunnhordalandskommunene Kontaktperson i FOUSAM: Sølvi Heimestøl Fagnettverk for læring og mestring Fagnettverk for læring og mestring har representanter fra kommuner, foretak og brukerorganisasjoner i hvert geografisk område: Haugesund (Haugalandet), Stord (Sunnhordland) og Odda (Hardanger). Nettverket skal bidra til at opplæring av pasient- og pårørende og mestringstilbud blir en del av pasientforløp på tvers av nivå. Det utarbeides årlig en handlingsplan for utvikling av læring- og mestringstilbud i området og en plan for gradvis overføring av de LMS-tilbudene som skal etableres i kommunene. I tillegg skal nettverket bidra til brukermedvirkning i planlegging, gjennomføring og evaluering av LMStilbud samt at foretak og kommuner har oversikt på og er kjent med aktuelle tilbud. Leder Haugalandsregionen: Christense Eileraas Ek, Helse Fonna, LMS-teamleder Leder Hardanger regionen: Jorunn Sekse, Helse Fonna Leder Sunnhordland regionen: Sigrid Bøthun, Helse Fonna Kontaktperson i FOUSAM: Christense E. Ek Geriatrisk fagnettverk Geriatrisk fagnettverk har som mål å skape et levende nettverk for kompetansebygging, spredning og implementering av geriatrisk og alderspsykiatrisk fagkunnskap i praksisfeltet. Nettverket skal bidra til deling av erfaringer og kompetanse og skal samhandle om å sikre gode pasientforløp og helhetlige tjenester for eldre med sammensatte lidelser og behov. I tillegg skal nettverket utarbeide undervisningsmateriell ut i fra nasjonale føringer, samt spre og implementere mest mulig lik praksis innenfor pasientsikkerhet i de ulike organisasjonene. Fokusområdene er legemidler, fallforebygging, ernæring, trykksår og demens. Leder: Målfrid Christoffersen, Helse Fonna (t.o.m ) Kontaktperson i FOUSAM: Astrid Håland IKT-nettverk IKT er et område som stadig er i endring, og som har behov for et kontinuerlig fokus. Skal en få til samhandling som understøtter helhetlige behandlingsforløp er gode og funksjonelle IKT-løsninger en forutsetning. IKT-nettverket ble etablert for å sørge for at dette fokuset blir ivaretatt. Nettverket skal arbeide for enkel, sikker og rask tilgang til og overføring av pålitelig informasjon i samhandling mellom kommunene og foretaket. Leder: Paula A. Nordbø, Helse Fonna Kontaktperson i FOUSAM: Sølvi Heimestøl Kreftomsorg og lindrende behandling Fagnettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling er et samarbeid mellom kommunene i Helse Fonnaområdet, Helse Fonna helseforetak, Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest (KLB), Høgskolen Stord/ Haugesund, Kreftomsorg Rogaland og Kreftforeningen Distrikt Vestlandet. Nettverket skal bidra til kompetanseheving, samarbeid og bedre samhandling på alle nivå i helsetjenesten innen kreftomsorg og lindrende behandling, stimulere til fagutvikling og sikre samarbeid med prosjektgrupper og forskningsgrupper på området. FOUSAM ÅRSMELDING

60 Hovedmål er at kreftpasienter og andre pasienter med behov for lindrende behandling, og deres pårørende, skal oppleve trygghet og motta helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Leder: Grete Skeie Sørhus, Vindafjord kommune Kontaktperson i FOUSAM: Astrid Håland Tuberkulosenettverk Tuberkulosenettverket skal se på hele pasientforløpet av tuberkulosepasienter i både spesialist- og kommunehelsetjenesten og skal bidra til bedre oppfølging av standardiserte rutiner innen screening, diagnostisering og behandling. Nettverket skal bl.a. kartlegge behov og utfordringer som er relatert til å ivareta oppgaver knyttet til tuberkuloseforskriftene og skal sikre god dialog mellom de ulike etatene som er involvert i tuberkulosekontrollen. Leder: Knut Skaug, Helse Fonna (t.o.m ) Kontaktperson i FOUSAM: Knut Skaug (t.o.m ) Arbeidsgrupper FOUSAM etablerer og godkjenner arbeidsgrupper på oppdrag fra SU. Arbeidsgrupper blir opprettet for å sikre gode pasientforløp på tvers av nivå og sektorer. De skal følge opp viktige områder i samarbeidsavtalene, avklare konkret ansvars- og oppgavefordeling og fremme fagutvikling og utvikling av felles prosedyrer. Alle dokumentene som ble utarbeidet av arbeidsgruppene kan lastes ned under Arbeidsgruppe intravenøs behandling og behandlingshjelpemidler Samhandlingsutvalget har fått tilbakemelding på at det er behov for tydeligere definisjoner i tjenesteavtale 1 når det gjelder ansvars- og oppgavefordelingen i forbindelse med intravenøs behandling og behandlingshjelpemidler. I slutten av 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Haugesund kommune, Karmøy kommune og Helse Fonna. Gruppen har utarbeidet endringer/forenkling av punkt 4 i tjenesteavtale 1 om intravenøs behandling og behandlingshjelpemidler. Forslaget skal brukes som grunnlag for gjennomgang av samarbeidsavtalene våren Kontaktperson i FOUSAM: Margareth Worre Bårdsen Arbeidsgruppe blodtransfusjon i kommunehelsetjenesten Personer med institusjonsplass som har behov for blodtransfusjon, kan få dette utført av kommunehelsetjenesten i sin hjemkommune dersom avstand til sykehus eller omsyn til personen gjør dette nødvendig. Transfusjon utført i kommunen skal ha samme kvalitet og faglige standard som tilsvarende tjeneste i sykehus. Arbeidsgruppens mandat og mål var å legge til rette for dette. Arbeidsgruppen har utarbeidet prosedyrer for transfusjon av blodprodukt i kommunehelsetjenesten og prosedyrer for teoretisk og praktisk opplæring av helsepersonell. Prosedyrene er i tråd med gjeldende lover og forskrifter og fremmer kunnskapsbasert praksis med lokal tilpassing. Kontaktperson i FOUSAM: Tove V. Agdestein FOUSAM ÅRSMELDING

61 Arbeidsgruppe hospitering Kommuner i Helse Fonna-området, Helse Fonna helseforetak og Høgskolen Stord/ Haugesund har inngått en gjensidig hospiteringsordning som bygger på overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtale 6, «Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling». Arbeidsgruppen har utarbeidet en ny rutine for hospitering som er gjeldende fra januar 2016 og avløser gammel avtale fra Hovedintensjonen med den nye rutinen er en forenkling av tidligere avtale og at ny prosedyre tydeliggjør flere faggrupper som mål for hospitering. Kontaktperson i FOUSAM: Astrid Håland Arbeidsgruppe for vurdering av oppretting av fagnettverk innen habilitering og rehabilitering Samhandlingsutvalget gav FOUSAM i oppdrag å innkalle berørte instanser for å vurdere oppretting av et fagnettverk innen rehabilitering og habilitering. Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe som konkluderte med at det på nåværende tidspunkt (nov. 2015) ikke er behov for et nytt nettverk. Gruppen er av den oppfatning at det er mulig å ivareta innspill og utfordringer fra partene i eksisterende strukturer. Derimot ser arbeidsgruppen behov for en drøfting om hvordan koordinerende eining (KE) med «utøvende linje» og regional overbygning, praktisk skal være knyttet til FOUSAM. Målet med en slik gjennomgang er å sikra at en på best mulig vis bidrar med praksis som underbygger og forsterker begge parter sine oppgaver i samhandlingsfeltet. SU støtter dette og vil nedsette en ny arbeidsgruppe som skal klargjøre samhandling mellom KE og FOUSAM. Kontaktperson FOUSAM: Sigrid Bøthun Kompetanseheving FOUSAM tilbyr ulike kompetansehevingstilbud i samarbeid med partene. Enheten bidrar med alt fra kartlegging av kompetansebehov, planlegging og utvikling, praktisk gjennomføring og evaluering. ØH-kompetansepakke i Tysvær kommune Kompetansepakken ØH-døgntilbud er et sammensatt tilbud som består av en hospiteringsdel, der alle får hospitere to dager hver i Mottakelsen ved Haugesund sykehus, og en teoridel med to fagdager. Hospiteringsdelen for Tysvær kommune ble planlagt og gjennomført i desember 2015, mens fagdagene ble planlagt i 2015 og gjennomført i januar FOUSAM sin rolle er å planlegge og å organisere gjennomføring av kompetansepakken i samarbeid med kommunene og Haugesund sykehus, Helse Fonna. Nye kommuner som starter opp ØH-døgntilbud får samme tilbud om kompetanseheving. Prosjektledersamling FOUSAM arrangerer samling og kurs for prosjektledere som har et samarbeid med enheten. I disse samlingene går en gjennom prosjektprosessen fra a-å og gir tips om hvordan man best kan jobbe sammen i prosjekt. Vi informerer om hva FOUSAM kan bidra med og hvordan vi støtter prosjekter. Samlingene er en god anledning til diskusjon og samtaler med kollegaer. Mer enn 30 deltakere fra kommuner, helseforetak og høgskolen samt brukerrepresentanter deltok på prosjektledersamling i mars FOUSAM ÅRSMELDING

62 Deltakerne fikk vite hvordan FOUSAM kan bidra på ulike måter i prosjekter enten det dreier seg om vurdering av en idé, hjelp til søknad om midler eller skriving av en prosjektplan, sluttrapport, evaluering og implementering. I en parallellsesjon bestående av deltakere som tidligere har deltatt på prosjektledersamlingen, ble erfaringer fra prosjekter som har vært i drift noen tid drøftet. Bruk av media i prosjektarbeid og å være prosjektleder og samtidig endringsagent var også tema. Prosjektledersamling i mars Helsepedagogikk En gang i året blir et fire dagers kurs i helsepedagogikk arrangert av LMS-teamet i FOUSAM. Tilbudet er for erfarne brukere og tilsatte i kommune- og spesialisthelsetjenesten som er engasjert i frisklivs-, læring- og mestringstilbud for pasienter og pårørende. Målet med kurset er å sette fagpersoner og brukere bedre i stand til å gjennomføre kurs og opplæring innen helsefeltet, særlig med pasienter og pårørende som målgruppe. Det blir undervist om pedagogiske verktøy som skaper involvering og engasjement, og deltakerne får praktisk øvelse i bruk av reflekterende team, metoder innen motiverende intervju og løsningsfokusert tilnærming samt øvelse i å arbeide i grupper for å planlegge kurs. I tillegg inviterer LMS-teamet i FOUSAM til dagseminar for helsepedagogisk påfyll og fagdager særskilt for erfaringsformidlere i samarbeid med erfaringskonsulenten i FOUSAM. Mer enn 20 brukere og fagpersoner fullførte kurset i helsepedagogikk i februar og mars Gruppearbeid og rollespill, praktiske øvelser i smarte måter å stille spørsmål på, teori og bakgrunnsstoff inviterte til refleksjon og engasjement gjennom de fire kursdagene. Erfaringskonsulenter delte sine erfaringer i kurset der brukermedvirkning og det å dele på rollene som eksperter var sentrale tema. Presentasjonene fra kurset finnes på helsepedagogikk. FOUSAM ÅRSMELDING

63 Brukermedvirkning Retningslinjer og rutiner for brukermedvirkning Et av oppdragene til FOUSAM er å bidra til økt brukermedvirkning i samhandlingsfeltet. En arbeidsgruppe for brukermedvirkning med representanter fra Brukerutvalget, Høgskolen Stord/ Haugesund, LMS-teamet og FOUSAM har utarbeidet et forslag til oppfølging og ivaretakelse av brukermedvirkning, organisering og administrering, samt retningslinjer og rutiner. Disse ble vedtatt av Samhandlingsutvalget og tatt i bruk fra mars Erfaringskonsulent i FOUSAM For å sikre gjennomgående brukermedvirkning i FOUSAM ble det også ansatt en erfarings-/brukermedarbeider i 20 prosent-stilling i teamet. Erfaringskonsulenten skal ha oversikt i brukerfeltet, være kontaktperson for brukere i ulike prosjekter og kvalitetssikre brukermedvirkning i prosjekt og arbeidsgrupper. Liv Alsaker Sande, sosionom og journalist med bruker- og pårørendeerfaring begynte i stillingen 1. april Hun har siden da deltatt som brukerrepresentant i flere arbeidsgrupper og faglige nettverk både i FOUSAM og Helse Fonna regi. Hun har også holdt foredrag om brukerrollen for ulike grupper og forsamlinger, blant annet under erfaringskonferansen til FOUSAM og under Sped- og småbarnsdagene på Stord. Brukerbank Erfaringskonsulenten i FOUSAM og samhandlingskoordinatoren i Helse Fonna jobber sammen med fagnettverk for læring- og mestring om å utvikle en brukerbank. Arbeidet er forventet å være ferdig på vårparten Brukerbanken skal være et verktøy for å rekruttere brukerrepresentanter til råd og utvalg, forskning og utviklingsprosjekter i FOUSAM og Helse Fonna regi. Oversikt over brukerorganisasjoner Høsten 2014 begynte arbeidsgruppen for brukerinvolvering med en kartlegging av alle pårørende- og brukerorganisasjonene i Helse Fonna-regionen. Resultatet ble en liste på over 100 brukerorganisasjoner fra Ullensvang i nord til Karmøy i sør som ble publisert våren Målet er at oversikten skal komme til nytte og bli et viktig redskap både mellom fagfeltet i kommunene, foretaket og brukerbevegelsen og mellom de ulike brukerorganisasjonene. Den er også et redskap når det skal rekrutteres nye brukerrepresentanter. Oversikten er publisert på FOUSAM sine nettsider under brukermedvirkning. Samling for brukerorganisasjoner I vår 2015 ble det gjennomført samlinger for brukerorganisasjonene på Stord, i Odda og i Haugesund. Målet med disse samlingene er at brukerorganisasjonene skal bli kjent med hverandres tilbud og utveksle erfaringer, samt at brukerbevegelsen og fagfeltet skal knyttes tettere sammen. Tilbakemeldingene fra de frammøtte var at dette var en nyttig arena for erfaringsutveksling og bygging av nettverk mellom organisasjonene og fagfeltet. Samling for erfaringsformidlere I tillegg ble det gjennomført en samling for erfaringsformidlere våren deltakere fra ulike lag og organisasjoner var med på denne ettermiddagssamlingen der målet var å gi erfaringsformidlere råd og tips i viktig jobb. FOUSAM ÅRSMELDING

64 Forskning Forskningsaktivitet i prosjekter Familieambulatoriet På oppdrag fra styringsgruppen for Familieambulatoriet gjennomfører FOUSAM en evaluering av arbeidet i Familieambulatoriet. Kristin Ådnøy Eriksen, førsteamanuensis ved HSH/FOUSAM og Sølvi Heimestøl, rådgiver i FOUSAM, har ansvaret for evalueringen. Evalueringsrapporten skal være klar i løpet av mars En del av datamateriale skal analyseres med tanke på vitenskapelige publiseringer. Stipendiater To doktorgradsstipendiater er tilknyttet FOUSAM. Astrid Fjell, Høgskolen Stord/Haugesund «En modell for forebyggende hjemmebesøk identifisering av risiko, health literacy og compliance hos eldre mennesker som bor hjemme i Norge.» Det overordnede målet med prosjektet er å undersøke og evaluere en modell for forebyggende hjemmebesøk hos eldre mennesker i forhold til helseutfall, risikovurderinger, helsekommunikasjon og etterlevelse av råd og anbefalinger. Funn fra forskningslitteraturen viser at eldre ofte ikke oppfatter hensikten med hjemmebesøkene eller følger opp anbefalinger og råd gitt på besøkene. Disse funnene indikerer at utøver av hjemmebesøkene må ha gode kommunikasjonsevner og kunne tilpasse kommunikasjonen i hjemmebesøkene til den enkelte eldre. Else Cathrine Rustad, Høgskolen Stord/ Haugesund «Eldre pasienter, pårørende og sykepleieres erfaringer ved overføring fra sykehus til kommunehelsetjeneste.» Forskning har rettet et kritisk blikk på helsetjenestetilbudet til eldre pasienter, hvor flere helsetjenesteytere, med ulike finansieringssystemer, ulikt kompetansebelegg og til dels mangelfull samhandling sammen skal gi et helhetlig pleie- og behandlingstilbud til den eldre pasientgruppen. Utilstrekkelig samhandling mellom helsetjenestenivåene kan medføre pasientskader, feilmedisinering og økt forekomst av reinnleggelse i sykehus. Hensikten med studien er å få mer kunnskap om hvordan eldre pasienter, over 80 år, deres pårørende og sykepleiere ved spesialisthelsetjeneste og kommunal omsorgstjeneste erfarer overføringen fra pleie og behandling på sykehus til kommunale omsorgstjenester i hjemmet eller ved døgnbasert kommunal institusjon. I tillegg har FOUSAM samarbeid med doktorgradsstipendiat Heidi B. Bringsvor, Helse Fonna «Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring av symptomer hos personer med KOLS.» Dette er en randomisert, kontrollert intervensjonsstudie. KOLS utgjør et stort helseproblem, og er økende. Tidlig rehabilitering er viktig og det vektlegges i dag at kommunehelsetjenesten i større grad skal ivareta opplæring, omsorg og behandling av personer med KOLS. Denne studien har til hensikt å teste effekten av et kunnskapsbasert «selfmanagement»-program i kommunehelsetjenesten. Per i dag er inkluderingen av deltakere avsluttet, og studien er inne i en fase med intervensjonsgjennomføring og datainnsamling. Intervensjonen vil pågå frem til sommeren FOUSAM ÅRSMELDING

65 Forskergruppe «Helseteam for eldre» Forskergruppen består av representanter fra kommune, helseforetak, høgskolen, FOUSAM, Karolinska Institutt, Universitetet i Stavanger samt Sykehusapoteka Vest HF og har møter 2-3 ganger per semester. Hensikten med forskergruppen er å bistå med rådgiving og videreutvikling av «Helseteam for eldre»-modellen og å bruke innsamlede data til forskning og utviklingsarbeid. Forskergruppen kan også, på bestilling fra kommunene som har vært involvert, gjøre analyser av det innsamlede datamaterialet til bruk til driftsformål. Forskergruppen holder på med skriving av en vitenskapelig artikkel som blir den første artikkelen i doktorgradsarbeidet til stipendiat Astrid Fjell. Deltakelse på arrangementer innen forskning Vil du bli innovasjonspionér? Workshop om forskning og innovasjon i og for kommunesektoren. Arrangert av Forskningsrådet i samarbeid med Universitet i Stavanger, Regionalt forskingsfond Vestlandet og Greater Stavanger. FOUSAM bidro med foredrag. Nasjonal konferanse «Friskliv, Læring og Mestring med brukerne i sentrum». Arrangert av Helsedirektoratet og Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse. FOUSAM deltok med postere og faginnlegg. FOUSAM ÅRSMELDING

66 5.4. Samhandlingsarena FoU-enhet for samhandling arrangerer erfarings-, forsknings- og dialogkonferanser samt workshops og kurs. En oversikt over kommende arrangementer og et glimt fra tidligere konferanser finnes på arrangementer. Forsknings-, utviklings- og innovasjonskonferanse Oktober 2015 arrangerte FOUSAM sin årlige forsknings-, utviklings- og innovasjonskonferanse. Tema denne gangen var «Brobygging mellom forskning og praksis» Konferanser Hensikten med erfaringskonferansene er i hovedsak å dele informasjon om pågående prosjekter og inspirere prosjektdeltakerne som er involvert. I tillegg skal erfaringskonferansene stimulere til nye prosjekter. Forskningskonferansene skal formidle nasjonal og internasjonal forskning om samhandling. Erfaringskonferanse Samhandling om pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp var hovedtema for erfaringskonferansen som ble arrangert i mai 2015 på Høgskolen Stord/Haugesund i Haugesund. Rundt 60 deltakere fra både kommuner, helseforetak, høgskolen samt brukerorganisasjoner deltok og diskuterte muligheter og utfordringer i samhandlingen mellom kommune og helseforetak. Forskningskonferansen i oktober deltakere fra kommuner, helseforetak, høgskolen samt brukerorganisasjoner var samlet i aulaen på Høgskolen Stord/ Haugesund, kampus Stord. Under konferansen ble Forskningsrådets program «Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester HELSEVEL» presentert samt en rekke spennende forskningsprosjekter. Brukerperspektivet i FoU-arbeid var også et tema som ble diskutert med eksempler på lokalt og nasjonalt nivå Dialogkonferanser FOUSAM arrangerer dialogkonferanser der fagfolk og ledere møtes på tvers av nivå. Erfaringskonferansen i mai Presentasjoner, bilder og rapport fra konferansene finnes på Tema i 2015 har vært utskriving av pasienter fra sykehus til kommune og kommunikasjon/informasjonsutveksling i forbindelse med det. Konferansene har vært på oppdrag i samarbeid med områdemøtene i regionen der ledere i både kommune og foretak har hatt et eierforhold til samlingen. FOUSAM har vært praktisk arrangør og sammen med FOUSAM ÅRSMELDING

67 kommune/foretak utformet program, lagt til rette for erfaringsutveksling og dialog i møtene Workshops og kurs FOUSAM arrangerer et stort antall samlinger og kurs, alene eller i samarbeid med flere parter. Enheten bidrar med blant annet planlegging, budsjetthåndtering, praktisk gjennomføring, ledelse av selve samlingen/kurset, evaluering og sluttrapport. I 2015 arrangerte FOUSAM følgende samlinger og kurs: Januar Kursdag for tverrfaglig helsepersonell tema KOLS. Kursdagen ble arrangert for å presentere resultatene av samhandlingsprosjektet KOLS i Tysvær kommune. Februar Kurs i Helsepedagogikk Om gruppebasert opplæring av pasient og pårørende (del 1 og 2). Samarbeid mellom brukerutvalget i Helse Fonna og FOUSAM. Læring- og mestringsteamet stod for gjennomføring av kurset. Åpningsseminaret til Familieambulatoriet Barn og unge eksponert for alkohol og andre rusmidler i fosterlivet. Samarbeid mellom FOUSAM-prosjektet «Familieambulatoriet», Kompetansesenter rus region vest Stavanger, Rogaland A-senter og Fylkesmannen i Rogaland. Mars Kurs i Helsepedagogikk Om gruppebasert opplæring av pasient og pårørende (del 3 og 4). Samarbeid mellom brukerutvalget i Helse Fonna og FOUSAM. Læring- og mestringsteamet stod for gjennomføring av kurset. Prosjektledersamling Hva trengs for å lykkes? Prosjektledersamlingen er en del av FOUSAM sitt kompetansehevingstilbud. Samlinger for brukerorganisasjonene i Sunnhordland, Indre Hardanger og på Haugalandet. Læring- og mestringsteamet stod for gjennomføring av samlingene. April Møteplass med fokus på hverdagsrehabilitering som er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis. Arrangert av implementeringsgruppen i hjemmerehabilitering som er et resultat av FOUSAM-prosjektet «Hjemmerehabilitering» og et samarbeid mellom koordinerende eininger i kommunene, Høgskolen Stord/ Haugesund, Stord sykehus og kommunene Stord, Bømlo og Fitjar. Juni Kurs i rusmedisin for fastleger. Arrangert av prosjektet «Rus og somatikk» som er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna, Haugaland A-senter (HAS), KORUS Vest Stavanger og FOUSAM. Samling for gamle og nye erfaringsformidlere. Læring- og mestringsteamet stod for gjennomføring av samlingen. Arbeidsseminar «Samhandling til barnets beste». Samarbeid mellom Helse Fonna, KoRus Vest, BarnsBeste, Haugalandsløftet og FOUSAM. September Kurs for pårørende til personer med demenssykdom, Kvinnherad (del 1 og 2). Samarbeid mellom Kvinnherad Demensforening, Kvinnherad kommune, Seksjon for spesialisert behandling Haugesund og FOUSAM. Kurs for pårørende til personer med demenssykdom, VESS-kommuner (del 1). Samarbeid mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, kommunene Etne, Sauda, Suldal og Vindafjord, Seksjon for spesialisert behandling Haugesund og FOUSAM. Oktober Pårørende ved rusproblem. Rusavhengighet en familiesykdom? FOUSAM ÅRSMELDING

68 Samarbeid mellom kommunale tjenester i Vindafjord, Etne, Sauda og Suldal, NAV og FOUSAM. Kurs for pårørende til personer med demenssykdom, Kvinnherad (del 3 og 4). Samarbeid mellom Kvinnherad Demensforening, Kvinnherad kommune, Seksjon for spesialisert behandling Haugesund og FOUSAM. Kurs for pårørende til personer med demenssykdom, VESS-kommuner (del 2 og 3). Samarbeid mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, kommunene Etne, Sauda, Suldal og Vindafjord, Seksjon for spesialisert behandling Haugesund og FOUSAM. November Kurs for pårørende til personer med demenssykdom, VESS-kommuner (del 4). Samarbeid mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, kommunene Etne, Sauda, Suldal og Vindafjord, Seksjon for spesialisert behandling Haugesund og FOUSAM. Topplederforum Sped- og småbarnsdagene. Arrangert av arbeidsgruppen for sped- og småbarnsdagene representert ved FOUSAM, Haugalandsløftet, Sunnhordland interkommunale barnevernstjeneste, Odda kommune, Barne- og familietjenesten i Bømlo kommune, BUP Stord og BUP Haugesund. Arbeidsgruppen er knyttet til Fagnettverk barn og unge. Opplæring i Newborn Behavioral Observation (NBO). Arrangert av FOUSAM-prosjektet «Familieambulatoriet» i samarbeid med BUP Haugesund og Helse Fonna helseforetak. Pårørende en ressurs for hvem? Fagdag om voksne pårørende sin situasjon og behov. Læring- og mestringsteamet stod for gjennomføring av kurset. FOUSAM ÅRSMELDING

69 6. Kommunikasjon og markedsføringsaktivitet Det er fortsatt behov for å gjøre FOUSAM bedre kjent hos partene og i regionen. Kommunikasjonsaktivitetene i 2015 hadde derfor som mål å sikre en felles forståelse av nytteverdien FOUSAM har. Mer trafikk på nettsiden, flere abonnenter av FOUSAM sitt nyhetsbrev og god medieomtale viser at FOUSAM har lykkes med sine kommunikasjonstiltak. I januar 2015 presenterte kommunikasjonsavdelingen i Helse Vest RHF FOUSAM som ukens innovasjonsprosjekt. I februar 2015 framhevet Fylkesmannen i Hordaland i en melding om Samhandlingsreformen FOUSAM som et godt eksempel på samarbeid i vår helseregion. I august 2015 ble FOUSAM kåret til «Årets Samhandlere». Æresprisen ble overrakt av Helse- og omsorgsminister Bent Høie under den nasjonale Rehabiliteringskonferansen i Haugesund Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategien følges opp med hovedfokus på utvidelse av kontaktnettverket. Per i dag sender FOUSAM ut informasjon til rundt 500 kontaktadresser (+ 67 prosent sammenlignet med 2014) Representasjon FOUSAM har blitt presentert i ulike fora Topplederforum Områdemøter (Haugalandet, Sunnhordland og Hardanger) Rogaland fylkeskommune Representanter fra KS Seksjonsledermøte klinikk psykisk helsevern, Stord Ledermøte Stord DPS Direktør, seksjonsleder Stord sykehus Brukerråd, klinikk psykisk helsevern Stord Brukerutvalget i Helse Fonna Turnusleger Møte i PKO (praksiskonsulentordningen) Forskningsdagene ved Høgskolen Stord/ Haugesund Avdeling for helsefag, Høgskolen Stord/ Haugesund Refleksjonsgrupper for studenter i videreutdanning, Høgskolen Stord/Haugesund, kampus Stord Sykepleierstudenter Bachelor, Høgskolen Stord/Haugesund, kampus Haugesund Forskningsprogrammøte klinisk omsorgsvitenskap, Høgskolen Stord/Haugesund Videreutdanning Eldre helse samfunn Samlinger for Brukerorganisasjonene, Hardanger, Sunnhordland og Haugaland Regional samling LMS Oppstartsmøte for nettverk innen barn og unge Møte i styringsgruppen for faglig nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling FOUSAM ÅRSMELDING

70 Nettverkssamling Sunnhordland innen læring og mestring Nettverkssamling for PårørendeForskning Nettverk for fysioterapiledere nasjonalt, Stavanger Forskningsgruppe Universitetet i Stavanger Fagråd forskning Helse Stavanger ØH-kompetansepakke Rehabiliteringskonferansen Prekonferanse Helse Vest Innovasjonsseminar Helse Stavanger Nasjonal konferanse «Friskliv, Læring og Mestring med brukerne i sentrum» Møteplassen rehabilitering og habilitering, Helse Fonna Arbeidsgruppe spe- og småbarnsdagene Brukernes hus, dialogmøte, Folkets gave og div. brukerorganisasjoner Brukermedvirkning, infomøte og prosjektverksted Universitetet i Stavanger 6.3. Image- og markedsføringsmateriell I 2015 ble det publisert 5 utgaver av nyhetsbrevet «Samhandlingsnytt». 80 personer abonnerer på nyhetsbrevet (+ 57 prosent sammenlignet med 2014). Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant leserne som evalueres våren «Samhandlingsnytt» kan lastes ned på samhandlingsnytt. 2 brosjyrer om FOUSAM oppdatert («Sammen om bedre helse» og «Prosjekt i samarbeid med FoU-enhet for samhandling») FOUSAM-standardpresentasjon oppdatert (34 slides) 20 innlegg i forskjellige media (bl.a. Haugesunds avis, og Flere prosjekter har fått god medieomtale i fagmedia og i større og mindre lokale aviser i regionen (bl.a. Fagblad for lungesykepleiere, avisene Sunnhordland og Bømlo-nytt). Eksempler på FOUSAM i media FOUSAM ÅRSMELDING

71 6.4. Online kommunikasjon Nettside Nettsiden ( er stadig under utviklingen. Per i dag inneholder den rundt 330 sider (sammenlignet med 160 sider i 2014). 670 dokumenter er lagret (150 nye dokumenter i 2015). Facebook Fra april 2015 ble det mulig å følge FOUSAM på Facebook. Mellom april og desember 2015 ble det publisert 59 innlegg på FOUSAM sin facebookside. Innlegget som nådde flest personer var informasjon om ny erfaringskonsulent («Hils på erfaringskonsulenten!» nådde 1720 personer). 166 personer følger FOUSAM sin facebookside (likerklikk per ). I 2015 ble det publisert 108 nyhetsinnlegg på nettsiden (51 nyheter om FOUSAM, 33 nyheter om arrangementer og 24 kalenderinnlegg). I sommer 2015 ble hele nettpresentasjon innholdsmessig oppdatert med spesiell fokus på informasjon om nettverk, arbeidsgrupper og prosjekter. Ny fane i hovednavigasjonen er «verktøykassen» som inneholder måleinstrumenter og spørreskjemaer til bruk i evaluering av prosjekt eller kurs i tillegg til retningslinjer for brukermedvirkning, læringsressurser (e-læringskurs) og nyttige lenker. I alt finnes det 51 lenker og dokumenter i verktøykassen. Trafikk på nettsiden: sidevisninger i 2015 (+ 25 prosent sammenlignet med 2014). E-post-kommunikasjon E-post-nyhetsbrev «Nytt fra FOUSAM på nett» (7 utgaver i 2015) Bearbeidelse av online-forespørsler (80 forespørsler i 2015) «Nytt fra FOUSAM på nett» FOUSAM ÅRSMELDING

72 6.5. Arrangementer Markedsføring av konferanser, kurs og workshops. FOUSAM har designet og utviklet følgende i 2015: 13 invitasjoner/program 1 brosjyre 3 e-postsignaturer 7 påmeldingsskjemaer og 4 påmeldingsoversikter (via Questbackprogram) Presentasjoner (f.eks. til prosjektledersamlingen, erfaringskonferansen) Informasjonsmapper til deltakere (f.eks. til prosjektledersamlingen og forskningskonferansen) Fotografering (f.eks. på erfarings-/ forskningskonferansen og topplederforum) 5 kursbevis 2 evalueringsskjemaer 6.6. Prosjektstøtte Omfatter støtte til nettverk, arbeidsgrupper og prosjekter. Nettverk 4 mandater 5 oversiktsdokumenter (f.eks. kontaktoversikt, kursoversikt, tiltaksoversikt) Arbeidsgrupper 2 rapporter 4 retningslinjer/prosedyrer 6 skjemaer 1 oversiktsdokument Eksempler på mandat, oversiktsdokument, skjema som kan fylles ut elektronisk Prosjekter Eksempler på invitasjoner Eksempler på brosjyre og fotografering 5 brosjyrer 9 plakater 4 informasjonsskriv 20 spørreskjemaer (til registrering, evaluering osv.) Maler til prosjektarbeid (bl.a. kursrapport, kontrakt/avtale med prosjekt) Annet kommunikasjonsmateriell (bl.a. presentasjoner, logoer, hustavle, dørskilt) Eksempler på presentasjoner Eksempler på brosjyre, infoskriv, presentasjon FOUSAM ÅRSMELDING

73 Eksempler på spørreskjemaer 6.7. Profilartikler Omlagsmapper, klistremerker FOUSAM-rådgivere deler ut omslagsmapper med informasjonsmateriell og navneskilt til deltakere på Forskningskonferansen Intern kommunikasjon Oppbygning av en felles lagringsplass til FOUSAM-dokumenter. Alle som jobber i enheten har tilgang via FOUSAM sin nettside. Fellesområdet inneholder mer enn 140 mapper og rundt 890 dokumenter. FOUSAM ÅRSMELDING

74 7. Veien videre Det er nå fire år siden samhandlingsreformen trådte i kraft, og det forelå ved inngangen av 2016 en rekke rapporter og evalueringer av reformen, alle med ulikt fokus i forhold til reformens måloppnåelse. «Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen» oppsummerer i sin sluttrapport «Råd for vegen videre» at reformens mål oppleves som nødvendige og riktige i kommunene. Videre hevdes det at de forpliktende samarbeidsavtalene har vært en viktig brikke for å styrke samhandlingen i helsevesenet og reformen har ført til en økning og bedring i både det interkommunale samarbeidet og i samarbeidet mellom kommune og foretak. Helt konkret vises det til at det nå er økt fokus på behovet for helhetlige og koordinerte tjenester på tvers av tjenestenivåene. Tor Åm, leder av det nasjonale nettverket, har uttalt at vi nå ser positive effekter av at kommunene og sykehus har etablert arenaer for dialog på overordnet nivå. Det nasjonale nettverket beskriver i detalj områder der det er behov for videreutvikling eller endring og foreslår tiltak som vil bidra til å oppnå målene med reformen. Et av tiltakene som foreslås er at kommune og sykehus må etablere gode helhetlige pasientforløp fra hjem til hjem med beskrivelse av hvordan pasientsikkerhet, brukermedvirkning og rehabilitering skal ivaretas og det bør utvikles helhetlige pasientforløp innen psykisk helse og rus. Partene bør samarbeide om brukermedvirkning for å bygge «Pasientenes helsetjeneste», ta i bruk brukerundersøkelser på tvers av nivåene og videreutvikle arenaer for dialog. Videre pekes det på utfordringer rundt helsetjenestenes organisering, ledelse og kompetansen hos helsepersonell. Her foreslås det å jobbe mer med kulturen, holdninger, kompetansebygging og rekruttering. Det kreves bedre samarbeid mellom kommunene, helseforetakene og utdanningsinstitusjonene. Det anbefales en strategisk planleggingsarena mellom partene som for eksempel et årlig strategimøte, og at gjensidig veiledningsplikt og krav til kunnskapsutveksling innføres. Innenfor forskning og innovasjon er nettverket klare på at kommunene bør få ansvar for forskning og utdanning i tjenestene, tilsvarende spesialisthelsetjenestens ansvar. For at både små og store kommuner skal kunne ta et slikt ansvar bør kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner etablere arenaer der man kan utvikle utdanning og forskning i fellesskap. Utdanningssektoren bør etablere videreutdanninger som er praksisrelevante, pasientnære og som har fokus på pasientforløp og samhandling. Hensikten er nok å forberede studentene på kravene som stilles til helsepersonell for å gi helsetjenester av godt kvalitet. Kompetanse, mangel på sådan, trekkes også frem som en utfordring, både av det nasjonale nettverket og i Riksrevisjonens «Undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen». Flere og mer komplekse oppgaver i de kommunale helse- og omsorgstjenestene krever økt kompetanse på flere områder, men denne kompetansehevingen har ikke økt i takt med behovet. I en undersøkelse gjennomført av Telemarksforskning på sykepleieres erfaringer med Samhandlingsreformen («Samhandlingsreformens konsekvenser i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Sykepleieres erfaringer.») uttrykker sykepleierne at den faglige kvaliteten ivaretas på en god måte, men at det finnes områder der en også har behov for økt kompetanse. FOUSAM ÅRSMELDING

75 Anbefalingen fra det nasjonale nettverket er å sikre nødvendig fag- og samhandlingskompetanse blant ansatte i tett samarbeid mellom tjenestene og utdanningssektoren. Dyktige praktikere fra kommunehelsetjenesten bør inn i utdanningssektoren for å sikre kunnskapsoverføring. Disse rapportene og evalueringene av Samhandlingsreformen er av interesse også for vår region. Hvordan har FOUSAM svart på utfordringene i Samhandlingsreformen? FOUSAM kjenner seg igjen i denne oppsummeringen og opplever å ha vært nyttig for samhandlingen i vår region. Vi har vært Samhandlingsutvalgets utøvende organ og har, i takt med utvalgets prioriteringer, bidratt til å svare på utfordringene i reformen. FOUSAM er bevisst sin oppgave som samhandlingsarena og ser at arbeidet med enhetens formål om felles forståelse, kultur og språk, er viktig for å gi alle parter like forutsetninger for å delta i samhandlingen. Tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere og FoU-rådgivernes erfaringer, underbygger at vi sammen får til mye. Et eksempel er alle prosjektene som er gjennomført i regionen. Vi erfarer at kommunene i vårt område tar initiativ til prosjekter, ønsker å delta i prosjekter og ser behovet for å knytte til forskning. FOUSAM har både oversikt, kontakter hos partene, kan sette dem i kontakt med hverandre og tilby oppfølging og hjelp i utvikling og ledelse av prosjekter. FOUSAM er arenaen der kommunene, sykehuset og høgskolen kan utvikle utdanning, utvikling, innovasjon og forskning i fellesskap. Samhandlingsreformen har vært en retningsreform. Det innebærer at den ikke har et definert endepunkt og har dermed gitt rom for lokale tilpasninger innenfor helselovgivningens grenser. Forventingene i reformen stiller likevel store krav til endringer i helse- og omsorgstjenestene som er store og komplekse organisasjoner der omstilling krever tid. Ut fra erfaringer FOUSAM har gjort seg i samhandlingsfeltet, kan vi se de samme utfordringene som nettverket peker på. Samarbeidet kan bli enda bedre i vår region, enda flere kommuner kan involvere seg i prosjekt og faglige nettverk. Vi jobber med å utvikle forskningsprosjekter sammen og vi jobber med å knytte forskere fra sykehus og høgskole tettere sammen, også til praksisfeltet i kommunene. FOUSAM med sin struktur med likeverdig trepartssamarbeid og eierskap, er et godt utgangspunkt for å arbeide med både utfordringer og løsninger som nettverket viser til og noe er vi godt i gang med. Vi utnevner arbeidsgrupper og nettverk på oppdrag fra SU, som arbeider med konkrete samhandlingsutfordringer og vi, samt faglige nettverk, kobles på evaluering og implementering av samarbeidsavtalene. FOUSAM tar videre ansvar for brukerundersøkelser i samhandlingsfeltet (for eksempel kommunale ØH-døgntilbud), vi har evaluert hospiteringsordningen slik at den nå er enklere, mer fleksibel, involverer Høgskolen Stord/Haugesund og passer bedre til samhandlingsreformen. Vi ivaretar kompetansepakker til kommunene ut fra innmeldt behov. FOUSAM er en felles arena der partene sammen kan utvikle prosjektideer, søke om midler og ivareta prosjekter. Kravet om brukermedvirkning i tjenestene har FOUSAM tatt på alvor. Vi har ansatt egen erfaringskonsulent og utarbeidet et eget system for ivaretagelse og oppfølging av brukerrepresentanter på alle nivå. Når det gjelder andre forslag fra nettverket og nasjonale føringer om å skape en enda bedre helsetjeneste, med innovative løsninger for og med pasienten, ser vi muligheter, men samtidig behov for å FOUSAM ÅRSMELDING

76 tenke lengre og større om FOUSAM som enhet. FOUSAM vil fremover uansett bidra til å: videreutvikle de eksisterende nettverkene og bidra til å etablere nye nettverk for å utbedre samhandling for bedre pasientforløp øke brukerinvolvering i nettverkene og FoU-prosjekter for å fremme offentlig innovasjon sikre kompetanseoverføring og kompetanseutvikling på tvers av tjenestenivåene for å øke kvaliteten på tjenestene øke implementeringen av innovasjonsprosjekter med påfølgende evaluering For å kunne bidra til bedre samhandling og bedre helsetjenester, trenger FOUSAM fremover; større forutsigbarhet, mer kompetanse og ressurser fra alle parter, og sikrere økonomi. Det er igjen tid for å revidere og videreutvikle strukturen i FOUSAM. Gjennom tettere samarbeid og integrasjon mellom de allerede involverte parter kan vi for eksempel, arbeide mot en senterfunksjon innen innovasjon og samhandling. Vi vil jobbe med en strategi, i 2016, for veien videre. FOUSAM ser frem mot et 2016 med høy aktivitet og god samhandling. FOUSAM ÅRSMELDING

77 FOUSAM ÅRSMELDING

78 FoU-enhet for samhandling ved Høgskolen Stord/Haugesund Bjørnsonsgate 39, 5528 Haugesund Telefon: E-post: FOUSAM ÅRSMELDING

79 Å rleg melding 2015 Samhandlingsutvalet Bokn kommune Bømlo kommune Etne kommune Fitjar kommune Haugesund kommune Jondal kommune Karmøy kommune Kvinnherad kommune Odda kommune Sauda kommune Stord kommune Suldal kommune Sveio kommune Tysnes kommune Tysvær kommune Ullensvang herad Utsira kommune Vindafjord kommune Årleg melding Samhandlingsutvalet

80 Samansetting av utvalet Medlemmer Nora Olsen Sund Karmøy kommune Gunn Haraldseid HSH Marianne H. Wennersberg FOUSAM Kari Ugland Helse Fonna Laila Nemeth Helse Fonna (tom mars 2015) Reidun Mjør Helse Fonna (fom april 2015) Berit Haaland Helse Fonna Kenneth Eikeset Helse Fonna Andreas Moe Larsen Fitjar kommune Nils Magne Kloster Brukarutvalet Jostein Havnerås Brukarutvalet (tom oktober 2015) Laura S. Seltveit Brukarutvalet (fom november 2015) Oddvar Larsen Kvinnherad kommune Aslaug Tangeraas Sauda kommune Leiar Kari Ugland. Nestleiar Andreas Moe Larsen Arbeidsutvalet (AU) Kari Ugland, leiar av Samhandlingsutvalet Andreas Moe Larsen, nestleiar av Samhandlingsutvalet Marianne H. Wennersberg, leiar av FOUSAM Margareth W. Bårdsen, Samhandlingskoordinator Samhandlingskoordinator og fast referent i utvalet Margareth Worre Bårdsen Årleg melding Samhandlingsutvalet

81 Samhandlingsutvalet Samhandlingsreformen som trådte i kraft tar utgangspunkt i tre hovudutfordringar: For liten innsats for å fremje helse og førebygge sjukdom Pasientane sine behov for heilskapelege og koordinerte tenester blir ikkje besvart godt nok Demografisk utvikling og endring i sjukdomsbilete vil krevje endring i måten vi yter helsetenester på, om vi skal oppretthalde eller betre tilbodet i åra som kjem Samhandlinga mellom Helse Fonna HF og kvar av dei 18 samarbeidande kommunane vert regulert i eit sett med avtalar som skal bidra til å møte utfordingane. Desse avtalene skal styrast, utviklast og følgjast opp gjennom ein etablert samhandlingsstruktur som er beskriven i ein overordna samarbeidsavtale inngått av partane. Samhandlingsutvalet er eit partssamansett samarbeidsutval mellom Helse Fonna HF og kommunane som har inngått overordna samarbeidsavtale, og Partane fremjer saker gjennom representantane. Det er inngått eit trepartssamarbeid mellom helseføretaket, kommunane og Høgskolen Stord/Haugesund om ei felles forskings-og utviklingseining (FOUSAM). Samhandlingsutvalet består av fire representantar frå kommunane, fire representantar frå Helse Fonna HF og to brukarrepresentantar. Leiar av FOUSAM har møte- og talerett i utvalet. I tillegg har Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) ein representant med møte- og talerett som endrar status til reelt medlem i saker som omhandlar felles FOU-eining for samhandling. Samhandlingsutvalet erfarar at det kunne vært større kontinuitet på den kommunale representasjonen i utvalet, og kommunane har støtta forslag til endringar av funkjsonstid. Saka vil bli fulgt opp i samband med evaluering av overordna samarbeidsavtale. Nytt i 2015 var oppretting av arbeidsutval (AU) som førebur saker til Samhandlingsutvalet. Fast på agenda for møte i utvalet er: Presentasjon av nettverk, arbeidsgrupper og prosjekt. Oppfølgjing av Handlingsplanen og kvalitetsindikatorar Orientering frå FOUSAM Fousam Felles forsking og utviklingseining, FOUSAM er eit sentralt verktøy for Samhandlingsutvalet i oppfølginga av dei prioriterte områda. FOUSAM skal bidra til å sikre betre pasientforløp og helsetenester til store pasientgrupper, og satse på lærings og meistringstilbud og bidrag til oppretting av mellom anna faglege nettverk.fousam arrangerer årleg Erfaringskonferanse og Forskningskonferanse for alle partane i trepartssamarbeidet; kommunar, sjukehus og HSH. Fousam utarbeidar ein eigen årleg melding som blir godkjend av Samhandlingsutvalet før den Årleg melding Samhandlingsutvalet

82 blir sendt til samarbeidspartane. Samhandlingsutvalet har støtta forslag frå FOUSAM om utprøving av ordning med erfaringskonsulent i 20% stilling knytt til trepartsamarbeide. Ordninga vil bli evaluert i Samarbeid og aktivitet Samhandlingsutvalet har hatt 7 møter i Referat frå alle møter og samlingar i regi av Samhandlingsutvalet blir lagt på nett. Samhandlingsutvalet har, og vil fortsatt halde fokus på intensjonane i Samhandlingsreforma. Brukarane skal oppleve ei samanhengande helseteneste på tvers av forvaltningsnivåa! Med grunn i dette vedtok Samhandlingsutvalet at fokus på oppfølging av brukarundersøkingar og relevant statistikk skulle bli prioritert. Utvalet har difor arbeida fram ein tiltaksplan for prioriterte områder; «Handlingsplan for oppfølging av tenesteavtalar ». Samhandlingsutvalet har vurdert at tenesteavtalane 2,3,4 og 5 saman med ny avtale om følgjeteneste må bli betre implementert i organisasjonane og utvalet har satt handfaste mål for å følgje utviklinga. For å sikre oppfølginga av dei definerte måleområda er dei sett inn i Samhandlingsutvalet sitt årshjul. Handlingsplanen vil bli evaluert i Samhandlingsutvalet er gjennom året halde orientert om utviklinga av elektroniske meldingar og innføringa av nytt naudnett. Kommunalt ØHD Ved utgangen av 2015 er det 6 kommuner i Helse Fonna som har etablert eit tilbod om øyeblikkeleg hjelp døgnopphald (ØHD). Samhandlingsutvalet følgjer utviklinga av tilbodet, mellom anna utnyttingsgrad og brukartilfredshet. Det er gjennomført felles møte med alle dei kommunale ØHD-einingane og helseføretaket, og diskutert tiltak som skal bidra til at tilboda blir nytta, slik at brukarane får eit fagleg godt og nært tenestetilbod. Samhandlingsutvalet har initiert gjennomføring av brukarundersøkingar ved alle kommunale ØHD i regi av FOUSAM. På same måte er det utarbeida kompetansepakke for alle nye ØHD tilbod, og erfaringa med opplæringa er særs god. Hospitering Samhandlingsutvalet har sett behov for revidering av hospiteringsordninga, og har initiert arbeid med å utarbeide ein ny rutine for hospitering.tilbodet er nå utvida til å gjelde for fleire faggrupper som legar, sjukepleiarar, jordmødre, helsefagarbeidarar, fysitoterapeutar, ergoterapeutar, ernæringsfysiologar og undervisningspersonell. Gjennomføringa er meir fleksibel, det vil bli gjennomført ein fortløpande registrering av hospitantar og Samhandlingsutvalet vil følgje evaluering av ny rutine. Årleg melding Samhandlingsutvalet

83 Samhandlingsnytt Samhandlingsutvalet har i 2015 publisert nyhende gjennom 5 utgåver av Samhandlingsnytt. Det er rundt 80 personar/ressursar som abonnerer på Samhandlingsnytt. Toppleiarforum Det vart arrangert toppleiarforum 12. november i Haugesund med stor deltaking frå partane. Fokus for toppleiarforum var pasientens helseteneste og dagen starta med spennande foredrag som innleiing til spørsmål og diskusjon. Nasjonalt tilsyn med samhandling 2015 med erfaringar frå kommune og føretak samt innlegg frå fylkesmannen i Hordaland ved fylkeslege Helga Arianson, var eitt av to hovedfokusområde på Toppleiarforum. I tillegg fikk tilhøyrarane presentert innhald og føringar i Primærhelsemeldingen ved Petter Øgar, ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet og Nasjonal helse- og sykehusplan ved statssekretær Anne Grete Erlandsen. Områdemøter Etablering av områdemøter er forankra i overordna samarbeidsavtale. Det er halde seks områdemøte i 2015, to i kvar av dei tre somatiske sjukehusområda Stord, Odda og Haugesund. Møta bidrar til å sikre informasjon frå Samhandlingsutvalet og styrke samarbeide mellom kommunar og føretaket. Områdemøtet består av øvste helsefagleg leiing i tilhøyrande kommunar, klinikkdirektørar og samhandlingssjef i føretaket. Koordinator for Samhandlingsutvalet (SU koordinator) deltek i alle møta, og representantane i Samhandlingsutvalet tar del når dei har anledning. Samarbeidsseminar/dialogmøte Samhandlingsutvalet har sett behov for å betre samhandlinga mellom kommunar og sjukehus for tilsette i pasientnære stillingar, slik at tilsette kan finne område for betring av praksis. Utvalet har difor initiert samarbeidsseminar der målgruppa er tilsette frå tingarkontor, ulike leiarnivå og tilsette i pasientbehandlinga i kommunar og i føretaket. Evalueringane frå samlingane er jamt gode, og samarbeidsseminar/dialogmøte er anbefalt av Samhandlingsutvalet som ein god arbeidsform å nytte framover. Årleg melding Samhandlingsutvalet

84 Rekneskap 2015 Inntekter Overført frå Innbetaling frå kommunane Sum Utgifter Lønn Koordinator Brukerrepresentantar SU Sum Driftsutgifter Møter, konferanser, arrangement og bevertning Brukerrepresetasjon Telefon (SU koordinator) Andre kostnader Sum Sum utgifter Resultat Disponering av overskudd *Overføres til *Årsak til overskot skuldast for høye estimerte kostnadar til lønn for samhandlingskoordinator.dette er innbetalingar som er gjort av kommunane i 2014 og Det påløper ingen kostnadar for kommunane til koordinatorfunksjonen i 2016 då helseføretaket finansierer ordninga dette året. Overskotet vil bli balanseført og komme til fratrekk på kommunanes forplikting frå Årleg melding Samhandlingsutvalet

85 Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Særutskrift frå Hardanger Ungdomsråd HU-sak 08/16 Uttale til Høyringsnotat om råd i kommune og fylkeskommune for ungdom, eldre og personar med funksjonsnedsetjing Eidfjord Ungdomsråd har kome med uttale der dei støttar Lovforslaget. Ulvik ungdomsråd støttar ikkje lovforslaget. Hardanger Ungdomsråd har vedteke å gje slik uttale: Vedtak: Hardanger Ungdomsråd gjev slik uttale: Høyringsuttale - Hardanger Ungdomsråd Eit samla Hardanger Ungdomsråd meiner at det er viktig at ungdom sin rett til medverknad vert teken alvorleg. Ungdom under 18 år har ikkje stemmerett ved val og det er derfor særs viktig at vår stemme vert høyrd gjennom andre ordningar. Ungdom engasjerer seg, men har ikkje nødvendigvis teke stilling til politisk ståstad. Me har ofte andre synspunkt enn andre valde organ. Utan lovfesting vil det verta vanskeleg å sikre at alle får like moglegheiter. Me har rett til å uttale oss i saker som vedkjem oss. Hardanger Ungdomsråd meiner det er viktig og etterlengta med eit felles reglement for kommunane når dei organiserer ungdomsråd/ungdommens kommunestyre. Dette sikrar like vilkår for alle. For at ungdom sin rett til medverknad skal sikrast, må dette lovfestast. Me stiller oss uforståande til at det skal være viktigare å lovfeste eldre sin medverknad enn ungdom sin medverknad. Hardanger Ungdomsråd støtter derfor ikkje Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt framlegg til endring i Kommuneloven 10B. Hjarteleg helsing Hardanger Ungdomsråd Trude Lægreid Rinaldo Sekretariat for HU trude@hardangerraadet.no Kopi: Hardangerkommunane Hordaland fylkeskommune Ungdommens fylkesting Hordaland

