Forord. Administrerende direktør Norsas

Transkript

1 Forord Veilederen "Avfallsplan for bygg- og anleggsavfall" er utarbeidet i et samarbeide mellom: GRIP - senter Åke Larson Construction AS gjennom FoU-prosjektet "Miljøeffektiv byggebransje" Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune Norsas AS Disse deltagerne har også finansiert veilederen. Prosjektet er gjennomført som et ledd i FoU-prosjektet "Miljøeffektiv byggebransje". Miljøeffektiv byggebransje videreføres nå i det nasjonale aksjonsprogrammet ØkoBygg. Prosjektet har vært ledet av Norsas AS v/ole Viggo Svendsen, og prosjektets arbeidsgruppe har bestått Marianne Haugen fra Åke Larson Construction AS, Rolf Arne Holund fra Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune og Lisbeth Stokke fra Norsas AS. Geir Sandberg i Hjellnes COWI AS har vært engasjert som konsulent i utarbeidelsen av veilederen. Arbeidsgruppen takker referansegruppen som har bestått av Maskinentreprenørenes Forbund, Rådgivende Ingeniørers Forening, GRIP - senter, Byggenæringens Landsforening, Byggherreforeningen og Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oslo og Akershus for faglige innspill til veilederen. En takk rettes også til SFT for nyttige innspill. "Avfallsplan for bygg- og anleggsavfall" er først og fremst ment å være en veileder for byggherrer (tiltakshavere) og deres rådgivere, men også for andre virksomheter som er involvert i meldepliktige bygge-, rehabiliterings- eller riveprosjekter. Det er vårt ønske at veilederen blir et aktivt hjelpemiddel ved utarbeidelse av avfallsplaner. Vi ønsker at den skal bidra til en lovlig og miljøriktig behandling av bygg- og anleggsavfall og stimulere til redusert mengde avfall til deponi. Veilederen vil bli gjort tilgjengelig på Administrerende direktør Norsas

2 1. INNLEDNING HVORFOR ER VEILEDEREN UTARBEIDET? MÅLGRUPPE DEFINISJONER HVORFOR SORTERE OG GJENVINNE BYGG- OG ANLEGGSAVFALL? MILJØHENSYN AVFALL SOM RESSURS ØKONOMISKE HENSYN OFFENTLIGE KRAV OG RETNINGSLINJER SORTERINGSMÅTER KILDESORTERING SENTRALSORTERING MILJØSKADELIGE STOFFER I REHABILITERINGS- OG RIVEPROSJEKTER KRAV TIL RENHET I MATERIALER HVORDAN FINNE FREM TIL LOKALE AVSETNINGSMULIGHETER MILJØSANERING MILJØBESIKTIGELSE SJEKKLISTE FOR KARTLEGGING AV MILJØSKADELIGE STOFFER UTARBEIDELSE AV MILJØSANERINGSBESKRIVELSE PLANLEGGING AV MILJØSANERINGEN FORURENSNINGER I BYGGEGRUNNEN OM LEVERING AV SPESIALAVFALL, SPESIALAVFALLSDEKLARASJON HVEM HAR KOMPETANSE TIL Å GJENNOMFØRE KARTLEGGING OG MILJØSANERING? AKTØRENES ROLLER OG ANSVAR MYNDIGHETENES ANSVAR BYGGHERRENS ANSVAR ARKITEKTER OG RÅDGIVENDE INGENIØRERS ROLLE ENTREPRENØRENES OPPGAVE TRANSPORTØRENS ANSVAR AVFALLSMOTTAKERS OPPGAVE AVFALLSPLAN REGLER SOM GJELDER SPESIELT FOR OSLO KOMMUNE MENGDEBEREGNING INNHENTING AV INFORMASJON AVFALLSPLAN SLUTTRAPPORT EKSEMPEL PÅ AVFALLSPLAN FOR OSLO KOMMUNE AVFALLSPLAN SLUTTRAPPORT...27 LITTERATURLISTE...29

3 1. Innledning 1.1 Hvorfor er veilederen utarbeidet? Hensikten med denne veilederen er å skape forståelse blant aktørene i meldepliktige bygge-, rehabiliterings- eller riveprosjekter om de nye kravene til avfallsplan som stilles til stadig flere prosjekter. Den skal også gi informasjon om hvordan man gjennomfører prosessen med utarbeidelse av avfallsplaner og sluttrapporter samt planlegging og gjennomføring av miljøsanering. Det er vårt ønske at veilederen blir et aktivt hjelpemiddel ved utarbeidelse av avfallsplaner og at den bidrar til en lovlig og miljøriktig behandling av bygg- og anleggsavfall (BA-avfall) og stimulerer til redusert mengde avfall til deponi. Vi ønsker at veilederen vil skape forståelse for at avfall fra bygging, rehabilitering og riving utgjør en betydelig ressurs som bør utnyttes langt bedre enn i dag. Byggherreforskriften som trådte i kraft 21. april 1995 stiller HMS-krav (helse, miljø- og sikkerhet) til byggherrer og entreprenører ved enhver arbeidsplass hvor det utføres bygge- eller anleggsvirksomhet. Dette inkluderer oppføring av bygninger, ombygging og istandsetting (rehabilitering) og riving. Forskriften pålegger byggherren å utarbeide en HMS-plan som bl. a. skal inkludere lagring, deponering og fjerning av avfall ( 13). Videre pålegges arbeidsgiveren (entreprenøren) å treffe nødvendige tiltak for å oppfylle disse kravene ( 14). Dette betyr at byggherren er pålagt å utarbeide en plan for avfallshåndtering (avfallsplan) ved enhver oppføring, rehabilitering eller riving av bygninger, og at entreprenøren er pålagt å etterkomme kravene i avfallsplanen. Det er i byggherrens interesse at minst mulig avfall oppstår på en byggeplass (avfallsreduksjon), og at minst mulig av avfallet som faktisk oppstår blir deponert (deponifri bedrift). For å sikre at veilederen gir den nødvendige informasjonen og informerer på riktig nivå, har det vært nødvendig å kartlegge informasjonsbehovet hos aktørene. Det ble derfor gjennomført en behovsanalyse. De viktigste temaene som kom frem gjennom denne behovsanalysen var: Beregning av mengde bygg- og anleggsavfall. Kildesortering på byggeplassen (planlegging og hvilket nivå som kreves). Kartlegging av miljøskadelige stoffer og utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelse. Oversikt over godkjente transportører og gjenbruks- og avfallsanlegg. 1.2 Målgruppe Denne veilederen er utarbeidet for virksomheter som er involvert i meldepliktige bygge-, rehabiliteringseller riveprosjekter. Disse er myndigheter (kommuner), byggherrer, entreprenører, rådgivende ingeniører og arkitekter. 1.3 Definisjoner I tabellen nedenfor er ulike faguttrykk brukt i denne veilederen definert. Tabell 1 Definisjoner Faguttrykk Avfall Avfallsdeponi/fyllplass Avfallsreduksjon Definisjon kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.v. (St.meld. nr. 44) avgrenset område for deponering av avfall med tilhørende bygninger, gjerde, adkomst m.m. (St.meld. nr. 44) hindre at avfall oppstår ved kilden og å erstatte miljøskadelige stoffer med mindre miljøskadelige stoffer

