Reiselivsplan for Østfold Utkast

Transkript

1 Reiselivsplan for Østfold Utkast

2 Sarpsborg 17. Mars 2009 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 4 1. BAKGRUNN OG FORMÅL 5 2. GJENNOMFØRING AV STRATEGIPROSESSEN 5 3. INTERNASJONALT REISELIV 6 4. REISELIV I NORGE FERIE OG FRITIDSMARKEDET KURS OG KONFERANSEMARKEDET 9 5. STATUS FOR REISELIVSNÆRINGEN I ØSTFOLD KOMMERSIELLE OVERNATTINGER TOTALT ANTALL OVERNATTINGER OG ØKONOMISKE RINGVIRKNINGER DAGSTURISME OG GJENNOMGANGSTRAFIKK FLYTRAFIKK STYRKER, SVAKHETER, MULIGHETER OG TRUSLER KONKURRENTER INNSPILL TIL STRATEGIARBEIDET NASJONALE FØRINGER OG STRATEGIER OG RELEVANS FOR ØSTFOLD NASJONALE MÅLSETTINGER OG STRATEGIER MERKEVAREN NORGE BÆREKRAFTIG UTVIKLING MÅL MÅLEPARAMETRE OG FORUTSETNINGER MÅL Reiselivsplan for Østfold Side 2

3 11. STRATEGIER VEKSTSTRATEGI HOVEDSTRATEGI OG DELSTRATEGIER DESTINASJONSSELSKAPENES STRATEGIER INNSATSOMRÅDER FELLES MARKEDSFØRING PRODUKTPAKKING OG KOMMERSIALISERING INFRASTRUKTUR REISEMÅLSUTVIKLING KVALITET OG KOMPETANSEUTVIKLING ORGANISERING DISTRIBUSJON AV REISELIVSPRODUKTER PRODUKTUTVIKLING HANDLINGSPLAN OPPFØLGING AV STRATEGIARBEIDET KRITISKE SUKSESSFAKTORER ANSVAR FOR OPPFØLGING 41 Reiselivsplan for Østfold Side 3

4 Sammendrag De sterkeste sidene ved reiselivet i Østfold er først og fremst beliggenhet og god kommunikasjon, sammen med et godt utviklet produkttilbud i form av hovedproduktene kultur/kulturarv, trivelige småbyer og naturbaserte opplevelser med spennvidde fra kyst til innland. De mest utpregede svakheter er at reiselivsproduktene og opplevelsene i fylket er ukjente i de aller fleste deler av markedene. Videre at naturopplevelsene i liten grad er foredlet og kommersialisert og at den reiselivsmessige infrastrukturen er svakt utviklet. Det totale antall turistovernattinger i Østfold er årlig over 4 millioner. Økonomiske ringvirkninger av reiselivet i fylket er om lag 1,5 mrd kroner (TØI 2006). Antall kommersielle overnattinger i fylket er i Av disse er overnattinger påvirkbare overnattinger. Utviklingen av kommersielle overnattinger har økt fra i Målsettingene for utvikling av reiselivet i fylket i perioden er tredelt og omfatter vekst i antall påvirkbare kommersielle overnattinger på til sammen overnattinger i hele perioden, vekst i antall dagsturister og vekst i økonomiske ringvirkninger av reiselivet i Østfold. Det skal gjennomføres undersøkelser våren/sommeren 2009 innen måltall for antall dagsturister og utvikling av økonomiske ringvirkninger av reiselivet i planperioden kan fastsettes. Den overordnede vekststrategien for utvikling av reiselivet i Østfold i planperioden er å styrke markedsføringen av etablerte produkter i etablerte markeder. Dette tar utgangspunkt i at reiselivsproduktene og opplevelsene i Østfold er tilfredsstillende og at det ikke er behov for en tyngre, felles innsats på produktutviklingssiden. Hovedutfordringen er å gjøre eksisterende reiselivsprodukter, opplevelser, attraksjoner, reisemål, arrangementer og byer/steder i fylket bedre kjent i det norske markedet og i noen få utvalgte målgrupper i det utlandske markedet. Hovedstrategien for utvikling av reiselivet i Østfold frem mot 2014 er å gjøre reiselivsopplevelsene i Østfold bedre kjent gjennom styrket fellesmarkedsføring, bedre informasjon og distribusjon til potensielle gjester. Fellesmarkedsføringen av Østfold skal bygge på de tre hovedpilarene kultur/kulturarv herunder mat, naturbaserte aktiviteter og småbyopplevelser. Delstrategier er (1) Produktpakking av opplevelser og aktiviteter med utspring i natur og kulturgoder for å øke antallet kommersielle og tilgjengelige produkter. (2) Å bygge sterke allianser med kulturnæringen i eget fylke og med reiselivsaktører rundt Oslofjorden og over grensen mot Sverige, samt (3) mer effektiv gjennomføring av fellesoppgaver innen infrastrukturarbeid, fellesmarkedsføring, informasjon, Reiselivsplan for Østfold Side 4

5 produktkoordinering, internmarkedsføring og kompetanseutvikling gjennom endret organisering. Kritiske faktorer i forbindelse med implementering av strategien er presentasjon av Reiselivsplanen for Østfold for så mange som mulig av næringsaktører, politikere og representanter for virkemiddelapparat i Østfold. Andre kritiske faktorer er samordning av Reiselivsplan for Østfold med tilsvarende plan for kulturnæringen og en tydelig rollefordeling mellom Østfold fylkeskommune, Innovasjon Norge, et nytt selskap for ivaretakelse av fellesoppgaver, destinasjonene og aktørene i gjennomføring av fellesoppgaver. 1. Bakgrunn og formål Østfold fylkeskommune ved Reiselivsprogrammet er initiativtaker til utvikling av en helhetlig reiselivsstrategi for Østfold og en forpliktende Reiselivsplan for perioden Reiselivsplanen skal være tydelig og gi retning for offentlig innsats så vel som for næringens prioriteringer. Den skal også være i tråd med nasjonale prioriteringer og følge opp hovedstrategiene i Reiselivsprogrammet som avsluttes i løpet av Reiselivsplanen skal gi bedre beslutningsgrunnlag med hensyn til økt markedsadgang for reiselivsaktørene i Østfold, hvilke produktkonsepter som bør utvikles og hvordan kvalitets- og kompetanseutviklingen kan forsterkes. Plandokumentet skal reflektere reiselivsaktørenes mål og strategier og være et styringsdokument for utvikling av reiselivet i Østfold, herunder bruk av virkemidler og offentlige innsatser. 2. Gjennomføring av strategiprosessen Det har vært en målsetting at arbeidsprosessen som legger grunnlaget for planen skal virke samlende. Videre at arbeidsformen skal skape entusiasme for samhandling ved å forankre felles strategier hos deltakende aktører i prosessen. I forbindelse med utvikling av Reiselivsplan for Østfold er det gjennomført fem arbeidsmøter med deltakelse fra reiselivsaktører, destinasjoner, representanter fra andre næringer, politikere og representanter for virkemiddelapparatet i Østfold. Til sammen har i underkant av 100 personer deltatt på møtene. Formålet med møtene har vært å forankre strategiarbeidet lokalt samt å få innspill til hovedstrategier for planen. Alle møtene er gjennomført med følgende agenda: 1. Innledning 2. Status 3. Muligheter og utfordringer 4. Scenarier, diskusjon og innspill 5. Oppsummering og fremdrift Reiselivsplan for Østfold Side 5