86 Fra: Carina Tolpinrud Jøntvedt Sendt: 26. april :28 Til: postmottak Ullensvang herad; Kopi: Bente Elin Hereid; Emne: Retting av kommune- og fylkesgrense på Blyvarden Vedlegg: Retting av fylkes- og kommunegrense på Blyvarden.docx.pdf; Vedlegg til brev angående Blyvarden.zip Hei Vedlagt følgjer brev angåande retting i matrikkelen av kommune- og fylkesgrense mellom Hordaland, Buskerud og Telemark på Blyvarden. Spørsmål kan rettast til Anders Braaten: Anders.Braaten@kartverket.no <mailto:anders.braaten@kartverket.no> Venleg helsing Carina Tolpinrud Jøntvedt Senioringeniør Landdivisjonen Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Tlf.: Epost: carina.tolpinrud.jontvedt@kartverket.no <mailto:carina.tolpinrud.jontvedt@kartverket.no> Tlf. Kartverket: < Denne E-posten er filtrert av MessageLabs Security System. For meir informasjon, besøk <

87 Ullensvang herad v/bente Elin Hereid Eidfjord kommune v/bente Elin Hereid Nore og Uvdal kommune v/simen Haakestad Bjerkholt Vinje kommune v/gry Åsne Aksvik Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 16/ Ark.: Retting av kommune- og fylkesgrense mellom Hordaland (Ullensvang og Eidfjord), Buskerud (Nore og Uvdal) og Telemark (Vinje) på Blyvarden I samband med bygging av nødmast på Blyvarden, vart byggesak og delesak handsama av Ullensvang herad. Ved matrikkelføring av saka, vart det oppdaga at koordinaten for punktfestet låg i Eidfjord kommune. Spørsmål vart reist om det var feil kommune som hadde handsama saka, eller om det var feil kommunegrense i matrikkelen. Det vart konkludert med at det var kommunegrensa som låg feil i matrikkelen. Tre av dei fire kommune- og fylkesgrensene er fastsette med rette liner inn mot det høgste punktet på Blyvardenuten (1452/1454 m). Heradsgrensa Ullensvang Eidfjord vart fastsett ved kongeleg resolusjon av 15. juli 1932, sjå vedlegg 1. Fylkesgrensa Buskerud Hordaland vart fastsett ved kongeleg resolusjon av 5. juni 1931, sjå vedlegg 2. Fylkesgrensa Telemark Hordaland vart fastsett fyrst ved kongeleg resolusjon av 4. april 1919, sjå vedlegg 3. Dernest vart denne erstatta av kongeleg resolusjon av 20. desember 1935, sjå vedlegg 4. I dei to resolusjonane vart grenselina lik i dei to knekkpunkta inn mot Blyvardenuten. I dag har vi meir nøyaktige målingar av høgder enn det var på 30-talet. Ein kan difor ikkje nytta høgdereferansa på 1452/1454 moh., og samstundes treffa høgste punktet på Blyvarden. På flyfoto kan ein sjå noko som kan likne på ein varde på Blyvarden, men det verkar sannsynleg at dette er ei antenne, sjå vedlegga 5-8. Fotoet i vedlegg 7 har dato frå 2007, og flyfoto over Blyvarden blei fotograferte i Ein kan derfor sjå antenna på flyfotoet. Det trigonometriske punktet på Blyvarden vart målt inn i 1965, og høgda er 1446,26 moh. I punktarkivet står ein merknad om at trigpunktet er etablert på det høgste punktet på Blyvarden. Trigpunktet består av ei 8 cm høg jarnbolt merka H.K. for Høyfjellskommisjonen, som ein kan sjå midt i biletet i vedlegg nr. 6. Punktet vart målt inn med vinkelmålingar, og det har ei nøyaktigheit på 10 cm. Det er desse koordinatane Kartverket foreslår blir nytta vidare. Kartverket landdivisjonen Besøksadresse: Kartverksveien 21, Hønefoss. Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss. Telefon: Telefaks: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnr:

88 Kartverket foreslår at punktet der kommunegrensa mellom Eidfjord kommune og Ullensvang herad, og fylkesgrensa mellom Hordaland fylke, Buskerud fylke og Telemark fylke møtast på Blyvarden blir retta i matrikkelen til: Koordinatsystem EUREF 89 UTM sone 32: x: ,28 y: ,53 1) Kommunegrense Eidfjord-Ullensvang: Gjeld eigedomane gnr. 155 bnr. 1 i Ullensvang og gnr. 33 bnr. 2 i Eidfjord. Frå knekkpunkt på Holbergsnutane sør, x: ,51 y:414464,91 i rettline mot nytt punkt på Blyvarden. Rettlina inn mot Blyvarden er grunna i fastsettinga frå ) Fylkesgrense Hordaland (Eidfjord)-Buskerud (Nore og Uvdal): Gjeld eigedomane gnr. 33 bnr. 2 i Eidfjord og gnr. 3 bnr. 6 i Nore og Uvdal. Frå knekkpunkt på Krakavadnutane (1377 moh.), x: ,33 y: ,13 i rettline mot nytt punkt på Blyvarden. Rettlina inn mot Blyvarden er grunna i fastsettinga frå ) Fylkesgrense Buskerud (Nore og Uvdal)-Telemark (Vinje): Gjeld eigedomane gnr. 3 bnr. 6 i Nore og Uvdal og gnr. 166 bnr. 1 i Vinje. Frå punkt på Langebueggi (1407 moh.), x: ,40 y: ,89 (eventuelt mellompunkt x: ,76 y: ,86) i rettline mot nytt punkt på Blyvarden. Kartverket har ikkje funne at denne grensa er fastsett, og det er difor opp til partane i saka å bli einige om kva for punkt ein skal nytta. 4) Fylkesgrense Telemark (Vinje)-Hordaland (Ullensvang): Gjeld eigedomane gnr. 155 bnr. 1 i Ullensvang og gnr. 166 bnr. 1 i Vinje. Frå knekkpunkt ved Skyttarfossen i Kvenno, x: ,37 y: ,91 i rettline mot nytt punkt på Blyvarden. Rettlina inn mot Blyvarden er grunna i fastsettinga frå Alle koordinatar er angjeve i koordinatsystem EUREF 89 UTM sone 32. Vedlegg nr. 9 syner grense i matrikkelen i raudt, mot forslag til retta grense i svart på Blyvarden. Vedlegg nr. 10 er ei oversikt over dei rørte linene ein har skildra i punkta over. Vedlagt er og SOSI-fil med forslag til retta grense, vedlegg 11. Kartverket ber kommunane om å varsle grunneigarane i sine kommunar om rettinga på førehand. Er partane samde om løysing, må kommunane sende løyve til Kartverket om føring av matrikkelen på vegner av lokal matrikkelstyresmakt, så grensa kan rettast i matrikkelen. Etter at kommunegrensene er retta i matrikkelen, vil Kartverket, etter avtale med Eidfjord kommune, sjå til at festegrunnen gnr. 33 bnr. 2 fnr. 50 omnummererast over kommunegrensa til Ullensvang herad, som eit nytt festenummer under gnr. 155 bnr. 1. Venleg helsing Karsten Lien seksjonsleiar fagforvaltningsseksjonen Carina Tolpinrud Jøntvedt saksbehandlar administrative grenser Dokumentet sendast utan underskrift. Det er godkjent i samsvar med interne rutinar. 11 vedlegg 2

89 Vedlegg 10 Grenseliner som blir rørt av retting i matrikkelen. Tala visar til nummerert skildring i brevet

90 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Saksansv.: Østerbø, Linn Merete Arkiv: Objekt: J.post id. 16/5371 Arkivsaknr 16/661-5 Fullmaktsvedtak Dokument: 022/16 - Skjenkeløyve til Hardingart på Utne i perioden 4-7. mai 2016 FULLMAKTSVEDTAK: Leiar for helse og omsorg finn å kunna gje eit ambulerande / einskild løyve til skjenking av alkoholhaldig drikk med heimel i lov om alkohol 1-6. Dette ambulerande / einskild skjenkeløyve kan nyttast såleis: Stad: HardingarT AS, Utne Tidspunkt: mai 2016 Løyvesøkjar: HardingarT AS v/kjell-erik Ruud Skjenkestyrar: Elisabeth Mannsverk Løyve gjeld: Øl og vin Tidsrom for skjenking: 4. mai. Galleri, i cafe og 1. etg, kl og 6. mai. Cafe kl mai. Opning/utstilling i galleri, cafe og 1. etg, kl Særskilt løyve i samband med opning: 7. mai. Lukka lag, peisestove, galleri og terasse, kl Gebyr å betala: 600,- med krav om at søknad om fast skjenkeløyve vert innsendt snarast. Aldersgrensa er sett til: Ingen aldersgrense fram til kl år etter kl Særskilt løyve i samband med opning Ved opningsarrangementet 7. mai, vert det lukka lag i 2. etg med 100 innbodne gjester.

91 Innbodne gjester må levara frå seg lovleg innkjøpt alkohol. Skjenkestyrar for dette løyvet må styra utdeling av alkohol i tråd med gjeldande lover og regler. 024/16 - Svar på søknad om skjenkeløyve på Krossvoll 15. og 17.mai 2016 FULLMAKTSVEDTAK: Leiar for helse og velferd finn å kunna gje eit ambulerande / einskild løyve til skjenking av alkoholhaldig drikk med heimel i lov om alkohol 1-6. Dette ambulerande / einskild skjenkeløyve kan nyttast såleis: Stad: Krossvoll Tidspunkt: 15. og 17.mai 2016 kl Løyvesøkjar: Ekspedisjonen Skjenkestyrar: Harald Alvavoll Løyve gjeld: Tidsrom for skjenking: Gebyr å betala: Aldersgrensa er 18 år på arrangementen den 15.mai sett til: og 15 år på 17.mai Rådmannen sitt framlegg: Fullmaktsvedtak vart teke til orientering.

92 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Eldrerådet /2016 Ungdomsrådet /2016 Heradsstyret Saksansv.: Rørnes, John Ove Arkiv: N Objekt: J.post id. 16/5057 Arkivsaknr 15/ Adresseprosjekt - Framlegg til vegnamn for hovudvegane i Ullensvang Endeleg vedtak i: Heradsstyret Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Matrikkelova kap 4, 21. fastsetjing av offisiell adresse, 51 Adressenamn. Saksutgreiing: Heradsstyret handsama i møte den sak om namn på vegane i Ullensvang. Saka om namnsetjing på hovudvegane vart utsett. Grunnen for dette var ynksje om eit felles namn på fleire av vegstrekkja utover kommunegrensa. Heradsstyret har berre mynde til å gjera vedtak på vegnamn i eige kommune. Administrasjonen har kontakta nabokommunane og fått status på kva dei har gjort og korleis dei forheld seg til felles vegnamn over kommunegrensane. Tilbakemeldinga er forskjellig. I Odda har dei ikkje jobba med saken grunna manglande personalressursar. Dei har i brev til heradet, signalisert at dei er opne for fellesnamsetjing på vegparsell både på riksveg 13 og fylkesveg 550. Jondal kommune har gjort vedtak om vegnamn, men vil ta stilling til ein førespurnad frå Ullensvang når den kjem. Eidfjord kommune har gjort vedtak etter innspel frå høyringa. Dei har vald Eidfjordvegen som vegnamn på Rv 7 til Bu. Ulvik har gjort vedtak om Vallavikvegen på Fv 572 frå rundkøyring i Vallaviktunnelen til Ulvik sentrum. Dei har ikkje gjort vedtak på vegnamn frå rundkøyringa til grense mot Ullensvang på Hardangerbrua. Dei er positive til å namnsetja vegen frå rundkøyringa i Vallaviktunellen til kommunegrensa på Hardangerbrua til Hardangerbruvegen. Fv Folgefonnvegen Rv 13 - Ullensvangvegen Rv 13 frå Kinsarvik gjennom rundkøyringa på Bu og til kommunegrensa på Hardangerbrua - Hardangerbruvegen Rv 7 frå rundkøyringa på Bu til kommunegrensa mot Eidfjord - Eidfjordvegen.

93 Økonomiske konsekvensar: Administrative konsekvensar: Miljømessige konsekvensar: Vurdering: Det er viktig at vegnamnet gjev mest mogleg einstydig informasjon om lokaliseringa. Det er mange likelyande vegnamn i landet. Dette kom fram med framlegg på Sørfjordvegen. Sørfjordvegen er i Ytre Arna/Bergen, medan det er tre vegar som har namnet Sørfjordveien,(Nordland/Trøndelag) Med dette som grunnlag rår Rådmannen til at heradsstyret vedtek følgjande namn på hovudvegane i heradet: Fv 550 Odda grense til Jondal grense Folgefonnvegen. Rår til at Odda kommune føl opp med same namn til avslutninga på Eitrheimsvegen. Rår til at Jondal kommune tek same namn frå Åsleitet til Jondal. Rv 13 Odda grense til Kinsarvik Ullensvangvegen. Rår til at Odda kommune vedtek same namn frå Tyssedalsvegen(Stanavegen). Rv 13 Kinsarvik til kommunegrensa mot Ulvik på brua Hardangerbruvegen (Kinsarvikvegen).Om det vert nytta Kinsarvikvegen, kan vegnamnet Hardangerbruvegen vedtakast frå rundkøyringa i Butunnellen til kommunegrensa mot Ulvik.Rår til at Ulvik herad vedtek same namn på vegen til rundkøyringa i Vallaviktunnelen. Rv 7 frå rundkøyringa på Bu til kommunegrensa mot Eidfjord Eidfjordvegen:Eidjord kommune har alt gjort vedtak på dette namnet, så får vegen ein naturleg avslutning i rundkøyringa i Butunellen.

94 Om nabokommunane vedtek tilrådinga frå heradsstyret i Ullensvang, må nummereringa av vegparsellane gjerast i samarbeid med dei einskilde kommunane. Rådmannen sitt framlegg: Heradsstyret i Ullensvang vedtek vegnamn for hovudvegane i heradet. Fv 550 Folgefonnvegen Rv 13 Ullensvangvegen til Kinsarvik Rv 13 frå Kinsarvik Hardangerbruvegen Rv 7 frå rundkøyring på Bu til Eidfjord Eidfjordvegen Heradsstyret i Ullensvang rår Odda kommune til å vedta felles vegnamn for Rv 13 frå Tyssedal og Fv 550 frå Eitrheim. Jondal kommune om å vedta felles namn på vegen til Jondal, eventuelt med forlenging til Odda Fv 107 via Jondalstunnelen. Kvinherad om å vedta felles vegnamn for fv 551 frå Mauranger til Odda. Ulvik kommune om å vedta felles namn på Rv 13 fram til rundkøyringa i Vallaviktunnelen.

95 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Plan- og ressursutval Eldrerådet /2016 Råd for funksjonshemma /2016 Ungdomsrådet /2016 Heradsstyret Saksansv.: Håkull, Kent Geirmund Dagsland Arkiv: ST/PL namn - Planstrategi, N Objekt: J.post id. 16/4698 Arkivsaknr 16/12-6 Forslag til kommunal planstrategi for Ullensvang herad Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Ullensvang - Kommunal Planstrategi hovuddokument Synspunkt frå Hordaland fylkeskommune til kommunal planstrategi for Ullensvang herad Uttale Fylkesmannen i Hordaland til oppstart - Ullensvang - Kommunal planstrategi Nasjonale forventningar Endeleg vedtak i: Heradsstyret Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Plan- og bygningslova 10-1 Saksutgreiing: Ullensvang herad sin kommunale planstrategi for erstattar planstrategien for førre periode, Planstrategien er ei drøfting av heradet sine plandokument knytt til samfunnsutvikling. Drøftinga gir grunnlag for ei vurdering av heradet sitt planbehov i valperioden.

96 Forslaget til kommunal planstrategi følgjer vedtak i heradsstyret om oppstart, struktur og prosess. Formannskapet (FSK) er styringsgruppa. Forslaget vert handsama av FSK og PRU før HST gjer vedtak i juni å legge det ut på høyring. Det vert orientert om forslaget i Ungdomsrådet, Råd for funksjonshemma og Eldrerådet i mai. Etter høyringa i juni-august vil alle råd og uval få saka til handsaming før vedtak i HST 19. september Etter ønskje frå Ungdomsrådet har kommuneplanleggjar vore i møte og informert om arbeidet. Innspel frå Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland (vedlagt i saka) er inkludert i forslaget til planstrategi. Som einaste av nabokommunane har Kvam herad sendt deira høyringsforslag til heradet; deira forslag er vurdert som del av arbeidet med heradet sitt forslag. Kunnskapsgrunnlaget er gjort offentleg tilgjengeleg på heradet si nettside for plan: Økonomiske konsekvensar: Det føreligg ikkje budsjett for arbeidet med å laga planane som er tilrådd i planstrategien. Bruk av konsulent vil truleg vera naudsynt for arbeid med enkelte av planane. Det er ingen direkte økonomiske konsekvensar som følgje av eit vedtak. Administrative konsekvensar: Planstrategien inkluderer tiltak for fleire ansvarsområde. Det meste av arbeidet fell på kommuneplanleggaren, men også andre delar av administrasjonen innan Teknisk, Helse og omsorg og Oppvekst og kultur har ansvar for å laga planar. Miljømessige konsekvensar: Ikkje aktuelt. Vurdering: Forslaget til planstrategi søkjer å vere kort og praktisk, samstundes som det fylgjer opp krava i plan- og bygningslova. Dokumentet er meint å gi ein tydeleg oversikt over og tilgang til dokumenta som ligg til grunn for heradet sitt arbeid med samfunnsutvikling. Dokumentet vil vonarleg vere til nytte for folkevalde, innbyggjarar, offentlege og private aktørar og internt i heradsadministrasjonen. Dei mest sentrale punkta for drøfting er truleg punkt 3.3 og 3.4. Det er nytta fargekode og utfyllande vurderingar for å gjere synleg kva som ligg til grunn for tilrådinga. Forslaget legg opp til at heile kommuneplanen bør oppdaterast i valperioden og at det bør lagast ein eigen handlingsdel. Det er vist tydeleg kva planar som enten bør oppdaterast eller lagast ny, og kva planar som enten bør opphevast eller ikkje lagast i valperioden. Det er vist prioritering for arbeid med reguleringsplanar, men dette er ikkje gjort for tematiske planar. At mange tema er vurdert som naudsynte å inkludera i kommuneplanen talar for at arbeid med kommuneplanen bør prioriterast høgt for å få resultat i valperioden. Vidare vil ein oppdatert og tydleg kommuneplan vere eit særs sentralt dokument å ta med seg til nabokommunar, dersom kommunestrukturen til dømes skal endrast. Rådmannen sitt framlegg: Heradsstyret vedtar forslag til kommunal planstrategi for Ullensvang herad Forslaget skal vere på høyring i minst 30 dagar i perioden juni til august.

97 KOMMUNAL PLANSTRATEGI ULLENSVANG HERAD HØYRINGSFORSLAG Sist revidert

98 INNHOLD 1. BAKGRUNN Betre planlegging, meir styrt etter behov Politisk prioritering av planar Kommunal planstrategi er ikkje ein plan Overordna føringar og planhierarkiet PROSESS Ansvar Prosjektgruppa Styringsgruppa Medverknad KUNNSKAPSGRUNNLAG Langsiktig arealbruk, miljøutfordringar og verksemd i sektorane Nasjonale forventingar: Planprosessar, berekraft, Attraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde Lokale behov: Planstatus og evaluering Nærare vurdering av kommuneplanen: rullering og vidareføring Vidareføring eller rullering av kommuneplan (samfunnsdel og arealdel)? Kva plantema skal avkarast i kommuneplanen? Kva plantema skal avklarast i eigne planar? Kva plantema bør avklarast interkommunalt/ regionalt? Planstatus og evaluering av kommuneplanen: VURDERING VEDLEGG

99 1. BAKGRUNN Ullensvang herad sin kommunale planstrategi for erstattar planstrategien for førre periode, Planstrategien er ei drøfting av heradet sine plandokument knytt til langsiktig samfunnsutvikling. Drøftinga gir grunnlag for ei vurdering av heradet sitt planbehov i valperioden. Lovheimel Plan- og bygningslova 10-1 Heradet skal vedta ein kommunal planstrategi. o Heradet kan revidera planstrategien i kommunestyreperioden om det er naudsynt. Det skal ligga ein vurdering til grunn for prioritering av planbehova. Heradet skal samarbeida med nabokommunar, fylkeskommunen og regional stat om å avklara det kommunale planbehovet. o Heradet bør vurdera behovet for medverknad, ut over offentleggjering 30 dagar før forslag til vedtak føreligg. Heradsstyret skal gjennom vedtak ta stillig til om kommuneplanen heilt eller delvis skal reviderast. o I tillegg kan kommunestyret ta stilling til behovet for andre planar, enten det gjeld arealplanar eller tema- og fagplanar. o Kommunal planstrategi kan slåast saman med og vera del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. Sjølve revisjonsbehovet av kommuneplanen må i så tilfelle vere avklart. 1.1 BETRE PLANLEGGING, MEIR STYRT ETTER BEHOV Planstrategien set sterkt fokus på at planlegginga skal vera styrt etter behov og ikkje gjerast meir omfattande enn naudsynt. Dette er også heimla i PBL 3-1 om oppgåver og omsyn i planlegginga etter lova (tredje ledd). 1.2 POLITISK PRIORITERING AV PLANAR Eit viktig mål er å styrka den politiske styringa av kva planoppgåver som skal prioriterast, og gi ei betre og meir systematisk vurdering av kommunen sitt planbehov i forhold til utfordringane, kommunen sitt eige behov, planlegginga i nabokommunane og i regionen. Planstrategi skal vera politikk, medan fag skal legga grunnlaget for å gjera synleg kommunen sine styrkar, svakheitar, moglegheitar og utfordringar. 1.3 KOMMUNAL PLANSTRATEGI ER IKKJE EIN PLAN Kommunal planstrategi er ikkje ein arena for å ta stilling til mål og strategiar. Drøftingar av utviklingstrekk og behov i 2

100 kommunen som samfunn og organisasjon skal gi grunnlag for å vurdera planbehovet i kommunestyreperioden. Barn og unge Klima Utbyggingsmønster Planstrategien skal gjere greie for: Status, utviklingstrekk og trendar Hovudutfordringar og moglegheitar Kommuneplanen skal gjere greie for: Mål kvar vil me? Strategiar kva skal til for å koma der? 1.4 OVERORDNA FØRINGAR OG PLANHIERARKIET Staten utarbeidar nasjonale forventingar 1 som skal leggast til grunn for kommunane sitt arbeid med planstrategi og andre planar. Gjeldande nasjonale forventningar vart vedteke med kongeleg resolusjon 12. juni 2015 og er innarbeidd i planstrategien. Forventningane er knytt til tre hovudtema: 1. Gode og effektive planprosessar 2. Berekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt 3. Attraktive og klimavennlige by- og tettstadsområde Fylkesmannen i Hordaland kjem med råd og innspel til heradet i brev datert Tema som bør takast opp planstrategien: Samfunnstryggleik Folkehelse 1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: asjonale-forventninger-til-regional-ogkommunal-planlegging/id / 2 Brev frå Fylkesmannen i Hordaland.pdf Hordaland fylkeskommune skal laga og vedta regional planstrategi i løpet av Strategien skal setje dagsorden for berekraftig utvikling i Hordaland. Generelle synspunkt og temavise innspel til kommunale planstrategiar frå fylkeskommunen er skildra i brev datert : 3 Kommuneplanen Interkommunalt planarbeid for samordning over kommunegrenser Vurdering av nye planbehov Klima og energi Folkehelse Attraktive senter og senterstruktur Areal- og transportplanlegging Natur og landskap Kultur og kulturminne Næringsutvikling Kompetanse/opplæring Innspela er innarbeidd i planstrategien. Nabokommunar er også inkludert som del av grunnlaget for planstrategien. Det er ulikt i kva grad og på kva tidspunkt nabokommunar kommuniserer sin planstrategi, og berre dokument tilsendt er innarbeidd. 3 Hordaland fylkeskommune, planstrategi: 3

101 FIGUR 1: DET KOMMUNALE PLANSYSTEMET 4

102 2 PROSESS Oppgåver 2016 Jan & Feb. Mars & April Oppstart FSK PRU HST Kunnskapsgrunnlag Administrativt arbeid med forslag: Minst 2 møter. Politisk diskusjon Vedtak ferdig planstrategi Administrativ forankring Mai Juni Aug. Sept. Deltakarar Forslag: FSK PRU: Høyring 30 dagar Vedtak HST Politisk mandat SG stadfesta PG SG orientert Drøfting SG & PRU Høyring HST PG FSK: Formannskapet PRU: Plan- og ressursutvalet HST: Heradsstyret PG: Prosjektgruppa SG: Styringsgruppa 2.1 ANSVAR Prosjektansvarleg: Prosjektleiar: Prosjektgruppa: Styringsgruppa: Rådmann Kommuneplanleggar Administrasjonen Formannskapet Høyringsdokumentet er basert på vedtak i FSK og PRU. Rådgivande utval får saka til handsaming før endeleg vedtak i HST. 2.2 PROSJEKTGRUPPA Prosjektgruppa har overordna og strategisk ansvar for å dekka alle tenesteområde. I gruppa sitter prosjektansvarleg og prosjektleiar, saman med rådmannen sin stab og eventuelt andre som har særskild ansvar for tjenesteområde. Prosjektgruppa skal: evaluera gjeldande kommuneplan og planstrategi utarbeida kunnskapsgrunnlaget for planstrategien, og sikra gjennomføring etter vedtak foreslå handlingsalternativ prioriteringar sikra medverknad 2.3 STYRINGSGRUPPA verte orientert om kunnskapsgrunnlaget sikra samanheng mellom kunnskapsgrunnlaget og politisk debatt vurdera handlingsalternativ og gi tilråding før offentleg høyring og vedtak i HST 5

103 2.4 MEDVERKNAD Offentleg medverkand til planarbeid er sikra i PBL. Det er andre, mindre omfattande, krav til medverkand for arbeid med kommunal planstrategi enn kommuneplanen og andre planar etter PBL. Arbeidet med planstrategien skal ikkje ta stilling til mål eller strategiar, men gjera greie for planbehovet i valperioden. Kommunal planstrategi er såleis i hovudsak eit arbeid der folkevalde og heradsadministrasjonen samarbeidar tverrfagleg. Den offentlege medverknaden for ny planstrategi er såles avgrensa til å: informera offentleg om oppstart brev sendt offentlege partar gjera offentleg tilgjengeleg kunnskapsgrunnlaget tilgjengeleg på heradet si nettside for Plan. leggja framlegg til planstrategi ut til offentleg høyring i minst 30 dagar 6

104 3 KUNNSKAPSGRUNNLAG Kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel er frå I sist valperiode var det semje om å ikkje revidera kommuneplanen. Kommuneplanen sin samfunnsdel er utgangspunkt for alle tematiske og strategiske styringsdokument. Kommunaplanen sin arealdel er aktivt nytta som utgangspunkt for vurdering av byggjesøknadar, dispensasjonssøknadar, og framlegg til reguleringsplanar. Kommuneplanen sin handlingsdel er i praksis heradet sin økonomiplan. Den er ikkje knytt direkte til kommuneplanen. Heradet sine mange handlingsplanar vert ikkje systematisk nytta som grunnlag for økonomiplanen. 3.1 LANGSIKTIG AREALBRUK, MILJØUTFORDRINGAR OG VERKSEMD I SEKTORANE Ullensvang har ein svakt nedgåande folketalsutvikling, som også er trenden for Hardangerregionen generelt. Framskrivinga syner likevel ei stabil, positiv utvikling, som følgje av innvandring ikkje fødeselsoverskot eller innanlandsk innflytting. Tettstadane Kinsarvik og Lofthus har positiv tilflytting. Heradet har i perioden vore gjennom ein byggjetopp for einebustadar og tomannsbustadar m.v., som er venta å avta då det ikkje er sett i gang like mange prosjekt no som i byrjinga av perioden. Den største destinasjonen for pendlarar ut av Ullensvang er Odda, men over 1000 av 1481 pendlarar fer ikkje ut av Ullensvang. Av om lag 1300 arbeidsplassar for innbyggjarar i heradet (2014) er om lag 500 innan statleg, fylkeskommunal eller kommunal forvaltning, medan 800 er innan privat sektor og offentlege føretak. Kinsarvik har desidert størst tettleik av tilsette innbyggjarar (ca. 600). Dei største næringane (i rangert rekkefølge høg til låg, 2008) er innan (a) helse- og sosialtenester, (b) hotell, resturant, handel, transport, (c) bygg og anlegg, kraft- og vassforsyning, gjennvinning, kloakk, renovasjon, (d) primærnæringane, (e) undervisning og forsking, og (f) finans og forretningsmessig tenesteyting. Statestikken er ikkje vidareført, men det er å anta at forholdet er relevant i dag også. For verksemd i den kommunale administrasjonen er struktur for tilbod innan helse og undervisning sentralt. Digitalisering, innovasjon og sjølvbetjeningsløysingar er stadig viktigare. Interkommunalt samarbeid må utviklast vidare, samstundes som prosess med kommunestruktur går sin gang. Innan plan har heradet hatt eit samarbeid med Granvin herad nokre år, men dette er personavhengig og sårbart for endring i personell. Nye samarbeidsmodellar bør utforskast. 7

105 3.2 NASJONALE FORVENTINGAR: PLANPROSESSAR, BEREKRAFT, ATTRAKTIVE OG KLIMAVENNLEGE BY- OG TETTSTADSOMRÅDE Nasjonale fokusområde for regjeringa er å utvikla enklare regelverk, betre samarbeid, målretta planlegging og auka bruk av IKT i planlegginga. Kommunen har ei sentral rolle som utviklingsaktør og planstyresmakt i arbeidet for eit sikkert, vekstkraftig og miljø- og klimavennleg samfunn. God planlegging vil sikra ei aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiane. Å leggja til rette for framtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse er krevjande. Tredje satsingsområde for regjeringa er attraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde. Det er gjerne god kapasitet på eksisterande infrastruktur og heradet har ikkje direkte veksesmerter, men tenester som kollektivtrafikk og ferjetransport er kritisk å oppretthalda. Vidare er det press på landbruksareal som følgje av ønskje om bustadutvikling utanfor tettstadane. Samordning av bustad-, areal- og transportplanlegginga er i så måte ei utfordring og må haldast fram som eit viktig planfagleg bidrag til å nå dei nasjonale forventningane. 3.3 LOKALE BEHOV: PLANSTATUS OG EVALUERING Heradet bør setje i gang arbeid med desse planane, enten revidering av eksisterande plan eller lage ny plan. Desse planane bør verte del av kommuneplanen, og av den grunn bør dei ikkje halde fram som eigne planar. Mange tema vil likevel krevje eigne handlingsplanar. Tematiske handlingsplanar må koplast opp mot kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen. Desse planane bør ikkje lagast, eventuelt opphevast. Nokre tema kan med fordel omtalast i kommuneplanen sin samfunnsdel. 8

106 No. Dokument Vedtak Kommentar Tiltak Kommuneplan 1 Samfunnsdel 2011 Samfunnsdelen bør oppdaterast til å inkludera nyare temaplanar. Samfunnsdelen bør gi føringar for forvaltning av eksisterande handlingsplanar og ta stilling til behov for nye. 2 Arealdel 2011 Det er gjort mange erfaringar frå 2011 og det er samla opp mange innspel til både kart og føresegn som bør utbetrast. Bu er ikkje kartfesta i arealdelen; arealdelen bør oppdaterast til å inkludera Bu. 3 Handlingsdel Kommuneplanen har ikkje eigen handlingsdel bruker økonomiplan. Heradet bør lage ein handlingsdel som sikrar at heradet sine handlingsplanar (utheva i feit skrift under) systematisk vert nytta som grunnlag for økonomiplanen. Bør oppdaterast Bør oppdaterast etter at samfunnsdelen er oppdatert Bør lagast Kommunale plandokument 4 Kystsoneplan 2008 Kommuneplanen sin arealdel erstatta plankartet i Kystsoneplanen er omfattande og mykje brukt i forvaltninga. Føresegn og formuleringar har behov for oppdatering. Planen bør og inkluderast i kommuneplanen. 5 Energi- og 2011 Vert lite nytta i forvaltninga. Bør inkluderast i klimaplan samfunnsdelen og få tydlegare handlingsdel. 6 Trafikksikringsplan 2009 Tiltakslister (handlingsdelen) revidert Planen vert mykje nytta for innspel, prioritering av tiltak og som grunnlag for søknadar til støtteordningar. Planen har stort behov for oppdatering. Føringar for gang- og sykkelvegar i kommuneplanen vert ikkje oppretthelde i plansaker, eksempelvis Deildo og Kinsarvik-Kyrkjenes. 7 Kulturminneplan 2000 Eksisterer berre i analog versjon. Kjende kulturminne er vist i kommuneplanen sin arealdel. Tekstdokumentet vert ikkje nytta i forvaltninga. Det er gitt kr i støtte til ny plan i 2013 og 2014, men det er ikkje sett av ressursar til å gjere arbeidet. Arbeidet med å laga ny plan, med handlingsdel, bør prioriterast høgt. 9 Bør gå inn i kommuneplanen Bør gå inn i samfunnsdelen Bør oppdaterast Bør lagast ny

107 8 Plan for idrett og friluftsliv 9 Ruspolitisk handlingsplan 10 Helse og omsorgsplan 2015 Gir grunnlag for å oppdatera samfunnsdelen. Har eigen handlingsdel Gir grunnlag for å oppdatera samfunnsdelen Har eigen handlingsdel Tatt til orientering av HST. Presisering frå rådmannen. Gir grunnlag for å oppdatera samfunnsdelen. 11 Beredskapsplan Heradet har ikkje overordna beredskapsplan, men har i 2015 utarbeidd ROS-analyse. Det bør lagast beredskapsplan. 12 Hovudplan for vatn og avlaup 13 Lokal utbyggingsplan for vassdrag Heradet har ikkje hovudplan for vatn og avlaup, men vedtok handlingsplan i Det bør lagast hovudplan for vatn og avlaup. Heradet har ikkje lokal utbyggingsplan for vassdrag, men har regulert mange aktuelle vassdrag som LNF spreidd næring i kommunaplan: mange av vassdraga er gjeve konsesjon siste 5 åra. Behovet er ikkje det same som tidligare. Føringar kan inkluderast i kommuneplanen. 14 Bustadsosial plan 2007 Ny plan bør prioriterast. Planen bør lagast som heilskapleg bustadplan. Tydligare handlingsdel bør inkluderast. 15 Bustadpolitisk strategiplan 2013 Bør innarbeidast i ny bustad(sosial) plan og samfunnsdelen av kommuneplanen. Føringar for utbyggingsmønster bør reviderast i samfunnsdelen, særlig med tanke på tettstadsutvikling og samordning med privat bustad- og næringsutvikling. 16 Eldreplan Det pågår ikkje arbeid med dette. Planbehovet var vurdert som del av arbeidet med helse- og omsorgsplanen. Eigen plan er truleg ikkje naudsynt for å sikre betre utvikling eller forvaltning lokalt. 17 Universell utforming Oppstart 2014, som kommunedelplan. Temaplan eller inkludering i sammfunnsdel er nå meir aktuelt, med eigen handlingsplan. 18 Folkehelse Dette er ikkje ein eigen plan. Ein oversikt er under arbeid og delvis lagt til grunn for planstrategien. Kunnskapsgrunnlaget særs viktig ved revidering av kommuneplanen. 19 Næringsplan 2006 Planen er erstatta av kommuneplanen (2011). Nye strategiar, samordna med Regional Næringsstrategi, gir grunnlag for revidering/oppdatering av samfunnsdel. 20 Skulebruksplan Planen skal gjere tydleg gjeldande og framtidig skulestruktur. Aktuelle tema er pedagogikk, sosiale tilhøve, fagleg Ny i 2015 Ny i 2016 Bør halda fram som eigen temaplan, men hovudtrekk bør inn i samfunnsdelen Bør lagast Bør lagast Bør ikkje lagast / Nokre føringar bør inkluderast i samfunnsdelen Bør lagast som ny bustadplan Bør ikkje stå som eige dokument; bør gå inn i ny bustadplan Bør ikkje lagast Bør ikkje lagast / Bør gå inn i samfunnsdelen Bør gå inn i samfunnsdelen Bør ikkje lagast / Bør gå inn i samfunnsdelen Bør lagast 10

108 21 Landbruksplan (regional) 22 Hardangervidda (regional) 23 Plan for avfall (interkommunal) 24 Folgefonna (verneplan) arbeidsmiljø, ringverknader for bygdene, økonomi, vedlikehald, skuleskyss, etterbruk av skulebygg med meir.. Interkommunale- og regionale plandokument Det pågår ikkje arbeid med dette Gir grunnlag for revidering av kommuneplanen. Heradet nyttar planen til eigen forvaltning og til å gi uttale til saker i nabokommunar. Det pågår ikkje arbeid med dette Gjeldande. Eit eksempel på planar som bør få merksemd og verte referert til i kommuneplan, for å sikre heilskapleg forvaltning og sakshandsaming lokalt. Bør vera regional Bør gå inn i samfunnsdelen Bør vera regional Regulerings-planar 25 Eksisterande planar: kommunekart.com 26 Under arbeid: 13 stykk 4 av 13 er kommunale Lofthus sentrum Hauso Markastå, Sekse Huse, Kinsarvik Planregister vert gradvis gjort meir digitalt tilgjengeleg i 2016 Lofthus sentrum har vore på høyring. Det føreligg vedtak om mottak av massar frå Deildo. Planutkastet bør endrast, eventuelt delast, for å betre tilpassa planen til ei ønskja gjennomføring. Hauso har vore på høyring. Det er konstruktive innspel til planen, så nokre vanskelege punkt bør synfarast og justerast; særleg veg med gardstun, skuleområdet og bustadfelt med vassmagasin. Heradet bør ikkje starte meir planarbeid før Lofthus og Hauso er vedtekne. Markastå og Huse bør halda fram. Markastå er under arbeid. Utkast til plan skal høyrast i Huse er under arbeid. Vegtilkomst, og særleg gang- og sykkelveg, er vanskeleg. Tankar om fortetting bør vidareutviklast av 13 er private framlegg Litlaberg, Nå Mikkelparken, Kinsarvik Kaland hus- og hyttefelt Dette er private planframlegg, der framdrift og innhald varierer. Dette er utanfor heradet sitt ansvar, men viktig å vere kjend med for å kunne vere Å nytte krav til privat planlegging for område for 11

109 Lofthus camping Esso-tomta, Lofthus Hardanger fjordfruk, Utne Naustflot utleigehytter 28 2 av 13 er frå vegvesenet Rv. 13 Kinsarvik- Kyrkjenes Fv. 550 Kråkevik- Syreflot. førebudd på mengd sakshandsaming naudsynt og tilpassingar til kommuneplan og anna planarbeid. Rv. 13 Kinsarvik-Kyrkjenes er venta ferdig i 2016 og klar til realisering i Fv. 550 Kråkevik-Syreflot vert truleg avslutta. Formelt vedtak bør koma når kommune og stat er einig om at midlar til punktutbetring er sikra frå fylket. utbygging i kommunepla bør halda fram. Omgrep som «enkel plan», «tomteplan» og «byggjeplan» er ikkje gjeldande; det er i så tilfelle detaljert reguleringsplan. Bør avsluttast formelt. 29 Framtidige kommunale reguleringsplanar Kinsarvik sentrum Nå senturm Bu Grimo Veg til Heng Kinsarvik sentrum bør få ny områdeplan. Mange dispensasjonar i dette området. Det føreligg moglegheitsanalyse. Sentrumsplan for Nå er frå 2002 og bør reviderast, som områdeplan, som følgje av mulighetsanalyse frå Det bør lagast områdeplan for Bu (saman med Eidfjord), som følgje av Hardangerbrua med tilførselsvegar og framtidig nærings-areal, bl. a. Planarbeidet bør venta til kommunestruktur er avklara. Kinsarvik bør vere 1. prioritet etter at planarbeid for Lofthus og Hauso er avslutta. Nå sentrum: prioritet nr. 2. Bu: prioritet nr. 3. Grimo: prioritet nr. 4. Det føreligg eit eldre utkast til plan for Grimo. Ny plan bør lagast som områdeplan for å styra tiltak i området Veg til Heng var ført opp som eit 12

110 kommunalt planbehov i førre planstrategi. Det er halde møte med grunneigarar, etter initiativ frå skigruppa Hesthaug. Ein reguleringsplan for veg til Heng bør vere eit privat prosjekt, så sant ikkje heradet prioriterer midlar i økonomiplanen til å byggja ein kommunal veg til fjells. Veg til Heng bør ikkje vera eit kommunalt planarbeid i denne valperioden. 3.4 NÆRARE VURDERING AV KOMMUNEPLANEN: RULLERING OG VIDAREFØRING VIDAREFØRING ELLER RULLERING AV KOMMUNEPLAN (SAMFUNNSDEL OG AREALDEL)? Ullensvang herad bør gjera oppstart av rullering av både kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel (inkludert revidering av føresegn). Det vil vera føremålsteneleg for heradet å først rullera samfunnsdelen. Arbeidet med ny arealdel bør koma etterpå. Ullensvang herad bør etablera ein kommuneplan med handlingsdel. Handlingsdelen bør ta utgangspunkt i samfunnsdelen og tematiske handlingsplanar. Kommunedel- og temaplanar med handlingsdelar må oppdaterast jamleg. Samfunnsdelen bør vere tydleg på kva handlingsdelar som bør lagast særskild utanfor kommuneplanen KVA PLANTEMA SKAL AVKARAST I KOMMUNEPLANEN? Nye plantema som bør inkluderast: Energi- og klima Helse og omsorg Folkehelse Universell utforming Næringsutvikling Vassdragsforvaltning Utmarksforvaltning, særleg opp mot føringar i Landbruk Pluss og Regional plan for Hardangervidda. Del om integrering av tilflyttarar bør utdjupast. Tema som barnefattigdom og sosial utjaming bør viast meir merksemd generelt KVA PLANTEMA SKAL AVKLARAST I EIGNE PLANAR? Kystsone Trafikksikring Kulturminne Beredskap Vatn og avlaup Bustad o Bustadplan skal inkludera bustadsosiale tema KVA PLANTEMA BØR AVKLARAST INTERKOMMUNALT/ REGIONALT? Landbruk Avfall 13

111 3.4.5 PLANSTATUS OG EVALUERING AV KOMMUNEPLANEN: HAR KOMMUNEPLANEN FUNGERT SOM POLITISK OG ADMINISTRATIVT VERKTØY? Ja, i stor grad. Kommuneplanen er meir og meir innarbeid politisk og administrativt og er aktivt nytta som grunnlagsdokument i forvaltninga. Det er framleis behov for å gjere den meir kjend for folkevalde og innbyggjarar. Det kjem stadig fram eksempel på tema eller føringar som bør drøftast eller justerast for å tilpassa seg nasjonale, regionale eller lokale intensjonar. Det er framleis mange dispensasjonssaker; i fråver av reguleringsplanar er det vanskeleg å forvalta effektivt i store delar av heradet etter ein grovmaska kommuneplan I KVA GRAD HAR UTVIKLINGA GÅTT I DEN RETNINGA SOM VAR TRUKKE OPP I MÅL OG FØRINGAR I GJELDANDE KOMMUNEPLAN? Kommuneplanen er spissa inn mot tre hovudtema: 1. Utvikling av aktive og attraktive lokalmiljø med gode sosiale møteplassar 2. Næringsutvikling 3. Framtidig kommunalt tenestetilbod / regionalt samarbeid Heradet nyttar mykje ressursar til å oppretthalda, utvikla og fordela utviklinga i heradet ved å legga til rette for bustadutvikling, sentrumsutvikling og sosiale møteplassar. Intensjonen i kommuneplanen står såleis stadig i konflikt med overordna politiske og økonomiske føringar som går i retning av rasjonalisering og sentralisering. Heradet som aktør i bustadmarknaden vil vere eit sentralt tema i ny bustadplan, då eit utbyggingsmønster i form av desentraliserte bustadfelt ikkje er i samsvar med overordna føringar. At neste bustadfelt etter Sekse og Lofthus skal vere på Vines bør revurderast. Næringsutvikling er ikkje godt forankra i heradet sin administrasjon, og heradet sin rolle som aktiv støttespelar og samarbeidspartnar for næringslivet er avgrensa. Heradet støttar aktivt opp politisk, nettverksbyggande og gjennom rettleiing og sakshandsaming av private søknadar, særleg innan landbruk, byggjesak og plan. Heradet nyttar Næringshagen i Odda som rådgjevande part for etablerarteneste og nettverksbygging. Heradet føl aktivt opp Vikebygd Landskapspark i deira arbeid for lokal samfunnsutvikling. Samarbeid med aktørar innan regional næringsutvikling og tilrettelegging av lokale næringstomter bør få meir merksemd. Vidareutvikling av kommunale tenester og regionalt samarbeid er nøkkelen for at heradet skal halde fram med eit framtidig godt tenestetilbod. Helse, barnehage, skule, kultur, idrett, friluftsliv, administrative tenester og integrering av tilflyttarar er hovudfokuset. Heradet arbeidar aktivt med å vurdere og legge til rette for gode tenestetilbod innan alle desse felta, enten gjennom fysiske utbetringar eller oppdaterte planar og bruk at støtteordningar. Heradet er likevel, til sjuande og sist, ikkje i ein ekspansiv periode; heradet er i endring og overordna konjekturar og nye strukturar styrer heradet si utvikling i stor grad. 14

112 4 VURDERING Kommunal planstrategi skal vere eit verktøy for heradsstyret til prioritering av planoppgåver i gjeldande valperiode for å legga til rette for ønskja utvikling. Det er derfor viktig at vedtatt planstrategi vert innarbeidd i neste revisjon av Økonomiplanen for heradet. Prioriterte planar i vedtatt planstrategi skal forma del av økonomiplanen, og må finansierast der. Planstrategien for Ullensvang herad søkjer kunsten å planlegga så lite som mogleg, men så mykje som naudsynt. Det er naudsynt med ei meir strategisk kopling mellom kommunal planstrategi, jamleg vurdeing av kommuneplanen, prioritering av arbeid med kommunedel-, areal- og temaplanar og oppfølging i økonomiplanen. Ei slik kopling sikrar god samanheng mellom politisk prioritering av ønska utvikling i Ullensvang herad og oppfølging gjennom behovsstyrt planarbeid. Det er naudsynt å gjere kommuneplanen meir heilskapleg og resilient tematisk, meir enkel i føresegna for forvaltninga, og meir strategisk ved å etablera ein økonomisk overordna handlingsdel som koplar saman alle tematiske handlingsdelar. Av den grunn er det naudsynt å rullera samfunnsdelen, arealdelen og etablera ein handlingsdel. Det er også naudsynt å ha eit meir bevisst forhold til kva kommunedel- og temaplanar som skal lagast, og kva tema som kan vere del av samfunnsdelen og heller berre ha eigne handlingsdelar. 15

113 5 VEDLEGG Administrative erfaringar med kommuneplanen og tema som bør vurderast ved revidering: Bustad og Fritidsbustad Lofthus: Kvitavoll / LNF spreidd bustad eller reguleringsplan? Kaland og/eller Djønno: inkluder fleire bustadtomter. o Djønnoneset: Fritidsbustadar eller bustadar? Reiseter: omgjering av stølshus til hytter: kommuneplan eller reguleringsplan? Vines og område: Hyttefelt ved Lothe, Vines eller lengre ute: LNF-spreidd fritidsbustad / krav om reguleringsplan? Heng og fjellparti: hyttefelt? Bustad/fritidshus regulering meir bruk av kombinert regulering, lokalisering (Ulvasand model) Aganeset, er LNF Spreidd bustad aktuelt eller krav om reguleringsplan? Måge bustadområde, ved område for råstoffutvinning, er ikkje vist i kommunekartet. Omsynssoner og føresegn Agatunet og andre klyngetun (Rogdo): omsynssone / vernesone og føresegn o Føringar for riving av gamle bygningar Fritidshus til fjells, evt. Stølshus størrelse og bruk etc Sjå også brev til Hauso. Veg til fjells: gjer tydligare kva som er meint i føresegna, jamfør lov om ferdsel i utmark etc Husemoen helikopterplass manglar føresegn Omsynssone landbruk gjer tydleg kva som er meint Føresegn Hovudmøneretninga skal ligga langs terrenget. ( nr. 6)? Videreførast? (Jamfør dispensajson for campinghytter.) Tingvika, Utne, freda bygningar (UiB), ny omsynssone i detalj og kommuneplan Byggjegrense langs veg i arealkart: kanskje denne ikkje er naudsynt. Legg heller inn i reguleringsplanar og gi alt utanfor til uttale frå vegvesenet. Byggjegrense sjø: 100-meters beltet: etabler ei meir funksjonell byggjegrense, der mogleg. Gang- og sykkelvegar ( ikkje inkludert i nokon vegplanar siste 5 åra.) Føresegn bør endrast. Skredkartlegging, NVE, lag tydlige føresegn for område med detaljkartlegging. Føringar for bruk av vannskuter Anna Opphev gamle reguleringsplanar Bu: Inkluder arealkart Hardangerbrua med tilførselsvegar, næringsareal. Råstoffutvinning Måge, Aga og Kinsarvik krav om plan eller føringar i kommuneplan? Framtidig veg, i Kinsarvik, frå skulen til Huse; mogleg etter at fleirbrukshallen kom? Vurdering av føringar for akvakultur 16

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126 Sakshandsamar, innvalstelefon Christian Johan Alstad, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2016/ Dykkar referanse 16/12 Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik Ullensvang - oppstart kommunal planstrategi uttale Vi viser til brev av , dykkar ref. 16/12, med uttalefrist Saka gjeld melding om oppstart av arbeid med kommunal planstrategi Fylkesmannen er positiv til at Ullensvang herad startar opp arbeid med kommunal planstrategi i samsvar med plan- og bygningslova (pbl.) Vi legg til grunn at nasjonale forventningar til kommunal planlegging og statlege planføresegner og retningsliner vert lagde til grunn som føresetnader for utarbeiding av strategien. Planstrategien er viktig for kommuneplanlegginga som første ledd i den langsiktige, kommunale samfunnsplanlegginga. Hovudføremålet med planstrategien er å klargjere kva planoppgåver heradet bør starte opp eller vidareføre, for å legge til rette for ønska utvikling i heradet. Både arealdelen og samfunnsdelen til kommuneplanen til Ullensvang er frå Behovet for revisjon av kommuneplanen skal takast stilling til i kommunal planstrategi, jf. pbl 10-1 tredje ledd. Av pbl første ledd går det fram at vurderinga av planbehovet bør skje i lys av dei utfordringane heradet har som samfunn og organisasjon. Planstrategien er også ein arena for å avklara behov og planoppgåver som best kan løysast gjennom interkommunalt plansamarbeid. Oppstart av kommunal planstrategi er handsama i fleire styre og utval. Fylkesmannen er nøgd med at kommunen legg opp til brei medverknad og ålmenn debatt som grunnlag for handsaminga. Dersom kommunen legg opp til å vidareføre gjeldande kommuneplan, vil det vere naturleg å legge opp til omfattande diskusjon om kommunal planstrategi, då det vert einaste høve til å få fram synspunkt om kommunen sine prioriteringar og utfordringar i åra framover. Saksframlegget lister opp aktuelle tema som skal utgjere kunnskapsgrunnlaget i kommunal planstrategi. Fylkesmannen vil i den samanheng få kome med råd og innspel om tema vi meiner bør takast opp til vurdering i planstrategien. Samfunnstryggleik Samfunnstryggleik er eitt av tema som må drøftast i ein planstrategi. Sivilbeskyttelseslova 14 pålegg kommunen å utarbeide ein heilskapleg ROS-analyse for uønskte hendingar som kan skje i kommunen. Med utgangspunkt i denne skal ein også utarbeide ein beredskapsplan etter lova 15. Kommunen si plikt til heilskapleg og systematisk samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeid er vidare detaljert i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Som ein del av denne plikta skal ein vurdere om det er forhold knytt til samfunnstryggleik og beredskap som må Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

127 integrerast i kommunale prosessar og planar etter pbl., jf. forskrifta 3b. Som eit minimum må den lovpålagde ROS-analysen etter sivilbeskyttelseslova 14 og beredskapsplanen 15, omtalast i planstrategien. Folkehelse Det overordna målet for folkehelsearbeidet i Hordaland er å bidra til eit langsiktig og systematisk arbeid som gjev fleire personar gode leveår, og som utjamnar sosiale helseforskjellar. Omsynet til folkehelsa skal drøftast i planstrategien. Folkehelselova 6 slår fast at ei skriftleg oversikt over helsetilstanden og dei viktigaste positive og negative påverknadsfaktorane på folkehelsa i kommunen skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunen sin planstrategi. Så vidt vi kjenner til har ikkje Ullensvang herad utarbeidd eit slikt dokument. Fylkesmannen ventar at det blir gjort og at heradet legg analysane derifrå til grunn for vurderingane i planstrategien og sikrar omsynet til folkehelsa i dei ulike kommunale sektorane. Barn og unge Omsyn til barn og unge sine oppvekstvilkår skal ivaretakast i planlegginga, jf. pbl 1-1. Dei rikspolitiske retningslinene for barn og planlegging 4 inneheld krav til den kommunale planleggingsprosessen. Ullensvang er ein utvalt kommune som Fylkesmannen har gjeve, og vil gje, skjønnsmidlar for å kjempe mot barnefattigdom og få til sosial utjamning. Fylkesmannen ventar at omsynet til barn og unge generelt og utsette barn spesielt vert vurdert og skildra i arbeidet med kommunal planstrategi. Klima Energi- og klimaplanen til Ullensvang herad vart vedteken i Revisjon av planar som omhandlar klima- og energispørsmål skal vurderast regelmessig, og minst kvart fjerde år gjennom revisjon av kommunal planstrategi, jf. statleg planretningsline for klima- og energiplanlegging i kommunane. Lågare utslepp av klimagassar i byar og tettstadar skal oppnåast ved m.a. tett utbyggingsmønster, samlokalisering av funksjonar (arbeid, bustad, handel osv.), samanhengande nettverk for miljøvennleg transport og god tilgjenge, jf. nasjonale forventningar til regional- og kommunal planlegging. Utbyggingsmønster Den kommunale planlegginga skal legge til rette for nok og variert bustadbygging, lokalisert ut frå omsynet til samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Samfunnsdelen til kommuneplanen prioriterer nye bustadfelt i bygdene Sekse, Lofthus og Vines. Fylkesmannen minner om at større bustadprosjekt utanfor sentrum vil kunne spolere intensjonen om ei berekraftig sentrumsutvikling, og tilbyr rådgjeving innan dette feltet. Utbyggingsmønster bør vere eit naturleg tema å vurdere i den kommunale planstrategien. Rettleiar T-1494 gjeld utarbeiding av kommunal planstrategi, og vi rår til at denne vert tatt i bruk i den vidare prosessen. Vi ønskjer lykke til vidare med arbeidet. 2

128 Med helsing Rune Fjeld assisterande fylkesmann Laila Pedersen Kaland seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen 3

129 Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging Vedteke ved kongeleg resolusjon 12. juni 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

130

131 FØREORD Vi blir stadig fleire innbyggjarar her i landet. Folkeveksten bidreg til ei positiv utvikling av samfunnet vårt og gir oss moglegheiter til å finne nye løysingar for byutvikling, næringsutvikling og transport. Veksten skaper samtidig også press på areal og infrastruktur, og gir utfordringar for klima, miljø og helse. Ved å samordne arealbruk og transport kan vi sikre god ressursutnytting. Samtidig må vi sørgje for at det blir bygd nok bustader, og at alle har gode levekår. I åra som kjem blir det også viktig å leggje til rette for auka verdiskaping, og innovasjon og vekst i nye og grøne næringar. Planlegging etter plan- og bygningslova er ein viktig felles arena for å møte desse utfordringane. Kommunane og fylkeskommunane har sentrale roller som utviklingsaktør og planstyresmakt i arbeidet for eit sikkert, vekstkraftig og miljø- og klimavennleg samfunn. Regjeringa bidreg til å sikre raskare utbygging av bustader, arbeidsplassar og samferdsel ved å forenkle regelverket for plan- og byggjesak. Forenklingane gir auka lokalt sjølvstyre og samtidig auka ansvar til fylkeskommunane og kommunane for å sikre gode og langsiktige løysingar. Gjennom dette dokumentet ønskjer regjeringa å fremje samarbeidet med kommunane og fylkeskommunane om ei berekraftig og meir effektiv areal- og samfunnsplanlegging i åra som kjem. Jan Tore Sanner

132 INNHALD Føreord Korleis dei nasjonale forventningane verkar inn på plansystemet Gode og effektive planprosessar Enklare regelverk og betre samarbeid Målretta planlegging Auka bruk av IKT i planlegginga Forventningar frå regjeringa Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Eit klimavennleg og sikkert samfunn Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar Framtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Forventningar frå regjeringa Attraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging Eit framtidsretta og miljøvennleg transportsystem Levande by- og tettstadssenter Helse og trivsel Forventningar frå regjeringa Forsidebilde: Jan Haaland ABO plan & arkitektur as Forordbilde: Illustrasjonsfoto Side 4-5: Foto Jan Hausken Side 8 Fra topp og mot høyre Christoffer Horsfjord Nilsen (ungdom) Jan Hausken (hvit modell og mobil i hånd) Jørgen Brun (byggeplass) Illustrasjonsfoto Side 12 fra topp mot høyre Illustrasjonsfoto (sluk) Fotolia (oversiktsbilde og jente som skrur) Illustrasjonsfoto (skip) Jørgen Brun (grønt tak) Illustrasjonsfoto (jente i fjellet) Side 18 fra topp mot høyre Maylinn Stomperud (plass) (sykkelstativ) Illustrasjonsfoto (dyrking i by) Nordland fylkeskommune Erik Veigård (to gutter) Jan Haaland ABO plan & arkitektur as (boliger) Nordland fylkeskommune Erik Veigård (spill) Statens vegvesen (bybanen i Bergen)

133 Korleis dei nasjonale forventningane verkar inn på plansystemet For å fremje ei berekraftig utvikling skal regjeringa kvart fjerde år utarbeide nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Dette går fram av plan- og bygningslova 6-1. Dei nasjonale forventningane skal leggjast til grunn for arbeidet til dei nye fylkestinga og kommunestyra med regionale og kommunale planstrategiar og planar. Dei nasjonale forventningane skal også leggjast til grunn for korleis dei statlege styresmaktene skal ta del i planlegginga. Oppfølging frå alle partar vil bidra til betre samanheng mellom nasjonal, regional og kommunal planlegging, og gjere planlegginga meir føreseieleg og målretta. Dei nasjonale forventningane samlar mål, oppgåver og interesser som regjeringa forventar at fylkeskommunane og kommunane legg særleg vekt på i planlegginga i åra som kjem. Forventningsdokumentet er retningsgivande for regional og kommunal planlegging. Fylkeskommunane og kommunane har ansvar for å finne heilskaplege løysingar, der ein har både lokale forhold og lokalpolitiske interesser og omsyn i tankane saman med nasjonale og viktige regionale interesser. Forventningsdokumentet er ikkje uttømmande for alle oppgåver og omsyn som kommunane og fylkeskommunane skal sørgje for gjennom planlegginga etter plan- og bygningslova. Ein må derfor sjå dokumentet i samanheng med det regelverket og den rettleiinga som gjeld. Første del av dokumentet handlar om gode og effektive planprosessar. Andre del handlar om planlegging for berekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt. Tredje del handlar om planlegging for attraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde spesielt.