4 reduksjon fra avfallskilden og ved gjenvinning av avfall i form av ombruk, Avfallsminimering materialgjenvinning og energiutnyttelse (St.meld. nr. 44) plan som byggherre må utarbeide for å synliggjøre hvordan avfallet skal Avfallsplan behandles i det enkelte bygge-, rehabiliterings- eller riveprosjektet. Bygg- og anleggsavfall produksjonsavfall fra alle aktiviteter innen bygg- og anleggsbransjen. Dette (BA-avfall) inkluderer byggavfall Byggavfall avfall fra nybygging, rehabilitering og riving av bygninger. Virksomhet (selskap, foretak, byggherre e.l.) som har nådd bestemte mål om Deponifri bedrift minimum mengde avfall til deponi. utnyttelse av energien i avfallet gjennom forbrenning, pyrolyse e.l. (St.meld. nr. Energiutnyttelse 44) nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Gjenvinning kan inndeles i ombruk, Gjenvinning materialgjenvinning og energiutnyttelse (St.meld. nr. 44) Anlegg som har tillatelse etter lov om forurensninger og avfall og/eller forskrift om Godkjent avfallsanlegg spesialavfall inndeling av avfall i ulike kategorier og komponenter etter hvert som det oppstår Kildesortering (dvs. på byggeplassen) (St.meld. nr. 44) Kontrollert avfallsdeponi spesielt sikret mot utslipp. Ofte lagt til rette for senere gjenvinning avfallsdeponi/ fyllplass av avfall. utnyttelse av avfall slik at materialet beholdes helt eller delvis. ved direkte materialgjenvinning brukes avfallet som råstoff for lignende produkter. Ved Materialgjenvinning indirekte materialgjenvinning omdannes avfallet til andre typer produkter (St.meld. nr. 44) alle miljøgifter som omfattes av spesialavfallsforskriften eller tilsvarende Miljøskadelige stoffer forskrifter påvisning og fjerning av bygningskomponenter med innhold av miljøskadelige Miljøsanering stoffer før og mens bygget rehabiliteres eller rives, samt fjerning av forurensninger i bygg eller byggegrunn. beskrivelse av hvor i bygget komponenter med miljøskadelig avfall finnes og Miljøsaneringsrapport hvordan disse fjernes fra bygget. Ombruk (gjenbruk) ny utnyttelse av et produkt i dets opprinnelige form (St.meld. nr. 44) avfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting som i art eller mengde atskiller seg Produksjonsavfall vesentlig fra forbruksavfall (St.meld. nr. 44) materialer og gjenstander fra riving eller rehabilitering av bygninger (St.meld. nr. Riveavfall 44) avfall som inndeles i ulike kategorier og komponenter ved et sentralt Sentralsortering sorteringsanlegg avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med forbruksavfall på Spesialavfall grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr (St.meld. nr. 44)

5 2. Hvorfor sortere og gjenvinne bygg- og anleggsavfall? 2.1 Miljøhensyn Bygge- og anleggsbransjen står i dag for den største avfallsproduksjonen i Norge. 40% av det totale energi- og materialforbruket i vestlige land er knyttet til oppføring, drift og riving av bygninger. 40% av alle materialene som settes inn i verdensøkonomien går til bygninger og byggeaktiviteten fører til enorme avfallsmengder. Totalt genereres det 1,2 mill. tonn byggavfall i Norge hvert år [1]. Dette tilsvarer hele den samlede avfallsmengden fra norske husholdninger! Byggavfallets sammensetning er som følger: Figur 1 Byggavfallets sammensetning i vekt% [1] Av totalmengden på 1,2 mill. tonn byggavfall regner man med at 1,0 mill. tonn går til deponi, 0,1 mill. tonn til forbrenning og kun 0,1 mill. tonn til ombruk og gjenvinning. På bakgrunn av disse tallene, er det lett å få inn en miljøgevinst i bygg- og anleggsbransjen dersom ressurser og vilje settes inn. Det er i dag knyttet relativt høye kostnader til å levere avfall til deponi, og det vil bli dyrere i tiden fremover, stortingsmeldingen om grønne skatter varsler en statlig avgift på 300 kroner pr tonn fra årsskiftet for avfall som går til deponi. Samtidig som det er miljøriktig å levere mest mulig av byggavfallet ombruk eller gjenvinning, vil det derfor også oftest være lønnsomt for den enkelte byggherre. Tradisjonen i byggebransjen og til dels også i kommunene har vært at byggavfallet er blitt betraktet som

6 "rent" og dermed egnet til utfyllingsformål. Undersøkelser viser imidlertid at byggavfallet årlig består av tonn miljøskadelig avfall og minst tonn asbest [1]. Utslipp av miljøskadelige stoffer Bygningsmaterialer inneholder i enkelte tilfeller tilsetningsstoffer som er mer eller mindre miljøskadelige (f. eks. impregneringsvæsker i impregnert trevirke). På denne måten er forurensninger "bakt inn" i nyproduserte materialer. Bygg- og anleggsavfall vil derfor inneholde en rekke miljøskadelige stoffer, som vil tas opp av omgivelsene dersom bygningsdelene med miljøskadelig innhold ikke blir håndtert riktig. De stoffene det er viktigst å få kontroll over er metalliske og vannløselige forbindelser av kvikksølv og kadmium, vannløselige forbindelser av bly, arsen, krom, nikkel og tinn, samt pentaklorfenol, PC13 (PCB), PAH, KFK, haloner og radioaktive stoffer. Mange av disse stoffene er tungt nedbrytbare og bioakkumulerende, det vil si at de konsentreres oppover i næringskjeden. Tabell 2 under kap. 4.2 gjengir hvilke bygningskomponenter disse stoffene finnes i, og hvordan de kan påvises. Når disse bygningskomponentene blir til avfall vil de miljøskadelige stoffene kunne frigjøres til omgivelsene, hovedsakelig ved forbrenning uten tilstrekkelig røykgassrensing eller ved utvasking fra ukontrollerte avfallsfyllinger. Når slikt avfall tømmes i fyllinger for rene masser, vil en rekke fyllinger som i utgangspunktet var godkjent for jord og steinmasser blir forurenset. Forurenset jord l byer og tettsteder har industribedrifter tradisjonelt deponert avfall på egne tomter. Store jordvolumer er forurenset via overflatespill og lekkasjer i avløpssystemet. En del av disse lokalitetene er registrert av SFT, men det finnes betydelig flere. Når jordmasser graves opp fra slike områder vil forurensninger spres. Vannforurensning Sigevannsforurensning av vassdrag, både fra lovlige og ulovlige fyllinger, er et problem. Ved godkjente og kontrollerte fyllinger samles sigevannet opp og transporteres til renseanlegg. Ved ukontrollerte fyllinger vil forurensninger føres direkte ut i grunnen og til nærmeste vassdrag. Transport Transport av bygg- og anleggsavfall foregår stort sett på større lastebiler. Transporten i seg selv fører til utslipp som gir både globale og lokale påvirkninger. Man regner bl. a. med at det årlig slippes ut minst tonn CO2 fra transport av bygg- og anleggsavfall. CO2 er den største bidragsyteren til drivhuseffekten (global oppvarming). Lokalt vil utslipp av SO2 og NOx i enkelte tilfeller medføre uakseptabelt høye konsentrasjoner av luftforurensning. Dette er spesielt et problem i byer og tettsteder der transporten foregår på lokalveinettet og i boligområder. Her vil også støv være en forurensningskilde. Transporten bør derfor holdes på et minimum, og det er derfor bl. a. ønskelig med avsetning av rene masser så nær bygge- eller riveplassen som mulig. Landskapsendringer Ofte blir deler av BA-avfallet oppfattet som "rent" avfall, og deponert i naturområder og jordbruksområder. Landskapsmessig er dette ikke noe problem i områder der det virkelig er ønskelig å fylle igjen arealer. Imidlertid oppstår det ofte et behov for å bli kvitt de rene og volumkrevende fraksjonene, så vel som de mer forurensede materialene. Slikt avfall blir derfor gjerne kjørt bort og dumpet ulovlig i jomfruelige naturområder. Slik ukontrollert dumping av BA-avfall er uheldig utfra såvel et landskapsmessig som økologisk synspunkt. Det finnes mange eksempler på at opprinnelig kulturlandskap er ødelagt som følge av deponering av avfall, både overskuddsmasser fra utgraving og trevirke/betong fra riving, rehabilitering og bygging.