6 Det er i tillegg gjennomført møter med representanter for Innovasjon Norge, Moss Lufthavn Rygge og tre arbeidsmøter med representanter for de fem destinasjonene i fylket. I forbindelse med disse møtene har det vært konstruktive diskusjoner og tydelige innspill. Spesielt i arbeidet med scenariene for utvikling av reiselivet i Østfold har engasjementet vært stort og det er registrert mange konkrete innspill hvorav flere er ivaretatt i planen. Strategiprosessen med bred deltakelse fra aktører, politikere og representanter for virkemiddelapparatet legger et godt grunnlag for implementering og det er hensiktmessig å gjennomføre en bredt anlagt høringsrunde der de som har deltatt i planprosessen kan gi innspill innen planen endelig behandles. En strategiperiode på fem år er i dagens reiselivsmarked som preges av stadige omskiftninger, er en relativ lang periode og det vil etter tre år være hensiktmessig å gjøre en underveisevaluering av strategiene og innsatsområdene som planen fokuserer på. 3. Internasjonalt reiseliv For reiselivsbedriftene i Østfold er det norske markedet det viktigste i dag, men over tid ligger det et uutnyttet potensial og store utviklingsmuligheter i de internasjonale markedene. Reiseliv er fortsatt verdens mest hurtigvoksende næring. I 2008 økte internasjonale turistankomster med to prosent og endte på 924 millioner. Dette er en økning på 16 millioner ankomster fra Perioden var preget av en generell god vekst, en vekst som fortsatte inn i Gjennom de første seks månedene i 2008 økte internasjonale turistankomster med fem prosent sammenlignet med samme periode i Så var finanskrisen et faktum, og årets siste seks måneder viste en nedgang på én prosent. Boomen i turismen de siste årene kan i en stor grad tilskrives fremveksten av lavprisflyselskapene og økningen av antall kortferier. Hvordan finanskrisen vil påvirke reiselivet, bortsett fra at antall reiser går ned, er usikket. Eksperter hevder at innen ferie- og fritidssegmentet er det de korte feriene som vil ha den største nedgangen. Hovedferien beholdes, men kortes ned. Samtidig som ferier nærmere hjemmet prioriteres, på bekostning av de interkontinentale reisene. Siden veksten ikke flatet ut før siste halvdel av 2008, hadde alle regioner en økning fra 2007, bortsett fra Europa. Nullveksten i Europa kan tilskrives nedgangen i Nord- og Vest-Europa. Midtøsten hadde en økning i antall turister fra utlandet på 11 prosent, Afrika 5 prosent og Amerika 4 prosent. Det er forventet en betydelig lavere reisevirksomhet i 2009, både innen ferie- og fritidstrafikken, kurs- og konferanse og forretningstrafikken. Det er Reiselivsplan for Østfold Side 6

7 usikkert hvor stor innvirkning finanskrisen vil ha på de ulike regionene, men UNWTO spår en samlet nedgang på én prosent i TØIs Gjesteundersøkelse 2008 viser at samlet innreise til Norge økte med to prosent i 2008 og endte på 6,2 millioner ankomster. Norge hadde den samme veksten som var gjennomsnittet for verden. Det at innreisen til Norge økte i det samme tempoet som den totale reisevirksomheten i verden, betyr at Norges markedsandel av internasjonale turistankomster forble uendret fra Norges markedsandel i Europa økte marginalt i 2008, som et resultat av at innreisen til Europa kun økte med 0,1 prosent sammenlignet med året før. Antallet utenlandske turister som overnattet i Norge økte med én prosent fra 2007 til 2008 og i alt var det 4,4 millioner utenlandske overnattingsgjester i Norge i Ferieog fritidstrafikken gikk ned med én prosent, mens antall dagsbesøk og antall som kom til Norge på tjenestereise økte med hhv. tre og åtte prosent. Det samme mønsteret går igjen når vi ser på antall utenlandske gjestedøgn (SSB), det var tjenestereiser som bidro til veksten i fjor, mens ferie- og fritidstrafikken gikk ned med to prosent fra Antall utenlandske kommersielle gjestedøgn gikk ned med to prosent, noe som tilsvarer i underkant av færre utenlandske kommersielle overnattinger i 2008 sammenlignet med Det var kun fra Sverige, av de store volummarkedene, som Norge hadde en vekst fra i Ser vi nærmere på utviklingen av kommersielle utenlandske gjestedøgn til Østfold er det viktig å understreke at disse kun utgjør 14 % av de totale gjestedøgn i fylket. Sverige, Tyskland og Danmark er de største markedene for reiselivet i Østfold og disse tre landene står sammen for 60 % av de registrerte utenlandske kommersielle gjestedøgnene i fylket. Marked Endring Andel I alt % Nordmenn % Utlendinger % Sverige % Tyskland % Danmark % Nederland % Storbritannia % Finland % USA % Frankrike % Italia % Sveits % Spania % Japan % Figur 1: Kommersielle overnattinger i Østfold per marked (SSB) Reiselivsplan for Østfold Side 7