134 6

135 GODE OG EFFEKTIVE PLANPROSESSAR Regjeringa legg vekt på raskare prosessar for planlegging av bustad, næring og samferdsel. Samtidig styrkjer regjeringa det lokale sjølvstyret i planlegginga. Dette vil seie at fylkeskommunane og kommunane får større ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser. Gjennom betre samarbeid og effektivisering av planarbeidet er det mogleg å korte ned tidsbruken, samtidig som ein sørgjer for å ta viktige omsyn og overhalde kvalitetskrava. For å sikre raskare prosessar og redusere konfliktar gjennomfører regjeringa forsøk i tolv fylke der fylkesmennene har fått auka ansvar for samordning av statlege motsegner. Regjeringa gjer også forenklingar i plan- og bygningslova, legg til rette for auka bruk av IKT og forventar at fylkeskommunane og kommunane tek i bruk moglegheitene dette gir. Enklare regelverk og betre samarbeid Forenklingar i plan- og bygningslova skal gi raskare og enklare prosessar. Konkrete endringar som er gjennomførte, er fjerning av femårsfristen for å begynne gjennomføringa av privat detaljregulering. Det er innført nye tidsfristar som skal sikre raskare planbehandling, og reglane om konsekvensutgreiingar er forenkla. Parallelt er det gjort forenklingar i byggjesaksdelen av plan- og bygningslova som skal bidra til raskare byggjeprosessar og reduserte byggjekostnader. Regjeringa vil vurdere fleire forenklingar. Som planstyresmakt har fylkeskommunane og kommunane ansvar for at planar og avgjerder er baserte på eit godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og at ein sikrar nasjonale og viktige regionale interesser. Det er viktig at den opparbeidde kunnskapen om miljø og samfunn blir teken aktivt i bruk tidleg i planprosessen. Gode mekanismar for å handtere motstridande interesser i planlegginga vil redusere tidsbruken. Her er tidleg og forpliktande involvering av publikum, relevante styresmakter, partar og interesseorganisasjonar sentralt. Dette kan bidra til å redusere konfliktnivået og tidsbruken, og til å betre kvaliteten på planane. Fylkesmannen skal, saman med andre statlege styresmakter, fylkeskommunen og Sametinget, klargjere kva som er nasjonale og viktige regionale interesser i dei enkelte sakene, og rettleie i korleis ein kan ta omsyn til desse interessene. Slik kan ein løyse eventuelle konfliktar så tidleg som mogleg, og på lokalt nivå. Regionalt planforum er i dag etablert i alle fylka i landet og er ein viktig arena for avklaring og samordning av interesser som er knytte til regionale og kommunale planar. Regjeringa oppmodar alle partar om å bruke planforuma aktivt. Ein føresetnad for at regionalt planforum skal bidra til tidleg avklaring av interesser, er at fylkeskommunane sørgjer for gode rutinar og god leiing av møta. Kommunane har eit ansvar for å bruke planforuma aktivt og melde inn viktige saker. Fylkesmannen, andre statlege styresmakter, Sametinget og fylkeskommunen må sjølve prioritere å delta i planforum. Samarbeid og gode prosessar skal redusere bruk av motsegner. Regjeringa er oppteken av at dei styresmaktene som kan fremje motsegner, legg vekt på omsynet til lokaldemokratiet. Motsegn skal berre fremjast når det er nødvendig for å sikre nasjonale og 7

136 viktige regionale interesser, og når tidleg dialog ikkje har ført fram. Regjeringa gjennomfører eit forsøk der tolv fylkesmenn har fått ansvar for å samordne og eventuelt avskjere statlege motsegner til kommunale planar. Føremålet er å betre dialogen mellom statlege etatar og å redusere bruken av motsegner. Eit godt samarbeid mellom kommunen og utbyggjaren er nødvendig for å oppnå effektiv saksgang og god kvalitet på private planforslag. Kommunen har ansvar for å setje av nok ressursar til planbehandling og for å leggje til rette for føreseielege prosessar. Her er det viktig med gode rutinar for oppstartsfasen, ein klar framdriftsplan for planarbeidet og tidlege og tydelege krav til kvalitet, utgreiingsbehov og dokumentasjon. Omfanget av utgreiing må tilpassast dei enkelte sakene. Målretta planlegging Plan- og bygningslova gir fleksibilitet til å tilpasse planlegginga etter behov. Fylkeskommunane og kommunane bør bruke planstrategiane aktivt for å trekkje fram dei viktigaste utfordringane for regional og lokal samfunnsutvikling, og for å prioritere og målrette planlegginga. Regjeringa er oppteken av at også statlege styresmakter, ikkje krev meir omfattande planlegging enn nødvendig. Planstrategiane skal vere fleksible reiskapar, og det er viktig å sjå arbeidet med dei kommunale planstrategiane i samanheng med kommunereforma. For kommunar som arbeider med samanslåing, kan planstrategien også vere ein reiskap for å strukturere denne debatten. For nokre kommunar kan det vere tenleg å lage felles planstrategi. Dette vil likevel vere avhengig av kor langt ein er komne i samanslåingsprosessen. Klare overordna føringar for areal- og samfunnsutviklinga bidreg til at ein kan behandle detaljplanar raskare og på ein meir føreseieleg måte. I planstrategiarbeidet er det derfor viktig å prioritere ressursar til å oppdatere dei overordna planane. Ved planlegging av konkrete utbyggingsområde bør kommunane vere medvitne om kva som er tenleg plantype og detaljering, og unngå bruk av fleire plannivå enn nødvendig. Reguleringsplanar bør fastsetje dei viktigaste rammene og gjere desse føreseielege, samtidig som planane må gi rom for praktisk tilpassing. Ein bør gjere ei vurdering av detaljeringsgraden, slik at planane ikkje inneheld unødvendige krav og avgrensingar som gjer gjennomføringa vanskeleg. Samtidig må planane sikre kvalitet og viktige samfunnsomsyn. Plan- og bygningslova opnar for at søknad om rammeløyve kan følgje reguleringsplanforslaget og bli behandla samtidig. Parallell behandling av plan- og byggjesak kan gi innsparingar i tid og bør brukast meir aktivt. Det er naturleg at oppstartsmøtet for plansaka blir brukt til å avklare om det ligg til rette for parallell behandling. 8

137 Plantype eller planstrategi Fylkeskommunen Kommunen Statlege styresmakter Krav til utgreiing Regional planstrategi kvart fjerde år Utarbeide og vedta Ta del i planprosessen Rettleie og gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser Regionale planar etter behov Utarbeide og vedta Ta del i planprosessen Rettleie og gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser Eventuell konsekvensutgreiing. Vurdering etter naturmangfaldlova 8 12 der ein rører ved naturmangfald. Kommunal planstrategi kvart fjerde år Rettleie og ta del i prosessen. Gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser innanfor eige ansvarsområde. Utarbeide og vedta Rettleie og gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser Samfunnsdelen i kommuneplanen blir rullert etter behov. Rettleie og ta del i planprosessen. Gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser innanfor eige ansvarsområde Utarbeide og vedta Rettleie og gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser Arealdelen i kommuneplanen blir rullert etter behov Rettleie og ta del i planprosessen, medrekna organisering av planforum. Gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser innanfor eige ansvarsområde Utarbeide og vedta Føre planregister Rettleie og gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser ROS-analyse etter pbl Konsekvensutgreiing. Vurdering etter naturmangfaldlova 8 12 der ein rører ved naturmangfald. Eventuelle undersøkingar etter kulturminnelova 9. Kommunedelplan for bestemte område, tema eller arbeidsområde etter behov Rettleie og ta del i planprosessen, medrekna organisering av planforum. Gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser innanfor eige ansvarsområde Utarbeide og vedta Føre planregister Rettleie og gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser ROS-analyse etter pbl Eventuell konsekvensutgreiing. Vurdering etter naturmangfaldlova 8 12 der ein rører ved naturmangfald. Eventuelle undersøkingar etter kulturminnelova 9. Reguleringsplan for større byggje- og anleggstiltak, og andre tiltak som kan få vesentlege verknader for miljø og samfunn Rettleie og ta del i planprosessen, medrekna organisering av planforum. Gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser innanfor eige ansvarsområde Utarbeide og vedta Føre planregister Rettleie og gi tidlege innspel om nasjonale og viktige regionale interesser ROS-analyse etter pbl Eventuell konsekvensutgreiing. Vurdering etter naturmangfaldlova 8 12 der ein rører ved naturmangfald. Eventuelle undersøkingar etter kulturminnelova 9. Tabellen viser plan- og utgreiingskrav, kva for planar ein berre skal utarbeide ved behov, og kva for sentralt ansvar dei ulike styresmaktene har i planlegginga. 9

138 Auka bruk av IKT i planlegginga Regjeringa satsar på meir bruk av IKT for å forenkle offentleg sektor. Auka bruk av IKT i planlegginga vil gi meir effektive og standardiserte planprosessar, og opne for betre innsyn og medverknad for innbyggjarane. Enkel tilgang til digitale plan- og temadata er ein føresetnad for digital plan- og byggjesaksbehandling. Regjeringa har som mål at flest mogleg arealplanar blir digitaliserte og gjorde tilgjengelege, og at alle kommunar får på plass digitale planregister. Samtidig er det eit mål at fleire fylkeskommunar og kommunar legg til rette for digital plandialog for å gjere det enklare å ta del i planlegginga. Digital plandialog gir auka tilgjenge for innbyggjarane og gjer at ein kan formidle innspel og synspunkt på ein enklare måte. Statens kartverk legg til rette for betre tilgang til planog temadata gjennom samarbeid om det offentlege kartgrunnlaget med kommunar, fylkeskommunar og andre statlege etatar. 10

139 FORVENTNINGAR FRÅ REGJERINGA TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING Fylkeskommunane og kommunane baserer planforslag og avgjerder på eit godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og sikrar nasjonale og viktige regionale interesser. Fylkeskommunane og kommunane sikrar samtidig tidleg medverknad og involvering av publikum, relevante styresmakter, partar og interesseorganisasjonar. Fylkeskommunane styrkjer regionalt planforum som arena for tidleg avklaring av interesser og konfliktar i plansaker, slik at viktige omsyn blir tekne hand om, og slik at ein avgrensar mengda motsegner. Kommunane nyttar regionalt planforum aktivt. Fylkesmannen, andre statlege styresmakter, fylkeskommunen og Sametinget prioriterer deltaking i planforum, og kjem med tydelege signal om kva som er nasjonale og viktige regionale interesser i dei enkelte sakene. Kommunane tek i bruk moglegheitene som ligg i planog bygningslova for prioriteringar og forenklingar. Kommunane oppdaterer overordna planar, unngår fleire plannivå enn nødvendig, sørgjer for tenleg detaljering og tek i bruk moglegheitene for parallell plan- og byggjesaksbehandling. Kommunane sikrar effektiv behandling av private planforslag og bidreg til god plankvalitet ved å gi tidlege, tydelege og relevante krav til utgreiingar og dokumentasjon. Fylkeskommunane og kommunane sikrar enkel tilgang til digitale plandata gjennom bruk av digitalt planregister og tek i bruk verktøy for digital plandialog og plan- og byggjesaksbehandling. Fylkesmannen, andre statlege styresmakter, fylkeskommunane og Sametinget legg vekt på det lokale sjølvstyret. Motsegn skal berre fremjast når det er nødvendig for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser, og når tidleg dialog ikkje har ført fram. 11

140 12

141 BÆREKRAFTIG AREAL- OG SAMFUNNSUTVIKLING For å hindre alvorlege klimaendringar må vi i åra som kjem, førebu oss på ei langsiktig omstilling til eit lågutsleppssamfunn. Vi må også tilpasse oss effekten av klimaendringar som allereie skjer. Dette krev at vi tek i bruk sterkare verkemiddel enn vi har gjort til no, og at vi sikrar effektiv ressursutnytting i areal- og samfunnsutviklinga. Samtidig blir det viktig å leggje til rette for auka verdiskaping og næringsutvikling, og innovasjon og vekst i nye og grøne næringar. Regjeringa vil framheve at kommunane og fylkeskommunane har sentrale roller som utviklingsaktør og planstyresmakt i arbeidet for eit sikkert, vekstkraftig og miljø- og klimavennleg samfunn. Eit klimavennleg og sikkert samfunn Menneskeskapte utslepp av klimagassar er hovudårsaka til klimaendringane dei siste 50 åra. Regjeringa fører ein ambisiøs nasjonal klimapolitikk og forsterkar klimaforliket. Noreg er i dialog med EU om ein felles avtale for reduksjon av utsleppa på minst 40 prosent i 2030, samanlikna med 1990-nivået. Noreg skal vidare bli eit lågutsleppssamfunn innan I 2014 låg dei norske landbaserte utsleppa av klimagassar på 53,8 millionar tonn. Dette er ein auke på 3,5 prosent frå Etter olje- og gassutvinning og industri er transport den største kjelda til klimagassutslepp. Av utsleppa i Noreg kjem i dag 31 prosent frå transport, og 19 prosent frå vegtransporten åleine. Mill.tonn CO 2 - ekvivalenter Mill.tonn CO 2 - ekvivalenter Energiforsyning energiforbrukarar. 15 Energiforbruket til transport har auka innanlands 10 i Energiforbruket i bustader og prosent 5 i Industri og bergverk Olje- og gassutvinning Veitrafikk Annen transport og motorredskaper Jordbruk Andre kilder Oppvarming i andre næringer og husholdninger Energiforsyning Utvikling i innanlandske utslepp av klimagassar fordelt på sektorar, Førebelse tal. KJELDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ. Industri og bergverk Olje- og gassutvinning Veitrafikk Annen transport og motorredskaper Jordbruk Andre kilder Oppvarming i andre næringer og husholdninger Trass i økonomisk vekst og høg folkevekst har det samla 25 energiforbruket i Noreg vore relativt stabilt dei siste åra. 20 Dette kjem særleg av energieffektivisering i enkelte sektorar. Transportsektoren og hushalda er store dei siste åra og utgjorde 27 prosent av energiforbruket fritidshus har flata ut dei siste åra og utgjorde 21 Regional og kommunal planlegging er viktig for å avgrense energiforbruk og klimagassutslepp. Alle avgjerder om lokalisering og utforming av næringsverksemd, bustader, infrastruktur og tenester påverkar energiforbruk og utslepp i lang tid framover. For å møte overgangen til lågutsleppssamfunnet må ein leggje stor vekt på effektiv arealbruk og på å 13

142 samordne arealbruken og transportsystemet. I nye utbyggingsområde for nærings- og bustadføremål bør ein utnytte moglegheitene for bruk av spillvarme, jordvarme og sjøvarme. Regjeringa utarbeider nye energikrav som også skal bidra til meir energieffektive og klimavennlege bygg. Sjølv om vi reduserer utsleppa, vil klimaendringane forsterke dei utfordringane naturforholda i landet vårt allereie gir. Stigande havnivå, auka flaum- og skredfare, meir ekstremvêr og store og intense nedbørsmengder gir auka og nye utfordringar for planlegginga. Naturhendingar har i aukande grad dei siste åra vist at heile lokalsamfunn kan bli ramma, med fare for tap av liv, helse og kritisk viktig infrastruktur. Omfanget av erstatning etter naturskadar har auka vesentleg dei siste ti åra. Klimaendringane omfattar også meir langsiktige effektar på mellom anna naturmangfald og naturbaserte næringar. Som kunnskapsgrunnlag for planlegginga vil Norsk klimaservicesenter utarbeide klimaprofilar for alle fylka i Noreg. Regjeringa utarbeider også statlege planretningslinjer for klimatilpassing. Retningslinjene skal bidra til at samfunnet blir betre rusta for å møte klimaendringane, og dei skal leggjast til grunn ved statleg, regional og kommunal planlegging. Planlegging for eit sikkert samfunn må også ta omsyn til andre risikofaktorar enn klimaendringane. Det er viktig at arbeidet med risiko- og sårbarheitsanalysar i fylkeskommunane og kommunane er tverrsektorielt, og at det gir eit godt kunnskapsgrunnlag for å førebyggje og redusere aktuelle risiko- og sårbarheitsforhold. Risiko- og sårbarheitsanalysane for utbyggingsplanar bør sjåast i samanheng med dei heilskaplege risiko- og sårbarheitsanalysane for kommunen. Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdiar Noreg har unike naturverdiar som ein må ta omsyn til i planlegginga. Desse verdiane er også ein viktig ressurs for friluftsliv og næringsutvikling. Arealendringar er den viktigaste påverknadsfaktoren for truga natur i Noreg i dag. 87 prosent av dei truga og nær truga artane har blitt eller blir påverka av arealbruksendringar. Mange arealendringar som kvar for seg har små verknader, kan til saman redusere naturmangfaldet vesentleg og føre til at fleire artar og naturtypar blir truga. Det er derfor ei særskild utfordring å sikre ei heilskapleg planlegging der ein ser verknader for naturmangfaldet i samanheng for større område og fleire tiltak. Det er viktig at kommunane og fylkeskommunane har kunnskap om kva dei ulike økosystema har å seie for klimatilpassing. Natur som våtmarker, myrar, elvebreidder og skog kan dempe effektane av klimaendringar og er viktig å ta vare på i arealplanlegginga. Kulturminne og kulturmiljø er viktig for identitet og tilknyting, og er ein viktig ressurs for næringsutvikling. Dei viktigaste årsakene til tap eller svekking av kulturminneverdiane er aukande utbyggingspress og manglande bruk av bygningsmiljø, som følgje av nedleggingar i tradisjonell industri og gardsdrift. Kommunane har hovudansvaret for å identifisere, verdsetje og forvalte verneverdige kulturminne i tråd med nasjonale mål. Fylkeskommunen og Sametinget har ansvar for å sørgje for dei nasjonale kulturminneinteressene og støtte kommunane med rettleiing. Regjeringa bidreg med tilskot til å ta vare på kulturminne, natur og friluftsområde, og bidreg til å styrkje kunnskapsgrunnlaget gjennom kartlegging, forsking og formidling. 14

143 Framtidsretta næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Eit hovudtrekk i næringsutviklinga har i mange år vore at primærnæringane og industrien blir meir effektive og har nedgang i sysselsetjinga. Samtidig veks offentleg og privat tenesteyting, og desse næringane blir konsentrerte til byane. Denne trenden er forventa å halde fram i åra som kjem. Industri, landbruk og fiske er likevel viktig i mange kommunar Tertiærnæringer Sekundærmæringer Primærnæringer Tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse og at kompetansen blir halden ved like og vidareutvikla, er avgjerande for at verksemdene skal sikre auka verdiskaping, vekst og likeverdige levekår i heile landet. Regjeringa legg i 2016 fram ein nasjonal kompetansestrategi som femner om dei største utfordringane på tvers av ulike sektorstyresmakter og forvaltningsnivå innanfor utdannings-, arbeidsmarknadsog næringsområda. Regional planlegging gir eit godt utgangspunkt for betre samordning mellom forvaltningsnivå og sektorar, og mellom private og offentlege aktørar på dette feltet. Landbruket og utmarksressursane er viktige for mat- og planteproduksjon, busetjing og kulturlandskap i Noreg. I tillegg er dei ein viktig ressurs for nye og grøne næringar. Det er eit nasjonalt mål å leggje til rette for auka verdiskaping knytt til ressursane i jord- og skogbruket, mellom anna gjennom satsing på grønt reiseliv, mat med lokal identitet og utnytting av bioenergi Sysselsette personar etter hovudnæring. Prosent. KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ OG FINANSDEPARTEMENTET Tertiærnæringer Sekundærmæringer Primærnæringer Regjeringa ønskjer å bidra til næringsutvikling og innovasjon i alle delar av landet. Ein vil leggje til rette 80 for sterke næringsklyngjer, for eit godt samspel mellom by og omland, og for at forsking, utdanning 60 og kompetanse bidreg til framtidig næringsutvikling. Regjeringa har sett i gang eit utviklingsprogram for byregionar som mange kommunar er med i. Kommunane og fylkeskommunane har ei sentral rolle 20 i å leggje til rette for næringsutvikling ved å integrere innovasjon og kompetanse i planlegginga, og i å setje av 0 nok areal til næring Under tre prosent av totalarealet i Noreg er dyrka jord. Omdisponeringa av dyrka og dyrkbar jord til andre føremål enn landbruk er redusert, og det er gitt løyve til mykje nydyrking av jord dei seinare åra. Omdisponeringa er likevel omfattande, og det er krevjande å erstatte god matjord. I 2014 blei vel fem tusen dekar jord omdisponert. Det er ei viktig oppgåve i planlegginga å ta vare på god matjord, samtidig som ein balanserer jordvernet mot dei andre behova i storsamfunnet. Regjeringa utarbeider ein nasjonal bioøkonomistrategi for fornying og effektivisering i primærnæringane, og dessutan ein eigen jordvernstrategi. Planlegginga skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv, og samiske interesser får ta del i planlegginga der ho rører ved desse. 15

144 Reindrifta er ei arealavhengig næring, og ho er mange stader ein føresetnad for utvikling av samisk språk og kultur. Det er ei viktig oppgåve i planlegginga å sikre reindriftsareala og å vege omsynet til reindrifta opp mot andre samfunnsinteresser. Det er ei særskild utfordring å hindre at mange arealendringar som kvar for seg har små verknader, til saman kan gi varig reduksjon av areal og fleire forstyrringar for reindrifta. Utvikling av område for fritidsbustader og reiseliv gir grunnlag for viktig næringsutvikling i mange distriktskommunar. Landskapet og friluftslivsmoglegheitene er i denne samanhengen både ein viktig ressurs og eit omsyn ein må ta hand om gjennom kommunal og regional planlegging. For å sikre at vi i framtida kan ta vare på og utvikle utmarka på ein god og effektiv måte, har regjeringa sett i gang eit forenklingsarbeid innanfor utmarksforvaltninga. Fiskeri- og havbruksnæringane er store eksportnæringar som bidreg til aktivitet og sysselsetjing i heile landet, spesielt i mange lokalsamfunn langs kysten. Regjeringa vil leggje til rette for ein føreseieleg vekst i lakse- og aureoppdrettsnæringa, der miljømessig berekraft vil vere den viktigaste føresetnaden for regulering av næringa. Den regionale og kommunale arealplanlegginga er viktig for å sikre dei langsiktige arealbehova i fiskeriog havbruksnæringane. Samtidig som ein set av nok areal til framtidig havbruk, må ein optimalisere bruken av allereie tildelt areal, og ein må leggje vekt på miljøomsyn. Planlegginga må også sørgje for andre samfunnsinteresser og omsyn i kystsona. Regjeringa vil bidra med rettleiing for heilskapleg forvaltning og planlegging i sjø, og dessutan til utvikling av planverktøy og betre kunnskapsgrunnlag. Noreg har store mineralressursar som det moderne samfunnet har behov for, og utvinning kan gi grunnlag for verdiskaping. Den geofysiske kartlegginga av mineralressursar i Noreg blir vidareført. Kunnskapen kan på sikt gi auka verdiskaping og nye arbeidsplassar. Den regionale og kommunale arealplanlegginga er viktig for å sikre tilgang til gode mineralreservar i framtida, og for å ta hand om andre miljø- og samfunnsomsyn. 16

145 FORVENTNINGAR FRÅ REGJERINGA TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING Fylkeskommunane og kommunane legg vekt på reduksjon av klimagassutslepp, energiomlegging og energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsverksemd, bustader, infrastruktur og tenester. Fylkeskommunane og kommunane tek omsyn til klimaendringar og risiko og sårbarheit i samfunnsog arealplanlegginga og byggjesaksbehandlinga si. Kommunane sikrar at det blir utarbeidd risiko- og sårbarheitsanalysar for utbyggingsplanar, som gir eit godt kunnskapsgrunnlag for å førebyggje og redusere aktuelle risiko- og sårbarheitsforhold. Ein tek særleg omsyn til naturfarar og eksisterande og framtidige klimaendringar. Fylkeskommunane og kommunane identifiserer viktige verdiar av naturmangfald og landskap, friluftsliv, kulturminne og kulturmiljø, og tek omsyn til desse i regionale og kommunale planar. Den tilgjengeleg kunnskapen blir teken aktivt i bruk, og ein trekkjer fram og tek omsyn til dei samla verknadene. Fylkeskommunane legg til rette for betre tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft som møter behova i den regionale arbeidsmarknaden. Planlegginga skjer i partnarskap med utdannings-, arbeidsmarknadsog næringsaktørane, og på tvers av sektorar og forvaltningsnivå. Fylkeskommunane og kommunane samarbeider om planlegging for verdiskaping, berekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnarskap med næringslivet og regionale og lokale aktørar. Ein set av nok areal til næringsutvikling som bidreg til behova i næringslivet, og som er lokaliserte utifrå omsynet til samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Fylkeskommunane og kommunane sikrar viktige jordbruksområde og legg til rette for nye og grøne næringar som er knytte til jordbruk og skogbruk. Døme kan vere grønt reiseliv, mat med lokal identitet og utnytting av bioenergi. Fylkeskommunen og kommunane sikrar naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv, og samiske interesser får ta del i planlegginga der ho rører ved desse. Planlegginga sikrar reindriftsareala samtidig som ho veg omsynet til reindrifta opp mot andre samfunnsinteresser. Fylkeskommunane og kommunane sikrar nok areal til fiskeri- og havbruksnæringa i kystsoneplanlegginga og veg dette opp mot miljøomsyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet blir sett i eit regionalt perspektiv. Fylkeskommunane og kommunane sikrar tilgjenge til gode mineralreservar for mogleg utvinning og veg dette opp mot miljøomsyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen til byggjeråstoff blir sett i ein regional samanheng. Fylkeskommunane og kommunane tek omsyn til arealbehovet til Forsvaret i høve til nasjonale forsvarsplanar og når dette er nødvendig for å sikre forsvarsevna til landet. 17

146 18

147 ATTRAKTIVE OG KLIMAVENNLEGE BY- OG TETTSTADSOMRÅDE Folkeveksten i byane og tettstadene fører til press på areal og infrastruktur, og gir utfordringar for trafikkavvikling, helse og miljø. Samtidig gir veksten moglegheiter til å finne nye løysingar for byutvikling, næringsutvikling og transport. Regjeringa er oppteken av eit godt samarbeid med fylkeskommunane og kommunane om å få ned klimagassutsleppa og å skape velfungerande byar og tettstader for næringsliv og innbyggjarar. God planlegging er avgjerande for å sikre effektiv arealbruk, eit miljøvennleg transportsystem, nok bustadbygging, sunne og trygge omgivnader og gode levekår for alle. Samordna bustad-, areal- og transportplanlegging Folkeveksten i Noreg kjem i stor grad av innvandring og at vi lever lengre. Særleg er veksten stor i byane og tettstadene. Over 80 prosent av innbyggjarane i Noreg bur i dag i byar og tettstader, og det er også her vi forventar den sterkaste veksten dei kommande åra. Mer enn 5% nedgang Uendret (mellom -5% og +5% endring) 5 20% vekst Mer enn 20% vekst Samtidig med at byane og tettstadene veks, er manglande samordning av transportsystem og bustad-, nærings- og arbeidsplasslokaliseringar ei utfordring. For å redusere byspreiing, transportbehov og klimagassutslepp må vi utvikle kompakte byar og tettstader og byggje tett rundt kollektivknutepunkt. Dette reduserer arealforbruk og transport behov, og styrkjer grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange. Ny byutvikling og bustadbygging skjer allereie gjennom transformasjon og fortetting mange stader, og det er framleis eit stort potensial for å auke areal utnyttinga i dei fleste byane og tettstadene. Forventa folkevekst i kommunane, prosentvis endring frå 2014 til KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ. Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnast på tvers av kommunegrensene i samarbeid mellom kommunane, fylkeskommunane og staten. Regjeringa vedtok i 2014 nye statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Desse skal leggjast til grunn både ved statleg, regional og kommunal planlegging, og bidra til ei framtidsretta byog tettstadsutvikling. 19

148 Regional planlegging bør avklare utbyggingsmønster og hovudtrekka i transportsystemet. Ein bør trekkje langsiktige grenser mellom by- og tettstadsområde og store samanhengande landbruks-, natur- og friluftsområde. Den regionale og kommunale planlegginga har også ei viktig oppgåve i å leggje til rette for nok bustadbygging som del av ei samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Dette er særleg viktig i område med press på bustadmarknaden. Ein bør leggje til rette for variert utbygging som er tilpassa behova til ulike grupper, slik som barnefamiliar, eldre og flyktningar. Regjeringa utarbeider ein eigen handlingsplan for å bidra til ein betre fungerande bustadmarknad. Eit framtidsretta og miljøvennleg transportsystem Folkeveksten skaper auka behov for persontransport, særleg i og rundt byane og tettstadene. Behovet for godstransport er forventa å følgje den økonomiske aktiviteten. Omstillinga til lågutsleppssamfunnet fører til at ein må redusere utslepp frå transport vesentleg. Regjeringa vil utvikle eit moderne og framtidsretta transportsystem som gjer trafikkavviklinga raskare, sikrare og meir miljøvennleg. Mellom regionar er det behov for meir effektive veg- og jernbanesamband. I byog tettstadsområda er det særleg behov for investeringar i kollektivtransport, sykkel og gange. Prinsippa for samordna areal- og transportplanlegging må leggjast til grunn for framtidig samfunnsutvikling, for å redusere transportbehovet og styrkje miljøvennleg transport. Regjeringa investerer i store jernbaneløft rundt dei store byane, mellom anna gjennom Intercitysatsinga. Regjeringa forventar at regional og kommunal planlegging støttar opp om satsingane gjennom høg arealutnytting rundt stasjonsområda. Nasjonal sykkelstrategi, nasjonal gåstrategi og ei eiga påskjønningsordning for tiltak som legg til rette for gangog sykkelvegar, skal samtidig fremje sykkel og gange som transportformer. Regjeringa oppmodar fylkeskommunen og kommunane om å gjennomføre tiltak som gjer sykling og gange trygt og attraktivt. I storbyområda er det eit nasjonalt mål at transportveksten skal takast med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette krev stor omstilling og innsats. I dei største byområda bidreg regjeringa til fylkeskommunale og kommunale tiltak for kollektivtransport, sykling og gange gjennom bypakkar og kommande bymiljøavtalar. For å sikre betre samordning av utbyggingsmønster og investeringar i transportnettet innfører ein i tillegg forpliktande byutviklingsavtalar mellom staten og storbyområda. Ei auka satsing på ein konkurransedyktig godstransport og ei berekraftig transportmiddelfordeling er nødvendig. Det er eit nasjonalt mål at ein større del av godstransporten skal skje på sjø og jernbane. Fylkeskommunane og kommunane har i samarbeid med statlege fagstyresmakter ansvar for at godsterminalar og hamner blir prioriterte i planlegginga. Godsterminalar og hamner skal utviklast som effektive logistikknutepunkt, og det skal takast omsyn til farleiene for skipstrafikken. Ein bør søkje å lokalisere verksemder som skaper tungtransport, til område med god tilgang til jernbane, hamner og hovudvegnett. Regjeringa har som mål å halvere planleggingstida for store veg- og jernbaneutbyggingar. Auka bruk av statleg plan, samordningsforsøket for motsegner og forenklingane som blir gjorde i plan- og bygningslova, er nokre viktige tiltak. Dette vil kunne forenkle prosessane i 20

149 store samferdselsprosjekt, men samtidig skal ein ta vare på andre viktige samfunnsinteresser. Fylkeskommunen og kommunane bør bidra aktivt i arbeidet med konseptvalutgreiingar og statlege planprosessar for store samferdselstiltak, og leggje til rette for effektive prosessar og rask behandling av kommunedelplanar og reguleringsplanar. Levande by- og tettstadssenter Nærleik til marknader, kompetansemiljø og kvalifisert arbeidskraft gjer at byane og tettstadene får ei stadig viktigare rolle i næringsutvikling og verdiskaping. Byane og tettstadene har også funksjon som knutepunkt for omlandet rundt, og som motor for regional utvikling. Samtidig kjem fleire til å bu i byar og tettstader. Vi må derfor utvikle stader som både er attraktive for næringslivet, og som er sunne og gode å bu i. Eit levande sentrum med eit variert tilbod av bustader, handel, tenester og kultur er viktig for at byar og tettstader skal vere attraktive og ha konkurransekraft. Mange sentrumsområde har i dag lite liv og aktivitet, samtidig som sentrumshandelen taper marknadsdelar. For å styrkje by- og tettstadssentera er det derfor viktig at kommunane har ein aktiv og heilskapleg sentrumspolitikk, og legg til rette for etablering av både bustader, arbeidsplassar, handel og servicefunksjonar i sentrum. Kompakt by- og tettstadsutvikling vil bidra til auka aktivitet i sentrum, samtidig som korte avstandar mellom bustad og daglege gjeremål gjer kvardagen enklare. God tilrettelegging for gåande vil også gi auka aktivitet i sentrum. Kommunane og det private næringslivet blir oppmoda om å samarbeide om sentrumsutviklinga. Vi vil i framtida ønskje oss byar og tettstader med både urbane og grøne kvalitetar, og med attraktive byrom, møteplassar og uteareal. God arkitektur, historiske bygningar og bymiljø bidreg til stadsidentitet og positive opplevingar av sentrum, og er ressursar ein bør utnytte for å utvikle attraktive by- og tettstadssenter. Helse og trivsel Nærmiljøet vårt er viktig for helse, trivsel og oppvekst. Støy og lokal luftforureining er faktorar som gir negative helseeffektar i fleire byar og tettstader. Den største forureiningskjelda er vegtrafikk. Barn, eldre og hjarteog lungesjuke er spesielt sårbare for luftforureining. Det er samtidig ei aukande sjukdomsutvikling knytt til levevanar og ei aldrande befolkning. I ein del byar er det utfordringar knytt til dårlege levekår i enkelte område. Folkevekst, auka innvandring og ei aldrande befolkning er viktige faktorar for framtidig planlegging knytt til folkehelse, samfunnsutvikling og sosial infrastruktur. Regjeringa har som mål å skape eit samfunn som fremjar helse hos alle innbyggjarane, som reduserer sosiale helseskilnader, og som fremjar helsevennlege val. Gjennom planlegginga kan fylkeskommunane og kommunane leggje til rette for gode lokalsamfunn og bustadområde, og også for fysisk aktivitet og eit meir helsefremjande miljø. Ein større del eldre vil seie at ein bør leggje til rette for at flest mogleg kan bu heime og klare seg sjølve i kvardagen. Ved å skape felles møteplassar og leggje til rette for deltaking i sosiale og kulturelle aktivitetar kan planlegginga bidra til integrering og tilhøyrsel for alle innbyggjargrupper. Fysisk aktivitet kan førebyggje, utsetje eller lindre fleire kroniske sjukdommar. Gjennom planlegginga kan ein leggje gode rammer for ein sunnare livsstil med auka aktivitet for alle innbyggjargrupper. Kommunane kan bidra til auka fysisk aktivitet gjennom å gjere det mogleg 21

150 for innbyggjarane å sykle og gå meir i dagleglivet, og ved å sikre god tilgang til område for leik, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv for både barn, unge og vaksne. Desse områda bør vere tilgjengelege utan bruk av bil. Arbeidet med å leggje til rette for fysisk aktivitet bør skje i samarbeid mellom kommunane, grunneigarane og idretts- og friluftslivsorganisasjonane. Barn og unge har rett til å delta i og påverke planarbeidet, og dei kan gi viktige innspel om eige oppvekstmiljø. Sidan veksten i byar og tettstader i stor grad vil skje gjennom transformasjon og fortetting, er det særleg viktig å ta vare på naturverdiane og moglegheitene for friluftsliv i nærmiljøet. Det er også viktig at utbygginga ikkje gjer dei aktuelle områda meir sårbare for naturhendingar og klimaendringar. Samanhengande grønstruktur og opne vassvegar i og rundt norske byar og tettstader bidreg til naturmangfald, opplevingar, kunnskap og livskvalitet, og kan dempe effektane av klimaendringar. Universell utforming skal leggjast til grunn i planlegginga for å gjere samfunnet tilgjengeleg for alle, og for å hindre diskriminering av enkelte grupper. Regjeringa støttar kunnskapsutvikling gjennom midlar til forsking, områdeprogram og ulike pilot- og forbildeprosjekt for by- og tettstadsområde. Plansatsinga som er retta mot dei fire største byområda, skal bidra til framtidsretta byplanlegging, betre bymiljø og auka bustadbygging i storbyområda. Gjennom Husbanken og storbytilskotet blir det også gitt støtte til områderetta fysiske og sosiale tiltak. 22

151 FORVENTNINGAR FRÅ REGJERINGA TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING Fylkeskommunane og kommunane fastset regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovudtrekka i transportsystemet, medrekna knutepunkt for kollektivtrafikken. Gjennom planlegginga trekkjer ein langsiktige grenser mellom by- og tettstadsområde og store samanhengande landbruks-, natur- og friluftsområde. Staten, fylkeskommunane og kommunane legg vedtekne planar til grunn for eigne vedtak. Den regionale og kommunale planlegginga legg til rette for nok og variert bustadbygging, lokalisert ut frå omsynet til samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Kommunane sikrar høg arealutnytting rundt kollektivknutepunkt, legg til rette for auka bruk av sykkel og gange i dagleglivet, og sikrar samanhengande gang- og sykkelsamband av høg kvalitet. Ein utnyttar potensialet for fortetting og transformasjon før ein tek i bruk nye utbyggingsområde. Fylkeskommunane og kommunane bidreg aktivt i arbeidet med konseptvalutgreiingar og statlege planar for store samferdselstiltak. Kommunane legg til rette for effektive prosessar og rask behandling av kommunedelplanar og reguleringsplanar for samferdselstiltak. Kommunane bidreg i samarbeid med statlege fagstyresmakter til at godsterminalar og hamner blir prioriterte i planlegginga, og at desse blir utvikla som effektive logistikknutepunkt. Fylkeskommunane og kommunane i storbyområda legg til grunn at transportveksten skal takast med kollektivtransport, sykkel og gange, og følgjer aktivt opp bymiljøavtalar og byutviklingsavtalar med staten. Kommunane har ein aktiv og heilskapleg sentrumspolitikk for å skape eit godt og levande bymiljø. Kommunane legg til rette for etablering av bustader, arbeidsplassar, handel, service og sosiale møteplassar i sentrum. Ein bør leggje vekt på å få til eit forpliktande samarbeid mellom kommunen og det private næringslivet. Arkitektur, kulturminne, landskapsverdiar, vatn og grøne element blir tekne aktivt i bruk som ressursar i sentrumsutviklinga. Kommunane sikrar trygge og helsefremjande bu- og oppvekstmiljø, frie for skadeleg støy og luftforureining. Kommunane tek vare på naturverdiane og legg til rette for fysisk aktivitet og trivsel for heile folket ved å sikre samanhengande grøne strukturar, opne vassvegar og nær tilgang til område for leik, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. Kommunane legg prinsippa om tilgjenge og universell utforming til grunn i planlegging av omgivnader og bygningar. 23

152 UTGJEVE AV: KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET I SAMARBEID MED ØVRIGE DEPARTEMENTER PUBLIKASJONSKODE: H N DESIGN: MELKEVEIEN DESIGNKONTOR

153 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Eldrerådet /2016 Ungdomsrådet /2016 Heradsstyret Saksansv.: Hernes, Kjartan Arkiv: N Objekt: J.post id. 16/5090 Arkivsaknr 16/677-3 Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde for valperioden Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde for valperioden Endeleg vedtak i: Heradstyret Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Kommunelova 39 Gjeldande reglement for valperioden Saksutgreiing: Innleiing I kommunelova 39 nr. 1 og nr. 2 står det følgjande om reglement for folkevalde organ og reglement for delegering av avgjerdsmynde: 1. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. 2. Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt.

154 I medhald av kommunelova 39 nr. 1 vedtok heradsstyret i sak 15/2012 (i møte ) oppdaterte/ajourførte reglement for heradsstyret, formannskapet og plan- og ressursutvalet. Desse reglementa gjev nærare reglar for sakshandsaminga i desse folkevalde organa. Desse reglementa vert ikkje handsama på nytt no. Stortinget vedtok i 2012 eit tillegg til kommunelova 39 (nr. 2) som inneber at heradsstyret sjølv skal vedta eit reglement for delegering av avgjerdsmynde innan 31. desember i året etter at det nyvalde heradsstyret vart konstituert. Denne lovendringa er sitert ovanfor i punkt 2. Lovendringa inneber at heradsstyret skal handsama og vedta eit delegeringsreglement minst ein gong i kvar valperiode. På bakgrunn av denne lovendringa vedtok heradsstyret i sak 109/2012 (i møte ) eit oppdatert reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde frå heradsstyret til formannskapet m.fl. og til rådmannen. Reglementet er utarbeidd innanfor dei rammene som kommunelova og aktuelle særlover har fastsett når det gjeld heimel for delegering av avgjerdsmynde. Gjeldande rett etter kommunelova Etter kommunelova 6 er heradsstyret det øvste kommunale organet. Heradsstyret gjer vedtak på vegner av heradet dersom ikkje noko anna følgjer av lov eller delegeringsvedtak. Kommunestyret kan delegera både i form av eit generelt reglement og i konkrete enkeltsaker. Den omfattande saksmengda kommunane har, og dei mange avgjerdene ein kommune må ta, tilseier generelt at alle kommunestyre må vedta eit delegeringsreglement. Sjølv om heradsstyret står svært fritt i spørsmålet når det gjeld å delegera avgjerdsmynde, finst det nokre avgrensingar. Ein del saker må heradsstyret sjølv avgjera. Som oftast vil dette gå fram av at uttrykket sjølv er knytt til den aktuelle vedtakskompetansen. Slike delegeringsavgrensingar er det bl.a. i kommunelova 22 nr. 2 (tilsetjing av administrasjonssjef), 44 nr. 6 (vedtak om økonomiplan) og 45 nr. 2 (vedtak om årsbudsjett). Heradsstyret kan etter kommunelova 8 nr. 3 delegera avgjerdsmynde til formannskapet. Det same gjeld i forhold til andre faste utval, sjå kommunelova 10 nr. 2. Det er berre lovfastsette delegeringsforbod som set grenser for denne retten til å delegera. Det inneber at heradsstyret i stor grad kan delegera vedtaksmynde til andre folkevalde organ. Vidare gjev kommunelova 23 nr. 4 eit folkevalt organ heimel for å delegera avgjerdsmynde til administrasjonssjefen. Delegeringsretten etter 23 nr. 4 er materielt avgrensa til å gjelda vedtak i enkeltsaker eller saker som ikkje er av prinsipiell interesse. Det ligg i systemet i kommunelova at vedtak i prinsipielle og politiske spørsmål berre kan gjerast av folkevalde organ, ikkje av administrasjonen. Denne paragrafen gjev både heradsstyret og andre folkevalde organ ein delegeringsheimel. Når det elles gjeld folkevalde organ, kan heradsstyret fastsetja at organet ikkje kan delegera vidare til administrasjonssjefen. Dersom heradsstyret ikkje har vedteke at organet ikkje kan delegera vidare, er utgangspunktet at vedkomande folkevalde organ kan delegera vidare innanfor ramma av nemnde paragraf i kommunelova. Det er også ein delegeringsheimel i 24 nr. 1 som slår fast at heradsstyret kan delegera avgjerdsmynde, bl.a. til administrasjonssjefen (rådmannen) til å oppretta og leggja ned stillingar og til å ta avgjerd i personalsaker. Gjeldande rett etter særlovgjevinga Mange særlover legg oppgåver og avgjerdsmynde til kommunane, og i utgangspunktet er all slik avgjerdsmynde lagt til kommunestyret. Når det gjeld spørsmål om delegering, er lovsystemet som hovudregel utforma slik at dersom avgjerdsmynde etter særlov er lagt til kommunestyret sjølv, så kan kommunestyret ikkje vidaredelegera avgjerdsmynde til andre

155 folkevalde organ eller til administrasjonen v/rådmannen. Dersom avgjerdsmynde etter særlov er lagt til kommunen, er dette slik å forstå at kommunestyret kan vidaredelegera avgjerdsmynde til andre folkevalde organ eller til rådmannen. Gjeldande reglement for delegering av avgjerdsmynde i heradet Heradet sitt gjeldande delegeringsreglement, som sist vart oppdatert/ajourført av heradsstyret i sak 109/12, inneheld følgjande hovudpunkt: 1. Generelle reglar for bruk av delegert mynde 2. Delegering av mynde etter andre reglement 3. Heradsstyret sitt arbeidsområde 4. Delegering til formannskapet 5. Delegering til plan- og ressursutvalet 6. Delegering til rådmannen Som det går fram av kommunelova 39 nr. 2, gjeld sist vedteke reglement og eventuelle andre delegeringsvedtak inntil nytt reglement er vedteke. Gjeldande delegeringsreglement følgjer vedlagt. Det er ikkje framlegg om endringar i gjeldande reglement no, men dette kan verta aktuelt i løpet av valperioden, bl.a. som følgje av ny kommunelov. Vurdering: Som nemnt i saksutgreiinga ovanfor, er det i utgangspunktet heradsstyret - som øvste folkevalde organ som har ansvaret for og avgjerdsmynde i alle saker som heradet skal handsama etter kommunelova og aktuelle særlover. Det prinsipielt viktige spørsmålet i denne saka her er ikkje om det skal delegerast avgjerdsmynde, men i kva omfang det bør delegerast avgjerdsmynde. Heimelen for å delegera avgjerdsmynde ligg både i kommunelova generelt og i vedkomande særlover spesielt. Det avgjerande her må vera å ha ei mest mogleg føremålstenleg rollefordeling mellom folkevalde organ (politikk) og rådmannen (administrasjon). Eit reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde skal ivareta to hovudomsyn: På den eine sida skal eit slikt reglement ivareta det overordna omsynet til folkevald styring og kontroll. På den andre sida skal reglementet ivareta omsynet til at administrasjonen skal fungera mest mogleg rasjonelt og effektivt i den daglege handsaminga av dei mange ulike enkeltsakene av fagleg og administrativ karakter som kjem opp i løpet av eitt år. Det vert her bl.a. vist til delegeringsreglementet pkt. 6.1 som nærare omhandlar prinsipielle rammer ikring delegering frå folkevalde organ til rådmannen. Rådmannen viser til dei generelle vurderingane/merknadene ovanfor, og finn elles ikkje grunn til å koma med nærare merknader/kommentarar knytt til dei enkelte punkta i gjeldande delegeringsreglement som no vert lagt fram for formannskapet og heradsstyret. Slik rådmannen vurderer gjeldande delegeringsreglement, gjev dette reglementet ei tenleg rollefordeling og ansvarsfordeling i heradet mellom folkevalde organ og administrasjonen v/rådmannen. Rådmannen kan vidaredelegera delegert mynde til andre i administrasjonen. Det er i denne omgang ikkje føreteke noko nærare gjennomgang av fullmakter i andre reglement, dvs. fullmakter i forhold til budsjett, rekneskap, finansforvaltning og personalforvaltning, jf. elles pkt. 2 i framlagt delegeringsreglement. Dette kan verta aktuelt seinare. Avslutningsvis i denne saka gjer rådmannen merksam på at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut på høyring til kommunane m.fl. utgreiinga NOU 2016: 4 som omhandlar framlegg om ny kommunelov. Høyringsfristen er sett til Denne

156 høyringa vil verta handsama som sak i heradstyret før høyringsfristen går ut. Det kan verta aktuelt med endringar i delegeringsreglementet som følgje av ny kommunelov. Rådmannen sitt framlegg: 1. Heradstyret har merka seg rådmannen si saksutgreiing og generelle vurderingar ikring spørsmål om avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde. Gjeldande reglement vert vidareført for valperioden slik dette reglementet går fram av vedlagt dokument «Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde for valperioden » datert Rådmannen får fullmakt til å oppdatera/ajourføra reglementet i valperioden på grunnlag av seinare delegeringsvedtak i heradsstyret og i eventuelt i andre folkevalde organ, bl.a. på grunnlag av nye eller endra lover og forskrifter. 3. Delegert avgjerdsmynde som rådmannen har fått etter punkt 6 i dette reglementet, kan rådmannen vidaredelegera til kommunalsjefane og andre etter gjeldande administrative leiarstruktur. Slik vidaredelegering skal leggjast fram som melding til heradstyret. 4. Dersom det ved handsaming av aktuelle saker oppstår tolkingsspørsmål/tvil om kva organ som har avgjerdsmynde eller delegert mynde i høve til dette gjeldande reglement, skal rådmannen avklara spørsmålet med ordføraren og om nødvendig leggja fram sak om dette.