7 2.2 Avfall som ressurs Materialforbruket ved dagens praksis i byggebransjen er større enn nødvendig, bl. a. fordi en del av materialene som i dag går til deponi kunne vært brukt om igjen eller gjenvunnet. Produksjon av nye materialer er ofte svært energikrevende. Økt grad av ombruk og gjenvinning vil redusere behovet for produksjon av nye byggematerialer, og er derfor ønskelig. På denne måten får man benyttet ressursene i avfallet i størst mulig grad. De sorterte materialene kan på forskjellige måter gå inn i produksjon av nytt materiale (materialgjenvinning), brukes på nytt (ombruk), forbrennes (energiutnyttelse) eller gå til oppfylling. Deponering og forbrenning bør kun skje med avfall som det etter sortering ikke finnes etablerte gjenvinningssystemer for, eller som av tekniske eller samfunnsøkonomiske grunner ikke kan eller bør gå til ombruk eller gjenvinning. 2.3 Økonomiske hensyn Kostnadene til avfallshåndtering av bygg- og anleggsavfall øker dramatisk mange steder i landet. Som et eksempel på dette, kan vi ta for oss et reelt byggeprosjekt hvor det ble fokusert på avfallsminimering gjennom planlegging og organisering av byggeplassen og hvor det ble gjennomført kildesortering. Sørbyen pleie- og omsorgssenter på Gjøvik ble oppført i Bygget har et bruttoareal på ca m2. Vi tenker oss at bygget i stedet ble oppført i Oslo, med dagens deponikostnader og med de foreslåtte statlige deponiavgiftene i tillegg (Grønn skattemelding). Med tradisjonelle avfallsmengder på ca kg/m2 for nybygging, ville deponikostnadene vært kr. Reelle avfallsmengder til deponi i dette prosjektet ble så lave som 4,8 kg/m2. Dette ville gitt deponikostnader på ca , dvs. en besparelse på kr. I tillegg kommer transportkostnader. Dette viser at avfallsminimering gjennom avfallsreduksjon og gjenvinning kan gi store økonomiske gevinster. Riktignok medfører avfallsminimering også kostnader til planlegging, organisering og kanskje også til selve kildesorteringen. Dette vil imidlertid være lønnsom innsats. Samtidig vil det ofte også være besparelser som følge av sparte materialkostnader, en ryddigere byggeplass, osv. 2.4 Offentlige krav og retningslinjer En rekke lover og forskrifter er knyttet til bygg- og anleggsavfall. De viktigste er: Forurensningsloven: Bygg- og anleggsavfall er iht. forurensningsloven ordinært produksjonsavfall, og det stilles således samme krav til håndtering av dette avfallet som andre typer avfall. Forurensningslovens 32 omhandler håndtering av produksjonsavfall: "Produksjonsavfall (inkl. BA-avfall) skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Forurensningsmyndigheten kan samtykke i annen disponering av avfallet på nærmere fastsatte vilkår. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge produsenten å levere produksjonsavfall til kommunalt avfallsanlegg". Spesialavfallsforskriften Forskrift om spesialavfall er fastsatt av Miljøverndepartementet 19. mai Formålet med forskriften er å sikre at spesialavfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensning eller skade på mennesker eller dyr, og å bidra til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av spesialavfall. Det finnes en rekke forskrifter som omhandler ulike typer spesialavfall. De viktigste knyttet til bygg- og anleggsavfall er asbestforskriften, PCB-forskriften og forskriften om KFK. Oversikt over spesialavfall fra BA-avfall er gjengitt i tabell 3, kapittel 4.3. Plan- og bygningslov med tekniske forskrifter Fra 1. juli 1997 trådte det i kraft en rekke endringer i Plan- og bygningsloven (PBL). Alle prosjekter som er byggeanmeldt etter 1. januar 1998 skal være underlagt disse lovendringene. Hovedpunktene i endringene er som følger:

8 * søknadsplikten er utvidet og presisert * kontrollen er styrket, med krav om kontrollplaner der kontrollen utføres av private * ansvarsreglene er endret med krav om ansvarsrett for alle søknadspliktige tiltak og for prosjektering * godkjenning av foretak, alle foretak som har ansvarsrett skal godkjennes av kommunen * sanksjonsreglene utvides med bl. a. tvangsmulkt 95 i PBL omhandler behandling av søknaden i kommunen. Kommunen plikter å kontrollere at tiltaket ikke vil stride mot de bestemmelser som er gitt i eller i medhold av loven, herunder reguleringsplan og andre planvedtak. Hvert byggeprosjekt må ha godkjente ansvarlige foretak i alle ledd i byggeprosessen (søker, prosjekterende, utførende, samordner og kontrollerende). Tiltakshaver (byggherren) skal lage kontrollplaner som kommunen må godkjenne. Dette vil være kommunens styringsverktøy ved kontroll. Kommunen har forøvrig kun tilsyn med at kontroll gjennomføres. I kontrollplanene settes det også krav til avfallsbehandlingen. Det vil stilles krav om kompetanse til virksomheter som skal utføre selve rivingen (ansvarlig foretak for riving). Rivefirma med god kompetanse kan selv være ansvarlig søker. Har ikke virksomheten nok kompetanse kan kommunen kreve uavhengig kontroll. Godkjenningskatalogen inneholder egne godkjenningskoder for riving (UTF og UTF.640.3) der siste tall angir tiltaksklasse. Hvis miljøsanering er nødvendig, kommer prosjektet alltid under tiltaksklasse 3. Rivefirmaer må være godkjent iht. disse kodene for å få igangsettingstillatelse. 8-5 i teknisk forskrift i Plan- og bygningsloven setter krav til livsløpstankegang (vugge til vuggeprinsippet) ved bygging. Den sier bl. a. at "forurensninger fra bygninger skal medføre lite belastning på det ytre miljøet ved plassering, oppføring, bruk og avskaffelse". Forskriften hjemler også krav som kommuner kan gjøre gjeldende i enkeltvedtak eller kommunale vedtekter. Dokumentasjon for kravene i teknisk forskrift 8-5 er derfor avhengig av hvilke krav som gjøres gjeldende i den enkelte kommune. Det må derfor undersøkes hvilke krav din kommune stiller til håndtering av bygge- og anleggsavfall. Byggherreforskriften Byggherreforskriften er en forskrift om helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) på bygge- og anleggsplasser. Forskriften ble fastsatt ved kgl. res. av 21. april 1995 og trådte i kraft fra samme dato. Den gjelder ved enhver arbeidsplass hvor det utføres bygge- eller anleggsvirksomhet. Dette omfatter oppføring av bygninger, ombygging og istandsetting (rehabilitering) og riving. Med forskriften fastslås det at byggherren er medansvarlig for helse, miljø og sikkerhet på sin bygge- /anleggsplass. Forskriften har detaljerte regler om hvordan byggherrens ansvar skal utøves - hovedsakelig gjennom planlegging, tilrettelegging og kontroll. 13 i forskriften fastslår en rekke spesielle hensyn som skal ivaretas i planleggingen og tilretteleggingen av arbeidet på bygge- /anleggsplassen. Ledd g) stiller krav til lagring og deponering eller fjerning av avfall. Dette betyr at en avfallsplan skal utarbeides. Kilde- eller sentralsortering må vurderes, og kommunens regler for avfallshåndtering må kontrolleres og følges. 14 retter seg mot arbeidsgiverens plikter, det vil si entreprenørens. For å ivareta HMS på bygge- og anleggsplassen skal entreprenøren oppfylle alle relevante lover og forskrifter, og spesielt legge vekt på oppfyllelse av 13 i forskriften. Dette betyr at entreprenøren må forholde seg til den avfallsplanen som er utarbeidet for det aktuelle prosjektet, samt den enkelte kommunens regler for avfallshåndtering. Den som koordinerer HMS-arbeidet under gjennomføringen av prosjektet skal påse at det klargjøres hvilken av virksomhetene ved prosjektet som er hovedbedrift, og som til enhver tid har oppgaven med å samordne verne- og arbeidsmiljøarbeidet, jfr. arbeidsmiljølovens 15. Forskriften om anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt (bakkeplanforskriften)