8 4. Reiseliv i Norge Det nasjonale markedet er det desidert største og viktigste for Østfold. Av de kommersielle overnattingene utgjør norske overnattinger 86 %. I tillegg kommer bruk av private hytter, båtturisme og dagsturisme som i hovedsak stammer fra det norske markedet. Uro i finansmarkedene, større arbeidsledighet og en svakere norsk krone mot valutaer som euro og amerikansk dollar, kan være faktorer som gjør at flere nordmenn vil bruke en relativt større andel av feriebudsjettet i eget land i 2009 og kommende år. Dette representerer en stor mulighet for reiselivet i Østfold Ferie og fritidsmarkedet I de senere årene har nordmenn reist stadig oftere og forbrukt stadig mer på flere og kortere reiser. Samtidig er det et økende utvalg av tilbud fra utenlandske destinasjoner på lavprisfly og opplevelser. Dette gir en tiltakende konkurranse fra utenlandske destinasjoner, og en hardere kamp for å få nordmenn til å reise og oppleve eget land og Østfold. Undersøkelser gjennomført av Innovasjon Norge viser at tre av fire nordmenn har reist både i Norge og i utlandet Tilsammen var nordmenn på totalt 15,8 millioner feriereiser i inn- og utland Dette var en nedgang på ni prosent fra 2006, og det var hjemmemarkedet som tapte terreng. Antall ferieturer i eget land gikk ned med 16 prosent, mens antall feriereiser til utlandet økte med åtte prosent. Nordmenns forbruk på feriereiser har økt betydelig de siste årene, men i 2007 gikk forbruket ned både i Norge og utlandet. Likevel gikk forbruket i Norge ned mer enn nordmenns forbruk i utlandet. Interessen for og lojaliteten til Norge er stabil. Tidligere undersøkelser viser ca. 60 % av de som har reist i Norge siste tre år kunne tenke seg å reise i Norge igjen. Halvparten nevner Norge som et av de tre mest aktuelle feriereisemålene de neste 12 måneder. Blant disse finner vi hovedmarkedet for Østfold. De som har reist i Norge det siste året, vil også reise i Norge de neste 12 måneder (35 %). Resultatene viser en klar sammenheng mellom kjennskap til reise- og opplevelsesmulighetene i Norge og sannsynlighet for å ha Norge og reisemål i Norge som førstevalg. Her er de største utfordringene for reiselivet i Østfold, å etablere opplevelser i fylket som alternative valg for neste ferie. Sommermånedene juni, juli og august er de månedene hvor flest nordmenn de neste 12 måneder vil foreta ferieog fritidsreiser med en til seks overnattinger. Måneden etter påske, samt høstmånedene oktober, november og desember er derimot lavsesong for reiser i Norge. Det er stor variasjon i driverne for å reise i Norge, men naturopplevelser er viktigst. Også boforhold og pris er viktige påvirkningsfaktorer. De som har reist mye i inneværende år nevner i større grad friluftsliv og kulturelle opplevelser. Det samme gjelder for dem som kjenner godt til ferie- og opplevelselmulighetene i landet. De Reiselivsplan for Østfold Side 8

9 som har større barn (14-18 år) vil med større sannsynlighet reise i Norge, mens de med mindre barn har en større sannsynlighet for å feriere i Sverige og Danmark. Viktigste aktiviteter på ferie i Norge er: Vinter: ski, spa/velvære og shopping Vår: turløyper, shopping, festivaler/kulturarrangementer og cruise Sommer: bade/vannaktiviteter, festivaler/kulturarrangementer, båtliv, familieparker og turløyper Høst: turløyper, shopping, festivaler/kulturarrangementer, jakt/fiske og spa/velvære 4.2. Kurs og konferansemarkedet Det norske kurs og konferansemarkedet følger i stor grad konjunkturene for norske bedrifter. Etter en sterk vekst i forretningstrafikken og kurs- og konferanse trafikken de senere årene, ser markedet nå, og i de kommende par år, ut til å flate ut. Både kursog konferansefasiliteter og hoteller i de største byene, ved flyplasser, men også i distriktene, har hatt positiv trafikkutvikling som følge av veksten i markedet. Analyser av kurs-konferansemarkedet viser at kurs- og konferansereiser der det faglige er hovedformålet er helt klart den viktigste type reise i dette markedet. Teambuildingsreiser utgjør også en stor andel, nesten halvparten av bedriftene gjennomfører slike reiser. I underkant 1 av 3 bedrifter gjennomfører kurs- og konferansereiser der lederutvikling er hovedformålet eller incentive-/eventreiser for kunder eller potensielle kunder. Incentive-/eventreiser for egne ansatte er den minst vanlige type reise, kun 1 av 5 bedrifter foretar som regel reiser der dette er formålet. De fleste reisene varer i 2 dager, uavhengig av formål. 3 dagers reiser er det nest mest vanlige. Incentive-/eventreiser for kunder eller potensielle kunder ser ut til å kunne vare noe lenger enn andre typer reiser. Hos 1 av 4 bedrifter som foretar slike reiser varer turene generelt 4 dager eller mer. Vår og høst, og til dels også vinter, er uavhengig av formål, de viktigste årstidene for gjennomføring av slike reiser. Man ønsker gjerne å komme i gang etter avbrekk som f.eks. sommerferien. Hva angår tidspunkt i uken reisene foretas, legges en del reiser til weekenden. Dette skyldes gjerne at man får de billigste flybillettene. Forøvrig reiser en gjerne midtuke, da man ikke ønsker å stjele for mye tid av medarbeiderne, som gjerne ønsker å prioritere hjemmet i helgene. Man kan imidlertid ikke ha for mange medarbeidere borte fra jobb i for mange dager, da det går ut over bedriftens virksomhet. Dette er spesielt aktuelt i den situasjon deler av næringslivet er inne i nå, og fremmer Østfold, med nærhet til sentrale deler av markedet sin posisjon. Generelt er det to avgjørende faktorer som peker seg ut med hensyn til hvilken destinasjon man velger; reisetid og pris. I forhold til Oslomarkedet og andre sentrale deler av Østlandsområdet har Østfold her en uutnyttet mulighet. Pris kan imidlertid se ut til å være mindre viktig for enkelte, men man knytter det likevel opp mot hva man Reiselivsplan for Østfold Side 9

10 får. Det er av stor betydning at det er lett å komme seg til destinasjonen, og at det ikke tar for lang tid. Kort reisetid fra arbeidsstedet ser imidlertid ut til å være mindre avgjørende ved incentive-/eventreiser, enn ved kurs- og konferansereiser. Jo større opplevelsesbiten er, desto mindre viktig later det til at reisetid er. Har man et rent faglig arrangement, så ønsker en gjerne å unnagjøre dette på kortest mulig tid. Reiseavstand kan være viktig, ikke bare på grunn av deltakerne, men også fordi foredragsholderne ikke ønsker å bruke mye tid på reising. Det hender man legger reisen dit den viktigste foredragsholderen befinner seg. For de fleste turer vil man gjerne benytte maksimum 2-3 timer på reising. At destinasjonen er eksotisk er ikke viktig ved kurs-/konferansereiser, mens det ved incentive-/eventreiser spiller en viss rolle. I eksotisk legger man at det er annerledes i forhold til det man er vant til. Det være seg mht natur, atmosfære, overnatting og opplevelser. Folk i dag reiser og opplever såvidt mye, at det er positivt å kunne tilby noe som oppfattes eksotisk. Selv om en nedgang i kurs-konferansereiser nå registreres og at dette også rammer Oslo-hotellene som når de har fullt belegg, genererer trafikk til Østfold, så har Østfold rikelig med produkter som gjennom forsterket markedsføring og salg kan nå ut til et større marked. Dette vil kunne generere mer trafikk fra kurs- og konferansemarkedet til overnattingsbedrifter og opplevelsesleverandører i fylket. Reiselivsplan for Østfold Side 10