157 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde Vår ref. 16/677-2 Arkiv Dato Jp.id. 16/5069 N Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde for valperioden Reglementet er fastsett og seinare revidert av heradsstyret i medhald av kommunelova 6, 8 nr. 3, 10 nr. 2, 23 nr. 4 og 39 nr. 1, sjå opplistinga nedanfor Ullensvang heradsstyre Sak: 026/04 Ullensvang heradsstyre Sak: 077/04 Ullensvang heradsstyre Sak: 013/05 Ullensvang heradsstyre Sak: 070/05 Ullensvang heradsstyre Sak: 062/08 Ullensvang heradsstyre Sak: 044/09 Ullensvang heradsstyre Sak: 038/11 Ullensvang heradsstyre Sak: 069/11 Ullensvang heradsstyre Sak: 109/12 Stortinget vedtok i 2012 endring i kommunelova 39 som inneber at heradsstyret sjølv vedtek reglement for delegering av avgjerdsmynde innan 31. desember året etter at det nyvalde heradsstyret er konstituert. Side 1 av 17

158 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde Dette reglementet inneheld følgjande hovudpunkt om avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde: 1. Generelle reglar for bruk av delegert mynde 3 2. Delegering av mynde etter andre reglement Fullmakter som gjeld budsjett, rekneskap, finansforvaltning Fullmakter som gjeld personalforvaltning Heradsstyret sitt ansvarsområde Generelt om heradsstyret sitt ansvarsområde Heradsstyret si avgjerdsmynde etter kommunelova Heradsstyret si avgjerdsmynde etter særlover 5 4. Delegering til formannskapet Formannskapet si mynde etter kommunelova Formannskapet si avgjerdsmynde etter særlover 7 5. Delegering til plan- og ressursutvalet Plan- og ressursutvalet si mynde etter kommunelova Plan- og ressursutvalet si avgjerdsmynde etter særlover 9 6. Delegering til rådmannen Innleiing, generelle prinsipp Delegering i medhald av kommunelova i saker generelt Delegering i medhald av kommunelova i saker etter særlover 12 Side 2 av 17

159 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde 1. Generelle reglar for bruk av delegert mynde For all utøving av delegert mynde gjeld følgjande generelle reglar: 1.1 All delegert mynde skal utøvast i samsvar med lover, forskrifter og retningsliner gjevne av overordna organ og innanfor gjevne budsjettrammer, budsjettføresetnader og ev. andre vedtak. 1.2 Politiske utval kan, om ikkje anna følgjer av lov / forskrift, gje rådmannen fullmakt til å avgjera einskildsaker el. typar av saker som ikkje er av prinsipiell karakter, jf. kommunelova 23 nr Med mindre noko anna er fastsett, kan rådmannen vidaredelegera avgjerdsmynde til underordna. All vidaredelegering av mynde frå rådmannen skal vera skriftleg. 1.4 Eit overordna politisk organ eller rådmannen kan innanfor rammene av forvaltningslova 35 på eige initiativ gjera om eit underordna organ eller medarbeidar sitt vedtak. Tilsvarande kan eit overordna politisk organ eller rådmannen krevja å få ei sak som skal avgjerast av eit underordna organ/medarbeidar til avgjerd eller uttale. 1.5 Overordna politisk organ skal få fortløpande melding om vedtak som er fatta etter delegert mynde. 2. Delegering av mynde etter andre reglement 2.1 Fullmakter som gjeld budsjett, rekneskap, finansforvaltning For fullmakter som gjeld årsbudsjett, økonomiplan, rekneskap og årsavslutning, gjeld Økonomireglement for Ullensvang herad, vedteke av heradsstyret med seinare endringar. For fullmakter som gjeld plassering av heradet sin likviditet, gjeld Reglement for finansforvaltninga i Ullensvang herad, vedteke av heradsstyret med seinare endringar. 2.2 Fullmakter som gjeld personalforvaltning I medhald av kommunelova 24. nr. 1, jf. 23 nr. 4, har rådmannen fullmakt til å gjera vedtak i personalsaker. Dette omfattar fullmakter som til ei kvar tid er gitt i gjeldande vedtekne reglement innanfor personalområdet, bl.a. følgjande reglement: Personalreglement Permisjonsreglement Tilsetjingsreglement Rådmannen har fullmakt til å forhandla og godkjenna protokollar frå alle lokale lønsforhandlingar som er heimla i den til ei kvar tid gjeldande Hovudtariffavtale. Denne fullmakta omfattar likevel ikkje lokale lønsforhandlingar for rådmannen sjølv. Eit eige forhandlingsutval, oppnemnt av heradsstyret, har fullmakt til å forhandla og godkjenna forhandlingsprotokollar om løn til rådmannen. Side 3 av 17

160 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde 3. Heradsstyret sitt ansvarsområde 3.1 Generelt om heradsstyret sitt ansvarsområde Heradsstyret er det øvste kommunale organ og gjer vedtak på vegner av heradet så langt ikkje anna følgjer av lov eller delegeringsvedtak. Heradsstyret har sjølv avgjerdsmynde i dei sakene der kommunelova og særlov har gitt heradsstyret avgjerdsmynde som det ikkje er høve til å delegera. Heradsstyret har det øvste tilsynet med den kommunale forvaltninga og kan krevja alle saker lagt fram for seg til orientering eller avgjerd. Heradsstyret kan omgjera vedtak fatta i folkevalde organ eller i administrasjonen i same grad som desse sjølve kan omgjera vedtaket. Heradsstyret har etter dette bl.a. avgjerdsrett i følgjande saker: Kommuneplanen og andre saker av overordna politisk art, bl.a. saker som gjeld overordna politiske styringsføremål, sektorplanar og andre liknande saker som er viktige for heradet Årsmelding og -rekneskap og rekneskap for bygg- og anleggsprosjekt Saker med vesentlege økonomiske følgjer, bl.a. saker om å oppretta nye tiltak eller vesentleg utviding av etablerte tiltak Saker om å setja i gang større planarbeid eller prosjekt Fastsetja prisar og andre salsvilkår m.m. for tomter til bustad- og næringsføremål og kommunal eigedom Fastsetja betalingssatsar og gebyr for kommunale tenester Gje fråsegner frå heradet i viktige politiske saker og planar. Ordføraren tek stilling til om slike saker skal handsamast i politisk organ Vedtak om hovudtrekka i organiseringa av heradsadministrasjonen 3.2 Heradsstyret si avgjerdsmynde etter kommunelova Heradsstyret sjølv er tillagt slik avgjerdsmynde etter kommunelova: 7 nr. 3: 8 og 9: 10 12: 8, 10: 13: 18, 19: Fastsetjing/endring av medlemstalet i heradsstyret Val av formannskap, ordførar og varaordførar Oppretting, val av og nedlegging av faste utval, styre, komitear Fastsetjing av avgjerdsmynde for folkevalde organ Vedtak om mynde i hastesaker Innføring og oppheving av kommunal parlamentarisme Tilsetjing av administrasjonssjef (rådmann). 24 nr nr. 3: Vedtak om tilsetjing i leiande stillingar skal skje på åremål Oppretting av pensjonsordning for tilsette 26 nr : Fastsetjing av retningsliner for tilsette sin møterett i kommunale nemnder Vedtak om interkommunalt samarbeid m.m. 28 Vedtak om overdraging av tariffmynde 39 Fastsetjing av reglement/reglar for sakshandsaming i folkevalde organ 41 og 42: Fastsetjing av reglar om godtgjersler og utgiftsdekking for folkevalde 43 Oppretting av pensjonsordning for folkevalde 44 og 45: Vedtak om økonomiplan og årsbudsjett 48: 50 og 51: 52: 56: 62, 65, 66: 77 og 78: Vedtak om årsrekneskap og årsmelding Vedtak om låneopptak, garantiar og pantsetjing Reglement/reglar for heradet si finansforvaltning Vedtak om betalingsinnstilling Oppretting av kommunalt føretak og val/oppnemning av styre for føretaket Val av kontrollutval og revisjonsordning Side 4 av 17

161 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde 3.3 Heradsstyret si avgjerdsmynde etter særlover Generelt Heradsstyret har sjølv avgjerdsmynde i alle saker etter særlov så langt slik særlov har gitt heradsstyret avgjerdsmynde som det ikkje er høve til å delegera til andre politiske utval eller til rådmannen. Heradsstyret er tillagt slik avgjerdsmynde etter særlover: Eigedomsskattelova av 6. juni 1975: 2 og 3: Utskriving av eigedomsskatt og omfanget av eigedomsskatt 7: Fritak for visse typar eigedomar frå eigedomsskatt 10: Fastsetjing av skattesatsar m.m. for komande skatteår 12: Fastsetjing av ulike skatteøre Plan- og bygningslova av 27. juni 2008: 3 3: Vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan 3 3: Vedta ei ordning for å ivareta barn og unge sine interesser i planlegginga 9 3: Planvedtak ved interkommunalt plansamarbeid 10 1: Vedtak om kommunal planstrategi minst ein gong i kvar valperiode 11 15: Vedtak av kommuneplan 12-12: 12 14: Vedtak av reguleringsplan og endring og oppheving av vedteken reguleringsplan 16 2: Vedta oreigning til gjennomføring av reguleringsplan 16 3: Vedta oreigning uavhengig av reguleringsplan 16 4: Vedta oreigning til vatn- og avlaupsanlegg m.v. 33 1: Fastsetja forskrift om gebyr for handsaming av saker etter lova Naturmangfaldslova av 19. juni 2009: 53: Forskrift for heradet si forvaltning av førekomstar av bestemte naturtypar Havne- og farvannslova av 17. april 2009: 10: Delegering av kommunalt mynde til interkommunalt samarbeid 25: Fastsetjing av forskrift om anløpsavgift/hamneavgift 45: Val av organisasjonsformer for eigne hamner Alkohollova av 2. juni 1989: 1 7: Vedtak om salsløyve for øl 1 7, 4 1: Vedtak om skjenkeløyve for alkoholhaldig drykk 1 8: Vedtak om inndraging av sals- og skjenkeløyve 4 5: Vedtak om å oppretta ambulerande skjenkeløyve Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012: 5 Fastsetjing av forskrift for kommunale vass- og avløpsgebyr Sivilbeskyttelseslova av 25. juni 2010: 14: Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarheitsanalyse 15: Kommunal beredskapsplikt beredskapsplan for heradet Side 5 av 17

162 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde Brann- og eksplosjonsvernlova av 14. juni 2002: 7: Fastsetjing av forskrift om meldeplikt ved store arrangement 9: Godkjenning av avtale om interkommunalt brannvesen m.v. 28: Fastsetja lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn Forureiningslova av 13. mars 1981: 34: Fastsetjing av avfallsgebyr Veglova av 21. juni 1963: Kap. I: Vedtak om inndeling og nedlegging av kommunale vegar Kap. VI: Vedtak om eigedomsinngrep m.m. til kommunale vegføremål Lakse- og innlandsfiskelova av 15. mai 1992: 7 Ta omsyn til lakse- og innlandsfiske i planar etter plan- og bygningslova Opplæringslova av 17. juli 1998: 2 2: Fastsetja forskrift om skule- og feriedagar i skuleåret for elevane (skuleruta) 2 5: Gje forskrift om kva målform som skal vera hovudmål i dei enkelte skolane 2 9: Utarbeida forskrift om ordensreglement ved skulane 5 6: Fastsetja organisering av pedagogisk-psykologisk tenesta (PPT) for heradet 8 1: Gje forskrift om skulekrinsinndeling for grunnskulen i heradet 11 1: Velja heradet sine representantar i samarbeidsutvala på skulane Barnehagelova av 17. juni 2005: 4, jf. 5: Velja heradet sine representantar i samarbeidsutvala i barnehagane 7: Fastsetja vedtekter for kommunale barnehagar 10: Godkjenning av barnehagar Lov om pengespel m.m. av Prioritera søknader om tilskot frå tippemidlar etter retningsliner gjevne av departementet Folkehelselova av 24. juni : Fastsetja overordna mål og strategiar for folkehelsearbeidet, som inngår i arbeidet med planstrategiar / kommuneplan etter plan- og bygningslova Helse- og omsorgstenestelova av 24. juni : Godkjenna samarbeidsavtale med det regionale helseføretaket i helseregionen Helseberedskapslova av 23. juni : Godkjenna beredskapsplan for helse-, omsorgs- og sosiale tenester Kommuneinndelingslova av 15. juni 2001: Heradsstyret utøver heradet si mynde etter lova Vallova av 28. juni 2002: 4 1: Oppnemning av valstyre ved Stortings- og kommunestyreval Kyrkjelova av 7. juni 1996: 12 Val av heradet sin representant til kyrkjeleg fellesråd Side 6 av 17

163 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde 4. Delegering til formannskapet 4.1 Formannskapet si mynde etter kommunelova Formannskapet sitt ansvars- og arbeidsområde er nærare regulert i eige reglement, vedteke av heradsstyret i sak 15/2012 i medhald av kommunelova 39 nr. 1. Formannskapet er i medhald av dette reglementet tillagt følgjande arbeidsoppgåver og mynde: Rådgjevande mynde Formannskapet skal gje tilråding til heradsstyret i alle saker som heradsstyret sjølv skal avgjera, med mindre noko anna er særskilt vedteke eller fastsett i anna reglement, sjå her reglement for plan- og ressursutvalet og dette delegeringsreglementet. I samsvar med kommunelova 8 nr. 3 og 48 nr. 3 skal formannskapet handsama framlegg til økonomiplan, årsbudsjett, skattevedtak og årsrekneskap. Formannskapet skal elles gje tilråding til heradsstyret i saker som heradsstyret sjølv skal avgjera innafor formannskapet sitt arbeidsområde Vedtaksmynde, delegert mynde Formannskapet kan i samsvar med kommunelova 8 nr. 3 tildelast avgjerdsmynde i alle saker der ikkje noko anna følgjer av lov. Formannskapet har etter dette avgjerdsmynde i samsvar med delegert avgjerdsmynde frå heradsstyret slik det går fram av delegeringsreglementet her. Kommunelova av 25. september 1992: 13 Formannskapet har avgjerdsmynde i hastesaker etter denne paragrafen Administrasjonsutval Formannskapet er, saman med to representantar for dei tilsette i heradet, administrasjonsutval (partssamansett utval) etter kommunelova Fondsstyre for nærings- og konsessjonsavgiftsfondet Formannskapet er fondsstyre for heradet sitt nærings- og konsesjonsavgiftsfond, og har fullmakt til å yta lån og tilskot i samsvar med vedtektene for næringsfondet innanfor rammene av budsjettpost for Tilskot ymse tiltak. 4.2 Formannskapet si avgjerdsmynde etter særlover I medhald av kommunelova 8 nr. 3 har formannskapet slik avgjerdsmynde etter følgjande særlover: Veglova av 21. juni 1963: 9, 11: Vegstyresmakt for kommunale vegar etter lova 50: Godkjenna vederlag i samband med eigedomsinngrep Vegtrafikklova av 18. juni : Utarbeida særlege trafikkreglar i medhald av delegert statleg mynde 5: Vedta oppsetjing av trafikkskilt m.v. i medhald av delegert statleg mynde 6: Fastsetja særskilte fartsgrenser i medhald av delegert statleg mynde 7: Vedta særlege forbod mot trafikk på kommunal veg Side 7 av 17

164 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde Lov om heilagdagar og heilagdagsfred av 24. februar , 6. ledd: Fylkesmannen kan etter søknad fra heradet ved forskrift avgjera at eit område skal reknast som typisk turiststad Barnehagelova av 17. juni 2005: 16: Formannskapet er tillagt heradet sitt tilsynsmynde etter barnehagelova Helse- og omsorgstenestelova av 24. juni 2011: Godkjenna driftsheimlar og driftsavtalar for private legar og fysioterapeutar. Fullmakta er avgrensa til å gjelda avtalar innanfor vedtekne budsjettrammer. Alkohollova av 2. juni 1989: 1 9: Formannskapet er heradet sitt kontrollutval for sals-/skjenkeløyve etter lova Serveringslova av 13. juni 1997: 15: Fastsetja forskrift om opningstider for serveringsstader i heradet Lov om stadnamn av 18. mai 1990: 5: Fastsetja skrivemåten for stadnamn der heradet har vedtaksmynde 6: Gje uttale på vegner av heradet når andre organ enn heradet har vedtaksmynde Formannskapet har også avgjerdsmynde etter andre lover innanfor formannskapet sitt arbeidsområde dersom myndet ikkje er lagt til andre organ eller saka sin karakter tilseier at heradsstyret skal ha avgjerdsmynde. Formannskapet kan elles gje fråsegn/uttale i aktuelle saker på vegner av heradet, etter avgjerd av ordføraren. Side 8 av 17

165 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde 5. Delegering til plan- og ressursutvalet 5.1 Plan- og ressursutvalet si mynde etter kommunelova Plan- og ressursutvalet sitt ansvars- og arbeidsområde er nærare regulert i eige reglement, vedteke av heradsstyret i sak 15/2012 i medhald av kommunelova 39 nr. 1. Plan- og ressursutvalet er i medhald av dette reglementet tillagt følgjande arbeidsoppgåver og mynde: Ansvars- og arbeidsområde Plan- og ressursutvalet sitt ansvarsområde er i hovudsak knytt til handsaming av saker innanfor følgjande særlover: plan- og bygningslova, jordlova, skogbrukslova, konsesjonslova, forpaktingslova, odelslova, beitelova, friluftslova, viltlova og lakse- og innlandsfiskelova Rådgjevande mynde Plan- og ressursutvalet skal gje tilråding til heradsstyret i saker innanfor utvalet sitt ansvarsområde og som heradsstyret sjølv skal avgjera. Utvalet skal elles gje tilråding til formannskapet i saker som kan utløysa vesentlege økonomiske konsekvensar for heradet Vedtaksmynde, delegert mynde Plan- og ressursutvalet kan i samsvar med kommunelova 10 nr. 2 tildelast avgjerdsmynde i alle saker der ikkje anna følgjer av lov. Plan- og ressursutvalet har etter dette avgjerdsmynde i samsvar med delegert avgjerdsmynde frå heradsstyret slik det går fram av delegeringsreglementet her. 5.2 Plan- og ressursutvalet si avgjerdsmynde etter særlover I medhald av kommunelova 10 nr. 2 har plan- og ressursutvalet slik avgjerdsmynde etter følgjande særlover: Plan- og bygningslova av 27. juni 2008 m/forskrifter: 12-1, 2. ledd: Gjera vedtak om oppstarting av reguleringsplanarbeid 12-4, 5. ledd: Avgjera søknad om utviding av frist til gjennomføring av private reguleringsplanar 12-9: Vedta planprogram for reguleringsplanarbeid Vedta utlegging av framlegg til reguleringsplan til offentleg ettersyn, og 12-11: herunder også private reguleringsframlegg 12-12: Vedta mindre reguleringsplanar når planen er i samsvar med rammer i arealdelen av kommuneplanens og det er mindre enn fire år sidan kommuneplanen vart vedteken av heradsstyret 12-13: Gje uttale når det er reist motsegn mot reguleringsplanar og departementet skal gjera vedtak 12-14: Vedta mindre endringar i reguleringsplanar Kapittel 13: Mynde til å vedta mellombels byggje- og deleforbod Kapittel 19: Mynde til å gje dispensasjon frå lova Havne- og farvannslova av 17. april 2009: Plan- og ressursutvalet har avgjerdsmynde i saker etter lova med unntak av dei sakene der heradsstyret har avgjerdsmynde etter dette reglementet. Plan- og ressursutvalet kan vidaredelegera mynde til rådmannen. Side 9 av 17

166 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde Konsesjonslova av 28. november 2003: 2: Handsaming av konsesjonssaker i medhald av lova 3: Særlege rettar som er omfatta av lova 6: Buplikta sitt innhald. Alle søknader om fritak eller utsetjing av buplikt etter lova skal handsamast av plan- og ressursutvalet 11 Fastsetjing av konsesjonsvilkår 16: Tiltak ved brot på konsesjonsvilkår m.v. 18: Frist for å ordne forholdet når konsesjon ikkje er gitt. Jordlova av 12 mai 1995: 3 og 18: Fastsetja forskrift om tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) 9: Gjera vedtak om omdisponering og fjerning av anlegg eller byggverk 12: Handsama saker om deling av landbrukseigedom 9 og 12: Omdisponering og frådeling av enkelttomter ikkje over 2 daa som det ikkje er bygd på, skal handsamast av plan- og ressursutvalet i dei tilfella der føremålet ikkje er i samsvar med vedteken arealdel i kommuneplanen Skogbrukslova av 27. mai 2005: 19, jf. 25 Plan- og ressursutvalet er delegert heradet si mynde etter forskrift om tilskot til skogbruks-planlegging med miljøregistreringar Plan- og ressursutvalet er mynde etter FOR nr. 1200: Forskrift om planlegging og godkjenning av vegar for landbruksførmål, og etter FOR nr 447: Forskrift om tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Beitelova av 16. juni 1961: Plan- og ressursutvalet er delegert heradet si mynde etter lova. Friluftslova av 28. juni 1957: 14 Om avgift for adgang til friluftsområde. 15, 1. ledd Regulera ferdsla i område med stor utfart, etter samtykke av grunneigar. 22: Plan- og ressursutvalet er heradet sitt friluftsorgan etter lova 35: Tiltak og inngrepsløyve for å letta ferdsel i utmark 40: Om stansing og fjerning av ulovleg byggverk Viltlova av 29. mai 1981: FOR nr. 134: Forskrift om forvaltning av hjortevilt: 3: Mål for forvaltning av hjortevilt Lakse- og innlandsfiskelova av 15. mai 1992: 27: Gje pålegg om sal av fiskekort 28: Gje pålegg om fiskekulturtiltak Naturmangfaldslova av 19. juni 2009: 43: Gje uttale til forslag til verneforskrift etter lova Fjellova av 6. juni 1975: Mynde til å uttala seg etter 23, 4. ledd, 27, 3. ledd, 28, 5. ledd, 30, 2. ledd og 31, 3. ledd. Lov om hundehald av 4. juli 2003 og lokal forskrift av : Plan- og ressursutvalet er delegert mynde, med unntak av 6 i lova om lokal forskrift Side 10 av 17

167 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde 6. Delegering til rådmannen 6.1 Innleiing, generelle prinsipp Etter kommunelova 23 nr. 4 kan heradsstyret, formannskapet eller anna folkevalt organ gje administrasjonssjefen mynde til å treffa vedtak i enkeltsaker eller typar av saker som ikkje er av prinsipiell karakter. I Ot.prp. nr. 42 ( ) står det bl.a. slik om kva som er av prinsipiell art: Hva som er av prinsipiell betydning må fastsettes ikke bare ut fra vedtakets karakter og konsekvenser og ut fra kommunens størrelse, men også ut fra en vurdering av i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av den aktuelle avgjørelsen må anses klarlagt gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Ei sak kan som hovudregel reknast som ikkje prinsipiell eller kurant i bl.a. følgjande tilfelle: Regelbundne og fagleg prega vedtak som meir el. mindre følgjer automatisk av lov, føresegn o.l. Vedtak i saka er meir eller mindre gitt som følgje av tidlegare politiske vedtak / retningslinjer Vedtak i saka er i samsvar med politisk godkjende planar/rammer innanfor saksområdet Vedtak i saka har ikkje økonomiske følgjer utover det som er fastsett i budsjettet Saka krev ikkje vesentlege skjønnsmessige vurderingar av prinsipiell karakter Vedtak i saka medfører ikkje ny eller endra praksis innanfor saksfeltet 6.2 Delegering i medhald av kommunelova i saker generelt: I medhald av kommunelova 23 nr. 4 og 24 nr. 1 har rådmannen det administrative ansvaret og avgjerdsmynde i følgjande saker som ikkje er av prinsipiell karakter: 1. Tildela kommunale husvære (utleigebustader, service- /omsorgsbustader og bustader for psykisk utviklingshemma). 2. Underteikna avtalar, kontrakter m.m. som er godkjende i folkevalde organ, elles i andre tilfelle der rådmannen i medhald av andre reglar har fullmakt. Ordføraren skal likevel underteikna avtalar og skøyte som skal tinglysast. 3. Vika prioritet for kommunale lån inklusive lån til vidare utlån dersom slik prioritetsvik ikkje vil medføra særleg tapsrisiko for heradet. 4. Ta ut stevning for forliksråd/heradsrett der dette er nødvendig for inndriving av ubetalte krav i samband med tomtesal, husleiger, andre leiger og andre krav fastsett av kompetent organ i heradet (gjeld krav som ikkje er sikra med pant i fast eigedom eller med heimel i lov). 5. Utleige av kommunale lokale, bygg og anlegg ved enkelthøve. 6. Saker av teknisk/fagleg karakter, bl.a. godkjenna idrettsanlegg m.m. der det vert søkt om statstilskot/tippemidlar. 7. Rådmannen har tilvisingsmynde. 8. Fordela støtte til livssynssamfunn m.m. etter statlege reglar. Side 11 av 17

168 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde 9. Disponera midlar til kurs, utdanning m.m. innanfor budsjettet og elles i samsvar med vedtekne reglar og prioriterte opplæringsplanar e.l. 10. Gje tilskot på inntil kr frå budsjettposten allmenne kulturmidlar i saker som må handsamast raskt (hastesaker). 11. Inngå avtaler og setja vilkår i samband med kjøp av varer og tenester innanfor budsjettet. 12. Velja tilbod på bygg- og anleggsprosjekt innanfor budsjettet og underteikna avtalar/ inngå kontrakter om slike prosjekt. 13. Plassera fondsmidlar, legatmidlar og likvide midlar i bank eller anna kredittføretak på best mogeleg vilkår. 14. Velja hovudbanksamband og inngå avtale om dette. 15. Ta opp lån og godkjenna endelege lånevilkår, også å binda renta, for lån som heradsstyret har vedteke å ta opp som del av årsbudsjettet eller i eige vedtak. Vidare til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å slå saman løpande lån innanfor dei vilkåra for avdrag som har vore vedteke då lånet vart teke opp første gong. 16. Tildela kommunale tomter til bustad- og næringsføremål der pris og andre salsvilkår m.m. er fastsette av heradsstyret. 17. Avgjera søknader om godkjenning av brukarar av transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. 18. Fatta vedtak om inntak av pasientar/brukarar i pleie- og omsorgstenesta 19. Tildela lån og tilskot frå Husbanken etter gjeldande reglar/ retningslinjer. 6.3 Delegering i medhald av kommunelova i saker etter særlover: I medhald av kommunelova 23 nr. 4 har rådmannen det administrative ansvaret og avgjerdsmynde etter følgjande særlover i følgjande saker som ikkje er av prinsipiell karakter: Straffelova av 22. mai 1902: 79, 5. ledd: Melda brot på straffelova til politiet og be om gransking, påtale og straff i saker som er undergitt offentleg påtale Straffeprosesslova av 22. mai 1981: Kap. 29: Setja fram krav om erstatning frå skadevaldar i saker som er undergitt offentleg påtale Plan- og bygningslova av 27. juni 2008: 12 4: Avgjera søknad om utviding av frist for gjennomføring av privat reg.plan 12 8: Gjennomføra vedtak om oppstaring av reguleringsplanarbeid 12 14: Vedta små endringar i reguleringsplan Kap : Byggesakshandsaming, tilsyn, kontroll, oppfølging av lovbrot m.m. Side 12 av 17

169 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde Forureiningslova av 13. mars 1981: Kap. 2 Gje pålegg om å gjera tiltak etter 7, 4. ledd i samband med forureining Kap. 3 Gje løyve til tiltak i saker som ikkje er prinsipielle etter 11, 12, 16, 18, 20 Kap. 4 Godkjenna avlaupsanlegg, bl.a. i høve til forskrift om utslepp til separate avlaupsanlegg av 8. juli 1992 Kap. 5 Gje pålegg om opprydding etter 37 Kap. 9 Syta for å setja i verk pålagde tiltak som ikkje er etterkomne etter 74 Serveringslova av 13. juni 1997: 3: Tildela serveringsløyve m.m. i samsvar med dei krava som lova fastset Husleigelova av 26. mars 1999: Rådmannen har fullmakt til å opptre på heradet sine vegner som huseigar etter lova Opplæringslova av 17. juli 1998: 14 3: Føra tilsyn med heimeopplæring Kap. 2: Ta stilling i elevsaker som er av ikkje prinsipiell karakter 4 A 1: Tildela ressursar til grunnskuleopplæring for vaksne 4 A 2: Tildela ressursar til spesialundervisning for vaksne Kap. 5: Tildela ressursar til spesialundervisning innanfor fastsett budsjettramme Barnehagelova av 17. juni 2005: 10 og 11: Godkjenna lokale til barnehagedrift og familiebarnehagar 12: Opptak av barn i barnehagane i samsvar med reglar vedtekne av heradsstyret 17 og 18: Gje dispensasjon frå utdanningskrava etter lova Lov om film og videogram av 15. mai 1987: 2, 1. ledd Gje løyve til framsyning av film og videogram etter lova Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985 Faglege oppgåver/mynde som ikkje er av prinsipiell karakter så langt dette ikkje er i strid med forskrift eller dette delegasjonsreglement. Alkohollova av 2. juni 1961 m/forskriter: 4-2, 3. ledd Gje løyve til at eit gitt skjenkeløyve for eit enkelt høve kan utvidast til også å gjelda utanfor skjenkestaden. 4-4, 2. ledd Gjera unntak frå vedtekne tidsinnskrenkingar for skjenking av alkoholhaldige drikkar ved enkelthøve. 4-5 Disponera heradet sitt ambulerande skjenkeløyve. Rådmannen får vidare fullmakt til å engasjera kontrollør til å føra kontroll med sal/skjenking av alkoholhaldig drikk, og til å avgjera kurante einskildsaker så langt lova gjev høve til det, bl.a. godkjenna ny skjenkestyrar i valperioden Barnevernlova av 17. juli 1992: 2-1, 4. ledd Utøva den mynde som administrasjonen er tillagd etter lova. I medhald av heradsstyrevedtak i sak 63/08 har rådmannen i heradet vidaredelegert tillagd mynde etter barnevernslova til rådmannen i Odda kommune Side 13 av 17

170 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde Lov om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltninga (NAV) av 18. desember 2009: 3: Utøva den mynde og utføra dei oppgåvene etter denne lova som ikkje er lagde til eit statleg organ Barnelova av 8. april 1981: 41 og 43 Medverka til tiltak m.v. Smittevernlova av 5. august 1994: 7 1: Ivareta heradet sine oppgåver (førebygging m.m.) 7 2: Kommunelegen sine oppgåver Forskrift om miljøretta helsevern av 25. april 2003: 4: Ivareta heradet sine oppgåver etter forskrifta Drikkevatnforskrifta av 4. desember 2001: Rådmannen er delegert heradet si avgjerdsmynde etter forskrifta Instruks for kommunalt tilsyn med forbyggings- og flaumsikringsanlegg utført med tilskot eller løyving over NVE sitt budsjett: Rådmannen har ansvaret for heradet sitt tilsyn etter denne instruksen. Sivilbeskyttelseslova av 25. juni 2010: 12: Generelle plikter etter lova 13: Anskaffing, lagring og vedlikehald av sivilforsvaret sitt materiell Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) av 17. juni 2005 Avgjerdsmynde i kurante saker. Rådmannen kan vidaredelegera avgjerdsmynde til rådmannen i Eidfjord kommune i samsvar med heradsstyrevedtak i sak 010/2011. Eigarseksjonslova av 23. mai 1997: Kap. I, II, IX: Rådmannen utøver heradet si mynde etter lova (med unnatak for fastsetjing av gebyr etter 7). Jordlova av 12. mai 1995: 3 og 18: Forskrift om tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, unnateke kap. 3 8: Handsama saker om driveplikt 8a: Handsama saker om fritak frå driveplikt 9 og 12: Omdisponering og frådeling av enkelttomter, ikkje over 2 dekar, som det ikkje er bygd på 9 og 12: Omdisponering og frådeling av areal som grensar til, og skal leggast til, tidlegare frådelt tomt med eller utan bygningar, inntil tomt og tilleggstomt tilsaman er 2 dekar 9: Omdisponering av dyrka jord til skogsmark for areal ikkje over 5 daa. Saker der konsesjonskravet for bruk fell vekk grunna omdisponering av areal, skal handsamast av heradsstyret 12: Frådeling av tomter ikkje over 2 dekar som det er bygd på. Unnateke frå dette er våningshus, kårhus og driftsbygningar Rådmannen får vidare delegert heradet si mynde etter forskrifter gjevne med heimel i lova. Side 14 av 17

171 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde Skogbrukslova av 27. mai 2005: 5, 3. ledd: Rådmannen vert gjeve fullmakt til å gje påbod om skogregistreringar, utarbeiding av skogbruksplan mv. 6, 3. ledd: Rådmannen vert gjeve fullmakt til å gje påbod om forynging og stell av skog. 6, 4. ledd: rådmannen vert gjeve fullmakt til å nekte skogeigar å plante i skoglause område, skifte treslag mv. og å setje vilkår i slike høve. 8, 2. ledd: Rådmannen vert gjeve fullmakt til å nekte hogst eller setje vilkår for korleis hogst skal gjennomførast. 10: Rådmannen vert gjeve fullmakt til å gje påbod om tiltak for å rette opp uheldig skogbehandling. Fullmakta gjeld og mynde til å utføra tiltaka for skogeigaren si rekning. 11, 3. ledd: Rådmannen skal syta for at skogeigar vert gjort kjend med verneskogvedtak og reglane for slikt vedtak. 20: Rådmannen vert gjeve fullmakt til å ivareta heradet sitt ansvar for tilsyn, kontroll og rapportering. Rådmannen får vidare delegert heradet si mynde etter forskrifter gjevne med heimel i skogbrukslova og godkjenna planar for bygging av mindre skogsvegar og bruka rentemidlar frå skogavgiftsfondet i samsvar med budsjett. Andre kurante saker der avgjerdsmynde etter lova er lagt til heradet, herunder fråsegner i saker som må reknast som å vera av ikkje prinsipiell karakter. Konsesjonslova av 28. november 2003: 5, 1. ledd Forlenging av frist for vidaresal nr 5, 3. punkt. 6 Fullmakt til å gje dispensasjon i mindre saker, inntil eitt års utsetjing 13, Pålegg om å søkja konsesjon. Frist for panthavar til å bringa tvangsbruk som 2. og 3. ledd: er i strid med 3, andre ledd til opphøyr eller frist for ervervar til å syta for omgjering av overdraging eller overdraging til nokon som kan få eller ikkje treng konsesjon 20, 1. ledd: Gjera unntak frå hogstforbodet Rådmannen har vidare delegert heradet sitt mynde etter forskrifter gjevne med heimel i lova. Forpaktingslova av 25. juni : Rådmannen har mynde til å godkjenna forpaktingsavtalar etter lova Grannelova av 16. juni 1961: Rådmannen har fullmakt til å opptre på vegner av heradet i nabotilhøve som lova regulerer Motorferdslelova av 10. juni 1977 m/forskrifter: 6 Fullmakt til å gje løyve ved særlege høve Rådmannen får vidare fullmakt til å gje løyve til bruk av snøscooter etter 5 i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, fastsett av Miljøverndep Side 15 av 17

172 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde Veglova av 21. juni , 11 Ansvar for drift og dagleg leiing av kommunale vegar Kap. V Gjera vedtak i samband med plassering av byggverk, avkøyrsle, reklameskilt m.m. i høve til kommunale vegar Kap. VI Gjera vedtak om strakstiltak (eigedomsinngrep) etter 51 og utferda dokument som viser kva rett som er avtala Kap. VIII Vedtaktsmynde i samband med ymse føresegner Vegtrafikklova av 18. juni 1965: 5 Mynde til å utføra skilting og oppmerking, jf. skiltforskriftene 21 og 22 Viltlova av 22. mai 1981: 48: Forvaltning av viltfondet og heradet sin eigedomsrett Forskrifter med heimel i viltlova: FOR nr. 349: Forskrift om innfanging og innsamling av vilt for vitenskaplige eller andre særlege føremål vert delegert til rådmannen. FOR nr. 314: Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Forskrifta er delegert til rådmannen. Forskrifta som gjeld hjortevilt er ny, sjå under. Gamal forskrift vil gjelda for bestandsplanar o.l som er vedtekne i forskrifta av Det som gjeld bever vil gjelda til ny forskrift vert vedteke. FOR nr. 134: Forskrift om forvaltning av hjortevilt: 9: Fråvik frå minsteareal 10: Krav til valdet 11: Søknad om godkjenning av vald 13: Godkjenning av vald 16: Godkjenning av bestandsplanområde 17: Vald og bestandsplanområde over kommune- og fylkesgrenser, regionalt samarbeid. 18: Fellingsavtalens gyldigheit 19: Bestandsplan for elg og hjort 23: Kvotefri jakt på rådyr 24: Hjorteviltregisteret 25: Rapportplikt FOR nr. 313: Forskrift om utøving av jakt, felling og fangst: Forskrifta vert delegert til rådmannen. FOR nr. 537: Forskrift om kommunale viltfornd og fellingsavgift for elg og hjort: Forskrifta vert delegert til PRU. (Erstattar FOR nr. 520) FOR nr. 357: Forskrift om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegna område, og om jakt på oppdretta utsett vilt Forskrifta vert delegert til rådmannen. FOR nr. 1000: Forskrift om felling av viltartar som gjer skade eller vesentleg reduserar andre viltartar sin reproduksjon. Forskrifta vert delegert til rådmannen. FOR nr. 242: Forskrift om forvaltning av rovvilt Forskrifta vert delegert til rådmannen. FOR nr. 413: Forskrift om ivaretaking av dødt vilt Forskrifta vert delegert til rådmannen. Side 16 av 17

173 Ullensvang herad Reglement for avgjerdsmynde og delegering av avgjerdsmynde Lakse- og innlandsfiskelova av 15. mai 1992: 15 Merking og vedlikehald i samband med fredningssonar. 23 Leggja best mogeleg til rette for ålmenta til tilgang til fiske. 25 Yta fagleg bistand ved driftsplanlegging. Gje pålegg om sams forvaltning av ein fiskebestand der heradet finn det naudsynt/føremålsteneleg. 30 Dispensera frå forskrift om fiskeavgift i samband med organisert undervisning og/eller behandling. 31 Ta stilling til spørsmålet om spørsmålet for grenser for fiskerettar (avgjerda skal vera administrativ). Friluftslova av 28. juni 1957: 20: Gje uttale om tvilsspørsmål 24: Følgja opp aktuelle tiltak etter lova, herunder kunngjering av vedtak Naturmangfaldslova av 19. juni 2009: 18: Anna uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter lova 54: Meldeplikt for skogbrukstiltak 55: Meldeplikt for jordbrukstiltak 56: Kunngjering, klage og rapportering Kap. IX: Handheving og sanksjonar i medhald av lova Lov om hundehald av 4. juli 2003 og lokal forskrift av : Fullmakt til å gjera unntak frå sikringsreglane i 6 i lokal forskrift om hundehald Gjeldsordningslova av 17. juli 1992: Fullmakt til å ta stilling til aktuelle spørsmål i gjeldsordningssaker etter lova Gravferdslova av 7. juni 1996: 9: Diverse spørsmål i samband med gravferd Brann- og eksplosjonsvernlova av 14. juni 2002: Heradet si mynde etter lova med tilhøyrande forskrifter er delegert til rådmannen. Rådmannen har delegert vidare nemnde mynde til brannsjefen. Ullensvang herad har inngått avtale med Odda kommune om felles brannsjef. Side 17 av 17

174 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Heradsstyret Saksansv.: Hernes, Kjartan Arkiv: N Objekt: J.post id. 16/5170 Arkivsaknr 16/194-5 Val av jordskiftemeddommarar til jordskifteretten for perioden Endeleg vedtak i: Heradstyret Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Jordskiftelova og domstollova Saksutgreiing: Jordskiftelova 2 5 om utval av jordskiftemeddommarar lyder slik: I kvart jordskiftesokn skal det vere eit særskilt utval av jordskiftemeddommarar. Medlemmene i utvalet skal vere kunnige i saker som jordskifteretten i jordskiftesoknet til vanleg har. Jordskifterettsleiaren fastset kor mange jordskiftemeddommarar som skal utpeikast, slik at ein kan rekne med at kvart medlem kan gjere teneste i ei sak i valperioden. Utvalet skal utpeikast etter reglane i domstolloven om val av meddommarar. Jordskifterettsleiaren fastset kor mange det skal vere i utvalet for kvar kommune. Alle kommunar i jordskiftesoknet skal peike ut minst éin medlem av kvart kjønn til utvalet, og alltid like mange av kvart kjønn. Lagrettemedlemmer, meddommarar og skjønnsmedlemmer er ikkje fritekne for val til utvalet av jordskiftemeddommarar. For inneverande valperiode har heradsstyret valt følgjande personar til jordskiftemeddommarar i Indre Hordaland Jordskifterett: 1. Helga Opedal, Lofthus 7. Arne Lofthus, Lofthus 2. Torleiv Raunsgard, Kinsarvik 8. Hildegunn Espe, Hovland 3. Arne O. Lutro, Lofthus 9. Odd Inge Reinsnos, Utne 4. Ola B. Hus, Kinsarvik 10. Anna Aakre Kråkevik, Nå 5. Torgeir T. Alvsåker, Utne 11. Steinar Langesæter, Grimo 6. Knut Djønne, Vallavik 12. Sjur Oppedal, Kinsarvik Indre Hordaland Jordskifterett har i brev av til kommunane i Indre Hordaland Jordskiftesokn bede om at kvar kommune vel jordskiftemeddommarar til jordskifteretten for

175 valperioden Ullensvang herad skal velja 8 meddommarar, dvs. 4 kvinner og 4 menn. Dette er 4 færre meddommarar enn ved valperioden Det vert elles vist til brevet frå Jordskifteretten, sjå vedlegg. Det vert også vist til vedlagt brev av m/tilhøyrande notat frå Domstoladministrasjonen der det er gjort nærare greie for kva reglar og krav som gjeld ved val av meddommarar til dei ulike rettsorgana. Etter domstollova 68 skal formannskapet (valnemnda) sitt framlegg til val av jordskiftemeddommarar leggjast ut til offentleg ettersyn i minst to veker. Saka vert deretter handsama på nytt i formannskapet før heradsstyret til slutt gjer endeleg val av jordskiftemeddommarar frå Ullensvang til Indre Hordaland jordskifterett for valperioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak Formannskapet Framlegg frå formannskapet: "Jordskiftedommarar til jordskifteretten for perioden : Eva Aga Baas Ragnhild Reisæter Torleiv Rausgard Arne Lutro Arne Lofthus Helga Opedal Hildegunn Espe Odd Inge Reinsnos" Røysting: Framlegg frå formannskapet vart samrøystes vedteke. fsk- 32/2016 Vedtak: Jordskiftedommarar til jordskifteretten for perioden : 1. Eva Aga Baas, Aga 2. Ragnhild Reisæter, Reisæter 3. Torleiv Raunsgard, Kinsarvik 4. Arne O. Lutro, Lofthus 5. Arne Lofthus, Lofthus 6. Helga Opedal, Lofthus 7. Hildegunn Espe, Hovland 8. Odd Inge Reinsnos, Utne Vidare handsaming av saka: Formannskapet (valnemnda) sitt framlegg i møtet om val av jordskiftemeddommarar har vore lagt ut til offentleg ettersyn i minst to veker. Det har så langt kome inn ein merknad frå Eva Aga Baas, som ikkje ønskjer å stå som jordskiftemeddommar i komande valperiode. Saka vert med dette handsama på nytt i formannskapet før heradsstyret i møte gjer endeleg vedtak om val av jordskiftemeddommarar frå Ullensvang til Indre Hordaland jordskifterett for valperioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak.

176

177 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Eldrerådet /2016 Heradsstyret Saksansv.: Steigedal, Magnus Arkiv: N Objekt: Vedtektsendringar Legat J.post id. 16/5106 Arkivsaknr 16/523-3 Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Vedtekter Helleland og Ystanes legat Vedtekter Ullensvang Sosiallegat Endeleg vedtak i: Heradsstyret Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Lov om stiftelser (stiftelesesloven). Saksutgreiing: Lotteri- og stiftelsestilsynet ber om at stiftingane fremjar søknad om vedtektsendring, der tal styremedlemer eller lågaste og høgaste tal styremedlemer er tatt inn i nye vedtekter. Vedtekter i ny form som følgjer lovens krav leggjast fram til godkjenning. Økonomiske konsekvensar: Ingen Administrative konsekvensar: Ingen Vurdering: Vedtektsendring må gjerast for å vera i tråd med stiftelseslova sine føresegner. Teksten i dei tidlegare vedtektene/statuttane er omarbeida i nye punkt ( ). Punkt om tal styremedlemmer vert tatt med i vedtektene under 4.

178 Rådmannen sitt framlegg: Heradstyret vedtek endringar i vedtektene.

179 1 Namn Stiftinga sitt namn er Helleland og Ystanes legat til bate for dei eldre på Bråvolltunet. 2 Formål Stiftinga sitt formål er: legatet skal vera til bate for dei gamle, til ein særs hyggekveld eller noko anna som kan vera til hugnad for dei gamle. 3 Grunnkapital Legatmidlane er delt i ein grunnkapital som skal vera urørleg, og fri kapital som kan disponerast. 1/10 av avkastinga skal kvart år leggjast til grunnkapitalen i det rekneskapsåret avkastinga gjeld, resten vert lagt til den frie kapitalen og kan disponerast i samsvar med 2 seinare år utan tidsavgrensing. Grunnkapitalen pr. 1.januar 2016 var kr ,18 4 Styret Formannskapet i Ullensvang herad er styre for legatet, og består av 9 medlemmer. Styret vert vald for 4 år - ved kvart kommuneval. Ordførar er leiar av styret. Styret skal sørgja for at stiftinga sitt formål vert ivareteke, og at utdelingar skjer i samsvar med 2. Styret skal sjå til at rekneskap og forvaltinga av kapitalen skal gjerast på best mogleg måte innanfor dei krav til tryggleik som er fastsett i lover og føresegner som gjeld for offentlege stiftingar. Styret kan gje fullmakt til administrasjonen i heradet til å ta på seg plassering av kapitalen. Ullensvang herad fører rekneskapen for legatet. 5 Styret si saksbehandling Styret handsamar årleg rekneskap, noter og årsmelding for legatet. 6 Revisor Rekneskapen skal reviderast av den kommunale revisjonen, og godkjennast av styret og fylkesmannen. 7 Endring av vedtekter Vedtektene kan endrast av heradstyret etter at styret for legatet har gitt fråsegn.

180 1 Namn Stiftinga sitt namn er Ullensvang Sosiallegat. 2 Formål Stiftinga sitt formål er: Stønad/hjelp på sosialt grunnlag til folk som bur i Ullensvang herad. Det kan og ytast stønad til velferdstiltak for eldre og/eller sjuke folk. 3 Grunnkapital Legatmidlane er delt i ein grunnkapital som skal vera urørleg, og fri kapital som som kan disponerast. 1/10 av avkastinga skal kvart år leggjast til grunnkapitalen i det rekneskapsåret avkastinga gjeld, resten vert lagt til den frie kapitalen og kan disponerast i samsvar med 2 seinare år utan tidsavgrensing. Grunnkapitalen pr. 1.januar var kr Grunnkapitalen pr. 1.januar 2016 var kr Styret Formannskapet i Ullensvang herad er styre for legatet, og består av 9 medlemmer. Styret vert vald for 4 år - ved kvart kommuneval. Ordførar er leiar av styret. Styret skal sørgja for at stiftinga sitt formål vert ivareteke, og at utdelingar skjer i samsvar med 2. Styret skal sjå til at rekneskap og forvaltinga av kapitalen skal gjerast på best mogleg måte innanfor dei krav til tryggleik som er fastsett i lover og føresegner som gjeld for offentlege stiftingar. Styret kan gje fullmakt til administrasjonen i heradet til å ta på seg plassering av kapitalen. Ullensvang herad fører rekneskapen for legatet. 5 Styret si saksbehandling Til vanleg skal det kvart år gjerast kjent at det kan gjevast tilskot av legatet. Styret fastset tidsfristar og innhald i lysinga m.v. 6 Revisor Rekneskapen skal reviderast av den kommunale revisjonen, og godkjennast av styret og fylkesmannen. 7 Endring av vedtekter Vedtektene kan endrast av heradstyret etter at styret for legatet har gitt fråsegn.

181 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Eldrerådet /2016 Råd for funksjonshemma /2016 Ungdomsrådet /2016 Heradsstyret Saksansv.: Steigedal, Magnus Arkiv: N Objekt: Årsmelding og rekneskap 2015 J.post id. 16/5027 Arkivsaknr 15/ Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Årsrekneskapen for Årsmelding 2015 _ Ullensvang herad Revisjonsmelding Ullensvang herad Årsoppgjørsbrev Ullensvang Herad Partsbrev - Årsrekneskap 2015 for Ullensvang herad - Uttale frå kontrollutvalet Uttale årsrekneskap Endeleg vedtak i: Heradsstyret Saksutgreiing: Årsmelding og rekneskap for 2015 vert lagt fram for godkjenning. Uttale frå kontrollutvalet, revisjonsmelding og årsoppgjørsbrev frå revisjon vert og lagt fram. Rådmannen sitt framlegg: Heradsstyret godkjenner årsmelding og rekneskap for Overskotet på kr skal overførast til det generelle reservefondet.