9 Denne forskriften gjelder anlegg av planeringsfelt samt drift og vedlikehold av nye og eksisterende planeringsfelt. Det regnes som planering etter denne forskrift når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1 dekar. Det er søknadsplikt for anlegg av planeringsfelt. Planering er ikke tillatt uten plan godkjent av Fylkesmannen. Eier eller bruker av arealer som er eller blir planert, er ansvarlig for at denne forskrift med tilhørende retningslinjer følges. Forbud mot å brenne avfall Brenning av avfall som foregår åpent eller i små ovner gir en ufullstendig forbrenning. Begge måter er uakseptabel avfallshåndtering, men er meget utbredt. Slik brenning gir utslipp av støv og organiske forbindelser som kan føre til luktproblemer, dårlig trivsel og mulige helseskadelige virkninger. Kommunehelseloven gir kommunen mulighet til å stoppe avfallsforbrenning som kan føre til helseskader. Småbrenning omfatter brenning av avfall fra næringsvirksomhet, herunder bygg- og anleggsavfall. Brenning av produksjonsavfall (som inkluderer bygg- og anleggsavfall) kan forhindres ved bruk av Forurensningslovens 32. Etter denne paragraf kan forurensningsmyndighetene kreve at produksjonsavfall leveres til lovlig avfallsanlegg. Forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall) Denne forskriften regulerer mottak, innsamling og behandling av kasserte elektriske og elektroniske produkter. Forskriften trer i kraft 1. juli Forskrift om sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av brunt papir Virksomhet som produserer mer enn 250 kg. brunt papir i året, er pliktig til å oppbevare dette og levere det til gjenvinning. Kommunal forskrift om styring av produksjonsavfall i Oslo I Oslo kommune har Renholdsverket gjennom Miljøverndepartementet fått delegert myndighet til styring av produksjonsavfall og har utarbeidet en egen forskrift. Gjennom denne forskriften stiller Oslo kommune krav til håndtering av bygge- og anleggsavfall i alle byggemeldingspliktige tiltak. Dette innebærer bl. a. krav til sortering av avfallet, og at så mye som mulig skal gå til ombruk og gjenvinning. For å kontrollere at forskriften overholdes, stilles det krav til egenerklæring eller avfallsplan og sluttrapport. I rehabiliterings- og riveprosjekter hvor det foreligger mistanke om miljøskadelige komponenter eller det kan oppstå spesialavfall, skal det kreves gjennomført en miljøsanering. Erfaringene fra denne forskriften skal evalueres av Miljøverndepartementet. Tidspunktet for evalueringen er ennå ikke bestemt, men den vil være viktig for andre kommuner når de eventuelt ønsker å innføre samme type krav.

10 3. Sorteringsmåter Myndighetene har gjennom stortingsmelding nr. 44 ( ) lagt opp en strategi for miljøvennlig avfallshåndtering. Den nasjonale målsetningen går bl. a. ut på å fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse samt sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. Et av virkemidlene vil være økte og differensierte avfallsgebyrer. Ved kilde- eller sentralsortering, ombruk og gjenvinning kan avfallsmengdene til deponi reduseres vesentlig. Avfall fra bygging, rehabilitering og riving utgjør en betydelig ressurs som bør utnyttes i langt større grad enn i dag. For å få til dette må avfallet sorteres. Sorteringen kan foregå ved kilden, ved et sentralt sorteringsanlegg med konsesjon fra fylkesmannen eller begge steder (grovsortering på byggeplass og finsortering ved sentralt sorteringsanlegg). Valg av sorteringsmetoder og -grad må bestemmes ut fra byggets type og størrelse, lokale håndteringsog avsetningsmuligheter samt gjeldende regler i kommunen. I mange tilfeller vil en kombinasjon av kildeog sentralsortering være beste løsning. Markedet bestemmer hvilke muligheter som finnes ut fra gjeldende regelverk, etterspørsel og pris. Dette undersøkes ved å kontakte private avfallsselskaper, teknisk etat i din hjemkommune eller det lokale avfallsselskap. Sortering av bygg- og anleggsavfall vil i de fleste tilfeller være økonomisk lønnsomt (fordi myndighetene har gått inn for økte og differensierte avfallsgebyrer). Kostnadene ved kilde- eller sentralsortering er ofte langt lavere enn ved deponering. Kilde- eller sentralsortering gir mindre avfall til deponi, dette er miljømessig riktig og oftest kostnadsreduserende. I kapittel 2.3 er det gjengitt et regneeksempel som viser lønnsomheten ved avfallsminimering og sortering av avfallet. 3.1 Kildesortering Kildesortering er inndeling av avfall i ulike kategorier og komponenter etter hvert som det oppstår (dvs. på byggeplassen) (St.meld. nr. 44) Med kildesortering menes at avfallet sorteres i de ulike fraksjonene på selve byggeplassen. Fraksjonene kan f. eks. være teglstein, betong, rent trevirke, gipsplater, isolasjon, osv. Kildesortering krever at det er plass til flere containere på byggeplassen. I mindre prosjekter kan kildesortering gi unødvendig mye transport fordi man da trenger mange containere som kanskje ikke fylles helt opp. Da vil sentralsortering være en bedre miljømessig løsning. Levering av sorterte fraksjoner til godkjente mottak vil i de fleste tilfeller gi lavere kostnader enn levering av blandede usorterte fraksjoner. En enkel tilrettelegging for sortering på byggeplassen bør derfor tilstrebes. Dette kan gjøres så enkelt som å sortere ut de tunge fraksjonene. Ved nybygg er avfallet som oftest lite forurenset, og det er derfor lettere å finne avsetningsmuligheter for de ulike fraksjonene. Leverandørene kan eventuelt også pålegges å ta rester og avkapp i retur. Det kan derfor legges opp til sortering av relativt mange fraksjoner. Ved riving er det derimot mindre aktuelt å sortere avfallet i så mange fraksjoner fordi forurensede fraksjoner gir dårligere avsetningsmuligheter. En kombinasjon av kilde- og sentralsortering vil da ofte være den beste løsningen. Kildesortering med henblikk på ombruk bør undersøkes. Finnes det muligheter for salg av brukte materialer i nærområdet? Typiske bygningskomponenter som egner seg til ombruk er teglstein, takstein, dører, vinduer, sanitærutstyr, innvendige skillevegger, osv.