11 5. Status for reiselivsnæringen i Østfold 5.1. Kommersielle overnattinger 2008 Samlede kommersielle overnattinger i Østfold i 2008 var overnattinger. Det er en økning på 3,0 % sammenlignet med Det norske markedet gikk opp 5,1 %, mens utenlandsmarkedet gikk ned 7,7 %. I forhold til resten av landet vant fylket markedsandeler i det norske markedet, men tapte andeler på utenlandsmarkedet. I sommersesongen (juni-august 2008) var det en økning på 4,6 % i forhold til samme periode i Det norske markedet gikk opp 6,5 % mens utenlandsmarkedet gikk ned 7,0 %. I forhold til resten av landet vant fylket markedsandeler i Norge, men tapte andeler på utenlandsmarkedet. Nedgangen i utenlandske hotellgjestedøgn i sommerperioden er med stor sannsynlighet ferie- og fritidsgjestedøgn. Hotellene i Østfold hadde overnattinger og losjiinntekter på 187 millioner kroner i Trafikkvolumet gikk ned 5,3 % i forhold til 2007, mens losjiinntektene ble redusert med 0,5 %. Det norske markedet gikk ned 5,0 %, mens trafikken fra utlandet gikk ned 6,6 %. I forhold til resten av landet tapte hotellene i Østfold markedsandeler både i det norske markedet og på utenlandsmarkedene. Campingplassene og hyttegrendene i Østfold hadde overnattinger i Dette er en økning på 10,6 % i forhold til Fylkets markedsandel gikk opp i forhold til resten av landet. Campingplassene og hyttegrendene i Østfold hadde til sammen overnattinger i sommermånedene juni-august Det var en oppgang på 10,9 % i forhold til sommeren Fylket vant markedsandeler i forhold til resten av landet. Figur 2: Alle kommersielle overnattinger i Østfold (SSB) Reiselivsplan for Østfold Side 11

12 Som det fremgår av Figur 2 har antall kommersielle gjestedøgn i Østfold økt fra i 1998 til i Markedsandelen i Norge har i samme periode økt fra 2,1 % til 2,5 %. I perioden fra 2004 til 2008 har alle overnattingsformer i Østfold utviklet seg positivt, men med en svak utvikling i antall utenlandske overnattinger (se Figur 3). Det norske markedet har hatt en positiv utvikling fra kommersielle overnattinger i 2004 til overnattinger i Marked Endr I alt ,3 Nordmenn ,1 Utlendinger ,2 Hotell ,3 Hytte ,9 Sesongcamp ,8 Telt/Vogn ,0 Bobil ,1 Figur 3: Kommersielle gjestedøgn i Østfold fordelt på markeder/overnattingsform (SSB) Når det gjelder formål ved overnattinger i fylket er 48,7 % av alle hotellovernattinger yrkestrafikk. Disse er upåvirkelig for en reiselivssatsing og antall påvirbare kommersielle gjestedøgn i Østfold i 2008 er gjestedøgn. Se figur 4 som også viser nedgang for hotellene i alle overnattingssegmenter fra 2007 til Nedgangen i antall hotellovernattinger i Østfold er svært negativ, ikke bare for hotellene, men også fordi det totale forbruk generert av hotellgjester i fylket er like stort som det totale forbruk hyttegjestene står for (TØI 2006) selv om antallet hytteovernattinger er syv ganger høyere enn hotellovernattinger Overnattinger Endring fra Markedsandel, Norge Betydning Antall Prosent overnatt % % % % Antall I alt ,3 1,66 1,73 100,0 Kurs/konf ,9 2,23 2,46 19,3 Yrke ,5 2,04 2,14 48,7 Ferie/fritid ,6 1,16 1,17 32,0 Figur 4: Hotellovernattinger i Østfold etter formål (SSB) 5.2. Totalt antall overnattinger og økonomiske ringvirkninger En analyse foretatt av Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at antallet turistovernattinger i Østfold i 2006 (overnattinger foretatt av personer bosatt utenfor Reiselivsplan for Østfold Side 12

13 fylket) er beregnet til ca 3,6 millioner. Ytterligere ca overnattinger ble foretatt av østfoldinger i andre Østfoldregioner enn bostedsregionen. Halden Fredrikstad Sarpsborg Mosse- Indre Sum Hvaler regionen Østfold Hotell Camping Hyttegrend, nordmenn Slekt/venner Annet Privat hytte Sum Figur 5: Overnattinger i Østfold 2006 etter region og overnattingskategori. Nordmenn og utlendinger overnattinger. (TØI) Hyttebesøk og overnattinger hos slekt og venner utgjorde til sammen nesten tre firedeler av turistovernattingene i fylket (i disse tallene ligger også leie av private hytter). Kommersielle overnattinger (hotell, camping) utgjorde ca 20 prosent av overnattingene i fylket i Oppstillingen i Figur 5 viser at hytteturismen er den viktigste målt i antall overnattinger i alle regionene i fylket. I 2006 er Fredrikstad og Hvaler den viktigste reiselivsregionen i fylket (slik regionene er definert). Denne regionen omfatter flere av de viktigste kystområdene (inkludert Onsøyområdet) i fylket, og står for 38 prosent av alle overnattingene i fylket og nesten 50 prosent av alle hytteovernattingene. Nordmenns ferie- og fritidsbetingede overnattinger utgjør størsteparten av turistovernattingene i fylket med nesten 80 % av alle overnattinger. Andelen utlendinger utgjør 16 prosent og andelen yrkesbetingede overnattinger (nordmenn pluss utlendinger) utgjør bare drøyt 5 prosent. TØI har da beregnet at alle overnattinger utenom hoteller er fritidsbetingede. Når det gjelder de direkte og indirekte økonomiske virkninger av turisme i Østfold er denne definert som turisters kjøper varer og tjenester i fylket. Med turister mener en her både personer på reise i ferie/fritidsøyemed og personer på reise i forbindelse med yrke (herunder kurs og konferanser). Reiselivsplan for Østfold Side 13