182 UllensvangHerad Årsrekneskap2015

183 1 Innhold Årsrekneskapen Oversyn Driftsrekneskap Rekneskapsskjema1A Rekneskapsskjema1B Balanse Investeringsrekneskap Investeringar Skjema2A Investeringar Skjema2B Noter Andretabellarog notat ÅrsmeldingNæringsfondet Sjølvkostberekning Oversynoverlånegjeld Budsjettendringar Ansvarsområder,avvikmot budsjett

184 Årsrekneskapen Oversyn 2015 Årsrekneskapen oversyn 2015 Driftsrekneskapen,resultat Rekneskapenfor 2015har eit netto driftsresultatpå 5,2 millionartilsvarande1,5%av driftsinntektene.dette er høgareennullensvangheradsitt eigemål om 1,0%.Fråsentralthaldheiter det at ein kommunebør ha eit resultat somer mellom1-2%. Etter avsetjingog bruk avfond, har rekneskapeneit udisponertresultatpå 2,8millionar. Budsjettetfor 2015haddeein negativbudsjettbalanse,med negativtnetto driftsresultatpå 4,2 millionar saldertmed bruk avreservefondetpå 4 millionar.rekneskapsres ultatet for 2015er betre ennbådebudsjettetog det somhar vore meldt i kvartalsrapportane.einhar i fleir år hatt fokuspå innsparingarog utnytting av ressursarog tilskot i dei ulike einingane.dette har medverkatil at det går betre enn bereknapå fleire område. Reknai høveendrabudsjettkandet betra netto driftsresultatetpå i underkantav 9 millionarspesifiserast somvist i tabellennedanfor: Merinntekt Mindreinntekt Mindreforbruk Meirforbruk Einingane * Skatt og rammetilskot Kraftinntekter Eigedomsskatt Finansinntekter og kostnader Reservepostar - - Tilskot/refusjonar - - Totalt Netto differanse mot budsjett Einingane Sjukelønsrefusjonar på 11,6 millionar bidreg til overskot oss einingane, nytta vikarar m. meir utgjer ca 9 millionar. Pensjonskostnadane bidreg med 3,5 millionar i betre nettoresultat hjå einingane Fleireavavvikahar tidlegarevore rapportert til formannsskapog heradsstyre.eininganehar stort sett gjort det betre enntidlegaremeldt i kvartalsrapportane.innanfleire budsjettområdeskuldastavvikatilhøveutanfor direkte kontroll, og prognosari budsjettetsomhar vist seg å verafeil. Dømepå mindreforbruker over i innspartelønskostnadarinnanadministrasjon,1 million i meirinntekt på opphaldi institusjonog 1,5millionari meirinntekt somkjem frå flyktningtilskot. Det har vore vakantestillingarsomikkjehar vært fylt over lengreperiodar.heradethar òg meir i refusjonargrunna sjukdomog fødselenn det me brukarpå vikararog liknande.førstog fremst grunnavanskarmed å få kvalifiserte personelltil kortarevikariat. Ytterlegaredetaljarom kvart kommunalområde/einingfylgjer i årsmeldingane. 2

185 Driftsinntekter Fordelingaavinntektenetil heradetvisasti diagrammetunder,nærmareforklaringpå einskilde element følgjeri avsnittaunder. Skatt påinntekt og formue 6 % 4 % 3 % 2 % 21 % Rammetilskot Andresals-og leigeinntekter 13 % Overføringarmed kravtil motytelse Andrestatlegeoverføringar 15 % 36 % Brukarbetalingar Eigedomsskatt Andredirekte ogindirekte skattar Frieinntekter Heradetfekk i ,4millionar i frie inntekter (skattog rammetilskot)somer 0,9millionarmeir ennreknamed i budsjettet.skattpå formue og inntekt inklusivenaturressursskatt,sominngåri dei frie inntektene,vart 74 millionar somer ein aukei på1,9%i høve2014. Kraftinntekter Kraftinntekteneer del avandresalsog leigeinntekter i heradet. For2015visarkraftinntekteneei mindreinntektpå 0,3millionari høvebudsjett Budsjett Sal av kraft Overføring tyssefaldene Straum eigne bygg Inntekter Kjøp av kraft Andre utgifter Utgifter Totalt Salgspris, øre 36,6 32,5 31,6 26,3 25,0 25,5 Inntektenefrå kraft har falt jamt frå 2011,totalt ein nedgangfrå kraftrelaterte inntekter på 16 millionar sidan2011 grunnafall i kraftprisane.kraftinntektenehar vert nytta i drifta. Såleishar ein 16 millionarmindre i driftsbudsjetti dagsamanliknamed i 2011,berre reknai lågarekraftinntekter. Volumethar dei sisteåravært uendrapå totalt 133GWHder 75,7GWHer knytt til konsesjonskraftog 57,3 GWHer knytt til heimfallskraft. Ullensvangheradsstyrehar vedtekestrategifor salav konsesjonskrafta.heradetprissikrarkonsesjonskrafta, og ved utgangenav2014var all konsesjonskraftfor 2015prissikra.Heimfallskraftahar blitt selt på kontrakt og løpandepå spotmarknadeni 2015.Det er her me har merkaprisfallet mest.til dømesvar prisenpå spotmarknadeni mars %høgareenntilsvarandemånadi 2015.Formeir detaljarom strategienog utsiktenefor kraft visarme til eigen heradsstyresakom strategifor kraft somvert handsamai HST Finansinntekter I høvebudsjetteter det ei netto innsparingpå 1 million på finansinntekterog kostnader.lånerentenepå heradet sineflytandelån har gått nedtil 1,65%i Heradethar i 2015ei høgarerenteavkastningpå inneståandemidlar enn rentekostnadenpå lån med ca.0,25%. 3

186 Samstundeshar heradetfått ei avkastningpå 0,7millionar på midlar plasserti fond og obligasjonarsom det ikkje vert budsjettert med. Einhar ikkjebudsjettert med usikrefinansinntektersomdel av drifta. Lånerentai kommunalbankenhar endrasegfrå 2%til 1,65%i løpet av året. Heradetsi lånemassepr er på totalt 184millionartil ordinæreog sjølvfinansierandetiltak. Forytterlegaredetaljarvert det vist til eigesakom finansforvaltningai Heradsstyret9.mai Eigedomsskatt Heradethar innført eigedomsskattpå all eigedomfrå og med rekneskapsåret2014.tidlegareår haddeheradet berre eigedomsskattpåverkog bruk. Heradethadde totalt inntekter på 11,45millionar frå eigedomsskatti 2015fordelt med ca.50%på Bustad og fritidsbustad(sats:3 promille)ogresterande50%på Verkog bruk og annanæring(sats:7 promille). Tilskot frå staten til ressurskrevjandebrukarar Tilskoter bereknatil kr 3,9millionarfor 2015,mot budsjettert 3,7 millionar.reeltutbetalt tilskot for 2015var 3,73 millionar. Sidan2008er dei årlegeinntektenefor ressurskrevjandebrukararbereknai sambandmed årsoppgjeretog inntektsført.tilsvarandeinnbetalingfrå statenkjem i påfølgandeår. Utreknainntekter og faktiskeinntekter førast mot ein balansepost Mva-kompensasjon Heradetfekk i 20157,4i kompensasjonfor driftsdelen, mot budsjettert5,9 millionar.foråret før var talet 7,4 millionar.kompensasjoneninngåri eininganesinerekneskap. Forinvesteringsdelenhar heradetmotteke 3,5mill. mot budsjettert 3,7 mill. Driftsutgifter Heradetdriv ei tenesteytandeverksemdder løn og sosialekostnadarutgjer storedelarav kostnaden.ved utgangen av 2015har heradetca.330årsverk.i tilleggkjøper heradetvarerog tenesterog bidregmed overføringarog tilskot til samfunnet.diagrammetunderviserfordelingaav driftsutgifter i Delenav løns-og sosialeutgifter i forhold til totale kostnadarpå 62%liggom lagpå det samesomlandetelles(60%-65%): Pensjonskostnadar I samsvarmed rekneskapsforskriftener langsiktigepensjonskostnaderført i stadenfor betalte utgifter til pensjonspremie.skilnaden premieavviket gjevfor 2015aukakostnadi driftsrekneskapenmed 4,1 millionar. Oppsamlaavvikfrå tidlegareår skalførastattendeover 7 år. Oppsamlaavviksomskaldekkastopp er no på 17 millionar.deisamlapensjonskostnadanefor året er 22,9mill somer om lag3,5millionar mindreenn budsjettert. Arbeidsgjevaravgiftpå 10,6%er medreknai tala. 4

187 Investeringsrekneskapen Investeringsrekneskapenviserei samlanetto utgift på 27,6millionarmedreknamellomanna.utlån, eigenkapitalinnskoti KLPog fondsavsetjingar.investeringari nybyggog nyanleggutgjer 27,6millionar, mot budsjettert 27 millionar.fleiremindre prosjekthar blitt ferdigstilt og nokrestørreprosjekter under arbeidi 2015.Til samanhar det vore bokført utgifter på 30 småog store prosjekt. Somfinansieringavinvesteringarer det nytta lån på27,2millionarog kapitalinntekter/ fond utgjer restfinansieringi nybyggog anlegg.avdet er det nytta 4,5millionar avlån til forskoteringav idrettsanleggfor Fjordahallen. Foreinskildprosjektvert det vist til framtidig sak for heradsstyretseinarei 2016om byggjerekneskap, og detaljerte lister i rekneskapen.investeringsrekneskapener gjort opp i balansevedå omfordelalånemidlarmellom prosjekta. Eventueltmanglandefinansieringavprosjektvert handsamai sambandmed budsjettet. Fondsmidlar Medreknagåvefondog andrebundnefond men utanomunytta lånemidlaravstartlångjennomhusbanken har dei samlafondsmidlanegjennomåret aukamed8,5millionar til 65 millionar.reservefondaer no på 19,4 millionar.i budsjettetfor 2016er det føresettå bruka6 millionarfrå reservefondatil drift. Mindreforbruketi rekneskapenfor 2015er på 2,8millionarog vert disponerastavheradsstyret,budsjettvedtaketslåri utgangspunktetfast at eit eventueltoverskotskalsetjastavtil fond. Disponeringavil leggjastfram someigevedtaki forbindelsemed årsmeldingog rekneskapleggjastfram for heradsstyret. Lånegjelda Det er i 2015teke opp nyelån til ordinæretiltak med 16,5millionarog til sjølvkostområdamed 5 millionar.det er betalt avdragmed 7,9 millionar.i tillegger det kostnadsførtog satt av 0,5mill til avdragfor å dekkaopp pliktig minsteavdragetter kommunelova 50nr. 7a. Lånegjeldahar aukatil 184millionarsomutgjer 51,8 %av heradetsineinntekter (48,9%i 2014).Heradet har avtale om bundenrente på fire lån, tilsvarande26,2millionareller 16,0%av lånesaldovedårsskiftet. Avlånemidlanevar kr 16 millionarunytta pr Deiunytta lånemidlaneer knytt opp imot budsjettert prosjekt,sjølvfinansierandetiltak og forskottering av spelemidlar. Unytta lånemidlarer knytt til aktiveprosjektogein forventar å brukadei i løpet av 2016/2017. Sjølvkost(feiing, vatn, avløpog slamtøming) Det har dei sisteåravært ein aukei avgiftenepå vatn og avløpgrunnanegativtdriftsresultatover fleire år somhar ført til at ein må hentainn etterslepavkostnadar. I 2015har vatn og avlaupgått med overskotpå totalt 0,3 millionar,nokosomfører til at heradethar ein positivsaldopå 0,1mill totalt på vatn og avløpmot negativsaldo0,3 millionari 2014.Framovervil ein prøvaå leggjaopp til ei drift somgjer at ein aukaravgiftenei takt med pris/lønsutviklinga.. Forfeiingog slamnyttar heradeteksternefirma til å utføra arbeidet.saldopå fond for feiinger i underkantav 0,7 millionarog 0,1millionar for slamvedårsskiftet. Sjølvkostberekningliggvedlagtrekneskapen. Likviditet Likviditetenhar vore godgjennomheileåret, i hovudsakp.g.a.fondsmidlarog unytta lån. Totalt har ein i gjennomsnitthatt 62 millionarpå driftskonti gjennomåret. Heradethar og 31,3millionarståandei obligasjonar,fond og aksjar. Avskrivingarog anleggsmidlar Ordinæreavskrivingarpå 12,5millionarer ført både i driftsrekneskapenog i balansen,men påverkarikkjenetto driftsresultateller rekneskapsresultatet. Aktiveringaveigedommarog andrevarigedriftsmidlar i balansener på 29,4millionari 2015.Bokførteverdiarfor eigedomarog andrevarigedriftsmidlarer totalt 281 millionar. 5

188 Internkontroll Ullensvangheradsitt finansreglementog økonomireglement leggføringarfor internkontrollenav det rekneskapsmessigearbeideti organisasjonen.rådma nenplanleggå revideraøkonomireglementetog finansreglementeti 2016.Av meir konkreterutinar kannemnastkontroll i andrehandav alle utbetalingar, og rutinar for tilvisingogattestering. Rådmannog økonomisjefhar i 2015arbeiddfor å få sterkarestyringav økonomieni heradetgenereltog budsjettet spesielt.mellom annahar tertialrapporteringai økonomireglementetvorte endratil kvartalsrapportering, og avvik vert fylgt tett opp gjennomåret. Me arbeidervidare i 2016,mellomannamed HMT handbok,rutinar for innkjøpog for prosjektstyring.sliketiltak skalleiatil betre internkontroll. Likestilling, diskriminering Heradetleggtilsvarandevekt på å etterlevaføremålet med diskrimeringslovai sambandmed rekruttering, tilsetjing, lønsfastsetjing,permisjonarog andreaktuellepersonalspørsmål.heradethar sålangt heller ikkjesett i verkeller planlagtsærskildetiltak for å fremja føremåletmed diskrimineringslova. 6

189 Driftsrekneskap 2015 Rekneskap 2015 Skjema 3 Rekneskap Endeleg budsjett Opphavleg budsjett Rekneskap Driftsinntekter Brukarbetalingar Andre sals- og leigeinntekter Overføringarmed krav til motytelse Rammetilskot Andre statlege overføringar Andre overføringar Skatt på inntekt og formue Eigedomsskatt Andre direkte og indirekte skattar Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varerog tenester som inngår i produksjon Kjøp av tenester som erstatter teneste produksjon Overføringar Avskrivningar Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdragpå utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragpå lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 1,5 % -1,3 % -1,3 % 2,5 % Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overførttil investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Kinsarvik,

190 Rekneskapsskjema 1A Rekneskap 2015 Skjema 1A Rekneskap Endeleg budsjett Opphavleg budsjett Rekneskap Skatt på inntekt og formue (utanom naturress.skatt) Ordinært rammetilskot Skatt på eigedom Andre direkte og indirekte skatter Andre generelle statstilskot Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjonarog andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragpå lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidlegare års meirforbruk Avsett til ubundne avsetjingar Avsett til bundne avsetjingar Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetjingar / reservefond Bruk av bundne avsetjingar Netto avsetninger Overførttil investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)

191 Rekneskapsskjema 1B Rekneskap 2015 Skjema 1B Rekneskap Endeleg budsjett Opphavleg budsjett Rekneskap Utgifter Inntekter Politisk Sum Utgifter Inntekter Felles administrasjon Sum Utgifter Inntekter Kultur og kyrkje Sum Utgifter Inntekter Teknisk Sum Utgifter Inntekter Sjølvkost Sum Utgifter Inntekter Helse og Velferd Sum Utgifter Inntekter Omsorgstenesta Sum Utgifter Inntekter Innvandrarsenteret Sum Utgifter Inntekter Oppvekst Sum Totalt utgifter einingane Totalt inntekter einingane Totalt einingane Totalt Finansområde (Kraft, pensjon m.meir) Overført sk jema 1A

192 Balanse Oversyn balanse Skjema 4 EIGA Anleggsmidlar Av dette: 0 0 Faste eigedomar og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidlar Utlån Aksjar og andelar Pensjonsmidlar Omløpsmidlar Av dette: 0 0 Kortsiktige fordringar Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjar og andelar 0 0 Sertifikat 0 0 Obligasjonar Kasse, postgiro, bankinnskot SUM EIGA EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Av dette: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Rekneskapsmessig mindreforbruk Rekneskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i inv.rekneskap 0 0 Udekka i inv.rekneskap 0 0 Kapitalkonto Endr. Rekn.prinsipp som påverkar AK drift Endr. Rekn.prinsipp som påverkar AK inv Langsiktig gjeld Av dette: Pensjonsplikter Ihendehavarobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Kortsiktig gjeld Av dette: Kassekredittlån 0 0 Anna kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 SUM EIGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Memoriakonto Av dette: Ubrukte lånemidler Ubrukte konserninterne lånemidlar 0 0 Andre memoriakonti Motkonto til memoriakontiane

193 Investeringsrekneskap 2015 Investeringsrekneskap 2015 Skjema 5 Rekneskap Budsjett Rekneskap Inntekter Sal av driftsmidlar og fast eigedom Andre salsinntekter Overføringarmed krav til motyting Kompensasjon for meirverdiavgift Statlege overføringar Andre overføringar Renteinntekter, utbyte og eigaruttak Sum inntekter Utgifter Lønsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varerog tenester som inngår i tenesteprod Kjøp av tenester som erstattar tenesteproduksjon Overføringar(i rekneskap post for mva) Renteutg., provisjonarog andre finansutgifter Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjonar Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjar og andelar Dekning av tidlegare års udekka Avsetjingar til ubundne investeringsfond Avsetjingar til bundne investeringsfond Avsetjingar til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjonar Finansieringsbehov Dekka slik : Bruk av lån Sal av aksjar og andelar Mottekne avdragpå utlån Overføringfrå driftsrekneskapen Bruk av tidlegare års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekka/udisonert Kinsarvik,

194 Investeringar Skjema 2A Investeringsrekneskap 2015 Skjema 2A Endeleg Opphavleg Rekneskap budsjett budsjett Rekneskap Investeringar i anleggsmidler Utlån og forskotteringer Kjøp av aksjer og andelar Avdrag på lån Dekning av tidligare års udekka Avsetningar Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter frå sal av anleggsmidler Tilskot til investeringar Kompensasjon for meirverdiavgift Mottekne avdragpå utlån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overførtfrå driftsregnskapet Bruk av tidligare års udisponert Bruk av avsetningar Sum finansiering Udekka/udisponert Investeringar Skjema 2B ENKELTPROSJEKT MED FINANSIERING. Skjema 2B Refusjon Nr. Namn Brukt (hjelpekolonne) Driftsmidlar Andre fond Kapitali nntekter Lån Kapitalfond Tilskot SUM 2991 Bil; bildelering (helse) , , , Bil Teknisk , , , Bil innvandrarsenteret , , , RPV , , , Straumtavler , , , Bygdebok; Trykking , , , Kinsarvik Barnehage, Nybygg , , , Opedal Skule, uteområde , , , Hauso skule; ventilasjon varme , , , Sekse barnehage; inventar 6 707, , , Sekse Barnehage (Uteområde) , , , Sekse Barnehage (Ventilasjon) , , , Bråvolltunet, aggregat , , , Komm bustader, husbanken , , , Universiell utforming , , , Prosjektering asylmottak (ikkje realisert) , , , Sjursledvegen; utbetring ,31 R , , Bakkatun; Utbetring 8 606,26 R 8 606, , Legesenter; kjellar , , , Ras og flaum; generell 4 695, , , Rassikring, Måge , , , Kommunale bustader, radontiltak , , , Aga badeanlegg , , , Kyrkje tak, Utne , , , Fleirbrukshall ; Kinsarvik , , , , Eigenkapitaltilskot, KLP , , , Sal av Sekse Barnehage ,75 K , , , , , , , , , Vassverk, Kinsarvik , , , Vassverk, Bru Kinso , , , Vassverk, Grytingsvegen , , , Driftsovervakning , , , Programvare, Komtek , , ,20 Uspesifisert - 0, , , , , ,31 0, ,29 12

195 Noter Note 1 Endring i arbeidskapital Balanserekneskapen 2.1 Omløpsmidlar 2.3 Kortsiktiggjeld Arbeidskapital Endring kr kr kr kr kr kr kr Drifts- og investeringsrekneskapenår 2015 Beløp Sum ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT + Sumdriftsinntekter - Sumdriftsutgifter + Eksternefinansinntekter - Eksternefinansutgifter + Motpostavskrivningar (990) Sumdriftsrekneskapen ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING + Suminntekter - Sumutgifter Eksternefinansutgifter - Avdragsutgifter - Utlån - Kjøp avaksjarogandelar Eksternefinansinntekter + Brukavlån + Mottekneavdragpåutlån + Salavaksjarogandelar Suminvesteringsrekneskapen Endringubruktelånemidlar (auke+ / reduksjon-) Endr. arb.kap jf drift og invest. Sumendringarbeidskapitaljf balansen Differanse kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr - kr kr kr ( ) kr kr kr 0 13

196 Note 2 A Pensjon Kommunal Landspensjonskasse Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) 2015 Årets pensjonsopptening,noverdi Rentekostnadav påløptpensjonsforplikting Forventaavkastingpå pensjonsmidlane Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling Årets premieavvik (gir redusertkostnadi driftsrekneskapen) Balanse (F 13-1 bokstav E) Pensjonspostar Arbeidsgjevaravgift Brutto påløpt forplikting Pensjonsmidlar Netto pensjonsforplikting Årets premieavvik Premieavviktidlegareår ( ; ) Amortisertpremieavvikfrå tidlegareår, utgiftsført i Akkumulert premieavvik (intern"gjeld") Berekningsføresetnader Forventaavkastingpå pensjonsmidlar(f 13-5 bokstav F) 4,65 % 4,65 % Diskonteringsrente(F 13-5 bokstave) 4,00 % 4,00 % Forventaårleglønsvekst(F 13-5 bokstavb) 2,97 % 2,97 % ForventaårlegG- og pensjonsregulering(f 13-5 C og D) 2,97 % 2,20 % Forholdstaletfrå Kommunal-og regiondepartementet 1,0 1,0 Føresetnaderfor turn-over(f 13-5 bokstavg)(felesordn.): Uttaksandelfrå 62 år AFP under20 år 20% i ulikeordningar.: år 15% Sjukepl. 33 % år 10% Fellesordn.* 33 % år 7,5% Fellesordn.** 45 % år 5% *) aldersgrense65 år år 2% **) aldersgrense70 år Over 55 år 0% Tal personar i ordninga 1. januar i året Aktive Oppsette Pensjonistar Gjennomsnittspensjonsgrunnlag, aktive Gjennomsnittsalderaktive 45,98 44,74 44,96 Gjennomsnittstenestetid,aktive 9,67 8,05 8,57 14

197 Note 2 B Pensjon Statens Pensjonskasse Årets netto pensjonskostnad (F 13-1 bokstav C) 2015 Årets pensjonsopptening,noverdi Rentekostnadav påløptpensjonsforplikting Forventaavkastingpå pensjonsmidlane Administrasjonskostnader Netto pensjonskostnad (inkl.adm.) Årets pensjonspremie til betaling (fråtrekt avrekningtidlegareår) Årets premieavvik (gir aukakostnadi driftsrekneskapen) Balanse (F 13-1 bokstav E) Pensjonspostar Arbeidsgjevaravgift Brutto påløpt forplikting Pensjonsmidlar Netto pensjonsforplikting Årets premieavvik Premieavviktidlegareår ( ; ) Amortisertpremieavvikfrå tidlegareår, inntektsført Akkumulert premieavvik (interntilgodepost) Berekningsføresetnader Forventaavkastingpå pensjonsmidlar(f 13-5 bokstav F) 4,35 % 4,35 % Diskonteringsrente(F 13-5 bokstave) 4,00 % 4,00 % Forventaårleglønsvekst(F 13-5 bokstavb) 2,97 % 2,97 % ForventaårlegG- og pensjonsregulering(f 13-5 bokstavc og D)2,97 % 2,97 % Føresetnaderfor turn-over(f 13-5 bokstavg) : Under 50 år 3% UttaksdelAFP: 50,00 % Over 50 år 0% Endringar i reglar for rekneskapsføring frå 2014: Amortiseringfor premieavviker endrafrå 10 til 7 år medverknadfor premieavviksom oppståri 2014 og seinare. 15

198 Note 3 Oppgåve over heradet sitt garantiansvar per Fråfør er heradetsitt garantiansvarfølgjande,i tilleggtil garantiargitt etter sosialtenestelovasomutgjer ein sumpå til samanmindreenn kr : StiftelsenAgatunet Kr Sparebank1 SR-BankOdda: Heradsstyresak075/10,endrai HST-sak012/11den : Simpelkausjoni sambandmed digitaliseringavkrossvollkino. Garantienfell bort seinast Kr Garantiarfor interkommunaleføretak: IndreHordalandMiljøverkIKS Somfølgjeav selskapsavtalenheftar Ullensvangherad for sindel av ei total gjeldsrammepå inntil 35,0 millionar kroner.ullensvangsineigardeli Miljøverketer 16,6%(reknaut frå folketalet),og heradetvil etter dette hefta for maksimaltkr avgarantisummen. Heradsstyrethar i heradsstyresak009/11 godkjentendringarsomnemnt ovanfori sambandmed endra selskapsavtale. InterkommunaltArkivi HordalandIKS Somfølgjeav selskapsavtalenheftar Ullensvangherad for sindel av ei total gjeldsrammepå inntil kr Ullensvangsineigardeli selskapeter 2,85%(reknaut frå folketalet),og heradetvil etter dette hefta for maksimalt kr avgarantisummen. Heradsstyrethar i heradsstyresak021/02 godkjentendringarsomnemnt ovanfori sambandmed godkjenning av ny selskapsform(iks)for InterkommunaltArkivi Hordaland. Note 4 Aksjar og andelar i selskap Selskap Organisasjonsnummer Aksjer/andeler Pålydande Balanseført verdi Dagog tid AS A/L Biblioteksentralen Hurdalsenteret for blinde og svaksynte Hardangerbrua AS ,7 % Reisemål destinasjon Hardangerfjord AS ,3 % Indre Hordaland Miljøverk IKS ,5% KLPforsikring - eigenkapitalinnskot Hardanger Energi AS ,3% Kinsarvik Breiband AS Haukelivegen AS Norsk Bane AS Kommunekraft AS Vikebygd LandskapsparkAS Odda vegfinans AS Totalt

199 Note 5 Avsetjing til fond i driftsrekneskapen Budsjettpost Balanse Budsjett Art Ansv. Ten. konto Fond / føremål Rekneskap Endra Opph Asylmottaket, overskot Innvandrarsenteret, overskot SUM avs. disp.fond einingane Reservefondkraftsal SUM avs. disp.fond finans SUM avsetjingar disp.fond Statstilskot nasjonalparken Radon NU - dagmar xx 20xx Skular og barnehagar; diverse Den kulturelle skulesekken Kulturhusmidlar Fjordahallen Unytta gåvemidlar Asylmottaket, overskot Overskot slam SUM avs. bundne einingane Tilskot "Bustadetablering i distrikta" Hst 022/ Næringsfondet: Konsesjonsavg Rammetilskot, prosjektskjøn Ulike fond Avsett renter bundne driftsfond SUM avs. bundne fond finans SUM avs. til bundne fond i alt SUM avsett til fond i alt Dekking av tidl. års underskot Overførttil investering - 0 Sum avsetjingar Spesifikasjon av balansepost Unytta løyv ingar per 31. desember: Kultur: Tilskot Espe Grendahus (hst 008/09) Omsorg Planleggingsmidlar (fsk 052/11) bibilotek Bibliotek Spesifikasjon av balansepost Unytta løyv ingar per 31. desember: NU Arb. Tiltak pengar NU Dagmar NU Radon Bibliotek Bibliotek Helse Helsedirektoratet Helse Diverse Helse Muligheten Administrasjon Reformmidlar Barn og unge Barn og unge Plan: Felles plankontor Idrett Kulturhusmidlar Adm Unytta tilskot

200 Note 5 Bruk av fond i driftsrekneskapen Budsjettpost Balanse Budsjett Merknad Art Ansv. Ten. konto Fond / føremål Rekneskap Endra Opph. Vedtak xxxx xxxx Fond Flyktningefondet , Utbetringslån ,00 Bundne/ubundne fond ,00 Korrigering avvik Espe grendahus , Bibliotek fond , Tilskot utbetring , Tilskot tomtebygging ,00 SUM bruk disp.fond einingane , Reservefondkraftsal SUM bruk disp.fond finans SUM bruk disp.fond i alt , Hardangerrådet , ,00 Næringsfond Tak Utne Kyrkje , Muligheten , Bundne/ubundne fond ,00 Korrigering avvik Reisemål Hardangerfjord , ,00 Næringsfond Ullensvang Næringsforum , ,00 Næringsfond Hardanger breiband , Næringsfond Ymse næringstiltak , ,00 Næringsfond Vikebygd Landskapspark , ,00 Næringsfond Hardanger og Voss Museum , ,00 Næringsfond Barnefattigdom , Nu fondet tildeling , xx xxxx XX Sjukeheimane fond og gåver , kvardagsrehabilitering , Plankontormidlar , Hagebruksfond , Private vegar , ,00 Næringsfond Kommunale vegar , ,00 Næringsfond Bioforsk, tilskot , ,00 Næringsfond Norsk bane , ,00 023/ Bustadstilskot tilpasning/ut betring , Bustadstilskot etablering , Bibliotekfond , Sjølkost , Vassverk Underskot Avløp ,00 Underskot SUM bruk bundne fond eining , Næringsfondet: Generelt forbruk , Næringsfond SUM bruk bundne fond finans , SUM bruk bundne fond i alt , SUM bruk av fond i alt , Bruk av tidl. års mindreforbruk Sum bruk av avsettingar ,

201 Note 5 Bruk og avsetjing til fond Endring Saldo Næringsfond , , , ,00 Fond xxx , , , ,72 Andre bundne driftsfond xx , , , ,00 SUM bundne driftsfond , , , ,28 Unytta Startlån , , , ,42 Avsatt tilb. Lån , , ,00 0,00 SUM bundne fond , , , ,70 Reservefondetog reservef. kraft , , , ,58 Spesielle disposisjonsfond , , , ,55 SUM disposisjonsfond , , , ,03 Ubundne kapitalfond , , , ,64 SUM ubundne fond , , , ,67 Sum fond , , , ,37 Sum fond, utanom unytta Startlån , , , ,95 Bruk og avsetjing 2015 Driftsreknesk. Invest.rekn. Dri ft + invest. Sum avsetjing disposisjonsfond , , ,04 Sum avsetjing bundne , , ,42 SUM avsetjing , , ,46 Sum forbruk disposisjonsfond , , ,98 Sum forbruk bundne ,72 0, ,72 SUM forbruk , , ,70 Netto avsetjing / bruk , , ,76 Netto avs./ forbruk ubundne fond , , ,06 Netto avs./ forbruk bundne fond , , ,70 Sum netto avs. / bruk , , ,76 Investeringsrekneskapen: Ubunde fond Bunde fond Balans epost Frie kapitalinntekter , Avsett tilb. Lån , Kapitalfond , Startlån, skilnad avdrag Sum avsett til fond , ,42 Fond for flyktningearbeid Diverse investeringsprosjekt , Tilb. Av avsatt lån Sum bruk av fond ,30 0,00 19

202 Note 6 Kapitalkonto Art DEBET KREDIT Balanse (Kapital) kr ,29 Debetpostar i året: Kreditpostar i året: Sal fast eigedom og anlegg kr ,75 Aktivering av fast eigedom kr ,00 og anlegg Av- og nedskriving av fast eigedom og anlegg, ordinær kr ,00 Oppskriving av fast eigedom kr 0,00 Ekstraordinær koorigeringar kr ,25 og anlegg Sal av transportmiddel kr 0,00 Aktivering av utstyr og kr ,00 Av- og nedskriving av utstyr transportmiddel og transportmiddel kr 0,00 Oppskriving av utstyr og kr 0,00 transportmiddel Sal av aksjar kr 0,00 Kjøp av aksjar kr ,00 Korrigering 2014 kr 0,00 Korrigering 2014 kr 0,00 Pensjonsforpliktingar kr ,00 Pensjonsmidlar kr ,00 Mottekne avdrag sosiallån kr ,28 Utlån sosial kr ,62 Avskriving av sosiale utlån kr 0,00 Mottekne avdrag på Startlån kr ,42 Utlån Startlån kr ,00 Forskottering fleirbrukshall kr ,00 Tap på Startlån kr 0,00 Startlån, renter tillagt lån kr 0,00 Mottekne avdrag bustadlån kr 765,00 Utlån bustadlån kr ,00 Bruk av midlar frå ekst. lån kr ,82 Avdrag på eksterne lån kr ,61 Bruk av midlar frå Startlån kr , BALANSE (Kapital) kr ,00 SUM DEBET kr ,52 SUM KREDIT kr ,52 Kinsarvik,

203 Note 7 Endring rekneskapsprinsipp netto driftsresultat bokført mot Frå og med rekneskapsåret2002 er prinsippetfor bokføringav pensjonsutgifteri driftsrekneskapen endrafrå å utgiftsførabetaltpensjonspremietil å utgiftsførapåløptpensjonskostnad.denneprinsippendringapliktar heradetå gjennomføra,jamfør 13 i forskrift om årsrekneskapog årsberetning. Detteer gjort ved resultatføringav differansen(premieavviket)mellominnbetalt(utgiftsført)pensjonspremieog nettopensjonskostnad+ administrasjonskostnader. Bokført nettodriftsresultati 2013 overskot kr bokført premieavvikinkl. arbeidsgjevaravg.klp -kr bokført premieavvikinkl. arbeidsgjevaravg.spk kr = Netto driftsresulatettertidligerepraksis/ reglar Overskot kr I denneoppstillingaer ikkje teke omsyntil åretsamortiseringav tidlegareårspremieavvik. Note 8 Endring rekneskapsprinsipp Frå 2009 gjekk konto for likviditetsreserveut, og vart erstattamed"endringari rekneskapsprinsipp": Tekst År Utgift Inntekt Utbetalteferiepengar 1993 kr Feriepengartil landbrukskontoretved overtaking 1994 kr Påløpterenter 2001 kr Kompensasjonfor mva 2001 kr Tilskot frå statentil ressurskrevjandebrukarar 2008 kr Sum bokført mot likviditetsreserve kr kr Netto postane og : minus kr Note 9 Skatt på kraftomsetnad Skatt på kraftomsetnadfor 2015 er bereknatil kr Beløpeter utgiftsførti rekneskapen,menikkje betalt. Note 10 Bankkonti utanfor rekneskapen Det er følgjandebankkontiregistrertpå Ullensvangheradsineorganisasjonsnummer, mensom ikkje direkte inngåri heradetsinrekneskap: Ullensvang Innvandrarsenter. Saldo : kr

204 Andre tabellar og notat Årsmelding Næringsfondet Oversynunderviserbevegelsarog statuspå Næringsfondet i rekneskapsåret2015. NÆRINGSFONDET 2015 Prosjekt Overført Opphaveleg Endringar Bruk Overført Art Ansvar Teneste frå tidl. år budsjett i året ** 2015 til Friareal Aganeset (inklusive rest driftsrek n. 2010) ,28 0, ,28 SUM i investeringsrekneskapen , , , Hardangerådet, drift 0, ,00 0, Studie om Jondalstunnellen (hst 132/11) ,00 0 0, , Radio Folgefonn, betaling radiooverføring 0,00 0,00 0, Næringshage på Nå (leige av lokale) , , , Hardanger breiband , ,00 0, Prosjekt i regi av Hardangerrådet 0, , , Reisemål Hardanger AS 0, ,00 0, Turistinformasjon; Ullensvang Næringsfo rum 0, ,00 0, Agatunet 0, ,00 0, Private vegar; tilskot vedlikehald 0, ,00 0, Ekstraordinær opprusting kommunale vegar 0, ,00 0, Norsk fruktrådgivning Hardanger, tilsko t drift 0, ,00 0, Fleirbrukshallen 0,00 0 0,00 0, Driftsbudsjettet; uspesifiserte tiltak 0, ,00 0, Tilskot "ymse næringstiltak": 0, ,00 Frå Jon og Oddveig Reisæter 7 500, ,00 Frå Næringshage (vikebygd landskapspark ) , ,00 0,00 Frå Hardanger Juletre AS , ,00 Frå Oddgeir Kvestad , ,00 Frå Birøkt Svartveit , ,00 Frå Lars Korff Lofthus 8 000, ,00 Frå Hans Arne Bjotveit , ,00 Frå Hans Arne Bjotveit 4 000, ,00 Frå Vikebygd landskapspark , ,00 0, ' pott : Hardanger Handbryggeri as ,00 0, ' pott : Bygmester Kvestad ,00 0, ' pott : Sven Schøttke ,00 0,00 SUM i driftsrekneskapen , , , ,00 SUM i drifts- og investeringsrekn , , , ,28 Næringsfondet til rådevelde Saldo pr fondskapital Opppbundne etter vedtak tom Budsjettert bruk Konsesjonsavgifter renter Til rådevelde Merknadar: Konsesjonsavgifteneheradetmottek vert indeksregulert kvart femte år. Renterpå næringsfondeter bereknautifrå heradetsi gjennomsnittlegeavkastningpå midlar rekneskapsåret. Beløptil rådeveldefor 2016er budsjettert brukt i

205 Sjølvkostberekning Hovedoversyn sjølvkostutrekning SUM Feiing Vatn Avløp Slam Utgifter (netto utan årsgebyr) ansvar Administrativt tilsette Teknisk tilsett 100 % va Avskrivingar Renter på investeringar SUM utg. "kjerneprodukt" (sum 1:3) Rekneskap, innfordring og ajourhald Personal m.v Informasjonsteknologi / edb Husleige heradshuset SUM utg. "interntenester" (sum 5:8) Inntekter frå årsgebyr og tilknytingsavg Resultat (minus=underskot) (10-9-4) Fondsmidlar (reknesk.tal) (a) Avsett (+) / bruk (-) av fondsmidlar (=11) (b) Fondsmidlar 31 des. før avkasting (12a+13) Avkasting fondsmidlar i året (12a+14)/2*rente Fondsmidlar 31. des. i året (14+15) a) Fond som har negativ saldo er ikkje reelle, men vert likevel rekna med og dekka opp så snart seinare års rekneksapsresultat gjev høve til det. b) Avsetjing for fond med negativ saldo vert ikkje gjort, då underskotet må dekkast opp først. Kalkulasjonsrente (eff. rente på statsobligasjonar med 3 års løpetid + 1,0 %-poeng): 1,94 % Prosentvis endring i gebyra siste 10 år, Feiing Vatn Avløp Slam med verknad frå året som vist: ,8 % 0,0 % 11,1 % ,0 % 0,0 % 20,0 % ,0 % 0,0 % 0,0 % ,0 % 0,0 % 25,0 % ,7 % 0,0 % 10,5 % ,0 % 0,0 % 0,0 % ,0 % 0,0 % 40,0 % eiga sak ,0 % 40,0 % 0,0 % ,0 % 10,0 % 20,0 % ,0 % 40,0 % 20,0 % ,0 % 5,0 % 5,0 % ,0 % 5,0 % 5,0 % eiga sak 23

206 Oversyn over lånegjeld Oppr. Restlån Restlån År lånesum Balansekto Pr.nr. Lånenr. Føremål med lånet Nye lån * Avdrag Diverse føremål Omsorgsbust. Utne Omsorgsbust. Bråvoll Diverse føremål / Sam lelån IV (refin. 2002) Samlelån V (refin. 2002) Utneheimen Div. føremål Omsorgsbustade r Diverse Diverse Diverse Diverse Diverse Diverse Diverse Diverse 2012 (a) Diverse Fjordahallen - spelemidlar Rammelån idr.an legg (b) SUM Kommunalbanken SIFBO, Huse Samlelån HB I Samlelån HB II SUM Husbanken Div føremål 1997 (a) Div føremål Div føremål Diverse Hovland veg / kai SUM KLP Kommunekred SUM ordinære lån i alt xx Formidlingslån Husbank , , ,00 SUM lån , , ,00 Budsjettendringar OVE RSYN OVE R B UD SJE TTE NDRINGAR År Endring Tekst Drift Invest. Administrative endringar, reelle 2015 B1 Lønsendringar, lønsoppgjer x HST endringar, reelle 2015 B1 Budsjettendring innsparingar 2015 x 2015 B2 Reservepost Investeringar 2015 x 1905 B3 Disponering årsresultat 2014 x 24

207 Ansvarsområder, avvik mot budsjett Ansvarsområde Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap % Kr POLITISK % RÅDMANNOGFELLESSEKRETARIAT % TILSYNSUTVALET % EDB % TILTAKSARBEID % RADON Administrasjon % ADMINISTRASJONOK % LOGOPED % SKULARFELLES % KOMPETANSEMIDLARSKULE % OPEDALSKULE % SEKSESKULE % VIKEBYGDSKULE % HAUSOSKULE % KINSARVIKSKULE % Skular % BARNEHAGARFELLES % KINSARVIKBARNEHAGE % VEISANEBARNEHAGE % SEKSEBARNEHAGE % AGABARNEHAGE % UTNEBARNEHAGE % Barnehagar % VAKSENOPPLÆRING % ASYLSØKJARMOTTAKET % FLYKTNINGAROK % Innvandrarsenteret % MUSIKKSKULEN % HARDANGERTUNLEIRSKULE -4-0 % BIBLIOTEK % ANDREKULTURFØREMÅL % BYGDEBOK % Kultur % KYRKJA % Kyrkje % ADMINISTRASJON % FØREBYGGJANDEHELSEVERN % FYSIO-OG ERGOTERAPI % PSYKIATRI % LÆKJAR/ AUST % LÆKJAR/ VEST % SOSIALTENESTEGENERELT % SOSIALTENESTEFLYKTNINGAR % AVLASTINGSBUSTAD % BARNEVERN % FUNKSJONSHEMMA % ADMINISTRASJONOMSORGSTENESTA % OMSORGSTENESTAUST % OMSORGSTENESTAVEST % Helse og omsorg % ADMINISTRASJON % BRANNVERN % UTESEKSJON % REINHALD % EIGEDOM % PLAN,BYGG,OPPMÅLING % JORDBRUK % Teknisk % SJØLVKOST % Sjølvkost % Sum Einingane %

208 ÅRSMELDINGOG REKNESKAP Ullensvang herad

209 Innhold Forord Politiskesaker Årsrekneskapen oversyn Årsmeldingar Sentraladministrasjonen Helseog omsorg Oppvekstogkultur Teknisk Rådfor funksjonshemma Eldrerådet Ungdomsrådet Ullensvangkyrkjelegefellesråd Måloppfølging Sentraladministrasjonen Måloppfølging Økonomistyring- Måloppfølging Helseog Omsorg-Måloppfølging Innvandrarsenteret- Måloppfølging Skuleog barnehage- Måloppfølging Teknisk- Måloppfølging Ullensvang herad

210 Rekneskapenfor Ullensvangheradfor 2015har eit netto driftsresultatpå 5,2millionar tilsvarande 1,5%avdriftsinntektene.Revidertbudsjettfor 2015 har netto driftsresultatpå minus4,2millionar. Etter avsetjingog bruk avfond og overføringtil investering,har rekneskapeneit udisponertresultat på 2,8 millionar.driftsresultateter delseit resultat av tilfelle, og delsein konsekvensav medvete arbeid. Nårdet gjeldtilfeldige årsakar,bør ein trekkja fram at heradetsinenetto finansinntekterog kostnadarvart betre i 2015ennbudsjettert.Me fekk høgareavkastningpå innskotog fond ennme haddelagt til grunni budsjettetfor 2015,og lånerenta fortsette nedgangeni Pensjonskostnadaneskill segog ut i 2015med ein mindrekostnadpå 3,5millionar kronersomer fordelt ut på dei ulike tenesteområdaog påverkarområda sineresultat. Nårdet gjeldmedvetneårsakar,må det fyrst og fremst visasttil at eininganelojalt har følgt opp driftsbudsjetta.viktigeårsakartil at netto drift sresultatvart betre enn budsjettert er mindreforbruk i eininganespesieltgrunnavakantestillingarog prosjektmidlar.det er grunntil å påpeikaat dette ikkjeer ei permanentsenkingav kostnadsnivåeteller aukei inntekter.drifta av eininganekanikkje over lengretid gåmed redusertbemanning.men det er i fleir stillingarutfordrandeå få tak i kvalifisertpersonaltil tidsgrensavikariat. Ekstraordinæretilskot og prosjektmidlarer ein viktig årsaktil at driftsresultatethar vorte betre enn forventa.deiseinareåra har storleikenpå prosjektmidlaneauka,heradethar såleisfått større mellombelseinntekter. Inntektenetil heradeter hovudsaklegavhengigav statlegerammetilskot,skattog kraftinntekter. Rammetilskotog skatt utgjer ca.56%av inntektenetil heradetog denandelenav dei totale inntektenetil statensomheradetfår er blant annaavhengigav folketal og samansetning av folk. Heradethar hatt ei nøytralutviklingi folketalet sett i høverestenav landetog vil dermedmista inntekter, og ståmeir stagnantenn vekstkommunar.utan at ein umiddelbartklararå korrigeradet i drifta. Tabellenunder synerfolketalsutviklingai Ullensvang og i heilehordaland: 3600 Ullensvang Hordaland Ullensvanghar hatt ei positivfolketalsutviklingi åra I 2011var folketalet Deiseinareåra har folketaletliggerundt 3.400personar.Pr er folketalet på Ullensvang herad

211 Investeringar Det vart planlagtog gjennomførtfleire investeringsprosjekti 2015,mellom annabyggingav nye Kinsarvikbarnehage,ferdigstillingavvarmestyrings-og ventilasjonsanleggpå Hausoskule.Heradet har i 2015vidareførteit aukainvesteringsnivåfor å handteranyinvesteringarog reinvesteringar. Aukeni investeringardei seinareåra er medvetefor å unngåaukei vedlikehaldsettersle på byggog anleggsmidlar.. Investeringi vatn og avlauphar og hatt aukafokusi Ullensvanger ikkjeeit fattig herad,men eit heradsomer dyrt i drift. Driftsbudsjetteter framleisfor høgt.innføringavålmenneigedomsskatti 2014var naudsynt,men ikkjetilstrekkelegtil å gjeradrifta berekraftig.me har politiskevedtakpå at heradetskalha desentralisertdrift. Såleishar me fleire tenestestaderenndei flesteandrekommunarmed samanliknbartfolketal.dette er kostnadskrevjande. Somein tidlegareår har framhevasåbyrjar me nærma ossgrensafor innsparingarsomkangjerast med dagensstruktur. Påsikt må ein gjerastrukturelle grepfor å få berekraftigdrift over tid. I tilleggtil mangetenestestader,har me utfordringarmellomannamed stort vedlikehaldsetterslep og svikti kraftinntektene.netto kraftinntekter har halvertsegsidantoppåret i 2011,frå netto 29 millionar til 14,5millionari 2015.Aukeni eigedomsskatthar berre spistopp ca.8 millionar av denne nedgangeni kraftinntekter. I 2014gjennomførteadministrasjoneni lagmed dei tilsette ein gjennomgangav organisasjonen. Heradsstyretvedtokhausten2014ny leiarstruktur.heradetgårmed dette frå delvisflat struktur til ein modellmed kommunalsjefar.talleiararsomrapporterer til rådmannenvert endrafrå om lag16 til fem. Det var stor semjeom endringanei organisasjonen.formåleter mellomanna ei meir heilskaplegdrift avheradetmed klarerelinjer og roller i organisasjonen.nystruktur vert implementertfrå 1. september2015og har soleisvert i drift 4 månadarav 2015.Det vil ein og sjåi dette dokumentetder eininganenå er grupperte,og rapporterer,samlafor kvarkommunaleining. Heradetfår positivetilbakemeldingarpå tenesteproduksjonenfrå ulike brukarar.me har godetilbod innanforkjerneområdabarnehage,skule,helseog omsorg.mangeflinke medarbeidarargjer sitt for å oppretthaldagodkvalitet i tenestene.det er eit godt samarbeidmellomadministrasjonenog det politiskenivåeti heradet.dette er sværtviktig for denpositiveutviklingai heradetframover Rådmannentakkartilsette, folkekaldeog ulike samarbeidspartnararfor eit godt samarbeidi Ullensvang herad

212 Heradsstyrethandsama148sakeri 2015.Av viktige sakerkanein nemna: Kommunedelplanfor universellutforming oppstart Høyring faggrupperapportforenklingav utmarksforvaltninga Planfor idrett- og friluftsliv Uttaleom statleggjeringav skatteoppkrevjarfunksjonen Kommunestruktur.Utgreiingav nytt alternativfor Hardangerkommunane Krav til løysinginfrastruktur,gang-ogsykkelvegarlangsrv13i Deildo og Kinsarvik- Kyrkjenes. Søknadfrå SekseMoterssoriskuleSA om å overtaskulebygg(seksebarnehage) HardangerEnergiAS eigarstrategi Høyring Utgreiingom forbindelsemellomaustlanget og Vestlandet Svarpåhøyringom søndagsopnebutikkar forslagom endringari hellingdagslova. Opprettingav stifting for Hesthamarskrivargard Drift av asylmottaket nytt tilbod frå UDI Prioriteringav utbetringarog vedlikehaldpåkommunalevegar2015 Slutthandsamingav detaljreguleringfor Seksesmåbåthamn del av Gnr 80 bnr 5 og Gnr 81,bnr 50 Markastå Val av ordførar,varaordførarog formannskapfor valperioden Godkjenningav kostnadsoverslag Opedalskule Utviding av utearealetmot vest Uttaletil høyringsframlegg planprogram-regionaltransportplanhordaland HøyringgjeldandeevalueringsrapportFolgefonnDPS Kinsarvik Camping,salav arealog ny leigeavtale Søknadom støtttil Hardangerviddatunnelene AS Forskrift om målformi vaksenopplæringa Budsjet2015og Økonomiplan Tilsetjing av rådmann Denstørstesakagjennomåret2015harvoreKommunestrukturarbeidet,derdei 3 utgreiingsalternativa,odda,jondalog Ullensvang,Odda,Kvam og Jondalog Eidfjord, Ulvik, Granvinog Ullensvangvart presenterti eit felleskommune/heradsstyremøte i Eidfjord 22. juni 2015.Det harvorefolkemøtepåringøyog Sekse etterinitiativ frå innbyggjarane.elles harsommarenog haustenvorepregaav herads-og fylkestingsvalet. Det harvorestortpolitisk engasjementetternytt ruteoppleggfrå 1. oktober2015for ferjesambandetkinsarvik-utne,derdetgamlefylkestingetredusertemed1,7 mill. Det nye fylkestingetharlagt inn att 1,7 mill i budsjettetutanat detfekk nokonverknadfor ferjesambandet i Formannskapethandsama87 saker. Administrasjonsutvalet8 saker Plan-og ressursutvalethandsama64 saker. Eldrerådethandsama47 saker. Rådfor funksjonshemmahandsama39 saker. Ungdomsrådethandsama47 saker. 5 Ullensvang herad

213 5 Driftsrekneskapen,resultat Rekneskapenfor 2015har eit netto driftsresultatpå 5,2millionartilsvarande1,5%av driftsinntektene.dette er høgareenn Ullensvangherad sitt eigemål om 1,0%.Fråsentralthaldheiter det at ein kommunebør ha eit resultatsomer mellom 1-2%. Etter avsetjingog bruk avfond, har rekneskapeneit udisponertresultatpå 2,8millionar. Budsjettetfor 2015haddeein negativbudsjettbalanse,med negativtnetto driftsresultatpå 4,2 millionar saldertmed bruk avreservefondetpå 4 millionar. Rekneskapsresultatet for 2015er betre enn bådebudsjettetog det somhar vore meldt i kvartalsrapportane.einhar i fleir år hatt fokuspå innsparingarog utnytting avressursarog tilskot i dei ulike einingane.dette har medverkatil at det går betre enn bereknapå fleire område. Reknai høveendrabudsjettkandet betra netto driftsresultatetpå i underkantav 9 millionar spesifiserastsomvist i tabellennedanfor: Merinntekt Mindreinntekt Mindreforbruk Meirforbruk Einingane * Skatt og rammetilskot Kraftinntekter Eigedomsskatt Finansinntekter og kostnader Reservepostar - - Tilskot/refusjonar - - Totalt Netto differanse mot budsjett Einingane Sjukelønsrefusjonar på 11,6 millionar bidreg til overskot oss einingane, nytta vikarar m. meir utgjer ca 9 millionar. Pensjonskostnadane bidreg med 3,5 millionar i betre nettoresultat hjå einingane Fleireav avvikahar tidlegarevore rapportert til formannsskapog heradsstyre.eininganehar stort sett gjort det betre enn tidlegaremeldt i kvartalsrapportane.innanfleire budsjettområdeskuldast avvikatilhøveutanfor direkte kontroll, og prognosar i budsjettet somhar vist segå verafeil. Dømepå mindreforbruker over i innspartelønskostnadarinnanadministrasjon,1 million i meirinntekt påopphaldi institusjonog 1,5millionar i meirinntekt somkjem frå flyktningtilskot. Det har vore vakantestillingarsomikkje har vært fylt over lengreperiodar.heradethar òg meir i refusjonargrunnasjukdomog fødselenndet me brukar på vikararog liknande.førstog fremst grunnavanskarmed å få kvalifisertepersonelltil kortare vikariat. Ytterlegaredetaljarom kvart kommunalområde/einingfylgjer i årsmeldingane. 6 Ullensvang herad