11 I Oslo kommune er det krav til en viss kildesortering i alle bygge- og anleggsprosjekter. 3.2 Sentralsortering Sentralsortering er inndeling av avfall i ulike kategorier og komponenter ved et sentralt sorteringsanlegg Med sentralsortering menes at avfallet fraktes til et sentralt mottak som står for sorteringen. Sorteringsmåten og -graden varierer, men det vanligste er at trevirke, annet brennbart, metaller, jord og stein samt andre materialer det finnes avsetning for, sorteres ut. Sorteringen kan foregå ved manuell utplukking eller maskinelt. Trevirke leveres til fliskutting eller forbrenning, metaller til skraphandlere og jord og stein til oppfyllingsformål. Ved mindre prosjekter hvor avfallsmengdene er forholdsvis små, er sentralsortering som regel bedre egnet enn kildesortering. Ofte kan en kombinasjon av kilde- og sentralsortering være beste løsning. Hvis man f. eks. har for liten plass til mange containere på byggeplassen, kan kildesortering i færre fraksjoner benyttes, avfallet leveres da et sentralt sorteringsanlegg som sorterer mer inngående. I Norge finnes det i dag flere sorteringsanlegg i drift som tar imot bygg- og anleggsavfall. Hvilke materialfraksjoner de ulike anleggene tar imot varierer med markedsetterspørselen, dvs. muligheten for videre omsetning av rene fraksjoner. Hva som finnes i ditt nærområde undersøkes ved å kontakte private avfallsselskaper, teknisk etat i hjemkommunen eller det lokale avfallsselskap. Frem til i dag har enkelte sorteringsanlegg hatt problemer med å få avsetning for gjenvunnet BA-avfall. Her har spesielt byggherrene et ansvar. De kan f. eks. kreve at gjenvunnet masse brukes fremfor jomfruelig der dette er teknisk mulig. Tiltakshaver bør i sine beskrivelsestekster åpne for bruk av gjenvunnet materiale, og legge inn økonomiske incitamenter for entreprenøren. Dermed kan både penger og miljø spares. 3.3 Miljøskadelige stoffer i rehabiliterings- og riveprosjekter I rehabiliterings- og riveprosjekter hvor det foreligger mistanke om miljøskadelige komponenter eller det kan oppstå spesialavfall, skal det kreves at det gjennomføres en miljøsanering (se kap. 4). Dette er avhengig av byggeår, type bygg og hva slags virksomhet som er bedrevet. Spesialavfall og komponenter med miljøskadelig avfall skal sorteres ut av bygget før riving igangsettes. Slikt arbeid skal gjennomføres av virksomhet som kan dokumentere kompetanse og kunnskap om påvisning og riktig behandling av miljøskadelige stoffer i bygg- og anleggsavfall. Alt spesialavfall skal leveres til godkjente mottak. Oversikt over godkjente mottaksanlegg kan fås ved å henvende seg til teknisk etat i din hjemkommune, det lokale avfallsselskap, fylkesmannen eller Norsas. 3.4 Krav til renhet i materialer For å levere materialer til ombruk eller gjenvinning, er kravene til renhet ved sorteringen stor. Krav til materialrenhet kan innhentes hos de ulike mottakene. I byggeprosjekter er avfallet oftest renere enn ved rehabiliterings- og riveprosjekter. Ved gjenvinning av betong og tegl, må man påse at materialer brukt i pipeløp er fjernet fordi dette bl. a. vil være forurenset med miljøgiften PAH. Ved gjenvinning av treprodukter (f. eks. flisproduksjon til energiutnyttelse), må impregnert trevirke og malte flater alltid fjernes. I alle tilfeller gjelder det at miljøskadelige komponenter må utsorteres (se kap. 4). 3.5 Hvordan finne frem til lokale avsetningsmuligheter Mulighetene for avsetning av materialer til ombruk varierer sterkt fra kommune til kommune. Noen kommuner har gjenbruksstasjoner eller bruktmarkeder hvor bygningsdeler kan innleveres gratis. Mottak av sorterte materialer varierer også fra sted til sted.

12 Hva som finnes i ditt nærområde undersøkes ved å kontakte private avfallsselskaper, din hjemkommune ved teknisk etat eller det lokale avfallsselskap. Norsas har et landsdekkende avfallsregister med oversikt over avfallsaktører og vil være behjelpelige med å finne avsetningsmuligheter.

13 4. Miljøsanering Miljøsanering er påvisning og fjerning av bygningskomponenter med innhold av miljøskadelige stoffer før og mens bygget rehabiliteres eller rives, samt fjerning av forurensninger i bygg eller byggegrunn. I rehabiliterings- og riveprosjekter hvor det foreligger mistanke om miljøskadelige komponenter, forurenset byggegrunn eller det kan oppstå spesialavfall, skal det kreves at det gjennomføres en miljøsanering. Hvor vidt dette er nødvendig avhenger av byggeår, type bygg og hva slags virksomhet som er bedrevet. Når det kreves en miljøsanering, skal det utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse. 4.1 Miljøbesiktigelse Det første som skal skje er en kartlegging av materialer med innhold av miljøskadelige stoffer (kfr. NBI ). Denne kartleggingen skal utføres av virksomhet som kan dokumentere kompetanse og kunnskap om påvisning og riktig behandling av miljøskadelige stoffer i bygningskomponenter. Miljøbesiktigelsen starter med å undersøke bygget for å påvise eventuelle bygningskomponenter med innhold av miljøskadelige stoffer. På bakgrunn av denne lager man en miljøsaneringsbeskrivelse (se kap. 4.3). 4.2 Sjekkliste for kartlegging av miljøskadelige stoffer For å lette kartleggingen av materialer med innhold av miljøskadelige stoffer, er det utarbeidet et registreringsskjema som beskriver hvor i bygget man kan forvente å finne slike materialer. Ved å bruke dette skjemaet, kan man på en systematisk måte gjennomgå bygget på leting etter miljøskadelig byggavfall.

14 Tabell 2 Sjekkliste for kartlegging av miljøskadelige stoffer i bygg- og anleggsavfall

15 4.3 Utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelse På bakgrunn av kartleggingen av materialer med innhold av miljøskadelige stoffer, skal det utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse. Beskrivelsen skal vedlegges avfallsplanen, og skal omfatte følgende punkter: Kort beskrivelse av rehabiliterings- eller riveobjektet Beskrivelse av hvor i bygget det er påvist miljøskadelige stoffer (bygningsdel, etasje, rom, osv.) Oppsummerende tabell med beskrivelse av fjerning og håndtering, myndighetenes krav og mengde. Mal for hvordan miljøsaneringsbeskrivelsen skal se ut er gjengitt i tabell 3 under. Tabell 3 Mal for miljøsaneringsbeskrivelsen MILJØSKADELIG AVFALL FJERNING OG HÅNDTERING DELFRAKSJONER MYNDIGHETENES KRAV MENGDE Asbestholdige bygningsmaterialer fjernes av godkjent saneringsfirma. X ant. rørbend, Asbest Materialene pakkes inn i plast Asbestforskriften (forsegles) og fraktes til godkjent mottak. X kg asbest Bly er ikke akutt giftig, så metallet kan SFT vurderer bly i metallisk fjernes uten spesielle forholdsregler. form som spesialavfall, som Blyinnfattet glass X kg bly Metallet legges i egen container og enten skal gjenvinnes eller leveres til skraphandler. leveres som spesialavfall. Bygningsbeslag av bly Elektrobokser Impregnert trevirke (saltimpregnert og kreosotimpregnert) Forseglede vinduer Kjølemaskiner og kuldemøbler Lysrørarmatur Bly er ikke akutt giftig, så metallet kan fjernes uten spesielle forholdsregler. Metallet legges i egen container og leveres til skraphandler. Batterier vippes eller klippes ut og leveres til spesialavfallsmottak. Kvikksølvholdige vippebrytere fjernes (se under). SFT vurderer bly i metallisk form som spesialavfall, som enten skal gjenvinnes eller leveres som spesialavfall. Spesialavfallsforskriften hjemler krav om innlevering av kadmium- og kvikksølvholdige batterier og elektroniske komponenter (gruppe og ). Alle oppladbare akkumulatorer skal leveres inn. Bruk arbeidshansker ved håndtering av impregnert trevirke - det er uheldig å få flis med impregneringsstoffer i Impregnert trevirke faller inn seg! Kreosotimpregnert trevirke under spesialavfallsforskriftens gruppe leveres til lovlig avfallsplass, mens saltimpregnert leveres til Impregnert trevirke skal forbrenningsanlegg eller avfallsplass levers til lovlig avfallsanlegg. som har tillatelse til å motta impregnert trevirke. Det er bare rammen som inneholder PCB. Selve glasset kan skjæres ut langs rammen og leveres til gjenvinning. Rammen leveres til godkjent spesialavfallsmottak. Løse enheter fraktes til kommunalt mottak for avtapping. Fastmonterte anlegg må avtappes av en kuldeentreprenør på stedet. Armaturen tas ned og skrus opp. Selve lysrøret leveres til godkjent PCB er spesialavfall. Forsegling med PCB-innhold faller klart innenfor SFT`s grense på 50 ppm, og er dermed innleveringspliktig. X kg bly X ant. bokser X kg X kg PCB Det er innleveringsplikt på KFK i kjøleanlegg i bygninger X ant. anlegg som skal rives/rehabiliteres. Det er innleveringsplikt på PCB-holdige kondensatorer. X ant. kondensatorer