14 De direkte virkningene er lik verdien av den produksjonen turisters kjøp av varer og tjenester skaper i reiselivsnæringene og de andre næringene (for eksempel varehandel), som betjener turistene. Beregningene av turistenes konsum tar utgangspunkt i utvalgsundersøkelser blant norske og utenlandske turister (forbruksundersøkelser, undersøkelser om reiseaktivitet, overnattingsmåter med mer) og fylkesvise satellittregnskap for reiseliv. For hytteturister er det gjort egne beregninger basert på tilgjengelig materiale om bruksomfang og forbruk av ulike varer og tjenester ved opphold på hytte. De indirekte virkningene oppstår i hovedsak ved at de foretakene som selger direkte til turistene, må ha underleveranser fra andre produsenter, og ved at turistenes kjøp av varer og tjenester skaper eierinntekter og lønnsinntekter i de berørte foretakene, som igjen brukes til vare- og tjenestekjøp (privat konsum). Turistenes konsum omfatter både kjøp av reiselivsprodukter (overnatting, servering, transport, aktiviteter) og andre typer varer og tjenester (dagligvarer, bensin, post og tele etc.). TØIs hovedtall viser at i Østfold utgjorde turistenes konsum i 2006 om lag 1,5 milliarder kroner. Salg til turister av andre produkter enn det reiselivsnæringene produserer, kalles ofte overrislingseffekt. Figur 6 viser at varehandel (inkludert kjøp av bensin) utgjør oppunder en halv milliard kroner, eller nær en tredel av turistomsetningen i Østfold. Ellers utgjør omsetning av overnattings- og serveringstjenester ca 440 og transport ca 275 millioner kroner. Halden Fredrikstad Sarpsborg Mosse- Indre Østfold Hvaler regionen Østfold totalt Hotell og restaurant 42,8 137,0 94,4 129,0 44,0 442,3 Varehandel 48,0 181,1 81,6 99,1 81,5 482,5 Transport 18,2 54,2 33,9 46,9 28,8 274,4 Annen privat tjenesteyting 28,9 110,2 53,6 62,0 47,2 308,6 Sum 137,9 482,5 263,5 337,0 201, ,8 Figur 6: Totalt turistkonsum etter region og næringssektor. Ekskl. mva. Tall i mill kr. (TØI) Posten annen privat tjenesteyting omfatter blant annet alle aktiviteter, som for eksempel museer, opplevelser etc., og dessuten også reisebyråtjenester. Tallene for Østfold samlet er for øvrig noe høyere enn summen av tallene for regionene på alle punkter. Dette henger sammen med at ferje- og jernbanetjenester ikke er fordelt på regionene. Reiselivsplan for Østfold Side 14

15 Fredrikstad/Hvaler er den største reiselivsregionen, med et beregnet turistkonsum på ca 482 millioner. Deretter følger Mosseregionen (337 millioner), Sarpsborg (263 millioner) Indre Østfold (ca 200 millioner) og Halden (ca 138 millioner kroner). Hotellturister legger mest penger igjen per overnattingsdøgn, dermed legger hyttegjester og hotellgjester igjen omtrent like mye, selv om det er nesten seks ganger så mange hytteovernattinger som hotellovernattinger i fylket. I Østfold skapte et beregnet turistkonsum på netto 1,5 milliarder kroner i 2006 direkte og produksjonsvirkninger på knapt 1,2 milliarder (kun 31 % av omsetning i varehandel regnes som produksjon) og indirekte virkninger på ca 430 millioner. For hver krone i direkte produksjonsøkning skapes en indirekte produksjon til en verdi av 37 øre på fylkesnivå (tilsvarende en multiplikator på 1,37), mens denne multiplikatoren i byregionene ligger på 1,33-1,34 og litt lavere i kommunene i indre Østfold. Om lag personer sysselsettes som følge av turistenes etterspørsel pluss de indirekte virkningene dette skaper. Dette utgjør i underkant av 2 prosent av sysselsettingen på fylkesnivå. På regionnivå utgjør reiselivsrelatert sysselsetting mellom 1,2 prosent (indre Østfold) og 2,2 prosent (Mosseregionen). I de nevnte tallene er gjennomreisende og dagsbesøkende ikke medregnet. Båtturister som overnatter innen fylket er tatt med som overnattende i kategorien annet, og deres forbruk er dermed med i de foregående beregningene Dagsturisme og gjennomgangstrafikk Gjennomgangstrafikken av utenlandske turister er beregnet ut fra TØIs årlige undersøkelser blant utenlandske turister i Norge (som inkluderer trafikktellinger og intervjuer ved Svinesund og Ørje). Det er beregnet at det i Østfold var i underkant av 1 million utenlandske gjennomreisende turister i 2006 over Svinesund (begge veier til sammen) og ca over Ørje. Norsk gjennomgangstrafikk er beregnet ut fra TØIs nasjonale reisevaneundersøkelse For 2005 er det beregnet 7,9 millioner gjennomreisende nordmenn over Svinesund (begge veier til sammen) og 3 millioner over Ørje. Hoveddelen av denne norske trafikken er handleturer. Det finnes lite data om hvor mye gjennomreisende legger igjen. Man må imidlertid anta at handlereisende til Sverige legger igjen relativt lite på den norske siden av grensen. Ut fra en del antakelser om hvor stor andel av de reisende som stopper i Østfold og hva og for hvor mye de eventuelt handler har TØI beregnet et lavalternativ og et høyalternativ. Til sammen gir dette i lavalternativet en omsetning eksklusive mva på ca 67 millioner kroner. Dette tilsvarer at reisende gjennom Østfold legger igjen ca 6 kroner langs E6 og 5 kroner langs E18 i gjennomsnitt. I høyalternativet får TØI en Reiselivsplan for Østfold Side 15

16 samlet omsetning på 151 millioner kroner eksklusive mva. Dette tilsvarer ca 13 kroner langs E6 og 11 kroner langs E18 i gjennomsnitt. Med bakgrunn i trafikktellinger fra Statens Vegvesen gis i følgende tabell en oversikt over biltrafikk på de mest trafikkerte stedene i Østfold. Uten at en skal vektlegge tallene for mye, viser oversikten i Figur 7 at det er en stor gjennomgangstrafikk i Østfold, hvorav deler er ferie/fritidsrelatert og utgjør et potensial for utvikling av reiselivet i fylket. Tellepunkt ÅDT Topp Topp-mnd E6 Nye Svinesund Juli Rv 118 Gamle Svinesund Juli E6 Storebaug Juni E18 Ørje Juli E18 Elvest ad Vest Juni Rv 108 Bukkholmen Juli Rv 111 Hvitsten April Rv 118 Høyden April 5.4. Flytrafikk Figur 7: Års og månedsdøgntrafikk i Østfold (Statens Vegvesen) I 2008 var det passasjerer som benyttet Moss Lufthavn Rygge. Tallene er ikke nedbrytbare, og ligger langt under taket på flypassasjerer per år. Det ser ut til at passasjer taket nå fjernes og med denne endringen ligger det an til en styrket utvikling av flytrafikken over Moss Lufthavn Rygge. Dagens rutenett er interessant for reiselivsnæringen i fylket med tanke på økt trafikk fra det norske markedet. I forhold til utenlandsmarkedene er eksisterende rute til Berlin en åpenbar mulighet for reiselivsnæringen i fylket. Nye ruter til for eksempel London, Amsterdam og København vil representere ytterligere muligheter for trafikk til reiselivsaktører i Østfold Styrker, svakheter, muligheter og trusler I forbindelse med planarbeidet er det gjennomført en analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler for reiselivet i Østfold. Oppsummert er de sterke sidene først og fremst beliggenhet og god kommunikasjon, sammen med et godt utviklet produkttilbud i form av hovedproduktene kultur/kulturarv, trivelige småbyer og naturbaserte opplevelser med spennvidde fra kyst til innland. De mest utpregede svakhetene er at reiselivsproduktene og opplevelsene i fylket er ukjente i de aller fleste deler av markedene. Videre at naturopplevelsene i liten grad er foredlet og kommersialisert og at den reiselivsmessige infrastrukturen er svakt utviklet. Reiselivsplan for Østfold Side 16