214 Driftsinntekter Fordelingaavinntektenetil heradetvisasti diagrammetunder,nærmareforklaringpå einskilde elementfølgjeri avsnittaunder. Skattpåinntekt ogformue 6 % 4 % 3 % 2 % 21 % Rammetilskot Andresals-ogleigeinntekter 13 % Overføringarmed kravtil motytelse Andrestatlegeoverføringar 15 % 36 % Brukarbetalingar Eigedomsskatt Andredirekte og indirekte skattar Frieinntekter Heradetfekk i ,4millionar i frie inntekter (skattog rammetilskot)somer 0,9millionarmeir ennreknamed i budsjettet.skattpå formue og inntekt inklusivenaturressursskatt,sominngåri dei frie inntektene,vart 74 millionarsomer ein aukei på 1,9%i høve2014. Kraftinntekter Kraftinntekteneer del avandresalsog leigeinntekter i heradet. For2015visarkraftinntekteneei mindreinntektpå 0,3millionar i høvebudsjett Budsjett Sal av kraft Overføring tyssefaldene Straum eigne bygg Inntekter Kjøp av kraft Andre utgifter Utgifter Totalt Salgspris, øre 36,6 32,5 31,6 26,3 25,0 25,5 Inntektenefrå kraft har falt jamt frå 2011,totalt ein nedgangfrå kraftrelaterte inntekter på 16 millionar sidan2011grunnafall i kraftprisane.kraftinntektenehar vert nytta i drifta. Såleishar ein 16 millionar mindrei driftsbudsjetti dagsamanliknamed i 2011,berre reknai lågarekraftinntekter. Volumethar dei sisteåravært uendrapå totalt 133GWHder 75,7GWHer knytt til konsesjonskraft og 57,3GWHer knytt til heimfallskraft. Ullensvangheradsstyrehar vedtekestrategifor salav konsesjonskrafta.heradetprissikrar konsesjonskrafta,og ved utgangenav 2014var all konsesjonskraftfor 2015prissikra.Heimfallskrafta har blitt selt på kontrakt og løpandepå spotmarknadeni 2015.Det er her me har merkaprisfallet mest.til dømesvar prisenpå spotmarknadeni mars201440%høgareenntilsvarandemånadi Formeir detaljarom strategienog utsiktenefor kraft visarme til eigenheradsstyresakom strategifor kraft somvert handsamai HST Ullensvang herad

215 Finansinntekter I høvebudsjetteter det ei netto innsparingpå 1 million på finansinntekterog kostnader.lånerentene på heradetsineflytandelån har gått nedtil 1,65%i Heradethar i 2015ei høgarerenteavkastningpå inneståandemidlar ennrentekostnadenpå lån med ca.0,25%. Samstundeshar heradetfått ei avkastningpå 0,7millionar på midlar plasserti fond og obligasjonar somdet ikkje vert budsjettert med. Einhar ikkje budsjettert med usikrefinansinntektersomdel av drifta. Lånerentai kommunalbankenhar endrasegfrå 2%til 1,65%i løpet av året. Heradetsi lånemassepr er på totalt 184millionartil ordinæreog sjølvfinansierandetiltak. Forytterlegaredetaljarvert det vist til eigesakom finansforvaltningai Heradsstyret9.mai Eigedomsskatt Heradethar innført eigedomsskattpå all eigedomfrå og med rekneskapsåret2014.tidlegareår haddeheradetberre eigedomsskattpå verkog bruk. Heradethadde totalt inntekter på 11,45millionar frå eigedomsskatti 2015fordelt med ca.50%på Bustadog fritidsbustad(sats:3 promille)ogresterande50%på Verkog bruk og annanæring(sats:7 promille). Tilskotfrå staten til ressurskrevjandebrukarar Tilskoter bereknatil kr 3,9millionarfor 2015,mot budsjettert 3,7 millionar.reeltutbetalt tilskot for 2015var 3,73millionar. Sidan2008er dei årlegeinntektenefor ressurskrevjandebrukararbereknai sambandmed årsoppgjeretog inntektsført.tilsvarandeinnbetaling frå statenkjem i påfølgandeår. Utrekna inntekter og faktiskeinntekter førastmot ein balansepost Mva-kompensasjon Heradetfekk i 20157,4i kompensasjonfor driftsdelen, mot budsjettert5,9 millionar.foråret før var talet 7,4millionar.Kompensasjoneninngåri eininganesinerekneskap. Forinvesteringsdelenhar heradetmotteke 3,5mill. mot budsjettert 3,7 mill. 8 Ullensvang herad

216 Driftsutgifter Heradetdriv ei tenesteytandeverksemdder løn og sosialekostnadarutgjer storedelarav kostnaden. Vedutgangenav2015har heradetca.330årsverk.i tilleggkjøperheradetvarerog tenesterog bidregmed overføringarog tilskot til samfunnet.diagrammetunder viserfordelingaav driftsutgifter i Delenavløns-og sosialeutgifter i forhold til totale kostnadarpå 62%liggom lagpå det same somlandetelles(60%-65%): Pensjonskostnadar I samsvarmed rekneskapsforskriftener langsiktigepensjonskostnaderført i stadenfor betalte utgifter til pensjonspremie.skilnaden premieavviket gjevfor 2015aukakostnadi driftsrekneskapenmed 4,1millionar.Oppsamlaavvikfrå tidlegareår skalførastattendeover 7 år. Oppsamlaavviksomskaldekkastopp er no på 17 millionar.deisamlapensjonskostnadanefor året er 22,9mill somer om lag3,5millionarmindre ennbudsjettert. Arbeidsgjevaravgiftpå 10,6%er medreknai tala. Investeringsrekneskapen Investeringsrekneskapenviserei samlanetto utgift på 27,6millionarmedreknamellomanna.utlån, eigenkapitalinnskoti KLPog fondsavsetjingar.investeringari nybyggog nyanleggutgjer 27,6 millionar,mot budsjettert 27 millionar.fleiremindre prosjekthar blitt ferdigstilt og nokrestørre prosjekter underarbeidi 2015.Til samanhar det vore bokført utgifter på30 småog store prosjekt. Somfinansieringavinvesteringarer det nytta lån på 27,2millionarog kapitalinntekter/ fond utgjer restfinansieringi nybyggog anlegg.avdet er det nytta 4,5millionar av lån til forskoteringav idrettsanleggfor Fjordahallen. Foreinskildprosjektvert det vist til framtidigsak for heradsstyretseinarei 2016om byggjerekneskap, og detaljertelister i rekneskapen.investeringsrekneskapener gjort opp i balansevedå omfordela lånemidlarmellomprosjekta.eventueltmanglandefinansieringav prosjektvert handsamai samband med budsjettet. Fondsmidlar Medreknagåvefondog andrebundnefond men utanomunytta lånemidlarav Startlångjennom Husbanken har dei samlafondsmidlanegjennomåret aukamed8,5millionartil 65 millionar. Reservefondaer no på 19,4millionar.I budsjettetfor 2016er det føresettå bruka6 millionarfrå reservefondatil drift. Mindreforbruketi rekneskapen for 2015er på 2,8millionarog vert disponerast avheradsstyret,budsjettvedtaketslåri utgangspunktet fast at eit eventueltoverskotskalsetjastav til fond. Disponeringavil leggjastfram someigevedtaki forbindelsemed årsmeldingog rekneskap leggjastfram for heradsstyret. 9 Ullensvang herad

217 Lånegjelda Det er i 2015teke opp nyelån til ordinæretiltak med 16,5millionarog til sjølvkostområdamed 5 millionar.det er betalt avdragmed 7,9millionar. I tillegger det kostnadsførtog satt av 0,5mill til avdragfor å dekkaopp pliktig minsteavdragetter kommunelova 50nr. 7a. Lånegjeldahar aukatil 184millionar somutgjer 51,8 %av heradetsineinntekter (48,9%i 2014). Heradethar avtaleom bundenrente på fire lån, tilsvarande26,2millionareller 16,0%av lånesaldo ved årsskiftet. Av lånemidlanevar kr 16 millionarunytta pr Deiunytta lånemidlaneer knytt opp imot budsjettert prosjekt,sjølvfinansierandetiltak og forskotteringav spelemidlar. Unytta lånemidlarer knytt til aktiveprosjektog ein forventarå brukadei i løpet av 2016/2017. Sjølvkost(feiing, vatn, avløpog slamtøming) Det har dei sisteåravært ein aukei avgiftenepå vatn og avløpgrunnanegativtdriftsresultatover fleire år somhar ført til at ein må hentainn etterslepav kostnadar.i 2015har vatn og avlaupgått med overskotpå totalt 0,3 millionar,noko somfører til at heradethar ein positivsaldopå 0,1 mill totalt på vatn og avløpmot negativsaldo0,3millionari 2014.Framovervil ein prøvaå leggjaopp til ei drift somgjerat ein aukaravgiftenei takt med pris/lønsutviklinga.. Forfeiingog slamnyttar heradeteksternefirma til å utføra arbeidet.saldopå fond for feiinger i underkantav 0,7 millionarog 0,1millionarfor slam vedårsskiftet. Sjølvkostberekningliggvedlagtrekneskapen. Likviditet Likviditetenhar vore godgjennomheileåret, i hovudsakp.g.a.fondsmidlarog unytta lån. Totalt har ein i gjennomsnitthatt 62 millionar på driftskonti gjennomåret. Heradethar og 31,3 millionar ståandei obligasjonar,fond og aksjar. Avskrivingarog anleggsmidlar Ordinæreavskrivingarpå 12,5millionarer ført både i driftsrekneskapenog i balansen,men påverkar ikkje netto driftsresultateller rekneskapsresultat et. Aktiveringaveigedommarog andrevarigedriftsmidlar i balansener på 29,4millionar i Bokførteverdiarfor eigedomarog andrevarigedriftsmidlarer totalt 281millionar. Internkontroll Ullensvangheradsitt finansreglementog økonomireglement leggføringarfor internkontrollenav det rekneskapsmessigearbeideti organisasjonen.rådma nen planleggå revideraøkonomireglementet og finansreglementeti 2016.Av meir konkreterutinar kannemnastkontroll i andrehandav alle utbetalingar,og rutinar for tilvisingog attestering. Rådmannog økonomisjefhar i 2015arbeiddfor å få sterkarestyringav økonomieni heradetgenerelt og budsjettetspesielt.mellom annahar tertialrapporteringai økonomireglementetvorte endratil kvartalsrapportering, og avvikvert fylgt tett opp gjennomåret. Me arbeidervidarei 2016,mellom annamed HMT handbok,rutinar for innkjøpog for prosjektstyring.sliketiltak skalleia til betre internkontroll. Likestilling, diskriminering Heradetleggtilsvarandevekt på å etterlevaføremålet med diskrimeringslovai sambandmed rekruttering,tilsetjing,lønsfastsetjing,permisjonar og andreaktuellepersonalspørsmål.heradethar 10 Ullensvang herad

218 sålangt heller ikkjesett i verkeller planlagtsærskildetiltak for å fremja føremåletmed diskrimineringslova. 11 Ullensvang herad

219 Heradsstyretvedtokhausten2014ein ny administrat iv leiarstrukturi heradet,og dennye leiarstrukturenvart delvis setti verk frå og delvisfrå Fråog med er heradetorganisertmedfem kommunalsjefarsomrapporterar direktetil Rådmann. Tidligarevar heradetorganisertmedeiningsleiararsomrapportertetil Rådmann. Undervil detfølgja årsmeldingarfor kvart kommunalområde,personalog økonomi rapporterarinnundersentraladministrasjonen. I til leggvil detværaårsmedingarfor kyrkja og kommunaleråd. Sentraladministrasjonen Ny administrativ leiarstruktur Heradsstyretvedtokhausten2014somnemnt ein ny administrativleiarstrukturi heradet. Personalsjefener leiar for kommunalområdefor fellestenester,somomfattar service-og dokumentsenteret,løns-og personalkontoretog IKT.Sekretariatfunksjonenfor tilsynsutvaleter administrativtknytt til fellestenestene. Hovudoppgåver/tenestersomfellestenesteneyter Service-og dokumentsenteret Sentralbord- og publikumsteneste,herunder formidling av informasjon og svar på førespurnader Registrering,sorteringog fordelingav all innkomen post(vanlegpostog elektroniskpost) Frankeringog utsendingav postfrå heradsadministr asjonen Arkivteneste for heradsorganisasjonen (saksarkiv/eigedomsarkiv/gardsarkiv/personalarkiv m.v.) Ansvarfor detelektroniskesakshandsamarsystemet AcosWeb-sak(post sak arkiv) Ansvar for innkallingar/utsendingav sakslistertil alle folkevalde organ (heradsstyret, formann-skapet,administrasjonsutvalet,plan- og ressursutvalet,ungdomsrådet,råd for funksjonshemmaog eldrerådet) Føring/ferdigstillingav møteprotokollar/møtebøker og administrativoppfølgingav vedtak Sekretariatfor stortingsvaletog heradsstyrevalet.det var heradsstyrevalhausten2015 Utbetalingav godtgjerslertil folkevaldeog tilskot til dei politiskepartia Arbeid medeigedomsskattesaker i samarbeidmedøkonomikontoret Løn personal 12 Ullensvang herad

220 Lønsarbeidog lønsutbetalingtil alle tilsettei heradet Arbeid medsjukelønslønsrefusjonar m.m.frå NAV Rapporteringtil KLP og Statenspensjonskasse Rapporteringav løns-og personalopplysningar til statlegeinstansar Innkalling til tilsetjingsmøte,oppfølgingav tilsetjingsvedtakfrå einingane Råd,rettleiingog annahjelp til arbeidsplassaneom løns-og personalspørsmål IKT IKT har ansvarfor drift, vedlikehaldog kontroll/overvakingav maskin-og programvarei herads-organisasjonen. IKT hjelper bl.a. ogsåtil med rettleiing og opplæringav tilsette. Sjåelleseigeavsnitt. Tilsynsutvalet Sekretærfunksjonenfor tilsynsutvalet og handsaming av motorferdslesakerm.v. i nasjonalparkenog i utmark/vassdragelleser administrativtknytt til fellestenestene. Nærare om IKT drifta i 2015 Driftsområdetomfattardrift av 26 kommunaleinstitusjonar,skular,barnehagar,nu-kontor, bibliotek, sjukeheimar,asylmottak,flyktningeteneste, vaksenopplæring,psykiatri, butilbod, legekontor,kyrkjer og kyrkjekontor,og det mesteav tida vår går medtil drift og vedlikehald på arbeidsstasjonar og serverarfor at sluttbrukarane våreskal få utført arbeidsoppgåvenesine effektivt. Legekontoraog helsestasjonenhar i 2015fått fullf ørt innføringaav e-resept,kommunikasjon med sjukeheimane(plo-meldingar)og meldingsutveksling med helseinstitusjonari Helse Fonna. Datasenterfor skuleer i full drift, og skulane er knytt opp mot sentraleserverarfor lærarane. Dette gjer den lokale drifta meir rasjonell,gjev høgareutnyttingsgradav eksisterandeutstyr og forenklarsikkerheitskopieringav dokumentog utrulling av programvare.heradsstyrethar delvis fylgt opp investeringsbehovet til skulane,men arbeideti 2015 har på nytt synt at skulanehar trong for fornying av maskinpark,særleg medtankepå vektleggingav IKT i det nyeplanverket. Heradethar i 2015sagtopp avtalemedit s Learning fordi prisenpå denneprogramvaraikkje sto i høvetil bruken,og det er spartom lag kr på dette.skulanehar startaopp bruk av Googlefor Educationi stadenfor It s learning. Elles har oppgradering av sakshandsamarsystemet WebSakvore eit sværtviktig løft i 2015, medovergangtil Office 2010somkontorstøtteverkty. Virtualiseringav serverarer vidareført med post og databaseserver. Dette gjev vinst på utnyttinga av tilgjengelegmaskinvareog er eit løft påserversidamot sluttbrukaranevåre. Nytt fagsystemfor eigedomsskatt,komtek, er i full drift i sambandmed arbeidetmed innkrevjingav eigedomsskatt i heradet. ipad-prosjektetfor råd og utval er videreført.dei eldsteipadanevart skifta ut i sambandmed valeti 2015,og erfaringanemedbruk av elektroniske utsendingarer udeltpositive. 13 Ullensvang herad

221 IKT har elles snartfullført utskiftinga av arbeid stasjonarpå heradshusetog sjukeheimane. Med omsyntil aukandemaskinkravfrå fagsystemaharmeskifta til Windows10 klientarmed widescreenmonitorarog to-skjermløysingetterbehov, noko somfungerergodt for brukarane våre.helsenettpå sjukeheimanegjer samanmednye arbeidsstasjonar at tilsettehar tilgangtil instruksjonsvideoar for fagetsitt. IKT hari 2015ingenmeldeavvik, og drifta er haldeninnanforvedteknebudsjettrammer. Økonomikontoret Økonomikontoreti heradetbestårav sekspersonerinkludert økonomisjef.økonomikontoret har ansvarfor rekneskap,budsjett,fakturering,innkjøp, kommunaleavgifter, eigedomsskatt og skatteoppkrevjarfunksjonm.meir. Økonomikontorethar for fullt innført bruk av Komtek for administreringav kommunale avgifterog eigedomsskatt i Innkjøpsfunksjonenhar me og felles ressurs med Odda der me kjøpar delar av ein innkjøpsrådgjevar. Heradethar ansvarfor skatteoppkrevjarfunksjonenfor Ulvik herad,eidfjord Kommuneog JondalKommune.Totalt er det1,6 årsverkpåskatt. Om personalgenerelt Taltilsette, årsverk,lønskostnaderm.m. Heradeter den størstearbeidsgjevareni Ullensvangmed om lag420tilsette, somutgjer ca.330 årsverk.fordeltpåkjønner det 334kvinnerog 86 Dette er om lagsametal tilsette og årsverksomi 2014.Netto lønskostnaderfråtrekt trygderefusjonutgjorde 63,7%av driftsbudsjettetinkl. renter i 2015.Dette er om lagsameprosentdelsomfor 2014.Lønskostnadenehar haldesegstabilt i høvetil driftsbudsjettetdei sisteåra. Sjukefråværet Det totale sjukefråværeti heradetvar i gjennomsni tt på ca.7,6%i 2015,om lag0,4%høgreenn i 2014.Sjukefråværeti heradeter lågareenngjennomsnittet for kommunesektoren.sjukefråværet har ellesvariert relativt mykjemellomdei ulike tenesteeiningane.i samsvarmed fast rutine er 14 Ullensvang herad

222 sjukefråværetrapportert til arbeidsmiljøutvaletog formannskapetein gongi kvartalet.somia verksemdhar heradetfastsettprosedyrarfor oppfølgingav sjukmelde.heradethar inngått ein ny IA avtalemed NAVArbeidslivssenteri Hordaland.Dennye avtalengjeldtil Lokalelønsforhandlingar Det vart i 2015gjennomførtlokalelønsforhandlingar medaktuellearbeidstakarorganisasjonar med heimel i Hovudtariffavtalen kap. 3 og kap. 5. Heradet kom til semje med alle organisasjonane.formannskapethar i samsvar med gjeldande rutine fått melding om resultatetav lokalelønsforhandlingari Likestilling Av samlatal tilsette på 420 personarer 334 kvinner (80 %) og 86 menn (20 %). Denne kjønnsfordelinga har vore nokså stabil i mange år og gjenspeglar også i stor grad kjønnsfordelingai kommunesektorengenerelt.heradet har som overordnamål å integrera likestillingsomsyni løns- og personalpolitikkengenerelt i samsvarmed lov og tariffavtale, men har ikkje funne det nødvendigå setja i verk særskilde likestillingstiltak. Heradetlegg vekt på å ivareta omsynet til likestilling og likebehandling ved rekruttering, tilsetjingar, lønsfastsetjing,permisjonarog andreaktuelle saker der det etter likestillingslova og andre lover skal takast omsyn til likestilling. Det er tilsett kvinner i dei fleste leiarstillinganei heradet. Seniortiltak m.m. Heradsstyretvedtok ein plan for seniortiltak i heradet frå Planen er seinare revidert frå Heradet sin seniorplanhar som eit generelt overordnamål å behalda seniormedarbeidarar lengstmoglegi aktiv tenesteopp til vanlegpensjonsalder. I 2015vart det inngåttsenioravtalarmedca.20 tilsetteover62 år. Arbeid med etikk Heradstyretvedtok i møte reviderte etiske retningslinjer for tilsette i heradet. Retningslinjeneer utsendetil arbeidsplassane for oppfølging.i retningslinjeneer det bl.a.lagt vekt på at alle leiarar skal gjennomgåretningslinjene med dei tilsette ein gong i året. Nytilsette får utlevert retningslinjenenår dei byrjar i heradet,og retningslinjeneinngår som del av tilsetjingsforholdet.i samsvarmedkommunelova 48 nr. 5 skal årleggjennomgangav etiskeretningslinjerrapporterasti heradetsi årsmelding. Merknad til rekneskapenfor 2015 Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap % Kr POLITISK % RÅDMANNOGFELLESSEKRETARIAT % TILSYNSUTVALET % EDB % TILTAKSARBEID % RADON Administrasjon % Rekneskapenfor ansvarsområdetvisereit netto mindreforbruk på 10 %i høvetil budsjettet for Ullensvang herad

223 Det harvorenokreavvik/overskridingarpå enkeltebudsjettpostar,mendesseoverskridingane er dekka inn med minst tilsvarandemindreforbrukpå andrebudsjettpostar.samlaforbruk innanfor fellesadministrasjoneni 2015 viser eit relativt stort mindreforbruk i forhold til endelegbudsjett.dettehar bl.a. årsaki at det ikkje vart tilsett vikar i økonomisjefstillingadå økonomisjefengjekk overi rådmannstillingafrå Arbeidspresseti fellestenesteneer stort, og det vert vist til tidlegare kvartalsvise rapporteringarom dette.på bakgrunnav detteer det i løpet av året gjort tiltak i form av å fordela og prioritera arbeidsoppgåveneinnanfor fellestenestenepå ein meir tenlegmåteenn tidlegare. 16 Ullensvang herad

224 Helse og omsorg Arbeid medførebyggingog sikring av godelevekårog førebyggjandearbeider viktig for å sikraat samfunnsoppgåver vert ivaretekei trådmedsentraleføringar.oppdagarmeeit problemog setinn tidlegetiltak, er detbetresjansefor ei positiv utvikling for deneinskilde ennom problemetvert seintoppdagaog tiltak ikkje i verksett.prioriterteoppgåverer å sikra brei deltakingfrå ulike grupperi samfunnetog å arbeidai mot at færrastmoglegfell utanfor fellesskapetbådepåskule,fritid og arbeidsliv. Frå1.augustvart omsorgstenesta i heradetslåttsamanmedhelse-og velferdstenesta.eininga gjev til helse-,omsorgstenester og hjelpetiltaktil ungeog eldreinnbyggjarar.i prosessenmed å få påplassei ny eininghardetvorefleire møtemedleiaraneinnanomsorgstenestaog ny kommunalsjefbådefør og etter1.august.tillitsvaldeharog vorekalla inn til fleire møtei sambandmeddettearbeidet. Det er etablertny leiargruppei einingamedleiaraneinnanomsorgstenesta, leiar av tilbodettil funksjonshemma,nav-leiar og representant for helsetenestasamlast.det er vidarebestemtat fleire leiararskaldeltapåfellesleiaropplæringsamanmednabokommunemedstarti Gjennomsamanslåingav tenestenestårein betrestyrka til å kunnegje innbyggarane tverrfaglegetenesterslik ein leggopptil gjennomulike statlegeføringar.der detsisteårethar voremykje fokuspåå gje brukarmedsamansettediagnosarog kroniskesjukdomar tverrfaglegetilbod for å betraog styrkatilbodettil dennegruppa,og samstundesbetrekunne koordineratilbodetfrå ulike helseaktørarfor å kvalitetssikratilboda. Innantenestatek ein etterkvart meir elektronisksikkerkommunikasjoninterni kommuneog mellomhelseinstitusjonarellesi landet,nokosombådekvalitetssikretilbodaog gjev auka effektivitet. Helse-og omsorgsplanensomvart vedtekenhausten2014,vil veraførandefor mykje av vidarearbeidi eininga.einingavil ogsåarbeidemedutvikling av felleskompetanseplan 17 Ullensvang herad

225 1. Omsorgstenesta Brukarari Omsorgstenestaogheimetenesta Praktiskbistand Vedtakom heimesjukepleie Matombringing Tryggleiksalarm Dagtilbodpåsjukeheimen Avlastingstiltak Korttidstilbodpåsjukeheim Det er relativt mangebrukarari heradetsomhar korttidsopphaldpå sjukeheimane.dette er med og sikrarei effektiv teneste,og hindrarat brukararfår unødvendiglangeopphaldog nyttar sjukeheimanetil buplass. Mangebrukararmed tryggleiksalarmer òg med og tryggemangeheimebuandetil å kunnebu heime lengre. Dethar voreei jamnaukei talet påpersonar somhar alarm. Det er ogsåei jamnaukei talet på personarsomer med på dagtilbodafor heimebuandepå sjukeheimane.det er fastedagarder dei møtespå sjukeheimanefor sosialtsamværog kjøpavmat og drikke.dessebrukaraneer òg med på jolabordpå sjukeheimane.i sambandmed jolabordetpå Utne var det ogsåmarkeringav35 årsjubileumfor opningav Utne alders-og sjukeheim. Omsorgstenestahar etablert fellesinntaksmøtefor vurderingav søkarartil korttid- og langtidsopphaldpå sjukeheimen,der vert søknadenvurdert i tverrfagleggruppeetter nærare kartleggingsomogsåomfattar heimebesøk.densamegruppavurdererogsåtildelingav omsorgsbustaderi heradet Kvardagsrehabilitering Fredericiamodellen Omsorgstenestahar samanmed fysio-og ergoterapeuthar deltekei KSsitt nettverk for å implementeredennetankegangi tenestetilbodettil innbyggarane.det er utfordrandeå få tenestatil å endrearbeidsmåteog innstillingi arbeidetsitt. Heradetfekk kr i prosjektmidlartil arbeidet, og har nytta det til opplæringog deltakingpå samlingari prosjektet.det er òg lagaein kvardagsrehabiliteringsplan, utarbeiddbrosjyreog rutinar/prosedyrarfor vidarearbeid,det skal sendastinn rapport om utført arbeid. Det er all grunntil å tru at dette arbeidetvert ein viktig del av helse-og omsorgs-tenestenei landet fram over,ogsåi Ullensvang.Me merkarellesat fleire eldre i heradeter opptekneav trening,som ellesi landet,noko somer omtalaandrestaderi meldinga. Rehabiliteringsrom,kjellar Bråvolltunet sjukeheim Det er avdekkastort behovfor vedlikehald,og oppgraderingav sjukeheimanevåre.sjukeheimane har mangegodekvalitetarmed fine og godefellesrom på beggesjukeheimane.tilbodatil brukararer annleisi dagenndå Utne alders-ogsjukeheimog Bråvolltunetvart planlagtog bygd.samstundesmå byggahaldastvedlike og utbetring må gjennomførast etter oppsett program.torom i kjellarpå Bråvolltunetsombør renoverast. 18 Ullensvang herad

226 Musikkterapi til demente Utneheimenhar goderesultatmed musikkterapi,der fleire tilsette har opplæringinnandette spanandefeltet. No vil ein vidareføratilbodet til òg å gjeldabråvolltunet.somein del av tilbodet vert det leigdinn lokalemusikantartil sjukeheimaneetter oppsettplan.tilbodethar vorte godt motteke og har godeffekt på mangepasientar.i tilleggtil positivemiljøeffekt. 2. Legetenesta; Det er fritt val av legei landetslik at innbyggaranekanvelja legederdei vil. Serein nærmare påforholdetmellom enkeltekommunar,er detsærlegpasientflytenmellomoddaog Ullensvangsomharendraseg,medat stadigfleire frå Oddasøkjerlegei Ullensvang. Totalt settharheradetframleisein negativsaldopå-143,dei sametalafor 2014var det-157, ,medandeti 2010var deteit underskotpå -233pasientari forhold til andre kommunar.noko somtruleghengsamanmedat meer distriktskommune,dertrulegsærleg studentarei vissgradfinn fastlegepåstudiestaden i tillegg til fleire pendlarar.for pasientane somharlegei andrekommunarbetalteheradetkr 427 (fastlegetilskot)perpasienttil vertskommunen. Oversyn over pasienttal og konsultasjonar ved legekontora i heradet Pasienttal Konsultasjonar Lofthus legekontor 2240(2163) 4865(5254) Utne legekontor 1274(1282) 3034(3474) Dessetalaviserein liten nedgangi taletpåpasientkonsultasjonarog aukesamlapasienttal. Nedgangenskuldasttrulegat deti periodarharvore mindrebruk av vikararunderferie, permisjonarog sjukdom.kvardagenfor tilsetteer likevel pregaav storpågangog mange ulike oppgåver. Utvikling i pasienttal ved legekontora Listelengd Håkon Kvammen Ludmila Gorinja frå aug Lofthus legekontor Agnieszka Bratland frå Daniela Brûhl frå Utne legekontor Sum Tabellenviserei storaukei pasienttaletvedlofthuslegekontormedaukai taletpåpasientar påheile77 sistår. For leganepåutnehardetdei sisteåraogsåvoreei jamnauke,med41 nye pasientarhjå kommuneoverlegeni fjor. Sidandenandrelista vart stengdpå700pasientarm.a. 19 Ullensvang herad

227 grunnaredusertstilling, er detnedgangpådennelista.total hardetvorepasientaukepå79 pasientar.mangeav pasientanekjem frå Odda. Beggelegekontoraharhattturnuslegedetsisteåret, og vil haldafram meddette.påutnehar dei hattvikarlegefram til mai grunnafødselpermisjon. Venterommetil helsestasjonener lagaom til kontor for turnuslegen,menvert og brukt av jordmor,psykiskhelsetenesteog andre. Lofthuslegekontorharstoremanglari forhold til krav til eit modernelegekontor.det er framlagtrapportfrå Bedriftshelsetenestasomviserstoremanglar. Det er viktig å få til gode og snarlegeløysingarfor legekontoret,detvil være ein sentraldel av prosjektog planlegging av helsesenter i heradeti Legevaktapåsjukehuseti Oddafungererstortsettbra,menkommunanemåkomafram til avtalemedsjukehusetom permanentelokalemedriktig plasseringi forhold til legevaktstelefonog Øyeblikklig hjelp (ØH) senger. OrdningamedØH-sengerpåsjukehuseti Oddaharfungertdårleg.Pålandsbasiser detogså låg utnyttingsgradav tilbod ca.30 %, menherhardetvorebeleggpåunder5 %. Hovudårsakentil detteer manglandelegetilsynpådagtid, nokosomi hovudsakskuldast legedekningai Odda. Det vert vidaresatsapåkompetansehevingfor legarog tilsettegjennomkursog samlingar. Gjennomåretharlegekontorahattfleire fellesmøte og arrangement,nokosomer ei styrkefor tenesta.det harvoreein del utfordringarknytt til fråværvedkontora,somhargjeveutslagpå innteningapåutnelegekontor. 20 Ullensvang herad

228 3. Tenestefor psykisk helse Målet for psykiskhelsearbeidi kommunaneer å veraeit lågterskeltilbod somskalbidra til mestring for deneinskilde,deirafamiliarog nettverk.tenestaskalfinna sinplassfor oppfølgingav pasientar samanmed spesialisthelsetenestaog legetenesta. Tenestanyttar mykjetid på direkte brukarkontakt,gjennomsamtaleheimehjå brukareller på kontoret. Vedutgangenavåret er det registrert40(41)brukararav tenesta,25(20)av dessehar enkeltvedtak.i tilleggkjem asylantar/ flyktningar med 10 (16)brukarar. Det er tett samarbeidmed fastlege,pleieog omsorgog spesialisthelse-tenesta i høvetil fleire av brukarane.rundt10 avbrukaranehar ansvarsgruppe, fleire av dessehar individuellplan(ip). Asylsøkjararog flyktningar Heradethar 70-80busetteflyktningarog asylmottakmed 80 plassari 2015.Samarbeidetmed flyktningtenestai heradethar aukagjennomåret. Med besøkpå introduksjonsprogrammetfor å gje undervisningog informasjonom psykiskhelse.større kjennskaptil tenestavår har gjort at me har fått fleire flyktningarsomønskjerindividuellesamtalar. I fleire år har psykiskhelsetenesteprøvdå finne ei form somfungerergodt i høvetil å få kontakt med og tilby hjelp til personarmed asyl/ flyktningbakgrunn. Samarbeidmed frivilligsentralensomstartaopp hausten2013har vore spanande,og frå april vart 50 %avein stillingknytt til leiingav dette tilbodet. Einhar startaopp ei integrert kvinnegruppesom treffast ein gongi veka.herhar det vært godt oppmøte frå kvinnerpå asylmottaketsommøter kvinnerfrå heradetsærlegtil felleshandarbeidsaktivitetar i tiltaket Integrerte masker. Røysane26 I Røysane26 er det tre bustaderfor menneskemed psykiskehelseproblem.tobustadervart ledige mai/august2015og ordningamed å ha personelltilknytta Røysane26 opphøyrde. Dagtilbodet Dagtilbodeti Bråtoer eit tilbod til menneskemed psykiskehelseutfordringar.det har vore ope kvar tysdagfrå klokka 9-15i over 20 år. Brukartaletvarierer frå 6 til 12 personar.personaletbeståravog psykiskhelsearbeidarog aktivitør. Dagtilbodetgjev mogligheittil å møta brukararover tid og ha anledningtil individuellsamtalarom det er behovfor det. Kriseteamet Teamethar vore varsla 3(5)gongarsistår. Personell frå team, særlegfrå psykiskhelsetenestehar då møtt enkeltpersonarog familiar,i tilleggtil ulike møte. Erfaringanevåreer at det viktig å oppretta godkontakt for å komai dialogog gje tilbod og råd om andrehjelpetilbod. Teamethar med representantarfrå psykiskhelseteneste, lege,barnevern,helsestasjon,nav,prest og omsorgstenesta.leiari teamet er helse-og omsorgssjef. Oppfølgingsteamet rus og psykiskhelse Forå følgjeopp ungdomsomer i risikosonafor utviklingav rusproblematikkog psykiskehelseplager og for dei somalt slit medslikevanskaretablerte heradeteit oppfølgingsteami 2013.Derdeltek ruskonsulent,ungdomskontakt,psykiskhelsesamanmed spesialisthelsetenesta. Deikommunale 21 Ullensvang herad

229 medarbeidaranearbeiderno med kvalitetsarbeidog for koordineringamellomdei ulike tenesteområda.påbakrunnavdette har psykiskhelseteneste,navog ungdomsarbeidaretablert fastemøte annankvarvekeder ein serpå korleisein kannytte kompetansenbestmogelig,både intern og eksternkompetanse,t.d. spesialisthelset enesta. Fellesrutinar for mottak av nyebrukar,vurderingog tildeling av tenestertil brukar.vidare hjelpetiltakskaldiskuterasti Oppfølgingsteamet,slikat brukaranefår tenester/vedtaki rett omfang på rett nivå. Frisklivsentraleni Odda Tenestadeltekog i arbeidknytt til frisklivssentraleni Odda,samanmed Oddakommune.Det er tilbod for ulike pasientgrupperi form avkursog opplæring. Samhandlingsteami Odda,Jondalog Ullensvang Prosjektet mellomkommunaneodda,jondalog Ullensvang og helsefonnaskalarbeidetverrfagleg, forpliktande,fleksibeltog funksjoneltinn mot menneskemed rusavhengigheiteller problematisk bruk av rusmidlarog/eller psykisklidingsomikkjeklararå nyttiggjerasegav det allereieeksisterande tenesterog somhar behovfor samansettetenester.ullensvangskalbidra med 20%stillingfrå oppstarti Heimebesøktil personarover 75 år i Ullensvangherad Heimebesøktil personar 75 år og eldre er eit lågterskeltilbod,uavhengigav miljømessige, sosioøkonomiske,arvelegeog/ eller kulturell bakgrunn. Tilbodeter frivillig. Målet med prosjekteter å skapatryggleikog trivnadvedå gje råd og rettleiing om helsebevarandeog førebyggandetiltak. Det er oppretta ein i 2013ein 20%stillingtil dette arbeidet.somein del av innsparingstiltakvart prosjektetoverført til psykiskhelsetenestei I 2015var det 30 personari Ullensvangsomfylte 75 år, 15 kvinnerog 15 menn.vedgjennomgangav listenefann ein at 3 personarikkjevar busett i Noregslikat tilbodet gjekktil 27 personar.seks personartakkanei, av dessevar det ei kvinneog fem menn.alle somhar takkaja til heimebesøkhar fått ein informasjonspermmed oversynover aktuelletenesteri heradetog informasjonom korleis ein kanleggjatil rette alderdommenpå ein bestmoglegmåte. Alle besøkavert dokumenterti Cosdoc journalsystem. Det vert på heimebesøketfokusertpå personensineressursarog evnetil eigenomsorg,stimuleratil eigenmestringog innsatsfor velferd.det skalstimuleratil å bu i eigenheim lengstmogeleg. Oppsummeringav heimebesøka:hovudinntrykketetter heimebesøkaer at dei flesteer friskeog godt fungerandepersonari privatebustadar.avdei somfekk besøkhadde80%ektefelle,slik at problem med einsemdikkjevar denstørsteutfordringafor dennegruppa. Nokonseierdei har ynskjeom å flytte til omsorgsbustadarsentralt i heradetslikat dei har kort avstandtil tenesteri heradet.andrehar på privat initiativ fått tilpassabustadenfor alderdommen sin,dette utan kommunalemidlar. Av dei 27 somfekk heimebesøkhaddesjustykketenester frå heradetsomheimehjelp, heimesjukepleieol. Einpersonvar etter heimebesøkhenvisttil ergoterapeutog fekk tilpassa hjelpemidlari heimen. Av dei somtakkaja til heimebesøker det 11 stykksomynskjerå bli kontaktaper telefon om eit år. Konklusjon:Prosjektarbeidethar vore lærerikt,men tidkrevjande. Kvartheimebesøktek gjennomsnittleg2 timar, geografisketilhøvemedfører mykjekøyring.det tek mykjetid å lage informasjonspermar,sendeut innkallingarog dokumentera arbeideti etterkant. 22 Ullensvang herad

230 Inntrykketein sit att med etter heimebesøkaer at 75 åringanei heradeter i rett alderfor å kunne gjereendringarfor å få ein betre alderdom.deiflesteer friskeog godt fungerandeog har moglegheit til å gjerenokomed tilværet sitt og gjerelivsstils-endringar. 4. Ullensvanghelsestasjonog skulehelseteneste Ullensvanghelsestasjoner fellesnemningfor Kinsarvik og Utnehelsestasjon.Helse-stasjonen sitt arbeider av førebyggjandeart og skalsikraat alle barnfrå 0-20 år får helsekontrollari samsvarmedfaglegforsvarlegenormeretternasjonale retningsliner.arbeidetomfattar svangerskapsomsorg, helsestasjonfor barnog unge0-5 år,skulehelsetenesteog helsestasjon for ungdom.helsestasjonenarbeiderstrategiskfor å fremjabarnsi helseslik at dei veksopp medbestmogleghelsetilstandfysisk og psykisk.tenestaer eit lågterskeltilbod og er gratis for brukarane. Helsestasjonfor barn og unge0-5 år Alle barnunderskulepliktigalderfår tilbod om helseundersøkingarpåhelsestasjonenettereit fastlagdprogram.i 2015var detei aukefødseltalet med29 fødslarmot 25 åretføre.til saman var det258(215)barnunderskulepliktigaldersomvar knytt til helsestasjonen. Det var samanlagt687barnekontrollarpåhelsestasjoneni 2014.Sjåtabell4. Dei 13(13)barnasombur påoksenhalvøyanyttartil bodetvedgranvinog Ulvik helsestasjon. Vaksinasjon I Ullensvanghar framleisgodvaksinasjonsdekning, dener nær100%.barnevaksinasjonsprogrammet er det nasjonaleprogrammetfor vaksineringmot smittsamesjukdomarjf. Smittevernlova 3-8.Allevaksinarsomvert sett skal meldasttil det nasjonaleregisterfor vaksinasjonskontrollsysvak. Det er ikkje høveå reserverasegmot denneregistreringa.i september 2015vart det innført ny Rotavirusvaksinetil alle spebarn. Det var til samansett 229(256)vaksinarpå barn underskulepliktigalder,sjåtabell 4. Skulehelsetenesta Skulehelsetenestafylgjer eit fastlagtprogram,der me er spesieltopptekneav å førebyggjafysiske-og psykiskelidingarog etableraeit godt sosialtmiljø. Skulehelsetenestahar ogsåindividuelloppfylging av enkeltelevar.helsestasjonener tilstadefastedagarpå alle skulanei heradetetter oppsettplan. Årsmeldingfor skulanevert knytt opp mot skuleåret. Vedskulestart2015/2016var det 391(408) elevari Ullensvangherad. Svangerskapsomsorg Ullensvangheradkjøper20 % jordmortenestefrå Odda sjukehus,helsefonna,derjordmor harhattansvarfor svangerskapsomsorga i 2015.Ho arbeiderhjå ossein dagkvar veke, fordelt påaust-og vestsidaog gjennomførte106kontrollar, ein aukefrå 70 i Helsestasjonfor ungdom-hfu HFU er eit gratistilbodfor dei mellom13 og 20 år. Detteer lokalisertpåhelsestasjoneni Kinsarvik og påutne,og er opeein dagi veka.besøkstaleter varierandeog sistår vart det registrert37 besøkandeungdomar,derein goddel av dessekjem frå folkehøgskulenpå Lofthus. 23 Ullensvang herad

231 Ungdomsarbeid: 16.maii Huseskogenvart arrangertfor sjuandegongpåskytebaneni Kinsarvik. Detteer eit rusfritt arrangement for ungdomarfrå år. Omlag415(350)ungdomarfrå, Eidfjord, Granvin,Odda,Ulvik og Ullensvangvar medpådetrekordstorearrangementet.storaktivitet medfjellklatring, gocartbilar,zip-line, skumbad,bruskasseklatring, paintballm.m. Arrangementetvart avsluttamedflott konsertmed CIRCUZ. Mangefrivillige stiller oppår etterår, totalt var detca.400ungdomarog vaksnepåområdet.det var ikkje nokoform for uønskahendingar.politiet stilte med4 personar.dessevar medå kontrolleraat ingenvar påverkaav alkohol,eller haddealkoholeller andrerusmidlarmedseginn påarrangementet. LAN er eit annastortarrangement i Ullensvangsomvart startaoppi 2009,dettevart utsetti påventeav Fjordahalleni Kinsarvik. Ungdomsbasenpå biblioteket i Kinsarvik haropekvar onsdagfrå novembertil marskvart år. Detteer eit prosjektsomer drevetsamanmedflyktningkoordinatori Ullensvang. Intensjonentil detteprosjektet,er å skapefleire arenaerfor ungdomog integreringi heradet. Ungdomsbasenhareit gjennomsnittpå25 frammøtte.dei somer tilsett påbasener ungdomar frå heradet.aldersgrensapåungdomsbasener 12 år og oppover. SLT(samordnalokale tenesterfor rus og kriminalitetsførebyggjandetiltak) Arbeidsutvaletbestårav: inspektørarfrå ungdomsskulane,kommunalsjefhelse-og omsorg, sosialleiar,hardangerbarnevern,hardangerlensma nsdistrikt,ruskonsulentogslt-koordinator. Utføringsnivået:Allei SLT,dei avdelingarog tilsette somarbeiderdirekte med dei ungeog andre aktørar,avhengigavtiltak. Heradethar ein ungdomskontaktog ein miljøterapeuti rusprosjektet. SLTUllensvanghadde5(5)møte i 2015vorte utarbeida eit Andretiltak: Individuelloppfølgingavungdomarsomer på skuleeller i arbeid. Undervisningsoppleggknytt til rustil elevarog føresettepå ungdomsstegeti Ullensvang. Fastedagarpå vidaregåandeskularpå Vossog i Odda. Oppsøkjandetenester. Fangaopp ungdommed vanskar. Koordineratiltak for ungdom. Rusførebyggandearbeid. Hospiteringav tre politistudentarog oppfølgingav desse. Flyktningarog asylsøkjarar Asylsøkjararog flyktningar harfastein dagi vekadei kankomepåhelsestasjonen. Tilbodet utanomdetteer somrestenav lokalbefolkninga. 43 fyrstegongshelseundersøkingar for flyktningar og asylsøkararvart utført pålofthus legekontor. Andre arbeidsoppgåver Smittevern:Helsestasjonenhar oversiktover tuberkulinstatusentil alle innvandrarar,asylsøkjarari heradet.denneoversiktenfører me på vegneav kommuneoverlege/smittevernlege.i tilleggvert alle arbeidsimmigrantar/gjestearbeidarar somskalverai heradeti meir enn3 månaderog somkjem frå høgendemiskområdetesta for tuberkulose.alleflyktningarog asylsøkararunder25 år får tilbod om 24 Ullensvang herad

232 Hepatitt Bvaksineringog 27 personarvart tuberkulintestapå helsestasjoneni 2014.Det er no kome nye retningslinerfrå FHIom tuberkulosetesting.quantiferontestvert tatt i bruk og utført vedodda sjukehus. Helsestasjonentek i mot og behandlarhelseopplysni ngsskjemafor alle nytilsettei heradet. Detteer ei delegertoppgåvefrå kommuneoverlegen.det vart registrerttotalt 123 helseopplysningsskjema i For at helsestasjonenskalgi eit bestmoglegtilbod til barnog unge,arbeiderein mykje tverrfaglegi ulike teamsomm.a.: Barnehageteametbestårav barnehagestyrarar, barnevern,pptog helsestasjon.teamet møtesfire gongerpr. år eller etterbehov. Tverrfagleg team aust / vestfor skulanemøtesfire gongerpr. år,eller etterbehov. Teametbestårav rektorar,barnevern,ppt,spesialpedagogog helsestasjon. Rettleiingsgrupper for opplæringsprogrammet om psykiskhelsei skulane - Zippy møtestre gongerpr. år påvestsidaog austsida.teametbestårav klassekontaktar for klasseog helsestasjonen. Programmeter lærarstyrt. Helsesøster leiar rettleiingsmøta. Rehabilitering/habilitering - team møtesfire gongerpr. år eller etterbehov.teamet bestårav helsestasjonen, leiandekommunefysioterapeutog omsorgstenestaust/vest. Ungdomsrådeter eit offentlegorgani heradet,derungdomarer medå vedtarog vert orientertom kommunalesakersomangårungdom.ungdomsrådetharmøteannankvar månad. Barnog ungemedbehovfor samordnatenesterfår opprettaei ansvarsgruppeog detvert utarbeiddein individuell plan(ip). Rettentil ein slik planer heimlai helselova. Ved utgangenav 2015deltekhelsestasjoneni 17 (23) ansvarsgrupperog er koordinatorfor 13 av dei. Alle individuelleplanarvert revidertto gongerperår. 25 Ullensvang herad

233 Oversynover ulik aktivitet ved helsestasjonendei tre siste åra. Helsestasjonen: Talsmåbarn0-6 år Kontrollar med helsesøster Kontrollarmed helsestasjonslege Vaksinasjonar Fødslar Heimebesøk Heime/kontoret 13/13 20/5 16/13 Skulane: Talpå skulebarn Vaksinasjonar/konsultasjonar 175/79 259/283* 200/387 Helseundersøking3.kl og8. kl 39/50 33/37 41/35 Helsestasjonfor ungdom: Konsultasjonarelevar vgs: Jordmortenesta: Talpå kontrollar Asylsøkarar/ flyktningar: Flytta til heradet 50/15 52/15 59 Flytta frå heradet Vaksne: Vaksinasjonarog anna Tuberkulosekontroll Sjåpnkt 2.6 Barnflytta til heradet: Barnflytta frå heradet: Ansvarsgrupper: Talaer hentafrå helsestasjonensitt elektroniskejournalsystem. Tabellenviserdenstoreog omfattandeaktivitetenav oppgåversomhelsestasjonenutfører,og gjev godoversiktoverutviklinga i arbeidetvedkontoret. Det er startaopp«jentegrupper»vedfleire av skulanei Ullensvang,dettegrunna etterspurnadfrå skulane. Helsestasjonenhari samarbeidmedfrisklivssentralenstartaoppplanleggingav eit oppfølgingstilbodav barnog ungesomfår avdekkaovervekteller fedmevedscreeningi skulehelsetenesta. Prosjektetvar utsetttil hausten 2016grunnaressursmangel. Nasjonaltkompetansesenter for ammingharrettleiahelsestasjonenpåvegenmot å bli Ammegodkjenthelsestasjon. I mai 2015vart ny ammestatusstarta.for å få nok barnsom fullammarvedfem månadersalderog deltidsammarved eit års,trengstdet20 i kvar gruppe slik at registreringavert vidareførttil Ullensvang herad

234 Fyrstehalvårav 2015harvoreredusertbemanninggrunnasjukemeldingar.I sistehalvårav 2015hardetvoreredusertbemanningi periodargrunnaleiar er under2 årig desentralisert helsesøsterutdanning. Ein harfordelt oppgåverpåresterandebemanning,derlovpålagde helsestasjonsoppgåver er blitt prioritert. 5. Fysio- /ergoterapitenesta Det harvorestorpågangpåpoliklinisk behandlinghosfysioterapeutanei heradet. ArbeidspressetpåTunvoll fysikalskeinstitutt harvorestortgrunnaskifte av vikar og permisjon,nokosomharført til ventetidpå3-4 veker. Dei hararrangertgruppetimemedein del pasientarsomhargåttoverlangtid heilt eller delvisi sjukmelding.gruppaharfungertbra og effektivisererpasientarbeidet i tider medventelister. Påvestsidaharfysioterapeutgjevetilbod om treningsrettleiingvedgrimo treningssenteretter ynskjefrå fleire eldresomvil hastyrketrening,noko somer viktig for eldre.tilbodetharvore populærtog hargodoppslutnad Helsestasjon/ skulehelsetenesta: Fleirebornvert tilvist til vurderingtil bornmedmuskel skjelettlidingar.tenestadeltekpåprosjektetliv og Røresomer eit tilbod for foreldreog born medutfordringarmedovervekt.prosjekteter samanmedoddakommuneog Frisklivsentralen.Oppleggetvil gåovereit heilt skuleårmedobligatoriskoppmøtefor foreldreog born.det vil vertafysisk aktivitet for bornog foreldrekombinertmedsamtaleog rettleiingstimar.det er i hovudfysioterapitenestasomrepresentererullensvangherad. Fysioterapeuthardeltekesamanmedhelsesøsterpå»Jentesnakk»;eit oppleggsomvert brukt i jentegruppesomein del av psykiskførebyggingsarbeid. Arbeidetmedbornmedsærskildebehovheldfram i form av fastoppfølging,behandling, tverrfaglegemøter/ansvarsgruppemøter, kommunikasjon/samarbeidmedhabiliteringstenesta og bruk av Individuell PlanIP. TenestahardeltekepåbrukarmøtepåHaukelandog Frambu. Førebygging/ helsefremming: Det er gjennomførtbassengtreningsomtidlegaremedstabilt oppmøtepåom lag 10-15stk. Eit viktig lavterskeltilbod sompassardei flestei alle aldrar. Liknandetilbod er i gongpåhauso,derdeltakaranesjølv, etteropplæringdriv treninga. Oppstartenav bassengtreningavart avlysthausten2015pgamangelpå instuktørar. Ergoterapeutener sentralvedutprøvingog tilpassing av tekniskehjelpemildar.oppgåvavert løysti goddialogmedsjukeheimaneog kommunefysioterapeuten.goddialogmed hjelpemiddelkontaktaner viktig for kontinuitetog framdrift. Prosjektbustadtilpassing: samanmedkonsulentfor Husbanksakerarbeidermedfleire sakeri privatebustader. Ergoterapeuter viktig samarbeidspartnar i arbeidmedre-/ habilitering,kvardagsrehabilitering og i arbeidmedførebyggingknytt til eldreog bustad. Rehabilitering: Tenestahardeltekei Hardangerrådetsi gruppefor kommunanevoss,vaksdal,odda, 27 Ullensvang herad

235 Eidfjord og Jondalsomgjeld rehabilitering.prosjektet hargåttoveri ei nettverks-gruppemed deltakararfråeidfjord, Voss,Vaksdalog Ullensvang. LMS HelseFonna:Arrangerteulike fagdagarmedbrukararfrå Ullensvangherad. Kvardagsrehabiliteringsetti gongav omsorgstenest a. Her hartenestaein viktig rolle med kartlegging, testing,og oppsettav treningsprogram samtrettleiingav heimetrenarar. Prosjektetgårutanat deter tilført eignemidlar,og ein hermågjereprioriteringarsomer godkjentog forankrapåleiarnivå. Innanrehabiliteringav slagpasientarmøterein fleire somtrenghjelp til reorganiseringav ei rekkearenaeri livet somt.d. arbeidog fritid. Dette setkrav til kompetanseog auka tverrfaglegsamarbeid. Heradetmanglarennotilstrekkeligkompetanse,personell og eignarehabiliteringsromfor pasientarsomer for dårlegetil vereheime.tenesta merkaraukapressog raskeutsendingar frå spesialistrehabiliteringsomforventarat brukarar hartilstrekkeligtilbod i kommunane. Omsorgstenesta:Sjukeheimaneharfysioterapitenesteto halvedagarkvar veke.dei deltek påmøtemedlegeog sjukepleiarfor vurderingav enkeltepasientarsinemedbehovfor ulike tiltak og ulike pasienttilbodm.v. Arbeideti palliativ gruppevedbråvolltunetheldframsomtidlegare.tenestahardeltekei referansegruppefor palliasjoni HelseFonna. Koordinerande eining/ke Arbeidetmedtildeling av omsorgsbustader heldfram. Det er stabiletterspørseletteromsorgsbustader.ein stor del av søkjaraneer relativt funksjonssterke eldresomsøkjermedgrunnlagi einsemdog tungstelte hus. Det er viktig medtverrfaglegarbeidfor dei pasientanesomharsamansetteutfordringarknytt til pasientarmedfleire diagnosarog kroniskesjukdomar. Arbeidetmedopprettingav individuelleplanarheldfram, og er eitt av tiltaka somer viktig for dennegruppa. Stortarbeidspressgjev utfordringarknytt til desse oppgåvene.koordinatorrolla er også kompleksog deter behovfor vegleiingav koordinantorarog ikkje minstnyekoordinatorar. Heradetmåsytafor at fleire kanta del i arbeidetmedip og ansvarsgrupper, og unngåat enkeltpersonar får ansvarmedfor mangebrukararar.ingenbørikkje verekoordinatorarfor meir enn4 brukararfør detgårutoverkvalitetenpå oppfølgingsarbeidet. 28 Ullensvang herad