16 Uherdet maling PCB-holdige kondensatorer Termometre med kvikksølv Kvikksølvholdige vippebrytere Ni-Cd batterier mottak. Kondensatoren med PCB lokaliseres og klippes ut, og leveres til spesialavfallsmottak. Maling kan fortrinnsvis brukes i andre bygninger, men dersom dette ikke er mulig må avfallet fraktes til spesialavfallsmottak. Unngå å blande sammen ulike malingprodukter. Kondensatoren med PCB lokaliseres og klippes ut, og leveres til spesialavfallsmottak Termometeret skrus ned, pakkes inn og legges i en eske. Leveres til spesialavfallsmottak. Unngå at termometeret knuser! Lysrør faller inn i avfallsgruppe Avfall fra bl. a. bruk av maling, lim, fugemasser mm. faller inn under spesialavfallsforskriftens gruppe 08, og er derfor leveringspliktig. Det er innleveringsplikt på PCB-holdige kondensatorer. X ant. lysrør X kg X. ant. kondensatorer Kvikksølvtermometre er omtalt i gruppe i X ant. spesialavfallsforskriften, og er termometre dermed innleveringspliktige. Kvikksølvbrytere er som regel skrudd Vippebrytere er omtalt i fast og loddet til to ledninger. Skruen gruppe løsnes og ledningene klippes over. X ant i Bryteren pakkes inn, legges i en eske vippebrytere spesialavfallsforskriften, og er (må ikke knuse!) og leveres til dermed innleveringspliktige. spesialavfallsmottak. Batterier vippes eller klippes ut og leveres til spesialavfallsmottak. Spesialavfallsforskriften hjemler krav om innlevering X ant. batterier av kadmium batterier (gruppe ). Halonanlegg Oljetanker Brannanlegg med halon må avtappes av godkjent virksomhet. Bruk peilestav for å sjekke innhold. Tanken tømmes, rengjøres, proppes og fjernes slik den er. Leveres til skraphandler. Det er innleveringsplikt på halon i brannanlegg i bygninger som skal rives/rehabiliteres. Tanker med parafin eller andre brenseloljer er spesialavfall i gruppe Planlegging av miljøsaneringen Etter at miljøbesiktigelsen er gjennomført, må miljøsaneringen planlegges som en del av rive- eller rehabiliteringsarbeidet. Mesteparten av de miljøskadelige komponentene kan trolig fjernes før selve rivingen starter, men noe vil bli tilgjengelig først etter at rivearbeidet er i gang. 4.5 Forurensninger i byggegrunnen Vurdering av forurenset byggegrunn kan være aktuelt ved riving av bygninger. Forurenset jord kan forekomme bl. a. i garasjer, rundt nedgravde olje- eller kjemikalietanker eller under tanker som står på bakken. Misfarget jord, mangel på vegetasjon og lukt av olje eller bensin/diesel kan være indikasjon på jordforurensning. Firmaer som har spesialkompetanse på jordforurensninger må tilkalles for å fastslå omfang og eventuelle tiltak.

17 Forurenset masse er spesialavfall, og må enten behandles på stedet eller leveres til godkjent mottak. 4.6 Om levering av spesialavfall, spesialavfallsdeklarasjon Ved levering av spesialavfall fra virksomheter, skal det følge med et deklarasjonsskjema med opplysninger om avfallsprodusenten og om avfallet. Skjemaet fås ved henvendelse til en spesialavfallsaktør eller Norsas. Det består av forskjellige felt som skal fylles ut av ulike ledd i håndteringen. Veiledning til utfyllingen er trykket på baksiden av skjemaet. Avfallsbesitter skal fylle ut hoveddelen av skjemaet med opplysninger om sitt firma og om avfallet og har ansvar for at opplysningene er riktige. Mottakeren av avfallet skal kontrollere at skjemaet er tilstrekkelig utfylt før det kvitteres. Disse kvitteringene skal være tilgjengelige for kommunen ved behandling av avfallsplanens sluttrapport. Hvem tar imot spesialavfall? Alt spesialavfall skal leveres til godkjente mottak. Oversikt over godkjente mottaksanlegg kan fås ved å henvende seg til din hjemkommune ved teknisk etat, det lokale avfallsselskap, fylkesmannen eller Norsas 4.7 Hvem har kompetanse til å gjennomføre kartlegging og miljøsanering? Det er meget viktig at ansvarlig foretak kan dokumentere kompetanse og kunnskap om påvisning og riktig behandling av miljøskadelige stoffer i bygg- og anleggsavfall. Det er først og fremst rådgivende ingeniører med dokumentert miljøkompetanse som kan utføre denne jobben. Det er byggherrens ansvar å leie inn ekstern bistand til å utføre denne jobben.

18 5. Aktørenes roller og ansvar 5.1 Myndighetenes ansvar Kommunen skal påse og kontrollere at byggherren overholder de fastsatte krav for avfallshåndtering. Kommuner som har fått delegert myndighet over produksjonsavfallet, etter Forurensningslovens 32 kan vedta egen forskrift for styring av dette. En slik forskrift gir muligheter for å styre produksjonsavfallet, herunder bygg- og anleggsavfall, til ønsket behandlingsmåte. Kommunene skal føre tilsyn med at forskriften følges, og kan ilegge avfallsprodusent, transportør eller avfallsanlegg forurensningsgebyr ved brudd på forskriften, i henhold til 73 i Forurensningsloven. 5.2 Byggherrens ansvar Byggherreforskriften stiller krav til byggherre ved enhver arbeidsplass hvor det utføres bygge- eller anleggsvirksomhet (se kap. 2.4). Forskriften pålegger bl.a. byggherre å planlegge og tilrettelegge lagring, deponering og fjerning av avfall, som i realiteten vil si krav om avfallsplan. Ved nybygging, rehabilitering eller riving av bygninger, er det byggherre som er avfallsprodusent, og har det overordnede ansvaret for avfallet. Kommunene stiller imidlertid ulike krav til håndtering av bygg- og anleggsavfall. Bl. a. skal kilde- eller sentralsortering av avfallet vurderes. Byggherren skal derfor, i tillegg til å følge kravene i Byggherreforskriften, påse at bygg- og anleggsavfallet blir behandlet iht. kommunens regler for avfallshåndtering. Byggherren skal påse at avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser utarbeides der det stilles krav om dette. Byggherren leier oftest inn ekstern bistand (utførende entreprenør eller rådgivende ingeniør) til å håndtere de kommunale kravene, men det er likevel byggherres ansvar å påse at kravene overholdes. GRIP (Grønt Arbeidsliv i Praksis)-senter har utviklet en ny veileder som heter GRIP byggprosjektering. Målgruppen for GRIP byggprosjektering er byggherrer og deres rådgivere. Veilederen viser hovedlinjene for hvordan et byggeprosjekt kan gjennomføres på en miljøeffektiv måte. Den gir en rekke tips rettet mot arkitekter og rådgivere om avfallshåndtering i byggeprosjekter, bl. a. valg av løsninger og materialer, avfallsminimering og sorteringsmuligheter. 5.3 Arkitekter og rådgivende ingeniørers rolle Arkitekter og rådgivende ingeniører har en meget viktig rolle i samspillet mellom byggherre og utførende entreprenør. Dette gjelder både ved nybygging, rehabilitering og riving. Ved nybygging har arkitekten mulighet til å velge fleksible løsninger og miljø- og energiriktige materialer ved bygging. 8-5 i teknisk forskrift i Plan- og bygningsloven legger klart opp til at man ved nybygging skal velge løsninger og materialer som gir minst mulig belastning gjennom livsløpet (vugge til vugge prinsippet). Det vil med andre ord si at man bl. a. skal velge løsninger som også legger til rette for ombruk og gjenvinning ved en fremtidig riving. Såkalte "sandwich-løsninger" (limte lag på lag) er derfor ikke ønskelig. Rådgivende ingeniører må sørge for at miljøriktige løsninger velges, og få dette klart frem i beskrivelsestekstene til anbudsdokumentene. Kravene må komme med allerede i de tidligste fasene av byggeprosessen. Tiltak som gir avfallsminimering er kildesortering av avfallet, benyttelse av prefabrikkerte løsninger og krav om at leverandører tar emballasje i retur. Det er viktig at rådgivende ingeniør kjenner de generelle kravene i byggherreforskriften og tilleggskravene i den enkelte kommune, og innarbeider disse i byggherrens beskrivelsestekster til anbudsdokumentene.