17 Mulighetene ligger første og fremst i forsterket fellesmarkedsføring av opplevelsene i fylket. Videre å bygge sterkere allianser med kulturnæringen i eget fylket samt et bredere reiselivsmessig samarbeid i Oslofjorden og med aktører på svensk side av grensen. Andre muligheter det er viktig å arbeide systematisk med er styrking av destinasjonsselskapene og reisemålene i fylket samt en mer effektiv organisering av fellesoppgaver. At fellesmarkedsføringen i tiden fremover blir for lite synlig gjennom knappe ressurser eller lite effektive kampanjer og at virkemidler og innsatser ikke benyttes fokusert, er identifisert som de største truslene for en positiv reiselivsutvikling i Østfold. Se for øvrig en mer detaljert fremstilling i figur 8. STYRKER SVAKHETER MULIGHETER TRUSLER Beliggenhet ift Oslo, Gøteborg og Stockholm Få og små næringsaktører Styrket felles markedsføring Destinasjonsselskapene svekkes God kommunikasjon til/fra fylket og etableringen av Moss Lufthavn Rygge Lite foredlet produkt Flere kommersielle produkter og produktpakker samt bedre distribusjon og online booking Manglende evne og vilje til alliansebygging (kultur, Sverige og Oslofjorden) Godt klima (vår, sommer og høst) og lang, snøfri sesong Dårlig reiselivsmessig infrastruktur Kompetanseutvikling og kursing Fortsatt lite synlig og effektiv fellemarkedsføring av opplevelsene i fylket De trivelige småbyene Moss, Fredrikstad og Halden Negative image Allianser med kulturnæringen i eget fylke og med reiselivsaktører i Oslofjorden og i Sverige Spredt og lite synlig innsats på markedsbearbeiding og produktutvikling Variasjon; fra uberørt natur til byer, kyst og innland Mangler reiselivskompetanse Styrke destinasjonene og destinasjonsselskapene Fortsatt nedgang i hotellovernattinger og turistkonsum Svært korte avstander i fylket Reiselivsopplevelsene er ukjente Mer effektiv organisering av fellesoppgaver Fortsatt lite effektiv og uklar organisering av fellesoppgaver Reiselivsplan for Østfold Side 17

18 Rikt og tilgjengelig kulturtilbud Manglende forståelse for reiselivets betydning Uutnyttede markedsmuligheter i Norge, i Oslo-markedet og i utlandet Nedgang i reiselivsomsetning/volum i Oslo Historiske attraksjoner Manglende finansiering av fellesoppgaver En felles overordnet plan som gir tydelige føringer Konjunkturnedgang i Norge (og utlandet) Vakker og tilgjengelig kyst Er i skyggen av Oslo Bedret forståelse for reiselivets betydning hos politikere og i næringslivet generelt Avvikling av Reiselivsprogrammet uten videre oppfølging fra fylket Grensehandel og grensen Ingen megaattraksjon(er) Forenklet bruk av virkemidler MLR mister ruter og kunder Folkelynnet Lite effektiv organisering av fellesoppgaver Utnytte gode kommunikasjonstilbud til fylket i reiselivsutviklingen Forsterket negativ image av Østfold Figur 8: SWOT analyse, Reiselivet i Østfold Konkurrenter I forhold til beliggenhet og likhet i produktinnhold er Vestfold og Akershus de viktigste konkurrenter for reiselivet i Østfold. På produktsiden har kysten av Østfold mye til felles med Vestfold-kysten. Indre Østfold har mye til felles med indre strøk av Akershus. Det er viktig å understreke at for reiselivsaktører og virkemiddelapparatet i Østfold er Vestfold og Akershus også viktige alliansepartnere, ikke bare konkurrenter. Figur 9: Kommersielle gjestedøgn Østfold og Vestfold (SSB) Reiselivsplan for Østfold Side 18

19 Som det fremgår av Figur 9 er antallet kommersielle gjestedøgn høyere i Vestfold enn i Østfold. Utviklingen de siste 10 årene går imidlertid i favør av Østfold. I 1998 var det om lag flere kommersielle gjestedøgn i Vestfold sammenlignet med Østfold. I 2008 er tilsvarende tall sunket til overnattinger. Fylke Marked Endr Østfold I alt ,3 Vestfold I alt ,1 Østfold Nordmenn ,1 Vestfold Nordmenn ,3 Østfold Utlendinger ,2 Vestfold Utlendinger ,1 Østfold Hotell ,3 Vestfold Hotell ,4 Østfold Hytte ,9 Vestfold Hytte ,3 Østfold Sesongcamp ,8 Vestfold Sesongcamp ,7 Østfold Telt/Vogn ,0 Vestfold Telt/Vogn ,5 Østfold Bobil ,1 Vestfold Bobil ,8 Figur 10: Samlet marked etter type overnatting, Vestfold og Østfold Relativt sett har utviklingen i Østfold fra 2004 til og med 2008 vært mer positiv på de fleste overnattingstypene sammenlignet med Vestfold. Men, når det gjelder utenlandske overnattinger er utviklingen i Østfold langt mer negativ enn i Vestfold. Med et noenlunde likt utgangspunkt på produktsiden relatert til de internasjonale markedene, er denne utviklingen betenkelig sett fra reiselivet i Østfold sin side. Formål ved hotellovernattinger i Østfold og Vestfold (tall i parentes) er kurs/konferanse 19,3 % (23,6 %), yrkestrafikk 48,7 % (42,9 %) og ferie/fritid 32 % (33,4 %). Sammenligner vi Østfold og Vestfold med Akershus (se Figur 11), ser vi at antall kommersielle overnattinger i Akershus er nesten det dobbelte av i Østfold. Utviklingen fra 2007 til 2008 er svært forskjellig. Østfold hadde en vekst på 3 %, Vestfold en vekst på 0,8 % mens Akershus hadde i samme periode en tilbakegang i antall kommersielle overnattinger på 1,2 %. Reiselivsplan for Østfold Side 19