236 6. NAV Ullensvang Oversynover talet påmottakararogutbetalt sosialhjelp somvert rapporterttil skatteetaten År Talmottakarartotalt Utbetalt sosialhjelp* *Sosialhjelpsytinganeinkludererog sosialhjelpsutbetalingartil flyktningar. Det harvoreei aukei utbetaltsosialhjelpdei siste åra,og aukenfortseti 2015.Dennetrenda serein òg pålandsbasis.nav Ullensvangserat stønadsmottakaraner ei samansettgruppeder nokreer personarmedflyktningbakgrunnsomikkje får jobb eller andreinntekteretter gjennomførtintroduksjonsprogram. Det er fleire ungemedulike utfordringarsomikkje kjem seginn påarbeids-marknaden, samstundesommeserat fleire familiar slit økonomisk somfylgje av bortfall eller reduksjon i inntekter. Fleireav dei yngstestønadsmottakarane harutfordringarknytt til rusog psykiskelidingar. Brukargruppakrev tett oppfylging,og dermedaukabruk av interneressursar.hovuddelenav stønadsmottakaranemottekframleissupplerandestønadi tillegg til annatrygd eller lønsinntekt,mentaletpåhusstandarmedsosialhjelp somhovudinntekter aukande. Økonomisk rådgjeving: Taletpåpersonarsomtrengmeir omfattandeøkonomisk rådog rettleiingi høvetil sin økonomiskesituasjonharstabilisertsegpå12 stø re gjeldssakeri året.detteer sakersom krev mykje tid og kompetansehjå deneinskildesakshandsamar.ei enkeltsaktek om lag 6 månaderfrå sakaer komeninn til deter skissertei løysing.fleireav sakenekrev også oppfylgingi fleire år etterat deter gjort betalingsavtalemedkreditorane.nav harog eit rettleiingsansvarfor dei somharfått gjeldsordning via namsmannen. Andre hjelpetiltak etter lov om kommunale helseog omsorgstenester NAV Ullensvangsosialtenestatildeler ulike formerfor hjelpetiltakoverforpersonarmedm.a. funksjonsavgrensingar, psykiske-, sosialevanskar, rusmiddelavhengigheit og eldre. Hjelpetiltakabeståri hovudsakav avlastningstilbod, fritidskontaktar,ridetilbod,arbeidstilbod og tilbod om praktiskbistandog tilsyn i heimen.kostnaderknytt til tiltaka kanvarierafrå undertusenkronertil størresummar. Oversynover ulike aktivitetstilbod i heradetfor perioden Tiltak: Motivasjonstilskot Fritidskontakt Avlastning(kommunal/privatregi) Ridetilbod Ullensvang herad

237 Sistår harein klart å rekrutterafleire fritidskontaktartil brukaranesomharfått tildelt slike hjelpetiltakettersosialtenestelova. Heller ikkje i 2015nåddeein fram medalle tiltaka, dådet framleisvar 3 tilfelle derein ikkje lukkastmedå finna fritidskontakt.dettevar ei positiv utvikling, sidandeti 2014var heile24 tilfelle der ein ikkje klarteå få tak i fritidskontakt.nav Ullensvanghaddefokuspårekrutteringav nyefriti dskontaktari 2015,og lukkastlangtpå veg. Oppfølgingstenestai NAV: Målgruppaer personarmedrus,psykiskehelseutfordringareller andresosialeproblemsom trenglangvarigog meir omfattandehjelp og bistandenndetordinæretenestenekantilby. Stillinga startaoppmedprosjektmidlartil rusarbeid i 2010og vart vidareførtmed prosjektmidlarfram til 2012.Etter2012harstilli ngavoredelfinansiertvia prosjektmidlarog delvisvia ordinærdrift. Stillinga harfokuspåarbeidog aktivitet, oppsøkandeverksemd,og oppfylgingi eigenbustad.ungevert prioritert. Prosjektstillingaharsynleggjorteit behovfor fleire tilrettelagtebustadarfor personarmedrusog eller psykiskhelseproblem.erfaringaneer at meiningsfullaktivitet er viktig for å få til ei godrehabilitering,menog for å førebygge kriminelle handlingar,rusbrukog helseproblemer.stillinga harlevertgoderesultatvedat ein haravklarafleire personeri målgruppamot arbeidog utdanning. Psykiskhelseteneste, ungdomskontaktog NAV-konsulent samarbeidertett i detteviktige arbeidet.ein hari 2015arbeiddmedetableringav Samhandlingsprosjektet samanmedhelse Fonnaog Oddakommunesomharmykje av dei samemåla, meni enkeltsakerer deter nyttig medsamarbeidmedspesialisthelsetenesta og Oddakommune.Brukaranefår i storgrad oppfylgingi eigenheim. Husbanken: Låne-og tilskotsordningarvia Husbanken.I startlån er deti 2015utbetaltkr (kr ).Tilskot til tilpassinger utbetaltkr (kr25 625) og tilskot til etableringer detutbetaltkr (kr 0). For låne-og tilskotsordningan er detvednyttårunderarbeid fleire sakersomkjem til utbetalingnesteår. 30 Ullensvang herad

238 7. Tenestefor funksjonshemma Tenestafor funksjonshemmagavavlastningstenestertil fleire ungeteneste-mottakarar under 18 år i 2015.Tenestemottakarar over18 år harfått vedtakom butrening. Tenestenevert i hovudsakytt i bustaderknytt til Broto, Røysane26 og Marenhus.Samttil nokonsomer heimebuandei nærområdet.tenesteneomfattarpraktisk bistandi heimen,rettleiing,følgje på arbeidog påsosialeaktivitetar.tilbodetharno 4 brukarar. Taletpåbrukararsomharbehovfor omfattandeomsorgstilbod/avlastingstilbodhardetsiste åretvorestabilt.det er no til saman11 tenestemottakararsomharvedtakpåbutrening/ praktiskbistandi heimeni ulikt omfangeller heildøgnsomsorg.tilbodavariererfrå ei helgi månadenmedbutreningtil heildøgnsomsorg.enkeltebrukararkrev 2:1 bemanningog deter til samanom lag 18 årsverkknytt til dessetenestene.i tillegg kjem detheimesjukepleieteneste frå pleie-og omsorgmed pånatt. Organisatoriske endringar: Frå1.august2015vart Broto og Avlastningstenestaslåttsamantil ei tenesteog heiterno Tenestafor funksjonshemma.tenestaharein fellesleiar. Det harhattutfordringarmedhøgtsjukefråvær,særleg sistehalvårer.det harbetrasegmot sluttenav året,mendeter fleire langvarigesjukmeldingar. Ein tilsett i tenestagårsisteåretpåvernepleierutdanninga,slik at ein serfin aukei taletpå vernepleiarar. Gjennomførtto spennandeog lærerikefagdagarfor heile personalgruppai 2015.Ein påvåren og ein påhaustenmedeksternforelesar. Aktivitetar: Femtenestemottakarar var påsydenturi septembersamanmedfire tilsette.turengjekk til Tyrkia. Me haddeei flott vekemedsol og varme.bådetenestemottakarar og tilsettevar særs nøgdemedturen.det var og lagt opptil ei vekepåtråastølen,mengrunnamykje snøog tekniskeproblemmedaggregatpåhyttavart denneturenavlyst.somein kompensasjonreiste ein påtur til Eidfjord RødeKors si hyttepåmaurset.aktivitetar ellesi tenestavert bestemt av tenestemottakarar samanmedtilsettepåaktivitetskalendarmøtetteroppsettplan. 31 Ullensvang herad

239 8. Rekneskap Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap % Kr ADMINISTRASJON % FØREBYGGJANDE HELSEVERN % FYSIO-OGERGOTERAPI % PSYKIATRI % LÆKJAR/ AUST % LÆKJAR/ VEST % SOSIALTENESTE GENERELT % SOSIALTENESTE FLYKTNINGAR % AVLASTINGSBUSTAD % BARNEVERN % FUNKSJONSHEMMA % ADMINISTRASJON OMSORGSTENESTA % OMSORGSTENESTA AUST % OMSORGSTENESTA VEST % Helseog omsorg % Samlasettkjem tenestaut medeit mindreforbruk på ca.1 mill. Innanførebyggandehelsevern,helsestasjonog fysioterapitenestam.v. er detei underforbruk knytt til ulike tilskot og vakans. Sosialtenestaharopplevdei storaukei utbetalingav sosialhjelpmedca40 % ut over budsjettet.gjennomtilskot til ulike prosjektog densamenøkterneinnstillingasomelles pregarhandteringav kommunalemidlar innaneininga, kjem ein i balansegjennomulike tilskot til prosjekt. Omsorgstenestakjem ut i balanse,meninnbyrdesvar detinnsparingpåom lag 1 mill. på vestsidaog nestentilsvarandeoverskridingpåaustsida.detteskuldastat detvar naudsynt medekstrapersonellinnsatskring enkeltebrukararog størresjukefråværher. Legekontoraharei samlaoverskridinghovudsakleggrunnautgifter til vikar under ferie/vakansog naudsyntoppgraderingav lokalepåutne. Tilbodettil funksjonshemmakjem ut medein liten plussgrunnatilskotsordningar,derdet visersegvanskelegå treffa rett medprognosen. 32 Ullensvang herad

240 Oppvekst og kultur Kommunaleiningafor Oppvekstog kultur har ansvarfor skule,barnehage,innvandrarsenterog kultur i heradet. Skule Ullensvanghar fire skular,to på austsidaog to på vestsida.pålofthusliggopedalskule,somer barneskule.i KinsarvikliggKinsarvikskule,somer kombinertbarne-og ungdomsskule.båeskulane tilbyr skulefritidsordning(sfo).det er i tilleggsfo-tilbodpå Sekse.PåNåliggVikebygdskule,somer barneskule.påhausoligghausoskule,somer kombinert barne-og ungdomsskule.båeskulanetilbyr SFO. 1-1.Formåletmedopplæringa Opplæringai skoleog lærebedriftskal,i samarbeidog forståingmed heimen,opnedørermot verda og framtidaog gi elevaneog lærlinganehistoriskog kulturell innsiktog forankring.opplæringaskal byggjepå grunnleggjandeverdiari kristenog humanistiskarv og tradisjon,sliksomrespektfor menneskeverdetog naturen,på åndsfridom,nestekjærleik, tilgjeving,likeverdog solidaritet,verdiar somòg kjem til uttrykk i ulike religionarog livssyn og somer forankrai menneskerettane.opplæringa skalbidra til å utvide kjennskapentil og forståingaav dennasjonalekulturarvenog vår felles internasjonalekulturtradisjon.opplæringaskalgi innsikti kulturelt mangfaldog viserespektfor den einskildesi overtyding.hoskalfremje demokrati,likestillingog vitskaplegtenkjemåte.elevaneog lærlinganeskalutvikle kunnskap,dugleikog holdningarfor å kunnemeistrelivasineog for å kunne delta i arbeidog fellesskapi samfunnet.deiskalfå utfalde skaparglede,engasjementog utforskartrong.elevaneog lærlinganeskallæreå tenkjekritisk og handleetiskog miljøbevisst.dei skalha medansvarog rett til medverknad.skolenog lærebedriftaskalmøte elevaneog lærlingane med tillit, respektog kravog gi dei utfordringarsomfremjar danningog lærelyst.alle former for diskrimineringskalmotarbeidast. Skulaneleggstor vekt på denfyrste lese-og skriveopplæringaog styrkarinnsatsenog hjelpadei fyrste åra.det vert sett inn tiltak tidleg for å hjelpaelevanetil ei godutvikling.planfor arbeidmed tidleg innsatsvart vedtekeni 2015.Målet er at alle bornaskalopplevameistring,læringog å verta inkludert kvardag.deiskalverta bestmogelegrusta til å delta aktivt i samfunnslivetsomungog seinaresomvaksen. Det vert gjennomførtelevsamtalarfast på alle skulaneog skulanearbeidermedvitefor at elevane skalopplevameistringog læringkvardag.det vert lagt stor vekt på at elevarog tilsette skaloppleva eit godt arbeidsmiljø.skulanearbeidermed det psykososialemiljøet. Zippysvenner for dei yngste og alle har ei psykiskhelse på ungdomssteget.alle skulanehar skulemiljøutval. Arbeidetmed verdi-og visjonsarbeidetliggtil grunn for arbeidetpå alle skulane,og skulanehar utarbeiddstandardarfor slik gjer me det hososs. Rektoranefylgjer opp systemfor kvalitetsvurderingi samarbeidmed oppvekst-og kultursjef.dette vert gjennomførtpå rektormøta,vedgjennomgangavårsplanenfor kvalitetsvurderingav skulane med deneinskilderekor og ved innsendingav pedagogiskverksemdplan,resultatpå nasjonaleprøvar og kartleggingsprøvar.skulanefår skriftlegtilbakemeldingfrå heradet.i tillegghar me datasystemet 1310.nosomviserkorleisskulanefylgjer opp opplæringslovamed forskrifter. 33 Ullensvang herad

241 Andre satsingar Arbeidetmed fysiskaktivitet i faga på Vikebygdskuleheld fram. Skulenhar gitt elevanetil samanein time med fysiskaktivitet kvardag,etter eit særskilt systemder fagog fysiskaktivitet vert kombinert. Hausoskulefekk midlar frå fylkesmannentil symjeopplæringfor nykomneminoritetsspråklege elevar.symjeopplæringavart gjennomførtetter skuletid ti timar hausten2015. LæraranevedOpedalskulehar vore deltakararvedstatped vestkurset»bornsomutfordrar» Kursethar gjevepersonaleei godinnføringog kunnskaparom korleismed arbeidermed born med særskiltevanskar. Arbeidetmed muren på vestsidaav Opedalskulebyrja hausten2015.nedsidaav skulenhar vore stengdi byggjeperioden.i sambandmed dette har skulennytta utearealetpå framsidaav skulen, klasseromog gymnastikksal til aktivitetar i matfriminuttet. Byggjearbeidetvart utført utan overraskingar,og murenvart ferdignesten4 vekerfør tidsfristen.i dagstår det igjenå fylla arealet med leikeapparat. Merknad til rekneskapenfor 2015 Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap % Kr ADMINISTRASJON OK % LOGOPED % SKULARFELLES % KOMPETANSEMIDLAR SKULE % OPEDALSKULE % SEKSESKULE - - 0% VIKEBYGDSKULE % HAUSOSKULE % KINSARVIKSKULE % Skular % Skulanehaddesamlaeit mindreforbrukpå 1%.Skularfelleshaddeeit overforbrukpå 18 %.Det skuldaststørreutgifter vedkjøpavtenesterfrå andre kommunar.kompetansemidlarskulehaddeeit mindreforbrukpå 7 %.Det skuldastat me har gjennomført planlegingsdaganeutan kjøpav eksterne kurshaldarar.i tillegghar statenaukamidlanetil vidareutdanningi matematikk. Deieinskildeskulanehar eit lite mindreforbrukeller dei balanserer.skulanehar spartpå lønsmidlane,vedsjukefråværhar rektor og inspektør teke ein del vikartimar.elleshar det vore innsparingpå bruk avvikarog sidandet er vanskelegå få tak i faglærtevikarar,har det ofte vore nytta ufaglærdevikararsomhar lågareløn. Logopedkontorethar ogsåhatt eit mindreforbruk.heradet har kjøpt nokologopedtenesterfrå Voss. Me har hatt bruk for størretenesterennme har fått kjøpt. Eindel av midlaneer difor ikkjenytta. 34 Ullensvang herad

242 Alle tilsette har hatt fokuspå innsparingog har vore kreativei bruk av ressursane.skulanehar deltekepå få kursog planlagdeinnkjøpav mellomannainventarer utsett. 35 Ullensvang herad

243 Barnehage Ullensvangharfem barnehagar, tre påaustsidaog to påvestsida.påaustsidaligg Sekse barnehage,veisanebarnehage(pålofthus)og Kinsarvik barnehage.påvestidaligg Utne barnehageog Aga barnehage. Påvestsidafår alle bornsomynskjerdetplassi barnehaganevedhovudopptaket. Etterreglementvedtekei heradsstyreter austsidaav heradetein opptakskrins.alle bornfår barnehageplass innankrinsen,menikkje alle får plassi denbarnehagendei ynskjer. Bakgrunnener at Kinsarvik barnehageikkje er stornok til å ta imot alle bornsomynskjer plassi Kinsarvik. Det politisk vedteknereglementet slårfastat geografi(kor familien bur) er eit kriterium for tildeling av barnehageplass. Det vil seiaat bornsombur nordfor Kinsarvik fyrst vert tildelt ledigeplassari Kinsarvik. Heradeter i gangmedå byggjany barnehagei Kinsarvik somskalveraklar til barnehagestart i 2016.Når ny barnehagestårferdig får alle barnasomhøyrertil Kinsarvik-krinsenplassder.Grunnadenøkonomiskesituasjoneni heradeter detikkje lengreautomatikki at bornfår plassi barnehaganegjennomåretnår foreldramåtteynskjadet.sjølv om barnehaganehararealtil å ta imot fleire borner detikkje bemanningtil åta i mot borna. Barnehagensitt samfunnsmandat er å tilby bornunder opplæringspliktigaldereit omsorgs-og læringsmiljøsomer til bestefor borna.det skalverabådeei pedagogiskverksemdog eit velferdstilbodtil foreldremedsmåborn. Barnehagenskalstøttaog ta omsyntil deteinskilde barnet,påsametid somein skalta varepå omsynettil fellesskapet.barnehagenskalsikraborn underopplæringspliktigaldereit oppvekstmiljøsombådegjev utfordringartilpassaalder og funksjonsnivåog tryggleik mot fysiskeog psykiskeskadeverknader. Barnehagenskalstyrkabornasi læringog aktiv deltakingi eit fellesskapmedbornpåsamealder.barnehagenskalhadei fysiske,sosialeog kulturellekvalitetanesomtil ei kvar tid samsvarar medeksisterandekunnskapom barndom og bornasinebehov.barnehagenskalhaein helsefremjandeog ein førebyggjandefunksjon og skalbidratil å utjamnasosialeskilnader.barnehagenharei samfunnsoppgåve i tidleg førebyggingav diskrimineringog mobbing. Det er setti gangdesentralisertbarnehagelærarutd anning.ullensvangheradhartre tilsette somer underutdanningi dettesystemet. Symjeopplæring Kinsarvikbarnehagehar, etter å ha fått tilskot frå Hordalandfylkeskommune,gjennomførtprosjekt med tilbod om symjeopplæringfor 4-6 åringar.dette har vore eit godt prosjektsombarnehagen ynskjerå haldafram med, dersomdei får midlar til dette i 2016også. Språkløyper. Hausten2015var Sekseog Kinsarvikbarnehagarmedpå utprøvingaav kompetanseutviklingspakken Språkløyper.Målet med dennekompetanseutviklingspakkener å styrkabarnehagensitt daglege arbeidmed språklæringatil bornagjennomulike leseaktivitetar. 36 Ullensvang herad

244 Merknad til rekneskapenfor 2015 Ansvarsområde 2015 Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap % Kr BARNEHAGARFELLES % KINSARVIKBARNEHAGE % VEISANEBARNEHAGE % SEKSEBARNEHAGE % AGABARNEHAGE % UTNEBARNEHAGE % Barnehagar % Barnehaganehaddeeit samlaunderforbrukpå- 4 %. Barnehagar-felleshareit overforbrukpå 8 %. Overforbruketskuldastkompetansetiltak.Heradet harsøktom OU-midlarfor kompetansetiltaketog dessemidlanevil komainn påbudsjettetfor Ein barnehagehaddeoverforbrukgrunnaaukautgifter til løn i sambandmedsjukefråværog behovfor aukastilling til barnmedsærskildebehov. Dei andrebarnehaganegjekk i null eller harbrukt mindreennbudsjettert.grunnentil at barnehaganehareit underforbruker at dethar vorenyttamindrevikararvedsjukdomog sjukelønsrefusjonarfrå NAV. 37 Ullensvang herad

245 Innvandrarsenteret Ullensvanginnvandrarsenterer lokalisertpå Sandvik i Kinsarvikog bestårav Flyktningetenesta, vaksenopplæringaog asylmottak.i 2015vart Innvandrarsenteretorganisertinnunderoppvekstog kultur. Flyktningetenesta Busetting: Me hari 2015busett9 personaretteravtalemedim DI. Det er to busettingar,ein einslegog ein familie. I tillegg hardet kome1 personi familiesameining. I 2015er detingensomharflytta til annakommune. Det er flyktningar i bygdenekinsarvik, Lofthus,Hovlandog Utne.Grunnautdanningbur 7 personarpåhybeli Oddaog Bergen. I år harvi busettflyktningar frå Syriaog Kongo. Introduksjonsprogram. Flyktninganemellom18 og 55 år harrett og plikt til eit full dagog heilårleg introduksjonsprogram.målet medintroduksjonsprogrammeter å kvalifiseredeltakaranetil arbeideller vidareutdanning.i Ullensvanger detundervisningog tiltak frå kl. 830 kvar dag. kvar deltakarharindividuell planog eit fulltids og heilårlegprogram.nokonharspråkpraksis eller arbeid somdel av programmet. Me harsamarbeidsavtalemedulvik og Eidfjord om kjøpav introduksjonsprogram.i 2015 var det2 deltakararfrå Eidfjord og 6 frå Ulvik. 34 deltakararharheileeller delerav året2015deltekepåintroduksjonsprogram.me selog tenestertil Eidfjord kommuneog Ulvik. Eidfjord har hatt2 deltakararog Ulvik 6 i programmet. Alle deltakaraneharhattnorskog samfunnskunnskapv/ vaksenopplæringaog kursog informasjonog programrådgjevingvedflyktningtenesta. Talpådeltakar( Ullensvang) somdelavprogrammet harhatt Godkjenning Fagi Språkpraksis Arbeid Grunnskule avutdanning vidaregåande deltakararharavsluttaprogrammet i 2015.Registertavslutning Arbeid Utdanning Anna Det betyrat 78%harnåddmåletom vidareutdanningeller arbeid. Ved utgangenav åretvar det18 aktivedeltakarfrå Ullensvangi programmet. Personale. Tenestahar3,4 årsverk.årsverkavert fordelt påfylgjandemåte: 38 Ullensvang herad

246 Miljøarbeidar80 % Programrådgjevar100% Flyktningkonsulent100% Einingsleiarer 60 %. Det var ingenendringari 2015somgjeld personale. Me i harnyttanokoekstrahjelp.det gjeld først og fremsttransportav borntil barnehage.me samarbeiderogsåmedhelsestasjonen om ungdomsbasenpåbiblioteketog betalerløn til ungdomanesomarbeiderder. Asylmottaket Mottakethari 2015hatt80 plassar,64 fasteog 16 stykkprisplassarsomvert betaltefor etter bruk. Sommaren2015vart kontraktentil mottaketreforhandlaetterseksår og mottaketsin størrelsevart aukatil 100plassarfrå Dennyekontraktengjeld i 3+3 år medei oppseiingstidpåtre månader. Beleggeti 2015vorenokolågareenntaletpåplasser skulletilseie.hovudårsakatil detlåge taleter at UDI harinnført ei maksimalgrensepå20 personari éin bygningdersomdetikkje er montertautomatisksløkkjeanlegg(sprinklaranlegg)i bygningen. I dei tre bustadbrakkenepåsandvik,somalle er eigdeav staten,er det24 plassari kvar brakke,mendesseharikkje vorteutnyttaslik somtidlegare,grunnadennenyeregelen.udi haddeplanarom å installeresprinklaranleggi brakkenei 2014,menarbeideter perdatoikkje påbyrja.sprinklaranleggetvert betaltav UDI og vert lyst ut påanbodi Personale Mottakethadde4,15årsverkfordelt på5 tilsette.reinhald10,7prosent,vaktmeister50 prosentog einingsleiar25 prosentkjem i tillegg. Vaksenopplæringa Introduksjonselevarog asylsøkjararver dei størstedeltakargruppenevedvaksenopplæringa for framandspråklege(vo) i 2015,mendetvart og gjevetilbod til arbeidsinnvandrarar og familiesameinte. I vårsemesteret deltoktil saman21 introduksjonsdeltakarar,37 asylsøkjararog 5 arbeidsinnvandrarar pånorskopplæringog 8 deltakarar på grunnskulefor vaksne.av introduksjonsdeltakarane var det4 deltakararfrå Ulvik og 2 frå Eidfjord. I haustsemesteret var det28 introduksjonsdeltakara r, 54 asylsøkjararog 3 arbeidsinnvandrarar pånorskopplæringog 4 deltakararpågrunnskulenfor vaksne.av introduksjonsdeltakarane var det6 deltakararfrå Ulvik og 2 frå Eidfjord. Introduksjonsdeltakaranehaddetilbod om timarnorskopplæringpr.veke,grunnskulen for vaksnehadde26 timar pr.vekeog asylsøkjaranefekk tilbod om 6 timar pr.veke. Arbeidsinnvandraranehardeltekefrå 4 12 timar pr.veke,alt etterkorleisdetharpassamed arbeidstidadeira. 39 Ullensvang herad

247 Vaksenopplæringahargjennomførtobligatoriskenorskprøverpånivå A1-A2 og A2-B1 munnlegog skriftleg to gongeri 2015.Munnleger gjennomførtmedeksternsensorfrå vaksenopplæringai Kvam (mai 2015)og påvoss(desember2015).lærararved vaksenopplæringai Ullensvangharog voresensori Kvam og påvossi sambandmed munnlegenorskprøvari mai og desember. Denobligatoriskeopplæringai samfunnsfagvart gjennomførtpåulike måtari 2015.I periodenjanuartil april haddeunderteiknaeit samfunnsfagskurspånorskmed8 deltakarar somav ulike grunnarikkje kunnedeltapåkursatil Nygårdskule.Påsommarenkjøptevi kurs vednygårdskuleog på haustenkjøptevi inn ein lærar frå Nygårdskule,somgjennomførte kursetpåarabiskfor 12 deltakarar.til dettekurset leigdevi lokalepåhjeltnesgartnarskulei Ulvik. I løpetav vårsemesteretvar vaksenopplæringaktivt medi heradetsitt arbeidetmedå få på plassrealkompetansevurdering pågrunnskulenivå.det vart gjennomført5 vurderingari Ullensvang. Merknad til rekneskapenfor 2015for Ullensvanginnvandrarsenter Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap % Kr VAKSENOPPLÆRING % ASYLSØKJARMOTTAKET % FLYKTNINGAROK % Innvandrarsenteret % Flyktningetenesta Flyktningetenestahari 2015fått integreringstilskot år 1-5 for 78 personar.i tillegg kjem eitt barnehagetilskotog ekstratilskot for to einslegemindreårige.har ikkje mottekeandre tilskot frå IMDI i år. Integreringstilskotetskaldekkjaheradetsinemeirutgiftermedbusetting av flyktningar. Vaksenopplæringa Vaksenopplæringaer budsjetterti balanse,detvil seiat ein leggopptil eit nullresultatfor året og førareit eventueltoverskottil fond.for 2015hardetblitt ført eit overskottil balanse. Asylmottaket Mottaketer budsjetterti balanse,detvil seiat ein leggopptil eit nullresultat.for 2015hardet blitt eit overskotpå273 somkjem av sjukefråværog nokreekstrainntekteri året. 40 Ullensvang herad

248 Kultur og idrett Eit rikt kulturliv er avgjerandefor at heradetskal veraattraktivt for våreinnbyggjarar.dei frivillige organisasjonaner drivkraftai idretts og kulturlivet i Ullensvang.Innanforkultur såfinn ein bibliotek, kulturskule,bygdebok,frivillige lagog organisasjonarsamttilskot og stønadtil ymse festivalarog tilstellingar. Ullensvangbibliotek Trendeni samfunnetheld fram: Biblioteketer meir ein sosialmøtestadennfør, og utlånet gårlitt ned.i Ullensvanghar utlånet gått nedmed om lag300,medanvitjingatil biblioteket har aukamed drygt 300. Søknadom og tildeling aveksternemidlar til arrangementi heradetog i regionen,har gjort at me i Ullensvangaukatalet på arrangementògi 2015:70 mot 38 året før. Arrangementahar vore på biblioteka,skulane,i barnehagane,på utestaderog arbeidsplassar. Taletsommøtte på arr. aukaòg i fjor. Det møtte totalt om lag750personartil småbarnstreff, eventyrstunder,ungdomsklubb,kåseri,foredrag,forfattarbesøkogmusikalskeframsyningar.det er ei aukepå om lag100personarfrå året før. Avprosjekt har me hatt Stemmerfrå Hardangerog Voss, Hardangerbibliotekader folk ferdast,datakursfor eldre,formidlingav samtidslitteratur,ny poesiformidlingog Leseknappenfor 2.klassingane. I tilleggkjem utlån av biblioteklokaletil lagog organisasjonarfor møte og samlingar. Finansiering av alle arr. haddeikkje vore mogelegutan tilførsleav eksternemidlar.me fekk etter søknadforlengaperiodenfor å nytta dei tildelte kr ,-(i 2014)til datakursfor eldre,det same for dei tildelte kr til formidlingavsamtidslitteratur. Deivert soleisbrukt opp i Ullensvangbibliotek fekk på slutten avåret tildelt kr til arenautvikling,etter søknadtil Nasjonalbiblioteket.Midlaneskalnyttast i løpet av 2016til innkjøpav klappstolarog lydutstyrfor å arrangeradebattar,førestillingar,forfattarmøte, m.m. I tilleggfekk Hardangerbibliotekasomnemnt tilskot til fleire arr./prosjektsomme her har nytta ossav. Me har eit godt samarbeidmed fylkesbiblioteket,frivilligsentralen,flyktningetenesta, Vaksenopplæringa, barnehagane,aldersheimane,helsestasjonenog asylmottaket.påfleire av desse stadenehar me depot avbibliotekbøker(bøkersomkan lånastder) somme bytar ut kvar3.-4. månad. Deitilsette på bibliotekaarbeiderkontinuerlegmed faglegutvikling/kompetansehevingfor å kunne møtatrongentil fagleghjelp i biblioteka.me deltek på konferansar,seminar,kursog idédugnader.i tillegghar me fokuspå samlingsutviklingfor å ha eit godt, variert, aktuelt og oppdatert bibliotek. Ynsketfor komandeåret er at endåfleire vil nytta dei godetilboda ein finn på bibliotekai Kinsarvik, på NåogpåUtne. Utan aukei økonomientil biblioteksektoren(utoverei generellprisaukefor å haldatritt med den generelle,nasjonaleprisauken),har me i realiteten fått ein totalt sett dårlegareøkonomi.årsakaer at fleire tenesterme nyttar har hatt ei kostnadsauke, og fleire oppgåverog tenesterer komnetil. 41 Ullensvang herad

249 Dette gjer at me må verakritisketil kvafor materiell me kankjøpainn og kvafor arrangementme kantilby. Me nyttar mykjehøvettil fjernlån frå andre bibliotek, sjølvom det på si sidekrevekstratid og arbeid.det regionalesamarbeideter særsnyttig m.o.t. kompetanseheving, faglegsamarbeid, fjernlån, fellessøknaderom midlar til arrangement, samtkoordineringog finansieringav turnéar. UllensvangMusikkskule Generelt I 2015haddemusikkskuleneit elevtalpå 149elevar, 143born og 6 vaksne.me var 15 tilsette ; 13 lærarar,rektor og ein instruktørfrå UllensvangSkulemusikklag. Lærarstabener aukamedein ny, godtkvalifisert lærar. Det er framleisdisiplinenmusikksomer størst,med totalt 122elevar.Dramahar16 elevarfordelt på to grupper,og visuell kunsthar6 elevar. Salav tenester Musikkskulenseldirigenttenestertil NåMusikklagog UllensvangSkulemusikklag.Me selòg timar på hardingfeletil Eidfjord,Granvinog Ulvik. Kjøpav tenester Musikkskulenkjøpertenesterfrå Eidfjord; 51,7%stillingi bandopplæring,og 13,48%dramastilling, ca.2 %stillingsong,og 18,75%dirigentstilling,dei to sistnemndefrå Odda. Andreviktige tilhøve ved einingasi tenesteyting Musikkskulenhar frå tidleg av starta«musikkskulel øpet«med opptakav 3.- klassingarsomdet fyrste møtet medmusikkskulen.( førebuandeopplæring) Fyrstetterdetteåretharelevanekunnevelja segeit instrument/ disiplin å få opplæringi. MEN, pågrunnav at korpsai heradetslit medrekruttering,opnamei 2015oppfor at ein kunnemelda segpåeit instrument/ disiplin utanå hatatt førebuandeopplæring,og før 3. klasse. Detteførtemedsegat fleire yngreelevarharmeldt segpåkorpsinstrument,nokomevonarkorpsa etterkvart vil få storgledeav. 42 Ullensvang herad

250 Festivalar Det har etter kvart vaksefram fleire fastefestivalar i Ullensvangherad.Dette er positivt for kulturtilbodet til innbyggjaranevåre,og det trekkjer mangegjestertil heradet.hardangermusikkfest gjennomførtei 2015somtidlegareår ein musikkfestmed eit omfattandeprogram.festivalenhar tilskipingari Eidfjordog Oddai tilleggtil mangekonsertstaderi Ullensvang.Andrestørrefestivalar er Morellfestivalenpå Lofthusog Blømingsfestivaleni Kinsarvik.I tilleggmå Skredløpetog tilhøyrane kulturarrangementnemnast. Heradetbidregogsåtil Litteratursymposieti Odda,somleggulikearrangementtil Ullensvang. Bygdebok Deito fyrste bandai Ullensvangsi bygdebok«ullensvang »vart ferdigei 2014.Banda heiter «Heimarog folk».det einebandetdekkeraustsidaav heradet,og det andredekkervest-og nordsida.bygdeboknemndaog forfattaren held på å ferdigstillardei to sistebindaog dei vil komaut i løpet av2016.dåvil Bygdebokarbeidet,somhar strekt segfrå 2009til 2016utgjeratotalt fire bind. Merknad til rekneskapenfor 2015 Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap % Kr MUSIKKSKULEN % HARDANGERTUN LEIRSKULE -4-0 % BIBLIOTEK % ANDREKULTURFØREMÅL % BYGDEBOK % Kultur % Musikkskulengjekkmed eit godt «overskot«i Mykje av årsakatil det var ein lærarsomvar langtidssjukemeld,og me tok ikkjeinn vikar.rektor gjekkinn og tok ein del av timanetil denne læraren,utan uttak av lønfor dette. MusikkskulenleigerKrossvolltil dramaopplæringaein dagi veka,og rekningafor brukenav Krossvoll 2015kom ikkjefør i februar2016.( dette utgjer om lagkr ,-) Områdetkultur visereit overforbrukpå bygdebok.dette skuldastmeirarbeidover tid med bygdebokaog at ferdigstillingav bygdebokahar vorte utsett. «Andrekulturføremål»er ein oppsamlingspostog det vil varieramed aktivitet og hendingari året, samtbruk av fond og liknandeom ein får budsjettavvik. 43 Ullensvang herad

251 Teknisk Teknisker ei kommunaleiningsomytar tenestertil innbyggjararog dei andretenesteområdai heradet.tenestaharansvarfor alt frå kommunalveg til teknsikdrift av skular,barnehagerog omsorgsheimar. Administrasjon Ansvarsområdethar fire tilsette, i fire årsverk. Teknisksjef Nestleiar Driftsingeniør Eigedomsforvaltar Teknisksjef har i sistehalvårvært i fødselspermisjon,nestleiarhar i periodenvært konstituert teknisk sjef i 50%.Norconsulthar vert leigdinn i resterandedel av stillinga. Brannvern Brannvernet er organisert på same måte som tidlegare, med stasjon på aust og vestsida. På Oksenhalvøya vert brannteneste kjøpt frå Granvin herad. Samarbeid med Odda kommune om kjøp av brannbefal og tilsyn fungerer godt. Brannvarsling vert kjøpt frå Bergen brannvesen. Over dei siste åra har fokuset vore på kompetanseheving. Det no satsa på first respondarutdanning. (Hjartestartar) I 2015 har fokuset vore på innkjøp av ny brannbil til vestsida. Uteseksjonen Ansvarsområdet har rett i underkant av 12 årsverk. Dei tilsette arbeider som vaktmeistrar og utearbeidarar. Ansvarsområdet har i 2015 hatt tre personar i arbeidspraksis gjennom NAV. Ansvarsområdet har ansvaret for teknisk drift og vedlikehald av to sjukeheimar (institusjonslokale), fire skular, fem barnehagar, over 100 bustader, fleire grøntanlegg, VAanlegg og omlag 55 km kommunal veg. Eigedom Pr disponerer Ullensvang herad 104 utleigebustader, av dette utgjer 45 eigne kommunale utleigebustader, 18 innleigde bustader og 41 omsorgs- og psykiatribustader. To av dei kommunale bustadene har grunna dårleg tilstand stått delvis tomme i Heradet har motteke tilsegn om stønad frå Husbanken til utbetring av desse. Tilgangen på private utleigebustader har auka i 2015 og me merkar etterkvart ein delvis metting i marknaden. Etterspurnaden etter kommunale utleigebustader til eldre, flyktningar, rus og psykiatri er likevel høg. rehabilitering Ansvarsområdet blir særskilt utrekna år for år, då det her ligg inne vurderingar i høve framtidige straumprisar, forsikringspremiar, leigeinntekter mm. Plan-,byggog oppmåling Ansvarsområdet har ein planleggjar i eitt årsverk. Sidan 2012 har planleggjar òg vore hovudverneombod i 16 % stilling. Arbeidet som planleggjar utgjer såleis 84 % av stillinga. Planleggjar var i fødselspermisjon i deler av Innan kart, oppmåling og byggesak kjøper heradet 1,5 årsverk av Eidfjord kommune. Landbruk I 2015 hadde landbrukskontoret i Ullensvang 3,9 årsverk fordelt på 5 tilsette. Også i 2015 selde Ullensvang landbruksfagleg kompetanse til Odda tilsvarande 50% (reelt 70%), til Eidfjord med 50 %, og Kvam med 40 % var prega av stabilitet og høg aktivitet ved landbrukskontoret. Landbrukskontoret har vore aktive innan næringsutvikling, 44 Ullensvang herad

252 samrådingsmøter og ulike prosessar kringom i regionen. Fruktnæringa hadde store avlingstap som følgje av dårlege tilhøve om våren. Resultatet vart 110 søknader om avlingssvikt. Det er framleis ei positiv utvikling med omsyn til nysatsing i frukthagane. Ullensvang er prega av optimisme innan landbruksnæringa. Heradet ved landbrukskontoret er sterkt på banen for å vera med å bidra til denne positive utviklinga. Tal dekar innmark er stabilt frå 2014 til 2015, det same er felt hjortevilt. Det har vore noko nedgang i tal søkjarar av produksjonstilskot, avverka skog og hogde joletre. Merknad til rekneskapenfor 2015 Rekneskap Budsjett Avvik Rekneskap % Kr ADMINISTRASJON % BRANNVERN % UTESEKSJON % REINHALD % EIGEDOM % PLAN,BYGG,OPPMÅLING % JORDBRUK % Teknisk % Administrasjonhar eit mindreforbrukpå kroner i 2015.Dette er i hovudsakgrunnai sjukelønsrefusjon,vakansarog fødselspermisjon. Mindreforbrukettyder på redusertarbeidskapasiteti 2015,og med det mindre utført arbeid,særleg på investeringssida.dettemerkasti 2015,og det er viktig å prioritera hardt mellominvesteringanei 2016.Fråseptembervart det lagatil avtalemed innkjøpav konsulenttenestefor å få betre kapasitet på prosjektoppfølging.kostnadanemed dette vert ført direkte på prosjekta. Brannvernhar eit meirforbrukpå kr Meirforbruket skuldasti hovudsakmeirutgifter til løn, mellomannai sambandmed øvingarog utrykkingpå Djønno. Uteseksjonenhar i 2015eitt meirforbrukpå 6 %,totalt kr Heradethar eit ettersleppå vedlikehaldavbyggog anleggsomgjer at det skjerein del uføresettehendingar,og dessemedfører ekstrakostnadari løpet avåret. Meirforbruket er lågareenntidlegareår og ein har meir kontroll undervegsi året på korleisein endaropp. For2015har eigedomeit mindreforbrukpå kr Mindreforbruketskuldastat ein ikkje har betalt leigetil fjordahallen,endringi straumprisar samtein del refusjonari sambandmed uværet Dagmar. Plan,byggog oppmålinghar i 2015hatt eit mindreforbruk på kr Mindreforbruketskuldasti hovudsakat Eidfjordkommunefakturerte ossmindreenn forventafordi deiratilsette ikkje arbeidde like mangetimar somføresett for Ullensvang.Dette skuldasti hovudsaksjukdom. 45 Ullensvang herad

253 Råd for funksjonshemma Medlemeri rådet: LeiarMari SvartveitHansen,nestleiar BenteKristoffersen,HåkonWidding,Geir Midttun og TorgeirAlvsåker. Rådethandsama39 (43)sakeri året somvar.det var 4 møte i 2015,eitt møte vart avlystpgafor få frammøtte slikat møtet ikkjekunnefatte vedtak. Det har ogsåvore orienteringarm.a.ved teknisksjef og planleggarom tilretteleggingvedkinsarvik skuleog arbeidkring planfor universellutforming. Rådethar handsamaer budsjettog årsmelding,og ellesi hovudsakordinæresakerder rådet har komemed sineuttalar. Avandresakerkannemnastgebyrregulativfor Ullensvangherad, legatrekneskap,sakom helseog omsorgsplan,tilskot av kulturmidlar,prioritering av utbetring og vedlikehaldpå kommunalevegar,planfor idrett og friluftsliv, adresseringi Ullensvangheradog heilskaplegros analysei heradet,tilstandsrapport for grunnskulendeilagdeog ein uttale om samanslåingavråd for funksjonshemmaog eldreråd. Leiari rådet har vore på synfaringpå Lofthuslegekontor i sambandmed rapport om inneklimam.v. Påbakgrunnav synfaringabed dei at ein startar med prosjekteringav nytt sentermed legekontor, helsestasjonog omsorgstilbod. Eldrerådet Rådethar hatt dessefastemedlemenei 2015:Leiar KåreYstanes,nestleiarSjurK.Jaastad,Harald Gjernes,IngvildHauso(politiskvald)og EliJohanne Hope(politiskvald). TorgilsL.Jåstadog Petter Lidhar møtt somvararepresentant. I tilleggtil møteverksemdhar det vore ulike orienteringarm.a.om Prosjektgruppa:Premissfor morgondagenshelse-og omsorgstenesteri Ullensvangherad. Rådethar deltekepå eldrerådskonferansefor Hordalandfylke med 3 representantarog på felles eldrerådsamlingfor Rogalandog Hordalandpå HotelUllensvang. Rådethar hatt 7(7)møte i 2015,tala for 2014i parentes.rådethar handsamai alt 39(39)saker. Av sakerrådet har handsamaer budsjettog årsmelding og ellesi hovudsakordinæresakerder rådet har komemed sineuttalar. Avandresakerkannemnast gebyrregulativfor Ullensvangherad, legatrekneskap,sakom helseog omsorgsplan,tilskot av kulturmidlar,prioritering av utbetring og vedlikehaldpå kommunalevegar,adresseringi Ullensvangheradog uttale til aust-vestsambandet. Leiari rådet har og vore med og utarbeiddsøknadom tilskot frå «denkulturelle spaserstokken». Ungdomsrådet Ungdomsrådethar hatt 8 møter og handsama47 saker.leiarog nestleiari rådet har byte på delta i HardangerUngdområdsinemøter i 2015og to medlemer deltok på Hordalandungdomsting februar 2015i Bergen. 46 Ullensvang herad

254 I tillegghar heilerådet deltekepå HardangerUngdomstingsomhaddesitt fyrste sete i Odda5. februar 2015,nesten5 år på dagenfor grunnleggingav HardangerUngdomsråd.PåHUTINGer alle ungdomsrådsmedlemmeri heile Hardangerinviert til å ta del, for å verta kjendemed kvaranderog politisk arbeidi regionenog kommunane.det vert ein mykjesterkaresamhandlingom dei er kjende med og tryggepå kvarandre.denandrehutingvar ,og då med Distriktssenteretsom prosessleiar.i framtida serdei føre ossei samling i året. UNGDOMSRÅDET 1. HALVÅR 2015 KINSARVIK SKULE: Medlemer Varamedlem 1 år JardarMoe JoneSoldal 2 år AnitaMelsingMeland HeddaGjerdeTyssebotn HAUSO SKULE: Medlemer Varamedlem 1 år ØrjanMåkestadLothe OlavSimonKambestad 2 år SunnivaHaustveit LinnMårstigRaaen VIDAREGÅANDE SKULE ODDA: Medlemer Varamedlem 1 år AndreasKvestadKråkevik Kristofer Hauso 2 år JarleSleire ErlendHope VIDAREGÅANDE SKULE VOSS: Medlemer 1 år AndersMelingOpedal 2 år VildeLægreid Varamedlem Leiar:SunnivaHaustveit Nestleiar:VildeLegreid Representantari Hardangerungdomsråd: Leiarer representantog nestleiarer vararepresentant. UNGDOMSRÅDET 2. HALVÅR 2015 KINSARVIK SKULE: Medlemer Varamedlem 1 år HeddaGjerdeTyssebotn MagneH.Børve 47 Ullensvang herad

255 2 år LinaDjønne(1 år) EskilD.Meling HAUSO SKULE: Medlemer Varamedlem 1 år SunnivaHaustveit LinnMårstigRaaen 2 år ÅdneMårstigRaaen OlavSimonKambestad VIDAREGÅANDE SKULAR ODDA: Medlemer Varamedlem 1 år AndreasKvestadKråkevik ErlendHope 2 år AnitaMelingMeland IngvildDvergsdal VIDAREGÅANDE SKULAR VOSS: Medlemer Varamedlem 1 år VildeEikåsLægreid 2 år IngelinEikåsLægreid OlavRiberØstlie Leiar: Vilde EikåsLægreid Nestleiar: Anita Meling Meland Representantog vararepresentanti Hardanger ungdomsråd: Leiar og nestleiar 48 Ullensvang herad

256 Ullensvang kyrkjelege fellesråd Fellesrådsvarai 2015på høyringsdokumentet«veivalfor fremtidig kirkeordning».det var soknerådsvalog stor utskiftingi eit avråda. Nytt fellesrådkonstituertesegi november. Alt brannsløkkingsutstyr i kyrkjenevart kontrollert i 2015og 12 brannsløkkingsapparatmåtte skiftast. Ullensvangkyrkja har eit gamaltelektriskorgel,der mykjeer oppgradert, men denelektriske motoren er ikkjebytt og 2 dagargjekktil stemmingog reparasjonar.blyglasi våpenhuser reparert og gangvegenover taket på skipeter sikra. Kinsarvikkyrkje har teke i bruk ny messehakelfinansiertav gåvemidlar. Dener teiknaav Johild Melandog er flott brukskunstsomer tilført kyrkja. Utne kyrkje. Alletakhellerer teke ned. Taket over skipog kor har fått papp,rekter og lekter. Pådei andretakavart dette gjort tidlegare. Det er skifta mønekampå skip,kor og prestesakristi. Takrenneneer nye. All roten bordkledningpå kyrkja er bytt ut og malt, og det er utført malingsarbeidpå alt treverk somkrevstillasover tak. Kostnadenmed alt arbeideter litt mindre enn stipulert. Malingsarbeidetpå Utne kyrkjavart lagt ut på Doffin og Meusburgerhadderimelegaste anbod. Arbeidetskalutførast i Kinsarvikkyrkjegard det vart teke to store tre somstod tett på kyrkja og to storetre utanfor Broseporten. Utne kyrkje. Tostore tre framfor hovudinngangentil kyrkjavart tekne bort, samtpoppeli skråninga på oppsida. Det vart leigdinn landskapsarkitektil å sjåpå områdetrundt kyrkjaog komamed framleggtil ny planteplanfor kyrkjegarden. Det vart tilsett somny kyrkjetenar/kyrkjegardsarbeidarpå Utne frå august. Det har vore fast vikar i Ullensvangsidanapril. Kyrkjetenaranesamarbeidergodt om størreoppgåver,og ein sleppå få opphaldi arbeidet. Internett og nyoppretta facebooksidatil kyrkjagjer godinformasjonom arrangementog tiltak. Lik sidaog du vert oppdatert. Barne-og ungdomsarbeidarhar i 2015lagatrusopplæirngsplan,hatt aktivitetshelgeri kvarkyrkja og andresamlingar.leiartreningfor 15. åringarer startaopp og har fungert godt, og dei er med på minikonfirmantleirog annabarnearbeid.hansamarbeider med heradetom 16. mai og Lan-helga.I 2015har det vore mangelpå presteressurserog hanhar i ein periodeteke ansvarfor minikonfirmantarog konfirmantanei Ullensvang. Kantor har i tilleggtil fastetenester,hatt songstunder på Bråvolltunetog Utneheimen,somer gode trivselstiltak. Barnekoraog ungdomskorahar 67 medlemarog er med på mangeaktivitetar. I tillegg til fastegudstenesterer det folkemusikkmesse2. joledagi Kinsarvikog 1. pinsedagi Ullensvang,og desseer det mangesomdeltek på. I 2015var det prosjektmed Salmekveldari kyrkjenefor å verta kjent med dennye salmebok.babysongvart utvida til 28 samlingari 2015,og mestalle nyfødde med foreldre deltek. Godefrivillige medarbeidargjer til at dette vert eit godt og populærttiltak. Prestanehar ansvarfor minikonfirmantaneog konfirmantarbeidet. 49 Ullensvang herad

257 I budsjettet for 2015vart det, satt opp fleir mål for kvart tenesteområde.måla følgjastopp i forbindelsemed kvartalsrapportane,og i årsmeldinga med rapportering/måloppfølgingav mål satt i budsjettet. Måla, og korleisdei kanmålast,varierarutifrå kva slagsmål somer satt. Omdet er generellemål eller konkretemål.underfølgjerdei ulike områdasinmåloppfølging. Sentraladministrasjonen Måloppfølging Mål: Haldafram arbeidetmed å vidareutviklafellestenestenesom ei einingpregaav god kvalitet og god service, både eksternt og internt. Det vil samstundes verta fokusert på å effektivisera/rasjonaliseraktuellearbeidsoppgåver i fellestenestene. Oppfølging:Førstedel av punkteter meir ei kvalitativ målformuleringennei kvantitativ målformulering,og det er ikkjeutvikla meir detaljerte målindikatorarfor å måla kvalitet og god service.dettepunkteter likevelviktig medtankepå å bevisstgjera/styrkjahaldningatil å yta god kvalitet og gje godservicei arbeidet.temaethar vorte gjennomgåttjamlegpå personalmøte.god kvalitet og godservicekantil ein vissgrad kvantifiserast/målasti form av brukarundersøkingar, t.d. kor tilfredseaktuellebrukararer medkvalitet og servicepå arbeidetinnanforuliketenesteområde. Når det gjeld andre del av dette punktet, er det i løpet av året gjort tiltak i form av å fordela og prioritera arbeidsoppgåveneinnanfor fellestenestene på ein meir tenleg måte enn tidlegare. Dette har medverkatil å effektivisera/rasjonaliserarbeidet. Mål: Dennye IA avtalenskalfølgjastvidareopp i 2015i samarbeidmed NAVArbeidslivssenter,med særlegmerksemdpå god oppfølgingav sjukmeldetidleg i sjukefråværsperiodenog førebyggjande tiltak. I samsvar med etablert praksis vil det verta lagt fram kvartalsvisesjukefråværsrapportarfor arbeidsmiljøutvalet(amu)og formannskapet. Måloppfølging:DennyeIA-avtalengjeldfor perioden Avtalener følgdoppi samarbeid medheradetsinkontaktpersoni NAVArbeidslivssent er Hordaland.I dette samarbeidethar det vorte lagt vekt på rådgjeving/rettleiingvedoppfølgingav individuellesakerog gjennomføringav interne kurs/informasjonsmøtefor einingsleiararm.fl. somhar personalansvar.det overordnamålet mediaarbeideter å reduserasjukefråværet.detteer eit viktig personalpolitiskmål, meni tillegg er det også heilt nødvendigå påpeikaat eit høgt sjukefråværeer kostbartfor heradet,nokosomvil medverkatil å forsterkadei økonomiskeutfordringanesomheradet står overfor.kvartalsvise sjukefråværsrapportarhar i samsvarmedetablert rutine vorte meldetil AMUog formannskapet. Mål: Årlegrulleringav kompetanseplanog gjennomføra prioriterte tiltak i planenmed sikte på å sikra tilsette i heileheradsorganisasjonengodog relevant kompetanseinnanulike tenesteområde. Måloppfølging: Det er viktig å ha ein årlegrullert kompetanseplansomviserheradetsinesatsingsområdenår det gjeldopplæringog kompetanseutvikling.godkvalitet på heradetsinetenesterhengsamanmed relevantopplæringog eignakompetanse.deiflesteeininganeutarbeiddesineopplærings- 50 Ullensvang herad