19 Kravene må komme godt frem i tekstene, slik at det er helt klart for utførende entreprenør hvilke forskrifter og krav han må forholde seg til i hvert enkelt prosjekt. Ved riving og rehabilitering må rådgivende ingeniører, på samme måte som over, beskrive i anbudsdokumentene hvilke forskrifter og regler som gjelder i kommunen. Dette gjelder f. eks. krav til riktig nivå for sorteringen av riveavfallet. 5.4 Entreprenørenes oppgave Entreprenøren er den som utfører selve bygge- eller rivejobben (ansvarlig foretak). Byggherreforskriften pålegger entreprenøren å oppfylle de krav som byggherren har satt til utførelsesfasen (se kap. 2.4). Dette betyr at entreprenøren skal påse at bygg- og anleggsavfallet håndteres i tråd med byggherrens krav (avfallsplanen), og at disse er iht. gjeldende forskrifter i kommunen. I byggesaker hvor kommunen stiller krav til kildesortering på byggeplassen er det entreprenørens ansvar å følge opp dette. Hvis det stilles krav om gjennomføring av miljøsanering, skal dette utføres av foretak som har kompetanse til dette. Hvis entreprenøren ikke selv innehar denne kompetansen, skal han leie inn ekstern bistand. Entreprenøren må også påse at avfallet transporteres av godkjente transportører og at det leveres til godkjente avfallsanlegg iht. utarbeidet avfallsplan. Entreprenørene kan også være kreative ved å vurdere salg av ombrukbare materialer på byggeplassen (tegl, stål, rene masser, dører, vinduer, etc.), og dermed legge opp til avfallsminimering. 5.5 Transportørens ansvar Transportøren skal sørge for at bygg- og anleggsavfallet fraktes til avfallsanlegg som er godkjent for de gjeldende avfallsfraksjoner. Hvis det er utarbeidet en avfallsplan, er avfallsanlegg angitt i denne. Der det kreves skal dokumentasjon for at avfallet er levert til riktig avfallsanlegg fremlegges til ansvarlig foretak (utførende entreprenør) og være tilgjengelig for kommunen ved behandling av avfallsplanens sluttrapport. Oslo kommune krever i dag denne type dokumentasjon. 5.6 Avfallsmottakers oppgave Mottaker skal sørge for at avfallet blir behandlet på riktig måte, dvs. etter gjeldende krav fra myndighetene. Avfallsmottaker kan selv vurdere muligheter for gjenvinning og videre avsetning av bygg- og anleggsavfall. Her kan det finnes mange muligheter i nærområdet. Det kan f. eks tenkes at noen er interessert i å ta imot rent trevirke til flisproduksjon og forbrenning. Vær kreativ og vurder nye muligheter. I enkelte av de større kommunene er det etablert mottak av ombrukbare materialer.

20 6. Avfallsplan En avfallsplan er en plan som byggherre må utarbeide for å synliggjøre hvordan avfallet skal behandles i det enkelte bygge-, rehabiliterings- eller riveprosjektet. Intensjonen med avfallsplaner i bygge-, rehabiliterings- og riveprosjekter, er at byggherre skal synliggjøre ovenfor myndighetene hvilke avfallsmengder som vil oppstå og hvordan dette skal behandles. Byggherreforskriften (se kap. 2.4) pålegger byggherre å utarbeide en HMS-plan som bl. a. skal inkludere å planlegge og tilrettelegge lagring, deponering og fjerning av avfall ved enhver arbeidsplass hvor det utføres bygge- eller anleggsvirksomhet. Videre pålegges ansvarlig foretak (entreprenøren) å treffe nødvendige tiltak for å oppfylle kravene i HMS-planen. Dette betyr at byggherre er pålagt å utarbeide en plan for avfallshåndtering (avfallsplan) ved enhver oppføring, rehabilitering eller riving av bygninger, og at entreprenøren er pålagt å etterkomme kravene i avfallsplanen. Byggherren må sette premisser i anbudsbeskrivelsen ved å definere hvilke krav som settes til avfallshåndteringen, og sette dette som en egen prisbærende post. De ulike entreprenørene kan dermed prissette avfallsbehandlingen på samme vilkår, og byggherren har samtidig grunnlag for kontroll i ettertid. Plan- og bygningsloven hjemler krav som kommuner kan gjøre gjeldende i enkeltvedtak eller kommunale vedtekter. Dokumentasjon for kravene i teknisk forskrift 8-5 er derfor avhengig av hvilke krav som gjøres gjeldende i hver enkelt kommune. Det må derfor undersøkes hvilke krav din kommune stiller til håndtering av bygg- og anleggsavfall. Hvilke elementer som inngår i en avfallsplan Som nevnt over kan dette variere fra kommune til kommune. Men generelt sett bør avfallsplanen inneholde følgende elementer: grov beregning av avfallsmengder fordelt på fraksjoner krav til sortering (kildesortering, sentralsortering eller en kombinasjon av begge) type behandling for hver fraksjon (ombruk, gjenvinning, forbrenning eller deponering) miljøsanering (miljøskadelige stoffer i bygningskomponenter eller forurenset byggegrunn) 6.1 Regler som gjelder spesielt for Oslo kommune Det finnes en egen forskrift for Oslo kommune (se pkt 4.2). Målsettingen med kommunal forskrift om styring av produksjonsavfall, er bl. a å fremme en lovlig og miljøriktig behandling av bygg- og anleggsavfall. Dette vil stimulere til ombruk og gjenvinning, slik at vi får redusert mengden avfall til deponi. For å føre kontroll over at byggherren overholder kravene til behandling av bygg- og anleggsavfall (BA-avfall), har Oslo kommune valgt å stille krav til en avfallsplan eller egenerklæring. Det er ventet at flere kommuner vil få delegert samme myndighet som Oslo kommune, og dermed stille tilsvarende krav. Størrelsen og type prosjekt avgjør hvilke krav som stilles til dokumentasjon fra byggherren. For små prosjekter kreves en forenklet egenerklæring. For større prosjekter stilles det krav om avfallsplan og eventuelt miljøsaneringsbeskrivelse. I tillegg kan det ved riveprosjekter kreves en mengdeberegningsrapport.