20 Figur 11: Kommersielle overnattinger 2008 (SSB) Når det gjelder utviklingen i Akershus legger vi merke til at det norske markedet har gått opp 1,5 prosent mens utenlandsmarkedet har gått ned 9,6 prosent. I forhold til resten av landet har Akershus vunnet markedsandeler i Norge, men har tapt andeler på utenlandsmarkedet. Spesielt hotellene i Akershus har mistet mange utenlandske gjestedøgn i 2008 med en nedgang på 11,4 % sammenlignet med året før. Når Vestfold og Akershus, men bakgrunn i nærhet og likheter på produktsiden, er identifisert som de viktigste konkurrentene for reiselivet i Østfold, er det fordi en ønsker å følge utviklingen i disse to fylkene spesielt. Dette med bakgrunn i at en konkurrerer om de samme gjestene og at en på den bakgrunn vil holde seg løpende orientert om utvikling på produktsiden, aktiviteter for økt markedsadgang, kompetansehevende tiltak og arbeid med infrastruktur i disse fylkene. En slik løpende oversikt eller konkurrentivervåkning, vil gi innspill til gjennomføring av riktige tiltak for å styrke reiselivet i Østfold sin konkurransekraft. Det understrekes imidlertid strekt at i forhold til mange utfordringer, både på produktog markedssiden, så representerer de samme to fylkene, reiselivsaktører og destinasjonsselskaper i disse, de nærmeste alliansepartnerne aktørene i Østfold. 7. Innspill til strategiarbeidet I forbindelse med strategiprosessen som ligger til grunn for denne planen er det utviklet tre ulike scenarier, eller fortellinger om utviklingen av reiselivet i Østfold i årene som kommer. Hensikten med scenariene har vært å inspirere til diskusjon om hvilke strategier som velges for en positiv reiselivsutvikling i fylket. Det er vesentlig å understreke at ingen av de tre scenariene er komplette eller rangert som bedre enn de andre. Scenariene er laget for å få i stand diskusjoner om fremtidige strategier for produktutvikling, markedsbearbeiding, alliansebygging, andre fellestiltak, kompetanseutvikling og organisering. I utviklingen av scenariene er det tatt Reiselivsplan for Østfold Side 20

21 utgangspunkt i usikkerhetsfaktorer for utviklingen av reiselivet i Østfold. De to usikkerhetselementene som er benytter er: Hva er det riktig å satse på i utvikling av tilbudene i Østfold, natur eller kultur eller en kombinasjon av begge? Hvor vurdere vi å ha best utgangspunkt eller fortrinn og hva vil markedet ha? Hvordan arbeider næringen og virkemidlene sammen? Langsiktig og felles, eller fra prosjekt til prosjekt og hver for seg? Langsiktig og felles satsing SC 1 SC 2 Kulturopplevelser Naturopplevelser SC 3 Aktuell og spredt innsats Figur 12: Scenariekryss, Østfold Hvert scenario har sine muligheter og utfordringer. De tre scenariene som her presenteres er et mulighetsrom for hva som kan skje og har kun til hensikt å skape diskusjon og provosere slik at en må ta stilling til fremtidige veivalg. Scenariene er kalt Kultur og reiseliv løfter Østfold, Nisjeprodukter er vinnerne og Østfold som innfallsport erobrer markedene og blir presentert i det følgende. 1 KULTUR OG REISELIV LØFTER ØSTFOLD Hovedtrekket i dette scenariet er at en bevisst satsing på produktutvikling og markedsføring av kulturopplevelser har bidratt til et stort løft av opplevelsesnæringene i Østfold. Moss Lufthavn Rygge er sentral i å gjøre kulturopplevelsene i Østfold tilgjengelig for det norske og de internasjonale markedene. Reiselivsaktørene samhandler og samarbeider godt med kulturnæringen. Dette er grunnlaget for en betydelig satsing fra det offentlige. Fortellingen Dette er fortellingen om hvordan reiselivet i Østfold ble en svært viktig næring med helårs arbeidsplasser for kvinner og menn i hele fylket. Dette skjedde gjennom beslutning om å satse på kulturopplevelser som den viktigste attraksjonskrafta for å tiltrekke besøkende til fylket. Beslutningen ble gjort men Reiselivsplan for Østfold Side 21