258 /kompetanseplanari 2015.Det vert her lagt til grunn at eininganesjølvehar oversynoverkva opplærings-/kompetansetiltaksomvart gjennomførdei 2015i høvetil eigenkompetanseplan. Mål: Årlegoppdateringm.v.av prosedyrar/rutinarknytt til helse,miljø og tryggleik(hmt) Måloppfølging:Dettearbeidetstarta oppi 2014og har pågått i 2015,og det vert tekesiktepå å fullføra arbeideti denneomgangsommaren2016.i sambandmeddette arbeidethar personalsjefog hovudverneombodhatt besøkpå dei fletsearbeidsplassanei heradet.det vert lagt opptil å presenteraarbeidetsålangt på møtet i AMU Mål: Vidare arbeid med å gjennomgåheradsarkivetog oppdatera den nye arkivplanen,bl.a. som følgjeavny administrativleiarstruktur. Måloppfølging:Det vart utarbeiddein oppdatert/revidert arkivplani 2014.Planener publisertpå heradetsi heimeside.detteplandokumentetvil verta oppdaterastetter kvart somdet skjeraktuelle endringari organisasjonen.slikeendringari arkivplanenhar bl.a.vorte gjort somfølgjeav ny administrativleiarstrukturog andreendringari administrasjonen,bl.a.i sambandmedendringari rutinar knytt til post-,saks-og arkivhandsaminga.deter ellesgjennomførteit omfattandearbeid medgjennomgangav saksarkivet,og delerav saksarkivet, dvs.saksarkivetfram t.o.m. 1997,er levert til Interkommunaltarkiv i Hordaland,somheldtil i Bergen. Mål: Revideraaktuellepersonalpolitiskeordningari heradet. Måloppfølging:Reviderteetiskeretningslinjervart godkjendeav heradsstyreti juni 2015.Det vert tekesiktepå å revidera/oppdateraandrepersonalpolitiskeordningari Mål: Revideralønspolitiskeretningslinjer/lønspoli tisk plan Måloppfølging:Arbeidetmedå revideralønspolitiske retningslinjerkom i gangi sluttenav 2015,og arbeidetpågårno.det er lagt opptil å fullføra dette arbeidetfør sommaren2016. Økonomistyring - Måloppfølging Mål: Reservefondetfor kraft bør værepå minst 10 millionar Oppfølging:Reservefondet for kraftsaler pr på 11,55millionar og er godt innanformåla til heradet.detgenerellereservefondeter på 7,85millionar.Samlasett har heradet19,4millionarpå reservefondpr. utgangenav Mål: Netto driftsresultatbærværeminst1%av driftsinntektene Oppfølging:Heradetsinøkonomiskestilling tilseier at ein må budsjetteramednegativtdriftsresultat, trossdette såhar eininganeog eksternefaktorar medført at ein har oppnåddhøgarenetto driftsresultatennbudsjettertog minstekravet.i 2015har heradetoppnådd1,3%i netto driftsresultat. Mål: Storleikenpå lånegjeldatil heradetmålt i høve til storleikenpå heradetsinefrie inntekter bør ikkje aukavesentleg. Oppfølging:Heradethar dei sisteåra aukaopplåna igjenfor å investerai naudsyntenybyggog investeringarsomav ulikegrunnarmå takast. Heradet har fortsatt eit lågt lånenivåi høvetil samanliknbarekommunar. 51 Ullensvang herad

259 Helse og Omsorg- Måloppfølging Omsorgstenesta Kvardagsrehabilitering FredericiamodellenDeltai KS sitt nettverkog implementere dennetankegangi tenestetilbodet til innbyggaranei Ullensvangherad.Det er forventaat deltakargruppalevereein rapporttil politikaraneom resultatetternettverket/samlinganer avslutta. Musikkterapi til dementeutvida detteprosjektetsomer satti gangpåutneheimentil å gjeldabråvolltunetogså.sendeto nyetilsettepåkursi regi av RødeKors Sykehjem Samarbeid Opprettefellesmøtearenafor å få godesamarbeidsrutinarog utnyttingav personellressursar påtversav fagområda Settei verk trivselstiltakfor å ivaretadetpsykososialearbeidsmiljøet. Internti Pleie-og omsorg Fellesinntaksmøtevedtildeling av langtidsopphaldpåbåe sjukeheimar.møtekvar 14. dag Demensomsorga styrka kompetansentil våretilsette,og tilbodettil dei dementeog deirapårørande.vurdere å setjei gangmeddagaktivitetstilbod. Fellesrutinar/prosedyraraust/vest evaluerejamleg. ØkonomiBudsjettstyring Månadlegeigenkontrollmedfortløpandetilbakemelding påeventuelleavvik. Kontinuerlegfokuspåå fylgje rutinarog avtalarkring innkjøpog leigeav vikarar. Fagkompetanse Einingaskalskriveein fireårig kompetanseplansomskalevaluerastårlegilag med tillitsvalde. Godkjenningav kursvert vurdertutifrå kompetanseplanen. Kvar enkelttilsett har ansvarfor å haldasegfaglegoppdatert,temapå medarbeidarsamtale. Måla somer settopper i all hovudsakfylgd opp. Helseog omsorg Mål: Ha godtsamarbeidmedbrukaraneog utvikla medarbeidaranegjennomulike utviklingstilbodog satsaaktiv påeksternemidlar til ulike prosjektsomkanfrigjera ressursar til dette.for 2015vil detgjeldaat meskalsøkjaom tilskotsmidlartil to nyeprosjekt. Oppfølging:Det er søktom midlar til fleire ennto prosjekt Mål: Arbeidafor faglegutvikling av tenestertil ungefunksjonshemmaog dei tilsette. Arbeidafor utviding av samarbeidinnaneiningafor å utvikla tilbodettil ungeog eldre funksjonshemma,herundersatsingpåfritid, tiltak i bustadog arbeidstiltak.bruk av arbeidstidsordningar tilpassabrukaranesinebehovi samarbeidmedtilsette.for 2015vil vi reisepåstudieturfor å sjå vellukkabustadløysingar for dennemålgruppa.kartleggjasærlege behovfor ulike brukararog komafram til godefellesløysingarsomsikrargodetilbod til ulike brukargrupper.lageoversiktpåkor mangebustadersomdeter behovfor. Slåsamantilbodai Broto og avlastingstilbodeti ein organisasjon. 52 Ullensvang herad

260 Oppfølging:Studieturer ikkje gjennomført,elleser målafulgt opp. Mål: Styrkaarbeidetmedsakersomkanfremjafolkehelsagjennomå informeraom stønad til ulike tiltak i nærmiljøet,og arbeidetmedidretts- og friluftsplanen.dettearbeidetmåi størstmogleggradinvolverasamarbeidmedfrivilli g sektorherunderfrivilligsentralen.for 2015vil dettevert gjennomførtto nyeprosjekt.frivilligsentralenskal få medfleire brukarar påulike tiltak enninneverandeår. Oppfølging:Stortsettfylgt opp. Mål: Styrkaarbeidetmedoppfølgingog rehabilitering av personarmedrus- og psykisk helseproblemgjennombetresamarbeidinternog utvikling av godesamarbeidspartar i lokalmiljøet.for 2015skalvi arbeidefor å styrkasamarbeidmellompsykiskhelse, ungdomskontakt, ruskonsulent,nav, pleie-og omsorgstenesteasog helsetenestai 36 heradet og avklaresamarbeidmednabokommunar.vi skaltilby tenesterom oppfølgingtil nabokommunar.gjennomførabrukarkartleggingav rusmisbrukarari regi av HF HelseFonna Oppfølging:Stortsettfylgt opp,harfått til faste møtepsykiskhelse,ungdomskontaktog ruskonsulent. Mål: Personarsomharbehovfor langvarige,samansette og koordinertetenesterharrett på individuell plan.arbeidamedå lagefleire planarog betrasamordning av tilbod til ulike brukarar.i 2015skalvil sytafor at aktuellefamiliar for tilbod om dette,og rapporterakor mangegamleog nyeindividuelleplanarmehar. Oppfølging:Stortsettfylgt opp. Mål: Gje tidleg hjelp til foreldre,bornog unge,derein vert kjendmedprobleminnan områdafysiske-og psykiskehelsevanskarog rusproblem. I 2015skalmeinformeraskularog foreldratil elevaneom utfordringarknytt til rusog psykiskhelse. Oppfølging:Stortsettfylgt opp. Mål: Arbeidamedfellesprosjektknytt til samarbeideti Hardangerrådet.Sjåmednyeaugepå samarbeidet internt,forholdettil nabokommunar,andrehardangerkommunar og helseføretak. I 2015vil vi tilpassadettetil plananesomheradet arbeidermedknytt til kommunesamanslåing. Oppfølging:Stortsettfylgt opp. Mål: Auka satsingpåtilpassingav helsetenestatil nyeutfordringarknytt til m.a.nytt Naudnettog krav innaninformasjonsteknologi. I 2015 vil arbeidavidaremedinnføringav NØD nettog ny nasjonallegevaktstelefon,og arbeida for at fleire pasientarbestillalegetime persmseller . Oppfølging:Stortsettfylgt opp. 53 Ullensvang herad

261 Mål: Styrkaarbeidetmedkvalifiserings-og andretiltak for arbeidsplasseringav flyktningar samanmedinnvandrarsenteret. Oppfølging:Stortsettfylgt opp. Mål: Vidareførasamarbeidmedfrivillige, for å skapaaukaaktivitet og liv i grendene gjennomarbeidettil Frivilligsentraleni Ullensvang, og vidareføraarbeidetsomskjeri regi av detinterkommunalefrisklivssentereti Odda. Oppfølging:Stortsettfylgt opp. Mål: Vidareføragodeførebyggandetiltak for bornog unge.a. For 2015vil dettegjelda Planleggingog gjennomføringav dessetiltaka 16.mai arrangementlan i Fjordahallen Alkoholfri dansi grendahus(nyskaping)ungdomsklu b frå haustferietil påskesamanmed Flyktningsenteretog bibliotek. Oppfølging:Stortsettfylgt opp.lan og rusfri dans påungdsomshusautsetttil Innvandrarsenteret - Måloppfølging Asylmottaket: Mål: Alle born/unge skal få tilbod om gratis deltaking i ein sjølvvald fritidsaktivitet (t.d. musikk/kulturskule, fotball el.a). Oppfølging: Born/ungehaddesøktommidlar og kunnegje alle born tilbod omgratis deltakingi fritidsaktivitet.det var få born på mottaketi 2015og ingenborn somvar storenok til å gå på fritidsaktivitetar. Mål: Velferdsturar/handleturar til Odda og Voss for bebuarane held fram Oppfølging: Mottaketarrangertehandleturartil bådevossog Bergeni 2015.På hausten inngjekkmottaketsamarbeidmedein frivillig frå Lionssomkøyrtehandleturartil Vossom lag kvar fjortandedag. Mål: Medarbeidarane deltek på opplæring i sine fagområde i regi av UDI Oppfølging: Alle tilsettepå mottaketdeltokpå UDI sinekursog samlingarsomvar aktuelle for dei i Mål: Einingsleiar og mottaksleias skal ha særskild merksemd på driftsøkonomien. Alle innkjøp ut over det daglege og naudsynte må avklarast med einingsleiar Oppfølging: Mottaksleiarog einingsleiarhar hatt fokuspå økonomiengenereltog innførte og nokrekonkretesparetiltak.mellom annahaddemottaket fleire telefonabonnementennme trong og fleire avdessevart avbestilt. Mål: Mottaksleiar får høve til å delta på eventuell leiaropplæring i 2015/16 Oppfølging: Mottaksleiardeltokpåleiaropplæring(personalpsykologi, 15 STP)hausten 2015medstipendpå5000,-frå Ullensvangherad. 54 Ullensvang herad

262 Flyktningtenesta: Mål: Busetting personar Oppfølging:Me harikkje nåddmålet,avvik 6 personar.årsakmanglandebustader. Mål: Busettinginnan3 md etterutsøking Oppfølging:Alle busetjingarinnan3 månaderetterutsøking. Mål: 50 % skaloveri jobb eller utdanningetteravsluttaprogram Oppfølging:7 av 9 harnåddmålet,måloppnåing78%. Mål: Styrkesambandmellomtenestaog NAV Oppfølging:Er etablert Mål: Etablereog utvikle gode samarbeidsrutinarmedulvik og Eidfjord etteravtaleom flyktningsamarbeide. Oppfølging:Er etablert. Vaksenopplæringa(VO): Mål: Gje tilbod om norsk og samfunnsfag for alle med rett og plikt og alle med plikt til opplæring innan tre månader etter krav / søknad. Gje tilbod om norsk for asylsøkjarar med normalsak innan tre månader etter ankomst. Oppfølging: Vaksenopplæringaharnåddmålamedå gje tilbod om norskog samfunnsfag innantre månaderetterkrav/søknadog ankomstfor alle medplikt/rett og plikt til både flyktningar og asylsøkjarar. Mål: Gje tilbod om grunnskuleopplæring til vaksne etter søknad. Oppfølging: Vaksenopplæringaharog nåddmåletmedå gje grunnskuleopplæringtil vaksne til dei somharsøktpådette. Mål: Rektor fullfører rektorskulen (startar opp hausten 2014) Oppfølging: Rektorfullførte ikkje rektorskuleni løpetav Av personlegeårsaker avbrautho utdanningasomstartai 2014.Rektorstarta oppmedrektorutdanningaigjen hausten2015,og tek siktepåå avsluttedennei februar Ullensvang herad

263 Skule og barnehage - Måloppfølging Forbudsjettområdet undervisning: Mål - Lagafellesplan for utviklingsarbeideti skulanei Ullensvang Oppfølging:BådeKinsarvikog Hausoskularkommed på Utdanningsdirektoratetsi satsingpå ungdomstrinneti pulje 1 frå hausten2013.dettearbeidet vart vidareførti samarbeidmed utviklingsrettleiaranei Hordalandog arbeidetmed ein femårigutviklingsplan( )der alle fire grunnskulanei Ullensvanger med. Mål - Utarbeidalokalelæreplanarfor fag Oppfølging:Læraranepå skulanehar lagt nedeit stort arbeidmed å utarbeidalokalefagplanarfor fag.det vart sett nedfaggrupperpå tvers av skulane. Gruppenehar arbeiddpå planleggingsdagar, i bundentid på skulaneog til slutt vart nokrelærarar kjøpfri frå undervisingfor å ferdigstillaplanane. Plananeer no lagt ut på Googleslikat kvarlærarkanlastanedplanenfor sitt fagog sitt klassesteg. Gjennomdette arbeideter no læraranesværtgodt kjendemed lærestoffetog med kvadei fem grunnleggjandeferdigheitaneinnber i det einskildefaget. Mål - Tilsetjalærararmedrett kompetansei alle stillingane Oppfølging:Statenhar aukakompetansekravai fagtil læraranefrå 1. januar2014.tilsettesom underviseri norsk,matematikkog engelskpå barnesteget, skalha 30 studiepoengi faget.tilsette somunderviserpå ungdomsstegetskalha 60 studiepoengi norsk,matematikkog engelsk,i dei fleste andrefagskaldei ha 30 studiepoeng.statenhar gitt kommunane10 år på gjennomføringaav denne endringa.i 2015har heradethatt tre lærararsomhar teke vidareutdanningi matematikkgjennom den nasjonaleordningafor vidareutdanning.arbeidet med å reviderakompetansehevingsplanen i samsvarmed dei nyekravaer i gang. Forbudsjettområdet barnehagar: Mål - 50 %barnehagelærararinnan2017 Oppfølging:Forå aukakvalitetenpå arbeideti barnehaganeer det ynskjelegat 50 prosentav dei tilsette i kvarbarnehagehar utdanningsombarnehagelærar.barnehagelæraranehar utdanningsomgjer dei til ekspertarpå barnehagebarn, bådeeinskildbarnog born i grupper. Deihar ein unik kompetanseom dei minsteborna,om språkutvikling,leik og læringgjennom leik. Vedledigestillingari barnehaganehar det difor voreviktig å vudera om stillingabør utlysastsomei barnehagelærarstilling.fleireav barnehaganei Ullensvanghar no barnehagelærarari tilleggtil dei pedagogiskeleiaraneog nærmarsegmålet om 50 % barnehagelærarari barnehagane. Mål - Midlar til tidleg innsats Oppfølging:Barnehaganehar arbeiddmedtidleg innsats.tidleginnsatshandlarom å identifiseraog startaførebyggingpå eit tidlegastmoglegtidspunkt.tidleginnsatser viktig for at kvart einskildbarnskalfå bestmoglegtilretteleggingog få like moglegheiteri barnehage 56 Ullensvang herad

264 og skule.påden måtenkanutfordringanebarnet har reduserasteller forsvinnapå eit tidlegaretidspunktenn om ein venter og ser. Mål - Allebarnehaganeskalveragodkjendeetter lov om miljøretta helseverninnan2016 Oppfølging:Barnehaganehar fokuspå og arbeidermed å få godkjendebarnehagaretter lov om miljøretta helsevern.avbudsjettmessigeårsakerer det vanskelegå få retta opp avvikaog få barnehaganegodkjende.agabarnehageer i ferd med å rustaopp uteområdeti barnehagen.det gjenstårennolitt før alt er komepå plass.kinsarvikbarnehageer under byggingog skalståferdigtil barnehagestarthausten Mål - Godsosialutviklingfor borna Oppfølging:Barnehaganearbeidersystematiskmed«Steg for steg».det vart gjennomført brukarundersøkingi barnehagenvåren2015.brukarundersøkingaer diskutert på møte i barnehagen,på styrarmøteog i samarbeidsutvalet.arbeid medkompetansetiltakfor dei pedagogiskeleiaraneog styraranehar blitt gjort gjennomei kursrekkjemed KariPape. Temaethar vore å veraleiar og leia pedagogiskarbeid. Mål - Aukavikarbudsjett Oppfølging:Pågrunnav den økonomiskesituasjoneni heradet,er ikkjevikarbudsjettai barnehaganeauka. Mål - Midlar til rettleiing av nyutdanna Oppfølging:Det er heller ikkjesett av eignemidlar til rettleiing avnyutdanna.det vert gjort innfor dei einskildebarnehaganesineressursar. Mål - KjøpavVIGILO-administrasjonssystem Oppfølging:Det er ikkjefunne midlartil å kjøpainn VIGILO-administrasjonssystem. 57 Ullensvang herad

265 Teknisk - Måloppfølging For heile området: Mål :Gje skriftlege svar på skriftlege førespurnader innan tidsfristane sett i forvaltningslova. Oppfølging : Grunna vakanse i stillingar, er det nok sakar som ikkje får svar innan fristen. Det vert fokusert på dette og me arbeidar mot at alle skal få svar innan fristar. For landbruk: Mål: Fokus på skog; temadag skog, kontroll og oppfølging planteplikt, skogsvegar mm Oppfølging: Dette er det arbeidd med og betre fokus på Mål: Fylgja opp endring i forvaltningsregime vilt, overgang til regionale bestandsplanar for hjorteviltforvaltninga. Oppfølging: Her har me følgt opp med deltaking i dei ulike valda. Dette arbeidet er ikkje ferdig og vil vonleg fortsetja i Mål : Oppfølging av regional plan for frukt. Oppfølging: Planen er utarbeidd administrativt på vegne av fylkesmannen, og har konkrete og konsise målsetjingar som er grunnlag for tilskot frå regionalt hald. For eigedom: Mål: Fullføra generell gjennomgang av kommunale utleigebustader, både med omsyn til utleigepris, standard og taksering. Oppfølging: Arbeidet er med utleigepris er utført. Oversikt og justering som følgje av standard står att. Mål : Fylgja opp plan for oppgradering av kommunal bustadmasse, jf. sak om låneopptak og tilskot frå Husbanken til budsjetthandsaminga for Oppfølging: Har vore nedprioritert, men er teke opp i prosjektarbeidet på slutten av året. Mål : Vidare oppfylging av prioriterte leigetakargrupper. Oppfølging: Vert arbeidd med kontinuerleg i bustadgruppa. Mål For plan : Sluttføra reguleringsarbeid for Lofthus sentrum. Fortsetja og ferdigstilla arbeid med Hauso skule og bustadfelt. Gjennomføra planarbeid med plan for universell utforming og kulturminneplan. Handsama private framlegg fortløpande. 58 Ullensvang herad

266 Oppfølging: Har hatt mindre kapasitet grunna fødselspermisjon. Det er arbeidd med alle planane. Det har kome inn fleire framlegg til oppstart av private planar. Desse er handtert slik det skal gjerast. Mål for byggesak 2015: Halda sakshandsamingsfristar sett i plan- og bygningslova Mål for kart og oppmåling 2015: Bli a-jour på etterslep innan lovpålagde oppgåver. Oppfølging: Framleis store utfordringar. Sjukdomfråvære har gjeve ekstra utfordring med å få redusert etterslep. Mål for reinhald 2015: Innføra kvalitetssystemet INSTA 800 på manglande bygg, m.a. Kinsarvik skule og Bråvolltunet. Oppfølging: Det vert arbeidd med innføringa og oversikt/kontroll og dokumentasjon av reinhaldet vert mykje meir oversiktleg. Vurdera om systemet skal gjennomførast fullt ut med kontroll, eller berre danna grunnlag for reinhaldet. Mål for uteseksjon 2015: Fortsatt arbeid med system, oversikt og prioriteringar. Halda budsjettet Oppfølging: Arbeid med system er godt i gang og vert arbeidd med kontinuerleg. Krevjande arbeid. Stort etterslep på vedlikehald, grunna manglande løyvingar gjev framleis uføresette kostnader. Naturhendingar har også i 2015 gjeve ekstra uføresette kostnader. Mål for sjølvkostområdet : Få plangodkjenning Kinsarvik, Syreflot og Flisabakken vassverk av mattilsynet VA prosjekt i Grytingsvegen og Kryssing av Kinso vart ferdig i Oppfølging: Arbeidd i gang og me prøver å nå målsetjinga med godkjenninga av vassverka. Mål for radon 2015: Prosjektet vert avslutta i 2015, og går over til å vera ein del av ordinær drift. Ullensvang herad skal fortsatt ha særleg kompetanse innan radon. Oppfølging: Statens strålevern ynskjer framleis å ha tett samarbeid med Ullensvang herad. Det vert arbeidd med oppfølgjande målingar og tiltak i kommunale bygg. Likeins er det framleis tilbod om hjelp til private huseigarar. Det har ikkje vore så stor kapasitet på oppfølging som ynskjeleg, grunna personalsituasjonen på teknisk. 59 Ullensvang herad

267

268

269

270 Ullensvang herad Sekretariat for kontrollutvalet Ullensvang herad Kinsarvik 5780 KINSARVIK Vår sakshandsamar: Kjartan Haugsnes Dykkar ref.: Vår ref: 2015/54 Vår dato: Partsbrev - Årsrekneskap 2015 for Ullensvang herad - Uttale frå kontrollutvalet Oversender med dette partsbrev frå møte i kontrollutvalet i Ullensvang herad Det gjeld sak 15/16 Årsrekneskap Ullensvang herad 2015, uttale frå kontrollutvalet. Vidare oppfølging: Uttalen vert lagt fram for formannskapet Uttalen følgjer rekneskapssaka vidare til heradsstyret. Øvrige merknader frå sekretariatet: Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga frå IHR er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka via formannskapet til heradsstyret. Revisjonsmeldinga og årsoppgjersbrevet har IHR sendt direkte til heradet. Tar desse med her for oversikten sin del. Med helsing Hogne Haktorson kontrollsjef Kjartan Haugsnes spesialrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi til: Rådmann Ordførar Utvalsleiar Indre Hordaland Revisjonsdistrikt Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil E-postadresse: kjartan.haugsnes@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

271 Side 2/5 Arkivsak: 216 Arkivnr: 2015/54-7 Sakshandsamar: Kjartan Haugsnes Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Ullensvang herad 15/ Årsrekneskap 2015 for Ullensvang herad - Uttale frå kontrollutvalet Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet skal gje uttale til årsrekneskapen, jf. Forskrift om årsrekneskap og årsberetning. Rådmannen si årsmelding skal følgja som sakstilfang til saka, og det skal merkast om det er vesentlege avvik mellom årsmeldinga og årsrekneskapen. Det er så formannskapet som innstiller overfor heradsstyret, i saka om rekneskapen. Heradsstyret skal handsama både årsrekneskap og årsmelding i same møte. Dette følgjer av kommunelova 48, jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10. Drøfting: Årsrekneskapen er lagt fram av rådmannen, og inneheld driftsrekneskap, investeringsrekneskap, balanserekneskap, økonomiske oversiktar og noteopplysningar. Heradet sin revisor, IHR, har lagt fram revisjonsmelding. Her er medteke at driftsrekneskapen viser kr ,- til fordeling drift og eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr ,- Det kjem ikkje fram spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, og den vert å sjå på som ei rein revisjonsmelding. Vi fekk også kopi av Revisorbrev 01/16 frå IHR. Revisorbrev 01/16 inngår også som ein del av sakshandsaminga til rekneskapssaka i kontrollutvalet. Revisorbrev 01/16 beskriv resultatet av ei kartlegging og vurdering av kontroll- og rekneskapsrutinane i heradet, mellom anna for å identifisere kor det er risiko for feil i rekneskapsrapporteringa, og revisor påpeikar i 01/16 Disponering. Av rekneskapen for 2015 har sekretariatet merka seg at netto driftsresultat er positivt med kr ,- dvs. netto resultatgrad på 1,5 % (Sett opp mot sum driftsinntekter). Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg (utanom Oslo) ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 3,0 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 1,75 prosent for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Fram tom. rekneskapen for 2013, nytta TBU 3,0% som måltal. For Ullensvang herad har netto resultatgrad vore slik dei siste 5 åra: 2011 (1,40%), 2012 (0,36%), 2013 ( 2,42%) 2014 (2,50%) og 2015 ( 1,50 %) sjå graf nedanfor. Som vi ser av desse tala har heradet eit resultat som i 2015 er rett under tilrådinga frå TBU, men godt under snittet i kommunane. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Driftsresultatet påverkar i stor grad kommunen sin handlefridom og evne til å tåle svingingar i økonomien.

272 Side 3/5 Ullensvang herad, Driftsresultat 3,50% Årstall Prosent 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 2,00% 1,40% 2,70% 2,42% 2,50% 2,30% 1,10% 3,00% 1,50% 0,50% 0,36% 0,00% Serie1 Serie2 Serie3 (Serie 1, Ullensvang, Serie 2, Landet, Serie 3 TBU) Riksrevisjonen la fram Dokument 3:5 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptakog gjeldsbelastning Her er det undersøkt samanhengen mellom høg lånegjeld i kommunane og driftsinntekter og disposisjonsfond. Riksrevisjonen tilrår at kommunane ikkje bør ha meir enn 75% av driftsinntektene i lånegjeld. For Ullensvang herad er lånegjelda omlag 46 % av driftsinntektene og soleis godt under tilrådinga til Riksrevisjonen. Disposisjonsfondet er på 6,55 %. Her råder Riksrevisjonen til at det bør vera på over 5%, slik det og er. Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til heradet sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap og årsmelding frå administrasjonen og revisjonsmeldinga og revisjonsbrev 01/16 frå revisor. Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga og eventuelle revisjonsrapportar og nummererte brev. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Rådmann har lagt fram ei årsmelding, som gjev skildring av drifta av kommunen i Årsmeldinga frå administrasjonen er utforma i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5, som lyder: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.» Rådmannen skriv i si årsmelding: Likestilling, diskriminering Heradet legg tilsvarande vekt på å etterleva føremålet med diskrimeringslova i samband med rekruttering, tilsetjing, lønsfastsetjing, permisjonar og andre aktuelle personalspørsmål. Heradet har så langt heller ikkje sett i verk eller planlagt særskilde tiltak for å fremja føremålet med diskrimineringslova.

273 Side 4/5 Internkontroll er greitt omtala. Det vert tilrådd at kontrollutvalet denne gongen innarbeider følgjande i uttalen sin: rekneskapsmessig mindreforbruk netto driftsresultat Lånegjeld og disposisjonsfond. talmateriale og uttale frå revisjonsmeldinga og revisjonsbrev. Konklusjon: Ullensvang herad har eit driftsresultat noko under TBU si tilråding og ei lånegjeld på 46 % som ligg godt under Riksrevisjonen si tilråding om å ligga under 75%. Dessutan eit disposisjonsfond som er noko betre enn Riksrevisjonen si tilrådde nedre grense på 5% av driftsinntektene. Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til heradsstyret. Forslag til vedtak Kontrollutvalet vedtek utkast til uttale om Ullensvang herad sin årsrekneskap for 2015 Saksprotokoll i Kontrollutvalet i Ullensvang herad Handsaming i møtet: Revisor frå IHR, Elin Bye orienterte utvalet. Forslag til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: Kontrollutvalet vedtek utkast til uttale om Ullensvang herad sin årsrekneskap for 2015 Hogne Haktorson kontrollsjef Kjartan Haugsnes spesialrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg 1 Årsrekneskap 2015 for Ullensvang herad - Uttale frå kontrollutvalet 2 Revisjonsmelding Ullensvang herad 2015 frå IHR

274 3 Årsoppgjersbrev 2015 for Ullensvang herad - frå IHR Side 5/5

275 Ullensvang herad Kontrollutvalet ÅRSREKNESKAPEN 2015 FOR ULLENSVANG HERAD, UTTALE FRÅ KONTROLLUTVALET. Kontrollutvalet har i møte handsama Ullensvang herad sin årsrekneskap for Ansvarleg revisor var til stades i møtet og presenterte årsrekneskapen og svarte på spørsmål. Av rekneskapen for 2015 har sekretariatet merka seg at netto driftsresultat er positivt med kr ,- dvs. netto resultatgrad på 1,5 % (Sett opp mot sum driftsinntekter). Gjennomsnitt for alle kommunane i Noreg (utanom Oslo) ligg ifølgje opplysningar frå SSB på netto resultatgrad på 3,0 % i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilrår at ein over tid bør ha netto resultatgrad på 1,75 prosent for å ha ei forsvarleg økonomisk drift. Fram tom. rekneskapen for 2013, nytta TBU 3,0% som måltal. Årsmeldinga frå administrasjonen er utforma i tråd med Kommuneloven 48 nr. 5 som lyder: «I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.» Rådmannen skriv i si årsmelding: «Likestilling, diskriminering Heradet legg tilsvarande vekt på å etterleva føremålet med diskrimeringslova i samband med rekruttering, tilsetjing, lønsfastsetjing, permisjonar og andre aktuelle personalspørsmål. Heradet har så langt heller ikkje sett i verk eller planlagt særskilde tiltak for å fremja føremålet med diskrimineringslova.» Internkontroll er greit omtala. Kontrollutvalet har som oppgåve å gje uttale til heradet sin årsrekneskap. Uttalen vert gjeve med bakgrunn i framlagd årsrekneskap, årsmelding frå administrasjonen og revisjonsmeldinga frå revisor. Kontrollutvalet tek sjølv stilling til kva forhold som skal omtalast i uttalen. Det vil vera naturleg å ta med spesielle forhold som blir omtala i revisjonsmeldinga, revisjonsrapportar og nummererte brev. Uttalen skal sendast til heradsstyret, med kopi til formannskapet. Oppsummering/tilrådingar frå kontrollutvalet: Ullensvang herad har eit driftsresultat noko under TBU si tilråding og ei lånegjeld på 46 % som ligg godt under Riksrevisjonen si tilråding om å ligga under 75%. Dessutan eit disposisjonsfond som er noko betre enn Riksrevisjonen si tilrådde nedre grense på 5% av driftsinntektene. Kontrollutvalet sin uttale og revisjonsmeldinga er to sjølvstendige dokument, som følgjer saka vidare via formannskapet til heradsstyret.

276 Ut over det som nemnd over, og det som går fram av saksframlegget til kontrollutvalet i rekneskapssaka samt revisjonsmeldinga av og Revisjonsbrev 01/16 dagsett , har kontrollutvalet ikkje merknader til Ullensvang herad sin årsrekneskap for Ullensvang Anders Djønne Kontrollutvalsleiar Kjartan Haugsnes Spesialrådgjevar / utvalssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Ullensvang Herad, formannskapet

277 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Heradsstyret Saksansv.: Hernes, Kjartan Arkiv: N Objekt: J.post id. 16/5167 Arkivsaknr 16/50-4 Val av medlemmer til Hardanger forliksråd for perioden Endeleg vedtak i: Heradstyret Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Domstolslova Saksutgreiing: Domstollova 27 lyder bl.a. slik: I hver kommune skal det være et forliksråd. Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser. Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted. Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn, kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn. Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter 57. Det vert elles vist til vedlagt brev av frå Justis- og beredskapsdepartementet til kommunane m.fl. der det er gjort nærare greie for val av medlemmer til forliksrådet. I sak 047/2013 (møte ) slutta heradsstyret seg til at det vart oppretta eit felles forliksråd for kommunane Odda, Ullensvang, Jondal og Eidfjord. Dette felles forliksrådet fekk namnet Hardanger forliksråd og har tre medlemmer og tre/fire varamedlemmer, og blant desse skal det vera eit medlem og eit varamedlem frå Ullensvang/Eidfjord. Rådet oppnemner sjølv leiar og nestleiar på det konstituerande møtet.

278 I same heradsstyresak (047/2013) vart Terje Larsen valt som medlem og Ingvild Hauso vart valt som varamedlem i Hardanger forliksråd. Etter at førstnemnde gjekk bort, har Ingvild Hauso vore medlem i Hardanger forliksråd frå Ullensvang. Det skal no veljast eit medlem og eit varamedlem frå Ullensvang i Hardanger forliksråd for perioden Etter domstollova 68 skal formannskapet (valnemnda) sitt framlegg til val av medlemmer i forliksrådet leggjast ut til offentleg ettersyn i minst to veker. Saka vert deretter handsama på nytt i formannskapet før heradsstyret til slutt gjer endeleg vedtak om val av medlemmer frå Ullensvang til Hardanger forliksråd for valperioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak Formannskapet Framlegg frå formannskapet: "Medlemmer til Hardanger forliksråd for perioden : Medlem: Ingvild Hauso Vara: Gunnhild Jaastad" Ingvild Hauso (SP) stilte spørsmål om eigen gildskap. Varamedlem var ikkje innkalla. Røysting: Formannskapet røysta ho samrøystes gild i saka. Røysting: Framlegg frå formannskapet vart samrøystes vedteke fsk- 34/2016 Vedtak: Medlemmer til Hardanger forliksråd for perioden : Medlem: Ingvild Hauso Varamedl.: Gunnhild Jaastad Vidare handsaming av saka: Formannskapet (valnemnda) sitt framlegg i møtet om val av medlemmer til Hardanger forliksråd har vore lagt ut til offentleg ettersyn i minst to veker. Det har så langt ikkje kome inn merknader til formannskapet sitt framlegg. Saka vert med dette handsama på nytt i formannskapet før heradsstyret i møte gjer endeleg vedtak om oppnemning av medlemmer frå Ullensvang til Hardanger forliksråd for valperioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak.

279 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Heradsstyret Saksansv.: Hernes, Kjartan Arkiv: N Objekt: J.post id. 16/5169 Arkivsaknr 16/195-5 Val av skjønnsmedlemmer for perioden Endeleg vedtak i: Heradstyret Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Skjønnsprosesslova og domstollova Saksutgreiing: Skjønnsprosesslova 14 lyder bl.a. slik: I hvert fylke skal det være et utvalg av skjønnsmedlemmer som oppnevnes av fylkestinget etter forslag fra tingrettene og fra kommunestyrene. Oppnevningen foretas innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg, og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år. Utvalget skal ha så mange medlemmer fra hvert domssogn som departementet fastsetter. Ved fastsettingen av antallet tas hensyn til hvor mange skjønnssaker det vanligvis er i domssognet. Ved oppnevningen skal det tas sikte på at utvalget får en allsidig sammensetning, og at de som oppnevnes har kyndighet på et eller flere områder som vanligvis berøres ved skjønn. Reglene i domstolloven 70, unntatt annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense, 71 til 74 og 79 gjelder tilsvarende. Det samme gjelder retten til fritak på grunn av utført tjeneste etter domstolloven 90 første ledd annet punktum. Det er såleis fylkestinget som oppnemner eit utval av skønnsmedlemmer etter forslag frå tingrettane og kommunestyra. Fylkestinget må føreta oppnemninga innan og valet gjeld for perioden Fylkeskommunen skal ha forslag frå kommunane innan Heradsstyret hadde følgjande forslag til skjønnsmedlemmer frå Ullensvang herad for perioden : Gardbrukar /næringsdrivande Sjur Ove Svartveit, Utne Gardbrukar Johannes Sekse, Lofthus Vaktmeister Jon Oppedal, Kinsarvik Gardbrukar Erling Aga, Nå Gardbrukar Anna Aakre Kråkevik, Nå Gardbrukar/rektor Helga Opedal, Lofthus

280 Justisdepartementet skriv i brev av til kommunane m.fl. dette om samansetjing av utvalget: Det understrekes at det skal tas sikte på en allsidig sammensetning av utvalget. Det må særlig påses at det i utvalget kommer med et tilstrekkelig antall personer med innsikt i bygningsvesen og i jord- og skogbruk. Domstolene er i sin virksomhet avhengig av erfarne og velkvalifiserte skjønnsmedlemer, og dette hensyn bør tillegges betydelig vekt ved valget. I tilknyting til spørsmålet om kvalifikasjonar har Hordaland fylkeskommune i brev av til kommunane i Hardanger domssokn bl.a. skrive følgjande: «Det er spesielt nemnd behovet for personar med innsikt i bygningsvesen og jord- og skogbruk. I tillegg er det i oversendingsbrevet opplyst at fleire domstolar overfor Domstoladministrasjonen har gjeve uttrykk for at dei i liten grad har bruk for skjønnsmedlemmer med alminneleg kompetanse. Det er gjeve uttrykk for at det er viktigare med kompetanse knytt til ulike sider av bruk og drift av fast eigedom samt rekneskap». Det vert elles vist til vedlagt brev av frå Justis- og beredskapsdepartementet til kommunane m.fl. der det er gjort nærare greie for val av skjønnsmedlemmer. I nemnde brev frå Hordaland fylkeskommune står det vidare at Ullensvang herad skal koma med forslag om 6 skjønnsmedlemmer + 20 % for komande valperiode. Dette vil i praksis seia at Ullensvang herad skal koma med forslag om 7 skønnsmedlemmer. Etter domstollova 68 skal formannskapet (valnemnda) sitt forslag til oppnemning av skjønnsmedlemmer leggjast ut til offentleg ettersyn i minst to veker. Saka vert deretter handsama på nytt i formannskapet før heradsstyret til slutt vedtek endeleg forslag til oppnemning av skjønnsmedlemmer frå Ullensvang for valperioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak Formannskapet Framlegg frå formannskapet: "Skjønnsmedlemmer for perioden : Gardbrukar /næringsdrivande Sjur Ove Svartveit, Utne Gardbrukar Johannes H. Sekse, Lofthus Vaktmeister Jon Oppedal, Kinsarvik Gardbrukar Erling Aga, Nå Gardbrukar Ragnhild Reisæter, Reisæter Utne Gardbrukar/rektor Helga Opedal, Lofthus Gardbrukar Anne Gerd Nysveen" Røysting: Framlegg frå formannskapet vart samrøystes vedteke. fsk- 33/2016 Vedtak: Skjønnsmedlemmer for perioden : Gardbrukar /næringsdrivande Sjur Ove Svartveit, Utne Gardbrukar Johannes H Sekse, Lofthus Vaktmeister Jon Oppedal, Kinsarvik Gardbrukar Erling Aga, Nå Gardbrukar / rekneskap Ragnhild Reisæter, Reisæter Utne Gardbrukar/rektor Helga Opedal, Lofthus Gardbrukar / sakshandsamar Anne Gerd Nysveen, Hovland

281 Vidare handsaming av saka: Formannskapet (valnemnda) sitt framlegg i møtet om oppnemning av skjønnsmedlemmer har vore lagt ut til offentleg ettersyn i minst to veker. Det har så langt ikkje kome inn merknader til formannskapet sitt framlegg. Saka vert med dette handsama på nytt i formannskapet før heradsstyret i møte vedtek endeleg forslag til oppnemning av skjønnsmedlemmer frå Ullensvang for valperioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak.

282 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Heradsstyret Saksansv.: Hernes, Kjartan Arkiv: N Objekt: J.post id. 16/5164 Arkivsaknr 15/ Val av utval av lagrettemedlemmer og meddommarar til Gulating lagmannsrett for perioden Endeleg vedtak i: Heradstyret Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Domstollova Saksutgreiing: Domstollova 64, 66 og 67 lyder bl.a. slik (utdrag av paragrafane): 64. I hvert lagsogn skal det for lagmannsrettssaker være to utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere, ett for kvinner og ett for menn. Lagmannsrettens leder fastsetter antallet utvalgsmedlemmer slik at det kan forventes at hvert medlem skal gjøre tjeneste i to saker per år. Deretter fordeler lagmannsrettens leder utvalgsmedlemmene mellom lagsognets kommuner etter folketallet. Hver kommune skal likevel ha minst ett medlem i hvert utvalg. 66. Medlemmene til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere velges av kommunestyret selv hvert fjerde år. Valget foretas innen 1. juli året etter hvert kommunestyrevalg, og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år. 67. Utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best mulig representerer alle deler av befolkningen. Kommunen skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater til valget. For inneverande valperiode har heradsstyret oppnemnt følgjande personar til lagrettemedlemmer og meddommarar i Gulating lagmannsrett. Utval kvinner Marta Bjørgum Meland Ina Utne Anne Kristine Mæland Måkestad Utval menn Otto Vikane Terje Rognsvåg Isak T. Reisæter

283 I samsvar med brev av m/vedlegg frå Gulating lagmannsrett skal det for komande valperiode veljast 6 lagrettemedlemmer og meddommarar frå Ullensvang til Gulating lagmannsrett, fordelt på 3 kvinner og 3 menn. Det er same talet som i inneverande valperiode. Valet skal gjerast innan og gjeld for perioden Personar kan veljast som meddommarar anten til lagmannsretten eller til tingretten, men ikkje begge plassar. Dei som vert valde anten til lagmannsretten eller til tingretten, kan veljast til jordskiftemeddommarar eller skjønnsmedlemmer. Det vert elles vist til brev av m/tilhøyrande notat frå Domstoladministrasjonen der det er gjort nærare greie for kva reglar og krav som gjeld ved val av medlemmer/meddommarar til dei ulike rettsorgana. Etter domstollova 68 skal formannskapet (valnemnda) sitt framlegg til val av lagrettemedlemmer og meddommarar til Gulating lagmannsrett leggjast ut til offentleg ettersyn i minst to veker. Saka vert deretter handsama på nytt i formannskapet før heradsstyret til slutt gjer endeleg vedtak om oppnemning av lagrettemedlemmer og meddommarar frå Ullensvang til Gulating lagmannsrett for valperioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak Formannskapet Erstattar for Otto Vikane skal veljast. Framlegg frå Samson Hamre (SP): "Reidar Øygard " Røysting: Formannskapet sitt framlegg vart samrøystes vedteke. fsk- 31/2016 Vedtak: Lagrettemedlemmer og meddommarar til Gulating lagmannsrett for perioden : Utval kvinner Marta Bjørgum Meland Ina Utne Anne Kristine Mæland Måkestad Utval menn Reidar Øygard Terje Rognsvåg Isak T. Reisæter Vidare handsaming av saka: Formannskapet (valnemnda) sitt framlegg i møtet om val av lagrettemedlemmer og meddommarar til Gulating lagmannsrett har vore lagt ut til offentleg ettersyn i minst to veker. Det har så langt ikkje kome inn merknader til formannskapet sitt framlegg. Saka vert med dette handsama på nytt i formannskapet før heradsstyret i møte gjer endeleg vedtak om oppnemning av lagrettemedlemmer og meddommarar frå Ullensvang til Gulating lagmannsrett for valperioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak.

284 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Heradsstyret Saksansv.: Hernes, Kjartan Arkiv: N Objekt: J.post id. 16/5168 Arkivsaknr 16/376-6 Val av utval av meddommarar til Hardanger tingrett for perioden Endeleg vedtak i: Heradstyret Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Domstollova Saksutgreiing: Domstollova 65, 66 og 67 lyder bl.a. slik (utdrag av paragrafane): 65. I hvert domssogn skal det for tingrettssaker være to utvalg av meddommere, ett for kvinner og ett for menn. Domstollederen fastsetter antallet utvalgsmedlemmer slik at det kan forventes at hvert medlem skal gjøre tjeneste i to saker per år. Deretter fordeler domstollederen utvalgsmedlemmene mellom domssognets kommuner etter folketallet. Hver kommune skal likevel ha minst ett medlem i hvert utvalg. 66. Medlemmene til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere velges av kommunestyret selv hvert fjerde år. Valget foretas innen 1. juli året etter hvert kommunestyrevalg, og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år. 67. Utvalgene av og meddommere skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best mulig representerer alle deler av befolkningen. Kommunen skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater til valget. For inneverande valperiode har heradsstyret oppnemnt følgjande personar til meddommarar i Hardanger tingrett: Utval kvinner: Utval menn: 1. Kari Bjørkavoll Eitrheim, Utne 1. Tomas Hesthamar, Utne 2. Else Marie Sandal, Hovland 2. Tore Bergum, Grimo 3. Siv Hamstad Haukelidsæter, Hovland 3. Gunnar E. Kaland, Vallavik 4. Sigrid Johanne Utne, Lofthus 4. Trond Steinsland, Kinsarvik

285 5. Anne Maria Langeland, Kinsarvik 5. Torgils H. Jåstad, Grimo 6. Eli T. Lillevik, Lofthus 6. Jostein Ulgenes, Vallavik 7. Torhild B. Strand, Grimo 7. Erling Aga, Nå 8. Dagny Opedal, Lofthus 8. Geir Sekse, Hovland 9. Rannveig Eidnes, Lofthus 9. Jon Reisæter, Nå 10. Rita Vigdis Ringøy, Kinsarvik 10. Amund Velure, Grimo 11. Ågot Katrine Jåstad, Grimo 11. Arne Fjelde, Kinsarvik 12. Rannveig K. Reinsnos, Utne 12. Arne Røynstrand, Kinsarvik 13. Anette Torvund, Nå 13. Olav H. Opedal, Lofthus 14. Therese Natland, Lofthus 14. Knut B. Hauso, Grimo 15. Randi Elisabeth Oppedal, Kinsarvik 15. Knut Raunsgard, Kinsarvik Siv Hamstad Haukelidsæter og Sigrid Johanne Utne har bede om å verta fritekne frå attval som meddommar i tingretten. Merknader elles: Anne Maria Langeland har flytta frå Ullensvang og Torhild B. Strand er gått bort. I samsvar med brev av frå Hardanger tingrett til Ullensvang herad skal det veljast 30 meddommarar frå Ullensvang til Hardanger tingrett, fordelt på 15 kvinner og 15 menn. Det er same talet som i inneverande valperiode. Valet skal gjerast innan og gjeld for perioden Personar kan veljast som meddommarar anten til tingretten eller til lagmannsretten, men ikkje begge plassar. Dei som vert valde anten til tingretten eller til lagmannsretten, kan veljast til jordskiftemeddommarar eller skjønnsmedlemmer. Det vert elles vist til vedlagt brev m/vedlegg frå Hardanger tingrett, der det er gjort nærare greie for kva reglar og krav som gjeld ved val av medlemmer/meddommarar til dei ulike rettsorgana. Etter domstollova 68 skal formannskapet (valnemnda) sitt framlegg til val av meddommarar til Hardanger tingrett leggjast ut til offentleg ettersyn i minst to veker. Saka vert deretter handsama på nytt i formannskapet før heradsstyret til slutt gjer endeleg vedtak om oppnemning av meddommarar frå Ullensvang til Hardanger tingrett for valperioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak Formannskapet Dei meddommarane som sit, skal førespørjast om dei vil fortsetja. Nokon har passert aldersgrensa på 70 år. Nokon har signalisert at dei ikkje ynskjer å stå vidare som meddommar. Desse går ut: Siv Hamstad Haukelidsæter, Sigrid Johanne Utne, Anne Maria Langeland, Torhild B. Strand, Rita Vigdis Ringøy, Gunnar E. Kaland og Torgils H. Jåstad. Framlegg frå formannskapet: "Nye meddommarar til Hardanger tingrett for perioden : Jorunn Børve Annbjørg Ljones Gertrud Korff Inger Marie Himle Gerd Ingrid Hauso

286 Mustafa Al Bayati Per Frode Bu Dei som står på lista skal tilskrivast og lista skal leggjast ut på høyring." Røysting: Framlegg frå formannskapet vart samrøystes vedteke fsk- 30/2016 Vedtak: Val av utval av meddommarar til Hardanger tingrett for perioden : Utval kvinner: Utval menn: 1. Kari Bjørkavoll Eitrheim, Utne 1. Tomas Hesthamar, Utne 2. Else Marie Sandal, Hovland 2. Tore Bergum, Grimo 3. Jorunn Børve, Hovland 3. Mustafa Al Bayati, Kinsarvik 4. Annbjørg Ljones, Vallavik 4. Trond Steinsland, Kinsarvik 5. Gertrud Korff, Lofthus 5. Per Frode Bu, Kinsarvik 6. Eli T. Lillevik, Lofthus 6. Jostein Ulgenes, Vallavik 7. Inger Marie Himle, Utne 7. Erling Aga, Nå 8. Dagny Opedal, Lofthus 8. Geir Sekse, Hovland 9. Rannveig Eidnes, Lofthus 9. Jon Reisæter, Nå 10. Gerd Ingrid Hauso, Grimo 10. Amund Velure, Grimo 11. Ågot Katrine Jåstad, Grimo 11. Arne Fjelde, Kinsarvik 12. Rannveig K. Reinsnos, Utne 12. Arne Røynstrand, Kinsarvik 13. Anette Torvund, Nå 13. Olav H. Opedal, Lofthus 14. Therese Bakke, Lofthus 14. Knut B. Hauso, Grimo 15. Randi Elisabeth Oppedal, Kinsarvik 15. Knut Raunsgard, Kinsarvik Vidare handsaming av saka: Formannskapet (valnemnda) sitt framlegg i møtet om val av meddommarar til Hardanger tingrett har vore lagt ut til offentleg ettersyn i minst to veker. Det har så langt kome inn merknader frå Trond Steinsland, Arne Røynstrand og Jorunn Børve, som har bede om fritak frå vervet som meddommar. Saka vert med dette handsama på nytt i formannskapet før heradsstyret i møte gjer endeleg vedtak om oppnemning av meddommarar frå Ullensvang til Hardanger tingrett for valperioden Rådmannen sitt framlegg: I samsvar med praksis i valsaker vert saka lagd fram for handsaming i formannskapet utan framlegg til vedtak.

287 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Formannskapet /2016 Saksansv.: Steigedal, Magnus Arkiv: N Objekt: Legatrekneskap 2015 J.post id. 16/3742 Arkivsaknr 16/523-1 Vedlegg: Dato Tittel Dok.nr Legatrekneskap Legatnote - Helleland Legatnote - Rateig Legatnote - Skulelegat Legatnote -Sosiallegat Årsmelding - Helleland Årsmelding - Sosiallegat Årsmelding -Rateig Årsmelding -Skulelegat Endeleg vedtak i: Formannsskapet Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Saksutgreiing: Det ligg føre årsmelding og rekneskap for kvart dei fire legata som heradet fører rekneskapen for :

288 Legata har i 2015 hatt ei avkastning på om lag 2,4%. Det er avkastinga for året før rekneskapsåret som gir rammer for det som kan delast ut frå legata, pluss ev. unytta frå tidlegare år. Likvidane til alle legata står på bankkonto, og avkastningen vil følgja nibor rente + margin som per i dag er på 1,1. Det har i 2015 vore tildeling frå Ullensvang Sosiallegat og Gunvor og Sigurd Rateigs legat Rådmannen sitt framlegg: Formannskapet som styre for dei fire legata godkjenner dei framlagde rekneskapane og årsmeldingane. Legata skal oppretthaldast og drivast vidare.