21 Avfallsplan Utarbeidelse av avfallsplan kreves i følgende tilfeller: ved nybygg med bruttoareal > 200 m2 ved rehabilitering og riving med bruttoareal > 100 m2 når totale avfallsmengder overskrider 2 tonn Hvis det forventes forekomst av spesialavfall i bygg mindre enn de angitte grensene (f. eks. et gammelt bilverksted på 75 m2), skal det likevel kreves en avfallsplan. I avfallsplanen skal byggherre beregne mengder for alle avfallsfraksjoner, angi type behandling for hver fraksjon (ombruk, gjenvinning, deponering, osv.) samt oppgi transportør og mottak. Dette skal tilfredsstille de krav kommunen har satt. Egenerklæring Egenerklæring for behandling av bygg- og anleggsavfall kreves når det produseres mer enn 100 kg avfall og det ikke er satt krav til avfallsplan. I egenerklæringen skal byggherre erklære at han vil gjennomføre avfallsbehandlingen i samsvar med forskriften og de til en hver tid gjeldende kommunale retningslinjer. Dette innebærer bl. a. at byggherre er ansvarlig for at avfallet transporteres av godkjent transportør til godkjent avfallsanlegg og at krav til sortering overholdes, enten på byggeplassen eller ved et sentralt sorteringsanlegg. 6.2 Mengdeberegning I en avfallsplan stilles det normalt krav til beregning av mengde bygg- og anleggsavfall. Hver enkelt avfallsfraksjon skal beregnes og spesifiseres i avfallsplanen. Hjelpemidler Ved rive- eller rehabiliteringsoppgaver må derfor ansvarlig foretak gjennomgå objektet nøye for å kartlegge ulike materialer og antatte mengder. Arkitekttegninger bør også fremskaffes. Plantegninger er et godt hjelpemiddel for å orientere seg i bygget og bestemme arealer, mens snittegninger brukes for å fastslå materialtyper, osv. Tegningene tas med ved besikting av bygget. Materialtyper i de ulike konstruksjoner og utstyr kartlegges. Kubikkmeter av de ulike konstruksjoner regnes ut vha tegningene. I avfallsplanen skal alle mengder oppgis i tonn. Tabell 4 under gir en oversikt over egenvekten for de vanligste byggematerialene [2]. Bruk disse tetthetene til å regne ut antall tonn av de ulike materialene. Tabell 4 Egenvekt for de vanligste bygningsmaterialene DENSITET DENSITET DENSITET MATERIALE MATERIALE MATERIALE [tonn/m3] [tonn/m3] [tonn/m3] Bjørk (lufttørr) 0,65 Gipsplater 0,6-0,9 Asfaltbetong 2,5 Eik og bøk (lufttørr) 0,8 Glass 2,6 Klebeasfalt (bitumen) 1,05 Furu og gran (lufttørr) 0,5 Gummi, linoleum 1,0-2,0 Keramiske fliser 2,0 Armert betong 2,5 Aluminium 2,7 Korkplater 0,2 Uarmert betong 2,3 Kobber 8,7 Mineralull 0,15 Massiv teglstein 2,1 Messing 8,3 Skumplast 0,3 Hulltegl 1,95

22 Sink 7,0 Sponplater 0,7 Lettegl 0,9 Støpejern 7,1 Takpapp 1,0-1,5 Lettklinker (leca) 0,85 Stål 7,7 Treullsementplater 0,35 Gassbetong (siporex) 0,55 I de tilfeller der det ikke finnes tegninger må man gå frem på en annen måte: Bygningens bruttoareal, bygningsareal og volum regnes ut vha. grove oppmålinger. Det er spesielt viktig å fastslå veggtykkelsene, da disse har stor betydning for eventuelle feilkalkulasjoner. Når man så har kommet frem til kubikkmeter som skal rives av de ulike bygningsmaterialene, brukes igjen tabell 4 for å finne mengdene i tonn. Avfall fra nybygging Avfall fra nybygging består først og fremst av kapp og rester, grave- og sprengmasser, emballasje, isolasjon, osv. Beregninger fra 5 forskjellige byggeprosjekter [1] har vist at spesifikk mengde avfall fra nybygg er ca. 31 kg/m2. Med bedre prosjektering og med en mer bevisst avfallsbehandling i byggeprosjekter, er det store muligheter for å redusere avfallsmengdene. Aktuelle tiltak som gir avfallsminimering kan være kilde- eller sentralsortering av avfallet, bruk av prefabrikkerte løsninger og krav om at leverandører tar emballasje i retur. Avfall fra rehabilitering og vedlikehold av bygninger Dette avfallet består først og fremst av kapp og rester, kasserte bygningsdeler og materialer, isolasjon, osv. Avfallet kan inneholde miljøskadelige komponenter (se tabell 2, kap 4.2). Etter beregninger om avfall fra rehabilitering og vedlikehold fra 6 forskjellige prosjekter [1], er det anslått at spesifikk avfallsgenerering er 175 kg/m2 rehabilitert flate. I de undersøkte prosjektene varierte dette tallet fra 45 til over 300 kg/m2, og dette viser at avfallsgenereringen er svært avhengig av hvor omfattende rehabiliteringen er. På sikt kan man forvente en reduksjon i avfallsmengdene etter hvert som byggene innredes med fleksible, ombrukbare innredninger. Avfall ved riving av ulike bygningstyper Avfall fra riving av bygg består av tre, tegl, betong, stål, innbo, isolasjon, osv. Avfallet kan inneholde miljøskadelige komponenter (se tabell 2, kap 4.2). Gjennom tidligere utførte riveprosjekter, har man etterhvert utarbeidet en del erfaringstall på rivemengder. Disse tallene kan brukes som et sammenligningsgrunnlag med egne utregnede rivemasser. Erfaringstallene [1] er inndelt på 3 ulike bygningstyper; tre-, tegl- og betongbygg. Tabell 5 gir en oversikt over antatte avfallsmengder ved riving av ulike bygningstyper. Tabell 5 Antatte avfallsmengder ved riving av ulike bygningstyper BYGNINGSTYPE TOTAL AVFALLSMENGDE [kg/m2] VEKT% AV HENHOLDSVIS TEGL, BETONG OG TRE Teglbygg % Betongbygg % Trebygg % Det er viktig å poengtere at tallene i tabell 5 ikke er eksakte, men kun ment som et sammenligningsgrunnlag for å vurdere om egne beregninger virker holdbare. 6.3 Innhenting av informasjon Ved utfylling av en avfallsplan, kreves det at man oppgir godkjent avfallsanlegg for bygg- og anleggsmassene. I Oslo kommune stilles det i tillegg krav om at godkjente transportører frakter avfallet. Oversikten over hvilke virksomheter som er godkjente, innhentes hos din hjemkommune v/ teknisk etat, det lokale avfallsselskap eller hos fylkesmannen. Byggherren må fremskaffe tilstrekkelig informasjon slik at utførende entreprenør kan utføre jobben iht. de

23 krav som gjelder. Dette kan f. eks. bestå av tegningsgrunnlag (plan- og snittegninger) og historisk informasjon om bruken av bygget. 6.4 Avfallsplan sluttrapport En sluttrapport er en rapport som byggherre må utarbeide for å dokumentere at avfallet er behandlet i.h.t. avfallsplanen. Intensjonen med en sluttrapport er at kommunen skal få en tilbakemelding fra byggherren på at kravene i avfallsplanen er overholdt, dvs. at avfallet er lovlig og miljøriktig behandlet. De reelle avfallsmengdene skal dokumenteres. Ved vesentlige avvik i forhold til mengder oppgitt i avfallsplanen, skal dette også dokumenteres. Krav til sluttrapporten Av sluttrapporten skal det fremkomme hvilke mengder av de enkelte avfallsfraksjonene som bygge-, rehabiliterings- eller riveprosjektet har medført. Det skal også fremkomme at de ulike avfallsfraksjonene er levert til godkjente deponier. Dette skal dokumenteres ved veiesedler fra mottaksanlegg for avfallet. Hvis det er vesentlige avvik i forhold til avfallsplanen, må dette begrunnes og dokumenteres. Hvis avfallet inneholdt miljøskadelige stoffer, skal dette dokumenteres ved deklarasjonsskjema for spesialavfall.

24 7. Eksempel på avfallsplan for Oslo kommune 7.1 Avfallsplan I det etterfølgende er det gjengitt et eksempel på en ferdig utfylt avfallsplan av den typen Oslo kommune krever. Eksempelet gjelder et kontorbygg på ca m2 som skal rives. Side 1: Side 2

25 Side 3 Side 4

26 Side 5 Side 6

27 7.2 Sluttrapport I det etterfølgende er det gjengitt et eksempel på en ferdig utfylt sluttrapport. Sluttrapporten gjelder for samme bygg som avfallsplanen i kap Side 1: AVFALLSPLAN - SLUTTRAPPORT

28 Side 2: Side 3