22 bakgrunn i vurdering av hva Østfold sammenlignet med andre områder har best forutsetninger for å levere og hevde seg på i konkurransen om de besøkende. Et utstrakt samarbeid mellom reiselivsaktører og kulturnæringene medførte nyskaping, produktutvikling, attraksjoner, event og opplevelsestilbud med høy attraksjonskraft både for nordmenn og utlendinger. Moss Lufthavn Rygge ble brukt som innfallsport og en tiltrekker seg de som er på gjennomreise, og antall besøkende som har opplevelser i fylket som endelig mål for reisen er sterkt økende. Hva skjedde? Vinteren 2009 ble Reiselivsplan for Østfold utviklet med næringsaktørene som premissleverandører. Politiske beslutninger og styring av virkemidler ble forankret i strategien som la føringer for organisering av fellesoppgaver. Fra ble det investert 40 mill friske kr i nye kulturopplevelser i fylket. Felles markedsføringen av Oslofjorden med opplevelser i Østfold, Akershus og Oslo var oppsiktvekkende effektiv. Tilknyttet MLR ble det opprettet et Ruteutviklingsfond med privat og offentlig kapital på 18 mill kr. Som et resultat av dette ble det i perioden opprettet 25 nye ruter fra Moss Lufthavn Rygge. Sterke destinasjonsselskaper og stor effektivitet i Visitoslofjord AS som siden 2010 driver fellesmarkedsføring av attraksjoner rundt Oslofjorden, blir av aktørene betegnet som viktigste suksessfaktor. En målrettet satsing mot seniorer med produktpakker som inkluderer besøk på herregårder, overnatting på Refsnes Gods og andre høykvalitets anlegg i fylket, og med kunstvisninger og foredrag tilfører fylket årlig over nye gjester. 2 NISJEPRODUKTER ER VINNERNE Hovedtrekket i dette scenariet er at en bygger videre på gode erfaringer innen temabaserte satsinger som Fiskelandsatsinga og utvikler flere temabaserte produkter i Østfold. Fiskere, vandrer, seilere, vannsportutøvere fra flere markeder opplever kvalitetstilbud i Østfold og besøket fra disse øker. Flere anlegg blir beskrevet som av ypperste kvalitet i Europa. Koordinerte og langsiktige planer er gjennomført og aktørene samhandler godt med hverandre og de offentlige virkemidlene. Fortellingen. Dette er fortellingen om hvordan reiselivet i Østfold utviklet seg til en stor og lønnsom næring med utvikling av nisjeprodukter/temasatsninger mot avgrensa målgrupper som sportsfiskere, vandrere, vannsportutøvere og seilere som viktigste suksessfaktor. Naturbaserte fortrinn ble utnyttet i kommersiell sammenheng der inntektene genereres gjennom overnatting/bespisning, utleie av utstyr og guiding. Selv om utbygginger legger beslag på flere naturområder skaper resultatene av satsingen begeistring og et flertall av tilhengere. Kulturopplevelser knyttet til den kommersielle utnyttingen av naturen ble utviklet i noe omfang og setter sitt særpreg på totalopplevelsen i Østfold. Kysten i fylket og innsjøer/vann i indre deler av fylket er de viktigste naturgitte ressurser i satsinga. I de nasjonale fyrtårn for profilering av Norge i utlandet finner Østfold en naturlig plass inn under fyrlykten Kyst og kystkultur. Satsingen fyller kravene til utvikling av et bærekreftig reiseliv. Hva skjedde? Vinteren 2009 ble Reiselivsstrategi for Østfold utviklet med premissleverandører i næringen, virkemiddelapparatet og blant politikerne på fylkes- og kommunenivå. Strategien fokuserte på å utnytte de naturbaserte fortrinn i kombinasjon med tilhørende kulturopplevelser. Fiskelandssatsinga ble tildelt Innovasjon Norges nasjonale Bygdeutviklingspris i Samme år fikk konseptet reiselivet Innovasjonspris. Satsinga ble utvidet og en videreførte best practice fra denne satsinga til andre temasatsinger. Fra 2011 var det 2 ukentlige charterfly med internasjonale besøkende til Moss Lufthavn Rygge. De fleste av disse er sportsfiskere. En felles tiltaksplan ble utviklet og rullert hvert år. Kontaktforum Reiseliv Østfold med medlemmer fra NHO Reiseliv, Innovasjon Norge, Østfold Fylkeskommune, NGB og Fylkesmannen og Østfold Reiseliv AS, står ansvarlig for finansiering og gjennomføring av planen. Østfold Reiseliv AS ble etablert våren 2009 og står for felles internasjonal og nasjonal markedsføring, kompetanseutvikling og koordinering av fellestiltak. 3 ØSTFOLD SOM INNFALLSPORT EROBRER MARKEDET Hovedtrekket i dette scenariet er at en utnytter de store trafikkstrømmene langs ferdselsårene i Østfold og makter å oppholde flere besøkende i fylket over lengre tid. Det er først og fremst bilturister som utgjør Reiselivsplan for Østfold Side 22

23 den store økningen av besøkende. De enkelte destinasjonene har gode aktivitetstilbud og en forsterket markedsføring gir resultater. Reiselivsaktørene samhandler på sterke destinasjoner i byene. Det offentlige bidrar til gjennomføring av enkeltstående prosjekter. Fortellingen. Dette er fortellingen om hvordan reiselivet i Østfold tok grep om utenlandsmarkedene ved å videreutvikle naturopplevelser for internasjonale besøkende samt å bli det mest besøkte område for norske familier på ferie. E-6 og E-18 ble benyttet som utstillingsvindu for spennende natur og kulturvandringer og flere bilturister på gjennomreise oppholder seg nå en ekstra dag/natt i fylket. Utviklingen av flytrafikk over Moss Lufthavn Rygge er positiv og flere av disse gjestene overnatter i regionen innen de reiser videre. Det satses i fellesskap mot mice-segmentet nasjonalt og dette gjør at mange bedrifter og organisasjoner nå legger arrangementer til Østfold. Bakgrunnen for dette er spennende aktivitetstilbud i kombinasjon med effektive anlegg for møter, konferanser, teambuilding og incentivereiser. Reiselivsaktører i Østfold og Akershus samarbeider godt og resultatet av dette er svært attraktive opplevelser for norske barnefamilier som kan kjøpe familiepakker om sommeren ett sted og til en samlet pris Hva skjedde? Vinteren 2009 ble Reiselivsstrategi for Østfold utviklet med politikerne som viktigste premissleverandører. Strategidokumentet gir retning men inneholder noen kompromisser som gjør det vanskelig for næringen å følge dette Markedsanalyser ble gjennomført og i tråd med konklusjonene fra disse ble det utviklet flere naturbaserte opplevelser for bilturister i fylker. Markedsføringen av visitoslofjord.no ble betraktelig styrket, online booking ble lansert i 2010 og flere produktpakker var da allerede testmarkedsført og klare for salg. Destinasjonsselskapene utførte alle oppgaver på vegne av fellesskapet. Dette var ikke alltid effektivt, men bidro til å beholde sterke destinasjonsselskaper som er drivende for reiselivsutviklingen i fylket. Familieopplevelser med Stubbefolket/Barnas grenseland, Fredriksten Festning, Østfoldbadet/Badeland i Sarpsborg, badestrender langs kysten og Tusenfryd ble pakketert og tungt markedsført. Oslofjorden er sommeren 2011 et mer innholdsrikt alternativ enn Sørlandet for norske barnefamilier som ferierer i Norge Innspillene fra arbeidsmøter og diskusjon rundt scenariene oppsummeres som følger: Når det gjelder status for reiselivet i Østfold er beskrivelsene gitt i møtene at reiselivet i fylket ligger i et område med svært god kommunikasjon og har sentral beliggenhet. Reiselivet lider under å ikke være kjent og at en mangler tilgjengelige og organiserte aktivitets/og opplevelsesprodukter. Andre svakheter er først og fremst mangel på sterke lokomotiver som går foran i reiselivsutviklingen, ingen utpregede sterke naturbaserte attraksjoner som kan konkurrere med de sterkeste nasjonale attraksjonene. Mulighetene for utvikling av reiselivet i fylket ligger først og fremst i nærhet til befolkningstette områder, gode kommunikasjonsmuligheter og at det finnes etablerte reiselivsprodukter i fylket som kan videreutvikles og gjøres kjent gjennom styrket fellesmarkedsføring. De største truslene for utvikling av reiselivet i fylket knyttes til overordna utvikling i de ulike markedssegmenter og at en eventuelt ikke makter å samkjøre næringens strategier og aktiviteter med offentlig innsats og bruk av virkemidler Forsterket koordinering av opplevelsesprodukter basert på natur og kulturgoder og felles markedsføring av disse er gjennomgående innspill i alle arbeidsmøtene Flere innspill går i retning av at fellesmarkedsføringen av opplevelsen i fylket er lite effektiv og at denne må forsterkes og koordineres bedre for å oppnå ønsket effekt og resultater Satsing på matkultur, tematiserte produkter og samarbeid med kulturnæringen er gjennomgående innspill på produktsiden Reiselivsplan for Østfold Side 23